Hvis noen hadde spurt om jeg var assistent sammen med xxx hadde jeg nok svart at jeg var førskolelærer. Hadde jeg bare sagt ja, hadde jo svaret mitt ikke vært helt riktig. Og hadde noen ordlagt seg sånn, ville jeg tro at vedkommende også var ute etter hvilken tittel jeg hadde.
Hadde du spurt om jeg jobbet sammen med xxx hadde jeg nok bare svart ja/nei.
Og - dette vil jeg se på som en normal måte å svare på.
Er jeg i et møte så presenterer jeg meg med noe som beskriver min deltagelse i møtet. Tittel og firma eller rolle. Andre ganger presenterer jeg meg ved navn og til sist i enkelte sammenhenger med smilefjes. :nissefnis:
Jeg var ikke klar over at førskolelærer var "svartelistet" som betegnelse, men jeg forstår godt at de ikke vil kalles for "tante/onkel" - At de blir hissige av den grunn er noe annet.
Selv blir jeg kalt sekeretær, selv om jeg har ansvar for personaloppfølging - det er helt greit, men stillingsbetegnelsen min er jo så idiotisk uansett.
Jeg visste heller ikke at førskolelærer var svartelistet, og jeg er førskolelærer.;)
På avdelingene i barnehagen hvor jeg jobber, er det to førskolelærere og to fagaarbeidere. Den ene førskolelæreren er pedagogisk leder, den andre er pedagog. Forskjellen forklarer vel godt hvem som er leder på avdelingen?
Det er en diskusjon på gang om førskolelærer-navnet skal endres, det er jo egentlig ganske mismisende all den tid en barnehage ikke er det samme som en førskole.
Førskolelærer er vel ikke svartelistet som tittel? Jeg er ped. leder og bruker det, men på alle andre avdelingene på jobben er det også en førskolelærer. Jeg har hatt 2 stk innom som vikar og, men de var ikke mye brukanes. Men det er stor forskjell i arbeidsoppgavene til en førskolelærer og en ped.leder.
Hos oss er det 4 steg. Assistentene har mindre oppgaver enn fagarbeiderene, og førskolelærere mindre oppgaver enn pedledere. Men alle 4 jobber på samme avdeling. Siden jeg ikke har førskolelærer deligerer jeg litt til både fagarbeider og assistenter, hadde jeg hatt førskolelærer hadde jeg ikke måtte gjøre det på samme måte. Men det fungerer fint. Assistentene mine liker ansvaret og får tid i arbeidstiden til det.
Førskolelærer er absolutt ikke svartelistet. Det er jo det vi er utdannet som. Det, iallefall jeg, mener er at man i riktig sammenheng må kunne bruke tittelen ped.leder uten at folk tror vi skal vise oss eller noe.
Som leder av avdelingen jeg jobber på er det viktig for meg at foreldrene vet hvem de kan henvende seg til hvis det skulle være noe spesielt. Dessuten har jeg det faglige ansvaret på min avdeling og ved å være en tydelig leder håper jeg at jeg kan skape trygghet for foreldrene, de øvrige ansatte på avdelingen og ikke minst for barna.
Da erklærer jeg meg for selvhøytidelig. :dulte:
Det er virkelig mange år siden barnehagen var mer tuftet på å ligne et hjem enn en pedagogisk institusjon, som den er i dag. Det er vel ingen som drømmer om å kalle lærere tante og onkel heller. :snurt: Jeg er virkelig ikke en tante på jobb, og ja, det provoserer meg at noen kaller meg det.
Selv om jeg har jobbet som styrer de siste åra så er jeg jo utdannet førskolelærer. Og selv om det har vært litt sånn "pushet" på at vi skal kalle oss "enhetsledere" nå i kommunen, så har jeg ofte sagt styrer.
Men det er en vesentlig forskjell på assistent og pedagogisk leder da, og det er enkelte plasser forskjell på førskolelærer og pedagogsik leder på avdelingen også. Og er man spesialpedagog så sier man jo det også. :jupp:
Assistent er jo en viktig stilling i barnehagen. Men jeg ville jo også poengtert at jeg var førskolelærer og ikke assistent om noen trodde jeg var det. Ikke fordi det er flaut å være assistent, men fordi jeg ikke er det?Det hadde føltes veldig rart for meg å bekrefte at jeg var assistent i en barnehagen, når jeg egentlig jobbet som pedagogsik leder eller styrer?
Strukturen i barnehagene har jo endret seg litt de siste åra de også. Mange av assistentene som jobber i barnehage har jo faktisk jobbet der i mange år. Og ikke alle takler forandringene like bra. Før var det mer flat struktur med diffuse arbeidsoppgaver. Nå er det nok mer hierarkisk struktur, og mye av det fordi det har endret seg på "toppen". Nå har styrer/enhetsleder som regel det totale ansvar, både for økonomi, drift, personal - og gjør alle arbeidsoppgaver innenfor dette. Tidligere satt det folk på en adm.avdeling i kommunen og gjorde mange av disse praktiske oppgavene. Det er det slutt på. Og ut i fra dette har strukturen blitt mer tydelig nedover også, og det faller mer ansvar på de som er ledere på avdeling.
Når jeg hilser på foreldre i barnehagen så sier jeg at jeg er assisterende styrer. Det er jo litt vesentlig å poengtere det, sånn at de feks ikke tror at jeg jobber på avdelingene til daglig.
Det er vel mest vanlig. F ø r s t e gangen man presenterer seg, så sier man hvilken rolle man har, og siden bruker man navn. Det er i hvert fall det jeg er vant til. Det har overhodet ikke noe med prestisje eller noe som helst å gjøre.
I telefonen - uansett - så presenterer alle seg hos oss med tittel og navn.
Jeg presenterer med som barne- og ungdoms arbeider;)
"..jeg heter xxxxx og jobber som b- og u.arb på xxxavd...."
Hvis jeg ikke som nå jobber som ped.leder, da blir det "..jeg heter xxxx og fungerer som ped.leder, men i utg.p b.- og ungd.arb..."
Tittelen pedagogisk leder viser hva man jobber som og ikke hva man er utdannet som. Mange er utdannet førskolelærere ja, men ikke alle jobber som førskolelærere. Feks kjenner jeg mange som er utdannet førskolelærere som jobber som lærere i grunnskolen. De er lærere for barn fra 1-4 klasse, og ikke førskolelærere for barn fra 1-4 klasse.
Ja. Men jeg blir ikke fornærmet om noen som er utenfra kaller meg en annen tittel. Det er arbeidsoppgavene som er det sentrale. Derfor liker jeg mer å si kortfattet hva jeg gjør. Ped. Leder som tittel har alltid sagt meg svært lite. Det viktige for meg i en barnehage er helheten. Jeg henvender meg like gjerne til assistenten som til andre. for meg er de alle like viktige og har ytterst stor respekt hos meg. Lønna bør gjenspeile ansvarsområde.
Likevel hadde vel du reagert med vantro om noen hadde kalt deg "tante" eller "frøken" som tittel?
Det er vel dette det koker ned til, når man presiserer at man ikke er assitent eller "tante/onkel" men faktisk ped leder, så sier det noe om ansvarsområde. Det må da være en grei ting?
Tenker du det samme om lærere og assistenter i skolen Trulte? For det finnes jo der og. Jeg har jobbet som assistent på skole, kan ikke sammenlignes med å jobbe som lærer. På samme måte som er det stor forskjell på hva en pedleder og en assistent gjør i det daglige i barnehagen.
Jammen, ped.leder og assistent henspeiler nettopp på arbeidsoppgavene. Det er en stillingsbenevnelse. Jeg skjønner ikke hvorfor det ikke er naturlig å korrigere om noen spør om du har én type stilling, og man egentlig har en annen.
Ja, det er akkurat det jeg sitter igjen med følelsen av her nå. Jantelov. Hvis du spør Grete om hun er ped.leder i barnehagen, mens hun egentlig er assistent - er det da også latterlig om hun presiserer at hun er assistent? Altså at hun bør bare jatte med og si ja? Eller går det kun andre veien, man skal kun samtykke i feil tittel dersom det går nedover i hierarkiet?
Jeg skjønner veldig godt at man ikke ønsker å være tante på jobb. Og at man prøver å bli kvitt yrkestitler på folkemunne som virker degraderende. Vi har det samme hos oss - tittelen assistentlege som ble fjernet for årevis siden lever fremdeles i beste velgående blant endel på sykehusene. Det blir noe av det samme, hvorfor skal man ha assistent inn i tittelen sin når det er helt malplassert? (det er en levning fra den tiden da avdelingen ble ledet av en overlege som hadde en assistentlege han lærte opp, men det er seriøst avleggs slik sykehus drives idag og gir et signal til utenforstående om at dette er et menneske som ikke jobber selvstendig, mange tror intuitivt vedkommende har mindre erfaring enn både turnuslegen og studenten med lisens). Så jeg skjønner godt at de vil ha bort titler som på et vis skviser dem ut som pedagoger og setter dem i bås med tilfeldige barnevakter og dagmammaer. Om noen år slutter vi nok å legge merke til at førskolelærere har titler som viser at de faktisk har en viktig jobb, noe av grunnen til at det faktisk legges merke til er nok at de akkurat nå er i den fasen hvor de forsøker å bygge opp anerkjennelse og status rundt utdanningen sin, de prøver å bli assosiert med lærere og pedagogisk personale istedenfor ufaglært personale som passer barn. Dette er viktig både for selvrespekt og lønnsdannelse.
Jeg har forresten aldri hørt noen svare "nei jeg jobber som Pedagogisk Leder" på spørsmål om vedkommende er førskolelærer... jeg er enig i at det i såfall ville vært litt småkomisk. Men det er vel ikke vanlig? Det ene er en stilling, det andre er en utdanning. Det blir litt som min mann - hvis noen spør han hva han driver med, svarer han (etter at han har sagt at han lager datasystemer) at han er konsulent i et datafirma. Hvis noen spør han om hva han er utdannet som, er svaret sivilingeniør i datateknikk. Det må være greit å svare riktig uten å bli beskylt for å være selvhøytidelig. Og det må være lov å svare at "jeg er tante til 4 skjønne småtroll, men når jeg er på jobb er jeg pedagogisk leder i en barnehage" for å markere standpunkt.
Selvfølgelig er helheten i barnehagen viktig, men den helheten hadde ikke vært er om alle var assistenter. Det er jo helt merkelig å ikke skulle korrigere noen som lurer på om man er noe helt annet enn det man er. Om noen jeg møtte lurte på om jeg var sekretær/produsent/daglig leder/økonomiansvarlig/whatever så hadde jeg jo selvsagt svart: "Nei, jeg er kommunikasjonsansvarlig" selv om arbeidsplassen vår består av alle de overnevnte og vi til sammen danner en helhet.
Trulte, at du ikke har giddet å sette deg inni hva en pedagogisk leder er, er ditt problem, ikke de barnehageansattes. Eller, det blir jo faktisk de barnehageansattes problem når du tydeligvis er såpass ignorant.
Er dette allmennkunnskap, altså? :gruble: Jeg ville ikke visst det. Og det til tross for at jeg har jobbet på skole i 8 år, og nå er halvferdig allmennlærerutdannet. Jeg vet ikke engang hva jeg blir når jeg er ferdig utdannet, og langt mindre hva som skal til for å få de andre titlene. :vetikke:
Hvis noen trodde jeg var lærer tidligere, så presiserte jeg alltid og sa at jeg bare var assistent. Og når jeg blir lærer går jeg ut fra at jeg kommer til å gjøre det motsatt og, hvis folk tror jeg jobber som assistent.
Trulte:
Altså, hvis assistenter sliter med at de har en annen yrkestittel enn førskolelærere/ped ledere, så får de bare gå noen runder med seg selv, tenker jeg.
Blir det for galt om leger sier at de er leger om noen tror de er hjelpepleiere også? Burde hjelpepleierne da bli rasende?
Man er det man er i jobbverdenen, og om jeg hadde følt meg tråkket på når mine kolleger omtaler seg selv som lektor - mens jeg bare er en adjunkt :leppe: - ja da hadde jeg følt meg rimelig patetisk. De har en annen utdannelse enn meg, og en annen yrkestittel.
Om man opplever en ovenfra og ned holdning fra kolleger, så har det ingenting med korrekt bruk av titler å gjøre. Da har man et holdningsproblem som bør jobbes med, men det er i grunnen en helt annen skål.
Nå utdanner ikke jeg meg til lærer, men jeg har aldri visst at lektor skulle indikere at man jobber med ungdom i stedet for barn. Er lektor en yrkestittel, eller en utdannelses-"grad"? Jeg er jo utdannt sivilmarkedsfører, men jeg presenterer meg aldri som det, jeg er kommunikasjonsansvarlig, det er stillingstittelen min.
Hadde jeg vært førskolelærer og jobbet som ped. leder tror jeg at jeg hadde sagt nettopp det på spørsmål om jeg var førskolelærer.
Jeg føler at jeg er så travelt opptatt med unger, innleveringer, forelesninger og alt at jeg ikke har tid og overskudd til å gjøre alt det andre som sikkert hadde vært kjekt. ;) Har du en link å komme med, så bring it on. (Men jeg tror jeg vet at jeg selv blir adjunkt, da...)
Lektor indikerer utdanningsgrad (universitetsutdannet (master) med PPU).
Jeg kjenner lektorer som underviser på mellomtrinnet (5-7 trinn) og på ungdomstrinnet (8-10 trinn), det er snobberi å hevde at det kun finnes lektorer på vg skole. Man tilsettes som adjukt, adjukt med opprykk eller som lektor, likefullt er man lærer av yrke.
Adjunkt = cand.mag./bachelor
Adjunkt med tilleggsutdanning = cand.mag/bachelor, men har tatt PPU (altså ped.utd. fra universitetet) etter bachelorgraden.
Lektor = hovedfag/master
Lektor med tilleggsutdanning = hovedfag/master, men har tatt PPU etter mastergraden.
Hvordan kan foreldrene i barnehagen vite hva vi har i lønn, og slik kalkulere seg frem til hvilket ansvarsområde den enkelte har? Lønnen alene avspeiler heller ikke ansvarsområde. Jeg har en fagarbeider med tilleggsansvar på min avdeling, dette avspeiler seg for henne i form av den lønnen hun får. Som faktisk er like høy som min som ped.leder. Også fordi jeg er relativt nyutdannet, og hun har jobbet hele sitt voksne liv i barnehagen. Og hun er nå nærmere 60 år.
En annen sak er at hvis jeg skulle bli langtidssykemeldt, vil hun få jobben/ansvaret som pedagogisk leder på avdelingen. Hun vil få tillegg for det, samt samme arbeidstid som jeg har i dag. Slik kan hun arbeide som pedleder, på dispensasjon, uten førskolelærerutdanning. For en kortere periode.
Men det jeg nå lurer på, er om det er riktig eller galt å omtale noen som "lærer" dersom de har lektorutdannelse og innehar en undervisningsstilling. Jeg trodde "lærer" var en fellesbetegnelse for folk som underviser, mens lektor og adjunkt og slikt viser til "hva slags lærerutdannelse" man har, men jeg er åpen for informasjon om at jeg tar feil. (Jeg mener jo bestemt at jeg har hørt folk med lektorutdannelse si at de er norsklærere eller fysikklærere, men kanskje dette er muntlig og/eller datert terminologi?)
Jeg har aldri titulert meg som noe annet enn lærer til tross for mange års utdannelse. En ting er hva man er lønnet som en annen ting er at vi til syvende og sist er lærere vi som arbeider med å undervise barn og unge.
Skilpadda: Jeg er lærer i vgs med utdanning fra universitetet. Jeg kaller meg selv for lærer fordi adjunkt med tilleggsutdanning tar for lang tid å si, selvom jeg er akkurat det. Jeg kan også kalle meg norsklærer, fransklærer eller samfunnsfagslærer fordi det sier noe om hvilke fag jeg underviser. Det er litt avhengig av hvem jeg snakker med. Grunnen til at man sier "norsklærer", "adjunkt", "lektor" o.l. er kanskje fordi en da slipper å forklare at en ikke er allmennlærer? :vetikke:
Er det i seg selv en sekunda tittel? Å være allemennlærer, for jeg har hørt mange som ikke snakker om at de er almennlærerutdannet men flere som nevner dette med universitetsutdannede i skoleverket som ikke skjønner dette med pedagogikk.
Er "allmennlærer" en yrkesbetegnelse, eller er det noen som har den utdannelsen som het "lærerskole" før?
Hvis jeg spør noen om hva de jobber med, synes jeg type "norsklærer på videregående" er det presisjonsnivået jeg er ute etter. Om vedkommende er adjunkt eller lektor er også interessant (for meg, mener jeg), men det er da et noe annet spørsmål, som det godt kan hende jeg også finner på å stille. (Og hvis noen spør meg hva jeg jobber med, svarer jeg aldri med hva slags utdannelse jeg har, for den er egentlig ganske irrelevant for jobben min. Det med å skille mellom utdannelse og arbeidsoppgaver synes jeg er veldig naturlig.)
Blir ikke forholdet mellom førskolelærer og pedagogisk leder, samt lærer og lektor det samme som f.eks sosionom og sosialkonsulent/førstekonsulent? Man er fortsatt førskolelærer som pedagogisk leder, lærer som lektor på samme måte som om man fortsatt er sosionom som sosialkonsulent?
Jeg har ikke lest tråden, men du kan jo prøve å gå ut i verden å finne en treårig høgskoleutdanning som er mer undervurdert enn denne og jeg tror du skal leite både lenge og vel. Hadde jeg hatt en utdanning som de fleste tydeligvis mente kvalifiserte til tittelen "tante" ville jeg nok også ha pukket på tittelen min. Vær du sikker.
Sånn apropos, etter å ha hatt barnet mitt to år i en barnehage hvor så godt som samtlige ped.ledere var på dispensasjon eller innsatt/kommandert som ped.ledere, så ville en ansatt som presenterte seg som førskolelærer fått heltestatus prompte. Og det ville være fullstendig underforstått at vedkommende var ped.leder. :jupp:
Ja, men hvis du jobber som rådgiver og alternativet er førstekonsulent, forteller titlene svært lite om ansvarsområde og arbeidsoppgaver. Dette i motsetning til tittelen pedagogisk leder, som impliserer både hva vedkommende jobber med, og hvilket ansvarsområde han/hun har.
Jeg bruker tittelen min i jobbsammenheng, nettopp fordi den forteller hva slags oppgaver og ansvar jeg har i de prosjektene jeg jobber i.
Det blir som da jeg startet i vikariatet som ledet til den jobben jeg har nå. I alle sammenhenger på skolen, for foreldre, nye kolleger osv. ble jeg presentert som "Den nye vikaren, og hun er utdannet lærer". :knegg:
Det var ikke akkurat da jeg ville ha funnet på å presisere adjunkttittelen min.
Ikke blant alle nei, men jeg synes jo det burde være det - og det er også en av grunnene til at jeg bruker begrepet.
Det indikerer ikke egentlig at man jobber med ungdom, men siden man kun har undervisningskompetanse fra femte klasse og oppover ligger det litt implisitt. I alle fall om man er kjent med begrepet, og det opplever jeg at de langt fleste er.
Det er faktisk begge deler. Jeg er utdannet lektor, ikke lærer, og har fulgt lektorprogrammet ved UiO. Lektor med tilleggsutdanning er stillingstittelen min. Som nevnt tidligere synes jeg det er viktig å synliggjøre også utenfor skoleverket at det er forskjell på lærere, og det er derfor jeg bruker lektor-begrepet, men det gjør meg overhode ingenting om noen referer til meg som lærer. Det er jo bare en samlebetegnelse på pedagogisk personale i skoleverket.
Jeg går ikke rundt å kaller meg lektor på jobb, for der har jeg bare behov for å skille mellom pedagogisk og ikke-pedagogisk personale, følgelig fungerer lærerbegrepet helt utmerket. Når jeg hilser på nye lærerkolleger sier jeg bare hvilke fag jeg underviser i, hvorvidt man har mastergrad eller ikke kommer stort sett fram etter hvert. Når jeg presenterer meg for andre folk jeg ikke har møtt før derimot, da sier jeg lektor. Noe av grunnen til det er vel også at folk later til å tenke at "den småjenta der jobber nok i barneskolen" om jeg presenterer meg som lærer, og det har hendt at folk blir litt lange i maska når de forstår at de har tatt feil. :knegg:
Jeg har inntrykk av at de som irriterer seg mest over andres tittel er de som ikke har en selv, og som heller ikke har høyere utdannelse og er da full av mindreverdighetskomplekser over de som har.
Jeg synes dette med titler på en arbeidsplass har en hensikt når det forteller noe reelt om kompetansen man kan forvente at vedkommende sitter inne med. Ulike arbeidsplasser har ulike roller, og den ene rollen kan være like avgjørende og viktig som den andre for å få hjulene til å gå rundt.
Mitt apotek er en arbeidsplass med mange ansatte med ulik kompetanse. Vi fyller hverandre ut, og er avgjørende for at ting skal fungere maksimalt. Vi er pålagt å gå med skilt med tittel, og hos oss kan du treffe apotekteknikere (med og uten fagutdannelse), reseptarfarmsøyt (bachelor), provisorfarmaøyt (master) og apoteker (som er provisorfarmasøyt med driftskonsesjon for apoteket). Jeg synes det er fint at kunder, når jeg gir dem råd i forbindelse med reseptekspedisjon, ser hva jeg er utdannet som.
Vi går også med skilt på hvilken stilling vi har. Dette ble innført fordi vi har mye sykdom så foreldre skal vite om de snakker med en adecco vikar eller en ped. leder fra en annen avdeling når de kommer. Jeg går alltid med min godt synlig, men ikke alle er like fint. Synes det er veldig greit jeg
Apotekansatte? Er ikke de bare som alle andre butikkdamer altså?
Neida, jeg bare tuller. De nevnes sikkert med mannens tittel. Apotekansatt fru doktor Hansen og sånn. (Alle vet at det bare er kvinner som jobber som apotekbutikkdamer.)
Tja, jeg har faktisk ved en feil gått rundt en hel dag med skilt hvor det sto "ekstrahjelp" uten at jeg tok særlig skade av det, men jeg synes nok at det er greit å droppe gammeldagse, kjønnsspesifikke titler og heller kalle folk for enten rollen de har i jobben eller utdannelsen de faktisk har tatt.
Jeg vil påstå at en tittel som pedagogisk leder sier ganske mye. Og hele poenget er jo at det ER ganske stor forskjell på ansvar og oppgaver når man er assistent og pedagogisk leder i barnehagen. Kanskje ikke sånn at foreldrene ser det tydelig når man svipper innom og henter/leverer barn, men det er definitivt tilfelle. Klart at helheten er viktig, og klart det er viktig at foreldrene føler de kan gi en beskjed til alle ansatte. Men uansett så er det mange som foretrekker å prate med pedagogen når det gjelder ting som angår barna deres.
Jeg likte veldig godt Teofelias forslag om å kalle menn som jobber med data for "dataonkler". :humre: Det er riktignok flere av dem som har f.eks. høyskoleutdannelse, men det er også mange som ikke har så mye formell utdannelse i det hele tatt, og det er jo veldig greit og lettvint med en samlebetegnelse på folk som jobber med denslags. Og så er det jo fint å være onkel, så det kan jo ikke være noe galt i å bli kalt det heller.
De er ikke onkler. De er nisser. I en hel del av feilmeldingene i applikasjonen jeg skriver står det: Det ble feil. Sorry. Du må kontakte en datanisse.
(Da er jeg garantert at de gir beskjed om feilmeldingen.)
Jeg steiler litt når en av de foresatte i klassen min kaller meg for "frøken"... De behøver ikke kalle meg allmennlærer eller noe annet fint. Enten kan de si lærer eller navnet mitt...
Jeg kaller alltid de voksne i barnehagen ved navn, men er ikke spesielt opptatt av titler (det virker det ikke som de er selv heller). Jeg vet allikevel at det er forskjell på en pedagogisk leder med førskolelærerutdanning og en assistent som ikke har samme utdanning. Å kalle de voksne for "tante" eller "onkel" blir for meg helt feil. Like feil som at jeg blir kalt "frøken".
Mine foreldre kommer glatt til å kalle tuppas lærer for frøken. Regner med at tuppa korrigerer dem selv. Men jeg håper og tror om de sier dette foran læreren, at læreren tar det med godt humør. De mener jo ikke at hverken frøkner, tanter eller onkler eller nisser er mindre verdt eller gjør noen dårligere jobb enn andre. Tvert imot så er de veldig klar over at det kan ligge lang utdannelse bak både nisser og frøkner, og har stor respekt for dem.
Jeg sier jo ikke noe men kjenner at det faktisk gjør noe med mitt forhold til den foresatte. De trenger absolutt ikke si noe mer enn navnet mitt, eller den mer nøytrale tittelen lærer. Når denne foresatte kalle meg for "frøken" og så prøver å komme med pedagogiske råd etterpå så tar jeg dem ikke spesielt seriøst (rådene er ikke helt oppdaterte de heller da...).
De som sitter i kassen kunne jeg godt ha kalt kassadame (men ikke når de hører på), vaskedame likeså, og kontordame (som jeg selv er..) Men jeg er pinlig korrekt når jeg er i offentligheten (dvs med andre enn min mann), og tråkker ikke noen på tærne, hvis jeg kan unngå det.
Foreldre som skal gi deg pedagogiske råd altså? Og som tiltaler deg som Frøken? Fiffig. :)
Min far bruker "frøken" når han snakker om barneskolelærerinner. Det faller i kategorien gammel mann med gamle vaner som viser seg å være særdeles vonde å vende, han jobber som rektor i videregående og er fullstendig i stand til å ta innover seg nye tider på andre områder. Men å spørre førsteklassinger hva "frøken" heter, det gjør han altså. Ikke at førsteklassingen skjønner hva han mener, men dog. :knegg:
Dette stemmer vel ikke? Tillegget er ikke knyttet til PPU. Tillegget for adjunkter går på antall vekttall/studiepoeng (altså at man har flere vekttall/st.p. enn påkrevd for å få graden sin, men ikke hovedfag/master). Tillegget for lektorer går på normert lengde for hovedfag/mastergrad. Er graden normert til opptil 10 semester er man lektor, er graden normert til 12 eller flere semester er man lektor med tilleggsutdanning. PPU kan i alle tilfellene enten være del av graden eller tatt separat, men man må ha PPU for å få fast tilsetting i skoleverket. Mange får midlertidig tilsetting som adjunkt eller lektor, med eller uten tilleggsutdanning, uten å ha PPU, men med krav om å ta det innen et gitt antall år.
Jeg synes det er litt komisk med folk som må få frem tittelen sin i sammenhenger der det ikke er noe poeng å nevne den. Dette gjelder både om man er assisterende overlege (er det noe som heter det? :gruble: ) eller assisterende frukt og grønt-sjef. (Det vet jeg at det er noe som heter. :fnis: ) Jeg ville satt pris på å få vite hvem som var ped.leder og hvem som var assistent i barnehagen. Det gjør det jo lettere for meg å vite hvem jeg skal henvende meg til i ulike situasjoner.
Selv er jeg ikke så overnøye med titler. For enkelhets skyld sier jeg at jeg er lærer (som vel er betegnelsen på de som har "gammel" treårig lærerskole?) selv om jeg egentlig er adjunkt med tilleggsutdanning og har 6 års utdannelse. Det som irriterer meg litt, er at folk automatisk går ut fra at jeg jobber på barneskolen når jeg sier jeg er lærer, som om det faktum at jeg er ung (relativt ung iallfall :humre:) og dame automatisk plasserer meg på de laveste klassetrinnene. Frøken har jeg aldri blitt kalt, ja bortsett fra av et par eldre (mannlige) kollegaer da. Men de varierer mellom frøken og unge dame, så da er det jo greit. :rolleyes:
På samme måte går man ikke på skole og er lærling i x antall år for å bli kalt ambulansesjåfør. :glis:[/quote]
Her ødela jeg quoten, men...eh..hva heter det da? :blånn: