Skremmern sa for 16år siden:

...

Tjorven sa for 16år siden:

Her er jeg steinhard. De får spise det som blir servert eller vente på neste måltid. De trenger ikke spise de delene av maten de ikke liker (det er sjelden alt ....... potet, ris eller noe grønnsaker går alltids ned hvis de er sultne).

Jeg er i hard kamp med diverse besteforeldre på dette. Svigerfar lager fremdeles tre middager til sine "voksne" barn. Jeg blir gal av å se på det.

007 sa for 16år siden:

Det varierer hva vi gjør. Noen ganger får de rester (om vi har), noen ganger spiser de en skive, noen ganger lager vi noe annet og noen ganger spiser de kun tilbehøret.
Jeg spiser ikke mat jeg ikke liker og det kunne ikke fall meg inn å tvinge ungene til å gjøre det heller. Jeg oppfordrer dem til å smake, og det pleier de å gjøre før de får noe annet. Gå sulten til neste måltid er ikke min form for barneoppdragelse.

Tante Grønn sa for 16år siden:

En middag hos oss. Vil man ikke ha det som serveres kan man ta en brødskive istedet.

Dixie Diner sa for 16år siden:

Jeg lager ikke forskjellige middager nei. Men nå vet jeg jo sånn ca. hva eldste liker, og serverer ikke kun mat jeg vet hun ikke liker. Det pleier å være ganske mye forskjellig når jeg lager middag, og da er det alltid noe alle liker. Ingen av mine skal måtte gå sultne, men jeg vil ikke ha noe av "jeg liker ikke ditt og datt, lag ditt og datt til meg", slik som visse folk jeg kjenner har vært til langt oppe i tenårene. Er det ingenting man liker på bordet, får man brødskive eller lignende.

Nelly sa for 16år siden:

De må nok pent spise det vi har laget eller vente til kveldsmat. Det har også resultert i at de spiser det meste som blir servert, iallefall noe av det som er på tallerken. I tillegg legger jeg alt på tallerken selv om de sier de ikke liker. Så det er skjelden de går sultne fra bordet. Å presse mat i barn er ikke noe vi gjør men oppfordrer veldig til å smake.

safran sa for 16år siden:

Nei. De liker i alle fall noe, og får spise dette noe. Stort sett poteter eller ris. Nå skal det sies at vi har funnet endel retter som sunne og som de liker, så vi velger ofte det.

amo sa for 16år siden:

Lager middager som jeg vet alle spiser.Nå er jeg velsignet med barn som spiser alt fra lutefisk til greske salater.Selvfølgelig skjer det at vi har middager som ikke faller like godt i smak, men de spiser.Jeg lager ikke ny eller flere retter.
Synes jeg de håpefulle har spist litt lite kan det hende at jeg lager en smårett eller varmrett til kveldsmat.Det gjør jeg forresten ofte hvis vi har hatt en litt "lett" middag. (suppe,pannekake etc.)

Røverdatter sa for 16år siden:

Jeg lager ikke noe annet, men passer på at det alltid er et eller annet Vesla liker på bordet. Av og til lager jeg alternativer til henne der jeg tar ting hun liker ut av en rett og serverer separat. For eksempel når vi har wok så tar jeg av litt kylling til henne og serverer henne rå grønnsaker i stedet for wokede, jeg lager en pizzaflik uten tomatsaus til henne etc. Hun er litt middagskresen. Jeg var ekstremt kresen som liten og ville nok aldri tvunget noen til å spise noe, så hvis hun sier hun ikke vil ha så slipper hun å spise.

Niobe sa for 16år siden:

Jeg lager bare én middag, men poden kan velge å ta seg en skive med fiskepålegg f eks. i stedet, noe han er veldig fornøyd med. Han trenger ikke vente til neste måltid, det er ikke for min del han spiser. Jeg tar det ikke personlig om han ikke liker maten jeg har laget. En god skive med sunt pålegg er hederlig alternativ i mine øyne, selv om jeg synes det er galskap å velge brødmat fremfor middag. :knegg:

Superior sa for 16år siden:

Jeg lager middagen, og jeg lager ting jeg vet barna liker, men som også jeg vil ha. Hvis det er noe jeg vet de ikke vil ha i det hele tatt, så spiser jeg heller det når jeg har barnefri, men det er ikke så mye..
Det er som regel noe de kan spise, feks, ris, potetene, grønnsaker e.l. hvis det er noe jeg har laget som ikke faller i smak.
Er vi borte derimot, får de spise det de har, eller gå sulten. Det er jeg beinhard, og jeg synes det er normal folkeskikk.

Mei sa for 16år siden:

Det er alltid noe på bordet som faller i smak hos storebror. Ofte er mye gjort bare han begynner å spise. Oppskjærte grønnsaker er en slager. Dersom det er ny mat må han smake før han sier at han ikke liker. Med mindre det er mat han ikke kan spise (for salt mat når han var mindre fks) lager jeg ikke noe annet til han enn det vi spiser.

Skilpadda sa for 16år siden:

Poden er ikke veldig vrang, bortsett fra på grønnsaker, og han spiser stort sett det meste av kjøtt og fisk, og liker både pasta, ris, brød og de fleste potetvarianter. Det hender vi lager flere middagsretter sammen, hvis vi enten har lyst på noe selv som vi vet Poden ikke liker (f.eks. fordi det er for sterkt), eller vi f.eks. har rester av noe han liker og lager noe mindre Podevennlig til oss selv. Vi har aldri laget noe nytt til ham fordi han ikke likte maten, det jeg kan huske. Men middagen er dagens siste måltid her i huset, og vi ville ikke latt ham gå sulten til sengs selv om han ikke liker middagen (og selv om han godt kunne finne på å spise bare ris, så vet vi av erfaring at da våkner han gjerne sulten etter et par timer), så vi kunne sikkert funnet på å gi ham brødskiver med makrell eller noe sånt, dersom det skulle være "krise". Hittil har det ikke vært behov for det.

polarjenta sa for 16år siden:

Foreløpig ikke. Storebror er stort sett altetende, problemet er bare at han fint kan bestemme seg for at han ikke liker det han likte for en uke siden og sikkert liker i morgen. Når det gjelder han er erfaringen at når han ikke spiser så er det fordi han ikke er spesielt sulten så da har det liksom ikke noe hensikt å lage noe annet.

Gerbera sa for 16år siden:

Begge mine er kresne, og det har de etter meg, så her blir middagene planlagt slik at det alltid er noe de liker til middag, om så bare tilbehøret faller i smak, så skal alle kunne spise noe av det som blir satt frem. Om de sier at de ikke liker, er det greit, men maten skal fremdeles ligge på tallerkenen, og de får spise det andre de vil ha. Jeg maser ikke på de om mat, og smaking/spising, egen erfaring viser at det virker kun mot sin hensikt, og jeg ønsker at de skal få smake og prøve i sitt eget tempo, ikke etter mas.

Anne C sa for 16år siden:

Nei jeg lager ikke flere middager. Men vi lager som regel noe vi vet at ungene liker og. Evt får de brødmat.

Bokormen sa for 16år siden:

Vi ha kun en middag. Men vi er heldige, ungene er temmelig altetende. Det eneste de ikke er så glad i er oliven (eldste) og sylteagurk (minste). Helt fra de begynte å spise vanlig mat har de vært vant til å spise det samme som oss, jeg tror det har litt å si. Nesten hver gang vi griller sammen med noen andre er det nærmest forventet at barna skal spise pølser, for eksempel. (For ordens skyld: Jeg er veldig klar over at noer er veldig kresne av natur. Her snakker jeg kun om mine to barn. Som sagt spiser de nesten alt, men om eldste hadde fått velge, hadde hun gjerne levd på grøt, tomatsuppe, pasta og pannekaker tror jeg.)

Hjertensfryd sa for 16år siden:

Her blir det laga ein middag. Men eg passer alltid på at det er minst ein ting med i middagen som eg veit alle liker. Me oppfordrer dei til å smake på ting, men me tvinger dei ikkje til å ete.
Me har unger som er veldig allsidige i kosten heldigvis. Dei eter stort sett det som eg setter på bordet.

Er ikkje noko ekstra mat servering her før kveldsmaten.

Nin sa for 16år siden:

Jeg har en unge med matproblemer, og det er fint lite varierende det han spiser. Så ja, jeg lager egen mat til han så lenge det vi spiser ikke er noe av det han spiser. Det blir vel kanskje et par ganger i uka han spiser av "vår" middag.
Men jeg lager opp masse og fryser ned til han, jeg står ikke og lager to middager hver dag.
Og dagen etter laget middag som han spiser (og vi) får han alltid rester. Lager en porsjon og setter i kjøleskapet til dagen etter.
Det er ikke aktuellt å la han vente med og spise til neste måltid, hans særheter i matveien er ikke noe han selv er herre over så her er det mor som må følge den lille for å få i han nok mat.

Skilpadda sa for 16år siden:

Enig, Bokormen. Og litt avsporing, men: Jeg blir irritert av kelnere som helt ubedt forteller at de har barnemeny med pølser. Hvis pølser er et alternativ, vil Poden alltid velge det, men dersom vi får muligheten til å selge inn noe annet, vil han gjerne bli ganske entusiastisk overfor både kylling og fisk og annet. (Nå hjelper ikke det så mye etter at han begynte å lese menyene selv, men jeg husker godt hvor dumt jeg syntes det var at kelneren på Ekebergrestauranten fortalte oss to ganger at de hadde pølser som vi kunne bestille til Poden.)

Blåbær sa for 16år siden:

Av og til. Storebror er svært sær i matveien. Han har svært sterke meninger om hva han vil ha og ikke ha. Jeg tvinger han ikke til å spise, men oppmuntrer til å smake før han bestemmer seg om han liker det eller ikke. Ikke alltid jeg kommer like langt med dette. Bestikkelser funker heller ikke. Skal han ikke så skal han ikke.

Jeg lager alltid noe jeg vet han spiser til middag, men jeg skreddersyr ikke middager til han. Vil han ikke ha kokt fisk så får han spise gulrot og poteter. Vil han ikke ha potermos så får han spise den panerte fisken og broccolien osv. Dersom vi skal ha middag der han ikke liker noe som helst så koker/steiker jeg noe ekstra til han.

Aminta sa for 16år siden:

Vi lager en middag. Men hvis enkle tilpassinger gjør at de spiser mer foreks. eller liker det bedre så gjør vi det (som Kasia beskriver foreks.).
Det er stort sett noe de liker, vi spiser lavkarbo og de er naturlig lavkarbere i grunnen. Men hvis det skulle være noe som overhodet ikke faller i smak så får de noe annet, et grovt knekkebrød, egg, grønnt, litt yoghurt naturell m/bær el. Også kanskje vi lager en mettende, sunn smoothie til dessert.
Jeg spiser da ikke mat jeg ikke liker, og vil overhodet ikke tvinge dem til å gjøre det heller. Ei heller tvinge dem til å gå sultne, selvsagt.
(Vi har dog en med spesielle behov, bla. innen mat, og det er noe annet, der er det litt andre retningslinjer vi følger.)

Katta sa for 16år siden:

Lager bare en middag med mindre vi har noe veldig sært som unger ikke kan forventes å takle (vanskelig å tygge). Eldstemann gikk i barnehage med varmmat, og der fikk vi massiv drahjelp i middagstilvenningen, han smaker på alt. Minsten har vi måttet ha smakstvang med en stund, men ingen må spise noe de ikke liker. De må imidlertid sitte ved bordet til de andre er ferdige, og får ikke annen mat før etterpå. Annen mat er da brød eller knekkebrød.

Alfa sa for 16år siden:

Nei, eg lagar ikkje andre ting, men passar alltid på å servere "middagsdelane" frå ulike skåler og gryter. Ein typisk middag hos oss er eit fat med kjøt (fisk/kylling/svinekjøt/karbonader el.l), ei skål med ris, pasta eller poteter, ei skål paprika, ei skål med rå gullrot i terningar, ei skål med agurk, ei med salat, ei med bønner o.l. På denne måten kan alle ete seg mette på noko dei likar, og i tillegg sikrar det eit forholdsvis høgt grønnsaksinntak for alle.
Vi har som overordna prinsipp at alle skal smake på maten (men ein treng ikkje ete opp om ein ikkje likar), bortsett frå i dei tilfella vi veit at borna har store avesjonar mot akkurat den grønnsaka (stesonen sitt forhold til tomat) eller akkurat den typen kjøt (stedottera sitt forhold til krydra kjøt).

Karima sa for 16år siden:

Sørger for at det alltid er noe han liker på bordet, om så bare agurkskiver og brød. Det hender også at vi lager barnemat når det er selskapeligheter og menyen er spesielt lite barnevennlig.

Hasselnøtt sa for 16år siden:

En middag. Ferdig med det. De ytterst få gangen jeg har sett at hun virkelig ikke har likt det vi har hatt, har hun fått noe annet, men som regel er det tilbehør hun kan spise. Stort sett er det fikse idéer her, hun har for eksempel aldri villet ha rød fisk, aldri villet smake, men når hun plutselig fant det for godt at det var greit å prøve, gikk det ned på høykant.

Når det er sagt har vi matglade barn, hadde de vært småspiste hadde jeg kanskje tenkt anderledes.

Alfa sa for 16år siden:

Eg kan legge til at eg ikkje anser grønnsaker som tilbehør, men som ein like stor hovudingrediens som kjøt.

Fluke sa for 16år siden:

HVis vi skal ha biff lager vi noe annet til T., men til vanlig er det likt til alle.

Nelly sa for 16år siden:

Jeg var på et kurs "sunn mat på små fat" der var det noen gode råd synes jeg. Jeg tar meg friheten til å vise dere noe av dette. Dette er mitt referat fra en av foredragsholderen og det kan være at jeg har misforstått eller sitert henne feil.

UTFORDRINGER RUNDT BARN OG MATVANER Rut Anne Thomassen, klinisk ernæringsfysiolog ved Barnesenteret, Ullevål Universitetssykehus
Barn arver sin matfrykt.

• Grunnlaget for kostvaner dannes tidlig. Man kan ikke starte for tidlig
• 15 uker gamle foster smaker og lukter det mor spiser.
• Smak overføres via morsmelken
• Morsmelkerstatnings-barn har lettere for å bli kresene

Smak tilvenning

• Det er naturlig å like fet og søt mat
• Bitter mat – ”kan være giftig”- skal være skeptisk. Noen grønnsaker er bittre og må læres å likes.
• Ikke utelat mat selv om ansiktsuttrykket til barna viser at det er surt, sterkt eller bittert!

Neofobi
-Neofobi er frykt for ny mat
-Neofobi er naturlig. Barn spiser bare det som føles trygt.

• Starter ofte i 2 års alderen, avtar ved 8 års alderen
  -Kresne barn har ikke fått hjelp til å overkomme sin Neofobi – de nekter å spise

Smake på krav!

• Det kan gå 10- 15 ganger før et barn aksepterer smak
• Ikke spise opp, men smake på!!
• Ros når man har smakt
• Lov å spytte ut.
• Smake- smake- smake J

Liiiiiker ikke!

• Lag ikke egen mat til barnet
• Alle må smake ”det er likt for alle”
• Alle i familien får sin favoritt 1 gang i uka-
• Ruller menyen det gir trygghet for skeptikerne
• Server alt som er til middag på tallerken ”smake på krav”- trenger ikke spise opp.
• Det skal ligge på tallerken, ikke lov å legge det på bordet.
• Ingen barn dør av å ikke spise seg mette til hvert måltid – de tar gjerne igjen ved neste.
  Ikke gjør!
• True med straff
• Lokke med belønning
• Tvinge
• Mase
• Gi barnet dårlig samvittighet
• Belønne

Råd!

• Ta mat og matvaner på alvor
• Vær en god veileder når neoforbien setter inn
• Sett ”smake på krav” ikke ”spise opp krav”
• La barna bli vant til nye retter – ruller om du har kresene barn
• Ikke egen mat
• Ta barna med på matlaggingen – da er man mer villig til å smake.
• Lysten og evnen til å sette sammen et sunt måltid skapes i barndommen
• Ikke overdriv fokuset på mat
• Ikke straff/belønning
• Det kan være lettere å få barn til å smake på mat i barnehagen, når de ser andre barn smaker eller liker matvaren
• Vi skal være gode forbilder.
• ET BARN ER IKKE KVALIFISERT TIL Å VELGE ERNÆRINGSMESSIG MAT – det er det de voksne som skal gjøre.

Maz sa for 16år siden:

Jeg er veldig ""matpolitisk ukorrekt . Men det blir litt enklere med bare ett barn.

Hasselnøtt sa for 16år siden:

Jeg kan forresten legge til at jeg er striksere nå etter at jeg begynte å jobbe igjen, dersom vi skal få i oss middag i skapelig tid er det noe med å finne de tingene alle kan spise, og kjøre på det.

Skremmern sa for 16år siden:

...

Nessie sa for 16år siden:

Vi er litt her føler jeg.
Når vi har noe jeg VET hun ikke liker, får hun ofte et alternativ. Når det er noe nytt så får hun smake og prøve. Og det gjør hun alltid.
Vil hun bare spise pasta og ikke kjøttet er det greit og, eller omvent.

oslo78 sa for 16år siden:

Nei

Cazandra sa for 16år siden:

Enig i det du skriver ang at de er vant med å spise det samme som oss.
Vi gjør ikke forskjell på voksen og barn, de er vant til at det som er på bordet det spiser man.
Klart det er ting de ikke liker og jeg tvinger dem ikke til å spise det. kanskje litt tvang innimellom om at de bør smake, prøve en bit.
Nå spiser de så og si det meste; brokkoli, salater, fetaost, litt oliven, blomskål, purre og mere.
Prøver å ikke lage så mye styr ang ny mat, men se hva de gjør og oppmuntre til litt interesse.
:)

Gri sa for 16år siden:

Lager ikkje fleire ulike middagsrettar. Oda får velge middag ein dag i veka, nokre gongar også Hanna ein dag, ellers velger vi. Alle et det dei liker fra middagen, og det medfører for tida (når eldstemor "ikkje liker" nesten nokonting av kjøtt, fisk el.l...) at ho et potet/ris/pasta, grønsaker/salat og saus. Vi insisterer på å smake på ting, men ikkje mengda som skal etast. Minstemor i huset er heldigvis omtrent altetande.

Alfa sa for 16år siden:

...

Sansa sa for 16år siden:

Her lages det kun en middag, og alle spiser det. Nå er storebror veldig lite kresen også, så det har gått greit. Vi har som regel en del forskjellig tilbehør, og er det noe av det han ikke vil ha, så velger han noe annet av det vi har.

Skremmern sa for 16år siden:

Jepp. :knegg:

Muskat sa for 16år siden:

Nei, vi lager en middag og den spiser alle. Er det noe ungene ikke liker så får de plukke det ut og legge det på kanten av fatet. Det gjelder stort sett erter og løk. Vi har heldigvis ikke kresne unger så de spiser det aller meste. De er veldig flinke til å smake på nye ting begge to, og også på ting som de har smakt tidligere men ikke likt. Vi følger i grunnen mye av det som står på listen til Nelly over her ser jeg, uten at det har vært noe veldig bevisst.

Mandino sa for 16år siden:

Ungene spiser det aller meste, så lager aldri noe eget hvis de spiser lite. Da blir det heller mer kveldsmat.

Hyacinth sa for 16år siden:

Nei, aldri. Det ville ikke falle meg inn, i grunnen.

Se forøvrig svaret til Mandino over her.

Martis sa for 16år siden:

Noen ganger lager jeg noe annet/ekstra andre ganger spiser han bare tilbehøret. Junior syns fiskepinner er stor stas, slik at han får dette noen ganger og da har vi heller noe annen fisk f.eks innbakt i noe greier eller i saus da dette er noe han ikke liker. Han er heller ikke så glad i mat som er blandet, så når vi har spagetti med kjøttsaus får han kjøttdeig og sopp uten saus, så jeg tar dette fra før jeg mekker sausen til oss andre.

Han begynner å bli flinkere å spise kjøtt, men tidligere fikk han noen ganger kjøttdeig/pølser/karbonader når vi spiste kjøtt.

Fara sa for 16år siden:

Nei det gjør jeg ikke.

apan sa for 16år siden:

Nei, gjør ikke det, men han tvinges ikke til å spise alt. Han oppfordres til å smake, og som oftest smaker han på det aller meste. Det varierer om det er grønnsakene, tilbehøret eller kjøtt/fisk det glir mest ned av.
Som hos Martis hender det jeg tar av rent kjøtt i de tilfellene det skal blandes med noe annet, for S vil heller ikke ha blandet mat, selv om det begynner å hjelpe nå.

Che sa for 16år siden:

Her må man smake på, men det er lov å ikke like. Liker man ikke, får man ikke annen mat før neste måltid.

Karima sa for 16år siden:

Det er sant. Når det er fiskepinner til middag får vi voksne ett fiskealternativ, siden vi ikke liker fiskepinner noe særlig. ;)

Veronal sa for 16år siden:

Nei, men det er kun fordi den unge mannen spiser en god del av det som blir satt frem hvis han er sulten. Det er svært sjelden at han har behov for kvelds på toppen. (Det varierer hvor mye han spiser til middag.) Hadde det vært sånn at han virkelig ikke likte maten så hadde vi enten droppet å servere det (hvis det var få, spesifikke retter) eller funnet på alternativer til ham. (Jeg ville altså ikke sultet ham til kvelds av prinsipp.)

Karima sa for 16år siden:

Vi klarer forresten ikke å gjennomføre "må smake", heller. Pjokken blir helt fra seg hvis vi maser på han om smaking av nye ting, og slik har han vært siden han var baby. Veldig lite nysgjerrig på nye smaker og ny mat. En sjelden gang iblant smaker han på eget initiativ og veldig ofte liker han det han tester ut, så reportoaret utvides saaaakte, men sikkert. Vi har slått oss til ro med at han får bruke den tida han trenger.

Veronal sa for 16år siden:

Vi gjennomfører "må smake". Etter en periode med, øh, belønning fordi han tør smake så gjør han det nå på eget initiativ (rene hundeoppdragelsen, dette :flau: ). Det er like morsomt hver gang han sier: Jeg liker jo dette!

Left sa for 16år siden:

Nei, her spises den maten som står på bordet, med mindre jeg vet på forhånd at det er noe barna absolutt ikke liker. Da lager jeg et tillegg til den som ikke liker det vi skal ha. Men da skal det være litt sært egentlig. Vanlig, norsk mat nytter ikke "jeg liker ikke" på. Og smake må man før man kan si at man ikke liker. Har man smakt og fortsatt ikke liker er det helt greit. Uansett så må man vente til neste måltid.

Hvis storebror kommer og spør en halvtime etter middagen han ikke ville ha, om å få mat/yoghurt etc. så sier jeg bare at det var dumt å ikke spise mer av middagen, og at man kommer til å bli sulten fordi det er en stund mellom måltidene. Han får samme beskjed under middagen. Velger du å ikke spise middagen, så får du ikke noe annet før kveldsmaten. Det er ganske lenge til, så du vil bli sulten før vi kommer så langt. Ofte så velger han å spise litt mer da.

Jeg driver visst med litt hundeoppdragelse jeg også ref. VeronaL. Storebror får en prikk på ei liste hver gang han spiser grønnsaker. Når han har så og så mange grønnsaksprikker får han en liten premie. Jeg har nemlig hørt at barn ofte må smake minst 10 ganger før de liker, så mitt store håp er at han skal begynne å like litt grønnsaker som gulrot, blomkål etc. :flau:

Karima sa for 16år siden:

Hos oss hjelper ikke belønning. Han vil bare ikke. (Kanskje ville det hjulpet hvis vi høynet innsatsen til Den sorte dame eller en sparkesykkel, men det synes jeg ville være å dra det for langt.)

Den gangen jeg i et øyeblikks desperasjon prøvde meg med inndraging av goder som sanskjon mot smakenekt, gikk han for "null barne-tv" framfor å smake på hva det nå var. :himle:

Hos oss står maten stadig i fare for å bli en arena for maktkamp, så vi har kommet til at det beste er at vi bryr oss minst mulig med hva han spiser, utover å bestemme hva som skal tilbys når.

apan sa for 16år siden:

Vi har også hatt en lengre periode uten "må smake" ,rett og slett fordi det gjorde måltidene utrivelige, jeg vil ikke tvinge og jeg har sansen for god stemning rundt bordet. Nå har vi imidlertid kommet i siget med "bør smake" igjen og det faller i bedre jord denne gangen.

Etter at jeg har sett noen i familien (hm) som har den reneste maktkampen rundt matspising med ris, ros og alt som hører til, har jeg fått helt aversjon mot dette; måltid og mat skal være naturlig og jeg ville ikke gitt noe som helst belønning for hverken det ene eller andre knyttet til dette med mindre det var noe helt spesielt.

Isbjørn sa for 16år siden:

Samme middag til alle her i huset. Som regel går det bra, men innimellom hender det at et av barna spiser meget lite. Da spiser det desto mer til kvelds, som er ca 1,5 timer senere.

Synes det er tull og tøys å lage flere retter, og man skjemmer jo bort barna med det.

Leasy sa for 16år siden:

Enig!!

Jeg var et "liker-ikke-barn" da jeg var liten, og har fortsatt noen få ting som henger igjen. Så det kunne aldri falt meg inn å tvunget barna mine til å spise noe..

Tjorven sa for 16år siden:

Når jeg leser tråden, så kom jeg til å tenke på at dette ikke egentlig er noen problemstilling hjemme hos oss. Snuppa har hatt lengre perioder med middagsnekt. Men det har vært fordi hun ikke har villet ha mat, ikke fordi hun har vært sulten. Hun har jo nektet på mat hun egentlig liker. Så å gi henne noe alternativ ville ikke hjulet.

Vi lager vel stort sett alltid mat ungene liker hvis de bare får tenkt seg om. Unntaket er sushi. Da får ungene fiskepinner.

Prinsippet nå om dagen hjemme hos oss er: "Det er lov til å ikke like alt som ligger på tallerken, men da bare legger man det til siden UTEN Å SUTRE." Nå som trassalderen er over, så fungerer dette veldig fint. Knerten er altetende; i vanvittige mengder.

Slettet bruker sa for 16år siden:

Har vi rødt kjøtt til middag, lager jeg noen fiskepinner eller fiskekaker eller scampi til TurboTrollet. Han klarer ikke smaken eller lukten av rødt kjøtt, og det kunne ikke falle meg inn å tvinge ham (egne traumer fra barndommen). Jeg vil ikke at han skal leve på bare brødmat, poteter, pasta og ris, og det tar to minutter ekstra å sørge for at han får et fullverdig måltid, så det gjør jeg.
Storesøster hadde en "likerikkeperiode", men den er over nå, og hun smaker på alt, selv om det ikke er alt hun liker. Hun får ingen spesialoppvartning.

Kneazle sa for 16år siden:

Jeg har aldri laget noe ekstra, tror jeg. :gruble: Eller, jo: Det har hendt at hun har fått en fiskekake på brødskive mens vi har spist mat som er litt hot. Hun takler ikke at det brenner på tunga. Men så er jeg også velsignet med en matglad og nesten altetende unge. Det hender en og annen dag at hun har en fiks idé om at hun ikke liker ditt eller datt. Men da spiser hun seg mett på tilbehør eller kompenserer ved å spise dobbelt til kvelds. Forstår godt at de med småspiste barn sørger for å servere noe som ungen liker.

Hjertensfryd sa for 16år siden:

Største kampen me har er igrunn situasjoner som dette.

Nei, Trollet, du får ikkje meir gulerot no. Et heller meir av middagen din. :knegg: ( kan byttast ut med broccoli og blomkål )

Når me andre er mett spør han alltid om å få eta opp resten av grønnsakene, maisen eller agurken. Han storkoser seg.

Susse sa for 16år siden:

Jeg lager en middag. Skal min ekstremkresne sønn ha noe annet får han smøre seg en skive brød eller spise bare potet/ris/pasta. Av 7 dager, spiser han middag max 2 ganger. :(
Eneste unntaket er nå vi har laks, det fikser ikke noen av ungene, så da får de annen fisk som alternativ.

liefje sa for 16år siden:

Hvis vi har vanlig mat, faar han det vi spiser, men hvis jeg har lyst til aa lage noe ekstra voksent (superhot thai-mat eller pasta med kaviar eller noe i den duren) som vi voksne har kjempelyst paa, men som ikke akkurat er barnevennlig selv for smaa altetere, lager jeg noe ekstra godt til han ogsaa.

Hyacinth sa for 16år siden:

:undrer: Er ikke gulrot/ blomkål/ krokkoli middag?

Hjertensfryd sa for 16år siden:

Det er ein del av middagen. Å eta kun det, metter ikkje så lenge.

Zip sa for 16år siden:

Ein middag. Den som ikkje likar et tilbehør eller brødskive.

Kneazle sa for 16år siden:

Krokkoli er ikke middag. :niks:

Hyacinth sa for 16år siden:

Skjønner. Stusset bare over at du kalte det som ikke var gulrot for middag.

Hjertensfryd sa for 16år siden:

Er ikkje alltid like lett å skjønne kva alle meiner heile tida.

Dronningen sa for 16år siden:

Jeg og mannen spiser ikke noe vi ikke liker, så barna slipper også det. Skulle nå bare mangle. Vi lager enten noe alle liker, eller to ting. Noen ganger liker de alt, og noen ganger bare deler av det vi lager. Det gjelder jo oss voksne også.

Filifjonka sa for 16år siden:

Jeg lager aldri flere middager, og jeg velger middager uten tanke på at alle skal like alt. Seksåringen liker alle typer kjøtt og fisk, pasta, ris og mange typer grønnsaker, det er aldri snakk om at han ikke vil ha middagen - det er alltid noe han kan spise, om ikke han liker hver eneste ting på bordet. Har vi f.eks. fårikål så liker han ikke kålen, men spiser kjøtt og potet og får litt rå grønnsaker (gulrøtter, sukkererter) ved siden av. Hvis jeg skal lage noe skikkelig sterkt tar jeg av litt til ham før jeg har i det siste av krydder og chili og sånt.

Jinx sa for 16år siden:

Hadde ikke alt meg inn og lage egen mat til barna. Hun må smake på alt,men hvis hun ikke liker får hun spise grønnsakene e.l.

Propella sa for 16år siden:

Vi passer stort sett på å ha en middag hvor alle spiser noe av det som blir servert. Med en gutt i huset med store spisevansker har vi prøvd ut mye forskjellig. Det hender at vi lager en mat hvor det ikke er noe ikke Storepropell spiser som feks igår når vi hadde omelett. Da får han noe annet å spise.

Miromurr sa for 16år siden:

Vi har en middag, og så får sønnen vår velge hva av middagen han vil spise eller ikke. Men vi prøver å overbevise ham om å smake på de forskjellige delene i det minste. Vil han bare ha salat så spiser han det, det er uansett ikke lenge mellom middag og kveldsmat.

Ru sa for 16år siden:

Vi lager bare en middag, og så spiser alle det de liker. Noen ganger er det jeg som ikke liker det (pølser), andre ganger er det mannen (fisk) og noen ganger poden.
Vi sørger alltid for at det er noe der som alle kan spise.

(Om jeg bestemmer meg for tomatsuppe til middag, så vet jeg at poden ikke vil ha. Han sier han liker det, og han smaker på, men han spiser bare to skjeer. Da sørger jeg for å ha nok rundstykker til, f.eks., slik at han i det minste får i seg det.)

Ru sa for 16år siden:

Jeg har for øvrig vokst opp med til tider to middager selv. Min mor spiser nemlig ikke fisk, så hver gang det var fisk - og det var ofte, så var det to retter.
Vi valgte stort sett alltid fisk. ;)

Cazandra sa for 16år siden:

Svigermor lagde 3-4 retter til familien sin, alle fikk ønskene sine.
Pizza til en, lasagne, kjøttboller etc etc
Også skrelte hun potetene til alle mens de satt ved bordet.

Slik skal jeg og gjøre.:snill:

Filifjonka sa for 16år siden:

Hadde svigermoren din jobb?

Cazandra sa for 16år siden:

Jobbet i barnehage/barneskole, ja!
Men om hun likevel var hjemme så syns jeg ikke noe om å dille og dalle for at alle skulle være fornøyde.

zeppelin sa for 16år siden:

Samme her

Filifjonka sa for 16år siden:

Jeg kan bare ikke fatte hvordan noen har tid og energi til å lage tre-fire forskjellige middager hver dag. Og ikke minst, hvorfor de vil gjøre ungene sine så bortskjemte.

gajamor sa for 16år siden:

Jeg har en kresen mann, ei datter som ligner ham, og ei datter
som spiser alt. Det er ofte flere retter hos oss. Jeg kunne laget en middag som alle spiste, men det ville blitt et fryktelig kjedelig kosthold for meg.

Jeg driter egentlig i prinsippene, så lenge spjælen min får i seg litt næring.

polarjenta sa for 16år siden:

Jeg er vokst opp med at vi alltid fikk noe annet dersom vi ikke likte det som var "hovedretten". Det mamma har sagt i ettertid er at hun ikke ville utsette sine barn for den tvangen hun selv ble utsatt for som barn. Hun ble nemlig tvunget til å spise opp selv om hun overhode ikke likte det hun fikk servert.

Ole Brumm sa for 16år siden:

Nei, svært sjelden iallefall.
Noen ganger slenger jeg en pølse i pannen når vi har biff (for det vil han ikke ha). Men ellers spiser han jo tilbehøret og grønnsakene så jeg ser på det som et passe fullverdig måltid.

Harriet Vane sa for 16år siden:

Man må smake på alt og spise det man liker. Nå lager jeg vidunderlig god mat, og har en familie med god appetitt, så det pleier å gå unna. En sjelden gang er det noe hun ikke liker, og da må hun smake HVER gang, men ikke tvinges til å spise. Vi prøver og prøver med mat og i går spiste hun feks en porsjon fårikål, etter å ha gått fra æsj til pirking til et par biter til et stykke til at hun faktisk likte det. Man må vel smake på ting ca 10 ganger før man er vant, og jeg ser det funker. Raspeballer og blodpudding neste!

Å dille og dalle er ikke min stil.

Divine sa for 16år siden:

Jeg har en seksåring som er veldig kresen i matveien. Vi tar ikke hensyn til han når vi lager mat, men ser vi at det er absolutt ingen ting av det vi har laget som han kommer til å smake på, så setter vi frem litt brød eller noen rå gulrøtter eller et aller annet bare for at det skal være NOE som får han til å sitte ved middagsbordet i noen minutter i alle fall. Vi spør alltid om han vil ha noe av det som står på bordet, og vi oppfordrer til å smake, men jeg foretrekker at han bare spise en rå gulrot og en brødskive med smør enn at han låser jeg i hysterisk redsel ved å se at jeg har lagt noe han ikke vil ha, på tallerkenen hans.

Harriet Vane sa for 16år siden:

Harriet Vane sa for 16år siden:

jeg tror forresten litt på at man kommer lenger om man setter stemningen først og forlanger smaking ettepå. det skal være koselig rundt bordet, ikke kjipt stemning, kamp og prinsipprytteri. Tenne lys, snakke koselig til hverandre osv gir bedre utg.pkt for smaking og prøving enn å gjøre bordet til krigssone. Dessuten merker jeg at når hun har vært med å lage maten, så er den visst bedre. Å gi ungen en skive i "ulvetimen" rett etter bhg/SFO for så å bruke tid på å lage mat sammen funker fint for eksperimentering og ny mat.

Karima sa for 16år siden:

Ikke min heller. Men å ha ansvaret for ernæringen til unger som ikke liker å spise, gjør noe med en.

Harriet Vane sa for 16år siden:

Tammen sa for 16år siden:

Jeg lager kun en rett, og hun må smake på alt som blir servert ( selv om hun har smakt det før og "VET" hun ikke liker det).
At måltidet blir tvangsbasert synes jeg man skal unngå om dette er mulig, så Snuppsi behøver bare spise opp det hun selv orker og vil.

Karima sa for 16år siden:

Den effekten har uteblitt her. Han elsker å hjelpe til med maten, og stirrer forventningsfullt på oss og venter på ros når vi smaker på "hans" mat. Men smake selv? Nix. :niks:

Propella sa for 16år siden:

Vi har hatt mye morsom prøvesmaking. :nikker: Konkuranser og utfordringer er morsomme. Da sklir nye matvarer lettere ned. Jentene smaker på alt. Mellomstepropell liker så og si alt hun smaker på. Minstepropell smaker gjerne men liker ikke alt. Hun prøver til stadighet. Nå er snart brokkoli akseptert. :) Storepropell har i løpet av de siste 2 årene gått fra å godta at en eplebit kan ligge på tallerkenen hans, til å slikke litt saft av den, til å ta en tygg og spytte ut, til å ta en tygg og tygge et par ganger for å så spytte ut til han til slutt klarte å tygge og svelge ned eplebiten med masse vann. :tøff: Skal love det var høy stemning på kjøkkenet da. :) Han så ut som om vi prøvde å forgifte han men han klarte det. Han var kjempestolt etterpå.

Dronningen sa for 16år siden:

Bacon? Med mann på kolesteroldiett er nok bacon og baconfett temmelig ut, og det meste med mye mettet fett.

Smash sa for 16år siden:

Her er mora mer kresen enn ungene. :sparke:

Har dermed ikke hatt problemer med ungene når det gjelder maten. Klart det kan være ting de ikke liker, men neste uke er det helt greit. Så, jeg lager en middagsrett, og alle liker den. Selv om mannen foretrekker andre ting enn f.eks. tomatsuppe. Som er storesøsters favoritt.

Hjemmefra fikk jeg valget mellom å spise middagen som ble laget, eller spise to brødskiver med leverpostei.

Majsa sa for 16år siden:

Jeg er egentlig velsignet med barn som er ganske greie i matveien. De spiser det meste, og det er sjelden de nekter å smake. Bortsett fra når vi har hatt bacalao har jeg aldri laget noe annet til ungene, men vi maser aldri om at de skal spise så så mye. Når middagen kommer på bordet er vi slitne og sultne alle sammen, og da skal vi slappe av og kose oss med maten, ikke krangle og mase. Jeg skal være så freidig å anta at det i hvert fall har hatt litt å si for ungenes forhold til mat. Vi hadde nylig svigers på besøk, og da var det veldig ofte snakk om hva ungene skulle spise. Da jeg sa at de alltid spiser det samme som oss, ble svigermor veldig overrasket, og uttrykte det klart og tydelig overfor ungene. Hvis det var slik hun holdt på da sønnen var liten, er det ikke rart han hatet fisk. Hver gang det var fisk fikk han pølser. :nemlig: Dette er folk fra Bergen og Romsdalen, så det ble mye pølser til middag på mannen min i oppveksten.
(De er ellers veldig fine folk, altså, og han hadde det helt supert på alle andre områder, så vidt jeg vet)

Cazandra sa for 16år siden:

Min svigerfar pirker ut ting han ikke liker forran ungene. Han liker ikke kålrot f.eks og sier dette klart og tydelig.
Jippi, liksom!

Hyacinth sa for 16år siden:

Seriøst?

Jeg lager ofte mat mannen min ikke liker. Han er mye kresnere enn ungene, forøvrig. Han får spise det eller lage noe annet sjøl.

Miromurr sa for 16år siden:

Jeg forventer ikke at mannen min skal lage noe eget til meg dersom jeg ikke liker middagen han lager. :niks:

Men det hender han gjør det likevel.

Kula sa for 16år siden:

Nei det gjør vi ikke. Men vi unngår gjerne det Jonas misliker mest. F.eks. fiskeboller i hvit saus, og supper. Storebror spiser stort sett alt, og det gjør i grunn Jonas også. Selv om han i utgangspunktet ikke liker noen ting. :knegg:

gajamor sa for 16år siden:

Jeg lager mat til gubben kommer hjem. Hvis han skal lage sin egen mat får vi ikke spist sammen. Da hiver jeg heller noen pølser i ovnen samtidig som jeg steiker fisk til meg og jentene.

mosol sa for 16år siden:

Signerer denne. Men nå er vi også velsignet med en storesøster som spiser så å si alt og gir uttrykk for at maten er god :hjerter: Men jeg kan forestille meg at det er en vanskelig situasjon å ha barn som sjelden vil spise det som står på bordet, og at jeg i så fall kanskje måtte ha svelget noen kameler, eller i alle fall tenkt mye nøyere gjennom hva som serveres til middag. De må jo ha mat.