Elinblu var inne på det i tråden om hva man unner seg. Selv er jeg moderat overvektig og synes ikke jeg spiser mer godis og usunt enn mine slanke venninner. Men når vi er sammen merker jeg meg med en annen ting - de spiser ganske mye mindre enn meg og blir mette etter en miniporsjon. I tillegg blir jeg fortere sulten enn dem, det oppdaget jeg da vi var på ferie sammen.
Hvordan er det med dere andre overvektige? Og dere slanke og midt i mellom? Har dere lagt merke til det samme eller er det bare meg som er slik?
Jeg har merket at jeg spiser en god del mindre enn svigerinna mi, som er kraftig overvektig (og veier sikkert dobbelt så mye som meg). I tillegg spiser jeg saktere enn henne.
Jeg har en venninne som er ganske mye større enn meg. Hun klager ofte på vekt/kropp. Det jeg har oppdaget etter noen turer sammen, er at hun spiser 3-4 ganger så mye som meg. På ferie spiste hun boritmot dobbelt så mye og dobbelt så ofte. Det var en liten aha-opplevelse.
Og så har jeg også en venninne som er halvparten så stor som meg, men som heller spiser mer. :)
Men egentlig mener jeg at disse spiser for lite jeg da. "Å, jeg glemte å spise frokost og nå er det middag", type. Jeg spiser ikke så mye i det daglige, synes jeg, men er vel for glad i de fete sausene, ostene og sånt.
Jeg har skjønt at mine slanke venninner faktisk er slanke fordi de HAR et bevisst forhold til hva de putter i seg. De er forsiktig med både mat, snop og mengder. De er som regel flinke til å trene også, for det er jo fåtallet som faktisk bare ER slank.. uten å være seg bevisst livsstil.
Men likevel så er det nok sånn at jeg tåler lite av utskeielser - og legger på meg fort.
Jeg kan nok både spise større mengder og raskere enn mange jeg kjenner. Jeg har dårlig med metthetsfølelse, og spiser ut i fra hva jeg kan tillate meg, ikke ut i fra hva magen liksom sier i fra om. Men når man har gått opp og ned 40 kg så er jo magesekken ganske utvidet tenker jeg.
Du Karamell er nok litt "uheldig" med fasongen dessverre. :klem: Du er jo liksom egentlig veldig slank n(DE lekre bena!)! Men så har du det ekstra rundt magen. Drepen for deg er vel i grunn minimalt med trening og mye sjokolade.. :dulte: For sjokolade legger seg nok rimelig kjapt på magen. :sur:
Men jeg må tenke at jeg feks kun skal spise EN posjon middag, selv om jeg har lyst på mer. At ett rundstykke er nok.. Fordi dette er fakta for meg. Ikke fordi jeg er mett.
Jeg er normalvektig (BMI ca. 21) - og glad i sukker. :flau: Selv om jeg spiser sjokolade og kjeks etc. hver dag, er det vanligvis ikke snakk om mengder. Jeg kunne f.eks. aldri hatt i meg en 200-grams melkesjokoladeplate på én dag, og langt mindre en hel pose potetgull. Når det gjelder mengden mat, har jeg ikke så mye å sammenlikne med, men jeg ser på hytteturer etc. at mange par spiser mer enn oss til middag. Har vi spagetti og kjøttsaus, går det 250 gram karbonadedeig til meg og mannen, mens jeg har vært borti at mange beregner det dobbelte. Er vi på restaurant, greier jeg bare unntaksvis å spise opp all maten min.
Jeg spiser veldig sakte og orker ofte ikke så mye om gangen. Jeg blir fort sulten igjen, og må helst ha veldig mange måltider om dagen - antakelig har jeg arvet mammas høye forbrenning. Noe av grunnen til at det blir litt kjeks og søtsaker, er kanskje at jeg ikke "orker" å finne på ordentlig mat til ørten måltider.
Før kunne jeg spise mye på kort tid. Noen ganger føltes det som om jeg inhalerte maten. Men nå spiser jeg selvsagt myyye mindre og myyye saktere. :glis:
Det er vel også slik at man trenger mer mat når man er stor, rett og slett? For å føle seg mett og for å opprettholde funksjoner. Slik at et måltid som passer for en liten person blir eom et slankemåltid for en stor person?
Jeg husker at jeg spiste mindre (uten å gå sulten) da jeg var litt slankere, uten å ofre noe som helst.
Jeg kan gå fra jeg står opp - til sikkert kl 14 uten mat.
Om jeg ikke har rutiner på å spise. Men når jeg først begynner spise litt, får jeg så lyst på mye. :flau:
Eg merke stor forskjell på meg sjøl før og etter vektnedgang. Tidligare kunne eg lett forsyne meg tre gongar av middag, det gjer eg svært sjelden no for tida. Eg er også fornøgd med 200 gram smågodt, ei lita skål potetgull eller nokre ruter av en sjokolade når eg spise godteri.
Som Guniss har også eg oppdaga at en må forsake og nøye seg med mindre for å holde seg nede i vekt. Og eg har på et forundelig vis tilegna meg det.
Dette gikk helt fint da jeg var på mitt slankeste også. :nikker:
Men når jeg er overvektig er det liksom lettere å gi "bæng" i det. Dessuten krymper jo magesekken når man blir slankere og spiser mindre, og behovet for like mye mat blir mindre. Iallefall føltes det sånn for meg.
Jeg har alltid vært småspist når det kommer til middager, og frokost. Egentlig dagens faste måltider sånn generelt sett. Spiser små porsjoner til vanlig, og når vi er ute og spiser klarer jeg aldri å spise opp som regel.
Nå har jeg lagt på meg saaaaakte men sikkert en ti-tolv kilo siden jeg møtte mannen min for ti år siden. og disse kiloene sitter altså! Det kommer rett og slett av mye stillesitting som startet da vi flyttet til en annen kant av landet og jeg fartet mye mindre rundt på sykkel for å treffe folk. Jeg ble rett og slett slappere i fisken, og spiste mer godis. Og det gjør jeg fortsatt.
Så hos meg er det ikke maten men godteriet som gjør det.
Så tror jeg at mengden man spiser kan ha noe med hvilken følelse man liker å ha når man har spist også. jeg ser i alle fall forskjell på meg og mannen min på den måten at jeg hater å ha en sånn tung metthetsfølelse og slutter når jeg kjenner at nå er jeg snart mett. Mens mannen min liker å føle seg mett når han går fra bordet. Kan være individuelle forkjeller på hva man liker der også, og det kan jo ha litt å si for mengden det og?
Jeg er normalvektig, ligger vanligvis på en BMI rundt 20-21. Det er IKKE fordi jeg er sunn av meg, jeg har tidvis et elendig kosthold og liker ikke å trene. Jeg spiser ikke veldig mye. Antakeligvis skyldes det at jeg er fornøyd så lenge jeg ikke er sulten, jeg trenger ikke å kjenne metthetsfølelsen når jeg spiser. Derfor holder det lenge med en halv kyllingfilet og en dæsj med ris når jeg spiser middag, og én brødskive er et greit måltid. Jeg liker mat veldig godt, men overspiser sjelden. Dessuten spiser jeg så sakte at andre er ferdige lenge før meg, og da blir det heller ikke til at man forsyner seg to og tre ganger.
Hva gjelder godteri så er jeg en gris, og ville ikke hatt problemer med å spise 200 g sjokolade i løpet av en dag. Men jeg tillater jo det sjelden da. I perioder sklir det ut, og da legger jeg på meg.
Jeg spiser ofte. Jeg er sulten hver 3.-4. time og sliter med mellommåltidet mellom lunsj og middag. Det er da jeg spiser usunt (sjokolade, wienerbrød). Jeg er som regel desperat sulten i 14-15-tiden og lite tid til å spise noe skikkelig. Og jeg sliter med å finne på noe annet å spise enn brødskiver her. Nå som jeg er hjemme er jo det lettere å spise noe, men på jobb er det vanskelig med frukt og nøtteallergi.
En halv kyllingfilet er lite ja! Jeg spiser bare 1, men kunne sikkert glatt spist to. Og når jeg ikke spiser meg mett til middag (jeg gjør sjelden det i hverdagen når vi har lettvintmat :flau: ) er det lettere å spise sjokkis kl 18. :sparke:
Når du spiser så ofte så holder du jo forbrenningen oppe, så da skulle man nesten tro at et wienerbrød eller noe annet relativt usunt skulle være helt greit egentlig.
Men hva med å ha med salat og et rundtstykke til lunsj da, så sparer du litt salat til mellommåltidet? Eller har med et ekstra rundstykke med godt pålegg på? Nå når du er hjemme er det kanskje lettere å lage seg salat og sånn og...
Hvis du har lyst på noe søtt så kan du dele opp litt frukt og sette fram til deg og guttene om det frister mer? Jeg tar meg ofte en kiwi eller annen frukt hvis jeg er skikkelig sulten og det er mer enn 30 min til middag... Åh, fruktallergi og ja. Er det ingen frukter du tåler?
Pitabrød med salat og litt kesamdressing er også godt! :)Og lettvindt å spise da.
Hva mengde mat angår, så kommer det an på hva kroppen eller magesekken er vant til.
Om jeg i perioder spiser mye, vil jeg også ha mer mat. Om jeg over en lengre periode har spist mindre, så kommer metthetsfølelsen raskere.
Nå har jeg kuttet ut godis (eller, litt godis på fredag - kanskje tilsvarende 200 kcal eller no)
I tillegg spiser jeg meg ikke skikkelig mett. Jeg spiser til jeg ikke er sulten lenger. Klart blir jeg sulten igjen raskere, men det er vel en del av planen det da.
Jeg er sånn som glatt kunne trykket i meg 3 sjokolader på en dag -. gjerne hver dag. Så det jeg trenger er rett og slett bevissthet for hva jeg pakker i meg. Uten godis har jeg nemlig problemer med å komme meg opp i noe mye mer enn 1000 kcal.
Jeg er et matvrak og spiser mye, men stort sett sunt i hverdagen. Glad i søtt er jeg også, men har trent meg opp til å spise mindre mengder (og begynner visst å bli voksen, for jeg har ikke lenger lyst på sjokolade til frokost – 1000 voksenpoeng!). Jeg er litt overvektig, men ikke så fryktelig, og har nokså stabil vekt.
Jeg holder meg unna fint brød. Salatene mine blir ofte litt fete med mais, feta og avokado. Det hender jeg har en ekstra brødskive på jobb. 3 til lunsj og 1 etterpå. Det hjelper.
Jepp, I know. Jeg er ekstremt svak på kvelden, og ender fort opp med noe godteri. Men jeg prøver å ta et knekkebrød på de tider, og dersom jeg klarer det har jeg kontroll resten av dagen. Jeg må gjøre det samme mellom lunsj og middag - ellers blir det sjokolade på t-banen på vei hjem.
En ting jeg legger merke til med de som er veldig tynne, og som sier de spiser og spiser og legger ikke på seg uansett hva de har i seg, er at "mye" for dem er en halv baguette eller litt middag, en flik av et kakestykke eller to sjokoladebiter. Det går ikke inn i min definisjon av mye... :o
Noe skjedde med forbrenninga mi under første svangerskap tror jeg. Eller kanskje med livsstilen, ikke vet jeg. Da regulerte mat og vekt seg selv, jeg har aldri vært syltynn, men lå på en BMI på 22-23. Nå må jeg som guniss bruke hodet til å regulere magen. Jeg forsyner meg alltid med hele måltidet samtidig så jeg ser hva jeg har tenkt å spise. Jeg kan ha lyst på mye mer, og har lett for å lure meg selv hvis jeg begynner å ta flere ganger. Og så er det ikke til å komme fra at jeg er mindre aktiv på kveldstid etter at det kom barn inn i huset. Og hvis man ikke er ute og gjør noe aktivt, er det lett for at det følger mat med stillesittinga... ikke lurt.
Jeg er normalvektig og spiser ganske mye. Nå i det siste har det blitt altfor mye godteri/sjokolade på kveldene, men har nok høy forbrenning, for jeg går ikke opp i vekt.
Men jeg føler meg mer "ekkel" i kroppen de dagene jeg har spist usunt.
Jeg ser at når vi spiser middag hos f.eks mamma og pappa, så spiser vi mye mer enn dem. Vi bruker en hel kjøttdeig til oss to til middag, og 3-4 kyllingfileter. (Helst tre)
Har en mann som spiser mye, men er slank som en ål. Han trener en del og har høy forbrenning, så han trenger rett og slett mye mat.
Jeg tror det har mye å si hvor mye man putter i seg og ikke hva.
Jeg er slank og spiser ganske mye mat, men det er for det meste sunn mat. For meg er fem om dagen en vits, jeg spiser glatt både åtte og ti. Det går f.eks. med tre gulrøtter, en pære/eple, et par mandariner og noen sukkererter bare i løpet av arbeidsdagen. Jeg misliker det meste av "våt" mat, særlig mat med masse (brun) saus, og jeg synes det er ubehagelig å være veldig mett. Stopper derfor å spise før den mest påtrengende metthetsfølelsen setter inn. Er jevnlig i fysisk aktivitet, går på tur i terrenget.
Jeg har en venninne som bestandig er sånn (halvvegs) på slankeren. Hun er nok en del kilo tyngre enn meg, men har en mer uheldig form med tynne legger og underarmer, og tykkere mot midten liksom.
Hver gang vi møtes snakker hun først om at hun ikke må spise så mye fordi hun har lagt på seg igjen, men
like fullt ender hun hver gang opp med å spise sikkert 3-4 ganger så mye som meg. Hun synes hun har dårlig forbrenning.
Jeg er slank (BMI 20). Er glad i sjokolade, så det innrømmer jeg at jeg spiser en del av. Mat sliter jeg derimot med å få spist - to små ved bordet ved måltidene, høyt tempo til frokost, og ikke alltid tid til lunsj på jobb.
Når jeg spiser "ordentlig mat" ute eller sammen med venner, kan jeg bruke to timer på å karre meg gjennom en salat-porsjon. Mens jeg ser at andre med større tallerkner og tyngre mat blir fort ferdig.
Hvis jeg blir syk eller stresset/trist/sinna går det bestandig ut over appetitten. Og sånne perioder er det ganske mange av. Totalt sett skjønner jeg at jeg slipper unna med den sjokoladen jeg spiser :o
Jeg har alltid vært normalvektig, men mitt forhold til sult- og metthetsfølelse har endret seg drastisk de siste 4-5 årene. Tidligere fikk jeg ikke ro i sjela før huset var blottet for godis, nå kan jeg ha det liggende i skapet i ukesvis uten å få lyst på det. Tidligere måtte jeg "stoppe meg selv" fra å hive innpå med mer mat av alle slag, nå sier kroppen fra når det er nok. Dette er virkelig en fantastisk endring som har kommet snikende mer eller mindre av seg selv. Jeg tror det handler om at jeg generelt trives mer med meg selv, og at mat/godteri ikke har noen trøstefunksjon for meg lenger. Dessuten har jeg måttet venne meg til å ha mye god mat og godterier i hus ettersom samboeren min er en utpreget sanker. Han bare MÅ har alt mulig tilgjengelig i tilfelle han trenger det eller får lyst på det. Ergo har jeg måttet lære meg til å kjenne etter om jeg vil ha eller ikke - i motsetning til å spise det bare fordi jeg kan og "har noe godt" tilgjengelig.
Når det gjelder mengder mat tror jeg nok at jeg spiser nokså passe i forhold til høyde og vekt, men jeg spiser langt mer på formiddagen enn på ettermiddag og kveld. Etter middag i 18-tiden spiser jeg minimalt før jeg går til sengs - kanskje en frukt eller en youghurt, men ikke ordentlig kveldsmat. Her er jeg nok heldig, for jeg har dårlig apetitt om kvelden. Tror jeg ville ha lagt på meg dersom jeg spiste like mye til kveldsmat som til frokost. :nemlig:
Det skurrer for meg når du mener at normalvektige spiser for lite. Da kan det neppe hete normalvektig i mitt hode. Jeg kan også glemme et måltid dersom det skjer ett-eller-annet, f.eks overtid på jobben. Da hender det at jeg går uten mat fra lunsj til kvelden. Det er imidlertid unntaket som bekrefter regelen om regelmessige måltider.
Jeg spiser 1,5 skive til frokost, 2 til lunsj, middag (og da sjelden en hel kyllingfilet), og av og til ei skive eller noe til kveldsmat. Spiser jeg sjokolade, så er det kanskje 50 gram på en hverdag. Jeg spiser sjelden boller og kaker, drikker sjelden brus (ei heller lettbrus), og jeg drikker ikke saft.
Jeg har nok et veldig bevisst forhold til både mengde og type mat jeg putter i meg, men jeg har aldri bank i bodet følt at det hverken er noen forsakelse eller noe jeg bruker mye energi på. Det er ikke sånn at jeg føler at livet mitt går ut på å holde igjen, at jeg alltid jobber med å moderere meg. Det har alltid vært sånn, og mat har nok aldri vært et stort tema for meg. (Søtsaker, derimot, kan jeg spise mye av. Jeg gjør det dog ikke, det er som et slags ikke-tema).
Hasselnøtt: Nei, jeg mente ikke generelt, men de venninnene jeg snakket om. Hun ene er vel knappest normalvektig, hun er tynn. Men uten anoreksia og sånt. Hun spiser lite og har sikkert høy forbrenning. Men spiser endel snop.
Nei, det har jeg merket også.
Har en veninne som mener hun må drikke fløte i steden for melk og likevel går ned i vekt. Når vi var i selskap hvor det servertes snitter spiste hun en snitte med gulost og en skive sylteagurk. da var hun stappa. Om jeg skulle spist så lite hadde jeg besvimt på vei til do. De gangene jeg har gått (mye) ned i vekt har jeg spist så lite at jeg har balansert på eggen i forhold til å være svimmel hele dagen....:nemlig:
Normalt og normalt, definer normalt. Jeg ville kjapt i farta tro at jeg spiser 2/3 filét til middag. I går hadde vi 2 kyllingfiléter i en gryte (med masse grønnsaker, samt ris ved siden), og da lå det litt kylling igjen. Vi var 2 voksne. I en kyllingsalat hadde jeg nok spist en filét.
Ikke i min verden. Dvs; det avhenger jo av tilbehør og størrelse, men vi spiser rundt 1 hver. Vi spiser 400 g karbonadedeig også.
Jeg er litt større enn normalvektig, dvs at jeg burde gå ned 4 kg for å nå bmi på 25, men jeg er nesten 180 høy og ganske kraftig bygd. Jeg har tidligere hatt en bmi i underkant av 25 i en periode og da var jeg ganske slank, nå er jeg litt kraftig.
Jeg legger lett på meg. Jeg kan knapt skeie ut uten å legge på meg, og for å gå ned i vekt er jeg nærmest sulten hele tiden. Og jada, selv om jeg følger Grete Roede og anbefalte dietter og mellommåltider; bare den mengden middag som er "tillatt" gjør meg helt kvalm av sult. Jeg har slanket meg 12 kg en gang, da veide jeg en god del mer enn nå da jeg startet, og det var forferdelig kjedelig. Jeg har tatt 5 kg en gang etter det, da var jeg uggen stort sett hele tiden. Jeg orker ikke gå sånn lenger. Over tid kan jeg klare å knekke et par kg ved å droppe godis, men da tar det lang tid. Jeg bør egentlig fokusere på å holde vekta, for jeg sliter veldig med å få den nedover. Jeg vet hvordan det skal gjøres, men jeg hater det.
Jeg har et ganske stramt hverdagskosthold i gode perioder, og jeg vet hvordan jeg skal spise for å holde vekta. Jeg har noen faste ting jeg nærmest ikke spiser/drikker; cafe latte, brus, juice og vanlig yoghurt. Jeg spiser også lite kaker. Dette fordi det er relativt greie ofre for meg, og de gjør at jeg kan spiser mer av andre ting.
Jeg er kjempeglad i mat og jeg er er egentlig glad for det. Jeg elsker et godt måltid, og synes det er en opplevelse å spise ute. Jeg har en syltynn søster. Hun spiser som en mus, men jeg synes samtidig det er trist at hun helt mangler evnen til å glede seg over god mat. Jeg spiser mye sunn mat, og tror jeg har et veldig komplett kosthold, men jeg spiser for mye godteri og for store porsjoner i tillegg. Jeg har ingen problemer med å ta en hel potetgullpose eller hvor mye godis det skal være, men hodet mitt er heldigvis blitt såpass regulert med årene at jeg begrenser antall ganger og mengde.
Jeg har sluttet å holde middagsporsjonen på det en kaloritabell anbefaler. Det ødela nærmest dagen for meg. Da får det heller være. Jeg vet at mange som er slanke er veldig bevisste både på mat og trening - men jeg kjenner også mange som bare generelt spiser som en mus og aldri spiser frukt eller grønt. De spiser bare veldig lite, og har liten bevissthet rundt hva det er viktig å få i seg.
Det kommer veldig an på tror jeg. Både på hvor sulten man er akkurat der og da, og hva man har ved siden av.
Om kyllingfiletene er ganske store, så klarer jeg ikke hele nei. Ikke hvis vi har ris og salat til. Men nå er jeg småspist når det kommer til middag da.
En venninne av meg som er lang og slank spiser nok en hel en og ris og salat til ja. Så jeg ser vel på det som normalt å spise ca en filet jeg da.
Jeg opplever stadig det motsatte synes jeg - ikke at normalvektige nødvendigvis spiser så mye, men at de gjerne spiser mye mer usunne saker enn de tror selv. Senest i dag sa jeg til svigerinnen min at jeg merket det på vekta om jeg drakk for mye juice, vin etc i ferier - hun drikker nesten utelukkende slike ting med kalorier i, og sa at hun trodde ikke det var slikt man la på seg av. (Hun gir barna sine mye mer eplejuice, yoghurt, pasta med ketchup og pølser enn jeg kunne drømt om, men det er mat, og mat er sunt mener hun. En liten avsporing.)
Jeg veier for mye nå, og det er klart at det er en sammenheng med hva jeg har puttet i munnen og hvor sjelden jeg trener. Men for noen år siden veide jeg 48 kg, spiste sjokolade flere ganger i uka og trente minimalt. Nå er det ikke mye utskeielser som skal til før det vises på vekta. (Men det er kanskje en bra ting, hadde jeg "tålt" å ha i meg søtsaker hver dag hadde jeg sikkert gjort det. :p)
En digresjon (uten at jeg hverken er syltynn eller helt blottet for evnen til å glede meg over mat); jeg kunne faktisk ofte ønske at mat var en større del av min bevissthet. Som tidligere nevnt er jeg veldig opptatt av at kostholdet skal være variert, sunt og godt, samtidig som jeg ikke er opptatt av mat. Det betyr i realiteten at mat stresser meg litt, altså ikke selve inntaket, men det å aldri ha noen idéer, eller interesse for å planlegge og handle i god tid. Jeg ligger alltid etter, og vi har nesten aldri invitert familie på middag, for vi har sjelden inviter-bar mat. Jeg føler en viss misunnelse overfor dem som allerede tirsdag har planene klare for søndagen. Våre søndagsmiddager blir som regel innkjøpt i panikk lørdag rett før stengetid.
Hasselnøtt, eg trur det Karamell egentlig her tenke på er normaltenking i forhold til mat, ikkje nødvendigvis normalvektig. For meg personlig er det normaltenkinga i forhold til mat som har gjort meg tilnærma normalvektig. Eg ser på det som eit slags sunnheitstegn å ikkje vere så opptatt av mat, kva eg kan spise, kva eg ikkje kan spise, enn det eg var då eg var overvektig. Det er liksom sånn "Oj, no er det visst lunsj, får spise ei skive", i staden for "Gud, kor eg gler meg til den og den middagen, og det og det godteriet", som tankemønsteret mitt tidligare sa meg. Endring av tankemønster er nok det som har holdt meg stabilt nede i vekt.
Jeg småspiser mer når jeg ikke slanker meg, det er det som gjør at jeg legger på meg. Selv om jeg nettopp har spist middag, kan jeg da småspise resten av kvelden. Derfor legger jeg på meg.
Jeg mener selv at jeg ikke spiser mer enn andre på dagen, men på kvelden derimot.. :( Nå har jeg forøvrig tatt meg selv i nakken og tenker mye på mat på kvelden, men spiser ikke mer enn et par knekkebrød.
Jeg spiser noen ganger mye (når jeg er desperat sulten), de fleste gangene spiser jeg lite og ofte. Det hender at det drøyer ut over fire timer fra siste måltid og da har jeg passert desperat.
Spiser sjeldent en hel kyllingfilet, men spiser gjerne 200 gr rent kjøtt og 50-100 gr ris i et måltid. Alt jeg putter i meg er opplest og vedtatt av den som styrer kostholdet mitt (les treneren). Jeg trener massivt.
Nekter å snakke mer om BMI, men jeg kan fortelle at jeg bruker 27/28 tommer i jeans.
Jeg tror også man kan blir for opphengt i mat ja.
Jeg tenker på meg selv da jeg skulle la være å spise godteri på så så lenge. Tenkte ikke på annet hele min våkne tid av døgnet jeg da. Og sprakk etter en uke eller noe.
Ikke bra.
Jeg tror man skal spise litt saus, litt brød og litt poteter og ris. Og så masse salat og grønt til proteinene.
SÅnn at man kan få kjenne litt på de gode smakene som man liker, om man ikke syns det er aller best med de magreste typene av alt. men samtidig spise mye av det som er bra for kroppen.
Da føler man kanskj eikke at man mister så mye av matgleden. Jeg kunne feks ikke tenke meg å spise salat uten noen form for dressing på. Kjeeeeedeliiiig! :p
Og jeg syns så absolutt man skal spise avocado, mais og fetaost i salaten om man liker det også, Karamell! Alt dette er jo sunne matvarer! Selv om de ikke er av de magreste.
Syns ikke det er noe særlig at du skal gå å ha dårlig samvittighet og tenke på mat hele tiden. Det er ikke bra for deg det.
Jeg tenker ikke på noen måte på mat hele tiden og har vel nesten et for avslappet forhold til hele greien. På GR kurs var jeg den eneste som ikke fikk dårlig samvittighet overfor mat og sjokolade. Dessuten har jeg er vrengebilde av meg selv som tynnere enn jeg er. :himle: Det er omtrent bare på bilder jeg ser hvor tykk jeg har blitt i ansiktet. Magen ser jeg likevel i speilet da. ;)
Bra at du ikke tenker på det hele tiden. Bare fikk intrykk av det her i tråden.
Men det er sikkert mange som har et anstrengt forhold til mat, og det er så synd. Og jeg tror det handler litt om at det fokuseres på mat hele tiden, og overalt.
For min del så er det nok ikke matmengden jeg spiser til hverdags som ødelegger - det som ødelegger er godteri/søtsaker. Til hverdags så spiser jeg ei skive til frokost og to til lunsj. Har vi kjøttdeig til middag (i en eller annen form), så bruker vi 400 gr til oss fire (jentene er snart 7 og snart 10 år). Har vi kyllingfilet, så spiser jeg en kyllingfilet med ris og salat eller grønnsaker til. Når vi lager pizza, nachos eller annen god middag i helgene så spiser jeg som regel mer enn jeg strengt tatt burde. Min største utfording er småspising og sjokolade. Det siste året så har vekta vært stabil (med dessverre 10 kg for høy) og det skyldes nok at jeg har vært bevisst på å holde aktivitetsnivået oppe (trening og gåturer).
Nei, jeg ble inspirert av noe bluen sa i en annen tråd.
Men jeg vet jeg burde ned i vekt, bedre for helsen det. Men det var det å gjøre det og ikke minst holde seg der. Hadde jeg trent hadde nok matinntaket mitt vært helt ok.
Jeg kjenner det er litt overraskende at så mange kun spiser en halv kyllingfilet til middag. Jeg spiser en hel når jeg slanker meg (1,5 og kanskje til og med 2 ellers, kyllingfilet er jo magert).
Jeg tror imidlertid at det kan være noe i dette med mengder, ja.
Det har jeg også. Jeg har flere ganger kommet hjem med belter som jeg ikke får rundt livet. :knegg: (Og truser jeg aldri får på meg.) Det er jo deilig at vrangbildet går den veien, i hvert fall.
Jeg spiser ca. en halv kyllingfilet, og generelt ganske små mengder kjøtt. Likevel ville de fleste funnet mine middagsporsjoner normalt store eller større enn vanlig. Det er fordi jeg bruker kjøtt mer som tilbehør enn som hovedingrediens i middagen. Lager mest wok eller gryter med mye grønnsaker, linser og nøtter, og bruker som regel tre kyllingfileter til en sånn rett. Da har vi middag i to dager.
Vi lager som regel 3 kyllingfileter når vi har middag. Jeg spiser som regel en, mannen kanskje 1,5 og Hannah litt.
Når jeg slanker meg spiser jeg heller 1,5 kyllingfilet, og mindre potet/ris feks.
Eine venninna mi som er tynn (som eg er mest med) et ein del mindre enn meg. Skulle ønske eg var meir som ho. Ho orker som regel ikkje dessert, sjokolade eller lignende etter middag og laaang tid etter, et grovbrød, frukt og grønnsaker på hotellfrokost istedet for egg og bacon, likar ikkje sjokolade, et potetgull/popcorn lørdagane. Ho likar å eta god mat men kan ikkje proppe i seg som eg kan. :o
Skulle ønske eg kunne klare meg med litt. Det som er hovedproblemet mitt, litt er liksom ikkje nok....!. Syns ofte eg ser normalvektige som et alt mulig og eg trur dei kan eta alt dei vil, cluet er nok mengda ja. Det eg må jobbe med.
Enig med Zip, er nok mengdene man bør jobbe med, ja.
Men når det er sagt, en rute sjokolade er jo ikke godt? Jeg har aldri lyst på en rute, eller tre seigmenn. Det er mye sjokolade som er godt. :hyper:
Kan jeg ikke spise mye, lar jeg heller være. :knegg:
Ja eg må det. Et opp det eg har kjøpt uansett om den er liten eller stor. Men ei liten eventyrsjokolade frister egentlig ikkje så veldig. Egentlig greit å kjøpe den så kan den faktisk bli liggande. :knegg:
Jeg spiser ganske mye mat og har nå en BMI på 19. Jeg ammer nå så etter ammeperioden går den nok litt opp igjen. På mitt tyngste hadde jeg bmi på 21.
Jeg kan ikke fatte hvordan folk kan spise ett eller to knekkebrød og bli mette av det. Jeg begynner å kjenne at jeg har spist litt etter 4 stk, for å bli ordentlig mett må jeg spise minst 6 stk. Står jeg opp tidlig og spiser frokost så orker jeg kanskje ikke mer enn 2 brødskiver, men som regel spiser jeg 3, noen ganger flere. Ett rundstykke er en vits, man kan da ikke bli mett på det?
Siden kyllingfilet blir tatt opp som et eksempel her så kan jeg si at jeg spiser som regel 1, men spiser da mye grønnsaker ved siden av. Nå som jeg ammer må jeg nok opp i 2 fileter siden lille reagerer på mange av grønnsakene og da kan jeg ikke spise meg mett på det. Jeg spiser også masse saus.
Jeg drikker svært sjelden sukkerholdig drikke. Jeg spiser ikke mye godter, men i perioder spiser jeg litt hver dag. Jeg kan spise 2 ruter sjokolade og være fornøyd med det. 5 ting med smågodt kan også være nok til at jeg blir fornøyd. Noen ganger spiser jeg mer, men da blir jeg ofte dårlig.
Jeg tror ikke jeg spiser mindre mat enn de jeg kjenner som veier mer enn meg, jeg tror nok heller jeg spiser mer. Det kan jo hende de spiser mer godter? Jeg vet ikke, jeg har ikke spurt og jeg legger ikke akkurat så mye merke til hva andre spiser hvis ikke det avviker enormt fra hva jeg selv gjør. Jeg har ei venninne som er veldig tynn og hun spiser store mengder godter og kaker, hun har en enorm forbrenning.
Spise sunt, nok og regelmessig tror jeg er nøkkelen.
Men folk er forskjellige. Jeg må spise lite, ofte og sundt. Kan ikke spise mye ekstra verken i mengde eller kalorier før jeg eser. Mange kan det.
Jeg spiser lite. Kanskje for lite og...i allefall mye mindre enn mange venninner. Jeg er i godt hold (bmi 28). Jeg spiser ca 6 knekkebrød og middag hver dag. Tipper ca 1800-2000 kalorier om dagen.. totalt med mat og drikke, på det meste. Det er ikke kjempemye, men spiser jeg mye mer legger jeg på meg.
Hø? Nisj. Jeg bruker ekte meierismør og mye pålegg på knekkebrødene mine, og middagene mine inneholder stort sett alltid mye fett. Så jeg hadde nok til og med kommet OVER det kcal-inntaket der selv om jeg bare spiste knekkebrød og middag. 2000 kcal er jo ingenting. :knegg:
Sånn tenkte jeg også, før jeg begynte med lavkarbo og innså at det er proteinene og fettet som metter mest. Før kunne jeg spise 6 knekkebrød med magert pålegg og være like sulten etter en time. Etter at jeg begynte med lavkarbo kunne det fint holde med 2 knekkebrød med MYE smør og pålegg på, og jeg var mett i 3-4 timer og mer. Folk som spiser 5 brødskiver og sier de aldri blir mette, holder seg stort sett til magert pålegg og mye karbohydrater, ser jeg. Da er det ikke så rart.
Til frokost i dag spiste jeg 2 egg, en skive ved siden av, en halv skive med røkt kalkun, 1,5 skive med syltetøy, 1 kopp te, 1 glass vann, 1,5 glass juice og etter 2,5 time var jeg veldig sulten igjen. Jeg egner meg ikke til å slanke meg. :knegg:
Om jeg spiser 2000ckal hver dag så legger jeg på meg ja. Men som sagt, så er det på det meste.
Jeg spiser generelt lite megnde for tiden (lite matlyst) og derfor så spiser jeg heller mye fett, kjøtt og grønnsaker, det jeg får i meg så jeg havner på et ganske normalt inntak likevel. :nikker:
Det gjelder ikke for alle!
Jeg er selv veldig tynn, det samme er hele familien min på farssiden, og vi alle spiser mye, veldig mye, forsyner oss flere ganger ved middagsbordet, masse kaker og så videre. Det er enkelt og greit genetisk hos noen.
Jeg blir så provosert når folk avfeier alle tynne med at "de spiser jo ingenting jo" fremfor å annerkjenne at noen faktisk har et reelt problem med å legge på seg på lik linje med at enkelte overvektige har problemer med å ta av.
Det er jo ikke akkurat bra for kroppen å bare stappe i seg alt man kommer over helt ukritisk heller da, jeg kunne sikkert spist døgnet rundt uten å legge på meg nevneverdig, tro meg, jeg har prøvd det meste av oppfetingskurer.
Jeg har tro på å ha et alsidig kosthold med gode og sunne råvarer, samt å godta at alle er vi forskjellige. Noen er store, noen er små, men alle er vi like, i allfal utenpå. :blunke2:
Da har man et lavt aktivitetsnivå i forhold til hva man spiser. Jeg kan fortelle at jeg normalt sett ligger på rundt 5000 kalorier om dagen dersom jeg skal holde vekten. Når jeg skal ned i vekt ligger jeg litt under for å ikke gå ned for fort.
Når du spiser slik du ser at du gjør har du mest sansynlig en normalfordeling mellom fett/karbohydrater/proteiner slik at matlysten ikke ødelegger for næringsopptaket.
Et veldig viktig poeng Interference kommer med her. Det er veldig mange som har en høy forbrenning og som har store problemer med at de faktisk er for tynne. Det går som kjent ut over beinmassen for ikke å snakke om hormonspeilet.
Å være tynn er ikke synonymt med å ikke spise. Helseproblemene forbundet med å være for tynn er det meget lite fokus på og det e synd i grunnen. For selv om fedme er helseskadelig er det en god del helseplager man kan stå i fare for å utvikle dersom man er undervektig.
Jeg er overvektig, men blir aldri sulten. Det er mange år siden jeg har følt sult, men jeg har forferdelig dårlige vaner hva angår snop. Jeg kan fint spise sunne og magre middager, men sliter med å holde meg unna søtt. Jeg vet godt hvordan jeg skal gå ned i vekt, jeg klarer bare ikke å mobilisere kreftene.
Jeg har ikke lest hele tråden, så det er sikkert nevnt før hvis Iset er her ett eller annet sted?
Men jeg er aldri sulten. Aldri. Jeg hater å være sulten, jeg nekter å gå rundt sulten.
Likevel er det null problem å holde vekten eller gå ned.
Hvordan?
Lite karbohydrater i maten jeg spiser, nok protein i løpet av hele dagen og så mye fett jeg ønsker.
Typisk dagsmeny for meg er:
Frokost: 1 god kopp kakao laget på sukrin, bakekakao og kremfløte.
Lunsj: Egg/kjøtt/fisk og grønnsaker. Mengden er ca 1 kyllingfilet med ost inni, eller tre-fire egg eller et par karbonader og en avocado.
Middag: Egg/kjøtt/fisk samme opplegg som til lunsj.
Kvelds hvis jeg har lyst på: Noen bringebær eller jordbær og noen skjeer Cottage Cheese. Evt nøtter, men det kan ikke du spise ser jeg.
Det hender jeg spiser en rute eller to med 86% sjokolade og jeg tar gjerne et glass rødvin, men jeg drikker aldri øl.
Det er fordi jeg liker det og fordi jeg slipper å fryse hele dagen når jeg starter med noe virkelig fett på morgenen. Den koppen holder meg mett og varm fra syv til tolv. :fornøyd:
Hva man legger merke til at andre spiser behøver ikke nødvendigvis å være sannheten om deres kosthold med mindre man er sammen med dem 24 timer i døgnet.
Noen kvier seg for å spise sammen med andre fordi de er redd for at andre skal synes de spiser for mye/for lite. Og at folk legger merke til det er jo denne tråden et bevis på!
Noen har en spiseforstyrrelse og kan spise uhorvelige mengder mat i forhold til andre, men samtidig holde vekten fordi de kaster opp/tar avføringspiller.
Noen er sosialspisere, og spiser bare sammen med andre/spiser mer sammen med andre.
Noen er overspisere og spiser lite sammen med andre, men desto mer når de kommer hjem og er alene. :datapunkt:
Det er veldig mange varianter og det er nok vanskelig å si noe om en persons kosthold uten å ha full oversikt over alt den personen putter i munnen til enhver tid hele uken.
Jeg har kjent på kroppen det smilefjes snakker om, og det er helt fantastisk (med unntak av den første uka, som er et helvete pga. abstinenser). Det går omtrent ikke an å forklare det for folk som ikke har prøvd, man føler seg født på ny. Høres fjernt ut, men jeg kan ikke forklare det på en annen måte. Kroppen kjennes helt annerledes. Jeg har aldri hatt så mye energi, sovet så godt, hatt så fin hud, vært så KLAR i hodet eller hatt et så stabilt blodsukker som da jeg levde på Skaldeman-kost i 8 uker. Desverre synes jeg det er for vanskelig å overholde det, så jeg har lagt meg på en litt mer Lutz-linje. Men jeg merker jo nå at jeg har perioder der jeg gir f siden jeg ikke trenger å gå ned i vekt. Men det har jeg prøvd å legge av meg nå, for helsen er jo viktigst av alt.
Jeg får ikke prikket deg - sender :klem: isteden. :)
Det er helt supert. En dame jeg jobber med fikk dommen om diabetes rett før jul. Hun skulle ikke til lege igjen før i slutten av januar og testet ut lavkarbo i mellomtiden. På den måneden har hun tatt av åtte kilo og blodsukkeret er sunket fra 14 til 7,5. Og hun er mett og fornøyd. :)
men nå er jo ikke ett kosthold uten KH sunt på sikt? En lege ved sykehuset her uttalte noe om det, var nedbrytingsprosessene det var snakk om mener jeg. Men jeg er ikke på helt stø kurs her tror jeg.... Ikke satt meg inn i det.
Jeg spiste mye per posjon før, og var ganske ukritisk til sånne ekstra kalorier i småting jeg puttet i meg. Etter 4 dager med maks kcal ca 2000 var jeg ikke sulten lenger, og nå sliter jeg med å komme opp mot 2000 per dag, og jeg går ned i vekt. Og mat for 2000 kcal er temmelig mye om man velger rett og ikk ecola og fet bakst for eks.
Vi snakker jo ikke om et karboFRITT kosthold, det er det vel svært få som i det hele tatt får til. Men et lavkarbo-kosthold med lite karbo og mye fett. Leger og ernæringsfysiologer er såpass uenige i dette at man ikke kan si verken det ene eller det andre. Mange leger har jo både skrevet bøker om dette og anbefaler det til alle sine pasienter, og jeg mener så absolutt at det er sunt på sikt. Hvis ikke burde vel vi som har prøvd det følt oss som et dass. :knegg:
