Vi i barnehagen opplever, dessverre litt for ofte, at barn kommer i barnehagen når de er syke. Vi opplever at barn har fått stikkpille på morgenen pga feber, sånn at de kan dra i barnehagen. De har kanskje spydd natta før og mange er sjaber når de kommer. :sparke:
Dette er et evig gjentagelsesproblem, og jeg skulle ønske at foreldre kunne se poenget med å holde barna hjemme til de ble friske - sånn at man kanskje unngikk smitte, til tross for god hygiene.
Noe sier meg at FP-foreldre ikke akkurat er de som skysser de ivei syk i barnehagen, men en god del gjør faktisk det i min arbeidshverdag. Som regel får jo barnet, som fikk stikkpille, feber igjen utpå formiddagen. Barnet som spydde om natta er slettes ikke i form, og spyr kanskje igjen. Iallefall dårlig i magen. :o
Det blir likvel litt vårt ord mot foreldrene. Eller. Barnas ord. For de forteller jo, til oss. Men det er ikke bare å ta det videre. Så vi ringer. Noen bekjenner at de visste barnet var litt tufs, men ikke så ille. Andre virker fryktelig overrasket. Kanskje er de det. Men jeg sitter av og til med en litt flau smak i munnen.
Nå har jeg nettopp sendt ut en anbefaling, ift sykdom i barnehagen. Vi kan ikke pålegge noe, men vi kan anbefale, og håpe at den følges mest mulig. Sånn at barn rekker bli friske. Og sånn at vi voksne også kanskje kan holde oss mer friske på jobb, for det har vært ekstremt mye sykdom siden jul.
Et hjertsukk. Som noen kanskje finner arrogant. Men som er en tydelig del av min arbeidshverdag. Dessverre, og da mest for barna.
Har ungen spydd samme natta eller på kvelden sender jeg han ikke i bhg. Har han hatt litt feber på kvelden men virker fin neste dag sende jeg har dit. Og ber de heller ringe oss hvis han likevel får feber igjen.
Setter man stikkpille på morgenen pga feber, så har jo virkelig ungen feber. De fleste mennesker har jo lavest kroppstemperatur da, så vidt jeg vet?
Er veldig spent på hvordan jeg skal vurdere dette selv nå, mine starter i barnehagen på mandag. Men jeg skal starte en egen tråd for å spørre om det jeg lurer på (som kanskje du og andre kan svare på).
Har en av ungene feber på kvelden sendes de definitivt ikke i barnehagen dagen etterpå her i huset. :niks:
Selv om de kan virke pigg hjemme er det noe helt annet å være i barnehagen/på skolen.
En god oppfordring. Kan ikke skjønne at det skal kunne oppfattes som arrogant.
Vi holder barna hjemme 48 timer etter oppkast, om de har feber samme dag, har diaré eller om allmenntilstanden er unormalt redusert. Utover det så informerer vi alltid barnehagen/skolen om hvordan barnet har det, selv om jeg må oppsøke en som vil høre.
Jeg gjør som deg, men holder han også hjemme en dag ekstra om han har hatt feber kvelden før. Har større tro på at han blir skikkelig frisk om han får holdt seg i ro en dag ekstra. Syntes det er greit å være helt sikker på at det ikke er for tidlig.
Ja vi holder i hovedsak ungen hjemme ved feber på kvelden, men feks denne uka var han hjemme tre dager pga feber, virket fin på kvelden på onsdag og på morgenen på torsdag. Vi sendte han i bhg, men måtte hente han utpå. Vi hadde IKKE sendt han dit hvis han hadde hatt feber på morgenen.
Jeg holder de hjemme 48 timer etter siste oppkast, eller en feberfri dag ved feber.
Var en som skrev innlegg for litt siden (ikke på fp) om at ungen hadde kastet opp men hun måtte på jobb og han i barnehagen. Hun lurte på hva hun kunne gi for å få barnet til å slutte å kaste opp så han kunne gå. :snill:
Ikke rart smitten ikke går bort da...
Styrer i min barnehage har akkurat sendt ut et brev med ganske streng tone om nettopp omgangssyke og viktigheten av at det minst skal gå 24 timer fra barnet sist kastet opp til det får komme i barnehagen. (Hun har gitt opp å pukke på 48-timerregelen.) Vi har i 3-4 uker hatt en alvorlig runde nå med barn som kaster opp i flere omganger, og vi sliter med at ansatte ligger syke med både oppkast og diarre. Vi vasker, spriter og vasker igjen, men hva hjelper det når folk likevel sender halvfriske barn tilbake til barnehagen?
Jeg kjenner at jeg blir helt dårlig ved tanke på de stakkars ungene som sendes av gårde med febernedsettende i kroppen når de er syke. :( Stakkars små.
Her trenger det ikke være feber eller noe annet synlig - det holder at formen er dårlig. Kan ikke forvente særbehandling i barnehagen, så så lenge de ikke er i stand til å følge tempoet der får de heller være hjemme.
Og i forhold til oppkast og diare, og andre svært smittsomme sykdommer, så er det ikke den som sier ifra som er arrogant, men den som sender barnet sitt, og med fritt fortsett smitter andre. :mad:
Enn å ha en jobb som er viktigere enn barnet sitt? De må jo ha det de som med viten og vilje sender syke barn avgårde" Og da snakker jeg ikke om kronikere, som kan ha nedsatt almenntilstand i perioder.
Jeg har gått noen runder med meg selv på om jeg skal være hjemme eller sende dem, men selv om jeg nå har vært i praksis og har 3 dager iløpet av en 8 ukersperiode med fravær før jeg må ta igjen, så må hensynet til barna mine komme først.
Jeg tror at mange foreldre føler seg skviset fra alle kanter. Enda en sykt-barn-dag blir ofte møtt med oppgitthet fra arbeidsgiver og kollegaer, og man håper det beste og tenker at barnet ikke er SÅ sykt.
En anbefaling fra barnehagen om hvordan man bør forholde seg, og en påminnelse om at det også handler om at man smitter hverandre, tror jeg er veldig lurt. Det er noe med at da får man litt press fra den kanten også, og det er lettere å gjøre det rette valget.
Jeg synes ofte det har vært vanskelig å vurdere hvor frisk/syk hun er i de situasjonene der hun hangler eller er nesten frisk. Nå er vi i en heldig situasjon, der pappa greit kan ha henne hjemme en ekstra dag når vi er i tvil. Men for min egen del kjenner jeg at jeg blir stresset i forhold til jobben når dagene går. Så jeg har forståelse for at noen kan gjøre feilvurderinger.
Som perkfet forelder som holder ungene hjemme når de er syke, og ofte når vi mistenker at de holder på å bli syke, så irriterer det meg grenseløst når foreldre sender syke og smittsomme barn i barnehagen. I barnehagen vår prøvde de å fikse på dette ved å få helsesøster til å komme på foreldremøte og snakke om det, men hun hadde en litt gal tilnærmingsmåte, så hun endte opp med å irritere vettet av oss som ikke trengte det og ikke nå inn til de som trengte informasjonen. Og sånn er det ofte med slik informasjon, for enkelte synes det er mye bedre å stikke fingrene i ørene og si lalala enn å faktisk ta tak i tingene.
Vi holder barna hjemme så lenge man skal. Og da er det forferdelig surt dersom de blir smittet på nytt pga foreldre som sender barna sine tilbake for tidlig. :sur:
Og når det kommer til det å være hjemme fra jobb; Jeg skjønner at man kan få dårlig samvittighet ved å være mye borte. Men hvorfor er andres jobb så mye mer viktig enn min som gjør at jeg som allerede har vært mye borte må være eenda mer borte pga ny smitte?
Jeg får dårlig samvittighet av alt mulig, men av en eller annen grunn meget sjeldent av å være borte fra jobb. Syke barn kommer først.
Dette opplever vi stadig der jeg jobber også.. Vi har til og med foreldre som ringer om morgene å sier at barnet har litt lett feber nå, så vi kommer bare litt senere i dag :nemlig: Hvorpå vi forklarer at barn med feber MÅ være hjemme!!!
Til oss skrev styrer likt brev, men med full fokus på 48 timer..
Vi hadde å en periode hvor vi var omtrent ingen faste på jobb, for ALLE var syke.. De voksne som var syke fikk dårlig samvittighet å møtte på jobb likevel, men de ble jo hjemsendt igjen.. Kunne da vitterlig ikke ha de i bhg..
Jeg er blant de som gjerne holder barna hjemme en ekstra dag for å være helt sikre på at de er friske. Men så er jeg hjemmeværende også, så det er ikke noe problem for meg. Jobber man derimot, er det ikke like lett å være hjemme så mange dager. Man har jo et begrenset antall sykedager, og da må man kanskje sende et barn man tidligere i barnehagen enn ønskelig. Men selvsagt burde man ikke sende barn som har feber om morgenen eller har spydd i løpet av natten i barnehagen.
Det barnehagene burde også gjøre, er å sende et brev til politikerne, hvor man oppfordret til å øke antall sykedager for barn. Vi har 4 barn og har bare 15 dager totalt hver. Det blir fort brukt opp når man har 4 barn. Og barna er sjelden syke samtidig. Heldigvis har jeg en mann som har litt mer fleksibel jobb, og kan ta jobbedager hjemme, så det går nok. Men han kan jo få en jobb som har strengere krav til de ansatte.
Hos oss praktiserer vi en feberfri dag hjemme og sender ikke barna i barnehage/skole før 48 timer etter oppkast.
Nå har jeg vært student de siste årene, så det har ikke vært noe problem å gjennomføre det.
Jeg jobber også i barnehage og vi ser også at småsyke barn blir levert. Både barn som har spydd om natten, barn som er fryktelig pjusk, barn med øyebetennelse (ubehandlet, foreldrene påsto det ikke var betennelse). Isistnevnet tilfelle ringte pedleder og krevde at de kom og enten henten barnet eller leverte øyedråper. Da kom de med øyedråper som de fikk av legen sist barnet hadde øyebetennelse..... 5 mnd tideligere :rolleyes:
Heldigvis er det ikke noe stort problem hos oss, vi har veldig lite sykdom blant barna hos oss.
Mine egne unger sender jeg ikke i bhg/skole om de har feber om kvelden. De får et feberfritt døgn før de sendes avgårde. Samme med spy/diare. Ved forkjølelse/hoste ser jeg formen an. Hvis formen er dårlig, men de ikke har feber holder jeg de selvsagt hjemme.
Men lillebror ligger høyt i kroppstemperatur, så han må jeg se an. Skulle jeg holdt han hjemme fra bhg dagen etter han har hatt feber (over 38 i temp) så kunne han aldri gått i bhg.
Vi følger gjeldende regler (48 timer etter oppkast). Barnehagen vår har ingen regler om feberfri dag, men ungene mine har så sjelden feber (har hatt det 2-3 ganger i sitt liv) at den regelen følger vi likevel siden det er så sjelden.
Jobben min er viktig for meg. Jeg er lærer og vet at belastningen på kollegaer blir enorm når jeg er borte. Samtidig hater jeg at opplegg avlyses og at elever ikke får den opplæringen de har krav på. Foreldre til elever er heller ikke fornøyde hvis lærerne har mye sykefravær. Så å være hjemme koster meg MYE, men jeg er det jo likevel. Jeg har derimot mye større forståelse for at dette kan være en vanskelig avgjørelse enn de fleste her inne. Noen ganger tar sikkert foreldre feil beslutning om morgenen - og jeg har forståelse for frustrasjonen til de som jobber i barnehagen også.
I skolen ønsker vi forøvrig (ihvertfall hos oss) at ungene har minst mulig fravær. Noen barn er "syke" støtt og stadig (forkjølet for eksempel) - og holdes hjemme til mor og far er HELT sikre på at de er friske igjen. Det er ikke lett å henge med i undervisningen når man er borte annenhver uke heller...
Min eldste gjennomgikk et utall antibiotikakurer mot øyebetennelse da han var liten - etter krav fra barnehagen. Han smittet aldri noen andre, verken i familien eller i barnehagen. I ferier brukte vi vann - og betennelsene gikk like fort bort. De fleste øyebetennelser kommer av virus, og da hjelper ikke antibiotikabehandlingen. Hadde jeg visst dette da han var liten, hadde jeg aldri behandlet ham med antibiotika hver gang. Min siste lege var helt oppgitt over barnehagene som var så kategoriske på at "gult fra øynene" skulle behandles med antibiotika.
Samtidig må jeg si at jeg kjenner meg igjen at man blir møtt med litt oppgitthet på jobben. jeg har en ettåring hos dagmamma og han har vært mye syk nå, og jeg har lav terskel for å holde ham hjemme. Dette spiser sykedager.
I går ettermiddag kastet storesøster opp, men er fin nå. Hvis formen er frisk og rask kommer jeg til å sende henne i barnehagen i morgen, da har det gått 36 timer og et døgn hvor hun har vært helt fin. Ser ikke at jeg har så mye annet valg, om jeg skal ha igjen sykedager til høsten når lillebror skal begynne i barnehagen.
I dette tilfellet var det ikke bare "gult fra øyet" Barnet var knallrød på øynene, klødde og hadde store mengder guffe. Vi anså smittefaren som stor på småbarnsavd og da far tilslutt kom med dråper var det betydelig bedring allerede dagen etter.
Huff ja, det der er skremmende. Husker det var noe av det som overrasket meg mest når jeg begynte å jobbe, alle som sendte tydelig syke barn i barnehagen. Og litt pinlig er det jo når ungen kan snakke selv, og forteller foran foreldrene at h*n kastet opp i senga i natt. :rolleyes:
Vi kopierte opp og sendte ut folkehelseinstituttets nye retningslinjer for noen uker siden, og ga klar beskjed om at det er de vi følger fra nå av. Vi har hatt en runde med omgangsyke/diare som har vart i månedsvis, og selv med spritvask, flere runder med vask av leker og fokus på hygiene slipper den ikke taket. Ikke så rart muligens, når jeg sender et barn hjem mandag med diare, h*n har flere omganger hele mandag frem til ettermiddagen, og barnet blir levert tirsdag, fordi foreldrene ikke er sikker på om det er diare. Da hadde jeg mandag gitt klar beskjed om at viu er nøye på 48 timer siden sist bleie med diare, for å bli kvitt smitten.
Det er for mange foreldre som sender barna sine syke i barnehagen, og skal jeg høre på den tidligere barnehagen til vesla så er jeg en av disse dårlige mødrene. Så da hun begynte i ny barnehage nå fikk jeg legen til å skrive ut en legeerklæring på at hun kan ha både diarè og oppkast uten at det trenger å være smittsomt. Jeg kan ta feil, men som oftest vet jeg om den løse magen skyldes allergi (gluten/melk) eller om hun kastet opp fordi hun hostet. Og ja, jeg blir litt oppgitt når jeg må gå fra jobb for å hente en frisk unge i barnehagen fordi hun hadde fått kaldt vann på tom mage og hadde kastet opp utover gulvet. Jeg vet også om andre som har måttet hentet barna sine på grunn av en eneste bløt bleie, som egentlig var et resultat av at han hadde fått mat han ikke tålte i barnehagen.
Noen barnehager er litt vel hysterisk når det gjelder smitte og syke barn, men som oftest så er det sløve foreldre som gjør at barna blir smittet gang på gang. Så selv om jeg er kritisk til enkelte barnehager så forstår jeg guniss sin frustrasjon.
oslo78: Men det er forskjell på fravær i barnehage og på skole. Enn så lenge har jeg bare barnehagebarn, så da tar vi oss den friheten å holde ungene hjemme forebyggende. Når eldstemann begynner på skolen må vi nok begynne å gjøre litt nøyere vurderinger.
Vi har krevende jobber begge to, men akkurat syke barn er det få av mine kollegaer og kunder som reagerer nevneverdig på. I fjor brukte jeg opp alle mine ti dager, mannen var tett på å bruke opp sine også.
Da er det jo bakterielt og fint med antibiotika som virker. Men kravet fra barnehagen min sønn gikk i (og som jeg vet gjelder de fleste steder) var: gult fra øyet - antibiotika. Kunne holde på i ukesvis uten at det hjalp. Han hadde temmelig trange tårekanaler og har ikke hatt antydning til "øyebetennelser" etter at han ble 2 år - akkurat som legen spådde. Med tanke på resistens er det jo håpløst å pøse på med antibiotika i slike tilfeller. Da ender vi jo bare opp med at antibiotikaen ikke virker på de "skikkelige" øyebetennelsene.
Som lærer har jeg møtt mange elever som slett ikke burde vert på skolen, men er sendt avgårde. Syke barn har ingenting å gjøre hverken i skole eller barnehage.
Jeg har noen få ganger sendt barn hjem fra skolen som har vært i dårlig form. Helt uproblematisk. Synes faktisk det er bedre at de prøver. Har derimot av og til møtt barn på Storsenteret som har vært borte fra skolen på dagen. Det er mye verre synes jeg.
Det har du helt rett i. Men av og til er vi litt i tvil om ungene er syke eller bare slappe (og vil komme seg utover dagen) og nå mens de er barnehagebarn lar vi som oftest tvilen komme barnet til gode og lar de være hjemme. Det er i disse tilfellene vi kanskje må vurdere på en litt annen måte når ungene kommer opp i skolealder.
Men om alle tar denne dagen ekstra, så begrenser det smitte og det begrenser nye utbrudd. Om man må være hjemme to ganger for samme sykdom feks, så hadde det tross alt vært mer tidsbesparende å holde ungen en dag hjemme ekstra innledningsvis.
Det kunne være oss. Jeg har to barn med migrene. Det vil si at de blir kjempedårlig og de sover noen timer. Når de våkner er de bra igjen og da får de gjøre det de orker. Skal vi av en eller annen grunn på storsentret så får de lov til å være med. Hvis ungene er syke og er på bedringensvei så får de gjerne være med ut hvis jeg regner med at de skal på skolen dagen etter. Blir de dårligere av å bli med ut så er det bedre å oppdage det etter en liten tur ut enn å sende de på skolen for å så bli dårligere.
Dette var et bra og ofte nødvendig tiltak Guniss.
Vi opplever dette i barnehagen vi og. Men må jo understreke at de aller fleste setter barnets helse før sin egen jobb da. De fleste skjønner at barnet får en tung dag i barnehagen når barnet er pjusk.
Jeg er helt enig i at man skal holde barn hjemme når de er dårlige, og også når de er smittefarlige. Selvsagt. Men jeg har også sendt lillejenta i barnehagen når hun har vært litt pjusk. Hun hostet i over 3 uker og hadde åpenbart vondt i halsen, spiste dårlig og var litt utilfreds. Hun gikk på antibiotika, og var ikke smittefarlig, men var altså litt uvel. Det er vanskelig å holde henne hjemme i 3 uker fordi hun er mer sutrete enn vanlig.
Vi hadde god dialog med barnehagen, og var veldig enige i at så lenge hun ikke å ut til å mistrives, eller de mente hun hadde hatt det bedre hjemme, så prøvde vi bare å ha litt korte dager. Det gnager litt i samvittigheten, men det var den eneste løsningen jeg kunne finne. Jeg tror at så lenge man er ærlige og alle har barnets beste som mål, så kommer man langt, selv om man må ta noen ikke-idéelle valg innimellom når man faktisk har to arbeidende foreldre.
Det syns jeg er en gammeldags og stigmatiserende holdning. Det går an å være syk og måtte være hjemme av andre grunner enn av de supersmittsomme sykdommene som gjør at man bør holde seg unna folk en stund.
Fankern altså, jeg var sykemeldt i 5 mnd for et par år siden, og fikk blikk hvis jeg møtte noen fra jobb på kjøpesenteret. Det var ikke greit!
Det er faktisk forskjell på å være sykemeldt som voksen og å være hjemme fra skolen altså. Dersom barnet lider av noe spesielt får vi jo beskjed på skolen hva det gjelder. Å være hjemme fra skolen fordi man er forkjølet og deretter gå på storsenteret/ i bursdag/ på fotballtrening mener jeg overhodet ikke er greit, og mine barn kommer aldri til å få lov til det. Holder meg til samme regel som voksen - har jeg vært borte fra jobb pga influensa går jeg IKKE på storsenteret på ettermiddagen.
Vi holder barna hjemme om de er syke og har enda ikke sendt barn i barnehagen med paracet innabords. Men jeg har sendt barn jeg har vært usikker på i barnehagen (ikke feber, men ikke helt i form allikevel). Med oppfordring om å ringe hvis det er noe. Det hender rett som det er at et av barna er ekstra grinete eller ekstra trøtte om morgene og det er ikke alltid like lett å tolke dem.
På jobb hører jeg stadig vekk om elever som har kastet opp om natten, men der har vi ingen regler for når de kan komme på skolen. Jeg sender hjem syke barn.
Pulverheksa - jeg har selv et barn som har fått være i barnehage med oppkast og diarre, og med feber, med legeerklæring, da oppkastet skyltes refluks og dirarreen skyltes maten han fikk.Feberen skyldes ofte et sentralnervesystem som går bananas når det finner det passende.
Ergo - kommer folk med legeerklæring, og plagene skyles utenforliggende ting annet enn omgangssyke, så er det ikke noe problem.
Men hvordan skal vi barnehageansatte vite at det ikke er smittsomt når barnet kaster opp/har diarre, og foreldrene ikke har sagt et pøkk om at barnet faktisk har en sykdom/intoleranse som forårsaker dette?
Alle som kommer med legeerklæringer om dette og hint blir tatt hensyn til.
Det er vel litt anderledes når man ringer foreldre som er "kjempe overrasket" over denne sykdommen som kom brått på, sammenlignet med de som har en ikke-smittbar årsak å vise til.
Dialog er utrolig viktig! Minste min hadde en ganske løs mage og skulle vi hentet ham hver dag han hadde hatt en løs bleie hadde vi ikke vært på jobb de to årene han gikk på småbarn. Barnehagen og jeg vurderte sammen om det var diaré eller bare en reaksjon på mat.
Hvis barna er litt småforkjøla, og formen er litt vekslende, så ser jeg ikke noen problemer med å sende i barnehagen dersom de er i gei form den dagen, selv om de hadde litt feber dagen før. Det har vi gjort mange ganger med Kløver, men vi har gitt tydelig beskjed i barnehagen om hvordan tilstanden har vært, og at de ikke må nøle med å ringe oss dersom hun viser tegn til å bli dårlig igjen. Det er en vanskelig vurdering å skulle sende/ikke sende i barnehagen, f.eks.:
-når hun har hatt diarè èn gang på do, uten andre symptomer
-når hun var syk dagen før, men tempen på morgenen viser 36,5 (rektalt) og hun virker i nokså fin form (hun har veldig lav morgentemp, så det er ikke så rart om det viser seg at hun likevel får feber utpå dagen) (Jeg tror nok mange foreldre blir beskyldt for å ha satt stikkpille om morgenen, mens det egentlig er tilfelle som hos oss, med lav morgentemp).
-når det dukker opp et mystisk utslett som godt kan være kuldeutslett, forkjølelsesutslett... eller noe annet...
Vi er såklart strenge på å holde henne hjemme flere dager etter omgangssyke, gå til legen ved øyekatarr (men ikke alltid vi gir antibiotika, dersom legen mener det er virus), og dersom hun er veldig redusert/har feber. Er hun litt pjusk, men kan følge barnehagen i alle aktiviteter, sender vi henne i barnehagen. Jeg tror ikke barn har vondt av å lære seg å fungere i hverdagen med litt sykdom, akkurat som oss voksne. (Men de må altså kunne følge med i barnehagens aktiviteter).
Jeg tror også vi gjør oss selv en bjørnetjeneste med den enorme overbehandlingen av "øyekatarr" vi blir pålagt av barnehagen. Snørr og tett nese kan gi gult puss hos små barn. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har dryppet helt hvite, klare øyne med gult puss med kloramfenikol i dag etter dag uten noen synlig effekt. Så, for noen måneder siden, fikk Sneipen faktisk knallrødt øye og masse gugge og surprise! Da virket øyesalven etter bare ett døgn. Da var det en reell øyekatarr, og jeg tror pokker meg aldri vi har hatt det før. :mumle:
Jeg tror vi må være utrolig heldig med den nye barnahagen vår. Her er det generelt lite sykdom og det er svært sjelden at jeg ser pjuske barn i barnehagen. Vi prøver heller å være forut og holder Junior hjemme når han holder på å bli syk, i håp om å ta det før det utvikler seg. Det kan jo diskuteres om det er en suksess iom at han var et ørebarn med kontinuerlige infeksjoner de første 2 årene i barnehagen. :rolleyes:
Forøvrig synes jeg det er ok å sende "pjuske" barn i barnehagen. Noen barn er jo nesten snørrete og forkjølt i ukesvis, og de kan jo ikke holdes hjemme pga det. Er det ønske om å redusere utetid er det også ok, ift å sende de ut sist og ta de først inn.
Men å komme å si at barnet er så syk at det ikke bør være ute på en liten uke, da synes jeg det bør være hjemme.
Dessuten har vi oppfordret foreldre til å ringe oss om de er usikre, høre litt hva vi tenker, hva vi vet om dagen og slike ting. Om de ønsker det. Men til syvende og sist er det jo foreldrene som kjenner sitt barn best. Men kanskje tenker ikke alle over hvor krevende en barnehagedag kan være for et sykt barn.
Det er stor forskjell på å være hjemme og å være i barnehagen når man er syk, ja.
Min yngste kan leke fint hjemme og virke i helt fin form rett i etterkant av sykdom, mens når han kommer i barnehagen detter han helt sammen. Hadde det ikke vært for at jeg har jobbet der selv og sett det, så hadde jeg nok lett vært litt :rolleyes: når jeg måtte hente et "friskt" barn. Det er veldig slitsomt å være i en stor barnegruppe når man egentlig har behov for ro og fred, selv om man nødvendigvis ikke har feber.
Denne kan jeg bare være fullstendig enig i.
Liten min er en slik som din yngste.
Ellers sier jeg meg enig med dem som kommenterte at "sykdom" kan være så mangt: Jeg var svært plagt med hodepine i tidlige tenår.
Om jeg fikk sove i mørkt rom til litt utpå dagen, kunne det fint gå over på ettermiddagen, og da var det ingenting som var bedre for hodet mitt enn en ridetur i masse frisk luft, selv om jeg er sikker på at både lærere og medelever tenkte sitt om den praksisen.
Jeg skjønner jo hvordan det så ut, for all del.
Det hadde ikke falt meg inn å gi LilleVenn stikkpille for deretter å sende henne i barnehagen. Har hun feber er hun selvsagt hjemme :nemlig:
Det har dog hendt at vi har sendt henne i barnehagen om hun er litt 'pjusk'. Da har vi selvsagt informert om dette og gitt klar beskjed om at de skal ringe oss om hun virker til å mistrives. Vi har generelt gitt beskjed om at de skal ha lav terskel for å ringe.
Nå i vinter har LilleVenn vært mye syk, og etter en lang sykdomsperiode, lot vi henne være i barnehagen fra morgenen av og hentet henne før de gikk ut.
Det er jo umulig å holde et barn hjemme fordi man kanskje tror at det kanskje brygger på noe om morgenen, når man gjerne er litt trøtt og tufs likevel. Jeg forventer derimot ikke at barnehagen skal redusere noe som helst. Nå er Iben særdeles lite syk eller tufs, men OM hun virker som om hun muligens brygger på noe, så sier jeg fra i barnehagen, sier de må ha lav terskel for å ringe. Jeg ringer gjerne før vi drar for å spørre om hva de har tenkt å gjøre, om de skal ut på fjellet i verste stormen, så holder jeg henne kanskje hjemme. Uansett så planlegger jeg dagen slik at JEG er i nærheten av hjemme, slik at jeg kan hente henne på meget kort varsel.
Sånt syns jeg skulle bare mangle. Det er forøvrig kun en gang hun virkelig HAR endt opp med å få feber i barnehagen og da lå hun i lavvoen og sov til hun våknet, så ringte de meg for å hente.
Jeg jobber i friluftsbarnehage, så hos oss fungerer det dårlig om foreldre ber oss redusere utetiden pga at barnet er pjusk. Vi går gjerne ut i skogen/til sjøen/drar på busstur kl 10 og er som oftest ute til barna blir hentet. Vi går bare inn på ettermiddag dersom det er veldig kaldt/vått.
Det er i sånne situasjoner jeg er glad for at jeg har hjemmekontor! Selv om det har sine ulemper, er det mye enklere å la barna få være hjemme og komme seg igjen når de er syke. Jeg har vondt av de stakkars små som skal være borte fra mamma og pappa når de føler seg såpass dårlig som at de har feber eller har kastet opp...
Vi ville vel ikke gått på jobben selv hvis vi hadde kastet opp om morgenen?
Jeg føler noen ganger at det blir feil uansett hva jeg gjør :o
Før jul hadde vi alle omgangssyke, men ble raskt bra igjen. Minstemann, derimot, var skikkelig dårlig med høy feber. Etter 6 dager hjemme sendte vi ham i bhg fordi vi trodde han var bra nok - likevel kaster han opp på ny dagen etter (og smitter en hel haug med folk helga før jul, vi som var overbevist om at han var smittefri...)
På den annen side:
Nå for ikke så lenge siden var jeg hjemme med ham etter ei natt med mye falsk krupp. Joda, jeg avlyser dagen (= 16 pasienter får ikke komme på timen eller må gå til en annen lege, kontordamene får masse ekstraarbeid og jeg kommer på etterskudd) og blir hjemme med hoste-bassen.
Som selvfølgelig slutter å hoste, er sprek som ei fele, og vi bruker dagen til å gå på tur i nydelig vintervær, vaske huset, og driver ellers dank med masse tøys og fjas. Joda.
Hadde det bare vært feber eller oppkast det handlet om, skulle det ha vært så mye lettere.
Men jeg prøver intenst å være flink, da.
Jeg synes det er STOR forskjell på å spy på kvelden/natta og det å være litt varm. Selvfølgelig er både voksne og barn hjemme hvis de spyr, i allefall i min verden.
Dette har jeg diskutert så mange ganger med familie og venner. Jeg bruker opp alle sykt-barn-dagene mine fordi jeg følger retningslinjene til barnehagen, og faktisk synes det er viktigere at sønnen min blir helt frisk og at han ikke smitter andre enn at jeg skal unngå sure kommentarer fra arbeidsgiver, "Er han syk NÅ IGJEN??"
Jeg har et par ganger sendt han i barnehagen med beskjed om at han er litt slapp, og at de skal ha lav terskel for å ringe meg, samtidig som vi prøver å hente han tidlig. Dessverre har jeg da også opplevd å hente en sønn med 39 i feber som ingen hadde merket.
Men det er visst gjengs oppfatning rundt meg at det er viktigere å gå på jobb. Og dermed opplever disse foreldrene å bli ringt etter fra barnehagen etter knapt en time fordi barnet har kastet opp omtrent rett etter levering. "Oi da, jeg trodde det var over, h*n har jo ikke kastet opp siden kl 22 i går" :sur:
Men jeg er glad for at det står i de nye retningslinjene for øyebetennelse at barnehagen ikke kan kreve at behandling er igangsatt før barnet kan gå i barnehagen, nettopp pga at de fleste øyebetennelsene er virusforårsaket.
Vi holder stort sett barna hjemme når de er småsyke. Når jeg sier stort sett, er det fordi det skal lite til før Lillemor kaster opp, og jeg har sendt henne i barnehagen dagen etter oppkast når jeg er sikker på at det kun skyldes at hun har spist mye melkeprodukter.
Dessuten hadde Knerten en lengre periode der han tidvis viste tegn på smerter i øret, og da sendte jeg ham i barnehagen. Det endte med at de en dag ringte fordi han gråt og hadde vondt, men jeg følte ikke at vi kunne holde oss hjemme med ham sånn i tilfelle han skulle få vondt igjen. Det var jo såpass sjelden og over en viss tid (og legen ville ikke gi antibiotika).
Åjodda. Det finnes i alle fall noen slike "arbeidsjern" rundt omkring som ikke tenker på at de forårsaker større produktivitetssvinn ved å gå på jobb og smitte kolleger, enn ved å holde seg hjemme.
Jeg er streng på dette. Jeg har dog sendt et barn med nærmere 40 i feber i barnehagen uten å skjønne at hun var syk. :dåne: (til vårt forsvar: vi hadde nesten aldri hatt syke barn før:flau: )
Er vi i tvil så er vi helt åpne med de ansatte, forteller akkurat hvordan ståa er og hører hva de syns.
Men mannen min har en eller annen greie med seg fra barndommen med at så lenge man kan stå på beina så er det av gårde med seg, og jeg er veldig glad for å ha svært-på
-hvitt regler å slå i bordet med hver fordømte gang diskusjonen kommer opp.
Orker ikke lese hele tråden. :sparke:
Folkehelseinstituttet har nå kommet med nye retningslinjer vedr. smitte / sykdom i barnehagen. Jeg synes det hadde vært ok om barnehagen hadde kopiert opp og delt ut denne til alle foreldrene. Så kan ingen komme og si: "Hva? Må de være hjemme i to døgn etter omgangssyken? Det har jeg aaaldri hørt." :blond: Og likeledes kan ikke barnehagen diktere at ungene skal antibiotikabehandles for mild øyekatarr.
Akkurat hva jeg skulle til å nevne. I følge de nye retningslinjene skal ikke barnehagen ringe etter foreldre og sende barna hjem ved lett/moderat øyekatarr.
Jeg opplevde det samme da jeg jobbet i barnehage. Jeg synes at mange foreldre hadde lav terskel for å sende syke barn i barnehagen.
Vi har nok veldig lav terskel for å ha poden hjemme, men så har vi ganske god anledning til å være hjemme med ham også.
Hm, jeg har lyst til å sende den linken der til barnehagen. Faktisk så har jeg sittet her og skrevet en mail nå, men jeg er redd det blir bare teit/prippent/idiotisk. Vad tycks?
Ja, men hva hjelper det, hvis ikke foreldrene vet noe? Jeg hadde aldri visst det, hvis jeg ikke var en "forumidiot".
Så jeg har startet mailen med Jeg syns det er "litt småkjipt" å være hjemme med spy- og diaresykt barn for andre gang på halvannen måneds tid, og funderer på om retningslinjene for syke barn blir fulgt av andre foreldre i barnehagen. Også litt blablabla, og avslutter med spørsmål om de kan minne foreldre på dette når de kommer tilbake med unger etter omgangssjuken, eller nevne det når de sender hjem barn med omgangssjuken.
Vi er nokså konsekvente; holder Bøllen hjemme et døgn etter siste febermåling, oppkast ol., minst! :nemlig: Kommer til å gjøre det samme med Bøllen - og det er ikke bare mtp de andre barna og ansatte, men også for å så langt man kan unngå evt. skumle ettersykdommer!!!
Men det er andre i barnehagen som "slurver" med det der altså ...absolutt, så nå har de sendt ut skriv fra barnehagen om at de ønsker at barna er hjemme minst én dag ekstra, og jeg håper de andre foreldrene tar det til etterretning. Joda, det er kanskje ikke så lett å være hjemme fra jobb og ofte virker jo ungene altfor friske til å være hjemme selv om de har feber, diaré ol., men det må da være mye bedre å være en ekstra dag hjemme enn å risikere at ungen blir fort syk igjen og man med ett må være hjemme en uke til ++
Det kan selvsagt skje uansett, men bedre føre var, okke som ...tenker jeg!
Jeg stemmer forøvrig også for at vi bør "kjempe" for flere sykedager, selv om vi er heldige der mannen har egen bedrift og kan styre litt mer selv enn mange andre. Skulle uansett bare mangle at vi alle hadde muligheten, for unger blir jo fort syke i perioder, særlig første barnehageår!
Jeg har gjort en feilvurdering på dette, og sendt i barnehagen morgenen etter. Men situasjonen hos oss har vært slik at oppkast er en ukentlig affære, pga astmaanfall og tett bryst. I disse tilfellene er jenta vår helt fin etter en slik runde, men en gang var det faktisk omgangssyken som var på gang. Heldigvis så har barnehagen kjent til at hun kaster opp lett, og også opplevd et par slike runder med henne i barnehagen, uten at hun har vært annen syk enn at hun trenger astmamedisin for anfall.
Å ha nok sykedager til henne har faktisk vært en liten utfordring helt fra første stund, men heldigvis har vi greie arbeidsgivere og mulighet for hjemmekontor. Er hun hanglete så tar vi heller en hjemmedag for mye enn for lite, har en av de feber sender vi dem selvsagt ikke avgårde. Det må være vanskelig å ikke ha en slik fleksibilitet og samtidig ha barn med mye sykdom.
Prippent? Næsj. Jeg sendte linken til barnehagen vår og skrev:
Så gikk det noen dager og linken gikk til alle foreldre i en felles e-post med spesiell henvisning til omgangssyke som hadde gått diverse runder i barnehagen og anbefalingen om 48 timers karantene. (Barnehagene mottar ikke disse retningslinjene direkte fra Folkehelseinstituttet - de mottar dem ad omveier og omveier kan ta tid.)
På den helt hårreisende siden. Jeg har hatt et barn i en barnehage i Oslo som har kommet sykt og som jeg måtte sende hjem umiddelbart. Mammaen begynte da å gråte, for hun ville miste jobben dersom hun var borte. Arbeidsgiver nektet å tro på at hun hadde sykt barn. Det endte opp med at vi i barnehagen skrev attest for henne så hun kunne levere til arbeidsgiver som bevis på at barnet ikke fikk lov å være i barnehagen så lenge hun kastet opp. (Jepp, alenemor med dårlig nettverk og elendig jobb/arbeidsgiver.)
Ja, det kan nok stemme det. Men det er alle disse andre dagene, hvor barna er småpjuske om morgenen, snørrete og hoster, og man er usikker på om man skal ha dem hjemme eller sende dem avgårde. Siden jeg har som sagt luksusen av å kunne ha dem hjemme siden jeg er hjemmeværende, velger jeg ofte det (ikke like ofte med skolebarnet mitt, men hun er sjelden syk). Noen ganger viser det seg at barnet blir sykere i løpet av dagen, andre ganger blir de piggere etterhvert og kunne fint vært i barnehagen. Og det er spesielt da jeg tenker hvor mye mer vanskelig det er når man er i jobb og har et begrenset antall dager å ta av for barns sykdom. Da blir det nok ofte til at man sender dem i barnehagen og krysser fingrene.
Det har skjedd at jeg har sendt slike småpjuske små i barnehagen selv, men da har jeg sagt fra at jeg er litt usikker på formen og sagt at de ikke må nøle med å ringe hvis barnet bør dra hjem. Jeg har ofte også ringt og sjekket i løpet av dagen om det har gått bra. Til nå har det aldri skjedd at det har vist seg at de har vært for dårlige for barnehagen på slike dager. De kan gjerne ha vært pjuske fordi de har sovet litt dårlig i løpet av natten, gjerne pga søsken som har vekket dem. Eller så kan det ha vært andre grunner.
Når det gjelder øyebetennelser, så har vi hatt (har fortsatt en) med tette tårekanaler. Eldstemann hadde dette i to år. De får ofte mye væske og til tider puss som kommer fra øynene, uten at det trenger å behandles. Jeg har vært ørten ganger til øyelege, og etter hvert lært at det først skal behandles med å vaske det vekk med enten saltvann eller springvann på bomull eller lignende. Hjelper det ikke og det kommer så mye puss at øyet klistrer igjen, og hviten blir rød, i tillegg til gjerne synlig ubehag/kløe, skal det først behandles da. Og først da holder jeg dem hjemme fra barnehagen. Jeg føler meg som mye mer ekspert på dette enn de fleste barnehageansatte jeg har møtt.
Når jeg trykker på lenken din så kommer jeg bare rett til Folkehelsa. Jeg vil gjerne sende retningslinjene til barnehagen, etter å ha overhørt en unge i garderoben i dag, som fortalte levende om hvordan han hadde kastet opp i "weekenden".
Jeg tenker at hvis retningslinjene er 48 timer så kanskje folk i hvert fall ikke runder opp fra 15 timer til 24, og tenker "jaja, det går vel fint."
Jeg syns den var litt kronglete, jeg. De burde laget en kortversjon som var lettere kommuniserbar til foreldre. Det hopper ikke i fjeset på deg at barn skal være hjemme 2 døgn etter oppkast, for eksempel. Da må man vite hva Rotavirus og norovirus er.
Og så trenger de ikke 24 feberfrie timer, altså? Det trodde jeg.
Jeg printet ut retningslinjene selv jeg, og klistret dem opp på alle dørene i barnehagen etter å gulet ut alle karantenefrister og presiseringer. Og med rød sprittusj skrev jeg så med store bokstaver "DISSE GJELDER OGSÅ HER!" :knegg:
Det ser ut som de gjør det på den andre måten ved å definere 37,5 som febergrensen på morgenen og 38 som febergrense på kvelden. De fleste av oss ville vel sagt at ungen var feberfri ved 37,5 og definert den dagen som "feberfri dag før barnehagen".
Som mor til to ørebarn, har jeg sendt dem i barnehagen med smertestillende innabords. Det har og vært dager der jeg har vært i sterk tvil om de var friske nok til å gå, etter mye sutring både på natta og morgenen. Som oftest har det vist seg at de er blide og fornøyde når de kommer i barnehagen.
Verk fra øynene er heller ikke noe som automatisk gjør at vi holder dem hjemme. Som mange har nevnt tidligere, så kan det skyldes alt fra tette kanaler til en liten forkjølelse.
Smittsomme sykdommer er noe annet. Da blir de hjemme til de er friske.
Uff, nå har jeg elendig samvittighet. Jenta vår har hatt løs mage/diare kanskje 3-4 ganger tilsammen siden fredag. Jeg trodde ikke det var omgangssyken, da hun ikke har kastet opp og har vært i full fart hele helgen.
Betegnes dette som diare altså? Jeg har i så fall sendt en unge med "diare" i barnehagen i dag da ...?!
Jeg trodde den 48-timers regelen gjaldt oppkast eller hyppig diare jeg.
Omgangssyke for oss har alltid fortonet seg i oppkast. SJelden noen har diare.
Var innom liten avdeling i dag og sa fra at vi blir hjemme pga minsta fortsatt er syk, og hadde den perfekte anledning til å nevne det med 48 timer, da ped.leder sa at hun håpet hun kvikna til i løpet av dagen så hun kunne komme i barnehagen i morgen. Jeg burde jo sagt med en gang at det gjør hun uansett ikke, siden hun våkna med diarebleie i dag.
Jaja. Sendte nå iallfall mailen i går, da, men bare til ped.leder på mellomste avdeling, for det er den eneste mailadressa jeg har.
Nei. Da må man, som du sier, kunne navnet på virusene. Retningslinjene kunne med fordel vært enda mer lettforståelige. De er jo ikke skrevet kun for helsepersonell.
Jeg syns - som alltid når dette temaet kommer opp - at det blir veldig forenklet.
På den ene siden - syke barn holder vi jo hjemme. De aller fleste gjør det. Når baret er åpenbart sykt. Dette gjør vi fordi det er best for barnet, for å unngå smitte - og så videre.
Men så er det "småsykt". Hva ER det, liksom? Snufsete? Rennende nese? Kasta opp en gang i går? Ser også at feber defineres ulikt. Jeg forholder meg til definisjonen på feber at det skal være enkeltmåling på 38,5, eller flere målinger på 38 med noen timer i mellom. Dvs jeg holder ikke ungene hjemme med 37,5.
I dette ligger mye tvil. Hvor friskt er barnet? Hvor sykt er barnet? Og hvor ofte kan jeg ha barnet hjemme og fortsatt gidde å betale for plassen i barnehagen?
Når barna begynner på skolen - som er pliktig - så er vurderingen strengere. Man kan ikke holde barna hjemme fra skolen bare de er "småsyke". Det er skoleplikt. Det er som når vi voksne blir hjemme fra jobb, vi blir jo ikke hjemme bare fordi vi følte oss litt uggen om morgenen.
Så hva gjør barnehagen så spesiell? Det er frivillig, selvsagt, ikke pliktig barnehage. Men ut over det? Hvorfor skal barnehagen være et sted for barna kun når de er HELT friske, uthvilte, og i godt humør, liksom?
Slik jeg ser det så må barnehagen som institusjon "tåle" at det kommer barn dit som ikke er helt i form. Jeg syns faktisk at barnehagene og skolene i større grad burde tilrettelegge for at barn f.eks. kan få være inne i utetida / friminutt, eller at de kan få være igjen i barnehagen / skolen mens gruppa går på tur.
Som foreldre har man et begrenset antall dager for å være hjemme med syke barn. Dagene går fort nok når barna virkelig ER syke, det er ikke rom for å ha dem hjemme de dagene man er usikker eller tror at de kanskje kan komme til å bli syke.
Derfor tror jeg at de fleste foreldre blir stående i en vurdering hver gang. Jeg har vært der mange ganger selv. Man står der om morgenen med en unge som er trøtt, uopplagt, snørrete og klager over å være sliten. Hva gjør man? Ha dem hjemme? I såfall kan man legge ned halvparten av landets barnehager... Eller man kan sende dem i barnehagen og håpe at det går bra.
Jeg har riktignok alltid spilt med åpne kort overfor barnehagen. Forklart at han eller hun er ikke helt i form, men det er mulig at hn bare er trøtt. Hn er forkjølet - dere får ringe hvis h*n blir dårlig. Stort sett har det gått bra, og når ungen har fått i seg frokost, fått lekt litt, så er formen grei nok.
Det jeg prøver å si er at jeg tror ikke de fleste foreldre sender ungene i barnehagen når de er såkalt "småsyke" fordi de er onde og vanskelige. Men at man i vurderingen av hvor sykt barnet er, og hvilke muligheter man har for å være hjemme, ofte ender på at "det går seg vel til". Det er litt leit at barnehagepersonalet så ofte mistenkeliggjør foreldre som leverer småsyke barn.
Du sier mye riktig, altså. Selvsagt er det i bunn og grunn skjønn som avgjør.
Jeg har selv sendt barn i bhg ved tvil, men det er forskjell på å spille med åpne kort eller ikke. Et barn med astma som har 37,4 i morgentemperatur er det ikke utenkelig har en ØLI der tempen kommer til å stige. På den annen side er det nok ikke særlig smittsomt, og har man feks allerede stort fravær fra jobben er det vanskelig å være hjemme alle slike "kanskje-dager". Men da tar man det opp med de ansatte! Ber dem holde oppsikt, og om å bli kontaktet hvis barnet blir dårligere. Helt OK. Men å skifte bleie på et pjuskt lite barn der det faller ut ferske stikkpillerester IKKE OK.
Et barn som kaster opp én gang etter middag, men beholder kveldsmaten uten problemer og ikke virker syk - jada, kan fint gå i barnehagen dagen etter. Men man sier fra likevel, ikke sant. Men barn som kaster opp - kanskje flere ganger - bare timer før barnehagestart, og der foreldre ikke sier noe til personalet slik at det er ungen som røper det... det ER faktisk "ondskapsfullt og vanskelig". Mot andre unger, andre foreldre og personalet som jobber oppi gørra hele dagen.
Bina: du sier mye riktig som Miss Norway sier. Jeg ugleser ikke foreldre som sender forkjølete/hostete barn i bhg. Så lenge barnet trives og har det greit den dagen. Men nå barnet tydelig ikke er bra, mistrives og er utilpass så har barnet det bedre hjemme.
Det er heller ikke bare bare å ta hensyn til at et barn er sykt. I min bhg er vi en avd, her har vi barn fra 2 år til førskolebarn. Vi er en friluftsbhg og dermed MYE ute. Ungene elsker å gå på tur i skogen/ned til sjøen. Hvis vi får et barn levert med beskjed om at vi må holde det mest mulig inne, så er ikke det lett altså. Vi er 3 voksne og 18 barn på avd. Skal en av oss være igjen inne i bhg mens de andre går på tur, går flere av de andre barna også glipp av tur.
Det blir ikke riktig overfor de barna som er friske.
Vi har sluttet å "bry oss" om temperatur under 38-38,5, da vår lille A har dette stadig vekk. Vi ser utelukkende på allmentilstand eller høyere temp.
Vi kan måle A til 38 på morgenen, uten at han er merkbart syk. Skulle vi holdt han hjemme alle disse dagene kunne jeg sagt opp jobben. :nemlig:
Vi spiller allltid med åpne kort. På fredag hentet jeg en gutt med 38,5 i temp. De hadde målt han til lunsj, til 38,4, fordi han kjentes varm ut, men ringte ikke oss da han var i full fart. Det syns jeg er helt ok.
Fordi vi snakker mye med barnehagen så kjenner de oss og ikke minst A.
De ser lett når han ikke er i form. Og da ringer de med en gang.
De ser heldigvis ikke utelukkende på hva tempmåleren viser. :niks:
Likevel har jeg hørt - ikke direkte til meg eller om meg - at barnehagepersonale sukker og stønner over ett barn som har blitt levert i barnehagen, og så har ungen sjøl sagt at "jeg spydde i senga i natt".
Da hevder de ansatte at barnet er sykt. Men hva om det skyldtes at flourtabletten satte seg på tverke og barnet hostet den opp? Skal da barnet holdes hjemme i 2 døgn bare for sikkerhets skyld? Jeg tror at de fleste foreldre gjør fornuftige vurderinger, men opplever at barnehagene mistenkeliggjør. I mange barnehager hevdes det f.eks. regler av typen "oppkast: 2 døgns karantene". Hvis det er dette viruset som er så kraftig Nor... ett eller annet, så ja. Men for at man satte flux-en i halsen...?
Det blir veldig fort firkantet. Oppkast = 2 døgn karantene. En rød prikk? Hold ungen hjemme. Ups, var bare et myggstikk, men det KUNNE jo vært vannkopper. Øyekatarr? Hold ungen hjemme. Og så videre. Det viktigste må være barnets allmenntilstand, ikke om det på noen måte kan defineres som "småsykt".
Det jeg sa om tilrettelegging, jeg skjønner at det ikke lar seg gjøre når noen leverer om morgenen og barnet er slapt. Men dette kunne man lagd systemer for, hvis man bestemte seg for det. Før i tiden (da jeg var ung..) så kunne vi ha med melding på skolen som fritok oss for gym, og vi kunne ha melding om at vi skulle være inne i friminuttene. I dag er det krav både på skolen og i barnehagen om at ungene er tipp-topp til enhver tid. Jeg ser for meg at mange barn vil miste muligheten til å lære noe på skolen hvis de ikke kan få komme selv om de er "småsyke". Det er i den forbindelse jeg etterlyser tilrettelegging, at man må lage systemer som tillater at noen barn er snufsete, slappe, osv.
Må legge til noe, jeg har i enkelte tilfeller hatt ungen til lege på grunn av ettellerannt. Spurt legen, mener du at vi bør holde ungen hjemme fra barnehagen? Og legen konkluderer nei, allmenntilstanden er god, ungen kan gå i barnehagen. (Eks. øyekatarr, utslett, forkjølelse, ørebetennelse, osv). Så kommer man i barnehagen, spiller med åpne kort og blir presentert for en "liste" som forteller at de ikke tar i mot unger med dittenogdatten.
Da blir man fristet til å spille med mindre åpne kort etter hvert.
Mitt poeng er likevel at man bør opplyse foreldre mer om smittefaren ved oppkast/diare, fordi mange ikke VET. Man tror det er greit å sende ungen i barnheagen tirsdag morgen, selv om de har hatt dritesjauer hele mandag ettermiddag, fordi barnet tirsdag morgen virker frisk som en fisk.
Nå er jeg dritt lei akkurat nå, fordi vi, som jeg har nevnt tidligere, har omgangssjuken i hus for andre gang på svært kort tid. Jeg tror det hadde vært bedre for både ungene, personalet og alle de andre foreldrene, om det holdt med en runde, eventuelt bare en halv. MÅ alle 14 ungene bli sjuke selv om en blir det?
Når barnet er ordentlig sykt holder vi det hjemme - helt klart.
Men når det er sagt så er jeg inponert over minstemann. Flere ganger i høst har han virket pjusk om morran, sutrete og ha sovet dårlig.
Og jeg og sambo har en diskusjon om han skal i bhg eller ikke. Sambo vinner som regel, og vi sender han i barnehagen. Vi sier han har vært pjusk om morran, og ber dem om å ha lav terskel for å ringe. Jeg går og tenker hele dagen og har mobilen med meg overalt. Når jeg så henter han tidlig har jeg bekymret meg helt forgjeves. Han har hatt det så fint, lekt, spist og sovet og vært blid. Sånn har det skjedd flere ganger og jeg har måttet justere meg og tenkt at selv om natta har vært trøblete så kan barnehagedag likevel vøre det beste. (dvs ikke feber eller oppkast selvfølgelig; men våknet mange ganger/hostet/litt tett/litt snørr/sovet urolig/tidlig opp).
Ja, eldste kom hjem etter en time i barnehagen, der hun visst hadde spydd en frimerkestor klatt i bossbøtta. Heldigvis har hun ikke vist antydning til sykdom overhodet, så det må være noe hun har spist.
Dersom hun er like frisk utover dagen og natten, leverer jeg henne som vanlig i morgen. For hun er jo ikke syk! Ved sykdom holder jeg henne hjemme i 1-2 døgn etter at hun er frisk. 2 døgn ved omgangssyke.
Og mitt poeng er at de fleste foreldre er svært godt opplyste, og tar beslutninger basert på både kunnskap og egne vurderinger der og da.
Og så kan man spørre seg - når man henter ungen i barnehagen og får beskjed om at i dag har 3 unger på avdelinga blitt sendt hjem med oppkast - er ikke ungen min da allerede utsatt for smitten? Hvor viktig er det da med 48 timer karantene, hvis den syke er blitt frisk igjen? Omgangssjuke starter jo gjerne brått, og gjerne med oppkast. Helst utover matbordet, liksom.
Hvorfor skal jeg holde min unge hjemme i 2 døgn etter siste oppkast, når formen er fin - så lenge andre unger kaster opp på matbordet? Skjønner du hva jeg mener?
Som å lese om Lillebror. Jeg har sagt i bhg at han ligger høyt i temperatur. Så dersom de måler han trenger de ikke ringe meg med mindre han har 38,4 eller mer.
Ang. oppkast: Mellomjenta her kan finne på å kaste opp dersom hun kommer for nær lukten av lillebrors potteleveranse - hun er virkelig fin på det! - så det er definitivt ikke et kriterie, sånn i seg selv, for å være hjemme. :fnise:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
