Dette skjønner jeg ikke?
Mitt sykehus har ikke ØNH, så nå som poden skal utredes må vi kjøre 8 mil, til et annet lite lokalsykehus som har ØNH. Men mye heller 8 mil enn 20, som det hadde blitt med din løsning?
Hadde det forresten blitt så mye billigere, med tanke på at kjøringen dekkes av det offentlige?
Definisjon på distrikter jeg mener det ikke er liv laga: Steder man må betale folk ekstra for å gidde å bo for å opprettholde infrastruktur. Når man må gi leger, ingeniører, lærere eller hva det nå skal være store motivasjonspakker for å ville bo og jobbe et sted så kjenner jeg ut fra den umiddelbare magefølelsen at det begynner å bli pengebruk jeg ikke er tilhenger av.
Om folk kan få bo der om de vil? Ja, klart det. Men da må man vel godta at det ikke er full pakke infrastruktur tilgjengelig i større grad.
Om tre mennesker velger å bo i ødemarka tilstrekkelig langt fra nærmeste legesenter så er det ikke sikkert at løsningen er å gi dem et legesenter der som staten betaler for.
Kan ikke se for meg at mange som bor i ødemarka forventer det heller. ;) Men om man tenker noen av de sykehusene nevnt over her så er det ikke akkurat ødemark.
Jeg er for effektivisering, men jeg vet ikke alltid om sammenslåing av barnehager, skoler og slike ting kun gir positive resultater. Det er ikke alltid sånn at større er bedre, iallefall ikke for barna. Store enheter er kanskje økonomisk effektiv, men jeg vet ikke om det nødvendigvis er like effektivt på andre områder.
Jeg har bodd på bøgda sjæl, og klarer ikke helt se logikken i at man har et sykehus på Lillehammer og et på Gjøvik. Det er sånn omtrent et kvarter mellom de.
Nei. Det var helt håpløst en periode da man delte opp fagavdelingene på de forskjellige sykehusene. Gastro og gyn er det livsfarlig at ikke er på samme sykehus for eksempel, de konsulterer hverandre hele tiden og ofte samarbeider på operasjoner. Pasientene gikk i skytteltrafikk i ambulanser mellom de forskjellige sykehusene. Jeg tror de gikk tilbake til at man må ha fullverdige sykehus, men da heller færre.
Jeg kan ikke kommentere eksemplene her, fordi atte med unntak av Elverum, Gjøvik og Lillehammer (som jeg synes er innenfor helt grei avstand) så er jeg ikke så innmari bereist at jeg kan si hvor disse sykehusene ligger på en måte. :blånn med meninger likavel:
Men altså, selv her i Bergen har man to sykehus. Det hadde neppe gått rundt uten. Men så er det ene privat/ideelt da. Med strek under ideelt, ettersom jeg er i mot privatisering av helsesektoren. :knegg:
Vi fant for øvrig ut på et seksjonsmøte at vi kunne tjent store penger på å selge fakler hver gang man foreslår å legge ned f.eks. føden på Voss, stenge Storken etc. Det ville vært et hyggelig påslag i en slunken sykehuskasse. :knegg:
Ellers så er vel Nord-Norge en av de stoe utfordringene sykehusmessig, og det er jommen ikke så lett å se for seg hvordan det kan gjøres bedre. Trondheim-Namsos blir virkelig peanøtter i forhold til Lofoten eller Finnmark. Så folk reiser en hel dag for å komme frem til et sykehus som ligner et restlager fra 60-tallet, med leger som snakker russisk og holder røntgenbildene speilvendt før de gir deg en "utrolig sjelden diagnose der alt inni barnet ditt er speilvendt og det er antagelig dødelig, men vi vet ikke helt" og man har ultralydapparater der man knapt kan skimte konturer av noe bevegelig. De har virkelig et helt hinsides fatteevne magert tilbud. Men det ER klin umulig å opprettholde noe særlig høyere kvalitet med det befolkningsgrunnlaget, så hva gjør man? :vetikke:
Jeg synes det er helt legitimt å betale leger mer, slette studiegjeld, doble barnetrygd, halver skatt what ever for å få til et helsetilbud med nogenlunde kompetente fagfolk.
Det var ikke så verst idé, jeg har en hatliste over kronidioter som ikke bør ha legelisens. De burde sendes til et sted hvor folk ikke er så nøye på kvaliteten på helsetjenestene. De har forsåvidt en tendens disse legene til å havne på småsteder uansett hvor de ikke blir korrigert av kollegaer.
Jaaaa! Jeg er lei av å få kjeft av de andreeee! Nei, Esme, du må bruke den andre enden av kniven, den skarpe enden, sier de, og har på en måte en slags spydig tone til meg. Akkurat som at det skal være flaut å bomme på en 50-50-sjanse lissom.
Tja, det at mange heller vil dra til et bitte lite lokalsykehus enn å reise til et større sykehus, er jo et tegn på at de nøyer seg med dårligere kvalitet.
Det synes jeg er dårlig argumentasjonsteknikk. Det går ikke an å diskutere ting generelt om alle som føler personlig skal lese fornærmelser inn i hvert bidige innlegg.
For det kan ikke være at de ser verdien i å være på et lite lokalsykehus med et tett forhold til sine pasienter, en veldig variert hverdag
OG at de faktisk ønsker og vil bo i distriktene?
Eller var det ikke legene du tenkte på?
Jeg gidder virkelig ikke reise til Aker for å ta en UL- når jeg har en dyktig og hyggelig jordmor som gjør det på et splitternytt UL apparat på mitt lokalsykehus ( et UL apparat som lokalbefolkningen samlet inn penger til, forresten). Betyr det at jeg stoler på hennes kompetanse og er trygg på at hun vil sende meg videre dersom det er en grunn til det, at jeg "nøyer meg" med dårligere kvalitet?
det er dessuten sikkert langt billigere at jordmor sender videre de få som må til spesialist, enn at spesialisten skal se på alle?
Og her er vi ved kjernen av problemet, og ved det rasjonelle grunnlaget for mitt syn på norsk distriktspolitikk generelt og småsteder spesielt. Den begresende faktoren i helsevesenet i Norge er ikke penger – vi har mer penger enn vi vet hva vi skal gjøre med her i landet, men kompetanse. Jeg er overbevist om at det samme gjelder på mange andre områder også. Så lenge det ikke går an å skaffe nok kompetent arbeidskraft på alle områder som folk krever og forventer at skal være tilgjengelig lokalt – og det er min overbevisning at det ikke går an, samme hvor mye penger vi øser ut – så må folk enten justere forventningene sine eller flytte på seg.
Men hva er de "vi" ( vet fortsatt ikke om jeg bor i distriktet, eller ikke) forventer så mye av da?
Jeg forventer virkelig ikke å ha et sykehus med spesialkompetanse på noe som helst. Men jeg forventer at de kan ta et rønkebilde, og gipse et enkelt brudd, eller ta en avgjørelse på at bruddet ikke er enkelt, gi smertestillende og rekvirere adekvat transport til et sykehus som kan.
Akkurat som jeg forventer at en allmenlege skal kunne litt om mye, mens jeg ikke forventer at tannlegen skal kunne så mye om fotvorter :D
Jeg mener at man bør forvente at et lokalsykehus ikke behandler feil, at de skal sende pasienter videre raskt når det er riktig og at det er andre enn turnusleger tilstede på natten. Det er mange lokalsykehus som ikke greier dette.
Floksa, jeg er ganske sikker på at om barnet ditt blir sykt eller alvorlig skadet og det viser seg at legen ved ditt lokale sykehus feilbehandlet fordi tilbudet rett og slett er for dårlig, så ville du heller hatt barnet behandlet ved et større sykehus med den rette kompetansen?
Joda, det er nok sikkert og visst.
Men problemet her er jo da LEGENE ikke de små sykehusene, eller?
Altså at legene må bli flinkere til å se sin begrensing og henvise videre.
Og dårlige leger finnes vel overalt, men på store sykehus kan de kamufleres, mens på små sykehus så synes de?
Men jeg synes i allefall ikke løsningen er å legge ned enda flere sykehus, og særlig ikke om det er legene som er problemet!
Tingen er at jeg ikke kan argumentasjonsteknikk i det hele tatt. :) Men det var så fullstendig ulikt meg selv å i det hele tatt gå inn i en diskusjon at det bare tok litt overhånd. Stor seier for meg uansett, så får argumentet mitt heller bare falle tilbake på sin egen urimelighet.
Saken er at jeg har med egne øyne sett hvor tragisk det kan ende når en kvinne går inn i fødsel før tiden, må kjøres 30 mil og bytte ambulanse to ganger underveis og kommer for sent frem til kvalifisert hjelp. :(
Jeg kan vankelig se for meg hvordan avl ( evt innavl) topografi, ordfører, hus, vind, vær, befolkning osv kan føre til at en lege overvurderer seg selv, sine evner og sin kompetanse og behandler, der denne skulle ha henvist videre?
Problemet blir da at det er såpass lite attraktivt å jobbe på sånne steder at de mest kompetente legene kort og godt ikke ender der. For de velger andre jobber i all hovedsak. Og da ender man med leger som ikke er gode nok. Og som på et større sykehus aldri ville sittet med et slikt ansvar men heller hatt oppgaver de passet bedre til.
Det er jo sånn det er - de som kan velge og vrake i jobber tar de jobbene de har lyst på. Og erfaringsmessig er ikke dette jobber i provinsene langt fra sine fagmiljøer.
Jeg ser jo helt klart den, men det er jo her gullroten kommer inn.
Jeg har generelt mer tro på gullrot enn pisk, og synes det er helt ok å bruke penger (om det er penger som motiverer leger?) på å få generell kompetanse ut i distriktene.
Det finnes dyktige leger på lokalsykehus også, bevares. Men av de som ikke er flinke i det hele tatt, så blir mange av dem utsatt for hard kritikk av kollegaer. Da er det mye morsommere å være den eneste ortopeden/kirurgen da, og konge på haugen og ingen tør å opplyse om at h*n rett og slett gjør feil. I tillegg er lokalsykehusene også mye mer desperat enn de store sykehusene, Ullevål har en helt annen gjeng å velge mellom enn Stord for eksempel.
Selv om dere betaler for det (jeg vil ikke), så er det for det første ingen ledig kompetanse å hente, for det andre kommer det uansett ikke til å virke; dere greier kanskje å bestikke noen til å være der en stund, men, som smilefjes påpeker, de fleste kompetente mennesker både ønsker og trenger et fagmiljø for å fungere bra og utvikle seg. Det får man ikke på småsteder, hverken innen helse eller utdanning; ikke på andre områder heller. Det er derfor også en reell fare for at kompetanse som i utgangspunktet er god vil forvitre over tid. Når tilhengere av det vanvittig bortkastede pengesluket av en distriktspolitikk vi har tar innover seg disse tingene – det hender det nemlig at de gjør – begynner de gjerne å foreslå beordring av leger; jeg håper vi slipper det våset her, selv om du er inne på bruk av pisk.
Flere studier har vist at leger setter større pris på et godt fagmiljø enn lønn. Og det har jo vært forsøkt i alle år å øke rekruttering av leger til distriktene med å øke antall medisinstudenter. Det som skjer er at de holder seg i de store byene og så blir det et økt tilbud (f.eks privatpraktiserende gynekologer) og da øker etterspørselen også. I oslo er det svært mange av de gravide som tar ekstrakontroller privat hos gynekolog.
Ikke for det, jeg hadde vurdert å bo et år i Gokk jeg også om jeg hadde fått et par millioner i lønn, men da begynner det å koste så sinnsvakt mye at det er det virkelig ikke verdt.
Det som småbygdene må gjøre er å prøve å få bygdeungdommen til å ta utdannelse innen det bygda trenger. Lærere, prester, leger, som da, dersom det er en hyggelig bygd kanskje kan tenkes å vende tilbake etter utdanning.
Jah - her sto visst svaret mitt klart ser jeg. Mange takk, unge mann.
Spesielt det med at jeg for det første ikke har lyst til å overlønne en lege for at noen skal bo et sted hvor det ikke er noenlunde liv laga samt det at den overlønnede legen ikke vil fortsette å være dyktig uten å inngå i et miljø med litt størrelse er viktig. I mitt yrkesliv har jeg ved flere anledninger vært meget bevisst på hvilket miljø jeg er en del av fordi en stor del kompetansevedlikehold og utvikling kommer gratis eller billigere om miljøet er godt.
Om et lokalmiljø er i en situasjon hvor de har råd til å overlønne folk for å lage infrastruktur og hvor det faktisk da er liv laga så synes jeg selvsagt det er supert. Sånn for ordens skyld. Jeg er ikke motstander av distrikter.
Det er sånn jeg også ser det. Et par år er greit om lønna er så høy at det vil ha betydning for min økonomi. Men da er ikke hundre tusen i året noen forskjell som utgjør noe som helst. Da snakker vi typisk mer enn en dobling av det jeg har i dag.
Jepp, sånn at man kunne spart opp penger. Ellers ikke interessant. Det er allerde såpass mye billigere å bo på landet at det hadde lønt seg stort for en oslolege å flytte ut.
Levanger sykehus (1 time unna Trondheim) strever med å få tak i overleger f.eks. Og det er tross alt i pendleavstand. Å ta en jobb langt unna vil si at man må flytte hele familien og det er ofte ikke så lett.
Men om man legger ned helsetilbud, skoletilbud, barnehager etc i disktriktene, så vil jo folk etter hvert trekke mot byene. For dette er noe folk trenger, iallefall de aller fleste. Og uansett hvordan man snur og vender på det så vil jo ikke byene i landet vårt romme hele Norges befolkning? Noen må jo bo litt i utakant også? Og jeg synes det er trist at det blir sånn at de som da velger det skal få det dårligste tilbudet. Og da tenker jeg ikke sånn 3 stk på en øde fjellknaust. Men byder i utkanten av byene våre.
Ben: Du vet lite om distriktene og kompetansen som finnes der, det er veldig, veldig tydelig! Og jeg fniser av fordommene og synsingen din og synes du er riktig så søt og sjarmerende. Men ikke særlig vis. :fnise:
Hvorfor vet han mindre enn deg om hvilke problemer som er i distriktene? Den skjønner ikke jeg. Blir man automatisk ekspert på distriktspolitikk dersom man ikke har naboer? Om man er bygdemenneske selv så vet man jo strengt talt ikke noe om andre småbygder enn den man selv har bodd i. Ben har bodd på landet,du har bodd på landet. Jeg kan virkelig ikke skjønne at det han sier er fordommer mens dine meninger er begrunnede sannheter, sånn uten videre.
Men kjære deg da, dette har da ingenting med hersketeknikker å gjøre. :cool:
:stolt:
Jeg har enda ikke sett at BM har komt med noe seriøs og saklig kunnskap, men derimort en drøss med fordommer, synsing og vrøvl, som høyst sansynlig er preget av hans egen personlige, kjipe opplevelser fra bøgda. Du viser tydelig at du har en viss kunnskap om det du snakker om (uten at jeg dermed er enig med deg, bare så det er sagt), og derfor klarer jeg ikke helt å ta BM alvorlig. Sorry. :sorry:
BM: Det finnes mange høykompetente miljøer rundtforbi Norges land, altså, der folk virkelig ønsker å bo, og skaper rike og god oppvekstmiljøer. Se på Stord (de kaller seg riktig nok "by", men det er de ikke. Det er bygdeland). De har et blomstrende høykompetent industrimiljø, med masse verdiskapning, kultur og hva har du. Høyskoler og generelt mange med høy utdanning (samt en masse folk med dyp fagkompetanse innen fag som spesialsveis, platearbeid, osv.). Det finnes mange i samme gata.
Det blir tåpelig og unyansert å påstå at alle distrikter består av hva-det-nå-er du ha opplevd som tydeligvis har vært svært så traumatiserende.
Ja, og noen av disse stedene vil da være naturlige utgangspunkt for den sentraliseringen som trengs i Norge. Det fins også rikelig med steder som er eksempler på det motsatte, og de vil være glimrende utgangspunkt for nedleggelse og fraflytting. Sentraliseringen her i landet skjer faktisk uansett, det er, etter min mening, ikke ønskelig og heller neppe mulig å hindre eller bremse det i særlig grad, og det vil være en veldig fordel om vi begynner å legge opp politikken ut fra det slik at den kan styres i en hensiktsmessig retning i stedet for å fortsette å øse ut penger på et distrikts- og landbruksprosjekt som er dødfødt og som skulle vært avsluttet for lenge siden.
Det er ikke sikkert jeg er fullt så traumatisert som noen her later til å tro da, og det er minst like tåpelig og unyansert å påstå at alle distrikter består av trygge, velfungerende, barnevennlige, høykompente småsamfunn der alle er velkomne og innbyggerne lever i fred og harmoni med hverandre og naturen og som ingen noen gang kunne tenke seg å flytte fra.
Det er mange steder som er bærekraftige i massevis uten å være storbyer altså. Mens det også er en hel del steder som holdes ekstremt kunstig i live og hvor hjørnesteinsbedriften ser ut til å være biblioteket. Er et sted oppe og går så er jo det supert.
Altså, dette blir like vanskelig som det "distriktspolitikk" alltid blir. For man klarer aldri helt å skille temaene fra hverandre.
En ting er landbrukspolitikken. Den er en liten del av alt sammen.
En ting er sykehus - der er det en faglig debatt (hvordan får man til et godt nok tilbud når folk bor så spredt. Og hva er alternativet? Er det ok å la folk som "er så dumme å bosette seg ytterst i Lofoten" 15 timers reisevei til sykehus?
Skal man (staten) betale nødvendige fagfolk (leger, lærere, prester, etc.) for å reise og jobber steder der de egentlig ikke har lyst til å jobbe? Og i så fall, hvor mye?
Skal man betale for et dyrere skoletilbud for at folk skal få bo på steder der de virkelig ønsker å bo, men der det blir umulig å bo med barn dersom det er 2 timer i båt til nærmeste skole? (Her mener jeg "ja")
Jeg syns det forsvinner i debatten at store deler av "distriktsnorge" er bærekraftige, levende og attraktive steder, med mye verdiskapning som faktisk bare kan foregå nettopp der (fiskeoppdrett, for eksempel).
Hva snakker vi om når vi snakker om "distriktspolitikk"? Er det alt som ikke er Oslo som er distrikter? Også Norges mindre byer?
Hva ER egentlig disse store distriktspolitikk-kostnadene, egentlig? Hva brukes de pengene til?
Personlig syns jeg det blir landbrukspolitikken som roter dette til. Det er et sammensurium av at man ønsker å opprettholde et kulturlandskap, at man ønsker mange småbruk i stedet for større, mer effektive (why?), at man ønsker en viss grad av selvforsyning når det gjelder mat, at man ønsker de miljømessige fordelene av å ha mat produsert nær ved, at det finnes bondeorganisasjoner med urimelig mye makt (det brukes for eksempel UTROLIG mye større summer på forskning innen landbruk i forhold til fisk og oppdrett, i forhold til verdiskapningen som skjer i disse næringene).
Og så gjelder det samme som alltid når man surrer sammen mange gode formål og stor grad av statlig innblanding: Man skiller ikke tiltakene fra hverandre, og klarer ikke å måle hva man bruker på å oppnå hva. Tjeldbergodden er et eksempel. En beslutning som er tatt av distriktspolitiske hensyn, men hvem regner på hva det koster både miljømessig og i kroner å ha et sånt digert, meningsløst energisluk stående? :vetikke:
Da må du ikke skyte budbringeren, det var ikke mine ord, men vår legekompis :knegg:
Dvs han syntes det var kjempespennende der og da, for han fikk jo gjøre absolutt alt av operasjoner (av den typen de gjorde på det sykehuset han hadde turnus), men han gledet seg veldig til en mer spennende jobb på RH. Spennende i form av at da kunne han spesialisere seg på det han syntes var mer interessant.
Jeg kjenner innimeg at jeg blir litt skeptisk nå.
Er det sånn at almenpraktiserende leger er dårligere enn andre?
Fordi de har valgt å være i en jobb situasjon uten spesialisering og ofte på et "lite" legesenter uten de helt store utfordringene?
Bør jeg bytte fastlege :skeptisk:
Ellers så synes jeg jo det er helt legitimt å ønske å sentralisere Norge, for all del, vi lever i et fritt land, men jeg synes man da kanskje bør sette seg inn i følgene og ta inn over seg at det faktisk er MANGE som ønsker å bo på dette plumpe landet, der korps og foppal er tilbudet til barna og bygdekinoen har visning hver tredje søndag.
Og selv om ikke det ser slik ut her inne, har faktisk det norske landbruket en soldig støtte i den norske befolkingen. Sist jeg så tall på det, ville 78%
opprettholde landbruket på det nivgået det er i dag. Så det er tydlig at folk flest ser verdien av levende bygder og lys i vinduene over det ganske land. At de resterende 22% er her inne gjør nok at det ser litt skjevt ut :D
Hva i svarte er det du snakker om nå da? Allmennpraksis er en egen spesialitet og selv om det ikke er et krav at man er spesialist for å være fastlege blir de fleste spesialister etter noen år.
Her snakket man om sykehusleger og utfordringer på små sykehus vs større. Klarer du ikke å følge med på diskusjonen på ordentlig eller gjør du deg til? Jeg spør faktisk helt ærlig nå.
Floksa - du vet forskjellen på et sykehus og en fastlege sant?
Fastlegen er i nærheten av deg og har som jobb å gjøre de helt enkle grepene med deg og dine. Med beskjedent utstyr.
Sykehuset er dit han sender deg når det er noe mer spesialisert som krever med spesialkompetanse og eller utstyr, lab osv.
Fastlegen kan med andre ord gjøre en hel del standardgreier. Men når du skal noe avansert så vil du gjerne treffe de som virkelig kan sine spesialområder. Og det sier seg selv at en som gjør hjertetransplantasjoner åtte timer hver dag fordi han er på et stort sykehus med mange nok hjertepasienter til at han kan spesialisere seg dypt på akkurat denne operasjonen, så er det mer sannsynlig at du overlever enn om du treffer en kirurg som stort sett fikser armbrudd for det er det det er mest av, men som for første og kanskje siste gang i sin karriære skal transplantere et hjerte med det utstyret han har for hånden - på ditt barn.
Du ser dette uansett hva slags postnummer du har hvis du greier å slutte å tro at jeg ser ned på deg fordi du bor på landet tror jeg. For jeg gjør ikke det. (Onde tunger på dette forum vil nok hevde at jeg også bor på landet. :mumle:)
Nå har jo diskusjonen dreid litt. Når det gjelder distrikter/sentrale strøk så er det en del selvfølgeligheter her. Ja, det er mange flere dyktige, kompetente mennekser i byene enn på landet - av samme grunn som det er flere psykotiske drapsmenn der. Og samer, og homofile. Grunnen til at det er mer av alt i de store byene er at det er flere folk der.
Jeg har selv flyttet fra et mindre sted til en by, og personlig trives jeg best her hvor jeg bor nå. Hovedgrunnen er at det er flere interessante jobber her (og grunnen til det er akkurat den samme som at det er flere voldtekter her, flere fylleslagsmål, flere teaterstykker, flere korps - det er flere folk her.)
Men jeg skjønner godt at mange vil bo i distriktene. Det er andre kvaliteter som kan trekke. Slow life, billigere, muligheten til å være "kongen på haugen", nærhet til naturen, husdyrhold (5 åringen vil vi skal få oss ponny i hagen, sånn apropo :skremt: ). Og de fleste av oss blir ikke så syke at vi må til sykehuset i luftambulanse. Jeg ser at flere her er skremt over hvor lite legene i distriktet kan - jeg kan helt egenopplevd forsikre dere om at det finnes en god del idiotiske leger i byene også (faktisk flere enn på landet. Og grunnen er den samme som før)
Men så er det hvor mye vi (som i samfunnet) bør betale for ha et distriktsnorge? Der er jeg mer usikker, og hovedgrunnen til dette er egentlig at jeg vet hvor lite om hva vi betaler i dag. Jeg vet at vi har skattelette for å bo i Nord-Troms og Finnmark (og Svalbard er det jo mye særfordeler på, men det er jo ikke norsk territorium) og jeg vet at man får ettergitt noe studiegjeld. Subsidieringen av landbruket synes ikke jeg har så mye med distriktene å gjøre. Nå holder vi vel på å gjøre om subsidieringen for å få den mer lik den som er i EU, men tidligere gikk jo mesteparten av subsidieringen til storbøndenen på østlandet (fordi subsidieringen premierte produktivitet, og der er det forhold for strore gårder med stordriftsfordeler.)
Men fastlegen og en lege på sykehuset må gjøre akkurat de samme grepene - sende videre hvis de ikke har nok kompetanse. Jeg er enig med Floksa at jeg ikke ser forskjellen der. Og jeg vet om en masse tilfeller hvor folk blir sendt for sent fra fastlegen, for tidlig og også at det er rot mellom avdelinger på sykehus. Men det vil alltid forekomme feil når det er mennesker innvolvert, det man må prøve å fange opp er antallet feil som gjøres - for det er utopi og tro at man skal komme i null.
Tror ikke det er så mange her inne som ser ned på folk som bor på landet, så jeg er ikke så redd for det.
Det du skriver, understreker det som er poenget mitt.
En fastlege må kunne litt om utrolig mye, mens en spesialist kan utorlig mye om litt. Hvirlket betyr at de har forskjellige intressefelt.
Noen vil gjøre fastlege jobbe og noen vil gjøre spesialist jobben.
men, det er vel ingen her som har tatt til ordet for at alle landets kroker skal ha et rikshospital?
Almennleger har vel spesialisering i almennmedisin, har de ikke? Og jeg vil tro at en fastlege på landet har ganske ca de samme utfordringene som en fastlege i byen. :vetikke: De treffer i hvert fall pasienter hele dagen, på samme måte.
Nettopp, og det tror jeg ikke noen gjør, fordi det er et virrvarr av tiltak som går via alle slags omveier. Noen av dem lønner seg sikkert helt direkte også. Andre er et kjempesluk man ikke har oversikt over. Men hva som er hva og hvor stort det er og hva som virker på hva.... :vetikke: Velkommen til sosialdemokratiet.
Ja, men fastleger i byen har samme utfordringen som leger på distriktssykehus. Det er ikke alt de kan gjøre (på grunn av mangel på kompetanse, på grunn av flere avdelinger må innvolveres, på grunn av mangel på utstyr), og da bør de jo henvise videre.
Jeg synes godt at det kan være slik at man har allmennleger "over alt", store , men få regionssykehus. Og en del distriktssykehus som kan ta en del pasienter som blir for komplekse for allmennlegene, men som heller ikke trenger den kompetansen som er på et regionssykehus. (Og så kommer det til å være en masse tvilstilfeller, og de pasientene kommer som skrekkoppslag på VG. "Pasient ikke sendt til regionssykehus! Døde nesten!" eller "Regionssykehuset må gjøre jobben til distrikssykehusen". Den siste vil være i Morgenbladet kan jeg konstatere etter å ha lest det i en dag. En litt mer nøktern stil enn VG. Jeg elsker det! :hjerter: )
Men tvilstilfeller vil vi alltid ha innenfor helse. Det samme gjelder praksisen med hjemmefødsler/fødestuer/sykehusfødsler og alderhjem/sykehjem og medisinsk/kirurgisk på sykehusene. Så lenge det er mennesker som behandler mennesker og det utvises skjønn vil det bli noen feilbehandlinger - helt uavhengig av hvordan vi organiserer sykehusdriften.
Det er ikke sosialdemokratiet sin feil, men jeg vil si at grunnen er at det har vært lagt ned lite penger og tid i å kvalitetsskjekke tiltakene. Det har ikke noe med styringsform å gjøre, men det er et allment problem. Det koster tid, penger og andre ressurser å sette et tiltak ut i livet, da er man lite glad i å se på tiltaket med et kritisk blikk i ettertid.
Men det gjøres jo av og til. Innkluderende arbeidsliv er vel i ferd med å bli målt på den måten? Trur eg. (Har egentlig for liten tid til å sette meg inn i det, men valget om å kutte Dagbladet til fordel for Morgenbladet var et sjakktrekk, jeg merker det. :D )
Men det som ble diskutert var om det var mindre interessant for en sykehuslege, faglig sett, å jobbe på et lite sykehus enn et større ett. Og de fleste leger vil mene det. Jeg kan ikke se at det at man må henvise noen ganger, være seg om man er allmennpraktiker eller sykehuslege, har noe som helst med denne problemstillingen å gjøre
OK. Jeg har nok lest diskusjonen litt fort. Jeg er helt enig i at det er faglig mer interessant å jobbe på et stort sykehus og/eller en stor plass hvor man kan bytte jobb. Jeg oppfattet diskusjonen mer dithen at hvis man kom til en plass med mindre faglige dyktige leger så var man "haimat" (hvor i all verden kom det uttrykket fra?), og det er jeg ikke enig i. Jeg mener man kan få god støtte av en middels dyktig lege også. Jeg synes det er god butikk at de aller, aller fagligste dyktigste legene trekker mot de største (og mest faglige utfordrende) plassene. Jeg tenker ikke at kvaliteten på legehjelpen ut i distriktene nødvendigvis blir dårligere av den grunn. De fleste av oss kan vel klare seg med en middels dyktig lege? Jeg har vært kroniker siden jeg var 16, men jeg føler ikke at jeg er særtilfelle som må ha det ypperste innenfor legehjelp.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.