Det er sikkert mange som har vokst opp på landet som ikke vil bo der resten av livet. Men det er faktisk også mange som vil det, selv klarer jeg faktisk respektere hva andre vil, og mener om det.
Du leser jo ikke hva som skrives, Maxine. Det er klart det er forskjell på bygder. Og vi kjefter ikke på bygdene, det er ingen som sier at folk ikke skal få lov til å bo hvor de vil. Men jeg er uenig i at man skal sponse folk som vil bo i grisgrendte strøk. Da får de skaffe seg et næringsgrunnlag som gjør at de kan bo slik. Og hvis de da vil så korn så synes jeg de kan gjøre det. Men jeg synes ikke det er en menneskerett å få gjøre det, at det må subsidier til for at de skal få bo der de vil og jobbe med det de ønsker.
Jeg vet ikke helt hvordan det går an å ordlegge seg sånn at du skjønner at det er ingen som ikke respekterer folk som bor på landet og deres valg, men at distriktspolitikken koster faktisk ganske mye penger og at man ikke vil subsidiere bygdesamfunn som ikke greier å livnære seg selv.
Jeg har full respekt for folk på øyer også, samtidig så støtter jeg ikke bygging av dyre bruer og tunneller til de aller minste øysamfunnene.
Jeg ønsker meg et rettferdig, klasseløst samfunn med likeverd. Før det er i orden, er jeg opptatt av oppvekst (herunder spesielt opptatt av ungdom og barnevern/psykisk helsevern), fordelings-og inkluderingspolitikk. Jeg vet jeg burde si miljø, men der er jeg ikke så sterk.
Jeg bøyer meg i støvet! Anti-byråkrati, anti-kontroll -partiet som vil regulere repertoirstørrelsen hos gatemusikanter. De har virkelig opphøyet inkonsistens til en kunstart; hinsides dumheten finnes den sublimt opphøyde idiotien.
Og der kjente jeg plutselig at distiktpolitikk er en av mine hjertesaker. Jeg ønsker ikke at alle skal samles i byene, men at hele Norge skal kunne taes i bruk. Jeg ønsker ikke land der kun 20% av arealet utnyttes, men at det skal tilrettelegges for at det skal være mulig å kunne bosette seg (og leve) i hele vårt vidstrakte land. Og jeg knegger over naive Oslo-boere som tror de betaler for gildet. :knegg:
For å sette det i et litt annet perspektiv, sånn bare for moro skyld, så er jo Norge utkant og distrikt og vel så det i europeisk målestokk. Hadde vi vært medlem av EU og uten de hersens oljepengene ville vi vel blitt tvangsflyttet til Rhindalen fortere enn svint.
Etter å ha lest en gang til gjennom må jeg si meg enig. En ting er å si at det er for store overføringer til landbruket men å si at vi ikke skal sørge for at kulturlandskapet f.eks. i indre deler av Finnmark skal opprettholdes mener jeg er feil. Særlig om en argumenterer for at vi ikke trenger folk i grisgrente strøk.
Dette handler da vel ikke om å dele med resten av landet? Dette handler om å subsidiere steder uten næringsgrunnlag. Dersom du bor langt på landet på vestlandet og jobber på Kårstø - vel, da har det jo en hensikt å bo der da.
Og vedrørende at vestlandet kunne slippe å dele med østlandet - den diskusjonen var en klassiker rundt søndagsmiddagen i hele oppveksten min. (Jeg er vokst opp rundt et verftsmiljø på vestlandet.) Og den er jeg lei av, det er bare tull. Det finnes da ingen tvil om at det er mange steder i det ganske land som bidrar stort til verdiskapningen i Norge. Og det er ingen som sier at det er Oslo som holder hjulene i gang. Man må allikevel få lov til å stille spørsmålstegn ved politikken som føres i Norge i dag, uten at man ved det må være enebidragsyter til landets velferd.
Næringsgrunnlag, ikke ødeland, er essensen i argumentasjonen som er presentert fortløpende gjennom denne tråden. Det er ikke antall høyhus jeg måler bruksnytten etter. Men ja, hadde vi vært medlem av EU, og ikke hadde verdiskapning i landet vårt så tror jeg neppe EU hadde satt av midler til at vi skulle holdes forsørget gjennom EU-systemet fordi vi selvfølgelig måtte få lov til å bo oppi fjellene her selv om det ikke gav oss til smør på brødet.
Nei, Oslo er nok ikke på toppen i verdiskapning i dette landet, det er i alle fall sikkert.
Jeg tror ikke det er liv laga å bo alle steder, altså, og man kan ikke forvente å ha lege, post, skole, butikk og bank i nærmiljøet om man bosetter seg på en gård i fjellheimen eller på den ytterst nøgne ø. Men å legge ned distriktene (som er størsteparten av dette landet) er jeg ikke helt enig med, nei. :knegg:
Jeg ble også litt mer klar over hva jeg føler rundt dette av denne tråden. Jeg er helt enig med deg, og ønsker ikke et Norge a la Sverige hvor store deler av landet ligger helt dødt. Det føles helt greit subsidiering for min del.
Hey. :snurt: Jeg sier det hvis noen spør! (De andre – etter norsk målestokk – større byene bidrar også da.) Et moderne samfunn er basert på kompetanse, teknologi og avansert infrastruktur; denne kommer ikke fra landsbygda for å si det forsiktig.
Monsoon gjør jo så godt rede for det økonomiske at kanskje noen av de mer tungnemme «distriktstilhengerne» får det med seg også. Utover det må kulturelle aspekter tillegges mer vekt. Ungdom fortjener, og trenger, bedre enn små isolerte videregående skoler i distriket. Alle fortjener, og trenger, bedre enn det generelle kulturtilbudet man har hvis man bor for langt unna nærmeste by til å dra dit på kvelden eller i helgene. Den nye ekteskapsloven er nevnt som lakmustest på verdier tidligere i tråden; dette bør ligge til grunn i distriktspolitikken også. Norske bygder og småbyer er dessverre ikke kjent for å rettferdiggjøre sin eksistens ved å behandle homofile – eller andre som skiller seg ut – på en akseptabel måte.
Sorry, men jeg synes du er fullstendig på jordet! Mellom linjene (der det selvsagt ikke står noe) leser jeg at du har flyttet fra noe til noe du fant bedre og mener at du selv er malen. Det stemmer ikke.
Men i all verden, agenten. Er det bare primærnæring som gir verdiskapning? Jeg ser at vi i europeisk målestokk fremdeles dessverre stort sett er en råvareleverandør, men det er jo ikke et mål i seg selv.
Mener du at New York ikke har verdiskapning? Siden det ikke er fabrikker på Manhatten, lixm?
Du er virkelig fullstendig på jordet, ja. :sliter ennå med å få øyenbrynene ned i normalposisjon:
Snakk om å ha fordommer mot landsbygda. :sjokk: Bygder fortjener ikke å eksitere fordi de ikke har godt nok kulturtilbud? Helt seriøst, jeg foretrekker samfunnshusrevyen og bygdekinoen any day foran Hege Schøyen og Øyvind Blunck møtes igjen (for fjørtende gang på Oslo nye) Er ikke revyer, skolemusikk, kino, sangkor, leikaring og idrettslag kultur? Finnes det en kulturdefinisjon/mal ett eller annet sted som jeg har gått glipp av? Og hva får deg til å tro at en videregående skole med 150 elever er dårligere enn en skole i f.eks Oslo med 900? Det finnes ingen forskning som tilsier at elever som har gått på små skoler har dårligere læringsutbytte enn de som har gått på store. Hva fordommer mot homofile angår: Hvor var det nå egentlig de to homsene ble sparket nå nylig? Kråkevassbotn? Nei, midt i tjukkeste Oslo var det visst. Ut fra din logikk betyr altså det at Oslo ikke "rettferdigjør sin eksistens?" Enten har du svært dårligere erfaringer med landsbygda, eller så har du, mest sannsynlig, aldri satt din fot der. Beklager nok en bondemetafor, men det du sier her henger rett og slett ikke på greip!
Bygdene kan eksistere så mye de klarer. Det er dét som er kjernen. Så mye de klarer.
Jeg er veldig glad for at ikke alle vil bo i Oslo, det er vanskelig nok å få seg en kaffe på Løkka en lørdag. Men jeg gidder ikke å betale for det. :hakk i plata:
Vel, hvis jeg kan få velge hvem som skal flytte tilbake til bygdehelvetet hvor de hører hjemme, så er jeg egentlig villig til å betale for det, kjenner jeg.
Men hvor mye subsidierer vi egentlig bygdene da? Sett i forhold til andre næringer? De siste årene min gamle far holdt det gående på småbruket sitt, gikk han ned i lønn for hvert eneste år, tilslutt satt han og mamma igjen med en inntekt som er så pinlig lav at folk flest ikke hadde klart seg på det. Det er vel ikke så mange andre yrkesgrupper som går ned i lønn?
Det kan jeg tro, og jeg går ofte på Hege Schøyen og Øyvind Blunck sine forestillinger. Det var et veldig godt eksempel.
Jeg anser «isolert» som viktigere enn «små» som mål for dette. Jeg anser størrelsen på kollegiet, og tilgangen på kvalifiserte vikarkrefter, på en isolert videregående skole med 150-elever som en hemsko for faglig utvikling, og dermed for elevenes læring, ja.
Mennesker trenger ikke religion for å oppføre seg pent. Mener du at så lenge man ikke har en gud å svare til, så vil mennesket oppføre seg totalt uten samvittighet?
Det råder ingen antikristen holdning, men et ønske om å vokse opp i et religionsnøytralt land. Det har vi ikke i Norge så lenge vi har en statskirke.
Benmurphy trekker det litt vel langt etter min smak, men jeg er enig i mye av det han sier. Jeg flyttet hvert fall fra bygda pga mange av de samme tingene. Jeg ser også at et familiemedlem nå sliter med å få tilrettelagt jobbingen sin pga manglende tilbud fra kommunen. Vedkommende har jobbet innen pleie i over 25 år, og nå som helse skranter var et (av kanskje to) alternativer kassedame i en bokforretning. Hadde h*n bodd i en by kunne noen alternativer vært sykehus med flere avdelinger, kanskje noe innen fagutvilking e.l.
Vel, vel, de kommer på en god andreplass etter Mot i brøstet på min topp 10 liste over dårlig, oppbrukt østlandshumor. (Ja, for du er ikke den eneste som er proppa full av fordommer. :knegg: )
Ja, for lærere kan vel ikke finne på å bosette seg i en bygd frivillig. :himle: Lærerne som jobber på små videregående skoler er der fordi de ikke klarer å få seg jobb i byen, er det det du mener? Jeg har gått på en liten vg. skole, og lærerene der var både oppegående og kvalifiserte så det holdt. Sånn ellers så finnes det selvfølgelig ikke vg. skoler på de aller mest grisgrendte stedene rundt om i Norge. Mange reiser til nærmeste store bygd (flytter på hybel) når de starter på videregående, det er det mest vanlige. Når det gjelder tilgang på vikarer, så jobber jeg på en stor vg. skole i byen, (Bergen) og her er det også utrolig vanskelig å få fatt i vikarer. (Mulig de har flyttet til Oslo hele gjengen? :gruble: )
Menneskerettigheter, med vekt på ytringsfrihet og religionsfrihet. (Jada, alle er FOR det, men mange bare så lenge det er komfortabelt. Se Muhammed-saken. Jeg syns venstresiden er de som oftest ofrer dette for en eller annen god saks tjeneste) Skole og utdanning: Mer læring, ingen ut av skolen som funksjonelle analfabeter, at de med evner får strukket seg og utnyttet dem til det ytterste.
Hjerte/hode-sak:
En god næringspolitikk som skaper arbeidsplasser, bringer oss fremover, og, ikke minst, gir penger i kassa til velferd
Å, don't get me started on Kårstø og Tjeldbergodden, altså. :mumle:
På Tjeldbergodden står det altså et digantisk energisluk og lager metanol som fraktes av gårde på skip. En teknologisk og miljømessig sett IDIOTISK løsning, fordi man taper så mye energi (i forhold til en gassledning man fin kunne koble seg på). Dette transporteres så på skip, som ikke regnes med i CO2-regnskapet, for sikkerhets skyld. Juhu, her skal vi ha arbeidsplasser i distriktene virkelig for ENHVER pris!
Og Kårstø? Der har kråkene det fint der!! :heia: Der har man valgt avkjøling til luft, i stedet for fjernvarme som man kunne brukt i for eksempel drivhus. Nei, men det ville man IKKE, for det ble så unfair konkurranse for tomatbøndene rundtforbi. :dåne:
Neida, det handler kanskje ikke så mye om distriltspolitikk, mer om komplett inkompetente politikere og hestehandel, kanskje? :vetikke:
Ellers er jeg helt FOR fornuftige infrastrukturløsninger rundtforbi. Det kjører tonn etter tonn med eksportinntekter i form av laks og annen fisk, på veier der det strengt tatt ikke er plass til mer enn en sykkel med sykkeltralle. Tiden for milliardbroer til små øysamfunn er nok uansett over, men at det bygges veier å frakte "penger" på, det skal man drive med, altså.
Skole og barnehage. Like vilkår, forutsigbarhet, økt pedagogtetthet, utbygging og oppgradering til gjeldende opplæringslover og -planer MÅ prioriteres foran alt av kjekt-å-ha-utbygginger.
Gode kår for industrien. Langsiktig tenkning, forutsigbarhet for investeringer. Ikke all verdens av vi-skal-være-best-i-klassen sær-norske avgifter. Det er det som produseres her vi skal leve av alle sammen!
Veiutbygging/transport. Få ned antallet dødsuylykker ved å bygge veier tilpasset dagens behov. Utvid offentlig transport der det er trafikkgrunnlag nok til at det kan svare seg.
Hm... Blir litt betenkt jeg.
Man skal altså ikke bruke av det offentlige sine penger for å sikre at folket kan bo over hele landet, al den tid det er en frivillig sak å bo der...
Gjelder dette bare dette med bosted, eller bør man heller ikke bruke av fellespotten til å støtte forskjellige religoner og ikke relgioner? Det er jo en helt frivillig sak å tro og de bør greie det uten statsstøtte. Hva med frivillige organisasjoner? Det er jo også en helt selvvalgt ting. Ingen statsstøtte? Kulturting? Helt frivillig, ingen støtte til lokale barneteater...
Og hva er bygda liksom?
Jeg bor definitift på landet, men svært nær en hovedsfartsåre ( altså en stor vei ;) )
Bør jeg få bo der? Eller bør landet vårt ikke ha bosetting nord for Elverum?
Hvor går liksom grensene her?
Jeg tviler på at de som ikke ønsker subsidiering av landlige strøk mener at man dermed ikke skal få støtte til noe. Subsidiering dreier seg om skattefordel, lavere arbeidsgiveravgift, fordeler for bedriftene osv. Ikke ordinær støtte til kultur.
(Jeg syns vel ikke man hadde trengt å støtte religion så mye heller, men det er vel en annen sak).
Klart, om det er frivillig eller ikke er temmelig irrelevant. Spørsmålet er om det er noe vi som land, totalt sett, ønsker. Og jeg mener personlig at det har en verdi at
Mye av landet vårt er bebodd, og at det holdes liv i for eksempel gammel kystkultur og gammel bygdekultur, og at kulturlandskap holdes åpent og ikke gror helt igjen. Tenk om det skulle sett ut som i Østerdalen overalt! :skremt:
At det i hvert fall til en viss grad er mulig for folk å bosette seg der de vil, uten at det stoppes av helt umulige skoleforhold og sånt.
Men det finnes jo konflikter der også. Som at ofte er jo problemet at folk ikke VIL bo der. Ikke folk med utdanning, i hvert fall. Så man må lokke og true leger og lærere og ingeniører til å flytte ut i gokk, med hjelp av støtteordninger, press og tvangsflytting av større virksomheter. Og det virker jo litt, eh, odde.
Hvilke virkemidler er det egentlig ok å bruke, når folk rent faktisk ikke VIL?
Ellers er jeg uenig med BM i at bygdenes mangelfulle kulturtilbud er så dramatisk at det rett og slett bør frarådes å oppdra barn der. Bygdene har faktisk en og annen annen verdi. Et øysamfunn jeg kjenner har et hundretalls innbyggere. De må i båt for ungdomsskole og for alt som minner om organisert kulturtilbud. De oppdrar likevel noen helt ualminnelig bra folk der ute. Hvorfor? Tja, mye, men blant annet er den en nedarvet "dannelse" der, fra den gang det var et rikt og fremgangsrikt sted. Fordi de har en helt utrolig dugnadsånd, også innen kultur. De hadde blant annet et korps, disse få sjelene. Der måtte alle være med. Ellers ble det jo ikke noe korps. Er det konsert så kommer alle. Er det en utstilling så ser alle den minst en gang. De lever tett på sin egen historie, kjenner den og røttene sine godt og deler den villig med andre. Det er jo også kultur, vil jeg si.
De har til og med en og annen rockekonsert, med tusenvis av tilreisende.
De er nok et "fyrtårn" når man snakker om småsamfunn, men jeg tror alle småsamfunn har noen av disse verdiene, og at de også har en betydning når man oppdrar barn der. Så får det være opp til den enkelte hva man syns veier tyngst.
Og dette er vel nok et forsøk på å insinuere at de av oss som er mot dagens distriktspolitikk ønsker at alle skal flytte til Oslo, eller iallefall til det sentrale østlandsområdet. Jeg tror ikke noen har sagt det her. Fri og bevare oss.
Det jeg vil ha slutt på er så spredt bosetting som vi har i dag. Det er dyrt og uhensiktsmessig. Og det er neppe særlig miljøvennlig å bygge og vedlikeholde all infrastrukturen som trengs. Jeg mener, som jeg har sagt før i tråden, at mange av småsamfunnene i Norge ikke har tilstrekkelig grunnlag for å videreutvikle verdifull kultur, og at de på mange områder er for lite i stand til å ta vare på folk som skiller seg ut (jeg vet at det ofte påstås at man tar seg mer av hverandre «på landet», hvilket jeg avviser). Jeg er ikke for et samfunn der de fleste kan ha det bra. Jeg vil at det skal være muligheter for at de andre også skal kunne ha det. Småsamfunn kommer her, etter min mening, vedlig til kort.
Det vi konkret bør begynne med i Norge er å slå sammen kommuner og å legge ned sykehus og skoler.
Jeg er ellers for å finansiere mange ting som er frivillig å gjøre for de som etterspør dem, men jeg ønsker jo ikke å betale hvis jeg mener det er totalt bortkastede penger.
Ben "no financial encouragement for inbred hillbillies" Murphy
Jeg kjenner at vi nok er VELDIG, VELDIG uenige om dette.
Jeg sloss gladelig tintil døden for lokalsykehuset vårt. Jeg har født to unger der, og tryggheten i å gå gravid og VITE at om noe skulle skje har jeg 10 min med bil for å få hjelp, ikke 3 timer betyr uendelig mye!
Og når mellomste drakk noe han slettes ikke burde drukket kunne vi hive han i bilen og være på en intensivavdeling på 7 minutter.
Så snakk ikke om å ta sykehuset mitt!! :eek:
Og jeg mener vikelig at noe av den mest verdifulle kulturen vi har, er dyrket fram nettopp på bygda. Hva er vel Oslo eller Bergen til å tavare på det som virkelig er Norsk kultur? Rosemaling, laftede tømmerhus, sætring, matkultur, hesjing av høy? Ku-lokk alt dette som er en del av det Norske? Men det er kanskje ikke høyverdig nok?
Når det gjelder å ha det bra på landet, så er min erfaring at det ikke er hvor du bor som avgjør om du har det bra, men hvordan du har det ;)
Alle må få bo der de trives best, og jeg unner Oslo å få operaen :generøs i dag: med da kan jammen Oslo unne meg lokalsykehuset mitt :jupp:
Men hva mener du med spredt bosetting da? Hvor går grensa? :undrer:
Jeg bor i ei lita bygd i Nord-Trøndelag (500 innb.). 15 kjøring fra Stjørdal sentrum, som er en by med 20 000 inbyggere. Her er det tilflytting og bra befolkning, vi har ikke butikk og slike ting, den er nedlagt. Men vi har ei ny skole, som rommer ca 100 barn. Og det er jeg glad for. Veiene her må uansett vedlikeholdes, for det er jo ikke bare å stenge av en sånn hovedvei som vi har her. Stjørdal sentrum kan jo ikke huse alle, hverken ift bolig, skole eller barnehage. Det er ikke bare positive ting med å bo i ei bygd, det vet jeg, som har vokst opp her selv. Men jeg synes det er flere positive enn negative sider, også for barna. :nikker: Så veldig mange bønder er det vel ikke igjen her, iallefall ikke som driver med melkeproduksjon. For det er ikke lønnsomt. De tillskudd som de får er ikke mye å leve av, og de aller fleste har vel evt gård som "tilleggsnæring/hobby" i grunn.
Men det som har skjedd, er at kommunene samarbeider når det gjelder regionene rundt. Det er vel en 5-6 kommuner her nå som samarbeider når det gjelder administrasjon ift lønn, personal, økonomi og alt av slike ting. Sånn at ikke det sitter et par personer i hver kommune og gjør samme jobb. Slike ting er jeg for. Men å legge ned skoler og sykehus tror jeg ikke er veien å gå. :niks:
Jo, men du mener vel neppe at alle nordmenn, uansett hvor i landet de er, så skal det være et sykehus under 7 minutter unna? Det er jo umulig, man må ha en viss grad av sentralisering. Derfor er det lite interessant å diskutere personlige historier. Man må kunne diskutere dette generelt.
Siden lokalsykehus gjennomgående gir dårligere behandling, er kjempedyre i drift, og helsevesenet burde få mer for pengene, så mener jeg at man må legge ned flere av de minste sykehusene. De mellomstore sykehusene må samordnes, alt bråket rundt sykehusene rundt Mjøsa hvor man hadde sykehus uten urolog på det ene stedet og ikke gyn på det andre stedet er fullstendig tåpelig politikk og man ofrer det at man skal et godt sykehus ut fra helt lokalpolitiske hensyn. I nord-trøndelag har man to sykehus, på Namsos og Levanger hvor man da ikke har fullstendig behandlingstilbud på noen av dem. Legg ned det ene og oppjuster det andre.
Poenget mitt var ikke at alle må ha et sykehus så nærme som vi har, men at de små lokalsamfunnene setter utrolig stor pris på sykehusene sine, uansett om de "ufullstendige" eller ikke.
Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor man ikke kan ha de små, lokale sykehusene og tilby et spekter av behandling som er nødvendig
og som ikke krever spesialistbehandling all den tid det betyr så mye for de som bor der.
Men jeg synes det er helt ok å bruke statspenger på å "sponse" folk som vil bo i Gokk :jupp: og et godt helsetilbud er avgjørende i så henseende.
Det er ikke noe tvil om at lokalsamfunn synes det er flott med et eget sykehus. Og om man hadde hatt ubegrenset tilgang på penger og personale så hadde det vært et mindre problem. Men de er uforholdsmessig dyre. Den største utgiften for helsevesenet er lønnsutgifter og det er meningsløst hvor mange leger som går vakt døgnet rundt i landet, med ledig kapasitet.
Her skjønner jeg rett og slett ikke hva du mener. Hvordan kan man tilby fullverdig sykehusbehandling uten spesialister, tror du? Skal man ha akuttfunksjon så må man ha minst en indremedisiner, en anestesilege og en kirurg på vakt. Det er det absolutte minstekravet.
Uten begrensning? Om det er et samfunn på 20 personer på en øy, skal de ha rett til sykehus i nærheten? Skal de ha skole i nærheten? Eller kanskje de må selv ta konsekvensen av at når de flytter til Gokk så betyr det nødvendigvis at de kommer lengre unna forskjellige tilbud.
Ja, det er jeg helt enig i for å si det mildt og jeg kommer fra Gokk selv. Det er viktig å opprettholde bosetting selv i Gokk men å trekke det så langt som å si at alskens små steder skal ha sykehus og skole blir feil. Min mening er at om man bosetter seg ute på den "nøgne ø" må man instille seg på at det er lengre til sykehus og skole enn i mer urbane strøk. Selvsagt skal man oppfordre til slik bosetting jamfør finnmarksskatt men ikke for enhver pris.
Alt har jo sin begrensing. Men feks å beholde de sykehusene vi har i drift i dag er jo en god start ( og skolene for den del).
Jeg er ikke lege eller faglært på medisin, med en fullverdig sykehus mener jeg et sted der de kan spjelke ben, tappe blod, ta prøver, ha fødestue, rønken, mr, ul og sånne ting. Vårt sykehus har ikke akuttfunksjon, men sovende lege som kan hjelpetil når det trengst.
Så får vi reise lenger for ting som trenger det.
Også har vi div leger inneom på fast basis som gjør andre ting ( hofteoperasjoner og sånt)
Det er sikkert dyrt for samfunnet, men du verden som det betaler tilbake i trivsel og trygghet for oss som bor her.
Det du beskriver er jo et sykehus som nødvendigvis må ha legespesialister som jobber der. Og det er kjempedyrt fordi hver enkelt lege behandler så få pasienter. Tilreisende spesialister er også dyre.
Og siden det ikke er lokalsamfunnet som betaler dette dyre lokalsykehuset og pengene kunne ha vært brukt mye mer effektivt andre steder, så mener jeg at det er en helt unødvendig luksus for enkelte småsamfunn å ha disse lokalsykehusene. Når attpåtil de gir mye dårligere behandling så klarer jeg ikke å se at trivselen for småbygder som Odda, Stokmarknes eller Gravdal i Lofoten f.eks er verdt så mange penger. De får heller starte opp et korps til.
Nemlig. Og det er en mellomting å bygge et sykehus for enhver person og å tvangsflytte alle til Oslo.
Men sykehus som Stokmarknes, Lofoten, Odda, Notodden, Rjukan, Kongsberg, Levanger, Namsos etc bør man vurdere å slå sammen med nærliggende sykehus eller legge ned.
Der sa du det, Esme. Det er noe med det. De sykehusene det her refereres til kan vel i grunnen få følge av flere vil jeg tro. Det er dårlig ressursutnyttelse med såpass mange små sykehus selv om det sikkert er koselig for de som bor på stedene å kjenne kirurgen sin personlig.
Så du mener det er forsvarlig at gamlemor fra Andøya må helt til Narvik eller Harstad hvis hjertet plutselig stopper? Eller at sjuåringen med sprukken blindtarm må kjøres den lange veien? Med tanke på at ambulanse ofte må kjøre et stykke for å få hentet folk så tar det forferdelig lang tid å få hjelp.
Om gamlemors hjerte stopper, så er det ikke sikkert det hjelper om sykehuset er i nabohuset. Og en sprukken blindtarm kan vente noen timer. Det er verre om det er en baby som skal ut og som ikke kommer som den skal. :gruble:
Ellers, så er luftambulansen en fin ting og frakter syke mange mil på veldig kort tid.
Eller mener du det er forsvarlig med småsykehus hvor man er så lite oppdatert i behandling at når gamlemor kommer inn med hjerteinfarkt så får hun ikke betablokkere?
Eller når man kommer inn med en 4-åring på et lokalsykehus så viser det seg at på dette lokalsykehuset legger de ikke barn under 10 år i narkose, men vikaren fra sverige visste ikke dette, så dette gir en forsinkelse på to timer før barnet endelig blir sendt videre.
Jeg har masse moteksempler altså, selvopplevde sådanne.
Poenget er jo det at man får uansett ikke sykehusdekning til alle i Norge i avstand under en halv time. Det går ikke. Samtidig så skjer det også mange feil på lokalsykehus, de er ofte en betydelig forsinkelse og gjør at prognosen for de som skulle til mer avansert behandling blir betraktelig dårlig.
Det er faktisk svært tvilsomt at lokalsykehus øker den helsemessige sikkerheten. Det er dog lite tvilsomt at de koster mye peng.
Det har ingenting med om det er en utgift å gjøre. Sykehusene får "inntekt" ut fra utførte prosedyrer, operasjoner og antall liggedøgn. Siden lokalsykehusene så godt som aldri gjør de store tingene som man ikke blir fullstendig kompensert for, så er det tilsynelatende overskudd. Likevel så betaler jo Staten ut penger.
På et av de lokale sykehusene hvor jeg har jobbet så drev man hele generellkirurgisk avdeling omtrent av pengene man fikk på å gjøre enkelte ortopediske operasjoner. Det lønte seg for sykehuset å leie inn en spesialist for å hamre inn et par hofter om dagen. For staten lønner det seg dog ikke at det går masse penger ut til en svensk vikar fremfor at de operasjonene heller kunne bli gjort på et større sykehus som da hadde fått penger til en ekstra operasjonsstue.
Det er jo på ett vis falsk trygghet med et pittelite lokalsykehus i nabogrenda. Jeg kan som Esme komme med endel historier som er helt vanvittige, å stå på vakt med både anestesilege og respirator for å oppdage at de to ikke kunne samarbeide for eksempel. Eller når den ene ortopeden tegner og forklarer om vinkler i hofta på morgenmøtet fordi en av de andre kirurgene for hundreogfemtiende gang hadde sendt skruene i feil retning. Og en fødeavdeling hvor det ikke var noen som hadde kompetanse på å ta seg av et sykt barn om det skulle komme. Når det både er veldig dyrt å drive og man kunne fått et bedre tilbud for landsdelen ved å slå sammen noen små og mellomstore sykehus og heller oppgradere ambulansetjenesten, kan jeg ikke skjønne at man skal tviholde på de små sykehusene. Eller på de mellomstore som ligger tett som hagl rundt mjøsa, i vestfold og på sørlandet. For ikke å snakke om Levanger og Namsos, hvorfor har de ikke bygd et sykehus i Steinkjer? Og Sandnessjøen-Mo i Rana-Mosjøen, til sammen er de store nok til å ha en misjon. Men ikke hver for seg.
At den spredte sykehusdriften er svært dyr og dårlig er jo udiskutabelt. Og det er jo også veldig lett å se fordi den begrensende ressursen i helsevesenet er kompetanse og ikke penger. Det er ingen rasjonelle grunner til å fortsette på denne måten, men politisk gir det jo mening fordi det naturligvis er upopulært å gå inn for å legge ned lokalsykehuset, selv om dette gjør at vi har et dårligere helsevesen enn vi kunne ha hatt i Norge. Svært mange av de andre tingene vi strør penger ut over distriktene for er akkurat like dyre, dårlige og bortkastet, det er bare ikke så tydelig, fordi vi har så vanvittig mange penger her i landet. Pengene kunne – og burde – bli brukt bedre.
Hvis vi skal stole på det Esme skriver(*) så er kvaliteten på helsetilbudet i mange tilfeller dårligere enn den burde være. Når dette i tillegg koster veldig mange penger og ressursene kunne vært utnyttet mye bedre andre steder så er tilbudet iallefall svært dårlig for landet som helhet. Noen av Esmes eksempler indikerer at tilbudet kan være til skade lokalt også. Jeg er overbevist om at det samme gjelder for for eksempel utdanning, adminstrasjon og bygging og vedlikehold av infrastruktur. At man lokalt liker at noen andre betaler veldig mange penger for i det minste å få et dårlig tilbud, i stedet for at de bruker pengene mer fornuftig andre steder og fjerner det lokalt tilbudet helt forstår jeg. Men jeg er mot at pengene blir brukt på den måten.
Men for de som VELGER dette så er det riktig og verdifullt. Og jeg kjenner at jeg er villig til å betale det det koster for at dette helt spesielle samfunnet skal overleve. (I dette tilfellet betyr det et par hundre tusen ekstra i året i å drifte en liten skole fremfor å shippe ungene i båt).
Jeg har tidligere presentert et forslag om å selge Nord-Norge til Kina for å få en produksjonshub der oppe. Det ville sikkert vært miljøvennlig også, å slippe all frakten fra Kina til Europa. Jeg definerer for øvrig Nord-Norge som Trondheim og oppover, så det er flere her som ville blitt kinesere om jeg fikk det som jeg ville.
...og en del av disse mindre sykehusene fungerer vel langt på vei som opplæringsplasser for leger? De sendes der i turnusen, og når de er ferdig utlært, så drar de?
Har en legekompis som har vært på et sykehus nordpå (dog ikke et av de Esme mener burde legges ned, men hun har kanskje flere på lista for alt jeg vel :knegg:). Han var der gjennom turnusen og spesialiseringen, og stortrivdes. Det var ikke så mange leger om beinet, så han fikk jo være med på alt som var av operasjoner og fikk nok atskillig flere timer med kniven enn mange andre i turnus ( i alle fall om man skal tro at det fungerer slik som på Greys og tilsvarende :knegg:). Nå har han blitt hodehentet til Rikshospitalet.
Jeg vil anta at han ikke er den eneste legen som har blitt lært opp (og også begått alle feilene) på et mindre sykehus, for så å fortsette karrieren der alle de mer spennende tingene skjer?
Altså det å si at det ikke skjer spennende ting på bygda er å ta litt i og den uttalelsen synes jeg er en smule nedlatende. Helt klart er det færre ting å ta seg til og på den måten langt mer uspennende for et bymenneske, men å si at det ikke skjer noe spennende der.
Jeg er helt for at man legger ned en god del av de små sykehusene rundt om i landet fordi det koster mer enn det smaker. Det forutsetter at man har nok helikoptere som frakter pasientene i tide riktignok. I lengden er jo dette langt rimeligere for landet vårt en dårlig driftede sykehus.
Med "alle de spennende tingene" så tror jeg hun mente rent faglig. Det er klart det er mer action og mye større faglige utfordringer på et større sykehus.
Jeg ville bare bemerke at det er stor forskjell på medisinsk og kirurgisk avdeling på de mindre sykehusene. Jeg er enig i at det er vanskelig å opprettholde brei og god kompetanse i kirurgiske fag på små steder, men det er ikke det samme på medisinsk avdeling. Og med en befolkning som blir eldre og eldre er det viktig med småsykehus. Jeg kan ikke se at det er bedre å sende alle 80-90 åringer i ambulanse eller helikopter milevis når de har fått en infeksjon eller et lite infarkt. Dette er lokalsykehusene like gode til å behandle.
At ambulansehelikopter er et godt alternativ er et dårlig argument. I Nord-Norge blir opptil 50% av flygningene innstilt i vinterhalvåret pga dårlig vær...
En modell med færre sykehus men heller forsterkede sykehjem/distriktsmedisinske senter er veldig bra mener jeg. Da kan man gjøre det meste av geriatri som du tenker her, og så man unngår akuttinnleggelser for dehydrering f.eks fordi sykehjemmene ofte ikke kan/vil legge intravenøs tilgang. Men disse er mye billigere enn sykehus hvor man skal ha akuttfunksjon.
Jeg er enig i at det ikke er økonomisk hensiktsmessig å opprettholde kirurgisk akuttfunksjon på alle småsykehus. Men jeg tror ikke forsterkede sykehjem/distriktsmedisinske sentre kan ivareta befolkningen slik de medisinske avdelingene gjør i dag. En opplyst befolkning krever god behandling, det kan man ikke klare uten tilgang på røntgen, lab og mulighet for tettere observasjon. Men nå vet jeg jo ikke helt hva du legger i forsterkede sykehjem osv? Hvilke funksjoner skal de ha?
Ja, jeg skjønner at ei øy med 20 innbyggere ikke kan ha "alt". Jeg bor jo også på landet/bygda, men jeg har 1 time til feks Levanger sykehus og 40 min til St.Olavs hospital. Og ingen av de kan jo fjernes, for de har ikke nok kapasitet nå en gang (selv om St.Olav fornyes).
Om man legger ned Levanger så har jo ikke St.Olav en sjans til å ta alle de pasientene? Man kunne sikkert slå sammen Levanger og Namsos, men det er jo en real fysisk avstand der også.
Jeg tenker med skrekk på en evt. nedleggelse av sykehus i Kirkenes/Hammerfest. Skal Berlevågingene reise 90 mil til Tromsø med fly? Som ikke kan lande i Berlevåg pga storm? Jeg er sjeleglad for at jeg flyttet derfra før jeg fødte, for den dagen minstemann kom til verden var fjellet stengt pga sterk vind og ingen kom seg ned med fly. Så jeg gjorde som Esme ville og flyttet til en by. :stolt:
Det er fordi det har fått mange av overføringene som mitt sykehus skulle ha hatt.
Men man kunne spart mye på å kutte administrasjon. Hvis Levanger og Namsos var St.Olav avd. Levanger og avd. Namsos, hadde det faktisk blitt en del.
Samme med Voss, det burde vært en underavd. av Haukeland. De trenger ikke egen sykehusdirektør ...
Om du tenker på den listen så skrev jeg at disse sykehusene bør man vurdere å slå sammen eller legge ned.
Det er behov for et sykehus i Nord-Trøndelag, men sånn som det er nå at det ikke er nevrolog eller ØNH på Levanger er bare tøys. Det burde heller være ett fullverdig sykehus i Nord-Trøndelag.
Men om man legger ned, hvem tar pasientene? Feks de som skal føde? St.Olav er jo fullbooket allerede. :himle:
Jeg har forresten vært hos nevrolog på Levanger 2 ganger?
Namsos og Levanger kunne nok på en eller annen måte slått seg sammen og effektivisert en del. Men å legge ned tror jeg ikke vil fungere i praksis.