Guava sa for 16år siden:

Dixie Diner sa for 16år siden:

Jeg husker ikke, men vi satt i hvertfall og knelte og ble tatt på hodet av presten mens han sa noen ord, så det gjorde jeg sikkert.

polarjenta sa for 16år siden:

Jeg mener vi gjorde det, men jeg er sannelig blitt litt usikker.

allium sa for 16år siden:

Jeg mener vi ikke gjorde det, at konfirmasjonen bare var en slags forbønn. Og jeg er eldre enn de fleste her.

Iset: Man bekrefter vel ikke noe hvis man ikke sier noe selv?

Mandino sa for 16år siden:

Jeg trodde at konformasjonen i seg selv er en bekreftelse på dåpsløftet og at man dermed ikke må svare på det.

Che sa for 16år siden:

Jeg tror de gjorde det i "min" kirke. Jeg lot være å konfirmere meg for jeg visste ikke om jeg trodde. - Og jeg husker at jeg diskuterte dette veldig med mine konfirmerte venninner.

Ru sa for 16år siden:

I min kirke er det bare forbønn for konfirmantene. Og det har det vært så lenge den kirken har stått. :knegg:
(Jeg var i andre kullet som ble konfirmert i den, så den er ikke gammel. ;) )

For min del så anser jeg det likevel som en slags bekreftelse, all den tid jeg valgte å konfirmere meg fordi jeg tror.
Dessuten går jeg jo til nattverd, noe jeg bare gjør når jeg tror. (Jeg har hatt perioder der det har føltes direkte feil å gå til nattverd. :vetikke: )

Tangerine sa for 16år siden:

Men hvorfor heter det konfirmasjon? Burde det egentlig hete noe annet?
Eller er det ikke så nøye? :confused:

To confirm..

Jeg husker ikke hva som ble sagt da jeg konfirmerte meg. Ikke brydde jeg meg heller på det tidspunktet.

Katta sa for 16år siden:

Nei. Vi fikk høre at det var avleggs og delvis en misforståelse, at det var en forbønnshandling. Hvis vi ville ha med det med bekreftelse, kunne vi tenke at Gud bekreftet oss og ikke motsatt sa de. De la ganske stor vekt på det for å forklare hvorfor det var ok å konfirmere seg for de som ikke var klare til å bekrefte noe dåpsløfte. Dette var vanlig, statskirkelig konfirmasjon i kirken hjemme.

Dixie Diner sa for 16år siden:

Åja. Vi hadde en seremoni dagen før (eller en uke før?) konfirmasjonen der vi kledde oss pent og måtte svare på spørsmål foran menigheten og familie. Vet ikke om det var noe sånt.

Dixie Diner sa for 16år siden:

Nei, det gjør man ikke, men jeg husker ikke om vi sa noe selv eller ei.

annemede sa for 16år siden:

Jeg døpte meg samme dag som jeg ble konfirmert, i samme gudstjenesten.

Røverdatter sa for 16år siden:

Nei, vi ble bedt for da vi knelte, men bekreftet ingenting.

Er ikke det med at konfirmasjon er en bekreftelse av dåpsløftet en ganske utbredt myte/misforståelse tro? Det er jo som du sier, og sikkert vet mer om enn de fleste, veldig lenge siden dette var vanlig praksis. Men på folkemunne derimot, så er det en veldig utbredt oppfattelse/misoppfattelse.

Skilpadda sa for 16år siden:

Nei, det er vel det som heter overhøring, der man skal vise at man har lært noe i undervisningen frem mot konfirmasjonen? Altså faktaspørsmål, ikke erklæring om egen tro eller løfter eller noe sånt.

Dixie Diner sa for 16år siden:

Ja, det stemmer nok.

Tangerine sa for 16år siden:

Da ble jeg konfirmert i gamle dager.

Men hvorfor konfirmerer man seg? Altså, den offisielle forklaringen?

Mams sa for 16år siden:

Det var ikke noen form for bekreftelse av dåpsløftet når jeg ble konfirmert.
Kun den bønnen som presten leste mens han holdt hånden på hodet vårt.
Hver konfirmant hadde sitt vers eller hva det var, for vi måtte ha med en liten bok eller bibel og stikke bønnen/verset inn i den og la endel stå ut så presten fikk tak i lappen.

Katta sa for 16år siden:

Ja, det skulle være en såkalt samtalegudstjeneste hos oss. Men fyttirakkern unnskyld - det var ikke mye humant. I gamle dager sto man jo der og svarte lavt til presten, og var det en snill prest, var det ingen som fikk vite om man svarte feil. Hos oss sto vi fremme på podiet, og måtte svare i mikrofon foran ei fullsatt kirke, og det ble raskt avklart om vi svarte feil ja. Verre enn noen muntlig eksamen jeg har hatt siden (kanskje med unntak av anatomieksamen - der var det jo også utrolig mye publikum). Jeg håper de har sluttet med det der, det var egentlig ganske fælt ;)

LaBanga sa for 16år siden:

Jeg er katolikk, så vi bekreftet dåpsløftet i konfirmasjonen.

Ulvefar sa for 16år siden:

Nei, i konfirmasjonsopplæringen ble det ikke forklart slik hos oss, men forsto det slik at det var en oppfatning mange foreldre hadde og mange derfor hadde hjemmefra.

Dali sa for 16år siden:

Jeg mener jeg lærte at når man konfirmerte seg så bekreftet man dåpsløftet. Nå husker ikke jeg om det er noe foreldrene mine har sagt, eller presten, så jeg skjønner nå at det er avleggs. Vi lovet eller bekreftet ingenting, men fikk prestens hånd på panna og en bønn til hver enkelt.

Tydeligvis ble jeg og konfirmert i gamle dager, selv om det bare er 17-18 år siden. For vår overhøring foregikk også med mikrofon foran fullsatt kirke. For et mareritt!

Ru sa for 16år siden:

Jeg var tensing-konfirmant og surfet gjennom hele konfirmasjonsopplegget. Ingen samtalegudstjeneste eller noe som helst. :glis:

Tito sa for 16år siden:

Sånn som jeg har forstått det, og min far er prest, så er det konfirmasjonen i seg selv som er bekreftelsen. At man velger å gjennomføre en kirkelig konfirmasjon er en bekreftelse man da gjør av dåpsløftet. Man sier ikke noe spesielt og skrive ikke under på noe, men man velger å delta på konfirmasjonsundervisning og til slutt bli konfirmert i kirken hvor presten ber for deg. Når man har så gått gjennom denne prosessen, har man bekreftet dåpsløftet. Vi hadde vel også en samtalegudstjeneste, men kan ikke huske at vi sa noe spesielt da heller.

Hvor mange som virkelig tenker på dette som en bekreftelse av dåpsløftet er en annen ting. De aller fleste konfirmerer seg nok av andre grunner, er mitt inntrykk, enten det er for gaver, selskapet, for familien eller av tradisjon. Når mine barn en gang blir i konfirmasjonsalder, håper jeg de velger å konfirmere seg for å bekrefte dåpsløftet, men jeg kommer nok ikke til å spørre de ut om grunnen. Ønsker de derimot å konfirmere seg borgelig, eller bare ha et selskap uten å konfirmere seg, kommer jeg nok ikke til å støtte det. Det er i hvert fall slik jeg tenker i dag, om jeg endrer mening da er en annen sak. Siden jeg ser på konfirmasjonen som en bekreftelse av dåpsløftet, synes jeg borgelig konfirmasjon blir bare noe tull. Og selskap bare for å ha selskap synes jeg også er unødvendig.

Nenne sa for 16år siden:

Vi var av den oppfatning av at ved å gjennomføre undervisningen og overhøringen og forbønnen, altså det å delta aktivt i alle disse tingene, så bekreftet vi dåpsløftet foreldre og faddere hadde gitt. Det var jo hele poenget med konfirmasjonen slik vi oppfattet det da. Derfor var det også sånt et sterkt signal av de få som valgte å ikke stå til konfirmasjon. Det var mye gråt og tenners gnidsel i min familie da broren min valgte å la være.

Jeg ble konfirmert i 1983 og jeg har jo skjønt at bekrefting av dåpsløftet da var fjernet et par år i forveien, men det er jo helt tydelig at den endringen av ordningen ikke er kommunisert særlig godt til folk flest, hverkan da eller nå. Jeg var inntil for et par år siden fortsatt av den oppfatning at det nettopp var bekrefting av dåpsløftet som er poenget med konfirmasjonen.

Karamell sa for 16år siden:

Samme her.

Nenne sa for 16år siden:

Katta sa for 16år siden:

Slik ble det oppfattet da jeg var konfirmant, bekreftelse eller ikke. Mange følte de faket for å få gaver og selskap, noen følte seg presset og noen følte det var riktig fordi de hadde tatt et standpunkt som passet med kirkens. Og dette til tross for at presten presiserte i undervisningen at det ikke var forventet at man tok noe standpunkt. Borgelig konfirmasjon ble oppfattet som enda mer juks enn kirkelig uten å ha tatt noe standpunkt, for da hadde man liksom sagt høyt at det bare var gavene som var poenget. Jeg håper det har endret seg litt. Hvorfor vi velger å fortsette tradisjonen med trosopplæring, fest og penger til ungdom mens de er i den verste hormonstormen som tenåringer kan man vel lure på. Det husker jeg vi snakket om den gangen også, at det egentlig hadde vært mer fornuftig med en sterkere tradisjon rundt myndighetsdagen.

Inagh sa for 16år siden:

Den gangen jeg ble konfirmert, på begynnelsen av 80-tallet en gang, hadde vi først overhøring. Dette var en gruppeoverhøring, slik at ingen skulle være redde for å drite seg ut. Vi hadde fått spørsmålet på forhånd, slik at vi kunne pugge svaret. :humre:

Selve konfirmasjonen var bare en forbønn og en velsignelse, ikke noe bekreftelse av noe som helst.

Tito sa for 16år siden:

Det er langt fra en myte eller misforståelse. Det er en bekreftelse av dåpsløftet. Om noen velger å legge noe annet i det enn det egentlig er, er en annen sak.

Inagh sa for 16år siden:

Det var blant annet dette som gjorde at jeg fikk "Ungdom i Oppdrag" i vrangstrupen i min tid. Jeg var på en nyttårsleir på Hamar i regi av disse, og det var bl.a en eller annen karismatisk supermisjonær fra USA som holdt møte for oss om kveldene. Han fikk 14-15 åringer til å ligge på kne foran ham, gråte og sverge de skulle vie sitt liv til misjonen...

Mor Inagh ble kvalm, tenkte på hvordan et slikt løfte gjør inntrykk på en ungdomskropp, hva det etv kan føre til om disse unge menneskene får tvil, endrer trosinnhold etc etc... Til slutt var jeg så kvalm at jeg rømte fra hele leiren - og det var pokker ikke enkelt, men jeg var sta. :knegg:

Røverdatter sa for 16år siden:

Nuvel. Det er jo forsåvidt også din sak om du velger å tviholde på at gjeldende praksis er noe som ikke har eksistert på flere titalls år. Jeg velger heldigvis å leve i den tiden som er nå og forholder meg til verden slik den er i dag. Jeg ble lettet da jeg for noen år siden fant ut at det nettopp var en folkelig misforståelse at konfirmasjonen er en bekreftelse av dåpen. Da følte jeg meg ikke fullt så uvel ved tanken på at jeg faktisk konfirmerte meg i kirken som forvirret 15-åring uten avklart forhold til egen tro.

Tito sa for 16år siden:

Min far er som sagt prest og han konfirmerer folk hvert år. Jeg snakket med ham nå og han sier at i dag er konfirmasjonen en forbønnshandling, og det er lagt opp til at hver enkelt kan velge selv hva de legger i konfirmasjonen. Men det er likevel en bekreftelse av dåpsløftet selv om de ikke direkte står og sier at de bekrefter det, og det er det som fremdeles er tanken bak konfirmasjonen. Så å kalle det en myte eller misforståelse er å ta litt vel mye i, selv om de har litt mindre fokus på denne bekreftelsen.

Irma sa for 16år siden:

Sjarmerende holdning du har til borgerlig konfirmasjon da. Jeg er glad ikke du var min forelder den gangen jeg sto overfor valget om å konfirmere meg. Det er ikke min opplevelse at flertallet av de som konfirmerer seg borgerlig eller ønsker en markering vil ha selskap bare for å ha selskap. Jeg tok et veldig bevisst valg om å konfirmere meg borgerlig, og opplevde at prosessen med kurs og seremoni var lærerikt og hadde et innhold.

Fra HEF:

Skilpadda sa for 16år siden:

"Selskap bare for å ha selskap" synes jeg høres veldig hyggelig ut, her som ellers. Hvis sønnen min skulle få lyst til at vi holdt en familiemiddag for å markere og feire at han begynte å nærme seg voksen alder, ville jeg synes det var veldig hyggelig og rørende, og hadde mer enn gjerne arrangert det.

Selv om jeg har blitt klar over at man ikke trenger å komme med noen erklæring av troen sin når man konfirmerer seg kirkelig, så er det jo likevel åpenbart en religiøs seremoni. For meg blir det mer og mer bakvendt å feire at femtenåringer velger å delta i en religiøs seremoni (ikke fordi jeg synes det er noe galt med å delta i seremonier, men fordi jeg føler det er merkelig at andre folk skal feire dette og f.eks. gi vedkommende masse gaver). Og i alle fall dersom man mener at man definitivt ikke ville ha lyst til å arrangere fest for femtenåringen sin "bare" for å feire ham/henne. Jeg ville jo trodd at de fleste som arrangerer konfirmasjonsselskaper gjør det primært for å feire og gjøre stas på barnet sitt, og ikke fordi de er så lykkelige over at han/hun ønsker å bli velsignet og bedt for av presten?

Tito sa for 16år siden:

Det håper jeg våre barn lærer på egenhånd av oss. Jeg er kanskje sær, og som sagt så kan det være at jeg endrer oppfattelse av det når jeg en gang har barn i konfirmantalder. Men jeg kommer til å legge fokus gjennom hele barndommen på at de kommer til å konfirmere seg i kirken når de blir gamle nok. Hvis de ikke ønsker det når den tid kommer, kommer jeg til å respektere valget deres, men jeg ser ikke for meg at jeg klarer å støtte en borgelig konfirmasjon. Da må vi ha en skikkelig samtale rundt det og det skal nok en del til for å få meg til å endre min holdning til det. Men jeg kommer ikke til å snakke om at borgelig konfirmasjon er tull og tøys og forbudt eller noe sånt. Jeg kommer bare til å la være å snakke om det.

Tito sa for 16år siden:

Når man ikke er kristen, så ser man sikkert på det som en rar grunn til å ha et selskap for barnet sitt - for å feire at han/hun har blitt velsignet av presten. Men det er jo derfor man har dåpsselskap også. Og er man kristen, er dette en stor ting. Det er nok ikke hele grunnen til at man lager selskapet, men i bunn og grunn er det nok det som er hovedgrunnen ja.

Skilpadda sa for 16år siden:

Jeg tror de fleste som har (eller deltar i) dåpsselskap gjør det primært for å feire det nye barnet og ikke for å feire selve dåpen. :) Jeg vil naturligvis ikke påstå at det gjelder alle, og jeg skjønner at mange som er religiøse ser på det religiøse aspektet som viktig (kanskje også som viktigst). Men at dåpsfeiringen henger sammen med feiring av et nytt barn/familiemedlem/menighetsmedlem og konfirmasjonsfeiringen henger sammen med feiring av at barnet begynner å bli voksent (og kan ta egne valg) - at begge deler dreier seg om overgangsriter - kan man vel være enig i likevel? Og sett i det perspektivet synes jeg det er merkelig å avfeie borgerlig konfirmasjon eller "selskap bare for å ha selskap" som innholdsløst/unødvendig tull, slik jeg synes det høres ut som du gjør.

Ru sa for 16år siden:

:sparke:
Der har du meg også ...

Sikkert noget preget av at jeg har samme oppfatning og holdning til konfirmasjon som Tito, og av at jeg knapt kjenner noen som har gått til borgerlig konfirmasjon av andre grunner enn pengene.

Blå sa for 16år siden:

Det synes jeg er en ganske merkelig holdning til borgerlig konfirmasjon Lille Ru og Tito. Jeg er selv borgerlig konfirmert og hverken pengene eller selskapet var noen grunn for meg. I min familie gir man heller ikke pengegaver til konfirmasjonen. Jeg fikk bunad, men den ville jeg ha fått uansett.

Dersom man tar en undersøkelse blant alle som konfirmerer seg i kirken og alle som konfirmerer seg borgerlig så er jeg overbevist om at det er mange flere "bevisstløse" eller gaveorienterte konfirmanter i kirken enn i Grieghallen. For de fleste norske ungdommer, som allerede er døpt, vil den kirkelige konfirmasjonen være den enkle default løsningen.

Skilpadda sa for 16år siden:

Men sånn helt seriøst, både du og andre: Hva ville være en "riktig" grunn til å konfirmere seg (det være seg kirkelig eller borgerlig)? Er ikke mye av poenget med hele ritualet å gjøre stas på og feire (og eventuelt velsigne) familiens/menighetens unge medlemmer som begynner å bli voksne? Trenger man noen mer "høyverdig" grunn enn at man har lyst til å bli feiret/markert?

Tangerine sa for 16år siden:

Det er en ypperlig måte å treffe resten av familien på, f.eks. :riktig:

(sist jeg så mange av dem, var i en begravelse, det skjer liksom aldri utan at noen blir døpt, voksne, gift, dør. Dessverre.)

Skilpadda sa for 16år siden:

Og, for å fullføre tankerekken min: Hva er egentlig "galt" med å ønske å ha markeringen/feiringen helt privat, uten å blande inn livssynsorganisasjoner eller prester? Altså bare rett og slett å ha et selskap for å feire femtenåringen med gjester og taler og gaver og mat?

Katta sa for 16år siden:

Jeg håper jo jeg får lov til å arrangere en fest for guttene mine når de blir ungdommer uansett hva de mener og tror. Jeg håper jo selvfølgelig at de lander på samme livssyn som meg, men uansett vil jeg gjerne feire at de begynner å bli voksne. Er det ikke derfor mange egentlig arrangerer konfirmasjon/ungdomsfester? Jeg ble plutselig litt i tvil om hva de har å velge mellom seremonimessig, de er døpt i Metodistkirken som spedbarn. Det finner vi nok tidsnok ut av. ;)

Blå sa for 16år siden:

Enig med Skilpadda. (kanskje ikke så veldig overraskende)

Slik mine foreldre gjorde det har jeg tenkt å si til mine barn at vi gjerne vil feire dem som tenåringer og store og på vei inn i voksenverdenen. Om det blir en kirkelig eller borgerlig konfirmasjon eller om det blir et stort familieselskap på 15-årsdagen er det samme for meg. Så lenge de vet hva de selv ønsker å velge så skal jeg være stolt over det.

Tito sa for 16år siden:

Selvsagt har nok de fleste en annen begrunnelse og motivasjon for dåp/dåpsselskap og konfirmasjon/konfirmasjonsselskap, og om jeg er enig i at begge deler er overgangsriter ... tja, kanskje bittebittelitt, men at man er i nærheten av å bli voksen og ta egne og fornuftige valg når man er 14-15 år er vel alle enige i at ikke stemmer like bra. For mange mange år siden, var man nok mer moden i den alderen, men i dag synes jeg ikke de er det. De tror kanskje selv at de er veldig modne og verdensmestere, men det er en annen diskusjon ... :knegg:

Jeg er kanskje fordomsfull og skjærer alle over en kam, men dette tror nok jeg også gjelder de fleste. Gavene, pengene og selskapet har jeg inntrykk av er det viktigste for veldig mange som velger borgelig konfirmasjon, men det finnes sikkert unntak.

Skilpadda sa for 16år siden:

Det er jeg enig i. :) Men tradisjoner har ganske mye påvirkning når det gjelder hvilke riter man ønsker seg og når man mener det er "naturlig" å ha dem, og i kulturen vår har det blitt vanlig å ha akkurat denne markeringen når barna er femten. Så jeg synes det er veldig forståelig at borgerlig konfirmasjon også foregår ved femtenårsalderen, og veldig forståelig hvis de som ikke ønsker å konfimere seg kunne tenke seg en lignende feiring ved samme alder.

Irma sa for 16år siden:

Vel, når jeg leser dette så er min oppfatning av at du ikke har lest det du siterte.

Det å fortie alternativer til kirkens konfirmasjon er vel ikke akkurat å bidra til å styrke innsikt i egne holdninger, bevissthet til eget livssyn, til selvstendig tekning og toleranse? Du skriver at du vil respektere at barnet ikke konfirmeres, men at du ikke vil støtte ditt barns valg om borgerlig konfirmasjon. Det er vel ikke akkurat å bidra til å oppdra sitt barn til å bli tolerant og selvstendig tenkende? Tvert i mot spør du meg. Jeg kjenner at jeg blir litt sjokkert av den type holdninger. Beklager.

Irma sa for 16år siden:

Du kjenner meg. :)

Katta sa for 16år siden:

Jeg tror nok at det er den viktigste årsaken for mange som konfirmerer seg i kirken også. Det som er litt dumt, er at det ikke ses på som helt greit, mange er vel ikke i nærheten av å være moden nok til å være mer gjennomtenkt i konfirmasjonsalderen.

Ru sa for 16år siden:

Nei, for min del kan vi godt ha en heidundrande fest bare for å feire at vi er til.
Hvordan skal jeg få sagt det her uten å bli fjasete og misforstått så det holder ...
Det JEG mener, er at det skal være et valg man tar. Poden kan godt få lov til å ha seg en fest i både Grieghallen og kirken, men jeg vil at det skal være (så) gjennomtenkt (som det er mulig for en fjortis), ikke bare for derfor og fordi alle andre skal. Jeg skal mer enn gjerne ta diskusjonen, men diskusjon blir det (diskusjon, ikke krangel og spetakkel). Jeg vil nok tro at jeg er lettere å vippe over enn Tito, sånn sett.
Jeg vil ikke at poden skal konfirmere seg fordi mamma sier det, eller fordi hele familien forventer det, eller fordi alle de andre skal det. Jeg vil at han skal vite hva han gjør. Jeg orker ikke en unge som er konfirmert i kirken og som hyler 3 år senere fordi han er medlem av statskirken, om dere er med.

Poden skal få bunad om han ønsker det, det spiller ikke noe rolle for meg om han får den i mai eller oktober.

Makes any sense?

(Jeg tror det nok bare er Blå og Irma av de jeg vet om som har tatt borgerlig konfirmasjon som har tenkt over hva de har gjort. Resten, i hvert fall de jeg vokste opp med, fulgte røkla. Enten til kirken eller til Grieghallen.)

Skilpadda sa for 16år siden:

Men igjen: Hva er det som er så ille med det? Hva synes du ville være en "akseptabel" grunn til å velge borgerlig konfirmasjon?

(Et annet spørsmål er jo hvilket grunnlag du har for å mene at det er flere borgerlige enn kirkelige konfirmanter som har en primært "materialistisk" begrunnelse, men siden jeg egentlig ikke synes den materialistiske grunnen er så veldig forkastelig, legger jeg ikke så mye vekt på det argumentet. Bortsett fra at jeg synes det er hakket mer "tvilsomt" å konfirmere seg kirkelig uten å ha noen egen kristen tro enn å konfirmere seg borgerlig uten å - tja - være genuint engasjert i temaene som tas opp i deres konfirmasjonsforberedelser. Eller hva som nå er den borgerlige ekvivalenten til å ikke være kristen. :knegg: )

Ulvefar sa for 16år siden:

Ru sa for 16år siden:

Jeg kan, etter diskusjon, helt sikkert gå med på borgerlig konfirmasjon.
Men den dag kjem aldri, at jeg foreslår det.

Irma sa for 16år siden:

:dåne:

Så du mener at de som velger kirkelig konfirmasjon er hellige kuer som gjør det på grunn av livssyn, og ikke på grunn av gaver og penger? :rolleyes:

Husk på at mindretallet i Norge anser seg som personlig kristne, og så vidt jeg har skjønt er det ikke et mindretall som konfirmerer seg kirkelig? Det er iallefall kun 15% som konfirmerer seg borgerlig. Det må bety at et stort antall norske ungdommer gjennomfører en kirkelig konfirmasjon av andre grunner enn det som er innholdet i konfirmasjonen, det kristne? Jeg mener nå at ungdommene må få velge selv, og ønsker ikke å disse de som av en eller annen grunn velger kirkelig konfirmasjon på tross av at de ikke er kristne. Jeg prøver bare å illustrere et poeng, jeg synes menneskesynet ditt er skremmende. Beklager igjen.

Tito sa for 16år siden:

Må ærlig innrømme at det synes jeg høres veldig materialistisk ut. Man kan selvfølgelig snu det tilbake til meg og si hvorfor jeg vil blande gaver og penger inn i det, og på samme måte som julen har blitt altfor dominert av dyre og mange gaver, har nok konfirmasjoner også blitt det. Jeg har hørt om besteforeldre som gir 5-sifrete beløp i gave til barnebarna, og at det nærmest er forventet. Det kan selvsagt være fint å få penger, som de kan bruke til noe fornuftig, men jeg er redd at ofte blir disse pengene sløst bort. Og hvis motivasjonen for pengegavene er å gi et bidrag til f.eks. leilighet eller utdannelse, er det kanskje bedre å gi det på et senere tidspunkt i livet og da sørge for at pengene havner dit de er ment i stedet for å bli sløst bort.

Og hvis gavene og pengene er så viktige, synes jeg nesten det er trist at verden har blitt sånn. Hvis man først skal kun ha selskap for å ha selskap, hvorfor skal man også ha masse penger og gaver?

Nenne sa for 16år siden:

Misforstå meg rett, jeg sier ikke at det ikke finnes dem som bevist velger borgerlig konfirmasjon for å lære mer om seg selv og sine egne verdier, jeg har bare til gode å treffe noen selv.

Tito sa for 16år siden:

Og når de gjelder bevisstløse ungdommer og grunnen for hva de velger i forhold til konfirmasjon, så er det nok mange som konfirmerer seg i kirken av "feil" grunn. Men det har skjedd flere ganger at ungdom har blitt kristne i løpet av konfirmasjonstiden, så selv om de går dit med en annen motivasjon, kan det komme noe godt ut av det. :glis: Og hvis de ikke blir kristne, har de forhåpentligvis lært litt mer om kristendom, og det er jo heller ikke noe negativt.

Skilpadda sa for 16år siden:

Samfunnet er ganske materialistisk, kan man vel si; folk har jevnt over god råd, og de fleste bruker mange penger på de fleste slags feiringer. Hvis man ikke synes konfirmanter (eller nygifte, eller dåpsbarn, eller familien i julen, eller hva du nå har) burde få gaver eller penger, kan man la være å gi dem gaver eller penger, eller gi billigere gaver. Det synes jeg er helt fair og veldig forståelig. Å tenke seg at akkurat femtenåringer skal være mer bevisste og mindre opptatt av gaver og penger enn resten av samfunnet rundt dem (som jeg synes man gjør dersom man har problemer med å svelge at de velger en feiring også delvis på grunn av gavene og pengene), det høres derimot både urettferdig og usannsynlig ut. Skal man begynne å gjøre noe med gavepresset, synes jeg f.eks. brylluper er et mye mer naturlig sted å begynne - brudepar er voksne (i alle fall voksnere enn konfirmanter) og har i mye større grad det meste de trenger allerede.

Ulvefar sa for 16år siden:

Du har selvsagt rett i at det har skjedd mange ganger at ungdom blir kristne om de ikke er det, eller radikalisert om de allerede er det (slik det skjedde med meg i sin tid) under konfirmasjonsopplæringen. Muslimske Madrasaer ser ut til å fungerer så utmerket til sitt formål nettopp ved (enda tyngre bruk av) de samme psykologiske mekanismene.

Hovedforskjellen mellom oss er vel hvorvidt vi synes dette er en bra ting eller ikke...

Tito sa for 16år siden:

Du har selvsagt lov til å tenke det om meg, men hadde du kjent meg irl så hadde du nok ikke ment det samme. Jeg er veldig åpen og veldig tolerant. Jeg presser aldri mitt livssyn på noen. Jeg presser ikke kristendommen på barna mine, men lærer dem om den hjemme og de går på søndagsskole. Og det håper jeg bidrar til at de selv ønsker å bli kristne som voksne.

Og hvorfor skal jeg snakke om et alternativ som jeg selv ikke har tro på? Jeg tror ikke på ufoer og spøkelser heller, og snakker derfor ikke om det. Mener du at jeg burde snakke om det også, i tilfelle mine barn har lyst til å tro på det? Hvis de tar opp ting, vil jeg alltid møte det på en saklig måte, men jeg trenger ikke å fremme ting jeg ikke tror på. Det er to helt forskjellige ting. Og jeg skrev også i tidligere innlegg at jeg kan endre holdning når jeg selv har barn i konfirmantalder, så jeg er ikke helt fullstendig lukket for den muligheten.

Irma sa for 16år siden:

Så det er etisk greit at man velger kirkelig konfirmasjon på tross av at man gjør det for penger og fest, fordi at man da er tilgjengelig for å "omvendes" til kristendommen? HEF er jo også en livssynsorganisasjon, hvorfor er det verre at noen velger HEF-konfirmasjon av samme nøyaktig samme grunner? Fordi du har de riktige svarene for alle? :blond:

Skilpadda sa for 16år siden:

Her får du det nesten til å høre ut som om pengene og gavene er noe man får fordi man har vært så flink og gått i kirken, og hvis man ikke "gidder" å gå i kirken, så fortjener man det ikke.

Og det synes du er en god begrunnelse for hvorfor du heller vil gi gaver/penger til en kirkelig konfirmant enn en borgerlig konfirmant? Jeg synes ærlig talt det er langt mer tvilsomt å "betale" ungene for å gå til en religiøs opplæring enn det er å bare si rett ut at man ønsker et selskap og gaver bare fordi det er hyggelig med et selskap og gaver.

Tito sa for 16år siden:

Det er jeg helt enig i. Man må begynne et sted for å endre dette, og bryllup, og ikke minst utdrikninslag, er et godt sted å begynne. Jeg skal i to bryllup neste år, og det er nesten fristende å gi dem et fadderbarn gjennom plan norge som gave. Det føles helt feil at vi skal velte oss i gaver og penger, og gjerne gaver som snart blir kastet og penger som blir sløst bort, mens det samtidig dør barn og voksne over hele verden pga sult.

Irma sa for 16år siden:

Selvsagt skal du få snakke om det du vil. Det er holdningene dine til folk som velger annerledes jeg reagerer på, ikke at du ikke kommer til å tale HEF sin sak overfor barna. Du sier at du ikke vil respektere deres valg dersom de velger annen konfirmasjon enn kirkelig, det er etter mitt syn ganske sneversynt. Du sprer i denne tråden rimelig firkantede fordommer, og viser liten toleranse overfor folk som har et annet livssyn enn deg. Jeg synes det er usjarmerende, og langt i fra humanistiske verdier som du påpekte at du ville forsøke å lære barna dine hjemme.

Tito sa for 16år siden:

Hmf, nå som jeg trodde at vi begynte å nærme oss samme bølgelengde. :sukk: Jeg syner egentlig at man ikke trenger å overlesse konfirmantene med penger eller gaver heller, og det hadde ikke gjort noe om de også mente at de ikke så stor del av kaken, pengemessig, når det er folk som har det så mye verre enn oss i resten av verden. Et fadderbarn fra Plan Norge hadde vært en fin gave til konfirmanter også. Det største problemet ligger i gruppepresset, at alle andre vil få masse penger og gaver.

Tito sa for 16år siden:

Ja, hvis mine barna hadde blitt humanister måtte jeg nok vurdert å sette dem ut på gata. :knegg:

Jeg håper at mine barn vil velge å konfirmere seg i kirken fordi de er kristne. Hva andre gjør har jeg ingen styring over. Men poenget mitt er at hvis hovedgrunnen til andre er gaver og penger, så kan det jo komme positive ting ut av det - som at de blir kristne. Og hva de har som grunn for å velge å konfirmere seg legger jeg meg ikke opp i.

Nenne sa for 16år siden:

Skilpadda sa for 16år siden:

Argumentene dine for å ikke gi masse penger til konfirmanter har jeg ingen problemer med, Tito. De gjelder jo også begge/alle "gruppene" vi snakker om? Det jeg ikke skjønner, er hvorfor du høres ut til å synes det er mindre tiltalende å gi gaver til (eller å feire, om du vil) dem som konfirmerer seg borgerlig enn dem som konfirmerer seg kirkelig.

Tito sa for 16år siden:

:knegg:

Tito sa for 16år siden:

Det er enkelt å svare på: Det er fordi jeg ikke har troen på borgelig konfirmasjon, og mener det er unødvendig. Men jeg har vært i borgelig konfirmasjon til en kusine av mannen min, og hun fikk til og med gave av oss. :iiik:

Skilpadda sa for 16år siden:

Det kan det sikkert være noe i. :) Jeg skjønner ikke helt hva noen (ikke du konkret) synes er galt med borgerlig konfirmasjon - jeg har ikke noe forhold til det selv, og er vel like lite interessert i HEF som jeg er i Den norske kirke - og det er lett å sette sammen utsagn og anta at de har noe med hverandre å gjøre. Men nå mente jeg ikke egentlig å påstå at du mente de tingene jeg skrev - da jeg skrev at "det høres ut som om", tenkte jeg på dem som kom med de uttalelsene du refererte.

Og det er sikkert folk som konfirmerer seg både borgerlig og kirkelig bare for pengenes skyld, det tviler jeg ikke på. Selv tror jeg ikke det var noen i mitt konfirmantkull som valgte kirkelig konfirmasjon på grunn av egen religiøs overbevisning, det var bare "standardvalget". De få jeg kjenner som valgte borgerlig konfirmasjon, de gjorde det derimot helt bevisst fordi de ikke ønsket å være med på en religiøs seremoni uten å være religiøse, og fordi de syntes opplegget til HEF var veldig bra. Så min erfaring er at borgerlige konfirmanter i større grad enn de kirkelige har tatt et bevisst valg, men jeg kan jo ikke uten videre påstå at det gjelder flertallet eller at det gjelder fremdeles.

Irma sa for 16år siden:

Jeg opplever at du legger deg opp i det. For du står fortsatt standhaftig ved at kirkelig konfirmasjon er det eneste ene, at så lenge det er kirkelig konfirmasjon som velges når man er ute etter penger og gaver - så er det greit. En handling man mener er uetisk, er vel uetisk uansett hva handlingen ender opp i? Jeg skulle ønske du kunne si litt mer om hvorfor det å ende opp som kristen kan forsvare en uetisk handling, men ikke når det gjelder andre trosretninger? Jeg er seriøst nysgjerrig.

polarjenta sa for 16år siden:

Nåja, det gjelder vel mange av de som velger kirkelig konfirmasjon også.

Tito sa for 16år siden:

I en perfekt verden hadde alle konfirmert seg pga selve handlingen, ikke gavene og pengene. Og jeg synes ikke at man trenger å velte konfirmantbarnet i penger og gaver. Jeg hadde vært sprekkeferdig av stolthet hvis mine barn hadde sagt at de ikke ønsket å få det, men enten hadde droppet penger og gaver eller heller bedt folk gi noe til en veldedighets organisasjon i stedet.

De som velger konfirmasjon utelukkende for gavene og pengene sine skyld kan jeg ikke nekte det. Og jeg kan derfor ikke svare for deres uetiske handling. Og ja, en handling som er uetisk er uetisk uansett om man konfirmeres i kirken eller borgelig. Det jeg sier, er at hvis de som velger konfirmasjon i kirken for pengene og gavene, ender opp med å kristne, så mener jeg det har kommet noe positivt ut av valget deres. Det gjør det ikke mindre uetisk, men det har i det minste ført til noe positivt (i min mening). Jeg kan selvsagt si det samme, at hvis man velger en borgelig variant kun for pengene og gavenes skyld, og de ender opp med å bli mer tolerant og et bedre medmenneske, så er det også en positiv ting - selv om det ikke gjør det uetiske valget noe bedre.

Skilpadda sa for 16år siden:

Jeg har fortsatt ikke fått med meg hva det er du mener er uetisk ved å konfirmere seg på grunn av presanger og selskap. OK, hvis man absolutt ikke er kristen eller interessert i det kristne aspektet ved seremonien, så kan jeg skjønne at det kan oppfattes som uetisk å konfirmere seg kirkelig, men hvilket moralprinsipp mener du man bryter ved å konfirmere seg borgerlig på grunn av gavene og selskapet? Eller for å spørre om igjen som jeg gjorde tidligere: Hva synes du ville være en akseptabel grunn for å konfirmere seg?

Blå sa for 16år siden:

Jeg kan selvfølgelig ikke svare for hvorfor andre valgte og velger å konfirmere seg. Jeg vet veldig godt hvorfor jeg selv valgte en borgerlig konfirmasjon. Det var fordi jeg var ung og i ekstremt sterk protest og hadde et behov for å gjøre noe som den konservative og kristne delen av familien min ville ta enda sterkere opp enn om jeg lot være å konfirmere meg.

Når det gjelder mine egne barn: De er ikke døpt og jeg kommer i utgangspunktet til å regne med at de heller ikke skal konfirmeres, hverken borgerlig eller kirkelig. Jeg vil regne med at vi skal feire at de er i ferd med å bli voksne, som sagt tidligere, med en stor fest enten på 15 eller 16 årsdagen. Om de velger konfirmasjon skal jeg være glad og stolt over at de tar et selvstendig valg, uansett hvor det er. Nesten. Er det Livets Ord vet jeg ikke om jeg klarer å være stolt. Jeg skal prøve.

Bokormen sa for 16år siden:

Jeg er som sagt ikke religiøs, og vi har ikke døpt barna våre. Men dette betyr ikke at jeg lærer opp barna mine til å ikke tro på en Gud, jeg vil at de skal stå så fritt som mulig da de blir eldre. Om ett av barna mine velger å konfirmere seg i kirken kommer jeg til å være utrolig stolt, da er det virkelig et valg de har tatt selv, og jeg ville synes det ville være veldig dårlig gjort av meg å forsøke å endre den beslutningen.

-ea- sa for 16år siden:

Jeg er konfirmet i 1979, og lovet ingenting da jeg ble konfirmert. Ikke foreldrene mine heller ;-)
Det fantes dessverre ikke borgerlig konfirmasjon der jeg vaks opp, jeg hadde i så fall kommet til å velge den varianten. Jeg tenkte veldig på å IKKE konfirmere meg, men fant ut at jeg ikke orket å "tirre" familien og la være. Det var nok av andre kamper å ta på den tiden... :knegg:

Senere meldte jeg meg ut av statskirken og inn i HEF.

Det er min erfaring også, av de ungdommene jeg har vært i konfirmasjon til.

Forresten, når det gjelder dåpsløftet - jeg tror ganske mange ikke er klar over at man faktisk skal stå der og love noe? :tid for spinoff:

Bokormen sa for 16år siden:

Min erfaring er at mange (men selvsagt ikke alle) som velger kirkens seremonier ikke engang vet hva de lover eller hva som er tanken bak. Bare i nærmeste omgangskrets er det mange som har trodd at barnet får navnet i dåpen, eller at fadderne er de som skal ta seg av barnet om noe skulle skje med foreldrene. :gal:

rine sa for 16år siden:

Hmm, kan det være at du undervurderer dine medmennesker en smule her? :himle:
(Det er forresten så mange skilsmisser nå til dags. Kan det være mulig at folk rett og slett ikke fikk med seg at de avga et løfte? )

Bokormen sa for 16år siden:

Synes du virkelig de to tingene kan sammenliknes?

Jeg er klar over at for noen er selve innholdet i dåpsseremonien veldig viktig og meningsfullt, men for temmelig mange er det sirkuset rundt - med tradisjoner, kjolen, forventninger fra fjern og nær, gaver og selskapet minst like viktig.

Ulvefar sa for 16år siden:

Tito sa for 16år siden:

Jeg må si at det er litt morsomt at du på en ene siden snakker så fint om toleranse og respekt ovenfor andre mennesker og livssyn, men samtidig ville nektet gutten din å dra på gudstjeneste med barnehagen. Det virker heller som du er redd for alt som har med religion å gjøre.

Jeg vil påpeke at jeg aldri har sagt at jeg ikke ville respektere om noen av våre barn vil velge en borgelig konfirmasjon, men jeg vil ikke støtte det. Det er to forskjellige ting.

Irma sa for 16år siden:

Ja, det er bare å more seg. :snill: Jeg har sagt det til det kjedsommelige, jeg synes ikke forkynning bør være en del av opplegget på skolen eller i barnehagen. Iallefall ikke slik situasjonen er i dag, at det kun er gudstjeneste som tilbys. Jeg har da aldri sagt at jeg ikke vil ta med barnet mitt i kirken selv? Har jeg? Det er skoleopplegget jeg kunne vært truende til å boikotte, litt avhengig av hvordan det ble gjennomført. Jeg er drittlei av å bli trykket inn i redd-for-religion-båsen og lite-tolerant-båsen fordi jeg ikke synes forkynnelse bør være det offentliges ansvar. Jeg er ikke i mot forkynnelse eller religion i seg selv, og er slett ikke redd. Jeg var sist i kirken i dag.

safran sa for 16år siden:

Ellers kan jeg vel bare signere Irma, jeg syns hun sier det glimrende. I likhet med Skilpadda og blå.

Hondacrv sa for 16år siden:

Man bekrefter ikke dåpsløftet i konfirmasjonsgudstjenesten. Det er rett og slett ikke en del av liturgien. Man blir bedt for, og liturgen legger hånden på hodet til konfirmanten.
Man trenger heller ikke være kristen for å melde seg opp som konfirmant. Når jeg hadde foreldremøter før konfirmasjonstiden begynte, sa jeg at poenget var å lære noe om det du var døpt til, for kirken forplikter seg på å lære alle døpte opp i den kristne tro.

Hondacrv sa for 16år siden:

Men hvilken begrunnelse har du for å si det?

Hondacrv sa for 16år siden:

Oj sann. Det Er en forbønnshandling. Det er ikke noen bekrfeftelse. Det er slik at kirken legger mye mer vekt på betydningen av konfirmasjonsTIDEn enn DAGEN fordi det er gjennom konfirmasjonsTIDEN at man får opplæringen i den kristne troen.
Og ellers legges det vekt på at Gud bekrefter oss som mennesker.

Hondacrv sa for 16år siden:

religiøs overbevisning, det var bare "standardvalget". De få jeg kjenner som valgte borgerlig konfirmasjon, de gjorde det derimot helt bevisst fordi de ikke ønsket å være med på en religiøs seremoni uten å være religiøse, og fordi de syntes opplegget til HEF var veldig bra. Så min erfaring er at borgerlige konfirmanter i større grad enn de kirkelige har tatt et bevisst valg, men jeg kan jo ikke uten videre påstå at det gjelder flertallet eller at det gjelder fremdeles.[/quote]

Mja. For en del er det vel slik. Men hjelpes hvor mange "oppgitte" foreldre jeg snakka med i telefonen som hadde "ventet" med dåp av barna sine forde de skulle få velge selv. Og når de da valgte kirkelig, som en del av de gjorde, var det litt krise hos foreldrene, siden barnet da måtte døpes.

Så for mange av de kirkelige konfirmantene var det et veldig bevisst valg som lå bak.

safran sa for 16år siden:

Nå har jeg googlet litt, og finner flere kristne sider som sier at det er gud som sier at i konfirmasjonen er det gud som bekrefter det løftet han gav i dåpen.

Skilpadda sa for 16år siden:

Jeg kan jo legge til at det er godt over tyve år siden jeg ble konfirmert, og at jeg antar en del har forandret seg på akkurat det området. :) I min årsklasse var de aller, aller fleste døpt som småbarn, og det var rimelig uvanlig å velge borgerlig konfirmasjon - det var et veldig tydelig "statement". Etter hvert som dåpstallene har gått ned og fordelingen mellom kirkelig og borgerlig konfirmasjon har endret seg, antar jeg jo at det ikke er like entydig nå. Det var derfor jeg skrev at jeg ikke ville påstå at det er slik fremdeles. :)

Acsa sa for 16år siden:

Jeg er konfirmert borgerlig, så Nenne og Ru kan jo sette opp en til på lista over mennesker de kjenner som gjorde det uten å primært tenke på pengene. :himle: For meg var borgerlig konfirmasjon en veldig positiv opplevelse, og jeg fikk mye ut av kurset. Det var en god gruppe med ungdommer. Det var vel tre stykker som var "in it for the money" og som fordi de hadde foreldre som ikke var religiøse konfirmerte seg borgerlig. Hadde foreldrene vært kristne hadde de sikkert konfirmert seg i kirken i stedet. Vi hadde lange og engasjerte diskusjoner om fattighet, forskjeller i verden, religionenes rolle, etikk, moral, sex, miljøvern osv. Vi var flere i gruppa som enten var, eller seinere ble, aktive i Natur og Ungdom eller i partipolitiske ungdomsorganisasjoner. At ungdommer får en arena for å diskutere disse store spørsmålene i en alder hvor engasjementet er på topp og det ellers handler mye om karakterpress, merkepress og sexpress, det klarer jeg faktisk ikke å se på som verken unødvendig eller bortkastet! De fleste kulturer har en form for "overgangsrite", jeg synes det er naturlig at vi i vårt samfunn i vår tid har et humanetisk alternativ til den kristne konfirmasjonen. Og når det gjelder hvorvidt det er verre å gå et kurs over noen kvelder arrangert av HEF eller å ljuge på seg en gudstro for å få penger, så vet jeg hva jeg mener...

Maz sa for 16år siden:

Jeg er vel av de mest voksne her og for meg var det vel en bekreftelse av dåpsløftet, selv om det rent serimonelt var en forbønn.

Jeg fikk av mine foreldre beskjed om å bruke tiden før konfirmasjonen til å vurdere om jeg ville møte i kirken. De ønsket jeg gjennomførte undervisningen, selskap, pakker osv var uavhengig av mitt oppmøte i kirken. Min unge alder til tross var min konfirmasjon en bevisst handling og således en konfirmasjon (bekreftese) av mitt dåpsløfte.

Irma sa for 16år siden:

Jeg har lignende erfaringer som deg, jeg deltok i en skikkelig engasjert og fin gruppe. Lærte masse som fortsatt sitter klistret. Jeg hører at enkelte som har konfirmert seg kirkelig gjentar og gjentar hvilke holdninger de mener er spesielt for de borgerlige konfirmantene. Jeg synes det er snodig at vi som faktisk har gått igjennom opplegget (som iallefall den gangen var ganske omfattende) sitter med et annet inntrykk av motivasjonen for å velge denne varianten. Iallefall når det gjelder mengden av pengehungrige ungdommer.

Ru sa for 16år siden:

Det samme har man jo om man velger den kristne varianten, i hvert fall i den menigheten jeg kjenner til. Så veldig stor forskjell er det nok ikke.

Irma sa for 16år siden:

Poenget er vel ikke at det ene er så mye bedre enn det andre, at dette er en konkurranse? Det er to forskjellige alternativer. Det er du som har kalt opplegget og konfirmasjonen til HEF som tull.

Ru sa for 16år siden:

Nei, nå får du jammen gi deg. Det har jeg da aldri sagt!

Irma sa for 16år siden:

Nei, ikke direkte - men jeg fikk inntrykk av det når du skrev at du har samme syn på saken som Tito. :nemlig: Nå ser jeg i etterkant at Tito først har skrevet at borgerlig konfirmasjon bare er tull, og i etterkant skrev dette:

Ikke så lett å holde tunga rett i munnen når folk snakker i mot seg selv.

Acsa sa for 16år siden:

Ru, jeg har da ikke sagt at det er et forskjell i temaene som diskuteres? Men jeg synes jo det er litt pussig dersom du synes det er en god idé om dette diskuteres innen rammen av kirken, men ikke noe vits i å diskutere for de som ikke er kristne? : peker på Tito-quoten du sluttet deg til:

Ru sa for 16år siden:

Jeg vet du ikke har sagt at det er forskjell. :nikker:
Årsaken til at jeg quotet deg var mest for å si ifra at det ikke bare er Bibel og de 10 bud som man lærer i kirken ... ;)

Og det er ikke det at jeg ikke synes det skal være noe vits å lære om/diskutere dette andre steder.
Grunnen til at jeg ikke er særlig glad i, for å bruke det uttrykket, den borgerlige varianten tror jeg ikke jeg gidder å utbrodere noe videre.
Sånn bortsett fra at jeg ikke synes det må være alternativer til absolutt alt på hele jorden. :vetikke: