For meg betyr det en del hvor jeg sitter i flyet: Langt frem, for å komme fort av og øde oddsen for å rekke flytoget hjem/komme tidlig i taxikøen og rekke et møte. Mot midtgangen fordi det er mye mindre plundrete når jeg skal av, og mindre klausfølelse. Ikke på første rad, for da får jeg ikke ha pc-vesken med meg. ABSOLUTT ikke bakerst, for der er det trangest. Andre har andre særheter og preferanser. Det er derfor de har innført faste plasser, tror jeg. Fordi det er et ønske om det fra kundene. Da jeg byttet fly i dag sa damen i reisebyrået bekymret "Jo, jeg får deg akkurat med på det, men det er så tett opp til avgang at jeg ikke får booket sete til deg. Går det bra?!?!" så det er tydeligvis viktig for mange. (Jeg fikk karret til meg sete 2D likevel, da. :D)
En ting i forhold til det å få sitte på "sin" plass ved plassbestilling; om du ikke har en plassbestilling, men tar min plass som faktisk er reservert, da kan jeg ende med å sette meg i en "annens" sete. Det hadde jeg ikke godtatt. Kunne jeg byttet én midtgangsplass mot en annen derimot skulle jeg nok klart å være fleksibel så fremt jeg ble spurt på en høflig og skikkelig måte. Litt takknemlighet ville jeg også forventet meg.
Og det er mye mulig jeg hadde slått meg barnslig vrang om noen oppførte seg uhøflig bare fordi jeg svarte noe annet enn hun forventet på et spørsmål.
Ja, jeg syns i aller høyeste grad du er arrogant når du sier ting som:
og
"Alle med litt vett oppi hodet", ja. :himle: Mens det var faktisk du selv som ikke hadde kommet på at det var lurt å reservere, jf:
Ergo: Du trenger ikke følge regler fordi du er vant til at andre føyer deg. Ordentlig sjarmerende, og sikkert helt i orden i mange situasjoner. Det blir bare litt tåpelig å sette hele problemstillingen på hodet og påstå at de som faktisk har reservert er de som gjør noe galt.
Og påstanden om at jeg skulle være ute etter deg av personlige grunner blir for dum til at jeg gidder å kommentere den noe videre.
for å være ærlig ( :snill: ) og uten at jeg er safran som du vel egentlig svarer til her, så virker ikke ærligheten din truende. Det er mer at det du forventer er vanskelig å forstå i forhold til de normer og regler som vanligvis gjelder.
Arrogant er du ikke, men du forventer at andre skal innordne seg deg og dine behov. De skal være forståelsesfulle og løsningsorienterte i forhold til dine ønsker, og da er de greie og fleksible.
Hva hvis mitt ønske er å sitte på plassen min da, fordi jeg har mine behov? Det er jo ikke dermed sagt at jeg er ugrei og lite fleksibel, sant, selv om du ikke får ønsket ditt oppfylt? Men du vil jo oppfatte det slik fordi du forventer at jeg tilpasser meg.
Ser du den?
Jeg må innrømme at jeg blir rystet over slike kommentarer.
Jeg henger meg litt opp i dette fordi dette ikke henger på greip rett og slett. For når du sier at du setter deg med dine barn der det passer deg og forventer at andre bare skal akseptere det. Betyr det at verden skal danse for å tilfredsstille deg og dine barn?
Det jeg ikke forstår er hvorfor dere trenger setet mitt mer enn meg?
Jeg synes det er meget interessant at du nå unntar folk som meg (de syke) fra dine uttalelser for du har tidligere påpekt at jeg var uhøflig fordi jeg ikke tok hensyn til deg og dine barn heller enn min egen helsetilstand.
Når det kommer til å ta ting som en selvfølge slik det later til at du faktisk gjør når du reiser på skinner med dine barn finner jeg usmaklig. Det er rett og slett langt mer uhøflig enn mitt nei i mine øyne. Når du og ungnene har bunkret dere ville kanskje slike som meg rent matt resignere fordi holdningen til at jeg behøvde mitt sete var den gjeldende. Hvem tør vel bølle med en småbarnsmor som mener hennes barn kommer før resten av verden?
Jeg blåser vel i om du og dine barn ikke får sitte der du har bestemt at det passer for dere så lenge jeg har bestilt et spesifikt sete (og betalt ekstra fordi jeg ringer og får gebyr på billetten). Min helse er for meg viktigere enn at du sitter med dine barn for å være helt ærlig. Dersom jeg kan unngå å bli satt på oksygen under en reise er det helt klart langt viktige enn om en eller annen som har tatt mitt sete mener jeg har et trassig forhold til setet mitt.
Men kan det tenkes at min ærlighet i forhold til at jeg faktisk sa som sant var at det ikke passet meg å bytte sete tok damen på sengen? Folk har et merkelig forhold til om man svarer helt som det er.
Når man skal ha spesifikke seter må de bestilles via telefon, dette betaler man et gebyr for også. Så til neste gang du skal ut å reise vil jeg anbefale deg det, skulle du komme ut for meg på et tog kan jeg garantere at jeg ikke bryr meg om det at du tar deg til rette så lenge jeg har betalt min plass, min spesifikke plass.
En annen ting mens vi er i gang.
Er det en menneskerett å legge ned seteryggen når man flyr eller kjører tog eller buss?
Jeg har som nevnt veldig lange bein. Det medfører at om den foran meg legger ned sin seterygg så sitter jeg i klem med bena og har opplevd å ha vonde knær i mange dager etterpå. (Ikke litt ubehag, men skikkelig vondt). Jeg har noen ganger bedt den foran la være å legge ned setet sitt, men det gir folk hundre prosent beng i.
Spesielt irriterende når det er et barn som sitter foran som har plenty av plass uten å legge ned setet, men bare synes det er morsomt å trykke på knapper.
Det finnes et eget lite hjørne i helvete for dem, hvor de må sitte i flyseter fra Sterling i all evighet - bare at disse setene kan legges hele veien ned.
Menneskerett, jeg vet ikke. Jeg blir helt gåen i ryggen hvis jeg ikke får legge ned setet på turen. Jeg har det sjelden nede hele veien, men jeg passer på å bestille et sete som faktisk kan legges ned. Samtidig har jo ofte setet foran meg igjen lagt ned ryggen, og hvis man da ikke får lov på grunn av vegg eller medpassasjer, blir det veldig trangt. Jeg forstår irritasjonen overfor barn som liker å trykke på knapper.
I prinsippet så er jeg helt enig i at bestilt plass er bestilt plass, så får de som ikke har bestilt plass greie seg så godt de kan selv.
Men om noen spør og har en 'god grunn' til å spørre om dere kan bytte plass. Da synes jeg man er litt sær om man bare svarer nei. Man plikter ikke å oppgi grunnen, men selv liker jeg å begrunne hvorfor i stedet for å bli betraktet som en særing og kverulant.
Man kan jo risikere å bli spurt om å bytte plass på grunn av andres behov ganske mange ganger i løpet av en tur, etterhvert som nye grupper kommer på. Det kan være litt irriterende, hvis man har plassbillett og egentlig bare vil sitte i ro og lese eller sove. Men for all del, jeg sier som regel ja - men jeg syns ikke det noen selvfølge at man skal få sitte akkurat som det passer best om man ikke har bestilt sånne plasser på forhånd. Det å reise med barn kvalifiserer ikke til så veldig spesialbehandling i seg selv. Når vi har tatt toget med barn tror jeg vi stort sett har satt oss på de tildelte plassene, om det så ikke var det aller mest ideelle.
Når det gjelder det med å ta ned seteryggen så er jeg helt avhengig av det på lengre turer, ellers slår ryggen seg vrang. I og med at setene kan legges ned, så må det da være lov å bruke den funksjonen.
Hva er en god grunn da?
Og når jeg er i gang, hvorfor i alle dager er det normativt at det er greit å bytte sete bare grunnen er "god nok" og dersom man ikke gjør det blir man ansett som sær dersom grunnen ikke blir oppgitt?
Må si at jeg rister på hodet over dette jeg. Hadde noen spurt meg om jeg kunne bytte med dem og det passet for meg hadde jeg syntes det var helt greit uten at jeg hadde fått grunnen. Dersom jeg ikke hadde vært forutseende nok til å bestille det setet jeg behøvde og jeg spurte noen om å bytte hadde jeg ikke oppgit en grunn for byttet, ei heller hadde jeg syntes at noen var sur eller sær om de helt enkelt sa: "nei, det vil jeg ikke". Det er jo ingen vrang vilje, vedkommende kan ha en god grunn til å si nei tenker jeg da. Det jeg hadde gjort var å ta kontakt med servicepersonellet på transportmidlet og forklart dem problemet slik at de kunne tilrettelegge i form av oksygen på min plass etc. dersom de ikke kunne fikse et bytte for meg.
Ja hvis du bare avfeier meg, så er du uhøflig. Da vet jeg jo ikke hvorfor du sier nei. Du er jo ikke uhøflig fordi du sier nei, men fordi du ikke hjelper meg med å forstå hvorfor.
Hvis du får tilsvarende sete en rad lengre bak, og jeg får ha mine barn ved siden av og under oppsyn, burde ikke det være greit?
Ja den er jeg helt med på. Hvis du ville sitte i en firergruppe sammen med min mann og 2 eldste barn, f.eks. som er et reelt eksempel, og ikke begrunnet hvorfor :gruble:, så hadde du blitt oppfattet som ugrei. :nemlig: Spesielt om det var andre ledige tilsvarende seter. Er det så rart?
Eller er dette et resultat av at noen kanskje er mer forsiktige i forhold til hva de forventer hos andre. Mere ydmyke. At de kanskje opplever at de i en slik situasjon hadde sagt "ja det er greit", og ikke ment det? At jeg ikke burde be om noe sånt, fordi det er vanskelig for andre å si nei og de da framstår som uhøflige? At det er litt sånn "snill-pike-syndrom"? Dere mener jeg får dere til å framstå som uhøflige, og dere mener jeg ikke burde sette dere i en slik situasjon ved å ha forventninger til fremmende som ikke alle kan innfri. Men sånn er nå en gang verden. Enten er det greit eller så er det ikke det. Den sjansen tar jeg.
Jeg tror nok at en del oppfatter dette innlegget som at dere setter dere akkurat hvor det passer dere, helt uavhengig av hvilke seteplasser dere har.
Ut fra innlegget her over så virker det faktisk som at dersom du ønsker å sitte nærmere restaurantvognen eller på den andre siden av midtgangen så er det nok grunn til at verden skal legge til rette for at du skal ha det best mulig.
De fleste har forståelse for at småbarnsfamilieer ønsker å sitte samlet, men de færreste har forståelse for at dere har noen annen rett enn andre til å ta seter dere har lyst på.
Hvorfor i alle dager skal jeg hjelpe deg til å forstå hvorfor? Er det ikke slik at man bør kunne ta et nei for hva det er, et nei, uten å stille spørsmålstegn ved det?
Du nevner senere dette med snill-pike-syndromet, kan det være slik at enkelte blir slik fordi omverdenen legger slike krav som det du gjør på dem. Krav til forståelse, krav til å forklare, krav tilå ta hensyn fordi du og dine barn må ha plassen ?
Jeg mener ikke at du får meg til å fremstå som uhøflig, jeg mener at jeg er undrende til hvordan du kan mene at mitt nei, det passer meg ikke på spørsmål om det passer meg, er så uhøflig. Er det fordi "barnet" på ove 50 ikke kan sitte alene? Eller er det fordi du er så vant med å ta deg til rette at du faktisk mener det er verden som skal vike, det kan nemlig virke slik i det du skriver. For du sier jo selv at du setter deg og dine barn der det passer deg og forventer at grunnen med at dere vil sitte akkurat her er så god at vedkommende som kanskje har reservert et av disse setene burde vike, du reiser da tross alt med små barn.
Det er det som er poenget mitt, sånn som du skriver så høres du mer rigid og ta-seg-til-rette enn hva du antagelig er. Om du skriver at dere setter dere sammen kun når det ikke er noen annen utvei, så skjønner folk det bedre enn når du skriver at dere setter dere hvor det passer dere.
For meg er det dette jeg kan se litt problemer med. Hvis du/dere forventer at det skal være greit for meg å bytte sete, så synes jeg det er litt ugreit.
Jeg forventer meg ydmykhet av en som spør om å få "mitt" sete som jeg har bestilt. Ikke bare; "Vi skulle gjerne sittet her, vi; kan du sitte der istedetfor"? Og at den evt. aksepterer et nei, uten nærmere forklaring.
Jeg synes det er helt teit å skulle gå inn i en diskusjon for å avklare hvem som hadde mest god grunn til å sitte på setet jeg hadde fått. Siden jeg hadde reservert settet til meg har jeg automatisk bestemmelsesrett.
Er folk grei med meg er jeg grei igjen; men jeg hadde ikke likt at andre forventet at jeg skulle vike, og innrettet seg godt på plassen min før jeg hadde godkjent det.
Tja, hvis alternativet er at jeg må holde meg våken over atlanteren fordi jeg må sitte rett opp og ned i setet mitt, så mener jeg at det er en menneskerett å legge ned seteryggen. Men man tar selvsagt hensyn begge veier, legger det forsiktig ned i stedet for å smelle det i middagen på de bak, spør om det går greit og prøver å finne en mellomting som funker for alle.
Det er greit at du tar den sjansen, men da har du ingen rett til å bli sur eller snurt hvis du ikke får det på din måte. Det er vel ikke det at du får oss til å fremstå som uhøflige some r problemet, men fordi du mener vi er det hvis vi ikke tar hensyn til deg og dine behov over våre egne. La oss si at jeg har booket plass for å sove hele veien til Mo i Rana, også har du og familien din satt dere i mitt sete. Det er jo andre ledige seter sier dere, du kan jo bare sitte der. Men kanskje flere enn meg har vært forutseende og booket plass, slik at på turen til Mo i Rana får jeg ikke sove noen ting, fordi jeg må flytte meg fra andres seter flere ganger. Fordi dere har okkupert mitt. Som jeg har betalt for. Når jeg reiser med barn bestiller jeg ALLTID sete så langt det er mulig, både på tog og fly. Nettopp fordi jeg vil garantere at vi sitter sammen.
Så hvis du ikke forstår, er det Skvetten som er uhøflig? :confused:
Ja? Fordi det var min plass som jeg hadde bestilt? Det var jo ikke jeg som valgte å sitte sammen med dere isåfall, det var dere som valgte å sitte sammen med meg ;)
Men du sier jo at du ikke kan godta at det ikke er greit? At hvis jeg sier nei til deg blir jeg oppfattet som ugrei? Jeg skjønner ikke helt at du kan mene at din families behov er større enn andres?
Hva hvis min forventning er å få lov til å ha plassen min i fred?
Men for å være konkret: Mitt behov er f.eks noe så enkelt som at jeg sover på reise. Jeg reiser masse i jobb, og all flytid, togtid, drosjetid, og busstid og noen ganger flyplasstid bruker jeg på å meditere eller sove. Det sekund jeg setter meg i stolen "skrur jeg av hjernen" og har gjerne hvit støy på øret for å få den rette effekten. For andre kan det se ut som jeg "bare sitter der" og som det ikke gjør så mye å forstyrre meg ved å be meg flytte meg. Mitt behov er å få hvile.
Jeg får 3-5 timer søvn per natt hjemme, og er avhengig av å få sove der jeg kan for å fungere. Det er enormt behov for meg.
Men det synes jo ikke på utsiden, og hadde dere avbrutt min meditasjon for å spørre meg om å flytte meg hadde jeg sagt "nei, det passer meg ikke", og "skrudd av" igjen. Fordi det å flytte seg ville for meg innebære at hele rutinen min ble ødelagt, hvilen min hadde blitt ødelagt, og jeg hadde sannsynligvis fått en negativ effekt av det - på mitt liv.
Derfor bestiller jeg alltid vindusseter så jeg får sitte i fred, jeg sover meg gjennom alle måltider, og jeg sier alltid nei til spørsmål om å bytte.
En bråkefamilie foran, bak eller vedsiden av meg gjør meg ingenting, for jeg sover gjennom det aller, aller meste.
Men ikke pokker om jeg sier "nei jeg mediterer" for å rettferdiggjøre det ovenfor andre som mener de kan vurdere bare ved å se på meg at jeg åpenbart ikke har behov for det jeg har bestilt og betalt for.
Da får folk bare synes at jeg er ugrei, men det må da være mulig å se at den som ønsker å ta seg til rette også må ha ydmykhet ovenfor å bli avvist? "Nei, du får faktisk ikke ta deg tilrette på min bekostning" hadde kanskje vært et mer ærlig og forklarende svar? Men så lite høflig ønsker jeg ikke å være.
Jeg synes det er merkelig at flere reagerer på at selv om man har retten til noe, så kan man være høflig i form av å svare vedkommende med et par-tre flere ord enn bare "Nei". "Nei, dessverre", f.eks. Hvis ikke jeg har reservert plass på toget og setter meg et sted nært familien min hadde hvert fall jeg satt pris på å bli møtt med noe annet enn bare "Nei". Det betyr ikke at jeg tar meg til rette eller velger å være vrang, jeg liker bare at folk snakker til meg på en ordentlig måte.
Hva med; "Nei, dette setet har jeg reservert." Det burde være godt nok.
Og i dette tilfelle du skisserer; at man ikke har et annet reservert sete å tilby; stiller man enda svakere.
Da blir jo kanskje den som lar deg overta setet, potensielt flyttende rundt på "andre sine" seter. Veldig kjedelig når man hadde bestilt og betalt for fast seteplass, og så får man ingeting for det.
I de tilfellene kunne man kanskje sagt: "ja du kan overta reserveringen min på dette sete fra her til der; det koster så og så mye."
Men hvis man har tatt seg bryet med å reservere plass er det antagelig fordi man ønsker det, og ønsker gjerne å ha en fast/sikker plass gjennom hele togturen.
(Jeg oppfatter Electronica som en som har en sete-reservering allerede, og man har noe å bytte til, og derved ikke så ille som det som du skisserer her)
Jeg skjønner ikke hvorfor enkelte henger seg så veldig opp i at Skvetten sa kun nei, uten å forklare hvorfor. Det kan se ut som dere ikke har lest hovedinnlegget.
Slik jeg ser det, når det gjelder dette eksempelet, kom Skvetten ombord i toget og så at noen satt på hennes plass. Denne damen burde med en gang Skvetten kom bort til henne spørre pent om hun kunne bytte sete. I stedet blir hun bare sittende når Skvetten gjør damen oppmerksom på at det er hennes sete. Og når damen endelig spør om hun kan få setet til Skvetten, spør hun på en ganske frekk måte i min mening. Hun sier på en selvfølgelig måte at Skvetten burde bytte sete med henne. Skvetten svarer ikke bare "Nei", men sier at hun foretrekker sitt eget sete. Det synes jeg er god nok forklaring på hvorfor hun ville ha setet, og kanskje mer enn dette uhøflige barnet fortjente.
Så klart hadde vi bestilt og betalt for 5 plasser i familievogn. Men mor og baby ble plassert ved vogn, og de andre ved en firergruppe, bl.a. Og så klart bytter vi med et av våre seter. Hva var det du missa? Vi byttet jo bare en rad, eller høyre eller venstre side av vogna. Faktisk enda større sjanse til å sove i fred et annet sted enn ved oss. Et bytte kan jo innebære et hensyn til andre passasjerer også. :lol: Jeg har aldri opplevd at noen bare har sagt "nei" og ikke noe mer. Jeg ville aldri kunne sagt noe sånt selv til noen.
Men det er litt morsomt å se hvordan enkelte hauser seg opp - sånn av prinsipp. Ikke i forhold til hva det gjelder, men sånn for prinsippets skyld. Helt ute av stand til å se hva som faktisk sies. At andre reisende faktisk kunne fått det bedre et annet sted er HELT irrelevant.
Hvis Electronica - som den bitchen hun tydeligvis er - på pur fanskap stormet et tog, kommanderte alle opp av setene sine, begynte å spille skarptromme ved mediterende munker, kastet bleier opp på hattehylla, og ikke minst plasserte barna sine histen og pisten for å lage mest mulig uro, ville hun da vært uhøflig? Ja så klart.
Men nå er Electronica stille, høflig, forklarende, opptatt av å oppføre seg, og ikke minst opptatt at vi skal ta minst mulig plass på et tog. Å sitte samlet gjør at vi kan lese til ungene, bytte på hvem som holder minstemor, se film på PC, holde grisinga på gulvet noe begrenset, og man trenger ikke passe så mye på hvor bena er. Alt dette på pur fanskap så klart. :nemlig:
Hvorfor er det så vanskelig å erkjenne at noen ganger er et bytte det beste FOR BEGGE parter, og at det å forklare ting på en høflig og lett måte gjør det meste her i verden litt enklere. ;)
(og nå som i store deler av tråden - snakker jeg om togturer generelt)
Jeg synes dama Skvetten møtte var uhøflig, men det er selvsagt ikke en invitasjon til å opptre uhøflig selv. "Det har jeg mye imot ..." er ikke så ille, men ikke så veldig høflig det heller, og det var sikkert ikke meningen heller, det var en litt snappy tilbakemelding til en som tok seg altfor godt til rette. Jeg har ikke tatt noe utgangspunkt i hva som skjedde videre.
Jeg synes likevel det er bedre med en sånn kommentar enn bare "Nei".
Jo noen ganger kan en part vite hva som er lurt på bakgrunn av tidligere erfaringer. Når man formidler dette til en annen kan man komme fram til en løsning som gagner begge. :)
Veldig mye kommer an på toneleie, ansiktsuttrykk og kroppspråk, men jeg ville nok slengt på en "dessverre", "beklager" eller noe annet intetsigende som folk flest mener er høflig.
Det kan godt hende. Og det er kjipt å få setereserveringer som er helt off. Jeg skjønner også at det er best for en småbarnsfamilie å sitte sammen på en lengre tur, men måten Electronica har fremlagt saken sin på gjør at hun for meg fremstår som lite høflig og hyggelig.
Men da er vi enige da, selv om du ikke liker meg og måten jeg skriver på. Det var bare det jeg skulle fram til, og det gjelder nok mange i denne tråden. ;)
Nei, vi er ikke helt enige. Jeg har ikke fått inntrykk av at du har noe særlig forståelse for at andre også har gode grunner til å beholde setene sine, selv når det er til bry for deg.
Jo så klart. Det har jeg jo sagt fra starten av. Men jeg er tilhenger av å forklare litt. Det gjør ting så mye smidigere.
Jeg kunne heller ikke falle meg inn å be om noens seter som tydelig førte til noe form for bryderi for dem og stor ståhei. Det skjer vel ikke så ofte?
Som regel foreslår vi bare å endre rad eller evt. bytte to vanlige seter mot to seter i en firergruppe. Er det ikke det som er det vanlige? Vi er 5, og blir gjerne plassert 2 og 2 + 1.
Det er jeg enig i. Men jeg har forståelse for at det ikke er alt man vil eller kan forklare. F.eks. når jeg flyr så har ikke jeg så veldig lyst til å forklare grunnen til at jeg må sitte nærmest midtgangen. Jeg er som regel ganske blek, stresset og redd når jeg går på et fly, og sitter noen i mitt sete og går ut i fra at det er greit så syns jeg ikke at det er mitt forklaringsbehov. Men jeg prøver jo så godt jeg kan å være høflig og grei. Hvis vedkommende som sitter der ikke tar det helt som en selvfølge at det er greit, er jeg hyggeligere også, og kanskje jeg forklarer mer. Kommunikasjon er jo et samspill.
Jeg er forresten mye slemmere, så jeg kunne glatt ha løyet frem en forklaring jeg.
For eksempel kunne jeg sagt at jeg blir togsyk, så om jeg ikke når papirposen når jeg spyr så får jeg kastet opp i midtgangen og ikke over fanget til sidemannen hvis jeg sitter innerst.
Eller at papirposene man spyr i lekker, så når jeg skal bære den vekk så vil hun risikere å få noe på seg.
Dette da forutsatt at den som satt i setet mitt hadde blitt oppfattet som tilstrekkelig ufin da. : ond:
Og hvis dette var viktig for deg, og du hadde fått feil plass, men ønsket å sitte der likevel, så hadde du reagert om jeg bare sa "nei" om du ville bytte. Men kanskje en liten forklaring hadde gjort at det overhode ikke var noe problem for noen av oss. Noen ganger er ikke verden bare hva man har rett til og krav på, og det kan gå begge veier.
Jeg synes du motsier deg selv, du mener at man kan ikke forlange å ha krav på et sete som man har plassbillett til, mens man har krav på en lengre forklaring om den som har retten til setet ikke vil bytte?
Synes det virker firkantet å ikke kunne si "Nei, jeg trenger å sitte ytterst fordi jeg er plaget med astma" Eller "Nei, jeg trenger å sitte ytterst fordi jeg blir togsyk og trenger å komme meg til toalettet" Eller "Nei, jeg har "issues" så jeg trenger plassen" eller bare "Nei, jeg har behov for å sitte her"
Hva som helst virker bedre enn "Nei"(og jeg skylder deg ingen forklaring :snurt: )" Selvfølgelig skylder man ingen forklaring, men jeg synes det virker uhøflig å ikke gi en. Det var vel det HI spurte om, om det var uhøflig? Ja å bare være ærlig, særlig uten forklaring, kan ofte oppfattes som uhøflig.
Men HI ga en forklaring! Hun sa at hun foretrekker å sitte i sitt sete, og det er virkelig en god nok forklaring. Jeg skjønner ikke hvorfor det er så ekstremt viktig for mange å få en detaljert forklaring på hvorfor de ikke kan få noe de i utgangspunktet ikke har rett til? Har man behov for et sete som man ikke har reservert, spør man pent om det er ok. Er det ikke ok, sjekker man andre muligheter eller aksepterer de setet man har fått tildelt. Savner litt ydmykhet her. Jeg forstår selvsagt at en familie vil sitte sammen, men man burde ikke forvente at andre skal ofre sitt sete til fordel for dem og i det minste komme med en forklaring. De fleste sier som regel at det er greit å bytte hvis man spør. Og hvis de sier at det ikke er greit, må man jo skjønne at det er en grunn som ligger bak det.
Ja, jeg mener ikke at man kan forlange en forklaring. Eller at den som tar seg tilrette ikke skal være ydmyk. Men det med detaljert forklaring er jeg ikke med på :knegg: den behøver ikke være detaljert, og man MÅ ikke gi den. Men siden spørsmålet var om det var uhøflig å være ærlig, så svarer jeg at, ja, i noen tilfeller kan det oppfattes uhøflig. Jeg har ikke uttalt meg om hva jeg mener om damen som tok seg tilrette.
Jeg har et sterkt ønske om å sitte ved gangen i fly. Hvis en person har tatt setet mitt og spør meg om han eller hun kan forsette å sitte der mens jeg tar vindusplassen sier jeg at jeg foretrekker midtgang, og derfor ønsker å sitte der. Jeg sier det vennlig. Mer begrunnelse enn det gir jeg ikke, vedkommende trenger ikke vite at det er pga. flyskrekk jeg foretrekker midtgangen. Samtidig koster det meg veldig lite å gi den forklaringen, i den grad det er en forklaring. Å bare si "nei" ville aldri falt meg inn, og ja - jeg anser det som litt uhøflig. Det har noe med å opptre vennlig å gjøre. Jeg kan godt se for meg at veldig mange ikke har tenkt over at noen kan ha et sterkt ønske om å sitte på gangplass fremfor vindusplass i et tog. Det at man ikke har kommet på at dette er en mulig problemstilling trenger ikke bety at man er hensynsløs som person.
Jeg synes ikke problemstillingen HI skisserer og spørsmålet om hvorvidt det er uhøflig å være ærlig henger helt sammen. Det er ikke tvil om at ærlighet i mange tilfeller kan være brutalt uhøflig.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
