Jeg hadde avtalt å møte enern etter skolen igår, og var fem minutter for tidlig ute. Jeg ventet og jeg ventet og jeg ventet. Ti minutter senere enn forventet kom hun. Årsak: Læreren hadde fått alle til å sitte igjen fordi noen forstyrret i timen. De hadde fått beskjed om at dersom noen pratet, la hun til ett minutt for hver gang. Det hadde vært noen som ikke klarte å la være likevel, og alle hadde måttet sitte igjen.
Nå er kanskje ikke ti minutter all verdens, men er det lov å ha kollektiv avstraffelse i skolen? Jeg kjenner iallefall at jeg ble kraftig irritert.
Du mener altså at det er greit at 20 andre elever får svi og må sitte igjen fordi tre stykker ikke klarer å gjøre som de får beskjed om? Intrisangt. Hva med det faktum at foreldre kan bli engstelige dersom de ikke kommer hjem til avtalt tid? Eller at de må vente, slik som jeg? Vi skulle videre til lege.
Ja, det er kanskje noen som skal med skolebussen også? Synes det høres merkelig ut å drive med kollektiv straff på den måten der, sånn på slutten av dagen.
Ja, jeg synes det er greit.
Jeg har gått i en klasse en gang som var veldig urolig. Det var to-tre stykker som ødela for alle, ødela læringsmiljøet og konsentrasjonen. Klassen ble kollektivt straffet. Vi ble flyttet ut av felles skolelandskap, og mistet privilegier. I løpet av to-tre måneder hadde bråkmakerne blitt satt på plass av medelevene. Vi fikk en mye bedre skolehverdag etterpå. Det var ikke lenger tøft å lage bråk og forstyrre. Meget effektivt.
Jeg syns det høres svært tankeløst ut fra lærerens side. Kjedelig om dere kommer for sent til avtaler etter skoletid fordi andre elever ikke kan oppføre seg. :nemlig:
Vel - man kan jo håpe at kollektiv avstraffelse fører til at det blir upopulært å være bråkmaker i klassen.
Man kan også håpe at de som bråker forstår at det de gjør går utover de andre elevene og at det får konsekvenser. Det er utrolig hvor lite elevene forstår noen ganger, at det faktisk er elever som er interessert i å følge med, at det er strev for læreren når det er bråk osv.
Jeg mener at lærere bør få prøve forskjellige metoder for å inspirere/motivere elever. Man bør kanskje se på det som kollektiv motivasjon i stedet for straff?
Jeg skal ikke si at det er 100% rett. Hvis det ikke fungerer og man ikke har en dialog med klassen må man slutte!
I fjor var elevenes motivasjon på bunn etter jul. Jeg hadde også et par bråkmakere i klassen. I stedet for å la eleven sitte igjen innførte jeg (det noe barnslige) stjernesystem. De fikk en stjerne for hver time som var bra: uten masse mas/krangling/latskap. Mine elever samlet stjerner, og når de fikk nok stjerner ble det to timer til fri disposisjon for elevene: gå tidlig hjem, se film, osv.
Det er jo selvjustis. Sikkert greit i enkelte tilfeller, men ikke en god løsning etter mitt syn. For det første legger man ansvaret for å rydde opp over på elevene, og for det andre går man ikke i dybden i problemene. Det må være bedre å ta ut de som bråker, og forsøke å bearbeide dem på andre måter. Det kan være hundre grunner til at noen er urolige, har konsentrasjonsvansker eller provoserer i et klassemiljø.
Man har av og til de ekstreme i en klasse. Men likevel, jeg holder fast på motivasjonsteorien. Jeg er veldig for at elevene skal motivere hverandre, de snakker hverandres språk. En kollektiv motivasjon vil derfor kanskje føre til at elever kan forklare andre elever bedre hvorfor man bør oppføre seg annerledes.
Her er jeg veldig usikker på hva jeg mener, som hovedregel mener jeg at kollektiv straff er en uting samtidig som jeg har benyttet kollektiv belønning flere ganger. Da gjerne ved at elevene på forhånd vet hva vi skal gjøre-er de stille og effektive går vi ut når vi er ferdig. De kan "tjene" litt lenger friminutt. Dette gjør jeg aldri i siste time. Jeg syns det er viktig at foreldrene kan stole på at elevene er på skolen så lenge de skal og ikke lenger.
Vi har også hatt et opplegg der klassen samlet kunne opparbeide seg stjerner. Klart da blir det jo en kollektiv straff hvis noen ødelegger for da blir det ikke stjerne den dagen. Vi samlet 100 stjerner og gikk på kino. Det var ikke veldig populært å være den som ødela for en stjerne så dette var veldig effektivt for å bedre arbeidsroen.
Samtidig tar jo ofte ting litt tid og hvis det er mye uro i avslutningen av dagen hender det vi ikke er ute av klasserommet akkurat når vi skal.
Helt enig med deg, Claire. Jeg gikk i en klasse på barne- og ungdomsskolen som hadde 4-5 elever med tydelige adferdsvansker. Bortsett fra at han ene hadde Tourettes så var alle de andre uten diagnose, og fikk ingen spesiell oppfølging - enda de tydelig hadde behov for det. Vi ble utsatt for kollektiv avstraffelse rett som det var, og det som var verre var at lærerne til slutt stemplet oss som den umulige klassen. Hele klassen. Vi ble stadig skjelt ut av rektor og inspektør og kalt både det ene og det andre. Det føltes forferdelig urettferdig å regelrett få skylden for det 4-5 elever gjorde. I ettertid ser jeg at lærerne ikke hadde et eneste konstruktivt tiltak for å ta tak i problemene, og at de aldri fremhevet de kvalitetene klassen faktisk hadde. For selvsagt var det mange flotte mennesker der, men de fikk ingen plass. I løpet av alle de årene jeg gikk i den klassen (4-9) så ble det ikke bedre noen gang. Problemene ble aldri tatt tak i, men straffene var utallige.
Kollektiv motivasjon og kollektiv avstraffelse er etter min mening to vidt forskjellige ting. Kollektiv motivasjon var det systemet du innførte - der du fokuserte på noe positivt.
Man kan også se på det som en service til klassen. Læreren hadde forpliktet seg til en times undervisning og det ble ingen avkorting i det til tross for at noen prøvde å ødelegge. Altså fikk de rolige elevene den undervisningstiden de hadde krav på uansett.
Ja, jeg vet. :)
Men jeg er ikke enig i at det er to VIDT forskjellige ting. Jeg vil anta at denne læreren det er snakk om vil prøve å motivere sine elever til å bli ferdig med skoletimen når det faktisk ringer ut. Akkurat som jeg prøvde motivere mine til å oppføre seg normalt. Litt absurd egentlig.
Enig. Det sender også ut dårlig signal til dem som faktisk oppfører seg bra. Hva er vitsen med å gjøre som de får beskjed om når alle likevel blir straffet? Jeg syns også det er galt at en lærer skal sende signaler om at urettferdighet er greit.
Disse barna er forresten ni år gamle, og for små til at teorien med selvjustisk skal kunne virke.
Å være lærer/formidle er utrolig komplisert egentlig. Gruppesammensetningene kan variere enormt. Å finne den rette formelen er ikke så lett. Mengde lekser, lekseprøver, variasjon i timen, osv vil alltid være påvirket av hvordan gruppen fungerer. Er det mye bråk, uro, unnasluntring vil det kanskje bli flere lekseprøver, mens dette kanskje er urettferdig overfor de som er arbeidssomme.
Det jeg legger i vidt forskjellige her handler om effekten av de to metodene. Jeg tror man oppnår mye bedre resultater ved kollektiv motivasjon (som i ditt tilfelle) enn ved kollektiv avstraffelse (som egentlig er en tap-tap-situasjon).
Jeg tror mange lærere ikke bruker nok tid på å forklare elevene hvordan det faktisk ER å undervise, hvordan bråk påvirker medelever, læreren og miljøet. Dette er samtaler som jeg mener er utrolig viktig, og som bør taes i rolige former, ikke som kjefting etter crazy-timer.
Jeg synes generelt sett at det er for mange lærere som kvier seg for å gripe fatt i uheldige situasjoner av frykt for å gjøre noe galt. Jeg tror jeg ville ha satt pris på initiativet og forsøket på å skape et godt læringsmiljø for alle. Lærere som bretter opp ermene og handler vil med stor sannsynligvis gjøre ting som ikke alle er enige i. Kanskje også ting som ikke er "det beste" alternativet alltid. Men jeg setter pris på litt handlekraftighet og tydelige klasseledere.
Som lærer for en klasse er det jo også begrenset hvor stor kapasitet man har til å gå på individnivå hver gang det er noe. Man leder klassen som en gruppe i en tid hvor foreldre er veldig opptatt av sine barns individualitet. Da blir det jo kræsj innimellom.
Akkurat som heleren er like ille som stjeleren synes jeg også at elever som i mer eller mindre skjulte former fremmer atferden til urokråkene bør få ta del i konsekvensene for det. I alle fall om man vil få bukt med problemet.
Og, som sagt; om problemet nettopp er dette med at klassen som gruppe mer eller mindre fyrer opp den negative atferden uten å selv virke forstyrrende der og da, så kan jo lærerens valg av virkemiddel faktisk gjøre jobben. Og det er man vel interessert i?
Dette minner meg litt om noe en spesialpsykolog innen atferd sa.
Opposisjonelle barn kan ofte være helt greie så lenge man stryker dem med hårene. Det er når det stilles krav og dårlig atferd får negative konsekvenser at grumset kommer opp til overflaten. Og må deales med.
Derfor tror jeg begge deler kan være nødvendige virkemidler (straff og belønning) når problemet er opposisjonell atferd der læreren har mistet sin posisjon som klasseleder.
Jeg tenkte umiddelbart det samme som Sitron – det er da vel slutt på tiden da man hadde gjensitting uten varsling av foreldrene? Jeg har inntrykk av at det er et fåtall som går uten følge til og fra skolen lenger; enten har de gåbuss, følge eller blir kjørt.
Jeg hadde blitt ordentlig irritert over et slikt regime, kollektivt eller ikke. Forøvrig synes jeg som en regel ikke at kollektiv avstraffing er greit, hverken i skolen eller andre steder :englebarn:.
Jeg er veldig enig i mye av det du skriver her. Og ikke misforstå; jeg er veldig for tydelighet og handlekraft. Det er vel noe av det jeg savner mest i dagens skole. Men jeg mener at denne løsningen er det motsatte - og viser en manglende dømmekraft og trygghet i rollen.
Ja, men her er det snakk om kollektiv avstraffelse. Det synes jeg blir en annen diskusjon egentlig. Jeg er jo ikke motstander av at negativ atferd får konsekvenser/straff.
Og dersom læreren har mistet sin posisjon som klasseleder, er det ikke bare elevene som har et problem, men også læreren i forhold til hvordan h*n utfyller sin rolle. Og det er egentlig nettopp det jeg synes slike metoder (kollektiv avstraffelse) KAN være et tegn på.
Her hvor jeg bor går over halvparten av ungene alene til og fra skolen fra første klasse. I andre klasse går de aller fleste. En del blir kjørt til, men går hjem.
Forøvrig ser jeg ikke problemet med slik avstraffelse så lenge det ikke brukes for ofte. Kie sier utrolig mye bra.
Jeg skjønner også hva du mener, Kie. Jeg mener imidertid at kollektiv straff ikke er greit, uansett. Det er mange faktorer som må tas hensyn til mtp å få en gruppe til å fungere. Kanskje jeg har vært heldig, men jeg har aldri vært nødt til å bruke slike metoder (heller ikke brøling og kjefting) for å få en gruppe til å fungere godt. Og jeg legger veldig vekt på å være en tydelig læringsleder.
Jeg synes dette er helt ok.
På skolen der mine eldste barn går, er det heller unntaket enn regelen at elever følges til/fra skolen. Har vel med trygg skolevei å gjøre.
Men selv om det kanskje er noen elever som fyrer opp under urokråkene, så skal vel ikke alle straffes for det? Dette strider mot all logikk i meg, det at elever som ikke har gjort noe som helst skal straffes. I dette tilfellet var det noen få elever som hadde snakket og forstyrret de andre og læreren. Kunne hun ikke heller sendt disse få på gangen eller opp til rektor? Eller er det kanskje forbudt å sende elever på gangen?
Men vil det ha noen effekt ved bare å brukes en gang i blant, da? Hvis man først mener at dette er en likandes metode som skal gi resultater, så ser jeg for meg at den bør brukes konsekvent over tid?
Det varierer veldig fra gruppe til gruppe. Jeg har to paralelle klasser nå, og det er stor forskjell selv om jeg driver samme ledelsen i begge klassene. I den ene gruppa sender jeg bestemte blikk til de som måtte trenge det og hever stemmen en gang i halvåret. I den andre må man heve stemmen hver time for å nå gjennom.
Jepp! jeg har vel kanskje brukt det tre-fire ganger i løpet av min karriere og aldri to ganger på samme klassen. Det har rett og slett ikke vært behov flere ganger. Nå skal det sies at jeg jobber med tenåringer.
Ja, det er stor forskjell på grupper. De klassene jeg har hatt, har jeg hatt fra første eller andre klasse. I tillegg har jeg dem i stort sett alle fag. Da er det mye lettere å markere sin posisjon fra starten. Og elevene er så små og fulle av respekt for læreren (de fleste) at de hopper bare man sier hopp, omtrent. Jeg tror det er mye vanskeligere å overta en klasse som allerede er skakkjørt. Og når man i tillegg bare har noen få timer i uka i den klassen, så er det nok vanskelig å være gjennomført. Uansett hvor mye man samarbeider med andre lærere, så vil man aldri blir helt lik på struktur, orden og rutiner.
Nå har jeg forresten sendt mail til rektor og spurt på generelt grunnlag hva ledelsen mener om gjensitting og kollektiv avstraffelse. Det kan bli spennende å se hva han svarer. :knegg:
Nå skal jeg ikke vedde penger her, men jeg mener at rektor på min gamle arbeidsplass sjekket opp regelverket ang straffemetoder. Han var veldig for gjensitting eller å møte opp før første time for å jobbe, men terpet stadig på at det ikke var tillatt å sende folk på gangen.
Ikke heve stemmen i timen? Kan vel ikke akkurat skryte av at 8 år i ungdomsskolen har ført til kun prat med "innestemme"....På videregående slipper jeg :)
Safran: Mannen min sjekket akkurat forskriftene i opplæringsloven, og han finner ingenting om at det er forbudt med gjensitting, snarere tvert i mot egentlig. Det står nemlig der at det er lov å utvide undervisningstiden i løpet av en dag.
Jeg syns kie har et godt poeng, og dersom læreren er SIKKER på at det er en sånn dynamikk som foregår, så kan sikkert kollektiv avstraffelse funke bra (bortsett fra det rent praktiske i siste time).
Men dersom det bare er et litt ugjennomtenkt uttrykk for frustrasjon, eller som det tilfellet Kasia beskriver, så er det helt galt. Et minefelt, spør du meg.
Jeg har ikke sansen for kollektiv avstraffelse, for det sender ut feil signaler.
Både for urokråkene og de som gjør det de får beskjed om.
Ved kollektiv avstraffelse synes jeg man legger for mye av ansvaret på å få et rolig arbeidsmiljø til de som gjør det de får beskjed om. For det er jo det de legger opp til siden de vil at de "snille" skal omvende urokråkene.
Da synes jeg det er bedre med kollektiv belønning i steden, som stjernesystemet som det ble skrevet om lengre oppi her.
Det har blitt praktisert i begge klassene som mine skolebarn går i.
(med varierende resultat spør du meg)
I klassene som mine barn går i har de samlet barna som tar skolebuss (bor lengst unna), noen går elvsagt på SFO også. Men om de blir holdt igjen i 10 min. er det flere barn som vil miste bussen.
Om man skal straffe oppførsel bør dt gå utover elevene det gjelder.
for eldstemann har de gule og røde kort. Og skal innføre en farge til (husker ikke hvilken på sittende fot) Den siste er for glemming da og blir sendt med hjem hver gang noe blir glemt. Og skal underskrives.
For mellomste har de streker på tavla ved uro og ikke komme inn etter friminutt osv. Har de 3 streker må de inn i den andre 4. klassen resten av den skoletimen.
Dette har vært diskutert i FAU hos oss, fordi noen av lærerene har brukt kollektiv avstraffelse på samme måte som på Safran's skole.
Etter å ha lest diskusjonen her kan jeg se at det kan fungere, men når det faktisk ikke er tillatt så er det vel heller ikke noe å diskutere?
Ja, egentlig. Jeg kom på at moren til enerns bestevenninde nevnte noe om dette rett før jul. Jeg ringte henne og spurte, og det viser seg at deres klasseforstander hadde gjort nøyaktig det samme. Hun hadde holdt igjen alle fordi noen få hadde forstyrret. Det var flere foreldre som hadde reagert og sendt brev til læreren med kopi til rektor. Læreren la seg flat og beklaget og har i ettertid belønnet ønsket atferd fremfor å straffe feil.
Jeg kommer til å ta kontakt med læreren imorgen for å høre begrunnelsen til gjensittingen.
Nei, jeg mente bare at vi hadde konkludert med at det ikke er lov med kollektiv straff, men det andre Safran reagerte på var jo gjensitting etter undervisningsslutt, og det fant vi vel ikke ut av? Eller? :undrer: Jeg var bare usikker på om det var trukket noen konklusjon der.
Det spørs jo da om man ser på gjensittingen som straff, eller om det er en utvidelse av undervisningstiden. Slik det er beskrevet i det konkrete tilfellet, er det jo kun gjensitting. De få gangene jeg har holdt igjen noen etter undervisningsslutt pga bråk og uro, er det for å bli ferdig med det jeg skulle gjennom den timen. Ergo er det ikke en straff, men undervisning (og dermed lov).
Jeg synes det er helt greit å stimulere gruppen til selvjustis på denne måten. Å kalle 10 minuter forlengelse av timen avstraffelse synes jeg er søkt. Selvsagt må det taes hensyn til busser osv.
Å bestikke til god adferd synes jeg ikke om. Jeg synes det er greit med belønninger men ikke for ting som bør være selvfølgelig Heller litt spontane belønninger. Det som ikke er forventet føles ofte større også.
For skoleelever er det helt klart en straff å bli igjen så mye som ett minutt etter skoletid. ;) Dessuten blir det jo selvmotsigende det du sier; dersom det ikke er en avstraffelse eller oppfattes som straff av de "straffede" så finnes det jo heller ingen grunn til å utøve selvjustis i etterkant.
Å motivere med positivt fortegn er da ikke bestikkelser, det kalles ytre motivasjon - selv om det ideelle selvsagt hadde vært at den indre motivasjonen var på plass. :)
Hvorfor kan ikke heller de som faktisk bråker sitte igjen?
Bråkmakere ødelegger nok som det er gjennom alle år på skolen, jeg synes det blir feil at de rolige barna må svi enda mer for hva de gjør. I klassen vår måtte de som bråkte sitte alene på en pult oppe ved tavlen, men slike metoder er kanskje ikke lov lenger? :kynisk:
Det er som Claire sier, ytre motivasjon. Kanskje ikke det ideelle, men dessverre nødvendig. For meg var det hvertfall veldig nødvendig i en periode, elevene var veldig skoletrøtte og slappe i januar i fjor. Det var mørkt, regn og jula var ferdig = ingen ting å glede seg til.
Man trenger selvsagt ikke å bruke belønningssystemer i klasser hvor alt fungerer utmerket. DA kan man overraske med koselige ting.
Og dessuten, slike belønnings/motivasjossystmer "mister" sin kraft etter en stund. Men det kan være en hjelp til å komme i en bedre rytme.
Her var det mye rart. For det første: Kollektiv avstraffelse i skolen er ikke lov. Du syns fremdeles det er "helt greit"? Det er heller ikke noen tvil om at det var avstraffelse, de fikk beskjed om at de måtte sitte igjen ett minutt for hver gang noen pratet. Det var ikke undervisning i den tiden de måtte sitte igjen.
Å belønne god atferd er et mye mer effektiv virkemiddel enn å straffe dårlig atferd. Slike metoder går man mer og mer bort fra i pedagogisk arbeid.
Nettopp! Jeg syns det blir fullstendig feil å la alle betale for noe et mindretall gjør.
Vi bruker da alle belønningssystemer?
"Om jeg går tur hver dag i en uke, så skal jeg.."
"Om jeg går ned 5 kg. skal jeg unne meg..."
"Nå har jeg vært flink og skal unne meg..."
Jeg kan ikke se hva som skal være så galt med å gjennom belønning oppmuntre atferd man vil se mer av.
I atferdskorrigerende arbeid er straff for dårlig atferd en viktig del. Og i forhold til de mer opposisjonelle barna ser man at de ikke gjør så mye opprør, men seiler gjennom slik som de vil når de blir strøket med hårene. Man når ikke frem, men det er de som styrer. Når man introduserer krav og konsekvenser, blir det som regel månelyst før barnet innordner seg og innser at det ikke skal kontrollere de voksne.
Men, i atferdskorrigerende arbeid understrekes det også at det alltid skal være mer på motsatt vektskål. Altså mer motivering, belønning og positiv forsterkning. Det skal alltid være den største biten. Men det andre er også viktig.
Jeg har vanskelig for å se hvordan dette kan sees på som noe annet enn kollektiv avstraffelse. En hel klasse ble tvunget til å sitte stille som mus 1 min lenger for hver gang en enkeltelev ytret et ord.
Jeg er ganske fornøyd med å vite at det ikke er lov. :noterer til fremtidige slag:
Men hva med de som ikke bråkte, men som ikke fikk med seg undervisningen pga de som lagde bråk? Om det er for å ta igjen undervisningen som ikke ble gjennomført pga bråket, så bør alle få det med seg.
Om man ser litt av diskusjonene som er på forum blant annet dette er det ofte snakk å belønne positiv oppførsel.
Hvorfor ikke overføre det til skolen også. Det er jo fortsatt snakk om barn.
Ja, men det var ikke helt det jeg mente. Er det lov å holde elever igjen etter skolen eller ikke? Uansett årsak? Mannen min konkluderte jo med at det er lov, men jeg vet ikke om han har rett, altså.
For jeg forstod det slik at det var TO ting HI reagerte på, både selve straffen OG gjensittingen.
Jeg synes det er helt greit fremdeles ja. For meg er avstraffelse noe litt mere alvorlig enn et minutt gjensitting, jeg tror heller ikke loven er skrevet med slike fryktingytende eksempler som 10 minutter ekstra på skolen i mente. Ideelt så burde undervisningen ha fortsatt. Jeg hadde IKKE blitt med på noen foreldreaksjon rundt dette.
Jeg er enig mht belønning, men ikke når belønningen virker mere som bestikkelser. Jeg er ingen stor fan av Webster Stratton men akkurat der er jeg enig, at belonninger ikke skal være bestikkelser.
Riktig:nikker: jeg tror kollektiv straff kan ha stor nytteverdi, men om det har det i ditt eksempel er vanskelig å si uten å ha hørt flere sider av saken.
Nei, det synes jeg ikke. Det er ikke de "snilles" feil at medelever bråker og dermed ødelegger for de andre. Timen slutter når timen slutter, og da bør elevene få gå hjem. Ja, alle forutenom de som bråker. Jeg antar at de bråker og lager uro fordi de kjeder seg og gjør alt for å unnslippe læretid. Ved å la de måtte bli igjen etter skoleslutt for å ta igjen det de bråket bort, skjønner de at bråket deres ikke fører noe med seg. De "snille" behøver ikke å gå glipp av noe som helst, de kan gjøre som Braathens, fly inn igjen tapt tid.
Kanskje de stille og arbeidssomme barna kunne få gå 5 min før? Det tror jeg mange hadde blitt fristet av, og at de faktisk sparte inn de minuttene ved at det ble roligere i klassen. ;)
Det er i hvert fall ikke lov å sende elever hjem før undervisningsslutt, så det tror jeg kunne blitt problematisk. Det kan godt være eldre elever kan det, men vi kan ikke sende våre elever hjem tidligere.
Det var vel noen som nevnte en foreldreaksjon ett eller annet sted.
Kan jo gi en enkel definisjon på avstraffelse:
Når du bruker ord som avstraffelse tenker jeg på historier fra katolske barnehjem i Australia, barnevernsinstitusjoner fra gamle dager eller timelange oppstillinger i Nazi tysklands arbeidsleirer.
Jeg tenker ris, gapestokk osv.
Jeg tenker ikke på ti minutter i et rom er ikka avstraffelse, ser vel ikke på det som straff heller egentlig, mer som en klar konsekvens.
Jeg tror barn ville sett på en utlovet belønning som holdes tilbake som en straff også. Det har noe med forventning å gjøre.
En klar konsekvens av hva? At ANDRE forstyrrer? Maz, det er ikke tvil om at dette går under det som klassifiseres som "kollektiv avstraffelse". Med ordlyden "Det er også bare den eleven eller de elevene som har gjort seg skyldig i reglementsbrudd som kan refses. Kollektiv avstraffelse er ikke tillatt." - forstår du det slik at det her siktes til ris eller gapestokk? Hentet herfra: www.udir.no/templates/udir/TM_Artikkel.aspx?id=692
