Etter å ha lest denne tråden, har det slått meg at det sikkert er folk som mener at enkelte dialekter er styggere enn andre. Så da lurer jeg veldig på om det finnes noen universell fin dialekt, og en stygg en. Eller er det kanskje slik at vi sier de er stygge, de vi ikke forstår så godt? Kanskje er det bare noen få som mener noe om dette, eller ikke?
Poll kommer.
kremt - jeg har vokst opp i Trøndelag og synes trønderdialekt er verst. Jeg synes flere dialekter langs kysten er pene selv om de er vanskelige å forstå.
I god tabloid ånd har du selvfølgelig en tabloid overskrift som kræsjer fullstendig med en pusete poll. :skuffet: Selvfølgelig er noen dialekter finere enn andre. :nemlig:
Jeg synes vel ingen dialekter i seg selv er stygge. Jeg synes noen mer mer flotte og spennende å høre på, og noen gir andre assosiasjoner enn andre. Men det handler jo om personlige erfaringer og er ekstremt subjektivt.
Forøvrig skulle jeg gjerne snakket Tromsødialekt. ;)
Jeg lar meg alltid sjarmere av bergensk, om de toner ned alle "æ"-ene, og ikke holder de så lenge. Om de sier "Bæææærgen", da sliter jeg. Vestlendingene snakker egentlig flott, for flott. Det blir liksom litt pusete.
Men, kommer jeg til Oslo øst, da sliter jeg virkelig. Kan ikke fordra chino og chøre, jeg får "neller" som en sa om å få krea. Østfoldsdialekten, om det er noe som heter det, har Drillo (er han ikke derfra?) og han derre campingvognharryen (husker ikke navnet) fullstendig ødelagt i mine ører.
Jeg blir ikke direkte imponert over de som sier chino, chede osv. Da høres man ikke spesielt smart ut i mine ører. Men jeg opplever at det er mest unge jenter som snakker på den måten.
Finnmarkinger har ikke dialekt, unntatt de fra Alta. Og de har mest kopiert tromsødialekten, så de snakker stort sett ok. Hauge i Dalane, "Haua", har den for meg mest utilgjengelige dialekten. Å snakke med en innfødt der, sånn oppi dalstrøkene (det er jo der det kommer fra, "dalstråka innafor"), får meg til å tenke "Håhåjaja". Men, det er en rasende flott dialekt da.
Noe annet som facinerer meg, og jeg synes er søtt, er at østlendinger drar med seg dialekten over til engelsk. "And then we came to The Eastern Islands", kan du jo bare tenke deg hvordan Thor Heyerdahl sang det. Og slik snakker de engelsk, hele bunten. Salige Heyerdahl snakket pinadø spansk på samme viset.
Østfolddialekten synes jeg ikke er så fin.:niks: De eneste østlandsdialektene som er fine, er i grunn de man treffer på når man nærmer seg Vestlandet igjen. (kremt) Hallingdal og deromkring.
Stavangerdialekten er heller ikke så vakker.
Fine dialekter er de fleste fra Bergen og nordover. (Minus Florø og Førde) Til (men ikke med) Trøndelag. Mange av dialektene i Nord-Norge er fine, Finnmarksspråket liker jeg ikke så godt.
Jeg elsker dialekter, med sterk forkjærlighet for noen spesielle:
Gudbrandsdalsdialekt er trygt, kjært og nydelig.
Bergensk klinger av fest og moro, trøndersk er melodisk og nydelig å synge på.
Og selvfølgelig min egen, finnmarksdialekten - som forøvrig er så forskjellig fra sted til sted at det nærmest er en haug med sosiolekter fremfor en spesiell dialekt ...
Men er enig med Fargo, dialekter der de ikke kan si kj-lyden er verre en Stavangerdialekta. Eller kan vel ikke si at det er en egen dialekt når det er ungdom/voksne som ikke gidder å si kj istedet for sj. Vokser vel frem som en dialekt etterhvert da.
Det tror jeg alle gjør, egentlig. Det er i alle fall stort sett ganske lett å kjenne igjen både nord- og vestlendinger - for ikke å snakke om trøndere - når de snakker fremmede språk, med mindre de er usedvanlig flinke til å legge om tonefallet. Nordnorsk ligger litt nærmere engelsk (eller tysk) tonefall enn det østnorsk gjør, så det blir gjerne ikke fullt så tydelig, men det er bare fordi vi har flaks med dialekten, ikke fordi vi er så himla flinke. (Noen er såklart det også, da, men ikke de fleste.)
Ikke sant!? :glis:
Jeg lurer på om min oppfatning av bergensk er farget av at jeg har ei kjær kusine derfra som jeg har hatt mang en festlig kveld sammen med ... :humre:
Jeg sliter seriøst med stavangerdialekt. Mest når gutter snakker det. Jeg tror faktisk ikke jeg kunne forelsket meg i en fyr som snakket stavanger-dialekt. :knegg:
Jepp, det var det min engelsklærer på østlandet også mente lå til grunn for min flotte intonasjon i engelsk: Min dialekt lå nærmere engelsk tonefall enn deres.
Men selvfølgelig var jo jeg fremragende, da.
Jeg er veldig glad i østfolding. :nemlig: Synes den er så trygg og laid back og alltid med et smil på lur - muligens er det fordi jeg har halve slekta mi der. Elsker Gjengen på taket!
Ellers har jeg sansen for trønderdialekten og i grunnen alt nord for den. Er mindre glad i skarre-r-dialekter - med unntak av rogalending. Favorittordet på rogalending er "bortigjøno. :jupp:
Ikke bry deg, du. Jeg for min del vrir meg litt når jeg hører finnmarkinger... Jeg har en venninne fra Telemark, og jeg skulle ønske hun kunne lese inn pensumbøkene mine i en lydfil. Jeg kunne høre henne snakke i timevis.
Hehe..ja, men det er vel storsett de som har en annen kulturell bakgrunn?? Ingen norskfødte nordmenn, med norsk som morsmål sier chøre fordi det er en del av dialekten. Vi lærer i allefall kj-lyden på skolen her på østkanten. :knegg:
Vi må klare skille talefeil og dialekter... :rolleyes:
Noen dialekter klinger bedre enn andre, ja. Men, jeg er litt usikker på hvorfor jeg mener det. Jeg innbiller meg at det kan komme av hvem som snakker og hvordan denne personens personlighet er. Er det en tilsynelatende lite sympatisk person, trekker det ned. Er det motsatt, trekker det opp. Så spørs det hvor fort folk snakker. Enkelte ryr det jo ut av og da har jeg problemer uansett hva slags dialekt det er.
Det er vel ingen dialekter eg synes eg stygge. Kvar dialekt har si eiga sjarm.
Men no er eg oppvokst på strilalandet med ei mor som kjem herifrå og ein far som er drammenser og framleis ( etter 30 år ) snakker reint østlandsk. Eg er vant til litt av kvart. :knegg:
Men eg kan vel innrømme at eg har litt problemer med nokre nordnorske dialekter, men det går muligens litt meir på person ?
Men alvorlig talt. Nesten alle barnetv-vertene sier det. Jeg har fulgt med. Og det er også norskfødte nordmenn. Kanskje man må ha talefeil for å få jobb på barne-tv, sånn at man kan forvirre ungene maksimalt? Eller kanskje det er et ondsinnet plott for å utvanne det norske språket? :konspirasjonsteori:
Har lagt merke til det jeg også.
Men kan likevel forsikre om at jeg ikke kjenner så veldig mange som snakker sånn, og at det ikke representerer snittet. :knegg: Det er vel ikke så mange andre steder på tv de snakker sånn? Senkveld? Nytt på nytt?? Nyhetene??
Husker folk i klassen min på barneskolen ble sendt til logoped for å øve på "kjjjjjjjjjjjjjjjjjjj". :D
Jeg jobbet sammen med en del unge jurister for noen år siden, og flere av dem sa sj-lyd i stedet for kj-lyd i mange ord når de snakket kjapt og uformelt og ikke konsentrerte seg. De var etnisk norske alle sammen; jeg aner ikke hvilken del av byen de kom fra, men gjetter at i alle fall noen av dem sognet til vestkanten.
Jeg tror akkurat det fenomenet er i ferd med å bli en del av en del dialekter/sosiolekter, og knapt kan regnes som talefeil lenger. (Jeg synes det høres både barnslig og feil ut, men jeg begynner jo å trekke på årene. :knegg: )
Mange trønderdialekter er jævlige. For ikke å snakke om i Møreområdene. En del av bergensdialektene gjør seg ikke alltid heller, spesielt ikke på tv, tenker da på de mest tjuaguttete og de som snakker pent. Og ikke få meg til å begynne på Østfold ... for å si det slik: jeg forstår godt hvorfor kallenavnet er Indre Enfold.
Nei, nei. Det jeg mener er at østlandsdialekten er en dialekt, på lik linje med alle andre dialekter. Den er ikke kjedelig, og for en som meg, så låter den småeksotisk. Så svaret er, nei, hva du mener har ikke innvirkning. Men, jeg har ofte mått på folk fra Østlandet, som tror de ikke snakker dialekt. Ofte er nok det fordi de hører egen dialekt hele tiden og tror det er landsnormen. Det er det altså ikke.
Ja kan hende, men det er fortsatt ikke en dialekt sånn jeg ser det. :niks: Det ER faktisk en talefeil, og de korrigerer om man snakker sånn på skolen. Den dagen de slutter med det, og den dagen nyhetsoppleseren sier chino, så greit.. :knegg:
Blir litt det samme som om jeg skal si at alle som snakker østfolding er som Rayyyyymånn :p... blir rart å mene noe om en hel gruppe, når det kun representerer et fåtall.
Men kanskje ikke alle mener det.
Jeg liker ikke bydialekter som dras ut i det ekstreme. Både den mest breiale bergensken, drassende Haugesundsk, fæle ålesundsken, intens trondheimer, Hallå-Montebello-oslo-vestkant eller bole-østkant er fælt å høre på. Samtidig som det finnes mennesker det er riktig fint å høre på fra alle disse stedene.
"Førr dæm som måtte forstå mæ nu, det er godt å kailt i Tromsø nu, kanskje seks minus. Å sa e det bare en ting æ må si, å d e at nordlyset som skjinn over byen e så romantisk at det næstn ikkje e saijnt. Kankje fatte at turistan kommer om sommern, det e jo nu byen stråle."
Egentlig så synes jeg denne tråden er "splidskapende". Så jeg sletter innlegget mitt lenger oppe i tråden. Denne tråden vil det ikke komme noe positivt ut av. :nemlig:
Jeg kommer ikke på noen dialekter som er stygge. Det er noen jeg liker bedre (f.eks. nordlandsk eller fra området Lærdal i Sogn og Fjordane), men det betyr ikke at de som havner lenger nede på lista er stygge.
Da jeg var liten var jeg så misunnelig på alle som snakket dialekt. Jeg hadde ikke dialekt, jeg. :knegg:
Neimen Sitron da, den var jo grønn, den prikken. Er selv enig om at dialekter egner seg best i tale, og ikke i skrift. Men, duverden for noen frysninger jeg får når jeg hører Fallkniven av bysbarnet Peter Wessel Zappfe.
Det er jeg helt enig i. Da min datter var liten og skulle snakke norsk (hun har engelsk som morsmål) hørtes hun ut som om hun snakket kav nordlansk. Altså pga. engelsk tonefall med norske ord. Det var veldig morsomt, egentlig, siden jeg selv snakker østfoldsdialekt. (Ikke av de "breiaste" østfoldsdialektene, men.)
Enig. Har ingen link til Haugesund, eller til haugesunddialekten, for den del, men det klinger som musikk i ørene mine. Stavangerdialekten er heller ikke så verst.
Jeg er ikke så veldig glad i dialekten rundt Fredrikstadområdet. Heller ikke den veldig breie Bergensdialekten og attpåtil snakker veldig høyt. "Vanlig" bergensk er egentlig ganske fint.
Ja, Kvinnen er født i Flekkefjord av en mor fra Hauge i Dalane. Så der er vi en del. Når de sier "homma bilen", da får jeg nesten frysninger. Å oppdage hva "Åno" betyr er jo ellers en vanvittig åpenbaring, for oss som har hørt værmeldingen og kjører forbi elven Sira.
Jeg sliter litt med bergensk, stort sett alle møredialektene, finnmarking (spesielt Alta) og Oslo øst. Jeg fikser ikke chino og chøre heller. :grøss:
Tromsødialekten er den fineste nordnorske dialekten, men finest av de alle er den fra Kristiansandsområdet. :hjerter:
Synes det er spennende med dialekter, og synes ingen er stygge, men det er jo klart at noen liker jeg bedre enn andre. Dessuten er det noen jeg virkelig ikke forstår uansett hvor hardt jeg prøver..:o
Glemmer aldri en gang vi var i Telemark-langt ute på landet. Jeg ble stående å prate med en mann som snakket uavbrutt i et kvarter, og jeg skjønte ikke et døyt av hva han sa :knegg: Pinlig...Han måtte tro jeg var veldig rar som bare sto og smilte og nikket der jeg trodde det passet :blond:
Vinjemål .:hjerter:
Jeg er skikkelig dårlig på å mislike dialekter. Med en gang jeg møter noen som fasinerer meg på en eller annen positiv måte så kobler jeg den holdningen til dialekten. Sliter skikkelig med å skille mening om dialekt, til mening om personer jeg kjenner/ har møtt/ vet av med den dialekten.
Før synes jeg folk fra Grenland snakket blodharry, men nå er det bare søtt. Klarte ikke bergensere, men nå blir jeg i kongehumør bare de åpner munnen. Ikke la meg begynne på folk fra Rogaland. :hjerter:
Nå kommer dere sikkert til å le og synes jeg er domm såm et brø, og det er jeg jo, men jeg sliter litt med å forstå hva dere mener med denne kj- kontra ch-lyden. Jeg blir usikker på om jeg snakker "feil", men jeg snakker jo slik som alle andre jeg kjenner, med unntak av ei venninne fra Bryne. Hun har denne "tyske" uttalen når hun skal si kjøkken, kino osv. Som når man sier "ich". Er det det som er feil eller riktig? Er det en ch-lyd eller kj-lyd? Flaut å spørre, men jeg må jo ... :sparke:
Jeg kan faktisk bli grinete av å høre visse dialekter... :flau: Ikke særlig rasjonelt, det skal je ginnrømme. Og ang møredialekter; det finnes jo fader meg så mange forskjellige varianter oppi bøgda der at bbare du runder en sving (les: et halvt fjell eller noe) så har du en ny variant. Jeg er opprinnelig fra den kanten av landet selv, og må¨jo si jeg ikke liker alle "nabodialketene" like bra nei.. :snål:
Jeg bryr meg ikke så mye om en dialekt er pen eller stygg. Forstår jeg ikke hva de sier så er noe av poenget med språk borte. Om en ikke kan kommunisere forståelig med språket og må ty til Engelsk eller et slags tegnspråk så synes jeg det er direkte fjollete.
Ikke på samme måte, tror jeg. Østlandsdialektene har en tendens til å ende setninger en oktav, eller så, høyere enn de startet den. Mange av de andre dialektene, som nordnorsk (under vestlandsdialekt), ender lavere. Som engelsk og tysk. Derfor høres det bedre ut når en vestlending snakker engelsk, enn en østlending. Hørt Stoltenberg?
Jeg har ofte elever som uttaler kjede som skjede og da må jeg nesten kommentere det. Jeg spør om de snakker om det de har rundt halsen eller om underlivet sitt. De pleier å bli litt flaue :D
Jeg synes også haugesundsdialekt er fint, som flere andre her. Jeg liker ikke enkelte sørlandsdialekter, spesielt kristansandsdialekt er ikke fint. Midt-trøndersk er heller ikke blant favorittene. Sognemål (heter det det?) kan være kjempefint å høre på, men jeg skjønner stort sett ingenting av hva de sier.
Og så erter jeg uten blygsel alle som ikke kan si kj. Har et par på jobb fra oslo øst som ikke kan si det, de får gjennomgå. :nemlig:
Høh, kan ingenting? Jeg har jo hovedfag i nordisk språk! :trasser: Jeg vet at det heter kaffi på nynorsk også, men det hindrer meg ikke i å synes det er et uvanlig grufullt ord. (Ikke liker jeg kaffe heller, så nei takk! :humre: )
Jeg kan ikke si at jeg synes noen dialekter er dirkete stygge, men jeg synes sørlandsdialekter kan være litt plagsomme (sikkert pga en kusine jeg har som kommer derfra som ga meg dårlige minner i barndommen) og dialekten fra området rundt Lommedalen kan være håpløs å forstå.
Jeg snakker selv en litt utvannet stavangerdialekt, og jeg synes i hvert fall ikke at det er en stygg dialekt - heller tvert imot. :knegg:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.