Jeg og min kjærste har en liten diskusjon om dagene. Hans to barn på 4 og 2 er hos oss annen hver uke og min datter på 4 bor fast hos oss. Jeg har laget pakkekalender til ungene som de får åpne de dagene de er hos oss, og min datter får jo da hver dag siden hun bor hos oss også har hans to barn eget opplegg hos sin mor min datter ikke får vært med på. Men min kjære mener at dette er forskjellsbehandling av barn så min datter får ikke åpne pakke de dagene hans unger ikke er hos oss, men når de kommer neste gang så har de liksom 7 gaver hver da skal åpne for de dagene de ikke har vært hos oss, men slik hadde ikke jeg tenkt det, det er liksom ikke meningen med en kalender. Hvordan har dere gjort det, hva tenker dere om dette. Trenger sterkt råd om hvordan håndtere dette, jeg mener min datter blir straffet for at hun er så heldig å få bo hos oss hver dag men får ikke åpne gave før hans er hos oss.
Det mest rettferdige er jo at alle barna får åpne en pakke hver dag der de er. Det betyr jo at din datter åpner hver dag hos dere. Han barn åpner hos moren sin når de er der og hos faren sin når de er der. Noe annet blir jo meningsløst.
Men hvordan forklarer jeg han det så han skal forstå hva jeg mener og ikke bare se det han selv har bestemt seg for at slikt skal det være? Prøvde å forklare han hva jeg mente men han ville ikke forstå i det hele tatt.
Ja det er sant. Hun får ikke det. Hun spurte etter det i går men fikk til svar at hun måtte vente til hans kom. Jeg ble selvsagt forbannet og gikk min vei. Men han vil bare ikke skjønne det.
Hva er argumentet hans? Jeg kan ikke se at det er "dårlig gjort" at hans barn ikke får åpne pakker når de faktisk ikke er der - det er jo ikke som om de må sitte der og se på at din datter åpner pakken sin uten å få selv.
De får jo likevel like mange pakker som din datter, og når de kommer til dere, får de jo åpne hele 8 pakker den første dagen, mens din datter bare får åpne 1.
Hvis han ikke skjønner dette, ville jeg ærlig talt blitt skeptisk til hele fyren. Jeg synes dette er helt helt opplagt. Hvis hans tankegang skal følges, skal ikke hans barn få åpne pakker hos moren, men de skal heller ta med de gavene og åpne de 7 gavene samtidig som datteren din åpner de 7 hun har spart opp.
Jeg skjønner ikke hva som er så vanskelig for ham?
Poenget med kalender er jo 24 gaver fordelt på 24 dager. Har hans barn kalender hos moren sin, får de jo åpnet pakke der de dagene de ikke er hos pappa. Da får de jo 24 pakker fordelt på 24 dager alle sammen.
Å bli forbannet og gå sin vei er sikkert ikke den beste måten å få ham til å skjønne heller, da. :humre: Hva med å spørre ham rolig hva hans argument er, og så høre rolig på det, og så legge rolig frem hvordan du ser på det?
Helt ærlig, når du har lagd kalenderen og det er din datter det er snakk om, jeg hadde aldri latt dette gå utover en 4-åring, jeg hadde nærmest bedt ham akseptere det eller flytte.
Poenget med en adventskalender er jo å telle ned dagene til jul - ikke antall gaver som skal åpnes når. Det er meningen at det skal være litt å glede seg til hver dag, hver eneste dag, ikke mye, men litt. Så kommer vi gradvis nærmere julaften for hver dag.
Dersom de får like mange pakker til sammen, så er det jo ikke urettferdig i det hele tatt. Guttene får selvsagt da åpne sine når de kommer - eventuelt ta med pappagavene til mamma. (Vi tar med oss kalendergavene når vi reiser på helgebesøk i desember).
Du er jo allerede rausere enn du hadde trengt å være - barna har vel kalender hos mor også, og skulle ikke behøve å spare opp hos dere de dagene de er hos henne.
:blinke: Dette var veldig rart. Jeg ser ikke hva som kan være urettferdigheten i at ditt barn får åpne kalender hver dag, når barna hans får åpne kalender hver dag, dog halvparten av tiden i et annet hus.
Jeg er enig i din tankegang, 4-åringen skal ikke bli straffet fordi de andre barna ikke bor fast hos dere. Tullete mann.
Men jeg lurer også på hva hans argumenter er.
Godt oppsummert. :knegg:
Jeg synes det høres ut som at kjæresten din har usedvanlig såre tær når det gjelder forskjellsbehandling av ungene. Kan det være noe annet som er grunnlaget og at han lar det gå utover kalenderen?
Å true med å kaste ut fyren var vel kanskje litt voldsomt?
Saken er hvis jeg forstår det riktig:
din datter har 24 kalenderpakker hengende hos deg
hans barn har kalenderpakker for de dagene de er hos dere hengene hos dere og pakker hos mor de dagene de er der? Altså 24 pakker fordelt på to bosteder?
I så fall synes jeg dette er en merkelig sak å lage masse krangel om. Mulig jeg er frekk nå, men det hørtes ut som en litt barnslig krangel.... Ungene får 24 kalenderpakker hver - dog for to av barna gavene fordelt på to bosteder
:knegg:
Ja, jeg er enig, men jeg hadde ikke klart å leve sammen med en som ikke forstår noe som fremstår som så klart og enkelt, samt at dette går ut over en 4-åring som iallfall ikke er skyld i saken. Uansett om det ligger noe annet bak.
Jeg kan bare si meg enig med de overstående, spesielt Skilpadda. Slik jeg leser det er det forresten din datter som kommer dårligst ut uansett hvordan dere åpner pakkene, da hans barn antakelig har 48 gaver i kalenderen, en hos mor og en hos far? Dere bør snakke sammen etter leggetid, men jeg tror nok det fungerer bedre å si fra i situasjonen at dette kan vi voksne diskutere i kveld - og frem til vi har blitt enige åpner datteren kalenderen som avtalt/antatt.
Er det HAN eller barna som synes dette er urettferdig?
For jeg kan fint forestille meg at barna synes ordningen er helt i orden. Og i så fall burde jo han bare klappe igjen.
:værsågod:
Helt enig. Ble både lei meg og sjokkert over tråden.
Når jeg så er så bitch at jeg ikke tar hensyn til teite menn (for de skal brenne i ovnen på 300 grader i 2 døgn), så hadde jeg sagt at dette bestemte jeg, og sånn ble det.
I teorien kan jeg være villig til å høre på idioti, men å ta hensyn til det: nope.
Altså, uansett hvor ubegripelig lite gjennomtenkt hans argumenter er så må du fortelle ham at poenget med en julekalender er at barna får åpne en pakke hver dag. Jeg får helt vondt i mammahjertet mitt over at din datter fikk "nei" til svar om å åpne kalendergaven sin i går, og tenker at dette for mange kan være en filleting, men det er en ting som man kan bære med seg og bli en liten del av mange små kjipe barndomsminner for henne.
Har selv vokst opp som skilsmissebarn og opplevd svært mange lignende bagateller som til sammen har blitt til lite gode minner fra barndommen.
Håper du tar diskusjonen med ham og får ham til å forstå hvor idiotisk argumentet hans er. Stå opp for din datter!
Hvis hans argument skal holde, så har han vel også insistert på at hans egne barn ikke skal åpne gaver når de er hos mammaen deres? Ellers faller argumentet om at man kun skal åpne når alle tre barn er sammen til jorden .
(Har for øvrig aldri hørt noen andre ha en slik rar holdning)
Varianter av denne er ganske vanlig. At fastboende barn generelt aldri får gjøre noe morsomt når de barna som også bor et annet sted ikke er der. Man må alltid vente til de kommer. Det hører jeg ofte om.
Poenget med kalender er at man altså teller tid. Denne typen kalender kjennetegnes ved at man teller dager igjen til jul. Man teller sånn dager en av gangen - sånn ca en gang i døgnet. Tiden er som kjent nokså jevn i sin bevegelse. Den går med andre ord også når barn er på skolen, hos mor, hos far eller på Jupiter. (Men der faller han kanskje av siden tiden der blir litt annerledes.)
Hans barn teller en dag ned til jul hver dag de også.
Akkurat som ditt.
Sånn er det med saken.
Og hvis det er et problem så sier du: Mitt barn - mine regler. Jeg gir jamt faen i hva du mener om dette. Medmindre du ønsker at jeg skal nekte dine barn å samle opp gaver her - for det mener jeg at er bullshit.
Men hvis dette er symptomatisk for hans samarbeidsnivå om barn og han på det jevne forskjellsbehandler dine og hans barn gjennom en helt misforstått oppfatning av likhet så har dere et større problem å jobbe dere gjennom.
Dette vil nok åpenbare seg idet du sier ditt barn dine regler antar jeg.
Syns Balanse sier det bra. Hans barn får faktisk flest gaver, med kalender i begge hus. Det er din datter som diskrimineres. Kanskje du må tegne det for han? Noen mannfolk trenger det gjerne litt mer visuelt, kanskje en grafisk fremstilling?:knegg:
Forresten - har du laget én kalender der de skal åpne hver tredje gave, eller en kalender til hver?
I det siste tilfellet er det din datter som får mindre, uansett hvordan det gjøres. I det første er det likevel ikke riktig slik han forlanger, for hans barn får jo åpne kalender hos moren når de er der.
Hvis det er felleskalender og det fører til et problem, får du heller lage en egen til datteren din, og la det være opp til ham å sørge for sine.
Hva er problemet til mannen din? Klarer han ikke se på at jenta åpner gavene, og blir sår fordi barna hans ikke er der og kan åpne sine hver dag?:mad:
Dette virker svært urimelig i forhold til datteren din..de andre ungene får jo lov til å åpne pakkene hos sin mor.
Nei, dette må du ta skikkelig opp med ham en gang til,- og ikke gi deg!
Mest sannsynlig har denne mannen veldig dårlig samvittighet ovenfor sine barn, og det er jo veldig trist.
Det forsvarer likevel ikke denne oppførselen. HANS dårlige samvittighet skal ikke gå utover ditt barn.
Jeg tror dere trenger ta en prat. Ang. dette med samvittighet osv.
Min mann var ikke særlig interessert i å snakke om det i begynnelsen, men det kom seg med åra. Nå kan vi snakke om det, uten såre følelser.
Bare så det er sagt, mannen min kunne aldri funnet på å behandle mine barn slik som dette. Så hos oss ble det bare slitsomt etterhvert at han hadde dårlfig samvittighet. Han og vi har fått det mye bedre når han ga slipp på den.
Du må prøve snakke med din mann. Uten å angripe han!
Dette er jo rett og slett slemt gjort ovenfor datteren din!
Jeg hadde gladelig overhørt mannens protester og gitt beskjed om at her kjører jeg mitt løp.
SYnes det var kjempelurt, sånn du gjør det eller skulle ha gjort da. Dette må du skjære igjennom på.
Hva om det var omvendt da, om hans barn var der mest og at de måtte vente til du hadde barnet ditt der?? Særlig han er enig i det!! :cool:
Mannen har en datter som er en del eldre enn barna og hun har fått full gavekalender og har åpnet for de dagene hun ikke har vært her og har hatt skikkelig raid innimellom. Stor stas for henne. Vi ga henne pakkekalender til hun ble 18 år.
Adventskalender er en fin måte å telle ned til jul, og det er en fin måte å innarbeide begrepet tid, ordne tid i et system og få oversikt. Å ødelegge noe som skal være en koselig og lærerik ting å gjøre, er bare trist. At han nekter jenta di å glede seg over kalenderen, slik han gjør, er i beste fall utslag av dumhet, i verste fall av slemhet. Sett foten ned, for jenta di sin skyld.
LoL hadde noen tulla med denne løvemammaen (meg) på denne måten så hadde jeg spist han og spyttet han ut. Men altså lykke til med å prate rolig uten å angripe han... :knegg:
Hva kommer du til å gjøre nå? Jeg håper av hele mitt blødende mammahjerte at du lar datteren din få åpne resten av kalendergavene HVER dag frem mot jul, samme hva kjæresten din sier. Den dagen en kjæreste kommer foran mine unger på noen som helst måte, er den dagen helvete fryser over.
Hvis det ligger andre ting bak her, noe det mest sannsynlig gjør, så hjelper det faktisk ikke angripe.
Det går an å få frem at han er en dust på en ordentlig måte også!
Det er mange kompromiss man må inngå når man har mine/dine/våre barn, men dette ble bare dumt. Aldri om jeg hadde gått med på det.
Samarbeidet mellom meg og eksen min er ikke bestanding av det beste, men akkurat dette med kalender har gått greit. Ungene har fått kalendergaver her de dagene de er hos meg og hos faren de dagene de er der. Det har ikke hengt noen igjen her som de kan åpne når de kommer hjem igjen. Akkurat i år gjør det det pga ustabilt samvær, men jeg håper det er et unntak. Det er jo litt urettferdig for de to ungene som bor hos meg på fulltid at de to andre skal få dobbelt opp enkelte dager.
Etter min mening er man vel ikke en "løvemamma" som beskytter barnet sitt ved å gå verbalt til angrep på en man bor sammen med, og risikerer at en krangel eskalerer?
Men jeg ville vært helt tydelig på at du ikke går med på en slik løsning. Her har vi hatt antall pakker tilsvarende antall barn som til enhver tid er her (logistikk på høyt nivå. :knegg:). Ferdig med det. Jeg synes slike pakkeraid der barna sitter og pakker opp ørten pakker når de kommer blir ganske meningsløst. Det handler vel egentlig mest om voksnes samvittighet.
Dette bestemmer du vel helt ærlig talt selv. Du trenger da ikke bry deg om hva han mener i dette spørsmålet? Lag den kalenderen du ønsker, ikke ta inn over deg hans drama men be han rolig om å ligge unna dette temaet. Om han ønsker noe annet for sin datter kan han vel pakke inn egne pakker til henne ut over de du har laget.
Litt rare rettferdighetsprinsipper eller? Tre barn får adventskalender. Det er 24 gaver til hver (eller vet du ikke det?). Et barn åpner gavene på ett sted, de andre to har sine spredd på to steder. Det høres rettferdig ut.
Å nekte jenta å åpne gaver er ikke bare slemt mot henne, det er jo komplett uforståelig. Hva vil han oppnå med dette? Å demonstrere at hun får mange gaver samtidig når sine barn er der? Å slippe å se på at hun åpner gaver mens han gjerne skulle sett sine egne gjøre det? Å nekte henne kalender for halve tiden fordi hans barn ikke har kalender hos dere hele tiden? Det der må han jo bare forstå.
Jeg forstår imidlertid hva han mener til en viss grad HVIS det er sånn at de ikke får kalender over hodet den tiden de er hos sin mor. I såfall tror jeg at jeg ville ha laget 24 pakker til alle ungene og sendt med halvparten til det andre hjemmet.
Ja alle tre barna har hver sin pakke kalender, og jentene får akkurat de samme gavene de dagene de er sammen i desember og gutten får jo noe annet siden han ikke vil ha jenteting. Men min kjære er veldig redd for forskjellsbehandling men ser vel ikke helt at det er det han driver med selv. Jeg forklarte han det i går slik jeg har sagt det til dere men han sa bare nei i mitt hus skal det ikke foskjellsbehandles uansett. Og jeg prøvde å si ja men når de er hos sin mor gjør jo de ting og får ting og er med på ting som min datter ikke får tatt del i er ikke det urettferdig at vi skal sitte på vent til dine komme tilbake? Hva som skjer når de er hos mor bryr han seg ikke om men det skal uansett ikke forskjellsbehandles i hans hus. Det er det svaret jeg får uansett hva jeg prøver å argumentere med. Sa faktisk til han i sted at jeg har tente mye på dette i hele natt og dag og syns det er vanskelig for det er sår for min datter som blir "starffet" for at hun ikke har en far som bryr seg og er så heldig og få bo hos oss hver eneste dag. Han sa bare ja vel! Men sendte meg siden en melding hvor det stod at han syntes hun skulle få pakkekalender alikevell de dagene de ikke er her, han hadde ombestemt seg, men sa ikke noe om hvorfor. Jeg syns når det er slike saker så skal de snakkes om og diskuteres så begge får sagt sin mening om saken så man kommer til en enighet og ikke bare en sakl føye den andre. Så vi får se hva det blir til når han kommer hjem. Jeg har alt fortalt min datter at vi skal ut å kjøpe badetøy i dag for hun må svømme en dag i uken pga en skade i hoften så da blir de fort slitt og hun ble veldig glad. Også ville hun han en kiwi da sånn man spiser og ikke butikken:)
Å brøle i en slik situasjon som dette vil bare føre til forsvar, og da er man jo like langt! Ofte ligger det vonde følelser bak ved sånt som dette, og da er det helt andre fremgangsmåter som må til.
Som sagt, man kan være veldig klar uten å angripe!
Jammen, kjære vene. Ein kalender er jo nedtelling av dei 24 dagane til jul. Barnet må sjølvsagt få ei gave der det er, ditt barrn må få kvar dag hos dykk, hans barn hos mor når dei er der, hos dykk når dei er hos dykk. Merkeleg at ein vaksne mann ikkje ser den logikken. Viss ditt barn er nokre dagar hos sin far ville det vel ikkje fått kalendergave hos dykk for dei dagane heller.
Men altså. Din datter bor 100% hos dere, hans barn bor 50% hos dere. Mener han da at dere likevel skal bruke like mye penger på hver av de tre ungene i alt?
Det er fint han har ombestemt seg, men jeg synes det høres ut som dere har en kommunikasjonsutfordring som går dypere enn dette. Jeg synes det er fint at du er innstilt på å snakke om det på en ordentlig måte. Ut fra det du skriver høres det ut som om han ikke er like innstilt på å snakke sammen, og at du ikke får en forklaring eller "unnskyldning". Er det viktig for deg å kommunisere og bli enige slik du beskriver synes jeg du skal si det til ham. Kan/vil du si fra at denne type beslutninger som påvirker din datter og familielivet så sterkt vil du at dere skal snakke om på forhånd? Du er innstilt på at dere skal fungere som en familie og bli enige om felles kjøreregler så langt som muig. Men om han ikke tar det opp med deg og blir enig med deg først og dere diskuterer dere frem til enighet, så er det dine meninger som trumfer i slike settinger. Du vil ikke ha forskjellsbehandling i ditt hus heller, enten det går til fordel for den ene eller den andre.
Enda godt han har tatt til furnuft. :nikker: Men du, jeg får inntrykk av at kjæresten din styrer litt vel mye i deres felles liv. Nå har jeg bare fått inntrykket gjennom det du skriver her, men måten han bestemte at din datter ikke skal få julekalendergave og at han sier "mitt hus" om deres felles hjem gir meg rett og slett litt dårlige vibber. Ser han på det som sitt hus?
Det skal ikke forskjellsbehandles, og det betyr at ditt barn må vente med å få ting til hans kommer, ifølge ham.
Hvor langt skal han strekke det? Får dere dra på Tusenfryd og lignende om sommeren? Får hun feire bursdagen sin på dagen selv om de andre barna er hos mor? Får hun godnattklemmer og lesing på sengen når hans barn er hos mor og ikke kan få det? Her er ingen vesensforskjell, bare en gradsforskjell.
Og som andre sier: Hans hus? Er det ikke deres hus? Det virker som dere har et problem som går mye dypere enn en adventskalender.
Jeg reagerter også på den ordlyden. Selv om det ikke behøver å ha noen betydning, er det en veldig dominerende måte å ordlegge seg på. Som jeg instinktivt reagerer på.
Det var bra at han ombestemte seg, men samtidig synes jeg måten han gjorde det på ikke var god. Han viser at det skal være hans avgjørelse, ved at han ikke kan komme til enighet med deg ansikt til ansikt, men sender en sms senere.
Mulig jeg overanalyserer her, altså.
Ting er nok ikke helt rosenrødt her og han liker nok å ha litt kontrollen men jeg har blitt flinkere til å si i fra, men han er ekstremt dårlig på å ta "kritikk", eller at men sier noe som man ikke er helt enig i, det han har funnet ut og bestemt seg for er liksom det riktige.
Og ja han mener det skal brukser like mye penger på alle ungene. De skal liksom åpne gaver for de 7 dagene de ikke har vært her også. Jeg forstår veldig godt at når alle tre er samlet kan man ikke drive å gjøre forskjell på de men vi lever også den uken de ikke er her. Det trur jeg ikke helt han forstår. Men pga situasjonene er som den er at vi har en her fast og er tre annehver uke vil det aldri kunne blir nøyaktig likt når de ikke er her, det mener jeg er riktig. Grunnen til at jeg er litt på dette nå er at vi faktisk får et felles barn i mars, og dette legger listen for hvordan det blir senere år.
Og ja han er nok litt umoden og ting tar litt tid. Han er 27 år så jeg mener han burde være voksen nok hvertfall når han har valgt dette selv. Han har sagt et par ganger før at det blir urettferdig hvis vi gjør det og det uten hans, men gjør faktisk det. Som å besøke folk og reise på tusenfryd så jeg aner ikke hva det er med dette kalender greiene. Trur han er sår fordi hans datter ikke er her like mye og han ser min mer en sin egen. Men de har selv valgt å gå fra hverandre og finne nye partnere. Det kan godt hende det er mer en bare kalenderen det er snakk om men ikke noe som han har nevnt. Det var når jeg sa jeg hadde ordent kalender og slikt at han ble så rar og mente at alt må være likt hele tiden for en hver pris. Han er på jobb må så da ringer jeg ikke å fortyrrer med dette men han ville nok bare sende en meld for å si fra at han hadde endret seg, mulig han har snakket med noen på jobb, men jeg blir å snakke med han når han kommer hjem for dette er noe vi bør samarbeide og være enige om også for å forstå hverandres følelser for dette.
Den synes jeg var drøy. Mammaen er jo på hennes side, har tatt opp saken med mannen flere ganger, og han har jo gitt seg også. At hun ikke har gjort det akkurat slik du ville gjort det betyr da ikke at hun svikter som mor, slik det høres ut som du sier her.
Ja, du bør helt klart snakke med ham om dette. Men du bør også ta en runde med deg selv, synes jeg. Dine barn må være din høyeste prioritet og du MÅ velge deres side og ikke sky unna i slike konflikter. Du kan ikke la barnet (barna) bli skadelidende fordi du ikke klarer å hevde dine meninger. Hvem skal da kjempe for den lille jenta di?
Hvor i all verden får du dette fra? Hun har jo tatt opp saken og mannen har gitt seg. Du får det til å høres ut som om hun står stilltiende og ser jenta bli mishandlet, eller noe sånt.
Må hans barn ta med kalendergavene fra moren og åpne hos dere? Eller åpner de glade og fornøyde i vei mens de er borte? Antar seff det siste, men siden det skal være så gruelig rettferdig, burde han jo la de rare rettferdighetstankene sine gå andre veien også.
Jeg er enig med de som mener han har issues utover en adventskalender.
Måtte bare sjekke hvordan det går, og det ser jo ut til at det nærmer seg en løsning. Håper dere får snakket ut i ettermiddag/kveld om det var noe spesielt med den kalenderen.
Jeg synes forøvrig ikke det er rettferdig at alle barna skal ha absolutt alt det samme alltid. Rettferdighet handler ikke om like mye av alt, men om like mye av det de trenger: omsorg, gleder og materielle goder. Dersom di jente har en far som ikke bryr seg, betyr jo det at hans barn har dobbelt så mye som dattera di. Jeg skjønner at du fokuserer litt på dette når dere snart skal ha et barn sammen. Det kan være lurt å ha pratet litt om hvordan det skal gå framover.
Det kan godt hende jeg overtolket litt. Jeg reagerte bare på en del av det som ble skrevet av hovedinnlegger.
For meg blir det veldig feil når en stefar bestemmer at datteren ikke skal få åpne kalenderpakkene sine og moren bare holder kjeft og går. Det er bra det likevel ordner seg etter noen dager. Jeg ber om unnskyldning hvis jeg tolket for mye, men det ringte bare en liten bjelle hos meg når jeg leste at moren bare holdt kjeft og gikk, samt dette med at han er kontrollerende og vil bestemme i "sitt hus" osv. Jeg er nok litt miljøskadd etter noen år i barnevernet.
Jeg ble rødprikket fordi jeg mente moren ikke burde diskutert dette en gang, og fordi jeg mener mødre (og fedre) på generell basis svikter ungen sin (i variert alvorlighets grad ), om de går i dialog i forhold til uenigheter der den ene parten tydeligvis har en mening/holdning/væremåte om avviker fra det som forventes av en empatisk og reflektert forelder. Det er bekymringsverdig. Man ser det ofte i media i ulik grad, og mange kan fortelle om en skjev maktbalanse i hjemmet, som i voksen alder kan føre til bitterhet. Ikke til den som gjorde noe eller sa noe galt, men til den andre som visste dette, men ikke grep sterkt nok inn. Man kan derfor mene mye og det er greit at man forsøker å nå inn hos partner, men når alt kommer til alt så må man ha ryggrad nok til å definere hva man godtar, og ta konsekvensen av dette om en partner ikke lever opp til dette. Og så klart så klart er det forskjeller i alvorlighetsgrad. Det er forskjell på å bli banket og en julekalender. Men å være empatisk og å bry seg må jo være tilstede åkke som. Å si seg er ikke det samme som å forstå. Å hva om han ikke hadde gitt seg? Hva da?
Dronningen: Hvis det er min rødprikk du snakker om, så er du på viddene. Jeg rødprikket fordi du skrev at "ikke engang mammaen er på datterens side", noe jeg ikke synes du har noe grunnlag for å påstå, og som jeg synes er en veldig stygg ting å si. Det er mer enn én måte å gå i dialog i forhold til uenigheter på, og HI har jo definitivt gått i dialog med mannen sin i denne saken, og slett ikke gitt seg. (Hvis du snakket om andre rødprikker du har fått i sakens anledning, skal jeg ikke uttale meg om dem, såklart.)
Du mener det finnes en fasit på hva som forventes av en "empatisk og reflektert" forelder? Og at man svikter barnet dersom man går i dialog der det måtte oppstå uenigheter? :undrer:
Å være empatisk og bry seg kan vel gjelde her også? Nå har jo faktisk HI laget en tråd om det som skjedde for å spørre andre om råd. At du er tøff/smart/sterk nok til å takle noe sånt på en annen måte enn HI, betyr ikke at du ikke trenger å komme med et konstruktivt bidrag. Det er nå en gang sånn at i mange forhold er det ubalanse i maktfordelingen, og det virker det som om HI har lyst til å ta tak i.
Claire: Tja, magefølelsen sier vel ofte litt om hva som er rett og galt, så en slags fasitt har vi jo mange av oss.
Denne tråden er jo en typisk tråd der mange kommer med litt forsiktige tips og råd, selv om det er særdeles tydelig hva de fleste synes om denne saken. Jeg sa det bare på en annen måte.
Så kan dere jo lure på hvorfor.
For å være enda tydeligere: Jeg rødprikker ikke fordi jeg er uenig. Jeg vet omtrent hva du mener om slike ting, og jeg er ofte veldig uenig med deg på grunn av det, men jeg har aldri rødprikket deg av den grunn. Jeg rødprikket deg fordi jeg synes det du sa til/om HI var såpass stygt og såpass voldsomt/overdrevent i forhold til saken slik vi har fått vite om den. Jeg synes ikke det holder at du synes det er omsorgssvikt å nedlate seg til å snakke med en medforelder eller steforelder som man mener er urimelig - jeg synes fremdeles det er (urimelig) stygt å beskylde folk som gjør slikt for å drive omsorgssvikt.
Det er bra at han ga seg. Men dere har vel uansett en diskusjon foran dere på hva som er og ikke er forskjellsbehandling.
Det naturlige her hadde kanskje vært at han og barnas mor laget kalender til hans unger annethvert år som de så tok med frem og tilbake tenker jeg. Da er det mest rettferdig for alle barna.
Jeg vurderte å rødprikke deg Dronningen, men ser jo at jeg slipper. :knegg: Grunnen til at jeg vurderte det var fordi jeg også syntes du dro dette helt ut av proporsjoner. Å si at HI ikke forsvarte barnet sitt er både slemt og direkte feil etter hva jeg har lest hvertfall.
Jeg kommer kanskje litt sent med svar her men ...
Her i huset har de barna som ikke er her hver dag fått gaver for de dagene de har vært her, ikke de dagene de er hos mora si'.
Dette gjelder de årene jeg har laget gavekalendere. Før mannen og jeg fikk felles barn fikk de andre barna også bare gaver for de dagene de var her.
Nå er ikke det så mye som 50% av tiden, derfor virket det greiest å gjøre det sånn. Mannen, som pappa til disse barna syns dette var en veldig bra løsning.
Nå er de andre barna så store at gavekalender er vanskelig, så nå har de skrapeloddkalender her. Det syns de er helt greit og de får selvfølgelig skrape de dagene de har 'gått glipp av'.
Jeg vil tippe at i de tusen hjem hvor det er barn med flere sett foreldre er det tusen måter å løse ting på.
Om ting ikke har ordnet seg for deg og kjæresten din (?), så har det ihvertfall ordna seg for jenta di' som får åpne kalender hver dag. Det er jo det viktigste sånn på kort sikt.
Egentlig så burde han jo slutte å stille opp for sine egne barn. Eller få jenta deres sin far til å komme på banen. Ellers er det forskjellsbehandling uansett hvem som eier huset.
:innser at jeg ville blitt uvenner med ham ganske fort.:
Veldig enig med Skilpadda og hennes meningsfeller i denne tråden. Og for
datteren din sin skyld glad for at han ga seg. Du skal ikke se bort fra
at han innså idiotien, selv om han ikke vil innrømme det.
Jeg har hatt stesøsken som ikke bodde fast hos oss. Og uendelig mange krangler i den forbindelse. Min stefar hadde en veldig lite logisk forståelse av rettferdighet, han også :snill:. Min mormtok kampene, og var rimelig illustrativ en del ganger :knegg:. Han tok som oftest poenget på en sånn "jeg gir meg
men er ikke enig"-måte.
Vi hadde heller ingen far å rømme til, og min stefar forstod aldri at han og ekskona ødela ungene med å konkurrere om hvem som kunne sy størst mulig puter under armene deres og gi dem mest Ting. Mannen dinhar savner nok datteren og synes alt er vanskelig, men det blir helt feil om det skal være fest hver gang ungene hans kommer. De trenger Tid med pappa, ikke Ting.
Kanskje dere hadde hatt godt av et samlivskurs for å ta opp hvordan man best lever i en familie med dine og mine barn?
Selve caset er i seg selv høyst besynderlig, og veldig trist for en liten jente. Men det eneste jeg sitter igjen med av tanker, er hvordan han oppfører seg ellers. For dette er jo unektelig en temmelig dominerende oppførsel? Det høres ikke bra ut og jeg kjenner at jeg blir lei meg på dine og datteren din sine vegne.
Det høres ut som om han har noen issues, og det høres ut som om issuesene hans går utover deg og datteren din. Ikke greit. Vanskelig å gi noen råd når man kjenner så lite til situasjonen.
Men når det gjelder konkrete råd om denne situasjonen, sier jeg som andre har sagt tidligere, si dette:
"Dine barn får åpne kalender hver eneste dag i desember, min datter skal få åpne kalender hver eneste dag i desember. Hele poenget med adventstiden er å telle ned til den store dagen ved å åpne en luke/pakke hver dag - DET er nedtelling."
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)
