Jeg har tenkt litt på dette i dag og grunnen til at jeg har undret meg over dette er i grunnen enkel som bare det. Det har seg slik at jeg alltid har det ytterste setet når jeg er ute og reiser. Vel når jeg kom på toget i dag satt det en kvinne på setet mitt. Jeg går bort og gjør henne oppmerksom på det, hvorpå hun blir sittende. Som normalt er sier jeg at jeg gjerne vil ha setet mitt, da begynner hun å bevege på seg samtidig som hun sier: "Du har vel ikke noe i mot å sitte innerst slik at jeg kan sitte ytterst, foreldrene mine sitter nemlig der (hun peker over midtgangen)". Jeg svarer: " Det har jeg mye i mot, jeg foretrekker mitt eget sete". Damen ble tydelig irritert og jeg ble sittende i mine egne tanker. Selvsagt fikk jeg meg et nytt sete (ytterst et annet sted) når konduktøren stemplet billetten min. Jeg sier da værsågod til damen uten at hun sier takk. Så mitt spørsmål blir som følger: Er det ikke lov til å si at man faktisk har noe i mot det, dersom man har det og følgelig ikke bytte sete?
Mitt argument for å ikke bytte sete er rett og slett at jeg ofte blir astmasyk på tog, fly og buss. Dersom jeg bli syk er det ekstra ille å site innerst i og med at jeg mest sansynlig trenger oksygen (dette skjer ganske ofte når jeg reiser). Et annet aspekt er at det er lite luft innerst. Dette forteller jeg aldri dersom jeg sier nei takk til å gi mitt yttersete til andre. Spørsmål numme to blir da: Er det enklere å forstå et nei om man får en grunn?
I ditt tilfelle, så er det enklere å forstå et nei om man får en grunn. Jeg hadde ansett deg som vanskelig om du bare hadde kommet med et enkelt "nei, det vil jeg ikke" om jeg hadde spurt om å få bytte, fordi ungene mine satt på andre siden.
I dette tilfellet var det ikke du som var uhøflig, nei. I utgangspunktet mener jeg det er den som tar seg til rette om skal være ydmyk, og ikke den som har rettmessig krav på setet. (Men ikke hør på meg, jeg er et hespetre når det gjelder denslags. Kan finne på å krangle med folk som sitter i seter reservert for reisende med små barn og sånn. :humre:)
Og på spørsmål nr. 2: Her ville jeg nok ha oppgitt grunn, for jeg antar at ville forstått ditt nei med mer velvilje da.
Jeg vet i alle fall at jeg ikke haddde giddet krangle om dette. Hadde nok syntes du var sær som syntes det var en så stor sak å sitte akkurat der. Jeg kan i alle fall skjønne at det er ok å sitte sammen med reisefølget sitt, om man har det. Jeg syntes det har høyere pri en at noen har et "nevrotisk" forhold til å sitte innerst. :humre:
Om det er uhøflig å være ærlig? Nei. Men er du litt sær? Ja. :fnise: :ærlig:
Edit: Så ikke at du hadde grunn. Slumse-leser.
Da stiller ting seg anderledes. Du burde kunne sagt dette til dem. :jupp:
Hvis det var meg som ville bytte sete med deg i denne situasjonen, så hadde jeg for det første spurt før jeg tok meg til rette. Hvis du bare hadde sagt nei hadde jeg nok synes du var litt vanskelig. Men hadde jeg fått forklart grunnen hadde jeg selvsagt forstått det og ikke brydd meg om å spørre om å bytte med deg.
Om man ikke oppgir noen grunn til at man ikke vil bytte, så må man regne med at den andre personen kanskje antar at man ikke har noen spesiell grunn. Så da får man velge, om man ønsker å forklare seg eller la være og risikere at den andre blir sur.
Men når du selv er i femtiårene og dine foreldre i syttiårene, er det da et must å sitte ved dem?
Hehe, sånt gjør jeg også gitt.
Men hvorfor er det ikke mulig å godta et enkelt nei med velvilje?
Hvorfor har fremmede rett til å vite slikt når de sitter i mitt sete og jeg ikke har lyst til å bytte? Dette er jo personlig informasjon, gudene skal vite at det er stigmatiserende nok om jeg får et anfall.
Men forventer vi virkelig en forklaring når noen sier nei til noe?
Must og must, man kan jo selvsagt tilbringe en hel reise uten å kommunisere med dem man reiser sammen med, men det er jo en smule kjedelig. Poenget er at folk flest blir sur av folk som bare sier NEI når det ikke er noe tydelig som sier hvorfor og så lenge det er greit for deg at folk tror du er et hespetre, så er jo det opp til deg.
Tja, forventer og forventer. Men det finnes jo mange mennesker som ikke er greie fordi de ikke vil rett og slett, og om man ikke oppgir en grunn så må man forvente at man kan bli mistenkt for å være en av dem.
Personlig sier jeg heller kontant nei om det er noe som spiller rolle for meg og synes det er greiere at noen blir sure enn å si noe som jeg føler er privat.
Du har sete med nummer på - om det var veldig viktig for de andre å få seter vedsiden av hverandre kunne de besilt det sånn :nemlig:
Nei, du er ikke vanskelig når du ber om å få det setet du vitterligen har bestilt og betalt for :snurt:
At du har grunn til det har de egentlig ingenting med.
Det fungerer dessverre ikke alltid sånn med NSB. Jeg bestilte billetter til ungene og meg månedsvis i forveien, men vi fikk likevel ikke sitte ved siden av hverandre (Oslo-Bergen) fordi "maskinen skrev de ut slik og det var ikke noe å gjøre med". Heldigvis så var de som satt slik til at det var naturlig å bytte, villig til å gjøre det når jeg forklarte hvorfor.
De har ikke rett på det, men de er heller ikke tankelesere.
Jeg er kanskje rar sånn, men jeg har ingen problemer med å informere fremmede mennesker om diverse sykdom, så lenge dette gir meg fordeler i form av forståelse. (Jeg har vært ekstremt åpen om enkelte ting, og har aldri møtt annet enn positive holdninger).
Hva er problemet med å gi en kort forklaring som "jeg har en sykdom, og vil derfor sitte her som planlagt"?
En gang jeg skulle fly 14 timer møtte jeg opp 6 timer før på flyplassen bare for å få et sete mot midtgangen. Da jeg kom inn i flyet hadde en annen satt seg der, og han ble mildt sagt forbannet da jeg sa at jeg gjerne ville sitte der. Jeg følte på alle måter at jeg hadde retten på min side, og ser ikke noe behov for å fortelle fremmede mine grunner til hvorfor jeg vil sitte der jeg sitter. Om det var veldig viktig for han burde han gjort som meg, møtt opp tidlig og sikret seg setet på redelig vis.
Jeg synes ikke det er uhøflig, særlig ikke når hun formidler antagelsen "du har vel ikke noe i mot..." til deg. Da synes jeg det er helt greit å korrigere. Dette med å oppgi grunn synes jeg også er helt unødvendig, det er ikke noe andre har noe med. Blir de sure, so be it.
Fordi at jeg ikke vil at verden skal se at jeg er syk, det har verden ikke noe med. Det med å oppgi personlig informasjon til fremmede byr meg i mot. Det blir alltid slik oppstandelse og blikk og alt sånt når jeg får anfall i det offentlige rom, og tro meg det er mer enn nok. Når jeg fra tid til annen blir nødt til å si fra, la oss si dersom det er en parfymedame ved siden av meg så er det ille nok.
Dersom jeg hadde spurt noen om å få ta deres sete så hadde jeg ikke blitt sår om de hadde sagt nei. Det er jo ikke noe problem.
Når det kommer til denne damen kunne hun da snakket med konduktøren selv. Det var det tross alt jeg som gjorde og dermed sørget for at hun fikk sitte med sine foreldre fordi jeg fikk nytt sete.
Uansett så kommer det ann på hvordan man sier ting og da.
Men jeg mener fortsatt at det må kunne gå ann å insinuere en forklaring om at man ikke mener å være vanskelig, og at man har sine årsaker.
Dette handler jo om at dine årsaker er mer tungtveiende enn deres, for å si det sånn. Det går ann å understreke det, uten å si så mye.
Dersom det ikke hadde vært reserverte seter i hovedinnlegget ville jeg kanskje sett annerledes på det, men all den tid det er det synes jeg ikke Skvetten trengte forklare noe som helst.
Joda, men når damen allerede sitter i mitt sete og bare tar det som en selvfølge at jeg skal synes det er greit får jeg ikke lyst til å gi så mye som et eneste hint. For jeg synes i grunnen det er nokså frekt å innta en annens sete.
Det er vel ingen her som sier at Skvetten MÅ forklare noe som helst. Det er en stor forskjell på å si at folk MÅ forklare og at de må regne med å bli oppfattet som en surfitte om de ikke forklarer.
Nå sammenligner jeg kanskje litt med f.eks seter på fly, men altså sånn jeg tenker - deres årsaker kan være hva de vil. Hvis jeg har bestilt et sete på et tog (et fly) og vil ha det setet, så har ingen andre noe med hva mine årsaker er?
Og samme for dem, hvis årsakene deres var så viktige kunne de ordnet det annerledes, det er ikke mitt ansvar.
Jeg syntes ikke det jeg da. Syntes det er helt ok, så lenge vedkomne ikke dukker opp, eller så lenge vedkomne ikke har noe i mot det. Er jo faktisk bare å flytte seg.
Når det er sagt, så hadde jeg neppe giddet diskutere dette om jeg var damen. Hadde heller ikke tatt det for gitt at det var ok. :niks:
Og når det er begrenset med en type plasser og man forsøker å ordne ting, men er litt for sent ute? Det kan være MANGE årsaker til at folk ikke har "ordnet det annerledes".
Jeg er enig i det, men når man likevel blir konfrontert, så mener jeg at man kan slippe å fremstå som en surpomp ved å kort og godt si at det er årsaker til at man har bestilt dette setet og at det derfor er viktig å få sitte der, som planlagt.
Jeg ville nok ha syntes du var litt rar om du bare sa "nei :sur: " og ikke kom med noen forklaring, men det er fordi at om jeg hadde fått det spørsmålet så ville det vært nada niks problem for meg å bytte sete. Jeg er og så freidig at jeg forsøker å flytte folk om jeg får noen ved siden av meg når jeg reiser med ungene, både for deres og for min del. :knegg:
Men hvorfor blir man automatisk et hespetre eller en real surfitte bare fordi man ikke vil bytte sete uten å oppgi en grunn.
:like vrang:
Det var på dette toget ledig på intet mindre enn to firesetere, hvorfor i pokker hadde de ikke bedt om å få flytte dit?
Selv fikk jeg en av disse helt for meg selv. Jeg passer på ved bestilling at jeg får et sete hvor det er lite sansynlig at jeg blir syk og at om jeg blir det så er det enkelt å få hjelp.
Selvsagt, men om du oppfører deg som en drittsekk, så må du jo regne med sure blikk og kommentarer. Det ER måter å si ting på, selv om man ikke ønsker å brette ut sitt personlige liv for hele verden.
Jeg er enig i det. Men man kan ikke forvente forståelse om man sier som Skvetten syntes jeg. Men om det er viktigere å ikke si noe personlig til fremmende enn å slippe sure miner, så er det jo et valg, på en måte. Mange mennesker krever en forklaring når de ikke skjønner ting, sånn er det bare. ;)
Jeg sier ikke at man blir det, men at folk vil oppfatte deg slik. Det er nemlig en hel drøss med idioter som går rundt omkring. Jeg er sikker på at du selv har lagt merke til dem fra tid til annen. Du plasserer deg selv i den kategorien ved å simpelthen nekte uten som mye som antydning til forklaring.
For å være ærlig hadde jeg heller glatt oversett sure blikk og kommentarer enn å føle meg presset til å si noe om egen psykiske eller fysiske tilstand for å få det setet jeg har bestilt og betalt for :nemlig:
Men det beste hadde selvsagt vært om folk holdt seg for gode til å behandle andre - som er i sin fulle rett - på den måten, når de selv prøve å ta seg til rette.
Men nå var dette "barnet" over femti år da. :rolleyes:
Hadde det vært små barn hadde jeg nok ikke sagt nei, men spurt konduktøren om å bli flyttet. Det gjorde jeg jo i dette tilfellet uansett da, men dog.
Nettopp. Så kan man heller si "Beklager, men det er viktig for meg å sitte ytterst" eller noe annet som ikke er private opplysninger og om personen blir sur gi blankt beng i det.
Joda, men når en fremmed insinuerer at det er helt ok å selvhjelpe seg til mitt sete og forvente at det er helt greit, vel da legger man opp til det. Jeg hadde vært flau dersom jeg hadde tatt meg til rette på den måten.
Jepp.
Jeg har også inntrykk av at de fleste mennesker tar ting pent og er høflige om de blir tilsnakket på en måte som ikke insinuerer at vedkomne kun ønsker å være vrang.
Krever? Altså, her er det snakk om noen som tar seg til rette på "min" bekostning (i dette tilfellet Skvettens da, men lettere å skrive det sånn), også skal de kunne kreve en forklaring når det ikke blir godtatt?
De hadde fått fint lite til svar utover beklager, men sånn er det :niks:
Vet ikke hvor mye du legger i å kreve men. Jeg mener bare at de tenker sitt og blir sure om man ikke tydelig viser at det ikke er personlig (at man er sur av prisipp fordi noen har stjålet setet feks), men at de ønsker setet sitt av andre årsaker.
Jeg synes ikke det er uhøflig. Og jeg hadde brydd meg fint lite om hva disse menneskene hadde syntes om meg. Dele sykehistorikk med vilt fremmede? :skremt: Jeg kunne godt ha funnet på å satt meg på et sete jeg ikke hadde bestilt/reservert, men dersom de dukket opp ville jeg flyttet meg uten videre, litt beskjemmet, og aldri i verden forventet noen som helst forklaring på hvorfor de ville ha setet sitt. :niks:
Jeg tar meg ikke til rette på den måten, men jeg har også satt meg på andres plasser. Utenlands, da jeg ikke ble informert om at man måtte bestille plassbilletter utenom ordinær billett. Jeg beklaget da at jeg hadde tatt plassen, forklarte situasjonen (reiste alene med to barn), forklarte at det var et ledig sete to rader bak meg (hadde sjekket med konduktøren) og spurte om det vær så snill var mulig og bytte. Så absolutt ydmyk i holdningen min, men jeg satt altså på en annens plass og var selvsagt villig til å flytte på meg om den andre hadde insistert.
Hadde den andre bare tvert sagt NEI, så kan du banne på at også JEG hadde følt med forulempet, selv om jeg hadde dennes sete. Når jeg møter andre med forklaring, respekt og villighet til å godta å måtte være den som flytter, så forventer jeg skikkelig oppførsel i retur. Slik du forklarer deg, så hadde du ikke giddet å sagt noe annet enn NEI uansett om denne personen som hadde tatt plassen din hadde møtt deg på en annen måte enn det hun gjorde.
Dersom vedkommende hadde gjort som deg, jo da hadde jeg mest sansynlig flyttet meg. Vel og merke dersom setet var ytterst. Det høres sikkert brutalt ut men det er brutalt når jeg får et skikkelig anfall også, det er vondt og skummelt, særlig om jeg da må krabbe over folk for å kunne få hjelp.
Jeg VET jo hvorfor du ville sitte ytterst, så JEG syns jo ikke du er hurpe. Poenget mitt er bare at det skal så jævlig lite til for å få forståelse hos folk og det til og med uten at man trenger å brette ut livshistorien sin.
Jeg nekter fremdeles og mener at det ska være knekkende likegyldig hvorfor noen sier nei til å f.eks. flytte på seg. Kan ikke få det inn i det blonde tullehodet mitt at det skal være vanskelig å ta et nei for hva det er, nemlig et nei. Uten dikkedarer eller lange utledninger, bare et nei.
På fly er det i alle fall regnet som helt akseptabelt å insistere på å beholde sitt midtgangsete hvis det er det man har reservert. Jeg har ved et par anledninger fått spørsmål om jeg kan tenke meg å sette meg innerst, og da svarer jeg som ofte (smilende og hyggelig) at jeg foretrekker å sitte ved midtgangen. Hvis noen synes at jeg er vrang da, så får de heller bare synes det. Jeg har aldri kommet på at det er noe jeg skulle trenge å forklare.
Jeg er selvsagt imøtekommende overfor folk som åpenbart har et reelt behov, sånn som han som kom med krykker på det stappfulle flyet i siste liten og spurte hyggelig om jeg kunne ta hans midtsete.
Sitron sitter i kantinen på skolen sammen med en gjeng fra klassen og spiser lunsj. Jeg har i et anfall av latskap tatt med meg dressingen fra dens plass og til bordet vårt.
Bort kommer en annen student, strekker seg frem og sier; jeg låner denne litt, jeg.
Hvorpå Sitron, selvsagt på tull, sier; NEI!
Stakkars gutten rygger, helt fortumlet, begynner å mumle en unnskyldning og alle vi slemmingene ved bordet bryter ut i latter. Jeg var nødt til å gå etter han for å gi han dressingen. Stakkar.
Men, morsomt som det enn var og stakkaren smilte til slutt han også, så viser denne lille anekdoten at det ikke alltid passer seg med at et nei skal være et nei, uten dikkedarer eller utredninger. ;)
Synes ikke denne situasjonen har noe med ærlighet å gjøre, snarere bare høflighet.
Når de tre gikk inn på toget, kan ikke de vite at ditt sete er opptatt, det synes jo ikke, og på mange tog er det mulig å komme uten plassbillett kjøpt på forhånd, så for å forhindre at noen kom og tok plassen satt hun seg vel der og håpet på å kunne beholde den.
Hun kunne sikkert ha vært mer høflig i sin tilnærming, men du kunne også ha sagt noe slikt som med et smil: "Beklager om du oppfatter meg som litt vanskelig nå, men det er veldig viktig for meg å sitte mot midtgangen, derfor har jeg bestilt akkurat dette setet, og derfor må jeg dessverre si nei til å bytte"
Dette var et regiontog så de måtte nødvendigvis betale for et bestemt sete på forhånd. Det at hun valgte å sette seg på et annet sete enn sitt eget burde i grunnen utløst at hun snakket med konduktøren. Da ville hun fått vite at det var to 4-setere som var ledige.
Jeg derimot er ubarmhjertig fordi jeg nekter å gi fra meg mitt sete, til tross for at jeg ber om nytt sete for at dette "barnet" skal få sitte med sine foreldre. I mine øyne burde hun gjort dette dersom det var så viktig for henne. Når jeg først kommer smilende og sier at hun sitter i setet mitt uten at hun gjør mine til å flytte på seg, vel da vil jeg i allefall ikke ut med neo som helst.
Jeg synes det er helt greit om jeg spør noen om å bytte plass, og de helst ikke vil. Det er en fair sak. På samme måte tillater jeg meg selv å være sær dersom jeg har funnet meg vel tilrette og helst vil sitte der jeg sitter. Men i slike situasjoner som ellers i verden forventer jeg høflighet begge veier.
Hun var frekk, ikke du. Så lenge det ikke var hennes sete, bør hun flytte seg uten å mukke. Jeg hadde tatt det opprinnelige setet tilbake da hun ikke sa "takk" da du sa "værsågod." :vrang:
Har ikke finlest tråden, dessuten er jeg ikke vant med plassbillett på tog.
Uansett: På fly (og kino) vil jeg ha plassen min. På fly betyr det midtgangplass. :nemlig: Jeg anser det heller ikke for min oppgave å få ordnet en annen plass til meg. Det betyr at jeg ville bedt om plassen min med referanse til at det var denne plassen som står på plassbilletten min. Ved forespørsel om bytte så ville jeg sagt mer enn nei (jeg ville oppfattet deg som kort (no, kidding :knegg: ) og avvisende - dette tolkes gjerne som uhøflig) - jeg ville sagt at jeg har reservert en midtgangsplass og at jeg ønsker å beholde en midtgangsplass, men at jeg kan godt flytte til en annen midtgangsplass hvis de kunne ordnet med en slik til meg.
Har ikke giddet å lese hele tråden, men jeg syns definitivt at hun var uhøflig og ikke du.
Å anta at det passer andre å flytte på seg uten å spørre på en ordentlig måte er direkte frekt, og da kunne jeg blitt så irritert at jeg hadde nektet å flytte meg på pur f***.
Jeg er også sånn som må sitte ytterst når jeg reiser, ikke pga. astma men fordi jeg får klaustrofobi når jeg sitter innerst/i midten.
Men for å svare på spørsmålet ditt generelt så kan det være uhøflig å være ærlig. Men jeg syns ikke det i dette tilfellet.
Man kan være ærlig på både uhøflige og høflige måter. Om de mente du var uhøflig, så var du kanskje det. Det hadde helt sikkert vært mulig å være høflig og, uten å si så mye annet enn det du gjorde.
Det er ikke uhøflig å være ærlig, men ærlighet kan uttrykkes på mange måter. Det var ihvertfall min første tanke da jeg så overskriften din.
Et nei, betyr nei. Likevel ville jeg nok ha smurt på med en setning, som ikke nødvendigvis forklarte hvorfor, men AT det var viktig for meg å sitte ved midtgangen.
Samtidig ville jeg, i den andre dames tilfelle, ha undersøkt med konduktøren på forhånd om setet var ledig, eller noe annet passende et annet sted på toget. OG vært klar for å flytte på meg når setets "eier" kom på. Det er fint å ha selskap av foreldrene sine, kanskje de trengte noe hjelp underveis, men det høres ikke ut som så mange timene. Og er det viktig å sitte sammen, så prøver man å ta forhåndsregler for nettopp dette.
Når noen er frekke mot meg, eller "glemmer" folkeskikk hender det at jeg svarer med å være ekstra smørblid tilbake.
Jeg sitter alltid på vindusplass :nemlig:
(mest av alt fordi jeg alltid bruker flytid til å sove, og det er mye "kulere" å sove siklende (...) oppetter vindusveggen enn det er å sove med hodet (siklende, hva vet jeg) på sidemannens skulder, eller halvt dinglende ut i midtgangen :jupp: )
Det er ikke alltid like morsomt alltid å måtte forklare seg, forstår du. Og hva har de med det å gjøre i en slik situasjon? Nada. Det var Svettens sete, så damen burde ha flyttet seg sporenstreks og unnskyldt seg.
Skvetten, det var ikke du som var uhøflig. Det var det lille barnet på femti.
Takk!
Jeg har blitt litt mer tenksom gjennom denne tråden og lurer jammen på om jeg er over gjennomsnittet uhøflig. Ja, ja, so be it tenker jeg, kan virkelig ikke tenke meg at jeg skal forklare noe som helst ovenfor fremmede som sitter i setet mitt jeg.
Jeg hater vindusplass. Jeg må alltid på do mange ganger i løpet av en flytur, så jeg vil ha plass ved midtgangen for å ikke plage andre med dogåingen min.
:nemlig:
Da hadde hun unngått å bli støtt skal jeg si deg.
For ikke å snakke om når jeg må ha førstehjelp på fly og det skal administreres medisiner og oksygen, gispende etter luft over mine medpassasjerer. Sjarmerende.
Jeg eier ikke manerer, det var mitt sete som var tatt, damen hadde ikke tenkt å flytte seg, og jeg var den som ordnet meg nytt sete. Et takk fra henne hadde vært på sin plass.
Det KAN være uhøflig å være ærlig, hvis man ytrer seg på en uhøflig måte.
Jeg pleier som regel å bruke kommunikasjonen bevisst for å oppnå det jeg vil. I din situasjon ville jeg satt opp mitt høfligste smil, og sagt:
" Unnskyld, men jeg har reservert akkurat dette setet av helsemessige årsaker. Vil det være mye bry for deg å sette deg nærmest vinduet?"
Hvis vedkommende hadde nektet, hadde jeg gått til betjeningen og bedt de ordne opp.
Jeg synes ikke du var uhøflig, det var det damen på 50 som var (if any). Hadde jeg vært henne hadde jeg selvsagt flyttet meg uten å mukke, men jeg kunne nok i mitt stille sinn tenkt at jeg synes du var litt sær. :o
For å svare på spørsmålet i overskriften din: Om man skal være 100% ærlig til en hver tid vil man nok oppfattes som uhøflig fra tid til annen ja. Det går ikke an å komme drassende " jeg var jo bare ærlig" om man har blodfornærmet noen. Smidighet varer lengst i mine øyne. Se an situasjoner og mennesker før man kommer med sin ærlighet :knegg:
Over til innlegget ditt;
Jeg blir også veldig irritert over mennesker som bare tar seg til rette. Og jeg skjønner situasjonen din. Synes ikke du trenger å gi noen forklaring på hvorfor du ikke ville bytte sete med henne, men ett bjeffende "nei" er nok tyngere å forstå enn ett "nei, beklager- det passer ikke for meg" etc.
Det er jo lov å spørre om man vil bytte sete, og det er lov å svare nei.
Og, du skulle fått ett takk for at du ordnet med nytt sete slik at problemet løste seg, det er normal høfflighet i mine øyne :jupp:
Når du sa at hun hadde tatt setet ditt, viste hun ikke tegn til noen reaksjon i det hele tatt ? Fikk hun tid på seg til å si at hun ønsket å bytte sete, eller sa du med en gang at du ville ha setet ditt ?
Var hun hyggelig når hun spurte om du kunne tenke deg å bytte sete ?
Synes det er vanskelig å vurdere dette, har jo også veldig mye å si hvordan man sier ting også synes jeg.
Jeg har ingen spesielt god grunn til at jeg alltid sitter ved midtgangen. Jeg bare liker det best. Det er derfor jeg har det i profilen min hos reiseselskapet. Og når det er det setet jeg har booket så skal folk værsågod spørre meg pent dersom jeg skal flytte meg! Og gjør de det så flytter jeg meg stort sett. Men hvis folk kommer labbende og automatisk forventer at jeg skal shuffle inn mot vinduet så de kan sitte ytterst, så sier jeg nei.
Jeg synes det er helt uinteressant om du må sitte ytterst fordi du har en god grunn eller om du vil det fordi det er din sitte-ytterst-dag. Det er ditt sete og det er selvsagt ikke i orden å ta seg til rette for andre. Denne dama var jo lost in space så det holder!
Var det meg så hadde jeg insistert på å få setet mitt og deretter hadde jeg plugget inn ørepropper og sovnet. Gjerne med sikkel på skulderen til en mer enn vanlig sur femtiåring på innsiden av meg.
Dette er fordelen med å være 180 cm med langt svart hår - det er utrolig hvor få som ypper når man legger toneleiet i det bestemte hjørnet. :knegg:
De skulle bare visst at Skvetten er mye tøffere enn meg når det kommer ned på det basale planet. :)
Eh...takk? (tror jeg..) :knegg:
Jeg hadde faktisk gjort det- er bare så lei av uhøflige damer på 50+. Sniker i køen og tar seg til rette overalt. Hadde det vært en yngre modell, ville jeg nok tatt det litt roligere. Trur eg.
Jeg har rånet myyye i mitt liv, jeg. "Råe rine råner med Rhino Rådal." (Enda mer bokstavrim, men ingen sann historie. :skremt: )
.jpg)
