Sitron sa for siden:
Altså; om noen tror at jeg lar halvgamlinger ta seg til rette på min bekostning, så må de faktisk tro om igjen.
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
Sitron sa for siden:
Altså; om noen tror at jeg lar halvgamlinger ta seg til rette på min bekostning, så må de faktisk tro om igjen.
rine sa for siden:
Klart vi tror det! :pekele: Sitronen er ei pyyyyse.
Slettet bruker sa for siden:
Jeg er nesten helt sikker på at nesten ingen trodde det, egentlig? :gruble:
:knegg:
Sitron sa for siden:
:snurt:
Skvetten sa for siden:
Kjeften langbein! :fiskedask:
Sitronen: Ingen kan tro så vondt om deg.
Maverick sa for siden:
Jeg skjønner ikke helt problemet med å være smooth heller, jeg da. Ikke fordi det er så himla viktig at folk ikke blir sure, men det koster så lite. Her virker det jo nesten som at jo bråere/surere/gneldrete man svarer, jo tøffere er man?
rine sa for siden:
Forsåvidt enig med det. Jeg hadde derimot blitt irritert hvis jeg var grei og ga en dame plassen min, og hun ikke engang sa takk. Har hatt en del episoder med middelaldrende (alltid damer) som er utrolig frekke, og da sitter "smootheten" langt inne hos meg. Men jeg begynner aldri, det skal jeg ha. :knegg: I jobben min blir jeg daglig utsatt for frekke og nesevise kommentarer (har en del elever med atferdsvansker) og du skulle bare visst hvor smooth og overbærende jeg kan være hvis jeg vil. Forventer bare litt mer høflighet av damer på 50 enn av barnevernsbarn på 16. That`s it.
gajamor sa for siden:
Hvem vet, kanskje de gamle damene er barnevernsbarn med adferdsvansker de også? Og med tanke på hvordan barnevernet var for 50 år siden, så fortjener de ganske mye slack. :nemlig:
Skremmern sa for siden:
Jeg tror kanskje ikke problemet hennes var at hun måtte gi tilbake plassen og flytte seg. Hun antok vel at det ikke var noe problem, kom med en kort forklaring på hvorfor hun ønsket det setet, og hadde sikkert derfor ventet litt mer enn "Nei" i retur. Du har selvfølgelig din fulle rett til ditt sete, men jeg ser ikke helt stresset med å istedetfor "Nei" si et par-tre flere ord som sikkert også skaper mer samarbeid og velvilje fra henne. Win-win.
Når det gjelder spørsmålet i overskrifta, kan det selvfølgelig være veldig uhøflig å være ærlig. "Oi, så tynn du er, har de ikke mat der du kommer fra?" Hvis noen derimot spør meg direkte og ønsker min ærlige mening svarer jeg alltid ærlig, men det hender jeg moderer meg.
rine sa for siden:
Du sier noe der. :gruble: Neste gang en av de sniker i køen på Lindex, skal jeg ha i tankene at hun kanskje er et forsømt barnehjemsbarn. :nemlig:
Maverick sa for siden:
Kanskje hun bare kunne tenke seg å sitte i nærheten av sine gamle foreldre! :sjokk: Jaggu. Femtiåringene nutildags, altså. :tsktsktsk:
Skremmern sa for siden:
:nemlig:
Hadde jeg tatt noens plass, uten å vite at det var noens sete, hadde jeg likevel ønsket å beholde setet slik at jeg kan snakke med de jeg reiser sammen med. Femtiåringen har nok ikke det helt store pleiebehovet, men på gørr kjedelige NSB-strekninger er det greit å ha noen å skravle med.
Jeg synes, in other words, det er langt mer uhøflig å bare si "Nei" enn det er å ta noens plass og så forklare hvorfor (f.eks. foreldrene mine sitter der ...)
rine sa for siden:
Det skjønner jeg, men det forklarer ikke at hun ikke gadd å si takk da Skvetten flyttet seg like etterpå.
Skvetten sa for siden:
Greit at jeg er et hespetre men når det sitter noen på min plass og som ikke gjør mine til å flytte seg og som attpåtil mener at jeg ikke bør ha noe problem med å gi henne min plass, vel da blir jeg et enda større et ved å ikke gi henne annet et et nei, det vil jeg faktisk ikke. Når jeg attpåtil sørger for at hun får mitt sete er det også såpass negativt ladet at jeg ikke får takk en gang. Vel du, jeg vil da heller være hespetre enn å legge ut om ting som har med min helse å gjøre til fremmede.
:utkåret hespetre:
Esme sa for siden:
Skvetten da, det er da ingen som synes du er et hespetre her, du fikset jo til og med et annet sete sånn at du flyttet deg. Men poenget er jo at det er en risiko å ta, å bli tatt for å være et hespetre om man ikke forklarer hvorfor man ikke vil gi opp setet sitt til fremmede. Men so what, hva spiller det for noen rolle?
Tito sa for siden:
Når man tar seg til rette og tar et sete som ikke er ditt eget, synes jeg ikke at den som "eier" setet trenger å oppgi grunn når han eller hun sier hun ønsker å ha setet selv. Vi har opplevd situasjoner, hvor vi er delt opp på en litt dum måte når vi reiser, og da spør jeg alltid høflig om vi kan bytte sete med noen andre. Sier de nei, aksepterer jeg det uten å kreve å vite hvorfor.
Sitron sa for siden:
Ja, nettopp. Jeg har IKKE uttalt at du er verken hespetre eller bitch eller noe, men du må regne med at NOEN kan se på deg slik. Og om det er greit for deg, så fortsetter du i samme tralten. Om det ikke er greit, så bør du kanskje vurdere å ordlegge deg mildere neste gang.
Når det er sagt, så syns jeg IKKE dama som tok plassen din hadde en god holdning i det hele tatt og hun er definitivt et hespetre. Om hun virkelig er det, aner jeg jo ikke, men ut fra situasjon så virker hun slik. Så ergo; syns du det er greit å virke slik, carry on. Men jeg har ikke sagt, verken her eller andre steder, at du engang er noe i nærheten, bare så det er sagt.
Maverick sa for siden:
Jeg har da aldri nevnt noe om hespetrær. :knegg:
Sånne ting er bare ikke provoserende for meg, men hey, vi er alle forskjellige. :kumbayah:
Tito sa for siden:
Jeg synes ikke du er et hespetre Skvetten, i hvert fall ikke på grunnlag av dette. :dulte: :blunke: Jeg synes du håndterte situasjonen helt riktig og det var heller medpassasjeren din som var et hespetre. Tar man en annens plass, må man spørre fint, får man et nei må man akseptere det og heller snakke med konduktøren om de kan hjelpe til med å flytte dem et sted hvor de kunne sittet samlet. Og hun burde virkelig sagt takk når du allikevel ga henne setet ditt.
Pebbles sa for siden:
Dette er jeg veldig enig i.
Jeg skjønner poenget til Skvetten med at man ikke skal behøve å legge ut om private henliggende i hytt og pine. Samtidig er det en gylden middelvei i mange tilfeller. Jeg har slitt med det motsatte problemet - det har vært helt umulig for meg å si nei uten å forklare meg ihjel. Og det er helt klart ikke ønskelig det heller.
Blir man møtt med en utidig holdning, så kan man godt svare kort og tydelig, den ser jeg. Men for det meste møter man jo ikke folk med utidige holdninger, og da synes jeg smoothhet er ubetinget poitivt - det sprer gode vibber og man møter generelt mer goddwill og forståelse på den måten.
Elise sa for siden:
Jeg er overbevist om at det hadde gått an å være både høflig OG unngått å nevne noe om helsen.
Joika sa for siden:
:nemlig:
rine sa for siden:
Jeg oppfattet det som om denne damen hadde en litt utidig holdning? Eller hadde hun ikke det? :confused: Ellers er jeg selvfølgelig helt enig. Det er vel ingen her som biter hodet av folk sånn helt uten videre? At 50 + damer får litt mindre slack av meg, det får så være, men jeg er ikke bitchy i utgangspunktet.
Meget mulig. :nemlig:
Skvetten sa for siden:
Trekker ut i ekstremen jeg, du vet jeg er ikke hårsår men setter det gjerne på spissen. Vet vel godt at jeg ikke er hespetremateriale til daglig. :knegg:
Myrsnipa sa for siden:
Har ikke lest tråden, men i denne situasjonen syns jeg faktisk at det var du som var uhøflig ærlig. For ja - å være ærlig vil i mange situasjoner bli betraktet som uhøflig, selvsagt. Prøv å være ærlig til din tante Ester om hva du syns om de tørre kjeksene hennes..
I denne situasjonen syns jeg du kunne klart å være ærlig uten å utbrodere private anliggender.
Det går ann å svare: - vet du, jeg må nesten sitte her ved utgangen pga et helseproblem jeg har. Beklager du.
Da er du både ærlig og høflig.
Skvetten sa for siden:
Det er dette jeg vil slippe, for det må jeg fortelle i nokså mange situasjoner og når noen sitter i setet mitt vil jeg helst slippe det.
Bluen sa for siden:
Kanskje ville hun ha begynt å frykte at det var noe smittsomt også, slik at hun fikk panikk og flyttet seg, så fikk du hele dobbeltsetet for deg selv. :nemlig:
Skvetten sa for siden:
Søren, det tenkte jeg ikke på, neste gang derimot. :knegg:
Nå fikk jeg en hel fireseter for meg selv da, brei over baken som jeg er.
Pappalille sa for siden:
Beklager, rabiesen blir rett ut sagt uregjerlig i vindusseter.
Blomst sa for siden:
Synes ikke det er uhøflig, men en kan oppfattes som lite hyggelig om man ikke gir en forklaring, men ingen fremmede har noe med mitt privatliv å gjøre, med mindre jeg velger det selv.
Wix sa for siden:
Jeg har ikke lest hele tråden, men mitt svar ville vært at joda, du hadde jo hatt retten på din side. Men litt vrang hadde jeg nok syntes at du var, siden jeg ikke hadde hatt noen annen grunn å hekte det du sa på. De fleste ville jo ikke hatt problemer med å bytte på plassene. Og så skal man jo sitte ved siden av hverandre resten av togturen også...
Hva med å si at du har en sykdom som gjør at du trenger å ha litt luft rundt deg og at du derfor har bestilt en plass ved midtgangen? De vil jo da lure på hva det er med deg, men da ville ikke jeg blitt sur over at du insisterte på å beholde plassen din uten at du trenger å fortelle hele din livshistorie.
Claire sa for siden:
Hun skal vel ikke behøve å si dette? Jeg skjønner godt at man ikke har lyst til å fortelle andre (fremmede) at man har en sykdom.
Claire sa for siden:
:knegg:
Skremmern sa for siden:
Man trenger da ikke si noe om sykdom og helse. "Nei, dessverre, jeg trenger dette setet selv" og et smil holder i massevis.
Wix sa for siden:
Man TRENGER selvsagt ikke å si noe som helst. Men da må man jo også regne med at det er ikke lett å oppnå forståelse for at man er mindre tilpasningsvillig enn det som er vanlig.
Skvetten sa for siden:
Jeg innser at jeg etter de flestes standard er for rigid vet at jeg velger å være kort i mitt svar til et menneske som har tatt seg til rette der hvor jeg spesifikt har bestilt plass. Nå er jeg ikke videre redd for å hverken være kort eller å bli oppfattet som sur og sær.
maggypop sa for siden:
Jeg synes ikke du var uhøflig. Damen som tok plassen din har ikke på noen som helst måte krav på begrunnelse for hvorfor du ikke vil gi fra seg setet.
Hun prøvde seg - det er lov. Men da burde hun vært mer ydmyk, og godtatt at hun ikke lyktes.
Jeg skal ikke si at jeg aldri ville ha stusset over at noen ikke hadde villet bytte sete hvis jeg hadde reist med unger, og vi hadde blitt plassert litt spredt. Men jeg hadde ikke tatt det som en selvfølge. Og jeg hadde ikke blitt sur (tror jeg).
safran sa for siden:
La meg spørre deg, Myrsnipa: Har du et helseproblem som gjør at du må ta spesielle hensyn eller ofte forklare deg for andre? Jeg stiller deg samme spørsmål som over.Slettet bruker sa for siden:
Akkurat for Skvetten så vet vi at det er astmaen som gjør at hun bør sitte ved midtgangen. Men hva om så ikke var? Hva om hun ville sitte ved midtgangen fordi hun liker det best? Eller fordi hun får klaus av å sitte innerst? Eller er sjenert og får hetta for å ikke komme forbi hvis hun sitter innerst og den ytterst har sovnet?
Man kan jo ha ulike grunner til at man bestiller spesifikt setet ved midtgangen og jeg synes ikke man skal trenge å la den som okkuperer plassen få veie om grunnen man har er god nok eller ikke.
Ok - i dtte tilfellet kunne Skvetten spilt esset og sagt det som det var. Men det skal absoultt ikke være nødvendig. Det skal holde å si at vedkommende har satt seg på feil plass og at man ønsker plassen sin. Og at man ikke vil bytte. Man skal ikke behandles det minste ufint av den grunn.
Mei sa for siden:
Jeg lurer på det samme som Safran.
Joika sa for siden:
Jeg kunne ha sittet på en plass jeg egentlig ikke ville ha fordi jeg bare bestilte en. Dvs jeg hadde ikke brydd meg fletta om bytting osv. Det kan hende det er en del som er som meg da.... de bestiller uten å tenke overhodet.
Joika sa for siden:
Nå heter ikke jeg Myrsnipa heller men.... :knegg: - Kjært barn, mange osv....
Jeg har ikke noe problem med å forstå at noen kan ha det, men jeg tror det er like mange som syntes det er helt greit å gi en kort oppklaring uten å brette ut sjela si helt.
Bør man føle seg dum eller noe ved å si sånt? Er det så tabu? :undrer:
safran sa for siden:
Jeg skjønte ikke hvordan det var et svar på mitt spørsmål? :gruble: Har du et helseproblem som gjør at du i mange situasjoner må forklare deg eller rettferdiggjøre valgene dine?
Wix sa for siden:
Ja det har jeg faktisk. Jeg har et alvorlig hørselstap (bruker høreapparater på begge ører) og må stadig vekk forklare dette til folk både i telefon og ellers for å få dem til å snakke tydelig uten noe foran munnen osv. Har ikke noe problem med det. Hva er problemet med å si at du har et helseproblem da? Er ikke snakk om å brette ut sjela eller fortelle sine innerste hemmeligheter.
safran sa for siden:
Med all respekt å melde, et hørselstap er et "godkjent" og lett forståelig helseproblem. Fint at det ikke oppleves som en belastning å måtte foklare deg, men for enkelte kan det faktisk føles som en krenkelse hele tiden å måtte forklare rundt usynlige handicap. Derfor er det ikke "bare" å si sånn og sånn.
Skvetten sa for siden:
Jeg synes det er ubehagelig å fortelle fremmede mennesker om mitt til tider store handicap da det er på et nivå som gjør at det er stigmatiserende i det offentlige rom. Det å måtte bli flyttet i hui og hast på et fly, det at det blir påkallet lege over intercom, det at man sitter på oksygen med masse mennesker rundt seg som glaner, det å måtte i enhver situasjon vurdere forsvarligheten av det man gjør og av hvor man er. Jeg kan for eksempel ikke reise alene på lenger fjellturer, for meg er det et stort handicap. Det gjør at jeg ikke kan forstå hvorfor jeg skal være nødt til å brette dette ut til fremmede når de sitter i mitt sete og ikke vil flytte seg.
Dronningen sa for siden:
Kjenner etter hva jeg hadde følt selv om jeg satt der og snakket med noen fra min familie.
Skvetten sa for siden:
Du glemte helt at den uhøflige som sa nei, ba om nytt sete til seg selv, og du fikk flytte tilbake på mitt sete. Da sa du ikke takk, selv om du da overhørte samtalen med konduktøren hvor jeg nevnte at det var meget viktig for meg å sitte ytterst på grunn av min helsetilstand. Da satt du med ørene på stilk, nysgjerrig som bare pokker for hva kunne dette være for noe kjekt. Før du atter en gang inntok mitt sete og når jeg senere gikk forbi valgte du å snøfte.
Esme sa for siden:
:lol:
Dronningen sa for siden:
Det var ikke meg. ;)
Skvetten sa for siden:
Er du sikker på at du ikke en en kvinne på noen og femti? ;)
Svart slik ut fra din jeg-form, for den delen av historien er ikke svart på til tross for at du smatter på svett gulost ved vinduet ditt.
Dronningen sa for siden:
Jeg bare så for meg situasjonen og hvordan jeg hadde reagert og hvorfor.
Trollet sa for siden:
Kanskje damen ble så flau når hun overhørte samtalen med konduktøren og da fikk høre at det var av helseårsaker, som gjorde at hun ikke sa takk? Kanskje hun da hadde mest lyst å grave seg ned og ikke hadde lyst å se deg igjen, når hun forsto at hun kanskje hadde gjort noe dumt? Ikke vet jeg.
Men jeg er enig i at hun burde i det minste si takk. :nemlig:
Skvetten sa for siden:
Men du har helt glemt at du faktisk ville fått et sete, hva ville reaksjonen på det vært? For det er en del av det som er skrevet i begynnelsen av tråden.
Tito sa for siden:
Jeg føler igjen behov for å forsvare Skvetten i denne tråden. Jeg er ikke enig i Electronica sin historie. Har man fast plass, så har man fast plass. Da synes jeg for det første at man ikke bare skal ta andres sete UTEN å spørre om det er ok først. Når vedkommende som har den faste plassen sier nei, skal man akseptere det. Man trenger ikke å forklare hvorfor. Hvis vedkommende hadde sagt ja, skal man si fint takk. Når skvetten var så hyggelig at hun allikevel ga opp setet sitt, skal man i det minste da vise alminnelig høflighet og si takk. Snøfting etterpå, hvor gammel var det dette barnet var - 5 år? :himle: Når denne passasjeren bare tok setet uten å spørre om det var ok, så har hun allerede vært litt småfrekk synes jeg og bare det gjør at hun i hvert fall ikke trenger noen forklaring på hvorfor.
Interference sa for siden:
Fast plass er fast plass, enkelt og greit. :nemlig:
Susse sa for siden:
Jeg sitter alltid ved vinduet, nyskjerrig av natur og må se hva som skjer utenfor.
Myrsnipa sa for siden:
Nei.
Men jeg er en nokså åpen person og sliter med å forestille meg at jeg ikke kunne sagt dette uten å føle at jeg brettet ut sjela mi.
Jeg kunne sikkert funnet på og sagt at jeg hadde et helseproblem uten å ha det, bare for å ha en "grunn" til å beholde setet mitt. :knegg:
Når det er sagt, man MÅ selvsagt ikke si at det er pga et helseproblem, men man kan faktisk svare på en ordentlig måte, noe jeg ikke leste ut av HI. Men så er jeg faktisk opptatt av å ikke bli oppfattet som tverr, vrang, sur eller uhøflig da. Det kan jo være min neste arbeidsgiver jeg snakker med.
Katta sa for siden:
Det at man på tog prøver seg på et annet sete for å se om det kommer noen, er i og for seg ganske vanlig. Det er ikke sjelden at det er ledige seter, og det er ikke mulig å se forskjell på de bortbestilte og de ledige. Men hun burde ikke tatt som en selvfølge at det gikk greit å bytte, og bør akseptere et nei. Jeg tror i en sånn situasjon at jeg ville oppfattet Skvetten som litt stivbeint og rar fordi hun bare sa kontant nei uten noen forklaring eller høflighetsfraser, men flyttet meg uten å mukke, det skulle bare mangle. Og så tatt kontakt med konduktøren ved første anledning for å spørre om han visste om noen muligheter.
Dronningen sa for siden:
Jeg svarte bare på det hun spurte om i forhold til egen reaksjon.
Jeg blander heller ikke høflighet med hva man har rett til og krav på.
Når jeg reiser med tre barn på toget er fast plass ensbetydende med at man får være med toget. Der stopper det man rettmessig har krav på. Vi setter oss der det passer oss, og ber høflig andre om å vike.
Jeg spurte forresten mannen, og han mente også at det hadde holdt å si at man ikke var komfortabel med å sitte innerst.
safran sa for siden:
Vel, der er vi grunnleggende forskjellige. Jeg ville aldri funnet på å gjøre meg sykere enn jeg er for å vinne en slik diskusjon. Jeg tipper en stor del av forklaringen er at du ikke vet hvordan det føles å stadig, over mange år, måtte forklare og rettferdiggjøre at du må ta en del forholdsregler, og få reaksjoner som direkte og indirekte insinuerer at du ikke har grunn god nok, slik de ser det. Etterhvert fører det til en sårbarhet overfor slike situasjoner, og man unngår dem så langt det lar seg gjøre.Skvetten sa for siden:
Når det står påtrykket et vognnummer OG et setenummer har man da rettmessig krav på å få sitte på det setet man har betalt for eller?
Dronningen sa for siden:
Ja så klart. Men det betyr ikke at jeg og famiien min har satt oss der på forhånd og ber deg høflig om å sette deg et annet sted, om det setet f.eks. befant seg akkurat i en firergruppe vi trengte.
him sa for siden:
Til HI, enig med flere her at man kan si noe mer enn Nei. "Nei, dessverre" holder kanskje.
Men, rine, tenkt om denne damen hadde en diagnose? (Måtte bare si det, for det er jo det som alltid blir sagt i diskusjoner på FP hvor man diskuterer barn. :humre: Ikke for det, det er jo en betimelig antagelse så lenge man ikke kjenner folk. For alt det vi vet var denne damen lettere psykisk utviklingshemmet, da var det kanskje ikke så rart at hun ville sitte ved foreldrene sine.) Ja. Jeg har til om med fått sparken fra et verv fordi jeg var syk. Jeg bruker ikke akkurat å utbrodere, men i gitte situasjoner kan jeg si at jeg er syk. Jeg vil nok heller tro at dette har med personligheten til den enkelte heller enn om man har et helseproblem. Enkelte prater mer og lettere om personlige ting, mens andre er stumme som østerser. :lol:Pebbles sa for siden:
...er det mulig å være 100% enig i begge sidene i en sak? :gruble: For om det er det, så er det akkurat det jeg er...
Jeg er veldig for å være sosialt smooth.
Samtidig som jeg skjønner veldig godt det Safran og Skvetten sier om ubehaget og utsattheten ved å skulle "måtte" legge ut om egen helsetilstand til folk som overhodet ikke har noe med det.
Skvetten sa for siden:
Hvorfor bestiller man så ikke en firergruppe dersom det er hva man har behov for lurer jeg veldig på da?
Pebbles sa for siden:
Ja, det lurer jeg på også.
Jeg forholder meg absolutt til nummererte plasser enten det er på tog, fly eller kino. Om jeg av en eller annen grunn havner langt fra barna, spør jeg pent om å få bytte - men aldri ellers.
Sitron sa for siden:
Som forklart før, så NYTTER det faktisk ikke alltid. Enkelt og greit.
Skvetten sa for siden:
Da plukker man opp telefonen og ringer til NSB så ordner det seg. :)
Sitron sa for siden:
Nei, det gjør ikke det. Når man står med billetter som er annerledes enn de burde være og klager i luken på stasjonen, så får man beskjed om at sånn er det bare og beskjed om å ta det opp med konduktøren. Nemlig.
Skvetten sa for siden:
Da er det jo opp til konduktøren å fikse det. I dette tilfellet var det hele to slike ledige hvor disse tre kunne satt seg.
Sitron sa for siden:
Og konduktøren kunne ikke fikset en dritt om folk ikke hadde vært villig til å flytte på seg.
Skvetten sa for siden:
Men det var jo ledig der for svarte, de kunne flyttet seg dit fra starten av for svingende.
Sitron sa for siden:
Å jøsses, jeg trodde virkelig vi snakket på generelt grunnlag nå.
Skvetten sa for siden:
Men om vi tar det på generelt grunnlag og legger ned et par forutsetninger:
1.Det er ikke mer enn halvfullt i vognen.
2. Det er ingen barnefamilier der (for tro det eller ei, jeg hadde gladelig betalt meg inn i comfort vognen for at de skulle fått sitte sammen).
3. Det er opptil flere firer grupper ledige.
Sitron sa for siden:
Eller man har bestilt plass i en familievogn og det er faktisk helt fullt.
Skvetten sa for siden:
Den hadde jeg klaget stort og langt til NSB sentralt på da om jeg hadde møtt det når jeg reiste med barn og hadde bestilt billetter på forhånd.
Tito sa for siden:
Da var det i hvert fall latterlig å være kranglete. De kunne fint satt seg der i utgangspunktet.
Hvis det er veldig viktig å få sitte sammen, kan man ringe og bestille. Hvis det viser seg at man ikke får det man har bestilt, ber man konduktøren om å ordne opp i dette. Verre enn det kan jeg ikke skjønne at det kan være.
Siw sa for siden:
Si alltid sanheten men ikke alle sanheter.
m^2 sa for siden:
Hvis det er så viktig å sitte sammen at det er avgjørende for hvorvidt reisen skal gå bra eller ikke, hadde jeg faktisk heller valgt et annet tidspunkt hvor mine behov kunne dekkes enn å satset på at andre var villige til å flytte seg og tilordne seg mine behov.
:gruble: Mener du at plassbilletter ikke er gyldige?Og jeg klarer ikke å fatte at når noen tar seg til rette, så er det den det er "tatt til rette ovenfor" som har forklaringsbehovet og må være ydmyk og innordne seg. Jeg klarer rett og slett ikke forstå det.
Vanlig høflighet mennesker imellom - greit nok.
Polyanna sa for siden:
Du tuller nå, ikke sant??
Faste plasser er faste plasser. Altså, jeg kunne valgt å være grei og gitt plassen min til en barnefamilie som spurte pent om å få den for at de kunne sitte sammen. Men om de bare hadde satt seg der og så behandlet plassen som SIN - nei, da er det ikke sikkert jeg hadde vært så grei.
Skremmern sa for siden:
:confused:
Polyanna sa for siden:
Jeg kjenner jeg grøsser på ryggen av folk som er sånn "Nei, men du skjønner, jeg har BARN, alle andres hensyn må vike for mine BARNS hensyn!" :dramaqueen:
Bluen sa for siden:
Jeg kjenner at jeg blir mer og mer glad for at jeg praktisk talt aldri reiser med tog. :humre:
Kaktus sa for siden:
For meg er det sånn at dersom jeg bestiller en togbillett så forventer jeg plass på toget, dersom jeg bestiller plassbillett så forventer jeg å få det setet jeg har betalt for.
Dersom jeg hadde satt meg på noen andres sete og fått spørsmål om å flytte meg så hadde jeg bare flyttet meg, det var jo ikke mitt sete i utgangspunktet. Hadde jeg reist med barn hadde jeg spurt konduktøren om det var flere ledige seter ved siden av hverandre et annet sted.
:enkel:
Adrienne sa for siden:
Atte det var? Jeg håper inderlig du tøyser nå, for hvis ikke så tror jeg at du har misforstått poenget med faste plasser på toget.
Bluen sa for siden:
:nikker: Jeg er for øvrig så pinglete at jeg sikkert hadde gitt slipp på setet mitt i ren angst hvis jeg kom ut for en som Electronica, og blitt stående sur og skremt i midtgangen resten av turen. :fnise:
m^2 sa for siden:
Jeg kom til å tenke på at dette har åpenbart med hvem som kom til plassen først å gjøre?
Hvis den som hadde plassbilletten kom først, og satt i sin egen kjøpte og betalte plass, så hadde da vel ingen troppet opp, bedt om plassen og blitt oppriktig fornærmet/tenkt sitt/kommet med sure kommentarer om vedkommende ikke hadde en "god nok" forklaring på hvorfor h*n ville sitte der? Eller en medisinsk forklaring på hvorfor personen evt. ikke ville gi fra seg plassen?
Da hadde et "nei" eller vanlig høflighet vært forventet og akseptert.
Hvorfor skal det være annerledes bare fordi den som tok seg til rette kom først? :vetikke:
Katta sa for siden:
Det å bli sur eller fornærmet er vel ikke helt normalt uansett hvem som kom først. Om jeg reiste med to barn, og vi hadde fått to plasser et sted og en plass et annet sted, ville jeg prøvd å samle dem. Da hadde jeg nok først snakket med konduktøren, men hvis det er fullt er de ikke så veldig behjelpelige. Jeg hadde nok prøvd meg på den plassen rett over gangen eller den bak uansett om det allerede satt noen der eller ikke, og jeg hadde tenkt helt likt om et "nei" som svar uansett hvem som kom først. Jeg hadde nok vært litt overrasket og syntes vedkommende var litt vanskelig, men fornærmet hadde jeg ikke blitt.
NSB og plassbestilling er en historie for seg, det er ganske ofte jeg slett ikke har fått de plassene jeg har bestilt. Det ordner seg ikke nødvendigvis ved å snakke med dem i luka, konduktøren eller NSB på telefon. Jeg opplevde en gang å ringe NSB og bestille plass, jeg var tidlig ute. Jeg måtte nemlig ha plasser med sete som kunne lenes tilbake, jeg husker ikke nå hvor jeg hadde vondt, men det var en grunn til det. Jo, de kunne garantere at de setene jeg hadde fått ikke var bakerst i vogna. Men det var de, og konduktøren var ikke til noe hjelp. Så det ble en litt smertefull togtur og lenge til jeg kjørte tog igjen.
Skremmern sa for siden:
Disse menneskene var nok akkurat like hensynsløse før de fikk barn, og noen forteller meg at de kommer ikke til å forandre seg etter at barna er store og klarer seg selv heller.
Jeg tar mye tog, og jeg opplever stadig vekk, altså hele tiden, at skiltet "disse seks setene er for de som reiser med små barn" ignoreres. Det samme med skiltet av en barnevogn. Der står det bagasje, og ikke bare en kollie heller. Dette er mennesker i alle aldre og av begge kjønn som reiser alene. Selv om de ser at jeg kommer på må jeg spørre de om de kan flytte bagasjen og seg selv. Jeg har aldri opplevd fulle tog på mine avganger heller, så det er nok av seter å velge mellom.
Jeg opplever ofte at eldre mennesker er flinke til å ta seg til rette, muligens var disse menneskene de samme som tok plassene til folk da de den gang da reiste med barn? :vetikke: Mye rot her nå, men det jeg egentlig ville si, var at egoistiske mennesker kommer med og uten barn.
Dronningen sa for siden:
Jeg tror en del her ikke reiser så mye med tog jeg, og i alle fall ikke med familien. Å skulle tviholde på en plass (og nå snakker jeg om de som ikke må sitte der pga. sykdom o.l), høres jo helt bak mål ut. Det er jo et tog. De fleste plasser er jo like. Men Som Sitron har påpekt ovenfor her, så kan man ha bestilt familievogn og bestemte plasser, men så viser det seg i det man står der - mor, far og tre barn, at vi sitter ikke sammen, men spredt litt her og litt der. Vi setter oss da samlet, og når det kommer noen som skulle sittet der, så sier vi: "Hei, vet du vi skulle gjerne sittet sammen vi, og har egentlig de plassene der også (peker på to seter på motsatt side av toget). Går det greit at vi bare bytter?" Eller: Vi har fått de plassene der, men skulle gjerne sittet ved siden av vogna til ungen, tror du det er greit? Konduktøren er da ikke alltid der når man setter seg. Man kan da ikke stille seg opp og sperre for alle? Vi har faktisk aldri behøvd å være verken sur eller uhøflig, men har blitt møtt med forståelse og hyggelige holdninger.
Jeg blir mildt sagt sjokkert over den trassige holdningen noen har til "faste plasser" på et tog. Det høres faktisk helt sykt ut. Har dere virkelig erfaring med langdistansereiser med unger? Eller mener dere bare noe ut fra "the world as it should be", liksom? "Hvis jeg liksom reiste med tog, liksom, så skulle jeg absolutt sitte på plassen jeg hadde bestilt, liksom." :gruble:
I oktober reiste vi f.eks. Drammen - Mo i rana. 15 timer med tog. Barna i alder 8 mnd, 3,5 og 5. Alle med litt vett oppi hodet forstår jo at det kunne være praktisk og greit at vi satt litt samlet. Vi byttet på plasser på hvert tog tror jeg. Enkelt og greit. Helt selvsagt faktisk. Jeg har selv også reist uten barn tidligere, og ville gjerne ha unngått en firergruppe med unger foran meg om jeg kunne det. Lengst mulig bort faktisk, sånn at jeg kunne lese i fred. Så et bytte kan jo gagne begge sider.
En fast plass betyr at du har rett på et sete. Men spiller det noen rolle om du sitter på rad 16, 17 eller 18, om disse setene er "like"?
Og jeg ville blitt ekstremt provosert av det motsatte: "Jeg ser du har tre barn her, men jeg gir vel fan i det. Her sitter jeg."
Og i lys av hovedinnlegget til denne tråden, er det forøvrig interessant å se hva folk legger i det å være høflig.
bønna sa for siden:
Til hovedinnlegget; selvfølgelig er det lov å si at man har noe imot å bytte bort det faste setet sitt, mot et som ikke er likt.Og jeg synes at man ikke trenger å oppgi noen grunn.
Samtidig mener jeg at det kan være stivbent å ikke flytte seg dersom man blir tilbudt et likt sete som erstatning. Hvis den som ber om det har en god grunn.
Og det er den som ber om at en annen må bytte bort sitt faste sete som skal være ydmyk, ikke bare forvente at den andre skal tilpasse seg.
Jeg hadde blitt snurt om noen forventet at jeg skulle bytte bort mitt faste sete, nesten uansett grunn. Men om de spør på en høflig måte, og gir rom for meg til å si nei dersom jeg ikke vil bytte, så sier jeg ja og flytter meg om den andre plassen er like fin.
Når de har satt seg godt tilrette der, allerede før jeg kommer, synes jeg det er litt ufint.
Når vi reiste en del med tog før, satt vi alltid på nåler, om det skulle komme noen som hadde plassbillett på setet vi hadde satt oss på. Da var vi også barnefamilie.
Det hører til alminnelig høflighet å respektere at den som har plassbillett på et sete har førsterangen til det setet.
Tito sa for siden:
:nemlig:
Man kan prøve å sette seg et annet sted enn man får tildelt, men da er det de som tar andres plass som skal pent spørre om det er greit med en gang de som har bestilt plassen dukker opp. Og man kan selvfølgelig bli skuffet hvis vedkommende sier nei, men jeg skjønner ikke at man skal bli sur eller gretten for dette. Og de som har den bestilte plassen trenger ikke å oppgi noen grunn. Dette er ikke en trassig holdning, bare alminnelig høflighet.
Jeg har reist alene med 3 barn, en på 6 år og tvillinger på 1 år fra Oslo til Stavanger. Vi fikk utdelt litt uheldige plasser, to seter bak hverandre. To av setene var en del av en firergruppe og jeg spurte konduktøren om det var greit at vi satt der, før vi satte oss til rette. Han sa at det gikk fint. Det dukket aldri opp noen som ville ha de to andre setene, i så fall hadde jeg igjen spurt om det var greit. Hadde det ikke vært det, hadde jeg flyttet meg og barna, selv om det medførte bry for meg, uten å klage.
Slettet bruker sa for siden:
Jeg har veldig lange ben. Så lange at jeg får vondt om jeg sitter innerst som regel - ihvertfall på fly men også på en del av langdistansetogene.
Om noen hadde kommet og bedt meg bytte til et annet sete med like god plass til bena hadde det vært greit. Men om jeg skulle sitte 18 timer på tog så hadde jeg ikke satt meg et sted som ville medført vonde bein i flere dager nei. Da skulle det vært utrolig vanskelig for den det gjalt å kunne gjennomføre turen på annet vis.
safran sa for siden:
Eh, du går visst glipp av noe. Hvorfor bestiller du ikke billetter på forhånd når du skal ut og reise med barn? Alle med litt vett oppi hodet sitt forstår at det er praktisk og greit. Ja, mange plasser er like, men når man reserverer plassbilletter så er man sikret at man får sitte stille på plassen sin hele reisen. Da kan man sette fra seg bagasje og sovne om man vil. Slappe av.
Ja, helt til du kommer og vil at en skal flytte seg for barna dine, da. :himle:
Appelsin sa for siden:
Spennende hissig tråd, må jeg si.
Jeg tenkte bare å nevne at jeg aldri har forstått grunnen til at man må bestille både billett og plass på tog. Vil ikke alle sitte når de tar tog liksom?
(lett å bli snurt og forvirret når en er sunnfjording og det er langt til nærmeste spor :knegg: )
Men det er jo for så vidt sånn på fly også..
Jeg pleier å gå ut i fra at det er en grunn til at folk sitter der de sitter. Det er ikke tilfeldig hvor jeg setter meg/får plass, uansett transportmiddel.
gajamor sa for siden:
Hvis noen hadde frivillig valgt å sitte ved siden av min toåring på en lang togreise, mens jeg satt i et sete for meg selv et helt annet sted, så hadde jeg ikke spurt flere ganger. :D
Det er blitt nevnt flere ganger lengre oppi tråden at NSB innimellom (les: veldig ofte) gjør feil. Man kan ha bestilt leeenge på forhånd for å sikre seg riktige plasser, men likevel ende opp med spredte seter.
Og siden fly ble nevnt: Jeg bestilte billetter med Lufthansa i februar, for en langdistansereise i desember, og forsikret meg om at vi fikk barnevennlige seter, og at vi satt sammen. I august ringte jeg på nytt for å sjekke at alt var i orden. Det var det ikke, men vi fikk nye reservasjoner som var barnevennlige og samlet. Dagen før vi skulle ut og fly ringte jeg igjen for å være helt sikker på at alt var på plass. Da hadde datasystemet "mistet" plassene våre igjen, og jeg fikk beskjed om å møte tidlig opp på flyplassen og håpe på det beste.
Vi fikk heldigvis ok plasser likevel. Men det er ikke alltid at den stressa småbarnsmora som står og ber pent om å få sitte sammen med barnet sitt har rota. Det kan være togselskapet/flyselskapet/busselskapet/reiseselskapet/etc.
safran sa for siden:
Du tegner et litt annet bilde enn Electronica. Du hadde jo forsøkt å reservere.him sa for siden:
Ja, det er virkelig vanskelig å forutse hva folk går i taket for, den tanken har i alle fall slått meg i løpet av tråden. Jeg er helt enig med deg, mulig det er noe som henger igjen etter at de hadde røykevogner? Der kunne det i alle fall være ganske tøfft å sitte (Dronningen sa for siden:
Så klart hadde vi reservert. Barnevogn t.o.m. :rolleyes: Men siden vi hadde et spedbarn med så kan jeg få sete et annet sted enn de andre, f.eks, pga.vogna.
Nå kan det nesten virke litt som om du er ute etter meg av personlige grunner eller noe. Jeg antar det er fordi jeg er veldig åpen og direkte i forhold til hvordan jeg tenker om det å ta tog og hvilke forventinger jeg har, og at det for noen oppleves som truende. Ærlighet kan virke slik på noen. Det er så klart forskjell på hva man tenker om ting, og hvordan man går fram i situasjonen, jamfør det med høflighet tidligere i tråden. Når vi har reist har vi gått på der togturene startet, og løst det med plassering som regel med en gang. Enten ved å spørre, eller ved å forklare konduktør situasjon. Vi har aldri bedt noen flytte seg, men kom det noen på 10-20 mil senere som skulle hatt 1 eller 2 av våre plasser, så forklarte vi situasjonen, og alle var forlikt. Eller vi var flere foreldre med små barn, som plasserte oss og vogner hensiktsmessig ut fra hvor mange man var og alder på barn, et.c. Veldig mange kjøper billetter på nettet, og jeg kan ikke huske muligheten der til å velge spesifikke seter. Den tanken slo oss vel heller ikke, fordi vi er vante med at plassering på tog kan løses litt der og da.
Men jeg er vel arrogant som antar at folk flest er greie og fleksible på toget, at dette med hvor man sitter kan ordnes om plasseringen var uheldig, og at jeg generelt opplever folk som forståelsesfulle og løsningsorienterte i en sådan stund. Jeg trodde kanskje bedre om folk enn jeg burde, og vet du hva? - Jeg tror det faktisk fortsatt. :nemlig: Jeg tror faktisk du også hadde vært grei om du plutselig var i situasjonen. Du opplever nok bare min måte å si ting på som provoserende, og ikke det jeg skal frem til.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.