Dere vet sånne som egentlig ikke finnes, men som tar stor plass på nettet. Hvordan blir slike oppdaget? Og hva skjer når de blir oppdaget?
Jeg er som oftest den siste til å skjønne når noe muffins er på gang. Dette gjør meg til hverdags i overkant naiv, og innimellom veldig skeptisk.
Hvordan reagerer dere på mange voldsomme og til dels usannsynlige historier fra andre brukere?
Og hva er riktig framgangsmåte ved en eventuell mistanke?
Jeg er også veldig naiv, og merker som regel ingenting før andre forklarer og understreker. :D
Men reaksjonen? Dersom det er tråder jeg selv har vært med i, blir jeg såret og sint. Og ignorerer personen fra da av.
Ved mistanke er det lureste å skrive en liten beskjed til en moderator, fortelle om mistankene, årsaker for mistanke osv, og så kan de ta saken videre.
Noen ganger er vel trollmistanke frigjort i tråder også - og som oftest har jo trollene avslørt seg selv :knegg:
Jeg er altfor blond og blåøyd til å mistenke trollskap.
Hvis man har mistanke til noen, er det fint om man sender en melding til forumledelsen, ja. :nikker: Gjerne ved innrapportering, da blir det opprettet en egen tråd på styrerommet som vi alle ser. Det er mye bedre om vi får konkrete tips enn om det brer seg en følelse av mistillit og rykter på forumet.
Egentlig tror jeg "troll" (som betyr "dorg" på engelsk) først ble brukt om folk som poster bare for å lage bråk - dikter opp hårreisende meninger eller kommer med påstander de vet er gale, og henger dem ut som "agn" bare for å "fiske" etter reaksjoner. Men jeg ser at det stadig oftere brukes om folk som utgir seg for å være en person de egentlig har diktet opp, eller som i alle fall dikter opp langt mer dramatiske liv enn det de egentlig har.
Ja, i den virkelige verden ville jeg trukket en person jeg kjente godt til side og spurt litt fortrolig om hvordan vedkommede oppfatter personen. På nett ble jeg plutselig usikker på hva jeg burde gjøre. Sende en PM til en av de jeg føler jeg kjenner godt, som kanskje ikke kjenner meg, og muligens lage masse sladderoppstyr av noe som ikke er oppdiktet, men tragisk reelt.
Det kan jo være greit å vite hva dere andre tenker og bruker å gjøre.
@tink: Det er helt greit å sende en melding/innrapportering og si at du er usikker og ikke helt vet. :jupp: Det regnes ikke som en "anmeldelse" eller noe sånt.
Oi, hjelp. Først var det en l for mye i Troll, noen?
Så lærer jeg at Troll er mest de som lager masse bråk og irriterer. :noterer: De ser jeg rimelig fort, tror jeg.
De jeg egentlig tenker på er de som forteller tårevått og langt om tragiske og dramatiske hendelser i eget liv eller nær familie. De aller fleste tilfellene antar jeg er reelle. Og jeg tror ikke direkte outing av disse er særlig heldig, ettersom muligheten til å ta feil er såpass stor.
Takk, det var noe slikt jeg tenkte selv også. Dersom andre ble bekymret for meg, ville jeg heller likt å fått en pekepinn bak scenen enn full oppvask ute på forumet.
Det å irritere betyr ikke nødvendigvis at man er et troll, altså. :humre: Men det å f.eks. poste provoserende ting bare for å lage bråk, det kan kalles å trolle ("dorge"). Men hvis man faktisk mener tingene, er det derimot bare snakk om å diskutere og hevde meningene sine.
Nettopp. :nikker: Det er jo heller ikke noe forbud mot å lyve på nettet. (:humre:) Grunnen til at det i det hele tatt er noe å reagere på sånt, er at slike historier noen ganger fører til mye usikkerhet og skepsis, at folk blir såret og sinte, og i det hele tatt at det er uheldig for miljøet på forumet. Men skulle man beskylde alle som skrev noe trist for å lyve, ville det være adskillig dårligere for miljøet. Og selv om man har rett i beskyldningen, vil en direkte beskyldning i åpent forum vanligvis lage veldig mye oppstyr og krangel, for mange vil sikkert tro på og vedkommende fremdeles.
Jeg og mange, mange andre med meg gikk på en skikkelig smell for flere år siden på et annet forum. Nettbrukeren var svært aktiv, og hadde en utrolig fascinerende og for min del overbevisende historie. Andre var dog mer edruelige enn meg og begynte å fatte mistanke.
Etter hvert som historien eskalerte, var det flere som outet i trådene fordi moderatorene følte seg maktesløse all den tid de ikke klarte å bevise feil - og fordi de var livredde for å tråkke på brukeren dersom historien skulle vise seg å holde stikk på de viktigste punktene.
Jeg skrev aldri noe i trådene, og jeg kjente meg aldri personlig berørt eller ble på noe vis såret, men jeg lærte mye av den episoden.
For det første ble jeg litt mer skeptisk, og jeg ble overrasket over hvor lettlurt jeg var.
For det andre lot jeg meg storlig forundre over hvor såret svært mange ble da det ble kjent at hele historien var oppspinn, dersom jeg husker riktig var det flere studenter som stod bak brukeren som en del av et skoleprosjekt. Men den dag i dag undrer jeg meg over hvorfor så mange ble så snurt over at de ble lurt og la hele skylden på personene bak brukeren. Jeg kan godt forstå at man blir sinna på seg selv, men nettet er for alle - også for dem som bevisst går inn for å bruke mulighetene som finnes der på forskjellig vis.
(Sidespor: jeg er også av dem som lar meg overraske over at det ikke skal være lov å følge etter folk på nett - så la være å poste noe personlig/privat, da mann!)
Nettopp dette skjedde i saken jeg henviser til - det var folk som ble rett og slett forbanna på dem som outet fordi det kunne være en mulighet for at deler var sant (og selv om ingen sa det: fordi de da hadde fått seg en real nesestyver selv og da måtte innrømme det). Makan til oppstyr har jeg ikke sett verken før eller siden.
Jeg tenker på "nettroll" som personer som går mer grundig til verks enn å bare dikte opp noen hårreisende meninger fra tid til annen. "Nettroll" har et helt vilt fantasiliv, det skjer noe 24/7 og det er alltid noe som fenger. De har barn, gjerne mange barn, som ofte feiler noe, og så dukker det opp den ene ville episoden etter den andre, alt fra dødlige sykdommer til trøbbel med barnets far eller mor. De er svært aktive på nett, med daglig aktivitet, men så etter en stund virker bare alt for utrolig til å være sant, de snubler kanskje litt i sine egne løgner og så blir de avslørt til slutt.
Den husker jeg godt, og jeg var en av de blonde som gikk fem på. :sparke: Hadde ikke gjort det i dag, ikke etter å ha vært borti en haug med slike troll i ettertid. Nå er jeg mye mer skeptisk og lukter lunta veldig fort. Men noen er jo veldig flinke til å lyve/finne på historier.
Åh, jeg kjenner at jeg har for lite oppegående ekte folk rundt meg til daglig. Jeg liker godt å fundere på etiske grenser og retningslinjer.
Nei det er heldigvis ikke forbudt å lyve på nett. Men det er godt å ha et sted hvor jeg føler meg trygg på at de aller fleste snakker sant.
Og jeg tror også jeg greier å skille mellom ekte uenighet og oppviglere som jobber hardt for å provosere, og innimellom greier det ganske godt. :fnise: Det kan jo være artig å se på hvem som biter på også da.
Historien var jo utrolig godt laget, fordi den gikk over så uendelig lang tid, fordi "brukeren" var såpass oppegående og hjelpsom i forhold til mange tema (ikke så rart, all den tid det stod flere bak), og fordi den ikke som så mange andre begynte med det tragiske. Det var da det tragiske begynte hele saken ble gjennomskuet...
Hah, jeg har stått på andre siden noen ganger og fått så ørene flagret fordi man outer noen som bruker andres sympati og empati til å fremme sin egen, tragiske, fiktive agenda.
Ja, som sagt ser jeg at det er sånn ordet ofte brukes nå - men til å begynne med (jeg så det først brukt på Usenet) betydde det å trolle å "henge ut agn" for å se om noen biter på. Ofte bare som en spøk innimellom, kanskje særlig overfor nye. Og når noen bet på (særlig hvis det var noen mer etablerte, som burde vite bedre), kunne man le litt av at de hadde slukt agnet "hook, line and sinker". Og så ble "troll" (som jo også betyr et, nettopp, troll) etter hvert brukt om folk (eller rettere sagt "brukere") som kom inn bare for å lage bråk.
Ja, jeg ble faktisk veldig lei meg på hennes vegne rett før det ble gjennomskuet, syntes historien var så trist at jeg ble helt dårlig. Så var det bare tull ... Jaja.
Jeg har faktisk en oppskrift av henne i en kokebok-perm. XXXX sine amerikanske pannekaker. :knegg:
Å oute som første reaksjon har jeg lite tro på. (I alle fall dersom poenget er å unngå opprivende eller sårede reaksjoner.) Man kan jo i det minste sende en privat melding til personen først, for å si hva man mistenker og gi dem muligheten til å svare. Og, som sagt, hvis det er her på FP: En innrapportering til oss før man eventuelt starter bråket på egen hånd setter vi veldig pris på.
Tink: Man oppnår vel muligens bittelitt mer enn å starte en sånn tråd som dette. Det er jo ikke til å komme bort fra at en tråd som denne bidrar til spekulasjoner.
Ja, det har du helt rett i. Nå har jeg ventet litt med å poste akkurat denne pønsketråden. Mistanken oppstod, men har roet seg litt igjen. Ville ikke poste når jeg hadde en konkret mistanke. For jada, det kommer selvsagt av at jeg har gjort meg noen tanker. Eller "æ tænke nå mitt, æ" som de sier på bussen i Trondheim.
Det er trist at noen lager en slags underholdning for seg selv av skjebner som i hvertfall delvis er sanne for noen. Jeg klarer ikke helt å sette ord på det, men jeg føler det er å redusere de som virkelig opplever ting som er fæle. Det er uverdig.
Kanskje det er noe av grunnen til at folk blir opprørt når de blir ført bak lyset? Det og at man kanskje har tatt inn over seg denne forpinte skjebnen og så er det bare tull liksom? Jeg har forøvrig ikke fått med meg slike hendelser selv, men ville sikkert vært i stand til å gå rett på limpinnen. Det er sikkert naivt, men jeg ønsker å tro det beste om folk jeg.
Det at man blir såpass lurt at man begynner å synes synd på personen, kanskje deler fra sine egne erfaringer for å hjelpe/støtte osv, ja det gir grunn til å bli såret. Det har gjort at jeg utleverer kun ting jeg ikke er redd for å utlevere.
Men jeg lar meg ikke overraske lenger.
Litt sånn på siden men; Jeg syntes selv det skjedde litt vel mye i mitt siste svangerskap, og tenkte at det sikkert var noen som trodde jeg var et troll. Først trodde de det var trillinger, så stor nakkefold, så deformert hånd, så dårlig tilvekst osv. Det hørtes litt utrolig ut når jeg skrev det, liksom. :humre:
Så lenge de skriver undeholdende leser jeg gjerne innleggene selv om det er åpenbart at vedkommende ikke snakker sant. Det gjelder også i de tilfellene hvor jeg bare mistenker løgn. Leser og morer meg uten å delta i ev. diskusjoner med/om brukeren. Kanskje folk snakker sant, kanskje ikke. Jeg tar ingenting for gitt her på verdensveven.
Hva tenker du på nå? Slik du skriver her, så høres det ut som om du mener at noen har blitt utestengt på grunnlag av rykter/spekulasjoner. Det har aldri skjedd. (Jeg ønsker å si dette eksplisitt så folk skal vite at det ikke er slik vi driver forumet.)
Jeg er fullstendig :blond:, har gullfiskhukommelse og hadde aldri oppdaget et troll som diktet på seg et liv. Jeg har null styr på hvem som er hvem her inne i særlig grad, og hadde garantert gått fem på om noen begynte å dikte opp et tragisk liv. Men troll som bare skriver provoserende innlegg for å starte en krangel, er rimelig lette å spotte. Men de er det vel langt mellom her på FP. I motsetning til hvor jeg vanket før.
Forresten, det har hendt et par ganger at jeg har tenkt at det det der var litt over the top. Men jeg husker alldeles ikke hvem og hvor og når.
:gullfisk:
Men etter å ha lest denne tråden ble jeg selvfølgelig :skeptisk: og kommer til å se skjevt på alle her inne.
Jeg beklager at jeg ordla meg feil og skal rette opp innlegget. Hun ble vel ikke utestengt, men ba selv om å få slettet brukeren etter grove spekulasjoner og anklagelser og ble stående som sperret/banned.
Jeg husker så godt den historien det hintes til. Plutselig en dag da jeg logget meg på etter å ha vært utenlands, var hele brukeren forduftet, men jeg skjønte at det hadde vært noe helt hårreisende som hadde skjedd. :roll:
Jeg er nok ellers også blant de blåøyde som tror godt om folk, for jeg har erfart at det finnes så mange ville meninger der ute i verden. :D:D
Og jeg vet flere brukere her inne som vil føle seg utrygg og mistenkt og ille til mote når de hører at det er mistanke om trolleri, og når det nevnes en del eksemler på trolleri i en slik tråd.
Jo jeg skjønner spørsmålet og behovet for å lufte det, men en tidligere tråd som startet på samme måten endte med outing av mistanker.
Derfor liker jeg ikke slike tråder.
Altså, kanskje det virker litt overdrevent, og at dere ikke tror meg i tråden jeg la inn om min skrantne helse. Men det er helt sant altså. Jeg har herpes! :leppe:
Det er sånn jeg tenker også. Derfor vil jeg ikke slette selv, men blir ikke sur dersom den blir stoppet fordi andre tar litt av. Det kan jo ikke jeg styre - selv om jeg har ganske mye makt da altså.
Sånne luretråder er jo bare for å gjøre meg selv mer troverdig som en ekte person. :snill: