Veronal sa for 15år siden:

Jeg har overtatt noen dagbøker fra min mor (1979, 1980 og 1981) og i en av disse bøkene så skriver min mor: "Veronal er en skikkelig feminist." Da jeg leste det så ble jeg skikkelig stolt, men i ettertid så har jeg kommet frem til at det ikke var ment som et kompliment. :knegg:

Spørsmålet mitt i kveld er derfor: Hvordan reagerer du hvis noen kaller deg feminist? Jeg er ute etter ryggradsreaksjonen.

Poll kommer.

Maverick sa for 15år siden:

:utålmodig:

Canisa sa for 15år siden:

:stolt:
Ruller opp de røde strømpene.
Mine foreldre kunne nok skrevet det samme om meg. :knegg:

Maverick sa for 15år siden:

:stolt:

...men det kommer litt an på settingen. Noen ganger reagerer jeg med :trasser:

Pepper Lemon sa for 15år siden:

:stolt:

Men jeg er ikke dummere enn at jeg skjønner når det ikke er ment som et kompliment. Og det er vel gjerne i de tilfelle folk ynder å kalle meg det.

maggypop sa for 15år siden:

:stolt:
Jeg har litt problemer med de som tror alle feminister er betonglesber. Assa, man må ikke brenne BH'en sin, lissom :blond:

Tito sa for 15år siden:

Jeg ser for meg sære rødstrømper nær jeg hører ordet feminist. Så det blir nok mest :paranoid:.

Tallulah sa for 15år siden:

Jeg blir selvsagt stolt. :stolt:

Maverick sa for 15år siden:

BH-brenning er vel egentlig en myte. Og Tito, utdyp gjerne svaret ditt. :) Sære rødstrømper? Hvordan da?

Irma sa for 15år siden:

Noen vil kanskje bli overrasket men jeg stemte: :paranoid:

Jeg definerer meg som feminist, samtidig så føler jeg at jeg er en like stor forkjemper for menn også når det kommer til forventninger og kjønn. Menn har historisk sett vært heldige fordi de har vært prioritert på jobbmarkedet og lønnsmessig, har sluppet å bli kløpet i rumpa på jobb osv. Men jeg mener at de har tapt mye også. Ved å bli tvunget inn i stereotype kjønnsroller har svært mange menn gått glipp av foreldrerollen og nærhet til barna sine. Inntil ganske nylig var det helt normalt at stellerom befant seg på kvinnetoalettet. Jeg opplever til stadighet at menn undervurderes på bakgrunn av kjønn. For eksempel på foreldremøtet hvor det ble påpekt av mammaer blir bekymret når barna blir skadet i barnehagen. Eller på forum hvor en gravid kvinne fikk tonnevis med sympati i forhold til at mannen hadde laber sexlyst for tiden. Han fikk bare sette lillemann i sving, ellers burde han tuppes på hodet og rumpa ut mente de fleste som svarte. Mon tro hva reaksjonene hadde vært hvis det var en mann som klaget over at den gravide kona ikke ga ham nok sex, og hylekoret gaulet "Kast henne ut!"?

Eh. Jeg snakker meg bort som vanlig. Egentlig burde jeg stemt :rørt: altså, føler bare at feministbegrepet ikke er dekkende nok for min del lenger når det gjelder likestillingskampen.

Maverick sa for 15år siden:

Irma, klokka er halv elleve en fredagskveld. Kan du vente med å være reflektert til tirsdag, sånn rundt 11:30? :neie:

Canisa sa for 15år siden:

:dulte:

Til tross for tidspunktet; du sier mye klokt, Irma.

Tjorven sa for 15år siden:

Jeg er feminist og stolt av det.

Jeg tror ikke min mor synes det er noe å være stolt av, men pappa (gammel akp'er) er ganske fornøyd.

Veronal sa for 15år siden:

Jeg pleier å definere meg som ekvilist.

Dixie Diner sa for 15år siden:

Her setter du fingeren på noe viktig ja. Som Veronal sa, ekvilist er et mye bedre ord.

Maverick sa for 15år siden:

Det var vel det jeg også mente. :knegg:

Men fortsatt. Jeg er stolt over å bli oppfattet som feminist. Det er jo det jeg er.

Veronal sa for 15år siden:

Jeg ser at jeg har gravd min egen grav her. Med alternativet :himle: så tenkte jeg et alternativ til det "obligatoriske" dustepollalternativet, men nå er jeg usikker på om :himle: betyr dustepoll eller om man :himle: over å bli kalt feminist? :gruble:

Irma sa for 15år siden:

Ta deg en k(biiiiip), så går alt så mye bedre. :p

Irma sa for 15år siden:

Du skulle ha valgt åpen poll, så hadde vi raskt funnet ut av det. :riktig: :eek: :confused: :cool:

Tito sa for 15år siden:

Hm, tør jeg stikke nesa ut igjen? :paranoid: Med fare for å skrive noe feil pga trøtthet og sliten på sen fredagskveld, så får jeg gjøre et forsiktig forsøk. Jeg kan evt komme tilbake sterkere med et mer gjennomtenkt svar i morgen hvis jeg blir korsfestet igjen. :knegg:

Mange feminister/rødstrømper er ofte veldig ute etter å kjempe for kvinners rettigheter. Ofte føles det som dobbeltmoralsk for de overser gjerne også menn, og deres rettigheter, når det gjerne dreier seg om like situasjoner. Som eksempel kan jeg dra fram undertøyskampanjer til H&M som viser lettkledde kvinner på store plakater langs veiene. Er det lettkledde menn skriker de ikke, og det kan virke som de mener det er ok. Og alt jeg har skrevet i dette avsnittet er ikke noe jeg påstår som fasitsvar, kun mine tanker (som gjerne er skrevet dårlig og tilsløvet av trøtthet).

Poenget mitt er at de skriker og kjemper med nebb og klør for kvinner, men overser saker som dreier seg om menn. Menneskets rettighet, enten det er kvinner eller menn, er det viktigste. Man burde være opptatt av rettighetene til mennesket uavhengig kjønn.

Betyr det jeg har skrevet nå at jeg og Irma er litt enige? :paranoid:

maggypop sa for 15år siden:

Jeg er mye enig i dette, men synes allikevel ikke det er til hinder for feministbetegnelsen.
Men det er kanskje noe av det som er utfordringen i forhold til det å kalle seg feminist. Begrepet tolkes svært ulikt av ulike personer. For meg betyr feminisme å kjempe for like muligheter, noe som selvsagt innebærer at menn må få sin rettmessige del av det som tradisjonelt har vært kvinners domene.

Bille sa for 15år siden:

Ryggmargsrefleksen min sa :stolt:.

Teofelia sa for 15år siden:

Jeg putter menns rettigheter til for eksempel normal arbeidsdag og familieliv inn i feministbåsen min, jeg. :enkel og løsningsorientert:

Og jeg er selvsagt feminist og stolt av det.

Irma sa for 15år siden:

Jeg kan berolige deg med at vi fortsatt ikke er enige. :dakars: Jeg skal ikke ta utgreiningen nå, det blir litt slitsomt for aC tror jeg. Jeg er blant annet uenig med deg når det gjelder kvinner og plakater. Det går blant på at halv- og helnakne kvinner med "Ta meg!" i blikket befinner seg i både dame- og herremagasiner. At kvinnekroppen utnyttes. Er det snakk om at man nå skal bestille sydenferie, så ser man nærbilde av en kvinnerumpe. Er det snakk om økning av kreft får vi se nærbilde av en kvinnepupp. Er det snakk om å vise fram biler på en bilmesse, får vi se en kvinne i bikini på panseret. Er det snakk om å selge dusjkabinetter er det nesten utelukkende kvinner som befinner seg i dusjen på illustrasjonsbildene, enda jeg har en sterk mistanke om at en god del menn dusjer også. Hvor ofte ser vi stasen til menn når det er snakk om testikkelkreft? Hvor ofte ser man "Kom og ta meg!" i blikket til en mann som reklamerer for herretruser?

I hovedsak er kvinner blitt dårligere behandlet enn menn. At menn ikke i like stor grad som kvinner lar seg provosere av dårlig behandling som det kvinner gjør, tror jeg handler om at skjevhetene i kvinners disfavør har vært i en helt annen skala. Jeg skal ærlig innrømme at det irriterer meg at menn ikke reagerer på å bli diskriminert. At de sitter sidrompa og glaner når sykepleieren forteller forsamlingen at det kun er mammaer som er bekymret når barna skader seg. At det tok år og dag før noen fedre reagerte på deres særdeles dårlige rettigheter når det gjaldt foreldrepermisjonen. Noe av grunnen til at de ikke har gått med faner er vel nettopp det at man er vokst opp i et system som oppdrar barn til at kvinner og menn skal ha forskjellig ansvar og interesser. Og at hjemmeansvaret er det som har lavest status.

Eh, snakket jeg for mye igjen? :gruble:

Nebbia sa for 15år siden:

Jeg er tilhenger av likestilling på alle plan. Som mann er jeg særlig opptatt av menns rett til selvstendig opptjeningsrett i forbindelse med foreldrepermisjon, og at menn skal behandles på lik linje med kvinner i barnefordelingssaker. Er jeg da maskulinist?

Jeg godtar ikke at det kjønnsladede begrepet feminisme brukes om likestilling generelt. Det må bli en :iiik: fra min side.

Maverick sa for 15år siden:

Det er helt greit, Irma. Jeg takler såpass. Og vi er fullstendig enige.

Tito sa for 15år siden:

Ja, ikke helt enige. :lettet: Men, igjen, litt for sliten til å ta opp den store debatten nå og jeg vil gjerne ha klart hodet for å ta opp en ny kamp her inne. :mhmm:

Irma sa for 15år siden:

Jeg er faktisk enig med deg. Det ligger i begrepet. Samtidig mener jeg ikke at feminisme i seg selv utelukker ekvillisme eller hva man nå skal kalle det. Eller maskulisme. Det har i større grad vært nødvendig å ha fokus på kvinners situasjon enn menns situasjon. Feminismen har vært ytterst nødvendig. De kvinnene som sitter og gnåler om røde og dumme strømper tror jeg ikke skjønner hva feministene har gjort for dem.

Travolta sa for 15år siden:

Jeg har et positivt forhold til feministbegrepet. Selvfølgelig! Hvorfor skulle man være flau over å være feminist?

Irma sa for 15år siden:

Det var ikke meninga å være nedlatende altså. Siden jeg mistenker deg for å ha et langt mer ryddig topplokk enn mitt, så regnet jeg med at du ville takle nok et langt og uryddig innlegg med glans. :knegg:

Bluen sa for 15år siden:

Enig. Jeg må innrømme at selve begrepet feminisme ikke klinger utdelt positivt i mine ører - selv om jeg (selvfølgelig) ønsker likestilling. Derfor stemte jeg :vetikke:.

kris sa for 15år siden:

Jeg er feminist og stolt av det - og tolker begrepet kjønnsnøytralt (sorry, Nebbia).

www.youtube.com/watch?v=3YA13GNT8Mc

Teofelia sa for 15år siden:

Jeg bør sikkert presisere at jeg inkluderer rettigheter for menn i min personlige feminisme, og ikke at jeg mener feminisme er et begrep som bør dekke alle former for likestilling.

Nebbia sa for 15år siden:

Dressmann hadde en reklamere for herretruser hvor det kom dusinvis av menn opp fra vannet, og alle hadde übercoole steinansikt. Menn sier ikke "kom og ta meg", men "nå kommer jeg og tar deg", så du har sikkert et poeng. :cool:

Maverick sa for 15år siden:

:stolt:

Kan jeg få gjenta poenget ditt med at de som snakker om sære rødstrømper ikke har filla peiling på hva feministene har gjort for deres rettigheter?

Takk.

Irma sa for 15år siden:

Jeg ble litt usikker etter at jeg skrev det der. Er det sånn at vi tolker kvinnenes blikk som "Kom å ta meg" og menns blikk som "Nå kommer jeg og tar deg" fordi vi er fordommsfulle, og blikkene egentlig er helt like? Litt i samme gata som at samme gråt fra en baby tolkes som en baby som er lei seg hvis det er jente, og en som er sint hvis det er gutt. :gruble: Nuh vel. Skjevheten når det gjelder antall avkledde menn og avkledde kvinner tilgjengelig i media er nå allikevel rimelig stor.

Canisa sa for 15år siden:

Feminisme er for meg å kjempe for likestilling, førs og fremst på kvinners vegne, når det kommer til lønnskamp og like muligheter til utdanning og yrkesliv. Det betyr ikke at jeg ikke mener at menn har endel å kjempe for når det kommer til likestilling (spesielt i forhold til familieliv), men det går an å ha flere tanker i hodet samtidig, :multitasker:

kris sa for 15år siden:

Begrepet feminisme oppstod jo på bakgrunn av den bevisstgjøringen som skjedde rundt kjønnsroller og -stereotypier, og fordi det faktisk var den kvinnelige delen av befolkningen som var i den underlegne posisjonen - og derfor var de som stod på barrikadene for å få til endringer og større likeverd. Samtidig har feminister påpekt hvor begrensende kjønnsrollene har vært for menn også, og jeg har derfor ikke problemer med å bruke begrepet om likestilling generelt.

Teofelia sa for 15år siden:

Tito sa for 15år siden:

:lalala:

Jo, selvsagt er jeg klar over det, men det er ikke det som er spørsmålet til HI, er det det?

Tangina sa for 15år siden:

:stolt: Og glad.

Katinka sa for 15år siden:

I kveld er strømpene mine oransje, men ja, jeg er feminist, og stolt av det.

Candy Darling sa for 15år siden:

Jeg er en av dem som ikke liker begrepet. Det betyr ikke at jeg ikke er takknemlig for alt mine medsøstre har gjort for å etablere det som jeg ser på som en selvfølge - like muligheter og likt ansvar for karriere og familie. Jeg bare liker ikke ordet feminisme, litt av samme grunn som Nebbia, antar jeg. Jeg ønsker ikke å forfordele noe kjønn, selv ikke for å rette opp gamle skjevheter, og det er den følelsen jeg sitter med når det ordet brukes.

Jeg er selvsagt for kvinners rettigheter i arbeidslivet, og menns likeverd i permisjonssammenheng eller andre familesaker. Det er liksom så selvsagt at jeg blir litt forundret når jeg føler at folk dundrer gjennom åpne dører. Men det er naturligvis godt mulig at jeg er naiv og for godt vant.

Turban Smukk sa for 15år siden:

Jeg er feminist og stolt av det. Stolthet er også min ryggmargsrefleks. Jeg husker at det i min ungdomstid var utenkelig med bilreklame med bikinidamer på panseret (faktisk tror jeg det var forbudt). Det var noe vi lo av og noe som tilhørte fortiden, noe likestillingen hadde bidratt til å radere bort. Jeg husker ikke helt når det igjen ble uproblematisk å ha halvnakne kvinner på bilpansere, men jeg forundres over at det ble gjeninnført og at det ikke avstedkom noen reaksjoner (alternativt at de som reagerte ble rakket ned på og kalt "sure rødstrømper" eller noe sånt). Jeg er også vant til at gutter og menn definerer seg som feminister og uttrykker seg klart og tydelig mot diskriminering og urettferdighet.

Samtidig ser jeg at begrepet "feminisme" er problematisk, særlig fordi man legger så mye forskjellig i det? For meg er det likevel rart at kvinner (og menn) ikke er/kaller seg feminister når det fortsatt er så mange skjevheter. I global sammenheng er det en utålelig forkjell mellom kjønnene og kvinner har mye dårligere levevilkår enn menn i store deler av verden.

Jeg kjenner ikke helt igjen det at feminister ikke bryr seg om urettferdighet mot menn. For meg henger det sammen. Man ønsker å være likestilt når det gjelder rettigheter, og man ønsker at tradisjonelle kvinne- og mannsrettigheter/-verdier settes like stor pris på av samfunnet, bokstavelig talt. Like mye verdt, like høy status, like mye betalt. At menn skal ha færre rettigheter når det eksempelvis gjelder omsorg for barn er jo et eksempel på dette.

Pebbles sa for 15år siden:

:stolt:

Feminist er et annet ord for oppegående.

Pebbles sa for 15år siden:

Når man betegner seg som feminist, betyr det at man ønsker et samfunn der kvinnen er likeverdig mannen.

Dte utelukker vel på ingen måte at man samtidig ønsker at menn skal ha rettigheter kvinner har?
Så hvorfor :iiik:?

Slettet bruker sa for 15år siden:

Jeg er feminist og stolt av det. Enhver oppegående mann er også feminist. For meg er en feminist en som mener at kvinner ikke skal ha dårligere rettigheter enn menn, og i det ligger det ikke engang en antydning om at menn skal ha det dårligere de heller - men vi har ikke noe godt ord for de som er opptatt av menns rettigheter da disse ikke har den samme tradisjonen på å bli undertrykket.

Esme sa for 15år siden:

Jeg er feminist men legger egentlig det samme i begrepet som det som Veronal og Nebbia legger i ekvilist.

Jeg smaker på ordet ekvilist og liker det egentlig veldig godt, ordet feminist kommer jo av femina, så det ligger mer i ordet ekvilist at man er for like rettigheter og ikke bare er ute etter å gjøre ting bedre for kvinner. Man slipper mistenkeliggjøringen som man får om man erklærer seg som feminist da det i hodet på en del mennesker er det samme som mannehater.

Nebbia sa for 15år siden:

Feminisme ble i utgangspunktet brukt om det å kjempe for kvinners rettigheter - dvs at kvinner skal ha samme rettigheter som menn, men i dag brukes det også om menns kamp for å oppnå likestilling på de områder hvor de ikke har det. Hvorfor bruke begrepet feminisme om et fenomen som allerede har et kjønnsnøytralt og fungerende ord - nemlig likestilling? Ellers i samfunnet har man gått bort fra kjønnsladede betegnelser som barnehagetante, flyvertinne, sykesøster osv, og da synes jeg det er på sin plass å bruke et kjønnsnøytralt ord for å beskrive et fenomen som nettopp understreker at rettigheter skal være kjønnsnøytrale.

Esme sa for 15år siden:

Jeg er overbevist. I dag har dere sett en ekvilist bli født! :knegg:

him sa for 15år siden:

Min ryggmargsrefleks er: :confused:

Jeg opplever at for meg personlig er likestilling en så integrert del av meg og mitt private liv at jeg veldig sjeldent tenker på det. Jeg har alltid hatt det slik. Likestilling var rett og slett ikke et tema da jeg vokste opp, faren min jobbet først og da var moren min hjemme, men da han sluttet å jobbe var han hjemme og gjorde det som var nødvendig der. Mannen min har heller aldri gjort noen forskjell på oss på grunn av kjønn, han har vært stolt av meg de gangen jeg har tjent mer, jeg har aldri opplevd å bli (negativt) forskjellsbehandlet på skole eller i jobb fordi jeg er kvinne.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Nebbia har et godt poeng. Det jeg prøvde å si var at jeg ikke ser noe motsetningsforhold i å være feminist og i å være opptatt av likestilling. Men for akkurat meg så er en del tema som opptar meg tema hvor det vanligvis er kvinner som har dårligere vilkår. Ikke at det er greit at menn har dårligere vilkår på andre måter, men mine interesser er altså innenfor kvinners undertrykkelse. Dermed er jeg kanskje både ekvilist og feminist, men ikke medlem av Ottar? :gruble:

Acsa sa for 15år siden:

Jeg er stolt over å bli kalt feminist.

Jeg befinner meg for øvrig i et politisk miljø hvor man definerer feminisme ut fra at det finnes strukturelle forskjeller i samfunnet basert på kjønn og legning. Det innebærer at feministisk kamp tar opp i seg kamp for lesbiske og homofiles rettigheter, og at det handler om å kjempe mot disse strukturelle forskjellene også der de "går ut over" menn, fordi vi mener at kjønn ikke skal være grunnlaget for hvordan man behandler et menneske og hva slags muligheter og rettigheter mennesket har.

Ved bruk av ordet "likestilling" mener jeg at man mister det ideologiske aspektet. Kamp mot utnytting av menn og kvinner i pornoindustrien er heller ingen "likestillingssak".

Slettet bruker sa for 15år siden:

Min ryggmargsrefleks er :himle:.
Jeg kan ikke fordra det begrepet.

Karima sa for 15år siden:

Det er mest meg selv som kaller meg feminist, og det gjør jeg med stolthet. Målet med min feminisme er kjønnsrettferdighet, ikke matriarkat. Altså inkluderes menn.

Karima sa for 15år siden:

Er helt på linje med Acsa (men latere). :nemlig:

Kanina sa for 15år siden:

Jeg er egentlig tilhenger av et mer kjønnsnøytralt uttrykk for at man er tilhenger av likestilling, men bortsett fra det føler jeg meg :stolt:

Sitron sa for 15år siden:

Jeg himler selvsagt.

Kneazle sa for 15år siden:

Ryggmarksrefleksen sier :stolt:. Men ekvilist var også et fint ord. Tror kanskje jeg må adoptere det.

Tallulah sa for 15år siden:

Jeg er uenig i det store skillet ditt mellom før og nå. Hvis kvinner skal ha like rettigheter som menn, så må det nødvendigvis gjøre noe med menns rettigheter også. Det er en grunn til at blant mennene til feministene for 40 år siden var det mange som var hjemme med barna mens kvinnene jobbet.

Jeg syns f.eks. ikke menns rett til opptjening av permisjonspenger er en "mannekamp", det er da absolutt en stor fordel for kvinner (og barn) også.

Jeg tror de aller fleste, hvertfall blant dem som er positive til begrepet, legger likestillig i begrepet. Jeg er enig i at ordlyden er skjev, men det er også rettighetene, spesielt på verdensbasis.

Dixie Diner sa for 15år siden:

:dulte: Jeg synes også ordet feminisme virker utdatert på lik linje med barnehagetante og flyvertinne.

Travolta sa for 15år siden:

Tro det eller ei, Him, men det finnes arbeidsplasser hvor kvinner automatisk tjener mindre enn menn. Og er det ikke rart at vi ofte skryter sånn av flinke pappaer (f.eks alenepappaer) eller menn som "hjelper til" hjemme. At kvinner gjør slikt arbeid blir rett og slett sett på som en selvfølge.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Ikke hos oss. :niks:

Acsa sa for 15år siden:

Glitter har et veldig godt poeng når hun legger til ordet "verdensbasis". Hvis vi løfter blikket fra norsk middelklasse og ser kjapt på antallet kvinner som dør pga. dårlig fødselsomsorg, land der kvinner ikke har stemmerett eller juridiske rettigheter, land der jenter ikke får utdanning osv. osv. så er feminisme særdeles lite "utdatert".

Dixie Diner sa for 15år siden:

Men hvorfor ikke kalle det ekvillisme? For poenget er jo likestilling/likeverd?

Sitron sa for 15år siden:

Vel, da antar jeg alle feministene her gjør en særdeles stor innsats mot fattige kvinner i Afrika.

Tallulah sa for 15år siden:

Jeg støtter ulike organisasjoner som jobber innen ulike områder i Afrika, ja.

Esme sa for 15år siden:

Hvorfor skulle man måtte det? Det er da ingen som forlanger at Shirin Ebaidi er mest opptatt av Darfurkonflikten liksom?

Man jobber jo mest med sitt eget miljø og sin egen kultur, selv om en feminist neppe synes det er riktig at kvinner i Afrika skal være undertrykket. Men jeg vet ikke, det er flere minutter siden jeg var feminist.

nolo sa for 15år siden:

:stolt: Er min ryggmargsrefleks. Men jeg likte godt begrepet ekvilist.

Pebbles sa for 15år siden:

Mener du med dette at siden du personlig aldri har opplevd noe annet enn likestilling så behovet for arbeid for likestilling i samfunnet rundt deg uinteressant/irrelevant eller hva nå enn :confused: skulle bety?

Ellers synes jeg ekvilist høres ut som et fint begrep. Jeg har aldri hørt det før.
Likevel forundres jeg over at begrepet feminist fører til himling med øynene. Er det en himling med øynene over selve begrepet - eller himles det med øynene fordi man ikke ser behov for å fortsatt ha kvinnesak på agendaen, alternativt at man ikke anerkjenner den enorme jobben som er gjort for kvinners rettigheter de siste hundre årene?

Irma sa for 15år siden:

Jeg hørte ordet ekvilist for noen år siden (jeg antar at det var Veronal som introduserte det på NM?) men siden glemte jeg begrepet, og har lenge tenkt på å sende Veronal en PM og spørre. Nå trenger jeg ikke det. Jeg ser poenget med at feminisme også gavner menn, men har som sagt lenge følt på at det blir feil for meg og bare kalle meg feminist. De siste årene synes jeg faktisk at jeg har vært mer engasjert i forhold til menns rettigheter i forhold til likestilling, enn kvinners. (Selv om en del god del menn sikkert ikke føler behovet for mitt engasjement på deres vegne.) Skal vi få menn mer på banen i forhold til dette, så tror jeg også at ordet feminisme er feil å bruke. Jeg forbinder vel egentlig likestillingsbegrepet med kvinners rettigheter selv om det ikke ligger et spor av feminisme i selve ordet.

Harriet Vane sa for 15år siden:

Jeg blir veldig stolt når de eldre damene eller de unge jentene i partiet kaller meg feminist, for det er et skikkelig kompliment. Når eldre menn kaller meg det, så betyr det selvsagt at de synes jeg er en sjefete vanskelig bitch.

Min mor synes feminister er fryktelige og er egentlig litt redd sånne damer, for de er Vanskelige og Krevende. Jeg er oppvokst på gård med ekstrem kjønnsbasert arbeidsdeling, med en far som aldri har utført primæromsorg eller husarbeid og en mor som aldri har nærmet seg noe motorisert. Å riste av seg de holdningene til kjønn som jeg er innpodet i fht hvem som kan gjøre hva, hva som er "naturlig" i fht kjønn og få inn Analalysen har vært en lang vei. Men nå sitter det i ryggmargen.

Å være feminist handler strengt tatt bare om å se og anerkjenne at det finnes urettferdighet som følger kjønn, og gjerne å ønske å gjøre noe med det. Så spesielt vrient er det ikke.

Harriet Vane sa for 15år siden:

Ru sa for 15år siden:

:stolt:

Stellebord sa for 15år siden:

Feminist og stolt av det. Selvsagt!

Eia sa for 15år siden:

:himle:

De aller fleste gangene noen har kalt meg feminist, har det blitt brukt som en slags ed, i mangel på bedre argumenter. Derav himlingen.

Blå sa for 15år siden:

Jeg er feminist og stolt av det.

I likhet med Teofelia mener jeg at det å kjempe for kvinners og menns rettigheter er to sider av samme sak. Kjemper man for det ene vil man også automatisk kjempe for det andre.

Og ja, Scarlett, jeg tror at du er litt naiv og godt vant. Det er ingen tvil om at for mange menn og kvinner i Norge er det en lang vei igjen før likestilling er naturlig.

him sa for 15år siden:

Irma sa for 15år siden:

Dette kjenner jeg meg ikke helt igjen i. Jeg har f.eks lagt merke til at enkelte kvinner er for likelønn og likestilling på kvinners premisser, og som samtidig er i mot at fedre skal ha sterkere rettigheter når det gjelder foreldrepermisjon, omsorg for barn etter samlivsbrudd og lignende. Menn eller gutter som trer inn på typiske feminine områder får høre det (litt sånn godslig mobbing), og gjerne da fra kvinner som kaller seg feminister. Det er ikke få ganger folk himler eller er særdeles imponert fordi mannen min klarer å sette bilder i album, eller lage kort. At han er knakende flink til komplisert legobygging og rørlegging er det få som lar seg imponere av. Pysjamas på menn er visstnok også veldig upassende har jeg skjønt etter å ha lest en tråd her på FP om temaet, jeg lar meg forbause, det må jeg innrømme.

Ved å kjempe for kvinners rettigheter blir menn automatisk tvunget inn i ukjent landskap. Jeg mener allikevel at det i seg selv ikke er en kamp for menns rettigheter.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Irma, jeg er enig i noen av betraktningene dine, men ikke alle. Jeg mener at etter samlivsbrudd så er det ikke fedres rettigheter som bør styrkes, men barnas. I dag er eierskap til barn altfor fokusert, og barnets skjebne lagt for lite vekt på.

Men at menn skal få være hjemme lenge i permisjon for eksempel er to fluer i ett smekk - det er bra for både far og barn, og bør også være bra for mor. Likedeling av foreldrepermisjonen ser jeg vel ikke som helt naturlig før vi også kan fordele bekkenløsning, barseltid, ammeproblemer og denslags mellom foreldrene. Det er nå engang noe annet med mor enn med far i den mest kritiske babyfasen. Men absolutt lengre pappaperm. Mye lengre.

Irma sa for 15år siden:

Mener du at jeg talte i mot barns rettigheter ved det jeg skrev? I såfall må jeg ha uttalt meg klønete. Tidligere skjedde det vel knapt at fedre ble tildelt hovedomsorg for barn, enda de i mange tilfeller var bedre skikket til å ta vare på barna enn mødrene. I mange andre land er dette fortsatt tilfelle. (Til dels her også kanskje?) Det er etter min mening absolutt ikke til barnas beste at fedre diskrimineres i foreldrerollen. Når man snakker om diskriminering så er selvsagt barnas behov i utgangspunktet ivaretatt. Det blir litt på samme måte som at kvinner med bedre kompetanse enn menn i arbeidslivet har blitt forbigått på grunn av kjønn. Kompetansen og ikke kjønn må være utgangspunktet, ergo barnas behov.

Jeg lider og har lidd av invalidiserende bekkenløsning, store plager både i svangerskap og etter fødsel, ammeproblematikk og enda litt til. Jeg ser ikke det som et argument for at fedres foreldrepermisjonsrettigheter og opptjeningsrett ikke skulle styrkes. Så lenge barna har to oppegående foreldre så har de behov for begge to, om mor er invalidisert av bekkenløsning synes jeg ikke det taler for at far skal diskrimineres.

Candy Darling sa for 15år siden:

... og der kom det opp nok et uttrykk jeg misliker. Kvinnekamp. Det er et ekstremt konfronterende og ikke akkurat konstruktivt ord. Det er ikke det at jeg er mot noe av arbeidet feministene gjør, hvilket oppegående menneske ville vært det? Men hvis det nå er sånn at man definerer en masse andre likestillingsoppgaver inn i feminismen, hvorfor ikke bare bruke et ord som dekker det bedre?

:nyekvilist sammen med Esme:

Slettet bruker sa for 15år siden:

Irma, er nok godt mulig at jeg tilla deg utsagn i debatter du strengt tatt er totalt uskyldig i. :sorry:

Det jeg mente var at der det diskuteres fedres rettigheter og hvor svært mange mener at omtrent alle mødre som sier nei til delt omsorg påberoper seg å ha eierskap til ungene, så er det sjelden noen som sier at det kanskje er best for ungene at de blir boende på ett sted selvom det betyr at de går glipp av tid med den andre forelderen sin. Så før man snakker om å likestille foreldre i barnefordeling så er det et stykke vei å gå før man tar stort nok hensyn til barn i den situasjonen der. Etter at ungene er tatt hensyn til så kan man se på å likestille foreldre.

Forøvrig er jo menn og kvinner likestilte ved barnefordeling og foreldrerettigheter i lovverket nå. :)

Det med bekkenløsning var et poeng for at man som kvinne faktisk har gjennomgått et svangerskap med en fødsel og en barseltid. Det gjør at man har behov for permisjon ut fra dette også - man er ikke helt likestilt som foreldre den første tiden.

Men etterhvert er mamma og pappa like viktige for ungen der hvor ting går som de skal.

Irma sa for 15år siden:

Jeg mener fortsatt at bekkenløsning og svangerskap/fødsel ikke er et argument for at mor nødvendigvis skal ha det meste av permisjonen, tvert i mot så tror jeg det er en stor fordel for de fleste barn å ha en mer tilstedeværende far etter fødselen. Jeg synes fokus på barna er viktigere enn fokus på mors ønsker og behov.

Jeg tror fint at et spedbarn kan ha like god nytte av far som mor, hvis man ser på alt annet enn amming. For vår del har vi vært mer eller mindre likestilt etter fødselen, det vil si - pappaen har nok hatt noe mer ansvar enn meg som mor. Det er riktignok årsaker til at det har blitt slik (jeg har vært hjelpetrengende), men når det nå en gang har blitt slik de to gangene vi har fått barn så er min oppfatning at det kun har vært en fordel for barna at både mamma og pappa har vært "hovedomsorgspersoner".

Slettet bruker sa for 15år siden:

Jeg tror at en god måte å dele permisjon på er at først er mor hjemme til barselperioden er over. Deretter kan man dele resten av tiden. Jeg husker da jeg fikk storebror. Jeg fikk prolaps under fødselen og kunne ikke gå omtrent på åtte måneder. En uke etter at jeg klarte å gå igjen måtte jeg på jobb fordi faren skulle ha resten av permisjonstiden. Det var veldig vondt når jeg endelig kunne løfte ungen min og gå en tur med ham - også var det over.

Men egentlig mener jeg vel at det burde vært et år hjemme på hver av foreldrene jeg da. Det hadde vært kjempefint.

Irma sa for 15år siden:

Tror du at et barn som har far hjemme i barselperioden taper på det smilefjes, eller er det mors behov du tenker på når du skriver at det beste er at mor er hjemme i barselperioden? Hvor lenge tenker du at barselperioden varer? Jeg er oppriktig interessert altså, ikke sånn nedlatende liksom. Jeg klarer bare ikke å se for meg et eneste argument for hvorfor mor skal være fulltid med barna hele barselperioden. (Sett bort i fra amming selvsagt, men de fleste barn fullammes ikke gjennom hele foreldrepermisjonen.)

Ekorn sa for 15år siden:

:stolt:

mkj sa for 15år siden:

jeg har akkurat samme fordommer. Jeg anerkjenner den jobben kvinnebevegelsen har gjort fram til nå. Men er ikke en del av den føler jeg. Jeg er bare meg. Og jeg er jente. Ser ikke noen grunn til å hoie og skrike av den grunn. Det jeg har blitt eller ikke blitt er som jeg ser det kun et resultat av egen (manglende) innsats, og ikke hindringer som har møtt meg i samfunnet.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Det er den fysiske perioden jeg tenker på. Mens man enda kommer seg etter fødsel. Noen er på bena igjen fort og ammer ikke. Da kan man snakke om å dele tiden etter bare noen uker. Noen har kanskje store utfordringer etter en fødsel og trenger at dette tas hensyn til først - så kan man dele resten av tiden når mor er tilbake i form slik at begge foreldre stiller på like vilkår. Jeg synes ikke det blir riktig om mor skal føde et barn og tilbake i jobb igjen før hun har hatt tid til å komme seg etter fødselen engang fordi det er viktig for far å være hjemme og knytte bånd til barnet. Mor har også bånd som skal knyttes og for mange kvinner er det en god stund ut i permisjonen før de er såpass på bena at de kan ha tilsvarende kosetid med barnet.

Jeg er absolutt ikke av den oppfatning at kvinnen skal ha hele permisjonen i alle tilfeller. Med begge mine barn var det da også slik at far hadde flere måneder perm. Men for min del ødela det at jeg måtte ut i jobb igjen så fort og aldri fikk ta en eneste smertefri spasertur med barnet mitt nesten hele permisjonen. Slik skulle det ikke vært.

Jeg mener at det er forskjell på mor og far den første tiden. Mer enn at mor ammer.

Pebbles sa for 15år siden:

Men grunnen til at du er "bare deg" og opplever at framgang eller mangel på sådan kun skyldes egen grad av innsats er jo nettopp for at tidligere (og nåværende) generasjoners kvinner har utkjempet kampen for deg.

Selv er jeg vanvittig takknemlig for alle kvinner som har brøytet vei.

Jeg vil oppfordre alle som reagerer med :confused: og :paranoid: og :iiik:til å se gjennom hele "Mad Men" for å få et innblikk i de avskyelige kjønnsrollene som eksisterte bare får tiår tilbake.

Kvinner som har et negativt forhold til feminisme og ikke klarer å forholde seg til historikk og verdenssamfunnet og kjenner på en enorm takknemlighet for at vi nesten er i mål, likestiller jeg med mennesker som selv nyter godt av samfunnskassa i stor stil men likevel stemmer FrP.

I'm not impressed.

him sa for 15år siden:

Jeg vil oppfordre deg til å tenke gjennom at folk er så komplekse at de greier å skille mellom seg selv og samfunnet. Hvis min datter ble drept av en pedofil hadde jeg helt sikkert ønsket vedkommende død, det betyr ikke at jeg er for dødsstraff. Det samme gjelder for tilgivelse, jeg mener ikke at den som er utsatt for et overgrep skal tilgi, men at samfunnet skal tilgi, støtte og hjelpe overgriperen er jeg helt for. På samme måte er det med likestilling, jeg har et bra liv - noe som du som erklærer deg som feminist forhåpentligvis er takknemlig for, ettersom vi som faktisk lever i likestilte forhold er med på å stabiliserse at det likestillingen opprettholdes. På et samfunnsnivå ser jeg at det er mer igjen, kanskje spesielt for menn sine rettigheter.

Men i motsetning til deg så blander jeg ikke disse rollene sammen. Hva som er ønskelig, nødvendig eller urovekkende i samfunnet, berører ikke nødvendigvis min private sfære. Og slik bør det være.

Pebbles sa for 15år siden:

him - jeg vet ikke engang hvor jeg skal begynne for å svare på innlegget ditt.

Hvor godt du har det i din private sfære avhenger fullstendig av hvordan samfunnet rundt deg er og historien forut for dagen i dag.

rine sa for 15år siden:

Helt klart, Zoë. :nemlig:

Er litt delt i feminist-spørsmålet, merker jeg. Som de fleste andre oppegående mennesker er jeg selvfølgelig glad og takknemlig for alt arbeidet feministene har gjort for meg. Likevel tenker jeg at det kanskje snart er på tide å avslutte arbeidet her på hjemmefronten. Jeg får en flau smak i munnen når saker som stellebord på herretoalettet og mer permisjon til mannen kommer på banen. (Del likt av den tiden vi allerede har- de som ønsker det!) Dette er nemlig luksusproblemer i mine øyne, og det er utrolig mange viktige saker andre steder i verden ( når det gjelder kvinnesak, men også menneskeretter generelt) som jeg heller engasjerer meg i før kvinners rettigheter i lille, bortskjemte Norge blir en kampsak for meg. Vi er i mål i mine øyne!

Riktignok er det en stund før likelønn er et faktum, men her mener jeg at kvinner i stor grad kan skylde seg selv. I det offentlige har, nesten uten unntak, kvinner og menn lik lønn. I det private er menn mye flinkere til å forhandle og fronte seg selv enn det kvinnene er. Derfor har de bedre lønn. Kvinner må stå like mye på krava som mennene gjør, det handler ikke alltid om urettferdighet og diskriminering.

emm sa for 15år siden:

Dette tenker jeg også. Jeg tror absolutt ikke vi hadde vært der vi er nå hvis det ikke var for de som banet veien. Som kvinne er jeg veldig glad for å være født i Norge, man skal ikke dra fryktelig langt før mange av de tingene vi "bare lever i" og tar for gitt er ren utopi.

Travolta sa for 15år siden:

:applaus:

Tito sa for 15år siden:

Helt enig! Veldig bra skrevet.

Pamina sa for 15år siden:

Irma sa det :paranoid:

safran sa for 15år siden:

Enig med du.

Nei, to! :juhu:

Hvis jeg ikke husker riv, ruskende galt, så regnes de første seks ukene etter fødsel som barseltiden. Og jeg syns faktisk at hver familie selv skal få velge hvordan foreldrepermisjonen skal fordeles, etter de behov som hver enkelt familie har. Ja til utvidet permisjon for far - om han ønsker det.

Dixie Diner sa for 15år siden:

Det er vel ingen her inne som mener at feminisme i seg selv er utdatert eller negativt, det er selve ordet jeg mener er utdatert. Hva er problemet med å kalle det ekvilisme?

Irma sa for 15år siden:

På verdensbasis, og lokalt også forsåvidt så ser jeg absolutt behovet for å beholde feministbegrepet. Men jeg savner et begrep i tillegg, som f.eks ekvilisme.