Jeg ble møtt med sinte blikk da vi snakket sammen, vesla og jeg, om noen fra Polen, om å være polsk eller polakk. Ikke negativt på noen måte, bare litt morsomt at det gikk an å være fra Polen. Akkurat på samme måte som vi kan snakke om å være svensk og fra Sverige. Jeg ble møtt av en kommentar om at jeg måtte ikke så slike ord i fireåringen, de kom igjen og kunne såre en lekekammerat som har polsk bakgrunn.
Har vi ikke kommet lenger?
Jeg mener ingenting negativt med hverken neger eller polakk, ingen av de ordene er for meg mer negativ enn at jeg er hvit og nordmann.
Er polakk blitt ett skjellsord? Det synest jeg faktisk er litt ubehagelig å tenke på, de er jo på ingen måte underlegne hverken dansker eller tyskere.
Det finnes jo absolutt de som bruker polakk som en skjellsord, som så mye annet, men nei - jeg tenker ikke at dette er noe skjellsord; det er utrolig synd at det blir slik, for hva skal man kalle folk da!?? Er man fra Polen er man jo strengt tatt polakk, og er man fra Finland er man Finne osv. Neger derimot, trass i at jeg personlig ikke anser det som noe stygt ord, er det nok mange negative assosiasjoner til. Da er det mye bedre å si afrikaner (selv om ikke alle afrikanere er mørke i huden), selv om det for meg er veldig naturlig å si neger - det er for meg bare en betegnelse på at vedkommende er mørk i huden, ingenting annet. Jeg er helt på linje med deg her!
Polakk er vel helt kurant, skjønt ordet brukes nok negativt av en del. Du får nok enten gå over til å snakke om en polske eller gjøre som min gamle barneskolelærer; han omtalte konsekvent spanjoler som spanjakker. Så kan polakkene slippe å være så alene om -akkingen, liksom. :rolleyes:
Neger har ingenting med nasjonalitet å gjøre, og det anses absolutt som et negativt begrep.
Det er trygt å tilhøre en bås. Jeg liker å tilhøre båser, deriblandt nordmann-båsen. Selv om den kanskje ikke er spesielt positiv i enkelte "sydensere" sine ører etter årevis med nordmenn på flatfylla på sydentur.
Vel, om en person reagerer negativt på ordet "polakk" så sier det jo mest om denne personens egne negative holdninger.
Det er selvfølgelig et helt nøytralt begrep på linje med andre nasjonaliteter - men kan selvfølgelig tilleges alt mulig rart av individuelle holdninger.
Neger, derimot, er ikke ansett som et nøytralt begrep.
Jeg er forsåvidt enig. Men hadde kanskje blitt det hvis jeg visste at "nordmann" for en som ikke er det selv, er et skjellsord som blir brukt om folk med en type yrke, en type (dårlig) egenskap eller noe sånn. Som polakk, for eksempel. :vetikke: Det hadde selvsagt kommet an på konteksten det ble sagt i, men man merker vel når noe bevisst er ment nedsettende, vil jeg tro. (Jeg mener ikke å si at situasjonen i HI er en sånn situasjon, altså. Det var ment som en nyansering av sammenligningen - tror ikke det blir det samme å bli kalt nordmann i utlandet som polakk i Norge.)
Nå snakket jeg om afrikanere da, som polakk, danske, nordmann osv. Ikke alle svarte, hvis det var det du siktet til, Sitron. Men det var én av alternativene til neger, når vi snakker om folk fra Afrika ...
"Polack" er definitivt nedsettende på engelsk (det korrekte er "Pole"), og det kan jo være derfor noen reagerer på ordet? :vetikke: Jeg er ellers helt enig i at å blande "neger" inn i diskusjonen bare forvirrer. (Man har ofte bruk for ord som betegner folk som har en bestemt nasjonalitet, men langt mindre bruk for ord som betegner "folk som ser ut som om noen av forfedrene deres kom fra Afrika".)
Hvis fargen på noen er et poeng, så sier jeg "lys" eller "mørk" til sønnen min. Det er jo sjelden fargen er et poeng, men f.eks. brukte jeg ordene da Obama vant presidentvalget, og litt senere da jeg forklarte litt om slavehandel og slavetiden i USA.
[quote=Skilpadda;1634858]"Polack" er definitivt nedsettende på engelsk (det korrekte er "Pole"), og det kan jo være derfor noen reagerer på ordet? :vetikke: Jeg er ellers helt enig i at å blande "neger" inn i diskusjonen bare forvirrer. (Man har ofte bruk for ord som betegner folk som har en bestemt nasjonalitet, men langt mindre bruk for ord som betegner "folk som ser ut som om noen av forfedrene deres kom fra Afrika".)[/quote]
"Pollak" er veldig nedsettende på tysk også, og jeg husker jeg var helt forferdet over at nordmenn bruker det. "Polakk" er på flere språk i akkurat samme gate som ordet "Neger", og det har ingenting med nasjonalitet å gjøre.
Poenget mitt, Anne C, som du tydeligvis ikke fatter, er at man veldig sjelden har behov for å finne en felles kategori, eller bås, å putte andre mennesker i. Man trenger ikke "neger" som samlebegrep, mest av alt fordi det forteller oss absolutt ingenting om personen, men også fordi samlebegrep er unødvendig. Jeg sier ikke at det er noe galt i å si verken svart eller mørkhudet, men det burde være andre ting ved personen som er verdt å legge merke til.
Vel, jeg synes det er et like stort poeng å komme dit at man ser på hudfarge som et like nøytralt kjennetegn som andre kjennetegn man bruker når man skal beskrive noen.
Vi har adoptivbarn i familien, og for mine gutter er "mørk hud" et like nøytralt og hendig kjennetegn som "fregner" eller "langt hår".
Problemet er selvfølgelig at vi lever i en tid hvor man (heldigvis) er var på at slikt kan tolkes på en rasistisk måte. Men for meg er det et poeng å ikke la "mørk hud" få lov til å være noe som har negativ valør.
Jeg synes ikke det å unngå ordet "neger" impliserer at det er noe galt i å være mørkhudet, all den tid vi ikke har tilsvarende ord for folk med andre typer hudfarge/utseende.
For øvrig så er "neger" et negativt ladet ord, og det kan jeg gjerne si både direkte og indirekte.
Det er jo fordi begrepet "neger" er negativt ladet at man unngår å bruke det. Det har ikke blitt negativt ladet på grunn av at folk unnlater å bruke det. Det er ikke opp til hvite å definere hva som er negativt ladet, det må jo være de som har mørk hudfarge som må få definere hva de oppfatter som krenkende, og så får andre rette seg etter det.
Jeg er enig med Zoë og veldig uenig med Skremmeren. Å tie noe "ihjel" blir veldig kunstig, vi må kunne akseptere så åpenbare forskjeller i utseende som noe naturlig. Fortielse kan ironisk nok være med på å gi grobunn for mobbing senere. Jeg vil gjerne være den første som forklarer barnet mitt at mennesker kan ha mange forskjellige slags utseende; inkludert hårfarge, hudfarge og øyenfarge, og at alt er likeverdig. Jeg vil at barnet mitt får høre på en grei måte at grunnen til at "Tore" har mørkere hudfarge enn for eksempel meg er at han ble født av en annen mamma i Etiopia før han kom til mammaen og pappaen sin i Norge. Så vet han det, og forhåpentligvis fnyser han godt om noen senere kommer og sier at Tore aldri vasker seg i fjeset "for se så mørk han er".
Neger er så åpenbart negativt, og når det blir bedt om at man ikke bruker det og opprinnelsen for ordet er så ladet ser jeg ikke noen unnskyldninger for å fortsette å bruke det. Det var interessant å lære at polakk var så ladet i engelsk/tysk versjon, det var ukjent for meg.
Litt på siden av saken, men: Poden er vokst opp på Tøyen, så dette vet han :knegg: Han ble derimot ganske overrasket da jeg gikk fra "du vet at det er ganske stor forskjell på hva slags farge folk har på huden, ikke sant?" til opplysningen om at dette av noen oppfattes (/har blitt oppfattet) som viktig for hvor "bra" noen er eller for hvordan de skulle behandles.
Neger er et negativt ladet begrep. Jeg sier ikke at man skal unngå å si mørkhudet, jeg sier bare at det i veldig mange (de fleste, faktisk) tilfeller er unødvendig.
Skilpadda, det er et godt tegn. Jeg måtte ta opp dette med Lærlingen nettopp, fordi noen i barnehagen hadde (på en negativ måte) ropt "sjokolade, sjokolade" til "Tore". Lærlingen hadde visstnok ikke fått dette med seg engang, og skjønte ikke hva jeg mente med at noen rare mennesker mente det kunne være mindre fint. (Helt på siden igjen så tror jeg han har flere overraskelser i vente, han har tenkt å gifte seg med Johanns i barnehagen, og de skal ihvertfall være "kjærester for alltid".)
Fortielse? :confused:
Jeg opplever veldig ofte at vedkommenes hudfarge (men bare mørkhudede) inkluderes i fortellinger og historier hvor det er helt poengløst å ha det med. Er det fortielse å mene at den nyansattes hudfarge spiller liten rolle når noen skal fortelle om dagen sin? Om bussjåføren som kjørte for fort? Eller om han som kjeftet på kassadamen på Rema 1000? Eller den nye stjernespissen til Man U? Mener du at man skal poengtere andres hudfarge i tide og utide for at det skal "bli greit" å være mørkhudet? Er du uenig med meg og mener at vi faktisk trenger en samlebetegnelse på mennesker med mørk hudfarge? Det er ved å dra frem andre menneskers hudfarge at man viser mangelen på aksept på at folk er forskjellige, spør du meg. Det er virkelig kunstig og merkelig (for ikke å snakke om revnende likegyldig) for meg hvilken farge medarbeideren min har på huden sin. Eller klassekameratene til datteren min.
Polakk er, i alle fall på enkelte steder i Norge, et skjellsord.
Jeg vet ikke helt. Tror jeg tenker anderledes om ord enn andre. Alle ord er jo potensielle skjellsord. Man kan jo bare tenke på uttrykk som "er du helt Nils, eller?". Jeg, personlig, tror at en slik negativ utvikling (som jeg mener skjellsord er) ikke stoppes av at man definerer ord som "stygge". Uavhengig av om ordet er neger, pakkis, homse, hore eller polakk. Forbyr man ett ord, kommer det bare nye til. Faktisk er det jo slik at "vår nye landsmenn" klinger litt rart i mine ører etter en del politiske debatter. Jeg vil jo si at det er holdningen hos de som benevner andre med skjellsord som er problemet, ikke ordet i seg selv.
Jeg er litt på tynn is nå, men mener å huske at Polakk er et ord som er negativt ladet på grunn av Hitlers bruk av ordet. På tysk heter det nemlig ikke Polack, men Pole, og derfor synes kanskje folk fra Polen at det er et skjellsord på andre språk også.
Jeg får meg ikke til å si Polakk, og de få "polakkene" jeg kjenner bruker aldri ordet selv.
Jeg tror kanskje vi begge tolker hverandre ut i ekstreme retninger. Jeg er enig med deg i at det er unødvendig å trekke hudfarge inn som et adjektiv der et adjektiv ikke er nødvendig. Jeg tenkte mer på eksempler som at "I dag vil jeg gjerne ha med meg Tore hjem etter barnehagen", "Hvilken Tore, dere har jo to av dem?" og at om svaret der endte opp med at Tore ble definert via etternavn, "han som er så god til å sykle" eller "han som er brun" så var det revnende likegyldig.
Vel, små barn hadde nok ikke kommet på å si "han som er brun" hadde det ikke vært for innflytelsen fra oss voksne. Fantasien deres strekker seg litt lenger enn som så, den begrenser seg ikke til hudfarge. Jeg sier ikke at det er noe galt i å si "han som er brun", det er bare ikke naturlig for barn å henge seg oppi sånt. Tror jeg.
Mine barn har en onkel som er brun (eller mørk). Han er ikke svart. Det er helt feil farge. De er opptatt av at sånt skal være riktig. Han er min adoptivbror. Mørk mulatt er han, og de vet at moren hans som han hadde før var hvit og faren var brun, og så ble han sånn. På samme måte som maling blandes. :) For oss har det vært viktig å kunne snakke om sånne ting. At man ikke blir så forknytt og redd for å bli oppfattet som rasist i alle sammenhenger, at man ikke våger si noe som helst.
Barn de ser deltajer de. De ser gjerne mer detaljer enn voksne, og de spør og de lurer på ting. For alt har en opprinnelse, og det er en historie for hvordan ulike menneskegrupper har forflyttet seg i verden før og nå. Det kan man fortelle et barn som spør. Det er ikke rasistisk å vite hvorfor ting er som der, og hvorfor folk ser ut som de gjør. Det være seg den ene eller andre tingen. Negativt blir det når det brukes som en forklaring ala "fordi han er derfra så er han sånn".
Ellers bruker jeg vestlig eller europeisk, øst-europeisk, sør-amerikansk, asiatisk eller med afrikansk bakgrunn, om jeg skal forklare hvordan en menneske så ut, for noen. Noen kan se samisk ut også, eller skotsk. Er man enda mer spesifikk, så bruker man andre beskrivelser, avhengig av hvem man snakker med. Å identifisere et menneske er noe man ofte har behov for.
Jeg er fremdeles både enig og uenig. I barnehagen til Lærlingen har de et fint mangfold, og for eksempel to forskjellige Karoline-r og to forskjellige Thomas-er. Når det er behov for å definere forskjellen mellom to med like navn har det foreløpig sjeldent blitt definert på samme måte to ganger på rad, hadde den ene Karolinen flette den dagen er gjerne det kjennetegnet, ble hun hentet tidlig var det "hun som gikk først hjem", kommer han ikke tilfeldigvis på noe annet er det "hun med svart hår" eller "hun som er brun". Jeg tror alle disse måtene å definere Karoline på er like naturlige for ham, og det er deilig å se at hun kan defineres på så forskjellige måter og nettopp ikke er definert kun av hudfargen sin, men at det er bare en av mange egenskaper.
Jeg synes man trenger et samlebegrep ofte nok til at det er helt legitimt og bra at de som er usikre på hva som er kosher å si spørr. Det gir bare mer usikkerhet at de får svar som "Man trenger ikke samlebegrep :snill:". Klart at det alt for ofte presiseres hvilken hudfarge mørke har i situasjoner hvor det er helt urelevant, men de som spør er kanskje (forhåpentligvis) av de som faktisk tenker over dette og dermed er bevisste på hvor relevant det egentlig er i den gitte situasjonen.
Skal man peke ut en mørk gutt som står i en gjeng med hvite gutter, så må det være helt ok og si "han mørke" hvis det er det mest tydelige kjennetegnet.
For ikke å snakke om hvis det var motsatt. Så klart ville man brukt han hvite om han som skilte seg ut. Man velger det umiddelbare som definerer den man er ute etter.
Selvfølgelig sier man ikke neger. Selvfølgelig kan man snakke om hudfarge på en ikke-rastistisk måte.
Sønnen min går i barnehage med barn med veldig variert bakgrunn. Her om dagen ga han meg en liten redgjørelse for hvem som er mørke og hvem som er mørkest av lekekameratene. Seg selv omtaler han som "beige". :knegg:
Etter hva jeg kan forstå gjort seg disse observasjonene helt på egen hånd (språket han brukte var veldig barnslig og lite preget av å være tillært). Det lå overhodet ingen rangering i kategoriseringen hans, og det gleder meg å konstatere. Selv om han antakelig fort nok oppdager at ikke alle ser slik på det.
Jeg hørte på et fordrag en gang at barn ikke legger merke til de rasiale forskjellene før de er ganske store. 6-7-8 års alder. Når de er i den alderen begynner de å se at noen er forskjellige, men før det er alle like i deres øyne.
Dette foredraget ble holdt av en antropolog ved HiO.
:fnise: Liv kaller konsekvent alle som ser ut til å være av afrikansk herkomst for Obama. Det gjelder særlig fotballspillere i eliteserien. Lekekamerater som er mørke, omtaler hun som "han er brun i ansiktet". Da hun en dag fikk øye på tre asiatiske damer i fotside sjal, konstaterte hun uten å blunke at der gikk tre nisser. Vi har nok en vei å gå, ja, men så små barn beskriver jo bare det de ser - uten at det ligger noe som helst nedsettende i omtalen. (Hun er 2 1/2 år.)
Her er jeg usikker på hva du mener. Argumenterer du for at det er greit å si "neger" fordi det er så ofte man har bruk for et slikt begrep, eller argumenterer du for at det er greit å si "mørk" eller "mørkhudet" fordi man ofte har behov for det? Hvis det er det siste du mener, så er jeg jo enig.
Såklart. Jeg tror ikke noen egentlig har sagt noe annet?
Vi har leieboere fra Polen, så det inngår daglig i vårt vokabular, det å snakke om polakker. Vi omtaler dem såklart med navn, men det er ikke til å komme bort fra at vi snakker om at de er fra Polen for det er de jo. Og ikke kan jeg se noe galt i det heller.
Vi omgir oss med mennesker fra mange land, og datteren vår er opptatt av disse landene, hovedsteder, hva de gjør der, hvordan det ser ut osv. Rett og slett en fin tilnærming til geografi for barn, og da snakker vi om alle nasjonaliteter i den sammenhengen. Jeg synes det er fint.
Man kan vel i de aller fleste sammenhenger si noe med "polsk" i stedet. Han er polsk, en polsk bussjåfør, en polsk mann som bor i huset vårt, og så videre.
Men om man f.eks skal ramse opp: En nordmann, en svenske, en danske osv. Da føler jeg det er naturlig at det finnes et tilsvarende ord for en fra Polen.
Neida, det var godt forklart, det. :) Men det finnes jo andre land der vi ikke har noe etablert nasjonalitetssubstantiv - oppramsingen din kan jo være "en svenske, en franskmann, en danske, en tysker, en nordmann, en fra Polen og en fra Sierra Leone", for eksempel. (Og "franskmann" og "nordmann" ville du antagelig ikke brukt dersom de aktuelle personene var kvinner, så da måtte du uansett funnet en annen måte å beskrive disse på.)
Der har du det. Men uansett, jeg tror ikke det er mange som vet at polakk er et fornærmende ord. Men man kan jo begynne å spre ryktet, om det er slik. Det begynner jo å demre for de fleste at en ikke skal si neger. :nikker:
Men da må jo Elinblu sin Liv (og også mine barn) være mye tidligere utviklet enn andre barn? Som Elinblu så glitrende eksemplifiserer så er det tydelig at hennes barn ser forskjellene.
Jeg vil jo heller tro at det er slik at barn ser forskjellene langt tidligere, men at de i 6-7-8 års alderen oppfatter hva samfunnet/nærmiljøet legger i disse forskjellene. Altså en sosial innkoding av hva detaljene betyr (sosialt sett).
Jeg kan godt finne på å beskrive noen som asiat, europeer eller afrikaner.
Jeg legger ikke noe negativt i ordet polakk, danske, russer, egypter, kenyaner eller andre nasjonaliteter. Men det beskriver nasjonalitet ikke utseende.
Jeg kjenner melkehvite afrikanere jeg og jeg kjenner normen av asiatisk opprinnelse og mange andre kombinasjoner.
Opprinnelse med verdensdel kan si noe om etnisitet, men etnisitet er ikke det samme som nasjonalitet.
Jeg er imponert over Liv. Jeg satt i går og lurte på når unger begynte å legge merke til slike forskjeller, men jeg skjønner at det er store variasjoner. (Foreløpig er barna som har annen hudfarge enn Prototypen (4 år) utelukkende "han med den rød genseren" osv.)
Får inntrykk av at man diskuterer ulike ting her. Jeg er helt på linje med Skilpadda og Skremmern her. Det er jo ikke snakk om at ting skal ties ihjel eller være tabu. Men, som Skremmern har prøvd å si noe om, så nevnes ofte hudfarge i en setting der det ikke har noe med saken å gjøre.
Dette poenget understrekes ved at det også gjøres mot andre minoritetsgrupper, feks homofile. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger det opplyses om seksuell legning der det er høys irrelevant. Men det nevnes selvsagt ikke dersom vedkommende er heterofil. :snill:
Når det gjelder polakk, så har det en negativ klang hos meg, men det trodde jeg bare var fordi jeg har hørt det såpass mange ganger i negative vendinger. Om det brukes slik mange ganger, så blir det til slutt negativt. Men utspringet er vel korrekt?
Man kan selvsagt bruke det som Skilpadda og si "hun er fra Polen" osv, men om man skal bruke det som substantiv, så er vel polakk riktig?
Jeg skjønner ikke helt problemet? Mine barn refererer til nabobarna som "han brune", "hun med det røde håret" og "han høye." (Hvis det er flere med samme navn vel og merke.) Jeg tenker at de gjør det fordi det er det enkleste, ikke fordi de henger seg opp i at noen er brune eller gule. :confused: De gangene man trenger å referere til spesielle kjennetegn på folk for at man lettere skal skjønne hvem det er snakk om, er det vel naturlig å ty til det enkleste, eller? Det vil jo bli helt merkelig å late som om det ikke finnes forskjellige hudfarger rundt oss. Det er vel like naturlig som ulike hårfarger eller dialekter. Det å prøve å unngå å referere til hudfarge i tilfeller der det faktisk er helt naturlig å gjøre det, er i mine øyne en slags misforstått PKhet. Hvis målet er å fjerne fokus på hudfarge, blir det, i mine øyne, helt feil å late som om det ikke finnes.
Vi har ikke noe annet substantiv for "person fra Polen" på norsk, nei. Og det er vel "riktig" og står som nøytralt i ordboken og alt sånt. Men jeg har begynt å bli skeptisk til ordet fordi det faktisk brukes nedsettende på norsk, og ikke minst fordi det er et skjellsord på tysk og engelsk - noe som jeg kan tenke meg betyr at mange fra Polen opplever det som negativt på norsk også.
Gjør det virkelig det, altså? Det har jeg aldri hørt. Jeg synes imidlertid det er litt pussig at et firma får lov til å hete Polakkformidling - det ser ikke bra ut.
Det brukes ikke i omgangskretsen eller på jobben min (og sikkert ikke på din heller), men jeg vet at det brukes, ja. Ikke primært som skjellsord om personer ("din polakk!" og sånt), men nedsettende om billig/dårlig arbeid, for eksempel.
Helt enig med deg. Polakk er i utgangspunktet ikke et nedsettende ord, men det har fått nedsettende konnotasjoner i Norge (Skandinavia?) de siste årene pga arbeidsinnvandringen. Utrykk som "polakkarbeid" og "polakklønn" hører jeg ofte i alle fall. Oftest er det jo late nordmenn som klager over at "polakkene" tar alle jobbene fra dem. (Pussig i grunn, hadde ikke "pakkisene" tatt de for lenge siden. :rolleyes: )
Jeg har flere polske elever, men kaller dem "elevene fra Polen", ikke "polakkene." (I sammenhenger der det er naturlig å nevne hvor de kommer fra, ellers bruker jeg selvfølgelig navnet deres. :p)
Sånn som jeg tolket dette foredraget så tenker jeg at de ser sikkert en forskjell, men de legger ikke noe i det. Om man har brun eller hvit hud, krøllete hår, smale øyne eller hva det måtte være, så er dette noe de ser, men de ser ikke forskjellen på hverandre. Det er aldri sånn at barn ikke vil leke sammen fordi man er forskjellige av utseende.
Hvorfor gjøre ting vanskeligere enn de er? Som nevnt tidligere i tråden: Hvis du har en gruppe med 9 hvite og 1 svart, og du skal fortelle at han som er svart er den fineste i gruppa, hvorfor skal man da trenge å si "han med den røde genseren og de hvite skoa som står lengst til venstre. Nei, ikke den røda jakka, den røde hettegenseren med hvitt mønster på!"?
Klart unger ser forskjell på folk. Litjtausa har fire kategorier på unger: "Huda" (svarte jenter), "Abdul" (svarte gutter), "Håkon" (hvite gutter), "Ingrid" (hvite jenter) og "Emma" (babyer). Hvis hun ser et bilde i ei bok, så forteller hun (helt av seg selv) hvem av disse vennene bildet ligner mest på.
Jeg trodde polakker var kjent for å gjøre bedre arbeid enn nordmenn?
I slike sammenhenger er det jo helt rimelig å nevne hudfargen, for da er det jo nettopp utseendet man trenger å påpeke for å få frem hvem man mener. Men slike sammenhenger er jo ganske sjeldne, i forhold til hvor mange ganger ord om hudfarge faktisk brukes - jeg mener, hvor ofte står man egentlig der med en gruppe med ni hvite og en svart person og har behov for å si noe om den svarte?
Jeg vet ikke om jeg er enig i at uttrykk som "polakkarbeid" og "polakklønn" egentlig bidrar til å sverte selve ordet "polakk". :hmm:Selv om ord som "svenskeknappen" er humoristisk ment, indikerer de jo i bunn og grunn at svensker skal være dumme. Da er det selve uttrykket som er potensielt injurierende - ikke ordet "svenske" i seg selv.
For øvrig trodde jeg også, som gajamor, at kremt mennesker fra Polen var kjent for å gjøre bedre arbeid enn nordmenn. :jupp:
Jeg "senser" at det er ment nedsettende når folk f.eks klager over høye håndverkerprisr for så å si: "Nei, jeg får vel få tak i en polakk, tenker jeg."
(Underforstått: En som er litt mindre "verdt" enn de norske håndverkerne og som det er greit å betale mindre, selv om han gjør jobben på halve tida.)
Er jeg helt på bærtur her? :undrer:
Merkelig diskusjon, og jeg synes mange overreagerer. For ja, hva skal man kalle en fra Polen? H*n ER jo polakk. Akkurat som at jeg er fra Norge, er norsk og er nordmann. Det får være grenser for hva som skal endres i språket fordi noen har negative assosiasjoner til f.eks polakker. Da må man heller gå i seg selv og kvitte seg med stereotypiske forestillinger om visse folkeslag. Eller heller kalle den norske arbeidsgiveren som gir polakken lite lønn for noe annet...
Storesøster (snart 5) har i likhet med Liv lagt merke til de ulike hudfarger lenge. F.eks lurer hun fælt på hvorfor alle bussjåfører er mørke.:knegg: Jeg forklarer at vi alle er forskjellige, noen er lave, noen høye, noen mørke og noen lyse i huden. Sånn er det bare, men alle er like mye verdt. Den forklaringen aksepterer hun.
Når mannen oeg jeg vurderer å innhente polakker til diverse snekring etc, så er det overhodet ikke nedsettende. Det har intet annet enn med vår økonomi å gjøre, samt at vår erfaring er at mange polakker er drivende dyktige arbeidsfolk!
Jeg tviler ikke på at det finnes fordommer mot polske arbeidere her i Norge, dessverre, men jeg ser ikke at dette har noen sammenheng med ordet "polakk", hvis du skjønner. I mine ører hadde det vært helt synonymt å si "Nei, jeg får vel få tak i en polsk arbeider" i stedet for "Nei, jeg får vel få tak i en polakk".
:undrer: Hvis du synes det er greit å betale dem mindre fordi de er fra Polen, så bidrar du jo nettopp til å opprettholde bildet man har av polakker: "Jobber knallhardt for lueslønn."
Vel, det er svart arbeid, polakken tilbyr en pris som vi takker ja til. Disse arbeiderne er her helt frivillig, ikke glem det. Dessuten er det ikke akkurat sånn at vi står med pisken over dem. De gjør den jobben de skal, og vi har en grei dialog. De tar seg en god pause når vi serverer skikkelig middag (og lunsj.).
Vel, det er som sagt svart arbeid, men det er strengt talt en annen diskusjon.
Jeg tenker i samme gate. Mørk/mørkhudet/svart/hvit kan i mange sammenhenger være helt relevant i beskrivelsen av noens utseende. Siden de fleste vi omgir oss med er hvite er det ofte mer naturlig å påpeke hudfarge når man snakker om noens utseende hvis vedkommende ikke er hvit. Akkurat som man gjerne vil fremheve noens røde hår hvis man er ute etter å beskrive utseendet til denne personen. Å beskrive utseende handler jo ofte om å finne særtrekk ved utseendet i forhold til flertallet.
Edit: Og der ser jeg at jeg bare repeterer det opptil flere har skrevet i tråden.
Jeg synes dette er en interessant diskusjon, ikke spesielt merkelig.
Det handler vel mye om respekt for andre mennesker. Hvis det er slik at folk fra Polen helst ikke vil bli omtalt som polakker så prøver vi vel å ta hensyn til det? Det er jo nettopp derfor at ordet neger blir mindre brukt nå.
Jeg tror at det de fleste nordmenn forbinder polakker med er nettopp billig arbeidskraft. Selv om dere ikke svinger pisken, utnytter dere dem likevel. Er klar over at vi beveger oss inn i en helt annen diskusjon (som vi kanskje bør ta i en annen tråd) men det er jo nettopp dette som er poenget mitt. Mange små-ler jo litt av polske ingeniører som plukker jordbær i Norge om sommeren, ikke sant. Pga av at de er villige til å jobbe hardt for småpenger, "hever" mange nordmenn seg litt over polakkene. Derfor har ordet, muligens bare etter min mening, fått negative konnotasjoner.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
