Harriet Vane sa for 16år siden:

Alfa sa for 16år siden:

• Tenk, du som er eit barn er flinkare å smake på nye ting enn voksne bestefar, er vel ein ok kommentar i sånne situasjonar.

Harriet Vane sa for 16år siden:

Skremmern sa for 16år siden:

...

Min hadde definitivt "fått lov" til å spise bare grønnsaker. Jeg hører foreldrene rundt bordet si til ungene sine at de får ikke frukt før de har spist opp brødskiva si. Jeg gir det samtidig med brødmaten.

Polyanna sa for 16år siden:

Jeg har også hørt setningen "ikke bare grønnsaker nå! Spis litt av kjøttet/fisken også!" komme ut av munnen min, og det høres VELDIG rart ut. :knegg: Men grunnen er at jeg helst ser at de har litt mat som holder dem mette og gir litt kalorier, i magen. Ellers blir det ikke noe gøy i huset 1-2 timer etter måltidet er over...

Ellers lager jeg av og til mat jeg vet at ikke alle liker, men det er alltid NOE til alle, om det så bare er ris, agurk og mais til mellomsøster. (:dåne: )

Vi har for øvrig entret en ny og spennende fase, nemlig "venner forteller barna hvilken mat de skal like". :snill: "Jeg liker ikke fisk lenger! Emilie har sagt det, at jeg ikke liker fisk. Så nå liker jeg ikke det mer!" :dåne: :dåne:

Hjertensfryd sa for 16år siden:

Det som skjer når me ber han ete opp resten av middagen eller ete litt meir av noko anna, er at han gjer det og får så forsyne seg med meir grønnsaker.

Men såklart, dersom me hadde hatt unger som var "kresne" så hadde me nok lagt på ei litt anna linje. Mine unger er stort sett nysgjerrige og vil smake på alt mulig. Og dei liker det meste.

Alfa sa for 16år siden:

Hos oss set vi fram rå grønnsaker før middagen er ferdig for at dei skal ete så mykje som mogleg.
:kjenner meg temmeleg trygg på at eg kunne ha oppdratt ungar saman med skremmern:

vimsemamma sa for 16år siden:

følte for å signere denne jeg ;)
er dette prinsippet vi følger her i huset og ungene storkoser seg under måltidene

Skremmern sa for 16år siden:

:ja:

:skremt:

apan sa for 16år siden:

Vi begrenser faktisk også grønnsakene. Jeg har faktisk ikke tomater nok i hus til at han kan spise BARE det til middag. Han får smake på det andre også.

Polyanna sa for 16år siden:

Her er det også lov å maule grønnsaker før middag. Ingen av dem liker kokte grønnsaker (bortsett fra brokkoli), og det de liker er trauste greier og skal IKKE blandes, så det blir mye av det samme.

Polyanna sa for 16år siden:

Du har ikke blodsukkerjunkies i hus, har du? Eller kanskje du bare er mer stoisk...

Her i huset er det ikke noe hyggelig å være hvis ikke folk har fått nok bensin på tanken, for å si det sånn. Og selv om grønnsaker kan fylle magen, så er det ikke mye energi i det.

Isbjørn sa for 16år siden:

Jeg sa ikke at jeg er noen ekspert, jeg sa hva jeg mener. Og jeg synes det er unødvendig å lage flere retter. Mine barn spiser jevnlig og det går aldri mer enn 4 timer mellom to måltid. Derfor har jeg ikke dårlig samvittighet om de ikke spiser alt av middagen. Vi sitter ved bordet og alle spiser det de har lyst på. Jeg har barn som er ganske altetende, og har sjelden problemer ang mat. Mulig vi hadde gjort det annerledes med kresne barn?

Polyanna sa for 16år siden:

Da hadde du nok både gjort og tenkt annerledes. :) Og det er ikke hyggelig å bli anklaget for å skjemme bort ungene når det man prøver å gjøre er å tilrettelegge for at de skal få et positivt forhold til mat, og etter hvert spise mer variert.

Skilpadda sa for 16år siden:

Samme her. :nikker: Ja, ikke at det ville være noen fare for at Poden bare skulle spise grønnsaker, altså. :knegg: Men han er blodsukkerjunkie som sin mor, og i tillegg, som sagt, er middagen dagens siste måltid, og vi maser innimellom en god del for å få ham til å spise nok til at han holder hele natten. (Men da er det snakk om å mase for å få ham til å få opp farten, egentlig, og til å spise mer enn bare ris - ikke om å mase ham til å spise ting han ikke liker, så det blir litt på siden av denne diskusjonen.)

Alfa sa for 16år siden:

Skilpadda sa for 16år siden:

Ingen har vondt av et stabilt blodsukker, nei - og noen har (tilsynelatende) mer vondt av for lavt blodsukker enn andre. Og poden vår er av dem som kan bli rimelig vrang hvis han har spist for lite "ordentlig" mat til et måltid og det går noen timer til neste. Og grønnsaker er definitivt ikke nok til å holde blodsukkeret oppe (det vet jeg godt fra meg selv også). Det var det jeg oppfattet at Poly mente, og det er slik jeg er vant til å ha det.

Polyanna sa for 16år siden:

Altså, min erfaring er at det varierer hvor godt folk (både små og store) takler det å gå tom for energi. Noen blir sultne og dett er dett. Noen blir rablende gale, rasende, umulige å ha med å gjøre-monstre.

Derfor prøver jeg å sørge for at måltider inneholde nok kalorier som man "har" en stund. Ikke bare raske karber - da er det bare rett opp og rett ned igjen. Ikke bare grønnsaker, for det er det ikke nok energi i. Ikke bare kjøtt, for det er det for lite vitaminer og sånt i.

Polyanna sa for 16år siden:

Vi maser ikke, altså. Jeg har bare hørt setningen min fly ut av munnen en eller to ganger, og det ble litt komisk, men var altså ikke helt uten grunn. En påminnelse om at det er annen mat også på fatet ser jeg ikke på som mas.

apan sa for 16år siden:

Jeg synes ikke det er noe problem om S en dag spiser bare det ene eller andre, men noen ganger tar det helt av i 1 ingrediens. Og når det gjør det, samme om den ingrediensen er agurk, synes jeg det er ok å lære at man spiser faktisk ikke seg mett på bare agurk. Jeg er ikke interessert i at han skal tømme hele agurkskåla når vi er borte. Andre vil også ha.

Men vi sier også bare fra. Det er ikke noe pes rundt det som oftest.

Alfa sa for 16år siden:

Poenget mitt var, som eg synest går fram av innlegget mitt, at det vel ikkje er ei reell problemstilling at born nektar å ete noko anna enn grønnsaker? I tillegg lurer eg på dette med å halde blodsukkeret oppe. Kva meiner du med det? For å spissformulere: ein har jo eit mykje meir stabilt blodsukker av å ete berre grønnsaker til middag enn å ete berre hurtigris ...

Alfa sa for 16år siden:

Okay, då forstår eg meir kva du meiner.

Filifjonka sa for 16år siden:

Jeg har en gutt som spiser det meste, men som sjelden spiser store mengder. Da syns jeg det er greit at han spiser den lille porsjonen med kjøtt han har på tallerkenen, og ikke bare velger grønnsaker og pasta/ris eller hva vi har. Så hvis han ser ut til å legge igjen kjøttet en dag, minner jeg ham på at han trenger det også. Mange av oss voksne kan vel ha godt av mindre kjøtt, men småbarn trenger jo det også.

Adrienne sa for 16år siden:

Å joda, i heimen vår har vi vår fulle hyre med å få lillesøster til å spise annet enn grønnsakene på tallerkenen. Jenta elsker alt som heter grønnsaker, utenom gulrot, og om hun hadde fått lov ville hun levd på kun brokoli og grønne erter. Heldigvis så påvirkes hun ikke så veldig av lavt blodsukkernivå, hun tåler det ganske godt. Storebroren, derimot, er klin lik sin mor og kan gå totalt bananas dersom det går for lang tid mellom måltidene.

Lilith sa for 16år siden:

Barna må spise det de får, eller gå sulten til neste måltid. Det er viktig å lære seg å spise det man får servert, jeg ble aldri trent i det, mamma kjøpte aldri middager som ikke BÅDE jeg og broren min likte, og det ble fryktelig lite variasjon etter hvert. Jeg vil ikke at ungene skal bli like kresne og spesielle i matveien som meg.

løve70 sa for 16år siden:

LilleVenn er, som regel, en småspist liten frøken, og det er ganske begrenset hva hun spiser. Jeg pleier derfor å sørge for at det alltid er noe til middag som hun liker. Det er ikke så ofte jeg lager egen mat til henne, men jeg tilpasser den ofte. Hun spiser f.eks sjelden mat som er blandet sammen, så om vi har kylling og grønnsaker i saus, tar jeg ut kylling og grønnsaker før jeg blander.

Om hun ikke vil ha middagen men heller vil ha en skive med salami/makrell i tomat, får hun selvsagt det :nemlig:

Obelix sa for 16år siden:

Lager en middag så sant det ikke er for sterkt e.l.

Ungene spiser tilbehør hvis de ikke liker hovedmaten.
Jeg liker ikke at man sier "jeg liker ikke" uten å først ha smakt.
De går allikevel aldri sultne. Begge får kveldsmat og begge er store nok til å si ifra når de er sultne og kan fint ordne seg en skive eller knekkebrød hvis det er det om å gjøre.

Når de er hos andre å spiser, spiser de det de får og ferdig med det.

Skilpadda sa for 16år siden:

Jo, det vet jeg om flere barn som kan finne på å gjøre. Ikke mitt, men andre jeg kjenner. (Og jeg skjønte ikke at det var det du mente, jeg forstod ikke hvorfor du sa at ingen har vondt av et stabilt blodsukker, når det var nettopp et stabilt blodsukker og en varig metthetsfølelse både Polyanna og jeg prøvde å få til. :))

Stabilt, kanskje, men ikke så lenge? Jeg blir i alle fall veldig sulten selv (og får lavt blodsukker, eller i alle fall den følelsen som jeg pleier å kalle lavt blodsukker, uten at jeg noen gang har målt det) etter ganske kort tid dersom jeg spiser bare grønnsaker. "Å holde blodsukkeret oppe" er sikkert feil måte å si det på, men det jeg mener, er i alle fall å få i seg nok næring til å "holde" frem til neste måltid.

Klart at bare ris er ikke noe særlig det heller, og det er en mer reell situasjon hos oss - her vil nok uttalelsen mer være "du må spise kjøtt og grønnsaker også for å bli ordentlig mett, ikke bare ris".

Divine sa for 16år siden:

Jepp. Mannen min er sånn som blir sulten, og ja, så er han sulten, da, til det passer at får i seg noe mat. Big deal, lizzom. Jeg, derimot, blir et monster og må ha mat nå NÅ NÅ!

Harriet Vane sa for 16år siden:

Mannen min tåler fint å gå uten mat lenge, han blir sulten og thats it. Jeg går rett i kjelleren og takler ingenting.

Nessie sa for 16år siden:

Jeg kan gå en helt dag uten mat uten at jeg føler meg særlig "påvirket" av den grunn. Hannah er litt lik tror jeg. Mens ene tantebarnet mitt ble helt håpløs om hun ikke fikk mat jevnlig.

Bokormen sa for 16år siden:

Dere som merker det godt om det går for lenge mellom måltidene: Merker dere stor forskjell på maten dere spiser? Altså, om dere spiser mat som sender blodsukkeret til værs, kontra mer stabil føde?

Blomst sa for 16år siden:

Jeg lager bare en middag, men jeg lager noe vi liker, så det har aldri vært noe problem her.

Adrienne sa for 16år siden:

Ja, uten tvil. Jeg har det best når jeg ikke spiser så mye karbohydrater, da holder både kropp og humør seg mer stabilt og jeg kan gå lenger mellom hvert måltid.

Millis sa for 16år siden:

Jeg lager kun en middag. Men heldigvis har jeg ett barn som liker det aller, aller meste.

Isbjørn sa for 16år siden:

Skremmern: Det virker som om du ikke stiller krav til barna dine når det gjelder maten. Forventer du at de skal få spesialmat i barnehage, skole, borte hos andre mennesker også? Klart barn nekter å spise ny mat om de vet at de får annen mat, de er da ikke dumme. Og da er da tralten i gang, mor serverer mat, barnet vil ikke ha, mor lager brød/annen mat. Hva lærer barnet? Ikke annet enn at det snurrer mor rundt lillefingeren og får den maten det vil ha. Greit, dette er jo en fin måte å unngå konflikter på, den ser jeg. Men, hva oppnår man på lang sikt? Jeg tror man får kresne barn i matveien.

Toffskij sa for 16år siden:

Vi lager sjelden mer enn en middag, men siden begge ungene er skeptiske til blandet mat og liker å vite akkurat hva de spiser til enhver tid, hender det ofte at vi splitter opp ingrediensene. Mannen og jeg spiser pastasalat med mozzarella, tomater og pestoaktig dressing, ungene spiser pasta, mozzarella og tomat hver for seg, f.eks. Tacometoden.

Skremmern sa for 16år siden:

...

...

Blondie sa for 16år siden:

Nei, det gjør jeg ikke. Her må alle spise det som står på bordet.

Isbjørn sa for 16år siden:

fjernet sitat

Jeg anser meg selv som en ganske oppegående person, bare så det er sagt. Nå går du til angrep på meg som person i stedet for å diskutere sak. Og ja, jeg har barn som spiser det meste. Hvorfor det, tro. Fordi vi sjelden tilbyr noe annet. De spiser og er fornøyde, liker enkelte retter bedre enn andre, noe som de fleste mennesker gjør.

Vi gjør tydeligvis ting forskjellig, og det har vi all rett til. Men, det må være lov å stille spørsmål ved måten andre gjør det på, spesielt når du lager en tråd om det.

Og, de fleste som har svart i denne tråden, gjør det faktisk slik som oss, altså serverer en rett.

gajamor sa for 16år siden:

Litjtausa er som faren sin. Hvis han er sulten lenge nok, så går det over. Hvis litjtausa ikke spiser til middag, er det slett ikke sikkert hun spiser til kveldsmat heller. Og da har vi en gorrsulten unge som våkner kl 02. Så er det enten å ta henne opp og gi henne mat/flaske, eller la henne ligge og gråte av sult til frokost. Noe hun forøvrig vil spise lite av, fordi hun er for trøtt. Og spiralen fortsetter.

Noen har unger med matvett som spiser når de er sultne, andre har unger som må ha litt spesialtilpasning. Hvis jeg gir litjtausa noe hun liker, er det ofte at hun spiser nok til at hun husker at hun er sulten, og da spiser hun hva som helst. Men å nekte henne mat hvis hun ikke spiser det som står på bordet, fører bare til at hun ikke spiser noe i det hele tatt.

Enkle løsninger er som regel feil.

Skremmern sa for 16år siden:

Ja, innlegget ditt og spesielt denne setningen nednefor forteller meg en hel del om hvordan du er skrudd sammen:

Jeg ser at antagelsene mine stemte veldig bra.

Blå sa for 16år siden:

Jeg har barn som spiser det meste, så det er ikke et stort problem. Begge har i perioder vært skeptiske til kjøtt, men har spist godt av grønnsaker og fisk.

Jeg ville ikke laget egen mat. Men jeg ser at det er en del ting vi spiste før som vi spiser mindre nå, eller stort sett spiser dersom vi lager mat bare til oss, for eksempel sterk mat.

Den eneste gangen jeg bevisst lager en egen barnemat er dersom jeg lager ratatouille (grønnsaker som er surret sammen, med squash og tomat i). Det er jeg veldig glad i, men ingen av jentene liker det. Da lager jeg et fat med råkost ved siden av slik at de kan velge det i stedet.

Vi insisterer ikke på at mat skal spises opp og maser også lite om smaking. Men jeg innser at det er lett for oss, som har barn som spiser det meste.

Og så er jeg enig med Mim at stemningen rundt bordet også er viktig. Vi dekker ordentlig, har lys på bordet i vinterhalvåret, tar oss tid til å sitte sammen og snakke sammen.

slaraffen sa for 16år siden:

Med tre unger er ikke annen mat noen opsjon. Alle får det samme, og så spiser de det de spiser. Skive med pålegg etterpå om de er sultne. Det er nesten sjelden alle tre liker maten, for de har veldig ulike preferanser!

Aminta sa for 16år siden:

Det der er bare pisspreik.
Det viser utelukkende at du ikke aner hva du snakker om.

Isbjørn sa for 16år siden:

Hvilke antagelser, Skremmern? Du fremstår som en stor og skummel skremmer, men klarer ikke å svare på de spørsmålene jeg stilte over her. Du babler om hvordan jeg er skrudd sammen og om dine antagelser. Hva er feil med at mine barn spiser alt? Om jeg skulle gitt dem brødskive ved en protest på maten, ja da har jammen meg de også blitt småspiste på annen mat.

Isbjørn sa for 16år siden:

For ordens skyld, så mente jeg bortskjemt i matveien over her, ikke generelt.

Bokormen sa for 16år siden:

Jeg tror ikke det alltid er så enkelt at enten er barnet småspist og kresen, eller så spiser det alt/ det meste. Det er mange barn som liker ting hjemme, men ikke hos bestemor, for der får de noe annet. Eller som spiser grønnsakssuppe i barnehagen, men ikke hjemme. (Eller som går tre kilometer på tur med andre, men er foreldrene der er de slitne etter 500 meter.) At det finnes barn i begge ytterkanter er det ingen tvil om, men jeg tror også det er mange faktorer rundt som kan påvirke.

Noen spiser lite (både i mengde og variasjon) uansett. Men i ulike familier har man ulik praksis på hva som er greit å slippe å spise. Hva er å ikke like? Er det at man ikke får det ned og brekker seg, eller er det at man bare synes der er greit nok, men foretrekker noe annet?

Skremmern sa for 16år siden:

...

Snippa sa for 16år siden:

Jeg lager bare en middag, ja. Alle spiser. Ikke alle spiser alt, men ingen får tilbud om noe eget. Men jeg lager jo ikke mat ungene ikke liker bare på trass heller, da. Det er stort sett tilpasset sånn at alle får noe de liker. Jeg har 3 barn som spiser alt, så lenge det ikke er for sterkt, og en som er supersær og generelt skeptisk til det meste. De er oppdratt likt, alle 4, så jeg tror på at unger er forskjellige.

Isbjørn sa for 16år siden:

Javel.

Isbjørn sa for 16år siden:

fjernet sitat

Ut i fra dette ser det jo ut som om du har ganske kresne barn, for å være ærlig. De liker snever og lite næringsrik mat. Skal de ikke øve seg å spise fiks f.eks? Eller annen mat somde ikke synes så mye om?

Og selv om jeg har barn som spiser alt, så har jeg rett til å mene hva jeg vil. Du skriver ikke i dette innlegget at du folk med altetende barn må holde seg unna, for slik føles det.

Nessie sa for 16år siden:

For meg er det forskjell på å lage 3 fullverdige middagstyper, og det å supplere litt for at alle skal spise noe de liker. Noe vet jeg Hannah ikke liker, og da lager jeg noe jeg vet hun liker. Om det er noe nytt og uprøvd, så får hun smake litt, og liker hun det ikke kan jeg godt lage en skive. Vil hun ikke ha noe, så spiser hun ikke noe. Jeg prøver å la være å mase om mat. Skal mye til at hun sulter liksom. Og hun er veldig sånn periodespiser, noen ganger spiser hun godt og mye, andre ganger mindre.
Men jeg lager ikke biff til mannen, fisk til meg og pølse til Hannah.

Potet har hun hittil ikke klart like, hverken mos, båter, kokt, stekt.. :niks: Og der er hun konsekvent. Men hun liker feks pasta. Hun får ikke i seg alt for mye grønnsaker, men hun elsker frukt. Jeg tipper det går seg til.

Forøvrig liker hun GUL POTET som hun kaller det.. :knegg: Altså potetgull.

Skremmern sa for 16år siden:

...

him sa for 16år siden:

Jeg tror at alle mennesker har medfødt preferanser for mat, men at man i tillegg sosialiseres. For meg betyr det at man ved virkelige problemer må jenke seg etter barna, men at man med liksom-problemer, presser. Utfordringen er selvfølgelig å skille mellom når man skal jenke seg og når man skal presse. Som en tommelfinger-regel vil jeg si at det er fare på ferde om man alltid jenker seg eller presser. Da har man et problem (eller en utfordring, om man vil. :knegg: )

Isbjørn sa for 16år siden:

Og hva vet du om hva vi har gjort/ikke gjort? Du kunne sagt i fra om at du er sårbar og ikke ville høre noe fra andre som ikke har matproblemer.

Skremmern sa for 16år siden:

...

Potnia sa for 16år siden:

Jeg lager en middag, og de spiser stort sett det de får servert. Nekter de konsekvent lager jeg en brødskive til dem slik at de skal slippe å gå sultne.

Alexy sa for 16år siden:

:nemlig: Og det sier mer om Skremmern enn deg.

Isbjørn sa for 16år siden:

Kjære vene, sier jeg. Du himler og bærer deg over mine meninger, og går til angrep på personen/nicket. Jeg sitter her med mange gloser som jeg kunne tenkt meg å kalle deg, og jeg har ganske mange antakelser om deg også. Forskjellen mellom meg og deg er at jeg ikke sier det høyt,- jeg prøver så godt jeg kan å holde meg til saken.

Siwa sa for 16år siden:

Hvis jeg vet at jeg lager middag barna ikke spiser, lager jeg to middager, men hvis de sier under måltidet at de ikke liker får de brødskive..

Vi har drevet med iherdig prøving på potet og grønnsaker til mellomste, noe som har ført til at han sjelden smaker på ny mat, og fått ett anstrengt forhold til varmmat :nemlig:

Siwa sa for 16år siden:

Dette er som å lese om min sønn :nemlig:

Nessie sa for 16år siden:

Brokkoli med litt revet ost på (stekt i ovn) slo iallefall an. :D

Skremmern sa for 16år siden:

Du er en ordentlig helgen, er du. :nemlig:

Niobe sa for 16år siden:

:nemlig: Jeg hentet et vennebarn i barnehagen, og de satt og spiste da jeg kom. Da fikk en av guttene beskjed om å ikke spise gulroten sin før han hadde spist opp skiva. :rolleyes:

Polyanna sa for 16år siden:

Jeg kjenner folk som har 'dyrket' kresenheten til barna. Det er barn som har vært småspiste, og der foreldrene har gått bananas i ågi ungene det de aller mest ville ha. Det er oppegående folk, men dette er en enkel felle å havne i.. De spiser det meste hos oss. Med god apetitt...

Skremmern sa for 16år siden:

...

Bokormen sa for 16år siden:

Jeg kjenner en familie som styret fælt med maten. En periode var det klistremerker for å spise nok, en periode var det is eller kjeks som belønning etter hvert måltid (!), og innemellom der var det lokking og truing. Selv jeg mistet matlysten i det huset. (Og jeg fikk veldig lyst til å fjerne eplejuicen som ungene drakk hele tiden, snakk om å fylle opp magen.)

apan sa for 16år siden:

Skulle tro vi har kjent samme familie. Jeg fatter heller ikke hva den eplejuicen hadde der å gjøre.

Polyanna sa for 16år siden:

Høyner med et eget barneskap på kjøkkenet, fylt med kjeks og kjeft-jus... :p

Isbjørn sa for 16år siden:

Langt der ifra.

Skremmern sa for 16år siden:

Hjelpes! Litt sånn som amerikanerne og "snack"-skapet. Hver eneste dag, etter skolen og før middag er det å gå i skapet å finne seg potetgull, sjokolade eller annet i samme kategori.

Skremmern sa for 16år siden:

...

gajamor sa for 16år siden:

Det er ikke enkelt å ha saklige eller i det hele tatt gode diskusjoner når du går på person på dette måten, Skremmern. Jeg ser overhodet ikke noe i Isbjørnens sitater som skulle tilsi en slik reaksjon fra din side. Jeg har et barn som er temmelig vanskelig i matveien (det nye er at mat er aua :himle:), men jeg føler ikke noe behov for å hugge hodet av folk som ikke tenker over at ikke alle barn er like. Hvis du har det behovet; Kunne du ikke tatt det der på pm eller prikk?

Skremmern sa for 16år siden:

...

Olympia sa for 16år siden:

fjernet sitat

Nå har jeg (utrolig nok) lest hele tråden, og jeg må helt ærlig si at jeg aldri har opplevd deg Skremmern med så lange tær før. Jeg kan heller ikke finne noe i Isbjørnens innlegg som skulle tilsi at hun får en så personlig og kraftig reaksjon fra deg, det er tydelig at dette må ha gått deg veldig nær. Men med tanke på hva du pleier å lire av deg i andre tråder mot andre tråder må du tåle såpass. Og din siste setning, at du ikke ønsker at hun henvender seg til deg flere ganger, håper jeg ikke hun holder seg til. Hvor hadde vi endt opp i FP dersom det bare var å be folk slutte å kommentere våre innlegg? :confused:

Når det gjelder temaet ellers så har jeg heller ikke særlig kresne barn. De spiser det meste de får, og får ikke annen mat om de ikke liker det de får. Mulig de hadde fått det av og til om de var veldig kresne, det er vanskelig å spekulere i det. Jeg kjenner også foreldre som har latt barn regelrett styre måltidene, og det har endt opp med at det så å si er barna som bestemmer menyen dag etter dag. Det er ikke noe ålreit situasjon å komme i. Jeg ville aldri tvunget mine barn å spise noe som helst- bare så det er sagt- jeg bestemmer heller ikke hvor mye de spiser. Men de får ikke noe spesialmeny. Hvis de har smakt på noe før som de misliker kan de droppe akkurat det neste gang. Hvis de aldri har smakt på det før, eller likte det før og plutselig har sluttet å spise det, da får de ikke noe erstatning og må spise det andre vi har til middag.

Jeg tror også at mange går i fella med å introdusere "barnesafe" mat de første 1,5-2 av barnas leveår, og etterpå er de overrasket at barna ikke vil ha noe annet senere heller. Min teori er at grønnsaker og smaker må introduseres så tidlig som overhodet mulig, uten noe særlig tilvenning. Heller det enn at barna kun får kokte poteter, gulrøtter og brokkoli de første to årene og plutselig forstår ikke foreldrene noenting at treåringen ikke liker stangselleri.

Hyacinth sa for 16år siden:

Helt enig i alt, Olympia.

Smash sa for 16år siden:

Tror Skremmer'n har stått opp på gal fot de siste dagene. :nemlig:

Du sier du ikke tar det personlig, men alt du skriver syns jeg vitner om at det er nettopp det du gjør. :p

Skremmern sa for 16år siden:

...

Alexy sa for 16år siden:

Men kjære deg, hvorfor skriver du at du ikke gjør det da?

Du trenger ikke fremstå som stor og tøff og sterk dersom du ikke er det, vet du. :rolleyes: Det er rom for omtanke her inne også. :nemlig:

DM sa for 16år siden:

Jeg skjønner godt at Skremmern ble sint her. Jeg har bladd frem og tilbake flere ganger, og jeg aner ikke hvor Isbjørnen finner informasjonen hun påstår hun har om Skremmern, og for å være ærlig så hadde jeg reagert også dersom noen begynte å tolke meg på den måten uten å ha noe informasjon. Og selv om jeg ikke ville blitt sur av at noen som har alletende barn uttaler seg arrogant om en problematikk de ikke vet noe om, så ville jeg hvertfall ha himlet med øynene for meg selv og fortalt dem at de var på villspor. (Skjønt, hadde noen begynt å tolke meg og mine handlinger uten at jeg hadde sagt noe om dem, så er det mulig jeg også hadde blitt litt sur av meg (totalt sett). ;))

Adrienne sa for 16år siden:

Jeg er helt enig med DM, og høyner med at jeg nok ville blitt veldig sur om noen var såpass arrogant i sine uttalelser om ting som angikk meg. Jeg er heldig og har barn som stort sett spiser godt, men jeg har selv vært et "kresent" barn. Og jeg har følt bedrevitende kommentarer på kroppen, fysisk i form av at maten kom rett opp igjen etter at jeg omtrent ble tvunget til å spise ting jeg visstnok bare var for kresen til å like. Ikke av foreldrene mine, de viste sunn fornuft, men av andre i nær familie.

Tito sa for 16år siden:

Jeg lager ikke to middager! De får spise det de får servert. Jeg tvinger selvsagt ikke maten i dem, men regelen er at de skal i hvert fall smake på maten før de nekter å spise. Og det er alltid noe de uansett kan spise, f.eks. hvis de ikke vil ha fisken, kan de spise pasta/poteter, grønnsaker og saus. Hvis de spiser veldig lite, lar jeg gjerne kveldsmaten komme litt tidligere.

De har til tider vært sære i matveiene, men jeg tror at vi har klart å få dem til å like ganske mye forskjellig.

Jeg kjenner en som har en nevø som konsekvent kun spiser pølser til middag - hver eneste dag! Jeg skjønner ikke hvordan foreldrene har latt det gå så langt.

Karima sa for 16år siden:

Enig med Honeybunny. Jeg har samme slags barn som Skremmern, tror jeg, og blir også oppgitt av folk som tror de vet bedre enn meg hvordan barnet mitt funker. Men jeg tror ikke man oppnår forståelse for den følelsen med hersketeknikker og aggresjon.

Harriet Vane sa for 16år siden:

For et år siden kunne jeg lett kommet med samtlige av Isbjørnens uttalelser, jeg har vært veldig heldig og har en matglad unge som liker det meste og smaker på alt. Jeg tenker jo selvsagt at det er min fortjeneste (:knegg:) fordi jeg er slikt et pedagogsk og kulinarisk geni, og at hvilken som helst av de kresne pirkeplukkeungene kunne bodd hos meg en mnd eller to, så spiste de alt, de også. Vel. Jeg har rett og slett måttet innse at unger er forskjellige og at de går gjennom ulike faser. Alle unger er ikke som mine. Jeg har feks vært lite kvalm gjennom svangerskapene og spist alskens, (det har visstnok en del å si for preferanser og smak), ungene har ikke snev av kolikk og jeg har kunnet spise alskens mens jeg ammer også, noe som også har mye å si for utvikling av toleranse for mange smaker. Ungene mine har ikke tegn til intoleranse eller allergi, de er friske nesten alltid. Det har selvsagt noe å si.

Så, joda, vi krever smaking hver gang, men vi har aldri kjent på desperasjonen over en unge som ikke spiser noe som helst. Selvsagt kan man både dyrke kresenhet og nykker, man kan være konfliktredd i møte med barna og ikke våge å kreve eller grensesette. Men dette må man kanskje se an i fht hver unge? Med vår eldste, som spiser jevnt over alt mulig til de fleste måltider, så mener jeg det er helt greit å dytte litt. Hvis hun ikke spiser masse til ett måltid, så spiser hun alltids nok til neste. Og en barnemage er ikke SÅ stor, og mange forventer at unger skal spise altfor store porsjoner.

Målet må være at uansett hvor vanskelige de måtte være i matveien, så må de ikke bli som min svigerfar. Han klager høylytt, sier æsj og usj, i stedet for å 1) smake og 2) legge pent til side det han ikke liker. Det er så provoserende oppførsel at jeg blir aldeles rasende av det. Utakknemlig, uhøflig og frekt. Mannen er 62 år og uoppdragen, liksom. :sukk:

Skilpadda sa for 16år siden:

Men hvis derimot poenget er å få folk til å skjønne at man er provosert og sint (og kanskje til og med lei seg, hva vet jeg?), så kan det derimot være ganske effektivt og hensiktsmessig å være sint. :ja:

Jeg synes Isbjørnen har vært nedlatende og trukket veldig detaljerte konklusjoner på sviktende grunnlag, og at Skremmern har reagert (for meg) overraskende, og kanskje overdrevet, sint og aggressivt på dette. Det er veldig vanlig og sikkert også forståelig at folk reagerer mer på den som blir uttalt sint enn på den som tilsynelatende er vennlig i tonefallet, men personlig synes jeg ikke det er noe verre å kjefte på folk som trekker tvilsomme konklusjoner om en selv enn det er å trekke konklusjonene i utgangspunktet. Skremmern ville sikkert fått mer forståelse hvis hun var mer åpen og mindre sint, men det er jo mest hennes problem (i den grad det er et problem), og det å ikke ønske å være så veldig åpen er noe jeg kan forstå.

Aminta sa for 16år siden:

Får ikke prikket deg, Skremmern, men jeg skulle bare si at jeg forstod reaksjonen din. Jeg hadde også reagert, dvs. gjorde det og.

Isbjørn sa for 16år siden:

Skjønner at jeg har satt flere sinn i kok, det er greit. Jeg har svart ut i fra MIN erfaring med barn og mat, og sa tidlig at jeg synes det er tull og tøys å servere flere retter. Jeg hadde overhodet ingen anelse at Skremmern hadde barn som var småspiste, og trodde spørsmålet i hovedinnlegget var myntet på alle, og at alle kunne svare det man mente. Om jeg visste at det var snakk om barn som hadde "problemer" i matveien, hadde jeg noik ikke svart i det hele tatt. Her skal jeg ta sjølkritikk og beklage mine uttalelser overfor alle som har småspiste barn/matproblemer. Men, når det gjelder mat og barn generelt, står jeg for det jeg sier.

Jeg tror at man som foreldre kan skape småspiste/kresne barn, ja. Dermed er det ikke sagt at Skremmern eller andre her har skapt det. Skjønner såpass at barn er forskjellige og at de spiser forskjellig.

Det verste oppi dette er faktisk personangrepene på meg, i stedet for å diskutere sak. Det er totalt lavmål! Siterer:

Enhjørning sa for 16år siden:

Jeg synes du generaliserer veldig her nå.

Enhjørning sa for 16år siden:

Det var min teori det også, gitt! :sukk:

safran sa for 16år siden:

Polyanna sa for 16år siden:

Her har repertoiret økt veldig, veldig gradvis. Ungene er egentlig ganske skeptiske, og lillemor levde vel stort sett på pupp til hun var 14 måneder. Da utvidet hun til brødskive med leverpostei, og pølser. :p Hun var 2 år før hun touchet grønnsaker, og liker nå kun mais, agurk, rå gulrot og litt broccoli. Storebror spiste lenge kun broccolo, men har nå økt til å også lile rå gulrot, agurk, tomater, rå blomkå (hvis den er crisp og god). Så det går jo på frem, da. Jeg tror ikke det er noen fasit på det der. De har hele tiden blitt tilbudt er bredt utvalg og har plukket det de ville ha.

Jeg tror at grunnen til at det går bedre, og at vi ikke har fått steilt småspiste barn og måltider som trassarena, er at vi ikke har "stilt krav" til dem i matveien, men kun tilbudt forskjellig, insistert forsiktig på at de skal smake, og fokusert så lite som mulig på hvem som spiser hva og hvor mye.

Ingen av dem liker rene kjøtt- og fiskeprodukter noe særlig, dessverre. Og det har blitt verre og verre. De spiser litt, men ikke mye. Vi KAN ikke ha fiskekaker eller kjøttkaker hver dag, og jeg har ikke ork til å lage ekstra. Så da må de klare seg med grønnsaker og tilbehør.

Nessie sa for 16år siden:

Jeg har lært min mann å like gulrot til middag i en alder av 30 + ... så alt går! :kry:

Harriet Vane sa for 16år siden:

Jeg lærte min mann (33) å like rosenkål, ved å steke rosekålen. Enten i smør eller med bacon. I det hele tatt er grønnsaker i mindre biter, rå, stekt eller hurtig kokt mye bedre enn de gruelige helkokte greiene som mange i vår foreldregenerasjon driver med.

Nessie sa for 16år siden:

Gubben nektet spise gulrot, helt til han skjønte at det faktisk var SMAK på gulrot som ikke var kokt ihjel eller som var woket.. ;) Mora koker gulroten i sikkert 20 min, sånn at vannet er oransje. :o

Maya80 sa for 16år siden:

Nå har jeg barn som er veldig lite kresende av seg.
Jeg selv som liten ville aldri spise kjøtt som biff,stek ol, men da spiste jeg heller potet og saus feks. Men jeg lager kun en middag uansett.

Alexy sa for 16år siden:

Jeg synes det er helt greit at diskusjoner blir opphetede og litt utenfor sak, men når Skremmern kaller folk for ting, da blir det for meg bare barnslig. Har man ikke noe annet å si, kan man la være. Det man derimot oppnår med å kalle folk ting, er at de går i forsvarsposisjon. Om man som voksen ikke klarer å la være å kalle hverandre for stygge ting i diskusjoner, hvordan kan man forvente at barn ikke gjør det? Og nei, denne er ikke myntet på deg Skremmern, men veldig generelt!

Propella sa for 16år siden:

Sannsynligvis ville du gjort ting veldig annerledes.

Hva gjør man når man har prøvd det? Når barnet har nektet å spise det som blir severt og pga det ikke spiser ved neste måltid heller. Fordi at når barnet ikke spiser regelmessig mister barnet den lille sultfølelsen den har. Hva skal man gjøre når man erfaringsmessig vet at hvis barnet hopper over et måltid vil det ta mange dager å få igang spisingen igjen. Når man har prøvd ut over lengre tid og konsekvent har gjennomført "jeg bestemmer hva du spiser, du bestemmer hvor mye"-teorien og resultatet er en gutt som blir stadig svakere. Til slutt lukter barnet aceton og orker ikke noe annet enn å ligge i sofaen. Hvor langt skal man trekke det?

Så enkelt er det som sagt ikke.

Det er ikke bare å øve seg. Hva gjør man når det å legge en gulrotbit på tallerken fører til at barnet ikke kan spise resten av maten og man får senario som jeg beskriver over med at det går flere dager uten mat?

Jeg skulle ønske at gutten min spiste mat hos andre. Jeg har prøvd å sende gutten til venner som ikke har vært klar over hvor sær og småspist han er. Han kan ha vært borte hele dagen uten å spise noe. Jeg har fått telefon fra de som han har vært på besøk hos. "Han vil ikke spise noe." "Det eneste han vil drikke er vann." "Hva skal vi gi han?"

Det syns jeg også. Jeg ble veldig provosert når jeg leste innleggene til Isbjørnen. Jeg ble sint og såret. Det å ha et barn med spisevansker er tøft. Man klarer ikke en gang å gi barnet sitt det meste grunnleggende her i livet. Mat som man må ha for å leve. Det er mye følelser innvolvert i mat. Det finnes ikke fasiet som sier at den måten er den riktige måten. Man må se hva slags personlighet barnet har, familien samlet sett, enkeltvis, sykdommer, funksjonshemninger osv. Å være så bastant i sine uttalelser som Isbjørnen har vært kan sette sinnene i kok hos de av oss som har opplevd virkelige spiseproblem hos barn.

Polyanna sa for 16år siden:

Jeg skjønner godt at det er kjempefrustrerende, Propella. Som du sier, å gi barna mat er et helt basalt behov, og jeg har i hvert fall kjent flere ganger på desperasjonen over at de ikke spiser, og på hvor utrolig vanskelig det er å holde hodet kaldt. Og jeg har ganske "vanlige" unger i matveien. Hadde jeg ikke sett på broren min og hvordan de har dyrket frem kresenhet gjennom sin desperasjon, så hadde jeg aldri klart å sitte på hendene så mye som jeg har. Men det var på siden, for jeg håper du ikke tror jeg mente at alle med kresne barn selv har dyrket det frem. Det er selvsagt mange, mange andre grunner til at det oppstår.

Jeg antar forresten at dere har sjekket mandlene? Det var det som startet problemene hos min niese. Hun fikk en voldsom apetitt da hun fjernet dem i tenårene. Bare synd at hun da hadde fått et helt skrudd kosthold, og stort sett spiser bare junk og godteri...

Propella sa for 16år siden:

Jeg forstå hva du mente Polyanna. :nikker: Det er veldig lett å gå i fella når det gjelder mat. Det er vanskelig å gjøre det riktige. Det er vanskelig å finne riktig balanse.

Vi har kjekket mandlene. Dessverre ville ikke legene fjerne de. Vi var hos flere leger i fohold til den problemstillingen. Jeg mener at de har vært en bidragende faktor til storepropell spisevansker.