Jeg syns det kommer an på hvordan tatoveringen ser ut, og hvor den er plassert. Selv syns jeg det er fint med små tatoveringer, på skulder eller overarm, eller nede ved ankelen.
Jeg elsker tatoveringer. Spesielt på menn. Store stykker. Gjerne litt spesielle. Men ikke heldekkende og ikke i ansiktet eller på hender.
Selv har jeg 7. Det er ikke alle (2) jeg er like fornøyde med og den ene skal jeg få tegnet over. I tillegg skal jeg legge til den ene jeg har.
Jeg har full forståelse over at alle ikke syns det er like pent. Men like lite som jeg forteller andre at de har stygge tenner eller store ører, så foretrekker jeg faktisk at folk holder godt kjeft om de skulle ønske å kritisere tatoveringene mine. Jeg tror ikke folk innser at de faktisk er meg. Å si på nett at man generelt ikke liker tatoveringer er selvsagt noe helt annet.
Jeg er blant dem som ikke syns tatoveringer er kult på noen som helst måte. Derfor har jeg naturlig nok ingen selv.
I en diskusjon som dette må det jo være lov å si det, og også om man diskuterer tatoveringer sånn generelt IRL. Men jeg sier selvfølgelig ikke til noen at jeg syns tatoveringene deres er schtøgge.
Kommer an på. Jeg liker ikke store tatoveringer hverken på jenter eller gutter som regel. Men det er unntak der og.
Delfiner, hjerter og roser er ihvertfall et no no hos meg.
Jeg har en liten tegneseriefigur på ryggen, som ikke er pent tegnet og jeg drømmer om at jeg en gang skal få somlet meg til en proff som kan fikse den.
Kan til nød godkjennes hos menn, stygg hos damer. Og i veldig mange tilfeller harry i tillegg. Jeg har ennå til gode å se en tatovering som jeg synes er ordentlig fint. Og jeg har da sett noen hundretalls i løpet av livet.
Hud uten tatovering på er alltid finest, uansett hvor flink tattis kunstneren har vært.
Jeg er egentlig litt motsatt, og synes f.eks. at hos menn ser det mye bedre ut når de har en svæææær tatovering enn flere små. F.eks. bedre å ha en del av brystkassen og hele armen enn en ting på armen og en ting på brystet.
Jeg kunne ikke vært sammen med noen med tatoveringer. :sparke:
Jeg liker tatoveringer, og selv om jeg ser at det finnes arbeid som ikke er like godt gjort, eller mennesker som har en stil der tatoveringen blir helt merkelig, så syns jeg en kropp med tatovering er mer uttrykksfull enn en kropp uten.
Selv om det hos noen blir stygt og harry, så liker jeg tatoveringen, likevel.
Tatoveringer forteller ofte en historie, og om du har tatt en tatovering i fylla på Ibiza uten noen dypere tanke bak det, ja så forteller det en historie det også. :knegg:
Selv har jeg en liten tatovering og skal nok ha en til etter hvert.
Menneskekroppen er helt klart penest uten skriblerier og hulling, men jeg har aldri likt penest best.
Mener du det? Sånn helt virkelig?
Betyr det at hvis mannen din hadde tatovert seg nå så hadde du ikke klart å fortsette forholdet?
Eller betyr det at du ikke hadde klart å falle for en mann om du hadde skimtet tatoveringer under t-skjortekanten?
Jeg kunne ikke vært sammen med noen sm luktet vondt, og det blir kanskje det samme? Jeg føler ikke det selv, men det er kanskje det? :gruble:
Jeg har en tattis som det kunne vært det samme med, og flere som jeg liker godt. Har hatt mine i 20 år ca. Men jeg har lyst på en drøss til, små, store og forskjellige.
Men det fins selvfølgelig stygge tattiser, ikke alle som er like godt til å tatovere. Men som en regel så liker jeg tattiser godt!!
Jeg har aldri falt for noen som hadde en tatovering før. Jeg har heller aldri syntes at noen med tatovering er tiltrekkende. Det går vel mest på det at jeg ikke faller for menn som ville kunne funnet på å tatovere seg- for det er jo faktisk ikke slik at det er noe alle har lyst å gjøre en eller annen gang. Jeg klarer ikke en gang å sette meg i hva jeg ville gjort om mannen hadde tatovert seg- han ville sannsynligvis ikke tatovert seg om han hadde fått en kniv på halsen og ble truet med armageddon. :knegg:
Hvis jeg mot formodning skulle falle for noen som allerede har en tatovering så ville selve tatoveringen likevel vært noe som jeg synes ekstremt lite om. For meg er det faktisk i gaten med kosmetisk kirurgi, det har jeg heller ikke sansen for.
Tattiser a'la papegøye i solnedgang på rumpeballen, rose på puppen og sånt er bare fælt. Symbolske tatoveringer med en mening for eieren syns jeg derimot kan være fint, slik som hånd- eller fotavtrykk til et barn o.l. Diskré tatoveringer med barnas forbokstaver kan også være søtt, og er noe jeg kunne tenkt meg selv. Når jeg ser svære tattiser som går over store kroppsdeler tar jeg meg selv i å tenke på hvordan de vil bli seende ut om en del år, når alderen og tyngdekraften virker inn. Tror det kan bli mye "flotte" kunstverk på gamlehjemmene i årene som kommer. :knegg:
Det er kanskje de tatoveringene jeg skjønner minst av - ungenes forbokstaver og bilder osv. Jeg har ungene mine, jeg trenger ikke skrible de på kroppen min.
Jeg syns tatovering er kult til de som passer til det og de som er gjort ordentlige, finnes uhorvelig mange stygge tatoveringer ute å går. Er heller ikke for hjerter, delfiner, sommerfugler og dill og dall.
Når jeg nå først tok en, så gjorde jeg det helhjertet også. :nemlig:
Ninety percent of everything is crap. (Sturgeon's Law)
Det finnes skikkelig kule, og temmelig pene, og virkelig sjarmerende tatoveringer. Det finnes også stygge og harry og veldig ukledelige tatoverinher, og som vanlig er de flotte i mindretall - men jeg har ingen "prinsipiell estetisk mening" om at tatoveringer i seg selv er stygt. Synes dessuten, som Kirsebær, at det er fascinerende og flott at folk er forskjellige og finner ulike individuelle måter å uttrykke seg selv og "skape" seg selv på.
Det kommer veldig an på. Har selv en delfin ved lysken og den skal friskes opp i løpet av høsten. Har aldri angret, den er ikke synlig for andre enn de som ser meg naken og den ble ikke ødelagt av to graviditeter.
Jeg liker tatoveringer (naturlig nok) men det er ikke alle jeg syns er like fine. Men jeg syns jo ikke alle mennesker er like fine i utgangspunktet heller.
Generelt er jeg ikke glad i tattiser, men det komer allikevel litt an på.
Jeg synes at skal man ha en tattis bør den virkelig bety noe for en person.
Vi har et vennepar med en alvorlig syk datter hvor begge foreldrene har tatovert forbokstavene til de alle fire. Den er helt nydelig og danner et bilde tilsammen.
Den synes jeg er flott.
Men slanger, blomster, hjerter osv synes jeg rett og slett er harry.
Selv synes jeg tatoveringer (og piercinger) bare er stygt. Når selv ens bestemor har tatovering må man i tillegg erkjenne at det er harry også. Tramp stamp :knegg:
Synes overhodet ikke det går an å si enten eller, det finnes jo hundretusen tatoveringer. Noen er flotte, noen er grusomt harry. Jeg synes den jeg har er nydelig, et egyptisk øye bak på skulderen. Har ikke angret en dag. Mens fargede roser og sommerfugler osv ikke er noe for meg.
Piercinger liker jeg ikke, til nøds en fin liten i navlen (men vil ikke ha det selv). Ring i øyenbrynet er bortimot det verste jeg ser.
Det sykeste jeg har sett (i et blad) er en mann som tatoverte et skjeletthode i ansiktet, altså slik at hele ansiktet hans så ut som et skjelettansikt. :skremt:
Jeg synes tatovering på ankelen og piercing i navelen var dødskult i Aerosmith og Alicia Silverstone-perioden på midten av nittitallet.
Nå synes jeg det kan være maskulint og greier på menn, men har fortsatt til gode å se en jente/dame som jeg synes blir flottere med noen form for kroppskunst.
Mye av det jeg har sett har i mine øyne sett helt malplassert ut, og jeg klarer ikke umiddelbart se hva vedkommende prøver å formidle med et f.eks deler av en kjent poplåt-tekst i nakken eller et japansk tegn på håndleddet.
Jeg har imidlertid veldig resepkt for at vi er ulike, og har behov for å pynte oss på ulikt vis.
Noen, forresten, som vet hva 3 prikker tatovert mellom tommelen og pekefingeren betyr?
Dette var en viktig periode i mitt liv, og den eneste gangen jeg har lekt med tanken på en tatovering. Heldigvis var jeg under atten og foreldrene mine greide å snakke meg ut av det.
Uansett ser det ut at tatoveringer, uansett hvor individuell man måtte synes ens egen tatovering er, følger trender. Tidlig på nittitallet var det gjerne roser, delfiner eller stjernetegn. Noen år senere ble det skikkelig stort med kinesiske eller japanske tegn på ymse steder, samtidig som tribals ble mer populært. Først rundt overarmen, så over rompa. Nå ser det ut som alle og enhver skal ha stjerner et eller annet sted.
Jeg digger tattiser på alle.
Jeg snakker sjeldet stygt om andre sine tattiser, for dem har jo tatt dem og de synes den selvsagt er fin.
Jeg har selv 4 tattiser, to av dem er moderate og to av dem er stoooore.
Flere skal det bli..
Jeg er sikker på at DINE ikke er fjottete, altså. :dakars:
Men en del sånne "kinesisk tegn på ankelen for det er jo veldig moderne med tatovering, men så vil jeg liksom ikke at den skal vise" blir litt fjottete.
Jeg liker ikke tatoveringer og har aldri skjønt hva som får folk til å tatovere seg. Jeg skjønner behovet for å uttrykke seg selv, skape egen stil, men ikke på en sånn måte. Men det er så absolutt forskjell på tatoveringer da og jeg synes ikke at alle er stygge eller harry, det er mer det at jeg ikke skjønner at noen vil merke seg selv for livet på en sånn måte.
Det lurte jeg også på, jeg har sett mange eldre menn ha dette og har spurt nesten alle jeg har vært borti (ca 30-40 stk). De eldste påstår at det er en sjømannsgreie, at man tatoverte tre slike prikker når man har (litt forskjellige forklaringer) reist til tre kontinent eller reist over de tre store verdenshav (Atlanteren, Stillehavet, Indiske hav).
Det virker som at det ble en mote i mer rufsete miljø etterhvert. Uansett, det er stort sett ikke akkurat direktører og prester som har disse tre prikkene
Jeg svarte at jeg synes det er stygt. Jeg ser at noen er bedre utført enn andre, men jeg synes ikke det er noen som er fine. Jeg er også enig med flere her at også dette synes å følge moter og jeg ville syntes det var kjedelig å ikke bli kvitt en tatovering som var hot på 90-tallet.
Dog respekterer jeg selvfølgelig at andre tenker anderledes og ville aldri kritisert noen for sine valg av tatoveringer. Vi har ulik smak når det gjelder å pynte oss og det er sikkert mange som ikke synes den røde leppestiften min er noe fin heller.
Som sagt, de eldre sier at det er sjømannstradisjon og flere av dem har aldri sittet i fengsel, men det virker som at i generasjonene etterpå så er det en del som har tatt opp denne moten, av den mer rufsete typen. Jeg vet ikke om det er riktig, men det er det som er gjengs oppfatning blant de som har dem.
De aller fleste tatoveringer jeg har sett har jeg syntes var enten kjedelige, harry eller malplasserte, men noen er virkelig kule på de folka de sitter på. Jeg stemte harry, siden jeg syns «Kommer an på» var den feige veien ut. :knegg:
Jeg liker tatoveringer, men syns de bør ha en viss størrelse. Jeg liker heller ikke sånne bittesmå symbolske jentegreier. Jeg syns tatoveringer hovedsaklig skal være estetiske, deretter kan man bake inn symbolikk hvis man vil.
Det peneste jeg vet er hele sleeves på menn. :hjerter:
Jeg har gubber på jobben tilgjengelig for å komme til bunns i dette...Opptil flere har det nemlig. De har jobbet til sjøs, sittet i fengsel og vært i relativt rufsete miljø - så svarene kan være mange.
Jeg liker forøvirg skikkelige tattiser. De kan godt være små, men kinategn på noen som ikke har vært i nærheten av kina, "tramp stamp", tribals...Jeg kan ikke si jeg liker det.
Lilleville og samboern har noen som er veldig fine. outer. Jeg synes tatoveringer er kult så lenge de er store, helst fargerike og godt utført. Siden jeg er form-og-fargedame selv, synes jeg veldig få er godt nok utført.
Amatørmessige tatoveringer synes jeg er stygt, uansett hvilken betydning de har for de som eier dem, det samme gjelder trendtatoveringer (type kinesiske tegn) og "feminine" bertetatoveringer type rose og hjerte. Da snakker vi harry. Min høyst subjektive mening. :nemlig:
Andre må gjerne ha det, men jeg synes ikke det er pent.
Det hører med til historien at jeg er ei pyse og det faktum at den stramme fine ungdomshuden, vel, en dag henger den der og disser. Og ei tatovering skakkjørt av alder kan umulig være særlig pent å se på.
Jeg liker som oftest tattoveringer, men det er mange mange stygge der ute. Jeg har en edderkopp på skulderen min som mange sikkert synes er utrolig harry, men jeg liker den. :jupp: Den er liksom litt feminin på en måte. Har løse planer om å få tatt en ny en i januar. Da skal jeg har barnas navn, i Hindi-skrift, adskilt av en jasminblomst.
Er vi der at vi viser fram også? Jeg ogå vil. Jeg er veldig fornøyd med min, og den betyr veldig mye for meg.
Og det er ikke så viktig for meg om andre syns den er stygg og pinglete.
For de tar feil. :knegg:
Jeg har 3 små hjerter på håndleddet, og de er vakre. :hjerter: Alle som mener noe annet er selvsagt idioter. :knegg: Jeg er også veldig glad i tattisen på leggen, den har jeg tegnet selv. Den på skulderen er grei nok.
Wee, får jeg flashe!
Jeg syns ikke noe om å plassere folk i bås fordi de har tatoveringer. Jeg er stolt av mine og veldig fornøyd. De betyr utrolig mye for meg. Jeg syns det er trist å høre at man ikke ville vurdert noen som partner fordi de har tatoveringer? Det høres smålig og overfladisk ut for meg.
Mine betyr både noe rent symbolsk, men også selvsagt mye fordi de ble tatt med mål og mening i den livsfasen jeg var i. :)
Tatoveriger er Harry :nemlig: But then again, det er mye Harry som kan være kuult :nemlig: Og så kan de være stygge, men meningsfulle. Traff en svenske med bilde av en liten gutt på armen. Ikke fin, ikke kuul. Men fryktelig meningsfull iom at det var bilde av sønnen som ble tatt av tsunamien :(
Så er det alle venninnene mine med pitteliten blomst etc på ankel eller skulderblad. Fint? Nei. Kuult? Ikke akkurat. Men alle skulle ha det da. De var 18.
Og etter hvert er vel tattis blitt så in at ingen tatovering er den nye tatoveringen?
Smaken er som baken - delt. Og for min del synes jeg der er kulere med han rokka fyren som har fargelagt hele armen, enn dressfyren med en liten plassert for at ingen skal se den.
Tatoveringer er Harry, som ikke betyr at det nødvendigvis er stygt. Noen kler å være Harry :nemlig: men jeg foretrekker de som kan vaskes av ;)
Jeg vet ikke helt jeg. De siste par årene har jeg tenkt på å få en tatovering selv, og har en halvveis idé om hva det skulle vært. Men i sommer var jeg i Miami, og la merke til at noe sånt som 90 % av alle kvinnene på stranden hadde tatoveringer, og det var stort sett ikke fint. De som bar det best var de som var unge, fordi de fortsatt har så stram hud. Men så snart jentene var over 30 så de bare mer slitne ut enn nødvendig. Etter den ferien landet jeg på at jeg nok ikke er typen til å ha det, jeg ville bare sett eldre og kjipere ut. :sparke: Jeg er ikke kul nok til å "pull it of", rett og slett.
Jeg har sett uhorvelig mange tatoveringer og det er knapt noen som greier å pulle det off etter de er 40. Etter min mening. Så her er det heller ikke aktuelt.
Jeg mener det burde vært høyere aldersgrense for å ta tatovering.
Er man under 20 år, så vet man ikke mange ganger hva man gjør.
Ikke i begynnelsen av 20 årenen heller.
Snakker ikke om alle nå, men noen, inkludert meg selv. :nikker:
Jeg ville aldri tatovert meg i dag, om jeg kunne skrudd tiden tilbake. :niks:
Er man ung så gjør man mye dumt. Sånn er det bare og sånn blir det fremover.
Så egentlig burde aldersgrensen vært høyere.
Jeg synes nesten uten unntak at tatoveringer er tåpelige (mote-)greier. Spesielt barnas navn, datoer, kinesiske tegn, tribals, roser og kors og dilldall. Jeg synes vel egentlig at enten får man gjøre det skikkelig, pent og stort, og stå for det, ellers får man la være.
Særlig det med barnenavn er pussig, altså. Er det vår tids klokkestreng? Vil det se like utdatert og merkelig ut, som søttitalls-broderte-klokkestrenger gjør nå? Og hva syns egentlig 18 år gamle gutter eller jenter om at gamlemor går rundt med en skrukkete og slapp navnetatovering?
Kirsebærene til Kirsebær er jo liksom henne, da, og derfor fine (fordi hun er fin), men størrelsen er litt pinglete, rent objeketivt.
Jeg synes de aller fleste tatoveringer er stygge og harry. Resten er bare stygge. I den siste kategorien kan motivene i seg selv være ok, jeg synes bare ikke det er pent med tegninger/malerier/skriblerier på hud.
Jeg synes tatoveringer ofte er kult. Men det finnes masser av både stygge og feilplasserte tatoveringer.
Jeg har selv et japansk tegn på korsryggen. Jeg har faktisk studert japansk, og har et tegn som er betyr noe for meg. Men den vanlige nordmann vil jo ikke kunne se forskjell på et kinesisk og et japansk tegn.
Jeg prøver å overtale mannen til å få seg en tatovering helt øverst på armen/nesten skulderen. I så fall bør det være noe som spiller litt på den it-nerden han faktisk er. Jeg tror ikke at han kommer til å gjøre det med det aller første.
Nja. Det kommer an på hvilken tatovering det er, hvem den er på og hvor den sitter. Enkelte motiver synes jeg er gørstygge. Motiver som har en betydning kan være fantastiske, dersom de sitter på riktig plass.
For en god del år siden hadde jeg planer om å skaffe meg en. Men motiv og sånt hadde jeg overhodet ikke peiling på. Så jeg lot det være.
Nå har tanken modnet mer og jeg vet litt mer om hva jeg vil bære. Og jeg har også endret tanke på hvor den skal plasseres. For å være sikker på at dette ikke bare er en fase så skal jeg vente med å ta den.
Da jeg tenkte på tatovering første gang gjorde jeg alvor av en annen plan - jeg fikk meg piercing. :knegg: Men den er det få som har sett - og nå har jeg tatt ut ringen også. Vurderer å få satt inn ny da...
Men jeg synes da at noen tatoveringer er stygge, noen er harry og noen er dritstilige. Det kommer an på.
Jeg har hatt lyst på tatovering i over 20 år. Jeg har enda ikke funnet noe som jeg har følt jeg kunne stå for resten av livet. :knegg:
Å spørre om tatoveringer er fint er som å spørre om en fisk er tung eller om rødt er en sterk farge. Det er ekstremt personlig og relativt. Også er jeg skikkelig forelsket i Cherryberry igjen, jeg hadde nesten glemt det. :love:
Jeg elsker tatoveringer, har to selv og skal ha flere. De jeg har er relativt store. Og de har personlig betydning for meg. Jeg ser på tatoveringer som kroppskunst, selv om ikke alle tatoveringer er fine.
Man lever bare en gang, og skrukkete, gammel hud er like stygt uten tatoveringer, så det så. :snurt:
Det tror jeg er et viktig poeng. Man kan ikke sammenligne ung og gammel hud, uansett, og det er ikke tatoveringene som gjør at 40-åringene taper den konkurransen, er jeg redd.
Det var dette som holdt meg igjen, når jeg var yngre og syntes tatoveringer var veldig kult.
Noen kler tatoveringer og andre ser bare rare ut med det, det har noe med typen mennesker og hva de har tatovert og hvor. Stjernetegn ved siden av navlen og rose på brystet er bare corny i mine øyne.
Min tanke da jeg tok min tatovering var som følger: Nå har jeg råd til å skaffe meg en tatovering (jeg var 23). Hvis jeg er lei av den om 10 år, så vil jeg da ha råd til å fjerne den.
Nå er det 10 år siden, og er har fremdeles ikke angret en eneste dag.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.