Sitron sa for 16år siden:

Bina hermer etter meg. :rørt:

Ru sa for 16år siden:

Putter du meg i bås sammen med SV-ere? :skuffet:

Neisj, som regel kommer det an på saken, i grunnen. Scarlettah og jeg kan være uenige om så mangt, men det er da jammen ting vi er enige om også.

Jeg tror ikke jeg tenker så veldig mye likt med macy og bina, og gudene skal vite at jeg har vært i tottene på Elin mange ganger.

:vetikke:

Bokormen sa for 16år siden:

Jeg føler at vi har likestilling hjemme, men vi deler ikke alle oppgaver likt. Men akkurat da det gjelder barna kunne jeg ikke tenke meg at en av oss skulle gjøre mesteparten. Ikke fordi det er PK nå for tiden, men fordi vi begge opplever det som viktig for barna at de har to foreldre som er likeverdige omsorgspersoner. Her har folk veldig ulikt grunnsyn, og det er klart at det praktiske aspektet også spiller inn.

Røverdatter sa for 16år siden:

Åja, dette er jeg veldig enig i. ( :glis: ) Det var faktisk noe av det fineste med å oppdage nettforum, at jeg fant folk som likte bøker jeg likte og som kjente til musikken "min" osv. Det er noe av det beste jeg har opplevd som voksen faktisk, det å møte mennesker med en like stor kulturinteresse som meg selv. Å finne ut at det fantes en hel gjeng som også var opptatt av kunst, litteratur og musikk osv. Det har ingenting med å like de riktige tingene eller snobberi å gjøre. Det har med felles interesser å gjøre.

Maverick sa for 16år siden:

Ja. :hjerter:

Fargo sa for 16år siden:

Jeg tilhører dem som faktisk mener det er en del gruppeorientering her på dette forumet. Jeg har vel også en følelse av at ofte er det dem som bryter ut av gruppeorienteringen, som blir korrigert - naturligvis på moderate måter.

Uten at jeg skal stå så hardt på det, så mener jeg også å ha sett tendenser til at de innenfor gruppen ikke opplever å bli korrigert som de utenfor gruppen. Og da mener jeg for samme tildragelsen. Jeg har en følelse av at korreksjonen går langs medlemsmassens antatte meningsmessige aritmetikk, men enn noe annet. Når jeg ser et "vi" brukt som argument av noen, så leser jeg gruppetenking. Det store "vi"-et mener jeg burde forbeholdes regenter, redaktører på lederplass og folk med bendelorm.

Selv mener jeg at De som beveger trådene, som rokker ved det vedtatte forumbildet, er dem som gir meg mest. Det er ikke dermed sagt at jeg er enig med dem, men jeg mener de tilfører forumet en unik verdi. Det ville blitt kjedelig og dødt om ikke noen en gang i blant ga meg bakoversveis.

En utpreget gruppetankegang vil ikke begeve forumet andre steder hen enn inn i konformitetens trygge havn. Jeg sier ikke at det er hva som skjer, men påpeker at i enden av gruppetankegangen finnes det et massenes diktatur som ender i en motreaksjon.

Og da er jeg ved kjernen av mitt argument. Jeg var av den oppfatning av at Foreldreportalen oppsto som en motreaksjon til et annet forums måte å møte meningsbrytninger på.

bina sa for 16år siden:

Jeg oppfatter tråden som "ungdomsskolenivå", og ja, jeg ser både jatting og gruppetenkning både i denne tråden og i mange andre. Jeg tror som deg når det gjelder "sannheten" at verken du eller jeg tar feil i vår oppfattelse av forumet og hva som presenteres - men vi har hver vår innfallsvinkel, og hver vår måte å "se" på.

Sett fra mitt ståsted er det likevel ikke "synd" at jeg tenker sånn, for meg er det jo helt uproblematisk. :knegg: Jeg tror kanskje at jeg oppfatter andre like fjernt fra meg som de oppfatter meg fra seg.

Forøvrig kan jeg i stor grad slutte meg til første avsnittet i innlegget ditt. Jeg oppfatter også i forhold til deg at vi kan være både enige og uenige, men at vi likevel ofte har svært ulike grunnholdninger. Likevel mener jeg altså at akkurat du og jeg ikke tenker så veldig ulikt. For eksempel opplever jeg at nesten uansett diskusjon så diskuterer du også sak, og jeg tror aldri jeg har opplevd at du har vært den som har snerret ut "kaller du meg en dårlig mor". Jeg tar sjelden ting personlig til meg, og opplever at der er du og jeg litt like. Skjønner du hva jeg mener?

Og hvis jeg skal ha et øyeblikk av selvinnsikt her så må jeg si at jeg er god på å diskutere, jeg er god med ord, men ikke alltid så god på å "lese" andre sosialt. Noe som selvsagt skyldes at jeg ikke bryr meg så nøye om det. Med andre ord, jeg er ikke redd for å si noe som ikke er betraktet som PK eller stuereint, jeg sier hva jeg mener, og hvis andre tar seg nær av det så anser jeg det som deres problem.

Jeg opplever derimot at majoriteten av brukerne her (og i samfunnet forøvrig) nesten er mer opptatt av motpartens reaksjon enn av innholdet, både i det de selv sier, og det motparten sier. Man går rundt grøten i frykt for å fornærme den man vil trykke sosialt nærmere seg selv, og man serverer dårlig skjulte stikk mot den man ønsker å markere avstand til. For meg er det ikke den andres følelser som er interessant, men selve debatten, innholdet i den, argumentasjonen.

Skremmern sa for 16år siden:

For å spore litt inn og litt ut. Jeg skjønner veldig godt det Electronica sier, og synes enkelte tolker henne for bokstavlig hvis dere tror "in your dreams" er ordene hun kommer til å bruke i det hun kjører over mannen sin. Jeg tolker hvert fall "In your dreams" som er meget beskrivende ord for oss som leser henne - for å riktig forstå hvor utenkelig det er å stoppe etter bare ett barn.

Jeg synes ikke det er overkjørende i det hele tatt å mene at ett barn er ikke nok. Som noen nevner er dette med antall barn så viktig, at man nesten ikke kan la være å stille et ultimatum. Jeg skal ha flere barn, med eller uten deg. Det betyr ikke at selve diskusjonen trenger å være ufin, man kan likevel utveksle følelser frem og tilbake over bordet, så det trenger ikke være respektløst eller overkjørende, det betyr bare at egentlig er det ingenting å diskutere. At selve ønsket om flere barn er så sterkt, kan sikkert oppleves utenkelig for mange, men det kan gå begge veier, andre ønsker kanskje ikke flere barn for alt i verden, og da er det sikkert like lite å hente i en diskusjon fra den leiren også. Bare synd hvis disse to motsetningen skulle finne på å flytte sammen.

Jeg har lyst å produsere sju-åtte barn nå, jeg. Heldigvis har jeg en mann som jatter med meg og sier "nåja, ett barn av gangen". :knegg:

Skilpadda sa for 16år siden:

Uten å gå så veldig inn i resten av det dere skriver (har ikke tid akkurat nå), så vil jeg bare si at jeg ikke mente å høres ut som om jeg ikke tror det er gruppetenkning her på forumet, altså. For det er det jo ofte. Men jeg mente bare å si at ofte, i spesifikke situasjoner, synes jeg bina ser "bare gruppetenking" i tilfeller der jeg ser "selvstendige individer som er ganske enige akkurat her" - og så tenker jeg at vi sikkert overdriver litt i hver vår retning begge to.

Skilpadda sa for 16år siden:

Det synes ikke jeg heller. Det jeg synes ville være overkjørende, er å si "Jeg driter i at du mener at ett barn er nok, din mening spiller ingen rolle for meg". Jeg synes derimot, som sagt, det er forståelig om man ender opp med et ultimatum dersom begge partene har veldig sterke meninger om saken.

bina sa for 16år siden:

Og for å konstatere det - dette viser at vi tenker ikke så ulikt, vi har bare hver vår konklusjon.

Jeg ser mye gruppetenkning, og det er da jeg er tilbake på ungdomsskolen. Hvor målet for mange var å fremstå som et samkjørt individ, hvis du forstår hva jeg mener. Altså at man er selvsagt individualist, tar egne valg, har bein i nesa, og har bare tilfeldigvis valgt å like Levis-bukser og Ball-gensere. Det er da jeg tenker "tilfeldig? ja, særlig...".

Jeg stiller med andre ord spørsmålstegn ved andres motiver for handlinger og for ord. Selv om de tilsynelatende fremstår som individualister.

Karima sa for 16år siden:

Og der sa Skilpadda det jeg tenkte. Igjen.

Fargo sa for 16år siden:

Ja, der ble bina og jeg satt i gruppe. Så det gjelder åpenbart for oss også:D

bina sa for 16år siden:

Og jeg er av den oppfatning at den dagen noen sier "med eller uten deg" så har de gjort det klart at JEG ikke er spesielt viktig. I beste fall er jeg et virkemiddel slik at den andre kan oppnå sine mål. Ufin trenger manikke være, men det er respektløst og overkjørende å konstatere at det er ingenting å diskutere. Så lenge man er to likeverdige parter og man ikke er enige så ER det åpenbart noe å diskutere.

(Og hadde mannen min konkludert med at han skulle ha ett barn til "med eller uten meg" så kan jeg garantere at resten av livet hans ville vært uten meg.)

bina sa for 16år siden:

Joda, det er vel klart. ;) Grupper er greit, særlig når det er mange individer å forholde seg til. Da er det lettere å gruppere dem, så slipper man å forholde seg til hver og en. Nå er det riktignok sjelden jeg opplever at noen blir satt i samme gruppe som meg, så jeg må tilstå at jeg ble temmelig nysgjerrig på deg. :)

Skremmern sa for 16år siden:

Da tolker vi sikkert E ulikt, for jeg gikk bare utifra at valg av ord var ment for å demonstrere for oss hvor utenkelig det er, og at man i diskusjonen bruker helt andre ord og uttrykk. Jeg bruker hvert fall veldig mange flere (og annerledes) ord overfor f.eks. storesøster enn det jeg gjør her inne når jeg skal gjenfortelle diverse episoder osv.

Skremmern sa for 16år siden:

Jeg tenker ikke hvor uviktig jeg er, men hvor viktig flere barn, er. Det betyr ikke at man ikke elsker partneren sin, men at man vet at man klarer ikke å slå seg til ro og bli lykkelig uten de barna man ser så klart for seg.

Skilpadda sa for 16år siden:

Jeg tror jeg ofte føler meg grunnleggende uenig med deg, bina, fordi jeg opplever at du mistenkeliggjør mine (og andres) motiver. For eksempel er jeg en veldig diplomatisk person og er genuint opptatt av å skjønne hva andre mener, og jeg misliker konflikter og at folk er lei seg eller misforstår hverandre, men jeg opplever meg selv som både trygg og gjennomtenkt med klare meninger, og aldri som at jeg "jatter" for at de riktige folkene skal like meg, eller noe sånt. Og jeg blir fornærmet på egne og andres vegne når jeg synes du sier at vi (eller "de") antagelig har mye mer - tja - underlødige motiver for det vi gjør og sier. Jeg minnes en tråd om hva vi ville synes det var ille om barna våre gjorde, der jeg ble både provosert og oppgitt fordi jeg sa at jeg synes det er viktig (moralsk viktig, om du vil) å lære barna sine å bli skikkelige, anstendige mennesker og ikke dårlige og slemme, noe du gjennomført tolket som at jeg ("vi") syntes dette var viktig fordi vi ønsket anerkjennelse fra andre. Og her også er det jo ikke det at jeg tror du tar grunnleggende feil i at det med å kunne være stolt av barna sine er viktig for mange, men jeg følte at du mistet hovedpoenget i det jeg sa fordi du argumenterte ut fra at det bare var disse "mindreverdige" grunnene man kunne ha for å ønske at barna skulle bli bra folk.

Skilpadda sa for 16år siden:

Så enkel er jeg faktisk at jeg synes det er greit å putte alle som sier X i en gruppe og kalle den "folk som sier X". So shoot me. :humre:

Sitron sa for 16år siden:

Jeg syns ikke du har et godt nok grunnlag for å uttale deg om dette etter en måneds medlemsskap.

bina sa for 16år siden:

Jo, vet du hva, hvis det å få ett barn til er så viktig at du er villig til å gi avkall på partneren, da er jo prioriteringslista klar? Parnteren er mindre viktig enn et mulig, ufødt barn.

Skilpadda sa for 16år siden:

Som jeg sa tidligere: Det kan jo godt hende Electronica ville møtt mannen sin med mer respekt i virkeligheten, og at formuleringene her var litt sleivete, men jeg kan jo ikke forholde meg til annet enn det som er skrevet.

Slettet bruker sa for 16år siden:

Om det med grupper - jeg inngår i ulike grupper her inne og ellers også. Slik er det vel for de fleste?

Man kan være enige i at grilldress er teit og inngå i grilldressgruppa - der vil sannsynligvis samtlige "vi som kjøper bare designerklær" også inngå. Men jeg kan inngå der uten å eie et eneste designerplagg - jeg kan bare mene at grilldress er teit.

Ved neste korsvei kan jeg møte igjen de fra designgruppa idet de sier at en ekte kvinne får stelt sine negler jevnlig, mens jeg mener at det holder at man har pupper, eller antydning til pupper.

Så kan jeg argumentere for at det ikke er sikkert barnedødeligheten går i været om ungene får prim i barnehagen, neste dag kan jeg argumentere kraftig for at type 2 diabetikere bør få mer kunnskap om mat som kan gjøre dem bortimot friske - med et ekstremt regime mot sukker.

Skremmern sa for 16år siden:

Ja, den er jo det. Men det handler kanskje ikke bare om barnet. Hvis partneren min så hvor viktig det var for meg å få flere barn, hvor ulykkelig det gjorde meg å ikke få det, men fremdeles står på sitt, er det sikkert ganske sårt det også. Det er dermed ikke sagt at den som ønsker å stoppe skal overkjøres, for føler han det like sterkt andre veien, har man kanskje ikke så mye sammen å gjøre. Det å få barn er en livstil, vi snakker ikke om valg av tapet eller sofa her. Man kan likevel elske noen, men se at interessene og prioriteringene er for ulike, og at man med tidene vil bli lykkeligere med noen andre.

(Jeg bruker jeg og partneren min her, men dette er altså ikke tilfelle hjemme hos oss.)

Maverick sa for 16år siden:

Jeg synes religions- og politikkdiskusjonene her på FP viser ganske tydelig at bemerkede brukere som gjerne fjaser og tuller og kozemozer sammen ikke har store problemer med å uttale tydelig at de er fullstendig uenige. Og også, en gang i blant, at man synes at en man ellers er bestis med er et komplett nek uten forståelse for andres virkelighetssyn.

...og så blir det jo selvfølgelig på samme måten på et forum som i IRL. Noen bruker masse (way to much) tid her inne, og har litt den samme lingoen, og har blitt kjent gjennom halvannet år, og noen ganger mer.

Fargo sa for 16år siden:

Jeg uttaler meg om mitt syn, og det gjør du også.

bina sa for 16år siden:

Og jeg tror du har rett. Rett i at du er uenig med meg fordi jeg mistenkeliggjør deg (og andre). Nå må jeg vel si ikke så ofte deg som en del andre, uten at jeg tror det spiller så stor rolle for deg.

Jeg uthevet en del av innlegget ditt - for det er akkurat dette jeg snakker om, at slik tror jeg flertallet er - men jeg er ikke sånn. Når jeg diskuterer på et forum som dette så diskuterer jeg for diskusjonens eller sakens skyld. Fordi temaet interesserer meg.

Men jeg er ikke spesielt diplomatisk, jeg er mer direkte og sier hva jeg mener, og ikke så innmari empatisk (enda litt mer selvinnsikt). Jeg er av den oppfatning at hvis folk ikke tåler at andre er uenige med dem, så burde de ikke hive seg inn i en diskusjon om et for dem ømt tema. Hvis folk da blir lei seg, såret, misforstår - så konkluderer jeg at de har gått inn i dette selv.

Når det gjelder den tråden du refererer til så husker jeg den vagt, men ikke nok til at jeg kan påstå noe som helst om det du forteller. Jeg mener å huske det sånn som du beskriver, og ja, det er nok litt sånn jeg kan konkludere. Mitt inntrykk er nemlig at svært mange mennesker (generelt sett) er mer opptatt av hva andre synes, enn hva de selv synes.

Dette gir seg utslag i flere ting - på den ene siden selvsagt positive ting som empati, forståelse, diplomati, hensyntagen - men på den andre siden negative ting fordi det til slutt er vanskelig å vite hva du gjør for din egen del (fordi du mener det er riktig) og hva du gjør for å tilfredsstille andre (fordi du tror at de mener det er riktig).

Alt med måte, selvsagt, og diplomati og alt det der er gode egenskaper. Men for mange (jeg påstår ikke deg spesielt) så tipper dette over til at man sitter litt på gjerdet for å se hva andre gjør og mener først, og så når man ser hvor flertallet går, da tar man et valg. Mange ender også med å utslette seg selv litt.

Jeg skal ta et lite eksempel. Mange kvinner av en generasjon over oss er i utgangspunktet oppdratt selvutslettende. De er oppdratt til å være andre til behag. De har som barn forsøkt å tekkes sine foreldre, lærere, naboer og venner. Så blir de voksne og forsøker å tekkes partneren. Så blir de mødre, og lever gjennom sine barn. Så blir det bestemødre, og fortsetter å stille seg selv i annen rekke. Det er slike kvinner som sier "så lenge dere har det bra har jeg det bra" og lignende. Dette er på en måte ekstrem-varianten.

Men jeg mener altså at mange, kanskje spesielt jenter og kvinner, også i dag har en god del av dette. Det å stille seg selv i siste rekke, gjemme seg litt i mengden, ikke tørre å være den eneste som står mot strømmen, og så videre.

Og fra mitt ståsted blir dette litt "feigt" på en måte. Hvis jeg mener noe, så står jeg for det. Jeg skifter ikke mening om noe bare fordi flertallet er uenig. Jeg skifter mening hvis jeg ser at argumentene appellerer til meg på en slik måte at jeg syns det er grunnlag for å skifte mening.

Dronningen sa for 16år siden:

Fint at du forstod meg riktig i så fall. :riktig:

Nå voldtok jeg ikke mannen heller, og så klart kan jeg ikke være totalt bitch i virkeligheten. Men vi var begge innforstått med at barn var en del av greia da vi ble sammen. Men bare ett barn hadde vært veldig veldig utenkelig for meg, spesielt etter at vi hadde fått ett. Et sånt forslag fra mannen hadde derfor ikke nødvendigvis blitt møtt med fulkommen respekt og forståelse, men mer med sjokk og vantro.

Ja ja og ja. Man ville vel da ha funnet ut at et sted på veien så ville man ulike ting med livet. Jeg er også av den oppfatning at det å ha barn og gjerne ha litt å styre med er en livsstil. Det holdt derfor ikke med bare to for meg. Mannen kunne nok ha stoppet der, men mine argument for var sterkere enn hans "bedagelighet" i forhold til "akkurat passe med to".

Og vil virkelig et barn til gjøre en mann/kvinne så ulykkelig som mangel på et barn kan gjøre en kvinne/mann? Hvis et barn alene ikke volder dem noen vondt?

Sitron sa for 16år siden:

Likevel, du har ikke GRUNNLAGET for å komme med slike antydninger. Er det så jævlig vanskelig å forstå? En måned og plutselig vet du alt om alle og kan komme med slik idioti? Søppelsnakk.

Skremmern sa for 16år siden:

Jeg tror kanskje det er lettere å se dynamikken i forumet som nykommer enn traver. Etter en stunds medlemskap blir man kanskje "for inne i det" eller blind til å se det nykommere kanskje senser med en gang.

Kråka sa for 16år siden:

Fargo kan jo ha vært gjest og lest mye her før han regget seg.

Sitron sa for 16år siden:

Ja, gjester ser SÅ mye av hele forumet.

Maverick sa for 16år siden:

Egentlig vet man fint lite om hvordan forumet egentligfungerer før man har nådd M IV.

Sitron sa for 16år siden:

Er du ikke kommet lengre?

Esme sa for 16år siden:

Men hadde virkelig den ytterste konsekvens vært å skille deg og finne deg en annen mann om han hadde nektet? Hadde det vært rett å gjøre for det barnet du har, synes du? Det er det jeg synes er så rart.

Jeg skjønner at man kan ha en sorg over at man ikke får de barna man vil ha, men jeg skjønner ikke at man kan finne på å ha et ultimatum som kan resultere i en familiesplittelse i en ellers lykkelig familie?

Dronningen sa for 16år siden:

Hvorfor det? Det hørtes litt sånn fordomsfullt ut.:nemlig:

Dronningen sa for 16år siden:

Om vi ikke skilte oss da og jeg ga meg, så tror jeg dette hadde gjennomsyret samlivet på en veldig negativ måte i etterkant. Det hadde ikke vært noen lykkelig familie ellers.

Maverick sa for 16år siden:

Jeg innrømmer gjerne fordommer mot devoted shoppers. So help me god.

Teofelia sa for 16år siden:

Dronningen sa for 16år siden:

Jeg shopper ikke så mye. Jeg lager bare tråder og ser på hva andre shopper. Var nok mer da vi ventet nr.3.

Det er jeg nok enig i, og regnet derfor med å få en del motbør i dag. ;)

Maverick sa for 16år siden:

Interesse for hva andre har shoppet går også inn under fordommene mine. :sorry:

Esme sa for 16år siden:

Hjelpe meg så forskjellige folk kan være. Jeg hadde aldri latt mine følelser og mine greier gå utover familien på denne måten. Jeg grøsser faktisk på tanken over en partner som kunne ha gjort det også, hvem vet hva neste viktige greie er og når det dukker opp. Jepp, vi er totalt og fullstendig forskjellige.

noen sa for 16år siden:

Esme skrev det på en klok måte og jeg er 100 % enig.

Slettet bruker sa for 16år siden:

Men hvis dere ikke skiller dere og det er han som gir seg så er alle premisser for å ha den lykkelige familien i orden hos dere? :gruble:

Jeg er ikke lykkelig hvis jeg må tre ting nedover hodet på drømmeprinsen. Jeg er lykkelig hvis han har det godt sammen med meg og jeg med ham uten at en av oss må vinne. Er vi forskjellige på dette eller skjønner vi hverandre bare skikkelig lite her?

Skremmern sa for 16år siden:

Hva mener du? Har du en fordom mot de som synes det er artig å se hva andre kjøper til barna sine?

Teofelia sa for 16år siden:

Karima sa for 16år siden:

:nikker:

Maverick sa for 16år siden:

Ja. Det er sikkert sånne som drar til "syden".

nolo sa for 16år siden:

Der sa Teo det. En av de, hvis innlegg jeg ofte nikker samtykkende til. :nikker:

Dronningen sa for 16år siden:

I et slikt tilfelle i vårt hjem så tror jeg det å få barn ville gitt oss større mulighet til et godt samliv enn å ikke få. Helt ærlig.

Skremmern sa for 16år siden:

Det blir noe annet. Det er mange tråder jeg finner totalt uninteressante, men jeg har sjelden fordommer i så måte.

Dronningen sa for 16år siden:

Kristiansand mener du? Ja det blir jo reine skjære syden. :nemlig:

Maverick sa for 16år siden:

Jeg vettafaen hva jeg mener med "syden", det er derfor det er et håpløst begrep. :kjepphest:

Slettet bruker sa for 16år siden:

Da er vi kommet sånn ca til der hvor vi bare nok en gang må konkludere at mennesker er ulike tror jeg.

Men hvis det funker hos dere og gubben er happy, så er vel alt vel antar jeg. :vetikke:

Teofelia sa for 16år siden:

Java sa for 16år siden:

Jeg er så rørende enig med Teofelia i ett og alt. :rørt:

Skremmern sa for 16år siden:

Ja, hjelpe meg. Og "forskjelligheten" handler ikke om hva man selv ville gjort eller ikke gjort i den situasjonen. Jeg synes kanskje innlegget ditt bærer preg av lite respekt mtp måten du avfeier ønsker om flere barn som hysteri på. "Hva blir det neste, liksom?" Jeg og mannen er heldigvis enige, men jeg har ingen problemer med å sette meg inn i problemstillingen Electronica skisserer. I følge deg skal man altså undertrykke følelsene sine for familien? Selv om man blir ulykkelig av å bli i forholdet? For det er jo det du sier, hvis ikke det er selve personen du har problemer og fordommer mot, da. "At det går an å være så idiot å føle det sånn".

Dronningen sa for 16år siden:

Han er jo på FP så det kan han vel svare på selv om han vil.

Slettet bruker sa for 16år siden:

Aha - jeg har ikke peiling på hvem som er gift med hvem osv jeg. :)

bina sa for 16år siden:

På seg selv kjenner man andre? :snill:

Hvordan kan du vite at ikke Fargo har vært her før? Fulgt med fra sidelinjen? Byttet nick? Hva som helst?

Idioti er idioti uansett hvor lenge man har vært medlem. :sjeldent diplomatisk:

Dronningen sa for 16år siden:

Men det er muligens større sjanse for at han hadde brydd seg, om denne tråden hadde vært om "valg av bærbar", eller "hvilke fordeler har jeg med en stasjonær PC". Men jeg har bedt ham lese tråden. :nikker:

Slettet bruker sa for 16år siden:

Fargo skrev litt om det i presentasjonen sin da han kom. :)

Esme sa for 16år siden:

Jeg vet at du ikke har problemer med å sette deg inn i problemstillingen til Electronica, dere er jo helt enige.

Jeg avfeier ikke et barneønske som hysteri, hvor tar du det fra? Jeg har ett barn, det kan for alt du vet være at jeg lever i problemstillingen mer enn hva du gjør. Jeg sier at jeg hadde ikke latt noe som bare jeg hadde syntes var viktig ødelegge familien min.

Det er slitsomt å diskutere med deg, for hver gang du føler deg truffet så legger du negative adjektiver inn i hva man skriver. Den eneste som kaller noe for hysteri her og idiot er faktisk du.

Jeg avfeier ikke at barneønsker kan være sterke, er det noen som avfeier noe så er det vel du og Electronica som avfeier at det kan være noe problem i å få flere barn enn hva man ønsker. "In your dreams" var vel ord som ble skrevet.

Poenget var at jeg skjønner ikke noen som kan ha så sterke ønsker at de går imot hva som er bra for familien. Det er faktisk en viss hensynsløshet i det, og jeg tror ikke at jeg hadde kunnet hatt en partner som hadde kommet med slike ultimater.

Dronningen sa for 16år siden:

Mens jeg ikke kan forstå at ønsket om et barn umiddelbart skal antas som ødeleggende for familien. Kanskje jeg vet best? Kanskje er det mannen som er hensynsløs?

bina sa for 16år siden:

Kanskje ditt og kanskje datt - ja. Men det å anta at man selv vet best og at mannen er hensynsløs og altså ikke vet best, det er jo en smule nedlatende, og så videre? Ikke noe godt utgangspunkt for et godt forhold, mener jeg.

Teofelia sa for 16år siden:

Og hvorfor ville du eventuelt ønske å lage (flere) barn med en hensynsløs mann???

Esme sa for 16år siden:

Det er den som setter fram ultimatet som er ødeleggende for familien, uansett om det er den som nekter å ha barn, eller den som ønsker barn.

Selvfølgelig kan det være både den ene eller den andre som er hensynsløs. Hensynsløs er når man ikke er villig til å diskutere men faktisk sier at om man ikke får det som man vil, så blir konsekvensen at familien blir oppløst.

Dronningen sa for 16år siden:

Nei så klart ikke. Men før i tråden antok man det motsatte. At å ville ha flere barn var hensynløst.

Det jeg mente var jo at kanskje er det ikke så farlig å få et barn til som en del menn tror. For ofte er det menn som sier nei.

Maverick sa for 16år siden:

Jeg blir svett av sånne ekstremt bastante syn, ihvertfall når det gjelder ting som har så ekstrem stor påvirkning på begge parter. Jeg hadde aldri villet tvinge på en mann et barn han ikke ønsket, og ingen mann kan tvinge på meg et barn jeg ikke ønsker.

Maverick sa for 16år siden:

Hva bygger du det på?

Dronningen sa for 16år siden:

Sånne MIKE-tråder fra SG, NM, et.c, samt erfaringer ellers.

Teofelia sa for 16år siden:

For et absurd argument. Jeg kan jo like gjerne argumentere motsatt (og like absurd):
"Det jeg mente var jo at kanskje er det ikke så farlig for kvinner å ikke få så mange barn som de sier at de vil ha. For ofte er det kvinner som sterkest ønsker seg barn."

Esme sa for 16år siden:

Eh, nei. Å ville ha flere barn er ikke hensynsløst. Men det å stille ultimatum ovenfor partneren sin, når man allerede har en familie som man skal ta seg av, det synes jeg er hensynsløst. Jeg synes det er en helt grei ting å gjøre dersom man ikke har barn fra før av, men dersom man har et barn, så skal man først og fremst tenke på hva som er bra for det barnet.

Esme sa for 16år siden:

Hva er en MIKE-tråd?

Java sa for 16år siden:

Nei, det var ikke ønsket om flere barn som var hensynsløst. Det var måten du fremstilte hvordan du ville opptrådt i en slik situasjon som ble oppfattet som hensynsløst og lite respektfult overfor parteren din. Stor forskjell!

Maverick sa for 16år siden:

I "mitt" miljø er det kvinnene som er minst keen på reprodusering. :argumenterer:

bina sa for 16år siden:

Ja, det er sikkert oftest menn som sier nei. Og hvis det likevel blir et barn til, så greier de stort sett å tilpasse seg det, akseptere den nye situasjonen. Det er jo bra, ikke sant?

Men det betyr jo ikke at man av den grunn skal overkjøre menn? Det er ikke hensynsløst å ville ha flere barn, det er hensynsløst å tvinge det igjennom hvis mannen ikke vil - og med argumentasjon om at han ikke vet best eller at det ikke er så farlig.

Hva hvis det var motsatt? At mannen din absolutt ville ha et barn til, og du ikke ville? Hadde det da vært greit at han stilte det som ultimatum, syns du? Gi meg et barn til, ellers finner jeg meg en annen partner?

Jeg syns at det å stille ultimatum i et forhold er bortimot det samme som å si at forholdet er over.

Røverdatter sa for 16år siden:

For meg høres det i så fall ut som om kvinner etter din mening tar svært lett på det å få barn. Det er jo tross alt ikke som å kjøpe seg et par sko. For meg var det iallefall veldig big deal og jeg ville aldri tenkt at "det ikke var så farlig" å få et til. Det er et merkelig syn å ha på å sette til verden et nytt liv, forandre livet til flere mennesker og alt som hører med det å få flere barn.

Ellers er jeg litt overrasket over at du mener menn ofte sier nei. Det har jeg aldri oppfattet at har vært en alminnelig greie.

Skremmern sa for 16år siden:

Når du skriver "hva blir det neste, liksom" tolker jeg det som spydighet fra din side.

Videre handler det ikke om jeg er enig i selve budskapet - jeg vet nemlig ikke hva jeg hadde gjort hvis jeg var i den situasjonen - jeg skjønner derimot at noen kan føle det sånn. Jeg forstår hvor vanskelig det må være, hvor tungt det må føles, og hvor sterkt man må kjenne det på kroppen for å faktisk forlate partneren in pursuit of happyness. Jeg har ingen problemer med å forstå partner- eller ekteskapsbrudd som følge av diverse uenigheter, og uenigheter ifm antall barn føyer seg bare inn i rekken som nok en årsak.

Men jo, jeg opplever deg som veldig nedlatende og arrogant i måten du ordlegger deg på. Nå er jeg neppe den rette til å uttale meg om akkurat det, men du skriver om forskjellene på en sånn måte at jeg ikke kan noe for det.

Dronningen sa for 16år siden:

Nå drar dette ut i langdrag, og plutselig har jeg blitt en som tvang mannen min til å få barn og som er både hensynsløs og diverse.

I utgangspunktet mente jeg man burde finne en partner som hadde lik tankegang som én selv, så slapp man slike sjokkartede opplevelser. Hvis man likevel fikk dem, så burde man kunne argumentere for hvert sitt ståsted, uten at den som sier nei automatisk bestemmer. Det er ikke sagt på forhånd at det å ikke få barn vil være det beste for forholdet. Mange synes å tro at å presse litt betyr at man får et barn som far ikke elsker. Da er man i så fall sammen med feil person i utgangspunktet. Jeg mener fortsatt at har du fått ett barn og du og mannen klarer dette utmerket, og du har full tiltro til din mann som forelder, så burde han da klare å få nr.2 også, om han ikke er redd for at dette vil hemme han mer i det livet han lever. At søsken til unge nr.1 og ditt ønske om et til barn, er viktigere enn hans eventuelle ønske om mindre forpliktelser og mas. Nå snakker vi ikke om angst og andre virkelig alvorlige motforestillinger. Jeg tror heller ikke at litt lett press er skadelig verken for parforholdet eller for ungen som kommer. Det er å undervurdere ens egen kjennskap og kompetanse på eget forhold og ens partner personlighet. I alle fall hos oss. Og kanskje kan jeg ta litt lett på dette fordi å velge å få et barn var et så veldig lett valg for oss. Og etter at vi hadde fått nr.2, så hadde jeg ingen betenkeligheter med å velge å få nr.3 med min mann. Selv om han trengte en liten dytt. ;) En dytt jeg kunne gi, fordi jeg etter 11-12 år visste hvordan vi begge er og hva vi kan klare. Siden jeg kjenner ham så godt så hadde også reaksjon min på evt. "et barn er nok" blitt sjokk og vantro, og ikke respekt og forståelse.

Sånn. Så kan dere heller diskutere andre dere tenker ulikt fra. Sånne virkelig slemme.

noen sa for 16år siden:

Så til en mann som ikke ønsker flere barn fordi han rett og slett ikke makter/har kapasitet, er det bare å si: "Neida, kjære, dette vet jeg bedre enn deg, så selv om du ikke vil ha barn, skal vi ha et til. Ja, for ellers kan ikke vi ha noe lykkelig samliv sammen, skjønner du. Og det blir så bra skal du se!"

Uten å utlevere for mye: Vi har vært igjennom disse diskusjonene over en lang periode nå. Vi har det utrolig bra sammen, men dette har vært en vanskelig diskusjon fordi det ikke finnes noen kompromier. Mitt ønske om flere barn er sterkt, men det er helt absurd for meg å bryte opp det veldig bra livet vi har fordi jeg måtte ut og finne en ny mann å få barn med. Jeg synes du, Electronica, viser en total mangel på evne til å sette deg inn i andres situasjon. Jeg synes du er arrogant og nedlatende og overbevist om at ditt synspunkt er fasit.

Jeg skjønner mer og mer at jeg tenker veldig ulikt fra Electronica. :nemlig:

Esme sa for 16år siden:

Ja du tolker. Jeg skrev det for å vise at dersom jeg hadde hatt en partner som kom med et ultimatum, så hadde jeg ikke klart å tro på at det var bare for denne ene gangen, men tenkt at om man har evnen til å gjøre det en gang, så kommer det noe senere også. Det var ikke ment som en nedvurdering av hvor sterkt barneønske kan være. Du kan godt ta deg bryet en gang og spørre om hva folk faktisk mener før du blir så personlig.

Jeg er klar over at du ofte synes jeg er nedlatende ovenfor deg. Det har tildels med måten du tolker ting på, tildels med at jeg anser deg ikke for noe tandert vesen jeg må være svært forsiktig med.

Vimsen sa for 16år siden:

Esme nedlatende??? Det har jeg ALDRI sett. Trur eg.

Dronningen sa for 16år siden:

Jeg har ikke mye til overs nei for de som til tross for kvinnenes indelige ønske og forsøk på å overbevise, likevel tror at flere barn vil være uoverkommelig i det livet de lever. Til det har mine egne barn gitt meg for stor glede. Å velge en partner som var så ulike meg selv synes også veldig fremmed.

Maverick sa for 16år siden:

Jeg merker meg at du fortsatt er bestemt på at det er gutta som sier nei.

Men hey, jeg kan godt diskutere noe annet jeg er uenig i. [noparse]:bring it on!:[/noparse]

noen sa for 16år siden:

Jeg vet rett og slett ikke hvor jeg skal begynne... Jeg har en partner som har lik tankegang som meg. Han er glad i barn, har enorm glede av de to barna vi har fått og hans ønske om barn var i utgangspunktet like stort som mitt, men samtidig så han at for han så var det mer krevende å bli far enn han hadde tenkt seg. Det er ikke noe ønske om "mindre forpliktelser og mas". For noe tull!

Jeg er sammen med riktig person. Det er jeg 100 % sikker på. Og selv om det er tøft for meg å ikke skulle få flere barn, har jeg stor respekt for mannen min som faktisk tenker over hva det innebærer å være far, ikke tar lett på det og ser sine egne begrensninger i forhold til det.

Jeg kan ikke se at mitt "inderlige ønske" skal kunne overkjøre hans følelser på dette feltet.

Skremmern sa for 16år siden:

Selv om jeg oppfatter deg som nedlatende og spydig er tærne mine korte og jeg tar meg ikke nær av noe av det. Men jeg leser hva du sier, og når jeg leser innlegget ditt (det første jeg kommenterte) en gang til, innser jeg kanskje at jeg hadde vrangbrillene på. :selvinnsikt:

Vimsen sa for 16år siden:

Skremmern er den selvinnsiktigste.

Java sa for 16år siden:

Du har vel egentlig ikke blitt verken det ene eller andre, og det er heller ingen som påstår at du har tvunget mannen din til noe som helst.

Jeg reagerte på utsagnet jeg har uthevet i sitatet under. Hvis du hadde opptrådt på den måten overfor mannen din i et såpass viktig spørsmål så ville det vært hensynsløst.

Skremmern sa for 16år siden:

Ja. :stolt:

Dronningen sa for 16år siden:

Tror du han hadde kjøpt ny bil om han hadde vært ekstremt negativ? Og er det ikke naturlig å tro at jeg ville visst noe om sinnstilstanden hans på forhånd, og hva jeg kan tillate meg å si?

Nå var jo dette en hypotetisk situasjon, og veldig usannsynlig, og derfor også et svar som dette. I realistiske problemstillinger ville jeg nok voktet tungen min bedre.

Lykken sa for 16år siden:

Syden er dit charterfly går. :hjelpsom:

Java sa for 16år siden:

Igjen, det er ditt eget utsagn og måten du fremstiller hvordan du ville opptrådt jeg reagerer på. Det fremsto som et generelt utsagn i innlegget ditt. Hvordan dere har kommet fram til antall barn og hvor mange dere har er forøvrig irrelevant her. Jeg betviler slett ikke at dere er skjønt enige om det, og godt er det.

Esme sa for 16år siden:

Det er helt riktig oppfattet det, jeg kan godt være nedlatende og spydig når jeg blir sint. :enda bedre selvinnsikt: :knegg:

Vimsen sa for 16år siden:

Jeg er nok blind og naiv. :danser videre:

Nessie sa for 16år siden:

Har dette blitt en barnetråd? :sjokk:
Sånn går det når man ikke er på nett før langt utpå dagen. :mumle:

Om det er gruppeorientering her inne, så lurer jeg på hvilken grupper jeg tilhører? :blånn: Jeg vet det iallefall ikke selv. :niks:

Ellers kan det med barn endre seg veldig underveis føler jeg. Det har det iallefall gjort for meg. Jeg har gått fra "mange" barn til max 2. Sånt vet man da virkelig ikke før man har fått barna og ser hva de krever av en? :vetikke:

Slettet bruker sa for 16år siden:

Jeg har to unger, og drømmeprinsen har ikke noen egne.

Jeg pleier ikke å nekte å få flere jeg. Hvis han vil ha egne så er det greit for meg. Jeg er jo glad i ham og ønsker å se ham lykkelig.

Så hver gang han ser med lengsel i blikket på barnevogner og store mager så kjøper jeg inn nugatti og cola med sukker, venter til han begynner å se skikkelig sliten ut av ti unger (de må jo få ha med venner hjem) som løper rundt speeda på sukker (får for himmelens skyld med de med adhd også), også spør jeg om han ikke har lyst på en liten til. Og det har han ikke da.

Lykken sa for 16år siden:

Electronica, det går litt på hvordan du framstiller det, akkurat som andre har valgt feil partner fordi det kan være uenighet om antall barn, og at det er grunn til at de har tatt noen uoverveide og lite gjennomtenkte valg i livet fra begynnelsen av. Selv om noen (les:du) har planlagt og kontrollert livet ditt og at det har blitt nøyaktig slik du har tenkt, betyr ikke at andre som møter på uante problemer og kompromisser gjennom livet er så annerledes alikevel. Og det at du setter antall barn foran veldig mye annet er ikke dermed det som gjelder for alle. Jeg aner en nedlatenhet og manglel på forståelse for andre.
Jeg og mannen som eksempel har fått to barn, det siste tidligere enn jeg kunne tenkt meg, men det ble en avtale etter mye press og mas fra mannen. Det gikk fint, men det kunne godt dårlig også, jeg hadde dårlige erfaringer fra førstemanns fødsel og første leveår. Så diskuterte vi et tredje barn og hadde lyst om hverandre til forskjellige tider og ble ikke helt kloke. Nå er vi enige om at vi ikke skulle ha. Det hadde blitt feil om en av oss skulle presset oss til dette, da det for meg og for resten av familien ville betydd en stor forandring og et annet liv i årene framover.

noen sa for 16år siden:

Jo, i følge Electronica gjør man visst det. :nemlig:

torsk sa for 16år siden:

Jeg opplever at det største skillet går mellom de som kjenner hverandre og de som ikke kjenner hverandre (som forumbrukere). Brukere som er «velkjent» slipper unna med mer, siden det er så lett å tenke «åh, det der er bare så typisk Midim Mam», og ikke gidder å «korrigere» før det er strekt enda litt lengre enn hva en mindre kjent bruker blir arrestert på. Likedan kan ferske brukere som arresterer eller delvis misoppfatter erfarne brukere bli møtt med vel mye motbør, siden så mange mye lettere skjønner hva den erfarne brukeren egentlig mente, eller bare mener at «alle må skjønne at Skrommorn bare er slik».

Disclaimer: Enhver likhet mellom navnene over og eksisterende brukere som sikkert helt fint tåler å bli brukt som eksempler er selvsagt kun tilfeldigheter. Ikke på noen måte tenkte forfatteren på Madam Mim og Skremmern, for eksempel. Helt tatt ut av lufta. Jajamennsann!