Det er foreldremøte på min sønns skole i morgen. Det har blitt informert godt om at det er ønsket at alle skal møte. Jeg har lagt ut barnevaktfølere og håper jeg får det til.
Nå fikk jeg en telefon fra skolen.
"Du er klar over at det er foreldremøte i morgen?"
"Jepp."
"Du kommer da?"
"Jeg prøver, men jeg er alene med to barn, og har ikke fått barnevakt ennå."
"Du er klar over at det er møteplikt?"
"Jeg er klar over det, og jeg er også klar over at jeg er alene med to barn. Hvis det er kosher å komme med en treåring og en seksåring kommer jeg selvfølgelig uansett. Jeg håper også at dere er klar over at det nok ikke er kun jeg som er aleneforelder ved denne skolen, og at det kan være komplisert å få barnevakt til tider."
"Da regner jeg med at vi ser deg."
Jeg kylte telefonen litt i gulvet etter den samtalen. Hva f***? Greit og fint og flott å prøve å få stort oppmøte, men det får da for pokker være grenser? :gaah:
Nei, nå skal jeg jo selvfølgelig dit, om jeg så må sette igjen barna hos bestemoren min. Og så skal jeg huke tak i dette kvinnemennesket som ringte meg og smile høflig og forklare hvorfor den type henvendelser ikke er En Lur Ting™.
Dette ville jeg tatt opp med vedkommende. Makan. Selvsagt skal en prøve så langt det lar seg gjøre å stille opp på slikt men av og til kan det være grunner som gjør at en ikke kan delta.
Kjenner til problemet. Jeg har også sagt i fra i barnehagen før at jeg ikke er personen til å engasjere i FAU ol, siden jeg i praksis har tre kvelder alenetid pr fjorten dager og at dette vil representere enda mer stress for oss mtp organisering av barnevakt. De syntes det var helt ok faktisk. :ja:
Maktsyk lærer eller noe i den stilen - førsteklassing = innmari dårlig idé å sette seg i respekt hvis man ikke må. Jeg har erfart the hard way at det finnes lærere som danner seg en følelse av misnøye mot barnet om de er passe ute av synk med foreldrene - og hvordan det påvirker barnet.
Det er selvsagt helt kosher å ta med gutta. Er det møteplikt så er det bare sånn det er det. Er flere som har med unger hos oss. Det har jeg også hatt. Det er en fin anledning til å dra hjem tidlig.
Funker som juling, faktisk. Eksen til svigerinna mi prøvde slippe unna militæret, men fikk ikke lov. Første dag troppet han opp med fire barn i alder 7-0 og sa "greit, siden jeg ikke får slippe militæret, skal dere bare få se hva det blir dere har å forsørge den neste tiden."
Da forsøkte militæret febrilsk å kaste ham ut igjen, men han blånekta, og fant like gjerne ut at videre utdanning betalt av samme gjengen var en fin ting.
Jepp - så still opp med ungene, om ikke noe annet så for å få fram poenget. - Så kan du ha bestemor ventende i bilen utenfor så barna får bli med henne når poenget er synket inn. :knegg:
Det er også mulig at det var et svært lite rutinert menneske, men jeg klarer fint å forklare hvor lite heldig det er å få denslags telefoner med den tonen. Spesielt når man er på jobb og, eh, surfer. :sparke:
Jeg er i samme situasjon på onsdag enda vi er to. Mannen er på årets store fagkonferanse akkurat den dagen og alle andre vi kjenner bortsett fra broren min skal på samme foreldremøte. Det er ikke bare, bare å sette 3 barn igjen et sted heller.
En ting er at damen ringte deg. Det synes jeg er helt ok. Men i stedet for å si at det var møteplikt kunne hun kommet med en sterk oppfordring og avslutte med å håpe at det ordnet seg med barnevakt, men at hun forsto det dersom det ikke gikk.
Det er forøvrig en klassekontakt på skolen der jeg jobber som ringer rundt til alle foreldrene som ikke leverer svarslippene før foreldremøtet.
Tror jeg ville tatt opp med skolen hvorfor de føler for å ringe for å presisere for deg. Også samtidig spørre dem om de pleier ringe alle, og om de pleier være hyggelige.
Jøss. Noe sånt har jeg aldri opplevd i løpet av alle mine år som alenemor, og hadde jeg fått en sånn telefon hadde jeg både blitt rasende og fortvilet. Jeg gikk glipp av ett eller to foreldremøter i løpet av ti år, og det må da være greit, det var dessuten aldri fullt hus uansett, akkurat. Det var foreldre som aldri noensinne møtte opp på noe som helst, ikke at det er en god ting altså, men møteplikt har jeg aldri hørt om. Er det privatskole?
Jeg synes vedkommende som ringte er en dust. Og hva har en som ikke er lærer med å ringe deg?
Det var ikke en spesielt hyggelig måte å legge det hele frem på nei. Jeg har dog forståelse for at de ringer, for på mange skoler er oppmøtet ekstremt dårlig, og da kommunikasjonen med hjemmet likeså. Men hun trenger noen tips om kommunikasjon og fremstillingsevne gitt.
Nei, at de ringer er helt kult. Det var mer den litt merkelige holdningen jeg trigget på. Og så var jeg jo i så usedvanlig godt humør i utgangspunktet. :sparke:
Fint for henne at jeg akkurat hadde drukket kaffe. Klarte å vente med å kyle telefonen til etter at jeg la på.
2 i klassen til turbo hadde med seg ungene. ene har ei som er 2, og en som går på skolen da,han som går på skolen var på judo ilag med min kar. Mi tøtta var hos svigermor og hun ville ikke passe en ekstra 2 åring. :fnis:
Hun andre hadde med seg en 3 åring.
Først felles møte,hørte ikke noe til unegen.
og etter på,delit i klasserom. da fikk jentene ark å tegne på
Dårlig oppmøte har jeg også erfart og det er irriterende på flere områder (alltid de samme som må fordele oppgaver mellom seg for eksempel), men jeg lurer på om ikke kommunikasjonen med hjemmet i så fall burde være en oppgave for kontaktlærer?
Jeg synes faktisk en slik telefon virker utidig, men det er sikkert fordi jeg altså er av dem som pleier å møte på foreldremøter. Men har jeg ikke barnevakt, så har jeg ikke barnevakt og det ville jeg ha forventet forståelse for.
Jeg har vært på absolutt alle foreldremøter, men jeg hadde da ikke blitt fornærmet om jeg fikk en telefon fra skolen før første foreldremøte. Hva er vitsen med det? Jeg hadde blitt fornærmet om den var av samme kaliber som aC sin telefon.
Ved noen skoler er foreldreoppmøtet på kanskje toppen 10 %, så da syns jeg virkelig det er helt i orden om noen tar en telefon og sjekker. Men det hadde sikkert vært mer virkningsfullt om vedkommende som ringte var hyggelig.
Utrolig rart at de har tid til å ringe rundt til foreldrene for å minne om et møte? Det har iallfall aldri jeg gjort. Her blir det sendt ut mail/brev og så kommer de som kommer. Møteplikt er iallfall bare tull! (Er du sikker på at personen var helt edru? :gruble: ) For the reccord så hadde jeg også blitt provosert over en slik samtale, og jeg har ofte en tendens til å ta skolens parti i "skoletråder."
Har aldri noensinne hørt om møteplikt på foreldremøter! Nå er eldste min 22 år og vi har vært gjennom noen foreldremøter på skolen med alle fire.
Svarslipp har vi hatt, greit for kontaktlærer å vite hvor mange som møter.
Siden foreldremøter legges midt i sovetiden til mindre barn, så har jeg sagt klart fra at da regner de med at enkelte ikke kan komme. For eksempel meg. For det ER jo viktigere at alle very impårtant persons får spise middag og slappet av først. :nemlig:
Den personen du har snakket med aC, burde få beskjed om dårlig oppførsel og generell villfarelse.
Jeg hadde blitt dritsur av en slik telefonsamtale. Ta med deg ungene, at de er slitne og ekstra grinete gjør ingenting, det er jo møteplikt! :rolleyes:
Jeg tror ikke jeg helt fikk med meg at det var første foreldremøte, og jeg kunne i og for seg ha satt pris på en påminnelse, hvis det var det det var ment som. Samtidig har jeg hatt flere opplevelser hvor jeg ikke har møtt noen som helst forståelse for barnevaktproblemer, så det farger sikkert min reaksjon mer enn en smule. :sparke:
Men, Sitron: Jeg synes ikke det er så rart at skolen legger foreldremøtene til kveldstid. Etter en del år som lærer vet jeg at folk blir misfornøyde uansett når man måtte velge å legge møtene. Noen vil gjerne spise middag først, andre skal følge barn på fritidsaktiviteter, og noen liker ikke at de er "midt i leggetiden." Det er klin umulig å finne et tidspunkt der alle kan komme. Jeg synes ikke du har en "strong case" hvis du hver gang lar være å møte på foreldremøtene fordi barna sover. Er det ikke lettere å finne barnevakt til sovende barn enn våkne barn, forresten. :humre:
Min eldste har en lærer som tar felles foreldremøte på kveldstid. Det er unnagjort på én time og fritt for kaffeslabberas.
Alt annet skjer på dagtid. Hun sier at hun jobber fra halv åtte til nærmere haøv fem hver dag og etter dette er hun faktisk ikke tilgjengelig (medmindre det er noe meget alvorlig såklart.)
Det virker på meg som om hun både får gjort mer enn de fleste andre lærere og føler jobben sin mye mindre slitsom enn andre lærere. Jeg har stor tro på at det er smart å være litt nazi på å få ting tidligere og inn i arbeidstiden til lærerne. Foreldresamtaler for eksempel - hun klarer å få hele klassen inn i sin kontortid når hun først fikk frem at hun aktet å være firkantet på dette. (Jeg vet at hun har gjort unntak for én elev hvor det ikke fantes mulighet. Men ellers klarte hele klassen å tilpasse seg.)
Så det er nok noe i at det passer dårlig uansett - så man kan da like gjerne ta det tidlig synes jeg.
Jeg sa ikke sovende barn. Jeg sa midt i leggetiden. Og nei, når de man har rundt seg som kan avlaste har barn selv som legges på samme tid, så sier det seg selv at man ikke kan være to steder på en gang. Hadde det vært så jævlig vanskelig å lagt foreldremøter til f.eks. 18.00, så kunne ungene satt hos naboen og sett barnetv eller hva pokker?
Forøvrig er det ikke gjeldende lenger, da eldste fint passer yngste. Likevel er foreldremøter 19.30 og utover halvannen time et HELT idiotisk tidspunkt.
Dessuten så er det ikke alle av oss som har noe særlig nettverk. Og det er faktisk forunderlig å se hvordan ALT rundt skole og fritidsaktiviteter legges opp rundt at man er TO.
Fra halv åtte? Jøsses. Hos oss begynner de seks. Jeg synes de skulle begynt halv fem jeg. :sparke:
Enig i det med at man skal være to by default. Nå er vi to som stiller opp, men det er mange ganger jeg lurer på hvordan jeg skulle fått til ting om jeg var alene.
Jeg hadde blitt skikkelig pissed om jeg fikk en slik telefon som AC. Ikke fordi de ringte, men på grunn av tonen. Jeg lurer på hva hun trodde at hun oppnådde med det? Skremme AC til å la barna være hjemme alene og komme på møtet?
Når det gjelder foreldremøter og tidspunkt, så skjønner jeg at det er en utfordring å treffe et tidspunkt som passer for alle. Og selv om man er to foreldre som bor sammen, så betyr det jo ikke at man ikke kan komme i en situasjon hvor man er avhengige av barnevakt? Statistisk sett helt sikkert færre ganger enn dem som er alene selvsagt....
Gådd, er det mulig!! Vi får ikke gått i år, jeg har foreldremøte med min klasse på samme dag og jeg har møteplikt der. Lurer litt på om ikke det var samme problem i fjor og faktisk. Men det er heldigvis ingen som ringer og maser.
Du får melding med hjem hvis du ikke møter, tenker jeg. :nemlig: Som barna må signere på at de har sett. Tenker det skal gjøre susen neste gang man skal sette makt bak kravet om at barna skal gjøre som læreren sier!
Ringer de rundt til samtlige foreldre mon tro? Eller er det bare "heldige" utvalgte som får denne påminnelsen? Har aldri hørt om denne ringepraksisen tidligere...:nemlig:
I såfall:
Hvis alle skal ringes til , må det da være et vannvittig resurssløseri...
Og hvis det bare er aleneforsørgere det ringes til, så er det diskriminering på generelt grunnlag, og jeg hadde blitt grundig provosert.
Vi har hatt to foreldremøter i forrige uke. Det ene begynte klokken 17. Da måtte jeg ta med ungene, far var på kurs. Det gikk greit. De lekte i ballbingen og ute i skolegården. Det andre møtet begynte klokken 18. Da skulle W spille fotballkamp og lille E på trening, så da måtte vi dele oss.
Jeg tror de bare ringer til dem med ung, pen mamma med rocka stil jeg. Fordi de er forutinntatt og tror sånne mammaer ikke klarer å lese lapper eller noe som helst. :humre:
Sitron: Du sa faktisk sovetid, det var derfor jeg reagerte. Jeg er ikke enig i at skolen legger opp alt til at man bør være to foreldre for å få ting til. De fleste ting blir jo så klart enklere når man er to, men å si at ingen (fritidsaktiviteter og skole) , tar hansyn til at noen barn bare har en foreldre, det blir tull. Mitt inntrykk er at skole og andre fritidstilbud tar hensyn til at mange foreldre ikke har mulighet til å stille opp på alt. (Man vet jo som regel hvem som er alene, og de fleste gir vel mer slack da, jeg gjør iallfall det.)
En annen ting: klart mange (de fleste) ikke har familie i nabohuset som kan stille opp når som helst, men jeg mener at folk med barn faktisk må sørge for å skaffe seg et nettverk. Det er utrolig viktig, både for en selv og for barna. "Jeg har ikke et nettverk", er ingen unskyldning i min bok. (Med mindre man nettopp har flyttet til et sted da.)
Vet du hva - dette tror jeg at jeg hadde gitt tilbakemelding om til rektor jeg altså. Og først funnet ut om alle foreldrene fikk æren av den samme telefonen, eller om bare noen få utvalgte mulige unnasluntrere som aleneforeldre fikk den. Hvis det så er dette helt hårreisende. Ille er det uansett når tonen var som den var.
Man er forpliktet til å SKAFFE seg et nettverk? Hva faen er det for en holdning da? Er man forpliktet til å drive jakt på mennesker som ikke er interessert i å ha noe med en å gjøre? Lavmål, Rine, selv for deg.
De aller fleste i vårt nettverk her vi bor er i nettverket vårt fordi vi har unger i samme barnehage/skole. Og da er vi litt stuck i forhold til barnevakter i slike anledninger.
Det ble nevnt i en annen tråd her for litt siden at man ville vite når man skulle benytte seg av "snill-smileyen", og at da skulle man slett ikke kjempe imot. Vel.
Jeg har hørt at det finnes eksempler på aleneforeldre hvor delingen av nettverk og bygdesladder inngikk i delingen av boet sånn at det å skaffe seg et nettverk lenge var umulig.
Skaffe seg et nettverk? Det høres da veldig enkelt ut? Jeg bor i et område hvor jeg kjenner mange og de fleste har barn i samme alder og vi er stort sett på de samme foreldremøtene. Skal jeg begynne aktivt å lete etter de som ikke har barn da? Eller på et annet trinn? Nei, jeg tror jeg holder meg til de vennene jeg liker jeg.
Hvis du virkelig i fullt alvor mener at ingen rundt deg har lyst til å ha noe med deg å gjøre, ja da sliter du litt, selvfølgelig. Jeg har stor tro på at hvis man er hyggelig og grei med andre, vil de være det samme med deg. Synes ikke det er jeg som har de merkeligste holdningene her, forresten. :rolleyes:
Ja, hvis alle man kjenner i nabolaget har barn i samme klasse, og må gå på det samme møtet, da er man selvfølgelig "stuck." Poenget mitt var vel bare at hvis man er litt åpen, løsningsorientert osv, så løser det det meste seg. Man klarer nok ikke å få med seg alle foreldremøtene om man er alene (det klarer ikke vi som er to engang) men hvis man prøver, klarer man nok å få med seg noen.
Jeg bare gjentar at det ikke alltid er sånn at verden er fullt så enkel. Det hender man står mer uten nettverk enn man gjør når man er ny et sted tilogmed.
Ja, og så? Bør jeg føle noe spesielt når noen sender meg en sånn en? Løpe på rommet og skamme meg kanskje? :gruble: Nei, tror jeg står for det jeg har sagt, jeg.
Jeg har vel aldri sagt at verden er så forferedelig enkel? Jeg mener man bør strekke seg langt for å få et nettverk når man har barn (det er viktig uansett, egentlig) Men klart, vet man at man har prøvd alt, og ingen har lyst til å bli venner med en, da er det jo ikke så mye mer man kan gjøre.
Jeg vil ta et eksempel rine. Og det er ikke et søkt et, det er et jeg kjenner til i rl.
En kone har etter lang tid klart å kaste ut gubben. Verden rundt er sjokkerte for at hun har kastet ut den snille, snille mannen. De vet nemlig ikke at han banket henne i åresvis og at han er farlig fremdeles. De fleste vil dermed ikke ha noe med henne å gjøre fordi hun behandlet ham sånn. Jammen fikk hun seg ny type etterhvert og - ludderet.
De som opprinnelig var vennene hennes delte seg inn i de som synes hun var slem mot ham og som ikke trodde et ord på at han var voldelig, og de som vendte henne ryggen fordi de trodde på det hun sa og ikke ville risikere å få ham hjem på sin egen dør ved å opprettholde kontakten med henne.
På et lite sted - hvor skal hun gå for å skaffe seg et nettverk synes du?
Ikke glem at hun har meget begrenset med tid til å bygge et nettverk - hun skal ta seg av barna sine, følge opp skole og jobbe fullt samt passe hus og hage. Legg på en hund eller noe også.
Det hjelper ikke hvordan denne damen strekker seg - folk vil ikke hilse på henne om hun betaler dem for det. Og etterhvert som de skjønner at eksmannen ikke er helt hundre trekker de seg enda lenger vekk fordi de ikke vil blandes inn.
Jeg ser den, Smilefjes. Jeg vil bare gjenta at jeg mener at folk bør strekke seg langt for å skaffe seg et nettverk når man har barn. Jeg har aldri sagt at det er noe alle kan klare. I noen tilfeller er det umulig, (de er få, tror jeg) andre ganger er det vanskelig, men mange ganger er det jo mye opp til en selv også. Jeg vet jo ikke noe om bakgrunnen for at f.eks Sitron ikke har et nettverk, så hvis hennes tilfelle ligner på det du har beskrevet, er det jo selvfølgelig trist.
Jeg tror likevel ikke jeg gidder å be om unnskyldning for at jeg mener at det er viktig å ha et nettverk rundt seg.
Vi har et stort nettverk, takk og lov - men faktisk har de et liv også. Nå er vi takk og lov to, så forrige gang det var foreldremøte, delte vi oss og bare jeg stilte. Alt vi hadde av barnevakter hadde planer den kvelden. Hadde jeg så vært alenemor, kunne jeg ikke stilt, enkelt og greit - til tross for et stort og trygt fungerende nettverk.
Hadde jeg fått en telefon som er slik du har beskrevet, hadde jeg kanskje vurdert å ikke gå uansett.... :barnslig:
Jeg har aldri hørt noe om at man har møteplikt på foreldremøter. Er enig i at man bør møte om man kan. Kan man ikke, leser man referatet ekstra nøye, og snakker med andre foreldre om det som var oppe i møtet.
Siden du så sterkt blir oppfordret til å møte, ville jeg spurt læreren om det er noen problemer rundt ditt barn som du bør være spesielt oppmerksom på.
Jeg hadde ikke bedt venner å strekke seg spesielt langt for at jeg skulle komme meg på et foreldremøte, det er nok av andre situasjoner det er viktigere med barnevakt
:sjokk: møteplikt?? greit nok at det er viktig å komme men ærlig talt.. man prøver da så godt man kan å gå.. jeg har opplevd mange ganger at det skjærer seg litt med barnevakt osv..
Jeg har et stort nettverk. Men kan likevel hende at ingen kan sitte barnevakt faktisk. Et stort nettverk betyr ikke ubegrenset med velvillige barnevakter. :niks:
En slik leder hadde vi i barnehagen til Pip. Effektive møter som ikke dro ut i tid. Spesielt det høstmøtet som ble holdt ute i skogen var kjemisk fritt for utenomsnakk :knegg:
Det synes jeg også. Om ikke med barnevakt, så er det lettere å få plassert barnet halvannen time hos andre på ettermiddagen.
Alle jobbmøter vi har, de starter rett etter vanlig arbeidstid, - slik har det vært i alle firma jeg har jobbet. Hvorfor kan ikke skolen også praktisere dette? Hører dere, lærere? Foreslå det, please!
Hadde jeg fått en sånn telefon med den beskjeden hadde jeg blitt rimelig sur.
Å skaffe seg ett nettverk er ikke alltid like lett, å om man så har skaffet seg ett nettverk så er det ikke sikkert de kan stille som barnevakter uansett.
Jeg har ikke sagt at det var galt å si at det er viktig å ha et nettverk eller at det er feil at man bør prøve å få det til. Det var innstillingen om at dette kan alle klare samt holdningen om at de som ikke klarer det rett og slett ikke gjør foreldrejobben godt nok i og med at de ikke lykkes i denne viktige tingen jeg ville si noe om.
Selvsagt er det best om man har eller klarer å skaffe et nettverk. Men alle kan ikke det og de har unger de og. Enten det nå er en mishandlet kvinne som lokalmiljøet var så hyggelige å fryse ut eller det er en mor med sosial angst eller hva det nå er.
Å nettverke med folk i nabolaget kan jeg egentlig bare glemme, tiden strekker ikke til. Dog har jeg flaks og har Mafia i nærområdet.
Nettverking er tid- og energikrevende, og jeg har helt ærlig ikke tid til mer enn jobb og nærmeste familie. (Og jeg er til og med svært ekstrovert, altså. :nemlig: )
Men det er ikke bare å skaffe seg et nettverk, lizzom. :blånn:
Niks. aC blir pålagt å bake kaker til alle møter, velkomstdager, avslutninger og 17. maifeiringer helt inntil yngstebarnet er ferdig på den skolen.
Hvis ikke hun stiller til foreldremøter, får hun vise at hun er engasjert mamma på andre måter. :himle:
Har skolen iflg skolereglement anledning til å pålegge foreldrene "møteplikt" ? Syns det høres snålt ut. Jeg skjønner godt du blir irritert - "still opp ellers er du Dårlig Mortm". :nono:
jeg har liten familie og lite vennenettverk,..alle mine venner jobber fullt og har små barn selv... det er ikke lett å få barnevakt nei. Jeg er slett ikke usosial, men det er ikke lett å ha tid til å lage nettverk. spesielt ikke når man er alene.
Jeg har forresten gått glipp av en god del foreldremøter, men får med meg det jeg klarer. Mannen er ikke laget for denslags, og det er ikke alltid så lett å få kveldene til å gå opp heller. Dessuten har disse møtene en tendens til å dra så inn i h****** ut i langdrag, at det er utrolig ulystbetont å møte. Start halv åtte - åtte, og ikke ferdig før ti-halv elleve. :urk:
Hvis møtet finner sted i barnas våketid - ta med deg ungene, og gjenfortell høyt og klart i møtet om samtalen du hadde, og spør om andre fikk samme samtale.
Hvis møtet finner sted i barnas sovetid - ring læreren og gjenfortell samtalen og fortell grunnen til du ikke kommer. Og spør om dette skal være standarden for samarbeid i årene fremover.
Det hadde jeg gjort..
Jeg hadde vært skikkelig irritert.
Hvem var det som ringte egentlig. :forvirret: Læreren, noen fra kontoret eller foreldrekontakt? Det var jo en helt totalt uakseptabel måte å kommunisere på og du skal ha honnør for å holde deg i skinnet i den samtalen. Jeg tror jeg ville ha hatt noen små problemer med akkurat det.
Flott at det ordnet seg for deg. Men, jeg ville ha tatt dette opp med skolen. Vet ikke om jeg ville ha tatt det en til en eller om jeg ville ha nevnt noe på foreldremøtet. Tipper det sitter en og annen sjel der som har reagert på samme måte som deg.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
