Jeg stikker nok hånden inn i et vepsebol nå, men det får så være. Etter å ha lest "Hva får sju- og åtteåringen til jul?" og på oppfordring på den nokså datainteresserte lærermannen min, fikk jeg lyst til å spørre: Trenger virkelig et barn en egen pc? Er det foreldre som overfører sine behov til barna? Jeg jobber blant annet med dataundervisning for barn i aldersgruppen 6-9 år. Mannen min med det samme for barn i aldersgruppen 13-15 år.
HVA er det de trenger den til? For all del, det er klart de har behov for tilgang til en datamaskin av og til. Men trenger de en egen? :undrer:
Jeg kan heller ikke for mitt bare pedagog-liv skjønne at datamaskiner er så viktige for læring som mange vil ha det til. Fra enkelte fronter snakkes det som om at antall pc-er i skolen skal reformere hele undervisningen. Datamaskiner er et verktøy, ikke selve fasiten på problemene i skolen.
Jeg tror det kommer an på pc-parken ellers i familien. De trenger tilgang på pc, men ikke nødvendigvis sin egen hvis det finnes andre pc'er i familien de kan få bruke.
Førsteklassingene hos oss har ganske mye datalekser, til tider daglig. Andreklassingen min har ikke like mye, men det forutsettes at de kan bruke pc og kan levere skriftlige arbeid på pc innimellom. Behov for egen pc som skal brukes så mye til skolearbeid at de trenger sin egen kommer noe senere tror jeg. Likevel mener jeg de må ha mer tilgang på pc enn å få låne til dataleksa, de trenger å få knotte litt og bli kjent for ikke å havne bakpå i forhold til jevnaldrende.
Jeg tenker at de ikke trenger det. Det kommer vel mest an på hvordan forhold foreldre og øvrige i husstanden har til slikt, vi er litt nerdetete alle mann. Har flaut mye datautstyr, flere pcer og en iMac satt opp i nettverk her hjemme.
Vår eldste fikk sin PC når hun var 6 år, en av våre gamle som mannen hadde reinstallert og satt opp til hennes bruk. Rett og slett fordi vi ikke ville hun skulle rote for mye på de andre maskinene vi har. Men nå gjør hun jo det likevel, slik som lillesøsteren også gjør det. Om vi overfører et behov eller ikke er jeg ikke sikker på. Vi er hvertfall i lange tider på hytta uten at de spør etter pc, så avhengi er de ikke. Jeg ser mer på det som en fordel de får i å håndtere et verktøy de kommer til å få bruk for livet ut, i en eller annen form.
Trenger ikke, men jeg ser ikke noe problem med at de har. Poden her fikk ikke egen før til 11 års dagen. Men, han har hatt tilgang til en stasjonær PC. Problemet med den var at den sto på eget rom. Nå har han egen laptop og kan bruke maskina i stua. (noe jeg foretrekker)
Nei, det trenger de ikke. Storebror får bruke min innimellom til spill og så liker han å se Sonic på youtube. Han håndterer den helt selv så det hadde jo gått greit med egen, men vi venter litt til. Nå er han jo bare 7,5, så kanskje han får til 8-årsdagen. :humre:
Vår 7-åring får digitalkamera til jul. Strengt tatt trenger han ikke det heller. :knegg:
Nei, de trenger kanskje ikke en egen, men det kan være lurt for de voksne å ha sin egen. :humre: Jeg sitter her i dag med ødelagt wii, som jeg tror femåringen har ødelagt, så jeg er i sånn modus: la-ungene-få-sine-egne-ting-slik-at-de-ikke-ødelegger-mine. :sukk: Men sånn realistisk sett er vel svaret: Nei, de trenger ikke egen PC, men jeg skjønner at det i enkelte tilfeller er praktisk at barn har egen.
Ungene fikk egen PC fra de var 4 år. For oss handler det om tidlig å utvikle interesse og kompetanse i noe som vi verdsetter og bruker mye hver dag. Noen sender dem på musikkskole. Noen pusher dem fram i databruk. De slipper å måtte dele, og de kan bruke den når det passer dem, og det blir veldig naturlig for dem. Når får vi en del datautstyr gjennom jobben, så det har derfor vært greit at de arvet fra oss. Hva man trenger eller ikke trenger definerer man vel litt selv og sammen med partner/barn. Det blir som om jeg sier: "trenger man mer enn 1 tv?"
(jeg og mannen ville heller aldri delt en maskin mellom oss. Det blir nesten som å dele tannbørste det. ;) )
Nei, jeg og mannen diskuterte det også, vi. :knegg: Han mener at ingen barn trenger et digitalkamera. Det blir jo et leketøy. Men på den andre siden er det jo et leketøy for voksne også.
Jeg har anstrengt meg litt i år for at ikke 7-åringen skal få leker til jul. Han bruker ikke leker, så da vil jeg ikke ha flere i hus. :lego til salgs:
Mannen min ler litt i bakgrunnen her og sier at foreldrene jo egentlig sier at de bruker pc-en så mye selv at de ikke kan låne den bort når det er behov. :knegg:
Jeg synes det er flott at barn kan få et rimelig digitalt kamera og opparbeide seg kompetanse i å fotografere. De får ikke leke med speilrefleksene, derfor må de ha noe annet. Jeg fikk selv kamera i 3.klasse, hadde det med hver gang det var noe, og fortsatte interessen som voksen. Jeg tar mange bilder og jeg tar gode bilder. Men noen måtte gi meg mulighet til å utvikle denne interessen.
Vi bruker maskinene mye, og gjerne samtidig som barna. Ungene spiller ofte på rommene sine, og kan godt ha venner (eller hverandre) som tilskuere. Det er bedre for dem (og oss) enn at de skal sitte på kontoret, eller i stua, der det skjer andre ting. Så svaret er ja, så klart.
Datainteressen kommer for fullt når de nærmer seg tenårene, og barna har tilgang på skolen og hjemme uansett. Egen pc til så små barn er ikke noe jeg ville gitt. Veslejenta vår på 9 år bruker vår stasjonære innimellom. Jeg vil ha litt oversikt over hva hun driver med og syns det er greit at hun har en egen bruker på vår fellespc. Våre to eldste på 17 og snart 16 år har sine egne pcer. De kjøpte av konfirmasjonspengene sine.
7 åringen her i huset har min gamle, avlagte laptop. Noen egen, ny får han ikke før han begynner på ungdomsskolen.
Eldste får laptop til jul, han er ungdomsskoleelev på første året og nå ser vi helt klart behovet. (Han fikk i utgangspunktet først min gamle, men den er for dårlig for hans bruk.)
Dronningen sier egentlig det jeg ville si både om kamera og pc. Her elsker 3 åringen å tabilder og får kamera til enten jul eller bursdag.
Pc får han i løpet av neste år men det er en gammel en fra min mann sin jobb, der skal han få holde på med lek og lær spill og josefine spill. Det gjør ikke så mye at den blir ødealgt som at våres blir det. Helt ny pc får han ikke på mange år ennå da.
Joda, jada, ser poenget. Men kan de låne familiens kamera?
Mer om pc-er: Trenger en fireåring å bruke noe særlig pc overhodet? Josefinespill og sånt er jo fint, men sitter ikke et gjennomsnittlig barn litt vel mye foran en skjerm? Er de nok i bevegelse? Få de spille brettspill med en voksen, sparke fotball og herje med hunden? Får de jobbe med trolldeig og fingerhekle og leke rollelek? Jeg bare spør.
Mange forsvarer pc, Playstation og DS med at "barna er jo likevel så aktive at det gjør ikke noe". Jeg ser på mine egne barn at det ikke er så lett å finne en balanse alltid. Mine barn er veldig aktive og vi prioriterer fysisk aktivitet en stor del av tiden, men det går jo på bekostning av dataspill og wii og sånt som de ikke har tilgang til. (De har tilgang til pc og den eldste eier en DS, that's it. De er 5 og 8 år.) Dette til tross for at vi kommer tidlig hjem hver dag og har lange ettermiddager sammen.
Det er vel egentlig veldig få leker barn egentlig trenger, uten at det er et spesielt viktig argument i den vestlige verden. Jeg syns ikke det er verre at barn får egen PC eller digitalkamera enn en hel haug andre leker.
Sønnen vår har hatt egen PC siden han var tre år gammel, han arvet min gamle. Den kan han dille med så mye han vil, og det er ikke krise om det kommer leverpostei i tastaturet. Glittermannens PC er hans arbeidsverktøy, og er ikke et leketøy for barn. Om den skulle gå i stykker så vil det gå utover masse jobb.
Vi har også lyst til at han skal få sitt eget digitalkamera, fordi det vil være adskillig billigere å erstatte det enn vår speilrefleks. Det kommer ikke på tale at han får låne det, uten at vi holder en hånd på det samtidig.
Her i huset bruker både 8 og snart 12 åringen min pc, og de trenger ikke noe annet. Men, jeg kjenner at JEG snart trenger at hun største snart får en egen :knegg:
Tja. En pc som leketøy krever en helt annen grad av foreldreårvåkenhet enn andre leker gjør. En pc er i tillegg passifiserende, noe en del (men ikke alle) andre leker ikke er.
Jo ett gjennomsnittlig barn sitter sikkert litt mye foran en skjerm.
Nå gjør ikke vårt barn det, vi gjør mye annet, er mye i akitvitet, perler bygger lego osv, så at han får spille litt på pc en gang i blant ser ikke jeg på som noen stor sak.
INGEN får bruke min PC. Hvis jeg er i godt humør så kanskje mannen får lov til å betale en regning eller sjekke fiske i trønderlag. Men ellers er min PC fy fy for mann og barn. Gutta bruker ikke PC, men vi har en miniPC som eldstemann har brukt et par ganger. Men de har ikke noen egen PC og kommer ikke til å få det med det første.
Jeg syns leker skal tilfredstille ulike ting. Noen skal være aktiviserende, noen skal utvikle finmotorikk, andre skal utvikle intellektet. Alle kan ikke gjøre alt samtidig, og jeg syns det er helt greit å ha ulike leker som dekker ulike områder. Jeg syns også det er forenklet å kalle en PC "passifiserende".
Jeg skjønner rett og slett ikke denne redselen for datamaskiner og elektronikk. Jeg syns det er gammeldags. Selvfølgelig må man passe på at barn får nok bevegelse også, men hadde de bare sparket fotball hele dagen bør man kanskje passe på at de leser en bok innimellom også. Balanse, kalles det.
Ungdomsskolelærermannen min anbefaler foreldrene å la pc-en være i stua, slik at elevene ikke er på nettet uten tilsyn. Han sier at de færreste følger anbefalingen, men han anbefaler det nå likevel.
For det første, hva er det som får deg til å tro at mitt barn ikke gjør det? For det andre, selvfølgelig har man ulike grenser på dette. Det vil man sikkert ha innad i en familie også, fordi barn er ulike, og trengs å aktiviseres på ulike områder.
Når behover melder seg så får nok eldstemann egen PC, men jeg ser ikke at det kommer med det første. Han er mye mer opptatt av å tegne og vi lar han utvikle seg den veien akkurat nå. Han har Nintendo DS, PSP og PS3, men foretrekker å tegne. Lillebroren hans derimot.....
Ja, det er det som er poenget mitt. Hvis alle hadde hatt balanse, så hadde vel ikke barna hatt behov for en egen pc. (Dog ser det ut til at mange foreldre har det. Men barna har det ikke.)
Jeg er overhodet ikke redd for datamaskiner og nye duppedingser. Når jeg underviser i data, ville det vært særdeles merkelig.
Jeg synes absolutt ikke en åtteåring trenger egen pc. Men så skjønner jeg heller ikke at en familie på 3-4 kan ha behov for opptil 7-8 pc`er, heller, så jeg er nok ikke den rette å spørre.
Hæ? Hvordan får du denne konklusjonen til å bli logisk? Vi har vel uansett etablert at barn ikke trenger det, uten at det trenger å være et mål med alt.
Jeg tror ikke at ditt barn ikke gjør det. Du sier jo helt tydelig at han (hun?) gjør det, og jeg tar jo ikke utgangspunkt i at man lyver. Jeg sier bare at barn som HAR behov for egen pc antakelig ikke leker nok med andre ting, altså har en balanse, etter mitt ståsted for hvor mye et barn faktisk bør være i aktivitet. (Som jo selvsagt ikke er hele tiden.)
Logikken min er enkel: De som mener at barn trenger det (det er jo noen, men langt fra alle), lar vel barna bruke pc-en for mye i forhold til andre behov. De som mener at barna ikke trenger det (men at det kan være kjekt å ha), får antakelig til en balanse i aktivitetsnivået.
Jeg er enig med Glitter. PC-bruk er da ikke passifiserende. Poden lærer utrolig mye når han bruker den. Vi har masse læringsspill til ham, samt at han bruker lenker han har fått på skolen, og han lærer seg stadig nye triks på maskinen når han sitter med den. Jeg tør påstå han kan mer om data enn enkelte av lærerne. Det er en god ting. At man bruker datamaskin en del og blir god på det når man har interessen er vel ikke noe verre enn å bli god på å lese bok, - man sitter jo i ro da også, OG man kan likevel rekke å gå en tur eller leke gjemsel i gaten eller stå på ski i tillegg.
Om en åtteåring trenger en egen maskin er vel ganske diskuterbart og kommer an på ganske mange ting. Finnes det bare en jobbmaskin i huset? Er det dumt at den brukes av barn? Er ungen veldig interessert? Er det krangling om de maskinene som finnes, er det praktisk for familien osv. Man trenger vel ikke mer en datamaskin enn man trenger en Wii eller PS3, eller Nintendo, eller bilbane. Men den kan brukes til veldig mye, og er i mine øyne en mer praktisk ting å ha enn de andre tingene jeg nevnte, spesielt om den brukes riktig/konstruktivt og foreldrene følger med/opp.
Nå er det ingen i denne tråden som argumenterer hardt for at barn trenger egne PCer. Jeg syns allikevel det er litt rart å mene at foreldre som mener at barna trenger PC lar de sitte for mye stille foran den.
Jeg får litt innspill fra mannen min på sidelinjen her. Han er som sagt ungdomsskolelærer. Han sier at han har en haug med elever som er ekstremt passifiserte, som tilbringer og har tilbragt livet foran en skjerm, som lar pc-en stå på til både to og tre om natta og hvor foreldrene har null kontroll.
Jeg sier selvsagt ikke at man på Foreldreportalen er slike foreldre, Gud forby. :knegg: Men det er jo et tankekors at svært mange barn er passifiserte skjermbrukere. Jeg kan ikke bruke eget arbeid som statisikk, men jeg registrerer at dette i høy grad gjelder de skoleelevene jeg har undervist de siste 11 årene.
Det blir litt som det at 90% av norske bilførere mener at de er over gjennomsnittet gode til å kjøre bil.
Du tenker at da kunne man ha delt en PC? (Jeg er ikke helt sikker på hva du mener). Jeg tenker at det kan være andre ting enn brukstid som styrer hvor mange PC er man vil ha. Det kan være sikkerhetsting, det kan være at de voksne vil spille voldelige spill som de ikke ønsker skal være tilgjengelig på barnas PC, det kan være en jobb PC (litt kjipt om dokumentet man har brukt 2 måneder på blir slettet med et uhell ...), kanskje vil man ha en PC uten internettforbindelse til barna.
(Vi har ikke egen PC til noen av ungene, men jeg er i tenkeboksen på en del ting nå. Det skyldes hovedsaklig at 8 åringen min er blitt så stor at jeg opplever at vi kanskje bør ha større restriksjoner på en del ting. Hva er OK er tilgjengelig når hun er alene hjemme feks?)
Det må du jo veldig gjerne mene at er rart. :) Jeg mener det likevel. Vi mener alle forskjellige ting, heldigvis. (Og ja, jeg mener trenger. Og ikke bare trenger, men trenger egen.)
Det er litt vanskelig å diskutere med deg når du snakker om PC-bruken til så mange aldersgrupper samtidig. Tråden begynner med en åtteåring, sneier innom fireåringer og nå er vi over på ungdomskolen.
Å gi barna en egen PC er ikke ensbetydende med å ikke ha kontroll over bruken deres.
Hva skal til for å trenge egen pc da? Må den være i bruk veldig mange timer i døgnet for at man skal ha behov for den? Mitt utgangspunkt er at de trenger egen pc når det ikke er en felles pc som dekker behovet. Jeg skjønner veldig godt poenget til Hyacinth med at de bør drive med annet enn skjermaktiviteter store deler av dagen og at dette kan være vanskelig å få til hvis man har barn som liker skjermaktiviteter. Men de må faktisk få bruke datamaskin litt for å lære hvordan den virker. Og jeg tror ikke den beste måten å lære barna nettvett på er minst mulig kontakt med datamaskiner før konfirmasjonsalder. Balanse i aktivitetene er vel poenget.
Vi er fire mennesker ( to voksne og to barn, 6 og 8 pr) som deler en PC, og jeg synes forsåvidt at det er helt greit, både voksne og barn kan ha godt av å måtte vente til en annen er ferdig. Vi er likevel i tenkeboksen på om vi skulle hatt en til slik at to personer kunne brukt datamaskin samtidig, og havner nok kanskje der i løpet av det neste året. Det er likevel ikke snakk om at noen får en "egen" PC, men at familien har to på deling.
Minsten får egen pc utpå våren en gang. Jeg skal bare ha tid til å formatere den på nytt,
Men den er i hus, og er en bærbar som faren har brukt.
Jeg har to bærebare og jeg bruker begge to hver dag, den ene med to skjermer. Men nå jobber jeg med data, og ingen av mine barn får bruke mine pc'er til noe som helst. De få gangene de har gjort det, er det filproblemer.
Storebror har pc fra Hjelpemiddelsentralen pga dysleksi, og den kan ikke lillebror låne. De store søstrene på 20 og 22 låner ihvertfall ikke bort sin.
Derfor får han sin egen satt opp til en seksårings bruk.
Han kan egentlig ganske mye data, og er interessert.
Derfor syntes jeg det er helt ok. Han har også som flere andres barn i tråden, datalekser.
For å si det sånn. Min 10 åring får ikke internett på rommet selv om omtrent alle vennene har det. Han får pent bruke den stasjonære i stua når han skal på nett. Ikke noe problem det. Han får absolutt ikke nett på rommet.
Min manns definisjon her er: Når man begynner å bruke den som et arbeidsredskap og ikke bare et leketøy. (Nå er det jo selvsagt kjekt og lærerikt å bruke den som leketøy, men da er det jo nettopp dette: Kjekt å ha, men trenger strengt tatt ikke.)
Datamaskiner finnes i fellesrom her i mange år ennå. Barna skal forstå ganske mye mer før jeg lar dem få ha egen pc på rommet. Og jeg må finne en eller annen løsning for å styre når de har nett og ikke, jeg må kunne styre nettilgangen.
Jeg er litt enig med mannen din. Men unger begynner jo med PC som redskap veldig tidlig nå. 2. klassingen min bruker PC mye på skolen. Men så lenge han ikke etterspør det her hjemme så venter vi. Dessuten har jeg en miniPC til studiebruk og den har han testet ut et par ganger.
OK, men når PCene er arbeidsverktøyet til alle andre i familien da? Skjønner du at det kan være greit med en maskin som familiens inntekt ikke forsvinner av hvis det går et melkeglass i tastaturet?
Barn TRENGER jo å lære, da. Ikke nødvendigvis på pc, men det er da virkelig et veldig bra og inspirerende redskap for lek/læring. Husker minstemann fant ut at han kunne hente dvd-ene sine, se etter titlene og skrive dem inn, og dermed søke på bilder av Ole Brumm og andre interessante figurer. Da var han bare tre år. Han har ikke egen pc, men bra tilgang på felles.
Han bruker det til nettlekser, til å sjekke planer etc fra skolen og til å søke etter informasjon om diverse han ser rundt seg. Og han skriver noe av skolearbeidet på pc. Og sender meldinger til læreren, men det er vel strengt tatt ikke nødvendig alltid. Vi snakker ikke om store mengder, men nok til at det hadde vært uholdbart å ikke ha en pc som ikke er jobbpc hjemme hos oss. Og det er definitivt et arbeidsredskap for han selv om han ikke bruker den så mange minuttene daglig. Selvfølgelig noe spill også, men der bruker han mer playstation.
Trekk fra det med voldelige spill så har du egentlig grunnen for at vi velger å la barna ha en helt egen PC å eksprimentere på. Den er på rommet til eldste og uten internett. Vi har dog lagt opp til fiber i alle rom, og tuller med at en dag skal til og med toalettet få sin egen ip-adresse (programmerer i dos).
Jeg er ikke redd for at barna skal bruke for mye tid på dette, vi rekker mye fysisk også og de ser jo at vi voksne trener jevnt og trutt. Det blir feil å si at PCen er problemet, eller tilgangen på sådan. Passivitet er et problem som ligger hos familien, ikke i en maskin.
I så fall trenger både mannen og jeg egen PC. Så hvis Poden skal bruke en PC, bør han da ha tilgang på en annen en.
(Han har en PC som er "hans", en arvet laptop som han bruker en del - vi ville neppe tatt oss råd til å kjøpe en dedikert maskin til ham, men det er veldig deilig å ha hver sin.)
Min 6 åring har egen, men det hadde han ikke hatt - hvis ikke vi hadde arvet farfars gamle. Jeg hadde ikke kjøpt datamaskin til han enda. Tror jeg.
Han trenger den ikke, slett ikke - han bruker den ikke spes. mye heller, så nei - han trenger ikke egen pc.
Nei, egentlig ikke. I hvertfall ikke her i huset, men vi har to og begge er tilgjengelig i kjøkken/stue og så lenge alle får gjort det de må/vil, blir det ikke egen for ungene.
Men det kommer en dag ...
Eldstemann, på 22, har holdt på med data siden han var 6, og det ble tidlig et behov for egen maskin til ham, han var vel ti da han fikk PC.
Nei, en åtteåring trenger aldeles ikke egen pc! Derimot trenger man tilgang til en PC når den skal brukes som arbeidsredskap, som også nevnt av Hyacint som mannens definisjon.
Vi har to gutter på 8 og 12 år, og ingen av dem har egen PC. Begge har egen bruker-ID på PC-en på skrivebordet i "kontorstua". Med begrenset påloggingstid (fra kl ... til kl .... og fra kl .... til kl ....), slik pro-versjonene av Windows gir mulighet for å sette opp. Likeså begrensinger i hvilke programmer som kan brukes når. Ikke mulighet for å starte spill før kl 1600, f eks, da er det "leksetid", så programmene som skal brukes da heter " OpenOfficeWriter" (les: "Word"), "OpenOfficeCalc" (les: "Excel") og internett til informasjonssøking og oppkobling mot skolen. Ingen andre Og de er uten mulighet for å legge inn egne programmer.
Strengt tatt gjør de ikke det, men i praksis ser jeg at det kommer nok snart her i huset. Eller hun har en eldgammel stasjonær på loftet allerede. Den kjører enkelte spill og kun det.
Mazungen har blitt sjakkinteressert og det er enkelte nettsider der sjakklubben hennes spiller (og der klubbmedlemmer har nick som identifiserer dem som det). Jeg ser hun begynner å trenge å spille med andre enn meg.
Ja hun kan bruke våre, men slike partier kan ta litt for lang tid og blokkere litt for lenge for mors sjelefred.
For meg kan det nesten virke som en større "motstand" for at et barn skal bruke en pc kontra spillkonsoller. På sett og vis ser jeg ikke den store forskjellen... annet enn at det er virker lettere å finne spill med pedagogisk baktanke til pc? :-)
Hvorvidt de trenger egen pc handler vel mye om behovene de andre i huset har for pc-bruk. Skulle kona og jeg delt pc her hjemme hadde det blitt krangling... og siden vi har muligheten til at ungene har hver sin pc uten at det har kostet oss noe blir det også en helt grei løsning. Da kan de spille samtidig, men samtidig liker de også å se på at den andre spiller. Youtube er også noe som brukes en del. Et vist blitt på hva de bruker pc-en til må det klart være. Etter hvert som de blir eldre blir man nok også til å snakke med dem om en del ting, samt ta i bruk programvare som begrenser visse ting.
Når det gjelder hvor mye de bruker pc-en handler det bare mer om grensene foreldrene setter.
Jeg skjønner at jeg er oppvokst uten pc (hadde EDB som valgfag i niende). Jeg ville umiddelbart sagt nei. Men hvis de har mye skolearbeid som går på pc, så kunne jeg vært troende å kjøpe en minipc til ungene (på deling).
Ja, det har slått meg også! Det finnes en merkelig motstand mot "nyttige" og "voksne" ting som PC og mobiltelefon, sammenlignet med hva slags reaksjon man får hvis man snakker om Wii, DS, musikkspillere og annet som "bare" er på gøy.
Det er klart små barn ikke "trenger" egen PC og at de ikke "trenger" egen mobiltelefon, men hvorfor brukes de argumentene så utrolig mye mer i forhold til ting som også har en nytteverdi enn i forhold til rene underholdningsting? Det synes jeg er ganske fascinerende. (Jeg lurer på om det er den samme mekanismen som gjør at mange - ikke så mange på FP, da - reagerer negativt på at man lærer/forklarer veldig små barn om matematikk eller lesing eller andre "nyttige" ting, men ikke i det hele tatt på at man lærer dem om ulike dyr eller å spille piano eller tegne.)
En PC koster gjerne mer enn en spillkonsoll -det er jo et argument i seg selv. I tillegg kan en spillkonsoll brukes av øvrige familiemedlemmer. En PC er jo et relativt personlig eie.
Mja ... I teorien svarer jeg nei. Men i praksis er jo vårt barn på 8 en del alene hjemme. PC-ene står alltid på og glemmer man å låse den så er den jo tilgjengelig. Og jeg fant feks femåringen min på youtube her om dagen - hun så på winx - og da hadde jeg vært på do. Så, teori og praksis er to forskjellige ting. Nå bruker våre barn våre PC-er, men jeg ser at det hadde vært lettere å hatt en egen til de uten nettverksplugg. (Jeg har bevisst valgt å kjøpe DS til de uten internettilgang for å lette arbeidet for meg og mannen. Det hadde sikkert vært greit å fikse med regler, teknologi etc også, men jeg ønsker bare å kjøre REMA1000 filosofi på DS - det enkleste er det beste. Er det ikke mulig å koble seg opp på nett med DS-en så er det ikke mulig.)
Personlig opplever jeg Wii, DS som mer "kontrollerbare" medier og derfor enklere å håndtere. Det er etter min mening veldig mye enklere å kontrollere hva barna faktisk gjøre på en Wii enn på en PC. Igjen, dette er jo avhengig av hvordan man konfigurerer PC-en, regler etc Men klart det er enklere med ting som er ferdig "sikret" når man kjøper dem. (Og jeg tror at dette er mye av grunnen til den motstanden folk har mot PC-er i forhold til spillkonsoll)
Det er klart ikke alle kan eller ønsker å ta seg råd til å kjøpe en ekstra PC til familien. Det er veldig forståelig. Men jeg har ikke følelsen av at det er det de fleste mener når de ytrer seg negativt i forhold til det å la barna ha en egen PC. (Mange sier jo også at barna har arvet en gammel eller brukt PC.) At folk ikke ønsker å gi sine egne barn en PC av økonomiske grunner er nok veldig vanlig, men det jeg tenkte på, var negative uttalelser om å la barn (altså andres barn, eller barn generelt) disponere en egen datamaskin.
Og at en PC mer personlig enn et spillkonsoll, det synes jeg er en pussig påstand. Jeg bruker Podens PC til å jobbe på når det er problemer med min egen (mens jeg venter på ny harddisk, mens mannen holder på å fikse ett eller annet), og folk som er på besøk bruker den også. Det er opprettet en egen gjestebruker på den, som venner og familie som er på besøk kan bruke. Wii-en, derimot, er det veldig sjelden noen andre enn Poden som bruker. Selvsagt kan vi bruke den, og det hender vi voksne spiller voksenspill på den, men i praksis er det sjelden.
Knotten har ikke egen pc lenger, ettersom den nå står i teknokroken. Tidligere hadde han den på rommet sitt.
Det er mulig at han kommer til å få pc på rommet når han begynner på skolen, vi får se. Vi har mer enn nok pc-er å ta av, for å si det pent.
Jeg synes det er mye bedre å gi ungen en egen pc som er satt opp av oss voksne, og vi kan uansett sette timer på nettet, så det er ikke noe problem å slå det av. :knegg:
Vi bruker mye pc, alle tre, og vi voksne vet hva vi driver med. For min del er det viktigste at Knotten lærer seg å bruke pc ordentlig, selv om det enn så lenge begrenser seg selv all den tid han ikke kan lese og skrive.
Knotten bruker pc-en for det meste uten tilsyn, jeg orker ikke å sitte se på at han spiller spill på Lego.com. :hehehe:
Du tenker i forhold til å sikre seg mot at de kommer over uheldige/skremmende ting på nett? Ja, det er klart. Men spiller det da noen rolle om de har en egen PC eller bruker en som tilhører de voksne?
Nå har lillegutt to PC-er og slet ut en før det, men det er fra hjelpemiddelsentralen og litt annerledes.
Men nei, jeg mener ikke at et barn trenger egen PC. Men hvis jeg skal dømme ut fra bruke opp/gå i stykker-raten på lillegutt sine maskiner, og hans evne til å finne filer og menyer og gjøre Rare Ting som Noen andre enn meg må (betales for å) fikse på ville jeg si at det kunne vært LURT med en egen PC om man selv er avhengig av den man har fra før. Så man ikke sitter der uten PC fordi luringen har gjort noe, vel, lurt. Eller pælmet hele greia i gulvet i frustrasjon: btdt : Hvertfall sørge for grundige backupløsninger : btdt også :
Jeg ville vel uansett anbefale egen bruker til de håpefulle, så de ikke HAR tilgang på alt mulig rart på maskinen. Og noe opplegg som styrer hvilke websider de får se. OG passe på...lillegutt er hvertfall såpass kjapp og for seg på en PC at i de tilfellene han har fått kloa i min jobb-mac (han har altså selv PC), eller lånt den litt fordi det passet seg sånn praktisk og jeg evt. har snudd ryggen til ham (gått på do, ordnet litt mat), har han både skypet med mine kolleger (:dåne:) til stor entusiasme må jeg si fra motpartene - han har gjort det tre ganger, han har kjøpt musikk for meg på itunes :snill: (siden jeg hadde autologginn), skrevet på facebook, printet ut litt ymse, vært inne på iphoto og ordnet litt med noen bilder, OG sendt avgårde etpar mailer.
Og han finner de utroligste ting på nett altså, selv om jeg sitter vedsiden av han! (OG han kan ikke skrive)
Ja, jeg vil si at det er en enkel måte å sikre PC-en på og ikke ha nettverk på den. Jeg tror som sagt at mange foreldre har dårlig tid, og kanskje ikke all verden med kompetanse på hvordan man separere brukere, setter opp forskjellige miljøer, stenger nettverket på gitte tidspunkt etc Og da er det enklere med en veldig enkel løsning.
Jeg mener at en 8 åring ikke trenger egen PC. Mine har ikke fått egen PC før de har vært over 10 år. De minste har en bærbar PC som de deler på. Men de er store begrensninger på hva de kan bruke denne til og hvor lenge de kan bruke den hver dag. Barna mine som er under 12 år får ikke lov å ha Nettby, Facebook osv. De kan spille spill om de vil og surfe på barnevennlige sider.
Frem til de blir 12 år mener jeg det ikke er viktig at de er på nett. :sparke: Men de bør selvsagt lære seg å bruke en PC, siden nettet på en måte er noe man bør kunne bruke i dagens samfunn.
Men jeg mener barn fint kan låne foreldrene sine PC, de MÅ ikke ha egen PC før de er blitt litt større.
PC-en som mine små barn bruker har jeg sikret med foreldrestyring og de kan sitte alene med den, og jeg sjekker jo logg med jevne mellomrom. Det er mye lettere å ha kontroll på internettbruken når de er små. Det er nærmest umulig med tanke på de store barna mine. :knegg:
Ja, jeg vil si at det er en enkel måte å sikre PC-en på og ikke ha nettverk på den. Jeg tror som sagt at mange foreldre har dårlig tid, og kanskje ikke all verden med kompetanse på hvordan man separere brukere, setter opp forskjellige miljøer, stenger nettverket på gitte tidspunkt etc Og da er det lettere med en veldig enkel løsning.
Hovedpoenget mitt er at en PC er mer kompeleks enn de fleste spillkonsoll, og derfor krever større kompetanse. Og for de av foreldrene som ikke er spesielt interessert så er det enklere å forholde seg til en DS enn en PC
Nå tror jeg ikke at jeg skjønte helt hva du mente. Mener du at barna skal bruke foreldrenes PC, og at det ikke skal være nettverk på den? :undrer:
Altså, jeg skjønner det med at det er teknisk langt vanskeligere å "sikre" en PC enn et spillkonsoll. Det er jeg helt enig i. Men jeg oppfattet ikke at diskusjonen dreide seg om hvorvidt barna overhodet skal få bruke PC, men om de kan/skal/bør ha en egen PC. Og jeg vil jo si at ut fra det du sier her, høres det ut som om du synes en egen barne-PC er en bedre løsning - men i forrige innlegg, der du svarte meg, trodde jeg du argumenterte for å forklare hvorfor folk ikke synes barn skal ha egen PC.
Jeg vurderer å kjøpe denne løsningen til lillegutt sine PC-er, så kan jeg ha litt mer roa når han er alene på PC-en, men også fordi jeg da har litt mer kontrollen på hva som skjer med PC-en som er på skolen, for der føler jeg ikke de har helt, eh, kompetansen til å se hva lillegutt egentlig driver med når de slipper han løs...
Den er egentlig litt for enkel for han i forhold til hva han får til, men da får han heller gjøre de mer avanserte greiene når jeg sitter sammen med ham og kan kontrollere hva han driver med.
Det går forøvrig an å innstallere en egen bruker til barna på en familiePC med denne løsningen kjørende for bare den brukeren - om noen skulle trenge det.
Nei, jeg mente å arguementere for hvorfor jeg tror folk er mer positive til spillkonsoller enn til PC. (Den diskusjonen som mrc, du og ... noen til(?) hadde)
Ja, sånn ja. Men det jeg mente, var jo å si noe spesifikt om at barna skal ha egen PC, og hva folk synes om det. Ikke om det å i det hele tatt bruke PC. Så da ble jeg litt forvirret over hva du egentlig argumenterte for. :)
For alle de argumentene om at det er vanskelig med separate brukere og sånt er jo svært gode argumenter for å nettopp ha en egen "barne-PC" - hvis de i det hele tatt skal bruke PC, og det hører jeg jo at mange har behov for til skolearbeid allerede veldig tidlig.
Vi er ikke helt der enda at det har vært aktuelt med pc-bruk, men jeg tenker at når den dagen kommer får barna ikke bruke min laptop. Enten bruker vi en gammel en som vi har stående eller vi kjøper en rimelig pc. Den vil da uansett bli familiens pc som barna kan bruke og ikke tilhøre et av barna.
Det er teorien da, så gjenstår det å se hva som blir praksis... :p
Synes du? Bare navnet (PC-Personal Computer) er jo en indikasjon på at den nettopp er personlig. Min(e) PC-er er høyst personlige. De inneholder privat data som jeg ikke vil at øvrige familiemedlemmer skal klusse med.
En spillkonsoll ala Playstation, Wii, etc, er da på ingen måte personlig om den ikke står standby på gutterommet kun til hans bruk?
Jeg mener ikke å argumentere for at en spillkonsoll er personlig, bare for at en PC ikke trenger å være det. :) Min PC inneholder også private data, men det gjør ikke Podens. Vi har fullt innsyn i alt han gjør og full oversikt over alle data, og han har ikke administratorrettigheter selv, han har bare en ganske enkel brukertilgang. (Og på min PC er det strengt tatt bare min bruker som er personlig, ikke selve maskinen - jeg har opprettet en gjestebruker der også, som gjester, eller for den del Poden, kan bruke ved ønske/behov.)
Ser at flere her nevner at det generelt er større motstand mot PC og mobiltelefon enn spillkonsoller etc. Selv opplever jeg det faktisk ikke slik. Vi har selv ingen spillkonsoller i hus, de anser vi som bare unyttige, og "alt" som kan spilles på konsoll kan også spilles på PC.
PC-en vi har i "kontorstua" er ganske kraftig, men med lite lagingskapasitet. Den er formelt den lille familiebedriftens eie (og bedriftens aksjer er 100 % eid av oss...), koblet mot bedriftens PC-nettverk og underlagt nøyaktig de samme restriksjonene mht bruk som maskinene som fysisk befinner på bedriftens kontor. Og datasikring må bedriften ta på alvor, det ligger for mye konfidensielt materiale på serveren til annet. Så da blir det jo ganske naturlig å tenke en del rundt påloggingsrutiner og sikring. Og: Det er ikke særlig vanskelig å sikre en PC slik vi har gjort, men det krever et operativsystem som kan sikres, som en Windows pro-versjon og kanskje en times opplæring av en "dataguru" om du ikke er særlig datakyndig selv. Vel anvendte penger, om du ikke finner kompetansen hos slekt/venner. Har man råd til PC og internett, har man også råd til sikring. Ellers synes jeg argumentet blir på nivå med: "Jeg har bil, og jeg har råd til bensin, men ikke råd til barnesete, for bilen og bensinen kostet så mye...". Og det er ikke særlig arbeidskrevende å administrere noen brukerkonti. Du bruker mer tid på å lære deg det enn på å gjøre det!
Dessuten: Med ulike brukere kan alle få ha "skrivebordet" sitt slik de vil, vi slipper å oppleve at noen har "omredigert" menyer og ikoner på vårt eget brukerområde. Alle kan gjøre hva de vil i så måte, ingen "roter" for andre.
Og vi har vært svært nøye på én ting: PC-en er først og fremst et arbeidsredskap, slik at den som har arbeid å gjøre har førsterett. Med lønnet arbeid/skolearbeid som "viktigere" enn hobbyarbeid. Spill kommer aller lavest på lista. Og guttene spiller saktens, men langt fra så ofte som de har anledning. Det går ofte dagevis mellom hver gang maskinen brukes til et spill (det vet vi, fordi vi som administratorer kan se hvilket program hver enkelt bruker kjører nå). Men når guttene setter i gang med et spill, har de en tendens til å bli sittende til de får varsel på skjermen om at de blir automatisk logget av om 3 minutter. Men de bruker den mye mer til "arbeid" (tekstbehandling, regneark, info-søk på internett, oppkobling mot klassens område på skoleserver, fotoredigering for eldste, etterhvert også bittelitt for yngste når eldste har tid til å "vise" mm) enn de bruker den spill. De vet at PC-er er først og fremst verktøy. Men verktøy som også kan brukes til å spille på.
Ellers har verken 2001- eller 1997-modellen mobil heller. Av samme grunn. De har ikke noe arbeidsmessig behov for mobilen, og de har leketøy nok. Eldste kunne nok tenkt seg en mobil etterhvert, men har godtatt at han ikke får bruke før til 13-årsdagen, yngste har ingen interesse. Det er nemlig, med ytterst få unntak, ikke barn som har "behov" for en mobil, men foreldre som får sitt eget liv lettere ved at barnet/barna har mobil.... Ikke godt nok argument i våre øyne. Og dessuten ønsker vi ikke å utsette barna for strålingen fra mobiler. Derfor er det også krav om (ikke-trådløst!) headset når mobil brukes hos oss, strålig mot hofta er noe helt annet enn stråling mot hjernen. Og det gjelder ikke barna, akkurat samme regel gjelder for oss selv. For hvorfor skal et barn akseptere at det "må" gjøre noe de ser voksne slurver med? Da har man et forklaringsproblem, og ganske snart et troverdighetsproblem om man ikke forklarer på en måte som barnet/barna er villige til å akseptere.
Kanskje mange vil si vi er strenge i dag? Men vi handler ut fra våre prioriteringer og behov, ikke ut fra hvordan "alle andre" gjør...
Det er jeg uenig i. Dette er kanskje ikke helt tråden for meg, siden mitt barn er så lite at han ikke en gang har sett meg ennå (:knegg:), men akkurat denne reagerte jeg litt på. Det er for så vidt litt på siden av diskusjonen da.
Jeg tror det er viktig at unger lærer nettvett så tidlig som mulig jeg; jeg innbiller meg at foreldrene har større påvirkningskraft jo mindre de er. Når de er så store som 12 blir det mye viktigere å henge med på det vennene driver med, og det er større press fra jevnaldrende på å bruke nettet til kommunikasjon. Da bør de ha lært seg hvordan de bør forholde seg til ting under kontrollerte former først - uten at jeg sier at man dermed bør slippe all kontroll så fort de blir 12, altså.
Jeg jobber med ungdom fra 15 år og oppover, og det er sjokkerende hvor lite kritiske de er til det de finner på internett. Selv ellers oppegående elever tror at Wikipedia har løsningen på alle spørsmål her i livet. Hvis det står på internett må det være Sant™. I videregående forventer vi at elevene skal kunne "bruke kilder på en selvstendig og kritisk måte" allerede i VG1, men det har de åpenbart ikke lært i løpet av ungdomsskolen. Det er ikke alle som er så støe på det når de går ut hos oss heller.
Nå har dette kanskje mer med foreldrenes datakunnskaper å gjøre enn med hvorvidt 8-åringer trenger egen pc. Det som er sikkert er i alle fall at unger i dag trenger å lære seg både generell pc-bruk og hvordan man bruker nettet fra nokså tidlig alder, så jeg ser det absolutt som en fordel at de har tilgang til en datamaskin hjemme, og at de lærer å bruke den under oppsyn. Jeg tipper at lillegutt her i huset nok får en "egen" pc nokså tidlig - satt opp etter hans behov - rett og slett fordi vi ønsker og trenger å ha våre for oss selv. Og vi kommer til å styre bruken hans fra lenge før vennene hans begynner å mene noe om hva en pc skal brukes til!
Det synes jeg også høres fornuftig ut. :nikker: Vi har lært Poden om passordvett og om at det finnes mye på nettet han hverken bør eller får lov til å gå inn på, om at man ikke skal legge ut bilder av andre uten å spørre om lov, om at han ikke får legge ut telefonnummer, epostadresse eller navn og adresse noe sted uten å spørre oss først, og han har fått veldig grundig beskjed om at han ikke skal klikke på å kjøpe noe på nett eller bruke kredittkortene våre. :knegg: Han driver nå og spiller online i Little Big Planet, der man kan publisere egne brett og spille eller kommentere på andres brett, og har allerede opplevd de første frustrasjonene over hvordan nettsamfunn fungerer og over at han ikke får så mange tilbakemeldinger som mange andre. Det er et veldig "lavnivå"-nettsamfunn, og en veldig ufarlig arena å begynne å lære om disse tingene på, synes jeg. Det høres nesten litt brutalt ut å bli kastet inn i dette for første gang når man er 12-13 år og skal delta sammen med sine jevnaldrende.
Jeg synes generelt det høres lurt ut å lære barn kjøreregler for ulike ting mens de er så små at de hører på oss, og gjør ting sammen med oss, og før de er så store at de strengt tatt har bruk for dem. (Uten sammenligning for øvrig synes jeg for eksempel også det er viktig å fortelle dem om sex og prevensjon lenge før de er gamle nok til å ha praktisk bruk for informasjonen - for når de er gamle nok, er det slett ikke sikkert de spør oss.)
Jeg lovte pjokken pc når han lærte seg å lese og skrive. I praksis er det jeg som bruker den mest, men fint at småtrolla har noe å dille med, siden de må gå over mitt lik for å få tilgang til jobbpc-en min. For min del er det kult at de lærer seg å bruke dingsen så tidlig som mulig, siden man ikke kommer utenom den senere.
Og seff, de kunne helt sikkert lekt mer med trolldeig og spilt mer brettspill med sin mor. Stakkars, stakkars barn. :leppe:
Selvsagt TRENGER de ikke pc. Det tror jeg ikke noen med vettet i behold mener. Men hva de ØNSKER seg er jo en annen sak.
Min 7åring får mobil til ju. GISP!!!!!!
Mer og mer off topic: Det samme slo meg før jeg skrev innlegget mitt faktisk, med en nylig tråd om "blomster og bier" svirrende i bakhodet. Siden jeg ikke har prøvd å være mamma ennå, relaterer jeg foreløpig mye av det jeg leser her til min egen barndom. Jeg tenkte da jeg leste den tråden at jeg kan virkelig aldri huske at foreldrene mine har tatt Den Store Praten om Blomster og Bier med meg, jeg kan ikke huske å ikke vite hva sex er. Jeg har alltid fått informasjon tilpasset mitt nivå, og det har heller aldri blitt unaturlig for meg å snakke med foreldrene mine om sex, i alle fall på det generelle planet, vi deler ikke akkurat detaljer. :knegg: Det er aldri dumt med mer kunnskap om noe, selv om det jo bør tilpasses nivået man er på.
Jeg er selvsagt enig i at nettvett bør læres så fort som mulig ja om barnet er på nett. Det er kanskje lettere jo yngre de er. Men jeg ser ikke nytteverdien i å være på nett før barna blir litt større. Det er mye lettere å få en 12 åring til å forstå hvorfor det er viktig med nettvett, enn å få en 8 åring til å forstå hvorfor. Men gode vaner er selvsagt viktig å lære så tidlig som mulig om de først er på nett.
Men godt mulig jeg har et trangsynt syn på dette. :knegg:
Mitt hovedpoeng er at en 8 åring ikke trenger egen PC for å lære seg nettvett eller være på nett. De kan fint låne foreldrene sine PC-er. Og som skrevet før, min 7 åring er på nett, men det er kun spilling, jeg ville aldri latt han registrere seg på Facebook, eller Nettby f.eks.
Her jeg bor er det enda en god del som ikke har nett hjemme, og det er ikke vanlig at 7-8 åringer har egne PC-er.
Selv om jeg skriver at det ikke er viktig at de er på nett før de er 12 år ca, så betyr ikke det at jeg mener at de ikke skal være på nett. Men det er ingen krise at de ikke får tilgang til nett når de er yngre enn 12 år.
Det er jo ikke noe selvfølge at alle skal ha datamaskin selv om vi lever i 2009. Det er i alle fall ikke mitt inntrykk her jeg bor. Det er helt akseptert at det er familier som enda ikke har daglig nettilgang. Men mulig det er mer vanlig i andre byer. Jeg føler ikke at man er en "outsider" om man ikke ha nettilgang daglig.
Trolldeig slutter de med i løpet av barneskolen. Ungdomsskolen, i alle fall. Pc-bruk må de kunne - og lære seg enda mer om - resten av livet. De gutta blir det nok folk av. :nemlig:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
