Jeg setter min ære i å være presis, og skjer det noe uforutsett som forhindrer dette, gir jeg beskjed så framt jeg har mulighet til det. (Og det har jeg stort sett, man har da mobil.)
Gjør så godt jrg kan, men med en mann som er sirup og gjerne hopper i dusjen 10 minutter før vi skal være et sted er det vanskelig. Men jeg selv er nesten alltid i rett tid. Ofte alt for tidlig fordi jeg har beregnet at noe skal skje og har alt for god tid. Med tre unger og to av de bruker bleie er tid et litt tøyelig begrep.
Tidligere var jeg av de som ikke bare kom til avtalt tid; jeg var ute i god tid før avtalt tid.
Så giftet jeg meg med mannen uten tidsbegrep. Da kommer vi som regel i tide, men slett ikke alltid. At vi kommer for sent er IKKE min feil. Jeg får ferdig meg selv og to unger og vi står allikevel og venter på ham. :dagens utblåsning:
Jeg kommer presis så sant det er mulig. Det verste jeg vet er å komme for sent, og setter min ære i å ikke kaste bort tiden til de som venter på meg.
Gir også beskjed uansett.
Jeg prøver å være presis, men klarer det slett ikke alltid når ungene skal være med. Jeg forventer heller ikke at andre folk er helt presise hvis jeg vet at de skal ha med seg små barn, da synes jeg det er veldig naturlig å operere med omtrentlige tider. Det kunne for eksempel ikke falle meg inn å bli snurt over at vennene våre ankommer skøytebanen kl. 12:20 hvis avtalen var kl. 12.
Jeg er som oftest ganske presis hvis det bare er meg som skal møte opp.
Og jeg anser ikke at jeg er for sen til en avtale hvis jeg kommer to minutter over tiden. :himle:
Jeg har selvsagt forståelse for at folk med barn kan være forsinket, men selv har jeg(enn så lenge) aldri kommet for sent selv om jeg skal ha barna med.
Da har du enten 1) en annen type barn enn min seksåring, 2) en annen type mann enn min mann, 3) er villig til å starte forberedelsene så tidlig at dere ofte kommer en halvtime før tiden eller 4) noen aldeles vidunderlige organisatorevner som jeg misunner deg stort. Eller en god kombinasjon av alle sammen. ;)
Vi kommer sjelden en halvtime før tiden, men vi starter i relativt god tid. Nå har jeg ingen 6åring så ting kan sikkert endre seg. Om mannen din er en somlekopp så har vi like menn, men når jeg skal ha han med meg så avtaler jeg alltid catid for med han vet man aldri. Men ja, jeg er ganske god til å organisere også:D
Jeg er sjeldent ute i god tid, kommer ofte for seint til ting, men gir alltid beskjed at jeg blir forsinket. Vennene mine er forresten fullstendig klar over det og har det alltid med i beregningen.
Polarjenta: Det med ungene kan sikkert endre seg, men seksåringen min har alltid vært en vims, og toåringen min tror jeg ville kommet presis til en avtale om hun så skulle ordnet seg selv fra innerst til ytterst, så det er nok ganske mye personlighet som spiller inn.
Svigers derimot kommer vel aldri til tiden og er vel alt fra 30 til 60 min forsinket og er vi bedt på middag dit til et klokkeslett er det garantert like lenge til maten er ferdig som de selv er sene.
Han 3.5 åringen min kan være en smule vimsete, men derfor begynner jeg tidlig med å få på han klær sånn at han er stort sett ferdig til vi skal i bilen.
Det hjelper bare så lite når ungen plutselig står der i trusa igjen, 30 minutter etter at hun kledde på seg første gang, fordi hun vil ha på noe annet. :humre:
Skal vi møte venner med barn er avtalen som oftest: "Halv ett-ett-tida". Da klarer de fleste å være "presise".
Det er forresten spesielt i jobbsammenheng jeg virkelig irriterer meg over folk som kaster bort andres tid eller skufter unna. La oss si at 4 av oss på jobb har avtalt å møtes kl. 13.30 for å lempe stoler og rigge scene til en forestilling. 3 av oss møter 13.30, lemper, bærer, rigger og svetter, og så kommer nummer fire slentrende kl. 14, blid og fornøyd og tydeligvis uten noen formening om at hun er sein. :gaah: Eller om jeg innkaller til et møte, får bekreftet at tidspunktet passer, og så må vente 20 minutter før vedkommende innfinner seg. Det er 20 minutter der jeg ikke kan begynne med noe annet, siden vedkommende dukker opp når som helst. Det er irriterende det!
At noen med liten baby kan komme skeivt ut og ikke rekke en avtale er forståelig, men de fleste har folkeskikk nok til å sende en sms når de ser at det skjærer seg, heldigvis.
Forsentkommer ...
Men altså, svarene i denne pollen overrasker meg. Er det virkelig så få som pleier å kommer for sent? I min omgangskrets er det veldig vanlig.
5-15 minutter. Jeg gir beskjed om det er mer enn 5 minutter. Kortere enn det, så tar det jo lenger tid å få gitt beskjed enn å komme seg dit man skal...
(Nei, det er ikke noe jeg er fornøyd med. Jeg har bare aldri klart å fikse det)
Det varierer. Mest av alt varierer det på type oppdrag, og innstillingen til forseintkomminger til den jeg skal møte. Jeg står ikke i et kvarter og venter på sånne som alltid er seint ute selv, det gidder jeg ikke. Når jeg skal møte sånne typer, sier jeg heller at de skal gi beskjed når de drar hjemmefra.
Jeg har helt andre krav til både meg selv og andre i jobbsammenheng enn privat. Hvis man kommer fem minutter for sent til et møte der seks andre sitter og venter, har man effektivt kastet bort en halv times arbeidstid for bedriften. Gjør man det hver uke, blir det ganske mange arbeidsdager som går bort i løpet av et år.
Nei, det er ikke så få som denne undersøkelsen gir inntrykk av, men svarene i pollen er ikke veldig godt egnet for folk som ikke alltid er notorisk tidlig ute.
"Kommer du til avtalt tid? Ja eller nei." Jeg er ofte litt sen, men jeg synes ikke det passer å si at "Nei, jeg kommer ikke til avtalt tid" selv om jeg ikke alltid gjør det. Jeg regner derfor med at de fleste "kommer stort sett, men ikke alltid i akseptabel tid"-folkene har gjort slik som jeg: unnlatt å svare.
Svigersene mine er forresten sånne som alltid er tidlig ute. Første gang de kom på besøk så stod jeg vel i dusjon, tror jeg. :fnise: Det var jo minst 20 minutter til de skulle vært der! De beregner god tid, og SÅ tar de en ekstra tidlig buss, for sikkerhets skyld. :p
Jeg var kjempeforsinket første gang jeg skulle treffe dem også. :flau:
Jeg sender ikke beskjed om at jeg blir <5 minutter forsinket. Jeg synes rett og slett ikke jeg er forsinket om jeg kommer 12:04 når avtalen var 12. Ærlig talt: så lenge klarer folk å vente.
Og jeg vet jo heller ikke om jeg kommer til å rekke det eller ikke før etter fem minutter.
Dessuten kan jeg da alltids håpe at de andre også er noen minutter forsinket. Og jeg kan jo ikke ødelegge det perfekte unntaket der JEG sitter kul og rolig og venter på den andre som kom forsinket, med å røpe meg med en sms. :knegg:
Jeg er ei svime, og må tilstå at jeg kan være skikkelig dårlig på å beregne tida. Særlig når jeg skal få en seks- og ettåring. Jeg gir vanligvis beskjed, da.
På jobb er de fleste forsinka, så der er jeg av de bedre. :glorie: Dessuten har vi en del møter der vi går til og fra underveis i møtene.
Hhe... her var det mange "flinke" folk, i motsetning til meg, som er født 5 minutter for seint.:p
Jeg er veldig glad jeg har flexi tid, sånn at jeg ikke kommer for seint på jobb vertfall.:rolleyes:
Altså, jeg kan komme tidsnok også da, det handler litt om organiseringen, dessuten har vi ikke bil, men er avhengig av buss og bane, så da har jeg jo noe å skylde på.:D
Jeg syns ikke heller 5 minutter er noe å snakke om, jeg syns når det begynner å bli 10-15 minutter at det er noe å snakke om;)
Jeg har forresten en venninne som alltid kommer forsent, og ikke bare litt, men gjerne en time etter avtalt tid. En gang sa vi til henne at vi skulle møtes sånn ca kl 18, men egentlig var det kl 19. Gjett hvem som var presis akkurat den gangen:p
Jeg prøver å komme til avtalt tid, men det hender det skjærer seg litt, det må jeg innrømme. To unger og soving, mating o.l som skal organiseres. Og plutselig dukker det opp en bæsjebleie som ikke var helt etter skjema. Jeg sier i fra om jeg blir forsinket.
Polyanna, jeg blir skremt over svarene dine. Vi er visst ganske så identiske på dette området. :p
Jeg prøver å skjerpe meg, men det er ikke så lett. Er vitterlig ikke min feil at det er et bratt og uforutsigbart stup mellom "veeeldig god tid", og "krisestemning". :snurt:
Har dog alltid sagt ifra, og stressa verre med en gang det går opp for meg at jeg er sen ( igjen ). Det er heller ikke ofte jeg er veldig sen, pleier å være en 5-10 min.
Er veldig påpasselig om det er i jobbsammenheng, det er en alene som skal møte meg eller om noen må Vente på meg . Har respekt for andres tid, selv om det ikke alltid er de signalene jeg sender ut.
Jeg er veldig klar over problemet mitt, og jobber med å snu mønsteret. Det er ikke lett, men jeg tror det kommer seg ...
Jeg var flink før jeg fikk barn og er oppdratt med det at å komme for seint er å ikke ha respekt for andre folks tid. Barna mine har ødelagt meg og jeg kommer ofte 5 min for seint. Jeg sender mld om jeg ser jeg ikke rekker det.
Jeg kommer alltid tidsnok, helst litt tidlig. Hater å komme for sent til avtaler. OM det skulle hende noen utenfor min kontroll slik at jeg blir forsinket, så gir jeg beskjed så sant det er mulig. (Litt vanskelig hvis bussen blir sittende fast i trafikken, og mobilen er tom for batteri, lizzm. :knegg: )
Ja, stort sett.
Utrolig nok! :knegg:
Tilstandene hjemme, før jeg kommer meg ut døra, kan være lett kaotiske og preget av "Herreguderklokkasåmyealt!?", men jeg klarer stort sett å være der jeg skal til rett tid likevel.
Jeg mener for øvrig at det å komme for tidlig også er et brudd på avtalen (når folk kommer hjem til meg altså. Om de sitter og kjeder seg et kvarter på kafe eller hva det nå er blir jo deres problem).
Jeg vil 100 ganger heller at gjestene skal komme 15 minutter for sent enn at de skal komme 15 minutter for tidlig! Det å komme 15 minutter for sent er helt ok når man er invitert til oss. Det å komme 15 minutter for tidlig er virkelig ikke greit, med mindre du er moren min eller en veldig god venn som jeg kan sette i arbeid mens jeg er på badet.
Ja.. Hvis du skulle vært her klokka 8, så skal ikke klokka være 0802.
Svigers er de som ALLTID kommer for seint, og det gjør liksom ikkenoe:rolleyes:
Så mannen er jo likens, han forsover seg, kommer forseint osv..
(Jeg er bevisst på å ikke vekke han, for da stoler han på at jeg gjør det hver gang)
Men hele poenget til mamma, var jo at jeg ikke skulle forsove meg, og holde avtaler, og ikke komme forseint. (Jeg sto opp og gikk alene til skolen, da jeg gikk i 1.klasse ;) )
Jeg synes din mors valg av pedagogisk virkemiddel for å lære datteren sin å være presis var hårreisende! Og skal jeg være ærlig, så virker det som om resultatet er at du har fått et temmelig skrudd forhold til punktlighet.
Hvis du virkelig har et problem med (eller overhode registrerer) at folk kommer to minutter for sent til en avtale, så er det du som har et problem og ikke menneskene rundt deg altså.
Jeg kommer presis og sier i fra når jeg blir forsinket hvis det jeg skal er noe som går utover andres viktige tid. Legetimer, jobbmøter og treningsavtaler er innenfor der. Skal jeg på kafè med venninner, på symøte eller i familiebursdag så ringer jeg ikke for å si at jeg kommer to eller fem minutter for seint. Sånt tolereres i min omgangskrets. Når det er sagt så er jeg opplært til å komme presis, og det er svært sjelden jeg er sent ute til noe.
To minutter er innenfor måleusikkerheten og regnes som presis i min verden, til og med når det er snakk om et jobbmøte. Jeg kommer stort sett alltid til avtalt tid, men hva det innebærer å komme "til avtalt tid" varierer jo med anledningen. De fleste jeg pleier å lage avtaler med tror jeg har samme innstilling til ting som jeg har, og da er det jo greit. Skal man f.eks. i akebakken med andre barnefamilier eller holde på med en annen aktivitet som bare "foregår" en lengre periode, spiller det jo ingen rolle om noen kommer tyve minutter før eller etter de andre, og sånne avtaler er gjerne også ganske løse ("kom hvis dere har lyst, vi er der sikkert fra omtrent tolv" og sånt). Kaffeavtaler pleier å være på klokkeslett som slutter på "-ish", og der synes jeg det er helt kurant om folk kommer ti minutter over tiden mens jeg sitter på en kafe med boken min, og skal de "stikke innom på en kopp kaffe" hjemme hos oss, er en halvtime helt greit, og i alle fall hvis de sender en melding og sier fra. Skal man møtes på et gatehjørne, er slingringsmonnet vesentlig mindre, men av den grunn er det også fryktelig sjelden jeg avtaler å møte noen på et gatehjørne. Middagsavtaler og bursdagsselskaper bør man komme til i løpet av ti-femten minutter etter oppgitt tid (men ikke før oppgitt tid!). Jobbmøter og jobbintervjuer bør man derimot være klar til noen minutter før det skal begynne, så man ikke tvinger andre til å måtte sitte og vente. Og så videre.
Ja jeg registrerer at folk kommer 2 min forseint, men nevner ikke noe om det.
Men jeg synes ikke det er noe i veien med å lære barn at man skal være presise, og ikke 2 min over. For det er vel de som ikke har noen regler ved hva som er avtalt tid - og de oppdrar da barna til, at det gjør ikke noe om man kommer "litt" forseint. Og ved noen tilfeller, resulterer jo det i voksne folk som må bli bedt en halvtime før de andre.
Og Teofelia: hvis du kommer 2 min forseint til toget, så har det jo gått;)
Men, det var jo ikke en diskusjon om jeg var sær, og evt har et problem som skulle diskuteres i denne tråden. Så om jeg er super punktlig, så får vel det være mitt "problem":p
Tråder sporer av, sånn er det bare. :knegg: Men når spørsmålet er "kommer du til avtalt tid?", er det ikke engang en avsporing, slik jeg ser det, å diskutere hva egentlig "avtalt tid" betyr. Særlig ikke når det åpenbart er flere oppfatninger om det. :) Å diskutere premissene for spørsmålet er ofte mye mer opplysende enn om alle bare svarer (for da får man også mye bedre forståelse for hvorfor folk svarer/handler som der gjør).
Jeg kommer som oftest før tiden til jobbavtaler og til avtaler på andres jobb (lege, tannlege etc). Om jeg skal hjem til noen synes jeg at jeg er presis om jeg kommer inntil et kvarter etter tiden. Da sitter de ikke og venter på meg, men har annet å gjøre på. Om jeg skal møte noen ute vil jeg anstrenge meg mer for å være presis eller sende melding om jeg kommer fem minutter for sent. Der er det mer irriterende å vente.
Hovedgrunnen til at jeg eventuelt kommer for sent er at jeg feilberegner hvor lang tid det tar å kjøre til et sted eller kjører feil. (Eller hva sier du, Mim?)
To minutter etter tida, er ikk for sent i mitt hode. Det er da ingen klokker som er 100% synkronisert er det vel? Jeg kommer stort sett i tide, mye fordi jeg som oftest kjører kollektivt og da beregner tida etter når jeg må ta buss/bane.
Jeg synes forøvrge at det mye bedre med et besøk som dukker opp ti minutter etter avtalt tid, enn de som kommer ti minutter for tidlig (da kan de risikere å ta meg dusjen :knegg: ).
Dog syntes jeg det var fryktelig irriterende da vi satt og ventet over en halvtime på min svigerinne og hennes familie på min bursdag for noen år siden. Middagen måtte settes på "hold". Årsak - de var innom McDonalds på veien. :tullerdu:
Dæven.
Om noen hadde kommet for sent til middag hos meg fordi de hadde vært innom McDonalds - da hadde jeg blitt både såra, vonbråten og littegranne mannevond!
:knegg: Det er en grunn til at det har satt seg for å si det sånn ... Var rimelig hissig da jeg fikk vite det, men beit det i meg for husfredens skyld. :stolt:
Men et synspunkt som går ut på at den man snakker med har et skrudd forhold til punktlighet, og har et problem i forhold til andre mennesker, er et ganske krasst uttrykt synspunkt, selv om jeg ikke ville kalt det et personangrep. Jeg skjønner reaksjonen (selv om jeg skjønner synspunktet også).
Jeg prøver virkelig så godt jeg kan, og stort sett er jeg ute i grei tid !
Dessverre er det ikke alltid jeg får det til, og om jeg er forsinket gir jeg alltid beskjed.
Om vi skal noe alle fem skal jeg banne på at gubben går på do eller i dusjen 10 minutter før vi burde vært i bilen. Har ikke tall på alle de gangene vi andre fire har sittet klar i bilen og ventet på han.
Irriterer meg grønn over svigers som alltid kommer 1,5 timer for sent. Det er lenge det, når middagen står på bordet, eller en har to små som skal være med på tur og venter utålmodig.
Nei det går ikke alltid ett tog!! Det er bare for de priviligerte i storbyen det. Her går det kansje to tog i døgnet hvis vi skal sørover, resten er buss. Og toget ellers(altså nordover) går en gang i timen.
Jeg svarte "nei..." da jeg ofte er 5-10 minutter forsinket. Er jeg over 5 min forsinket, gir jeg beskjed.
Er igrunnen overrasket over hvor få som har stemt at de av og til er forsinket, med tanke på hvor mange her inne som mener at et slingringsmonn på 10-15 minutter til en middagsavtale er helt akseptabelt.
Men etter å ha lest mer i tråden, skjønner jeg hvorfor det kun er undertegnede og 4 til som har svart "nei" i denne pollen - dere opererer jo med deres egne definisjoner av "avtalt tid" og "presis" for rakkern!
Flytt meg over til "ja" kategorien sporenstreks - jeg definerer også 5-10 minutter etter tiden som "til avtalt tid"!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.