Jeg er nok av den gamle garde, men jeg humrer når jeg hører andre presenterer seg som pedagogisk leder i barnehage. Jeg har også snakket med folk som jobber i barnehage og de sier at det er omtrent en dødssynd å kalle dem førskolelærer, og ihvertfall barnehagetante/ onkel! Og de samme personene sier at det ligger prestisje i tittelen.
Er det så viktig med tittel? Førskolelærer er vel akkurat det samme?
Skjønner differansen i arbeidsoppgaver bundet opp mot tittelen, slik at tante/ onkel blir mer en betegnelse når man ikke snakker om spesifik funksjon. Men hvorfor kan man ikke kalle dem det da? Er ikke det bare koselig?
Jeg har løst problematikken ved å lære meg navnene på de ansatte i barnehagen.
Man burde kanskje gjeninnføre slik det var i telefonkatalogen i gamle dager? Tittel og navn?
Jeg presenterer meg som mammaen til X og Y når jeg ringer barnehagen. Men det er kanskje riktigere hvis jeg ringer som Rådgiver XX.
Er det spesielt komisk å bruke riktig tittel på barnehageansatte, mener du? Mer enn på andre yrkesgrupper? Det høres ut som en riktig god grunn til å gjøre det likevel.
Hvorfor humrer du når noen kaller seg pedagogisk leder? Det er en helt adekvat yrkesbeskrivelse, synes jeg. Jeg hadde fnis hemningsløst hvis et voksent menneske hadde presentert seg som tante eller søster til meg.
Jeg er ikke så opphengt i tittel i det hele tatt jeg. Om jeg omtaler en person så bruker jeg navnet på personen. Omtaler jeg en funksjon så bruker jeg navnet til funksjonen.
Ikke komisk, men det sies på en måte som det er så mye bedre enn assistent. Kommer kanskje an på personene da, men det er det jeg har oppfattet. Og samme personene har blitt fornærmet og rettet på vedkommende om de har sagt førskolelærer.
Om noen kaller meg førstekonsulent istedetfor rådgiver er det helt ok for meg.
Nei, førskolelærer er ikke det samme. Man skal helst være førskolelærerutdannet for å få jobb som pedagogisk leder, men det er ikke helt uvanlig å ha flere førskolelærere men bare en pedagogisk leder ansatt på en avdeling.
Hvorfor skulle man kalle voksne i barnehagen for tante/onkel? Ikke er jeg noe mer tantete når jeg er på jobb enn ellers, og jeg er da aldeles ikke tanten til ungene jeg jobber med.
Mangler du en samlebetegnelse for styrer, pedagogisk leder, andre førskolelærere, barnehageassistenter, eventuelle barnevernspedagoger osv. som er ansatt i barnehagen, fungerer det utmerket med "de voksne" eller "de som jobber i barnehagen."
På en avdeling kan man ha både pedagogisk leder, førskolelærer og assistent som tittel. Jeg synes at det er greit å vite hvem som er pedagogisk leder fordi det er den som er pedagogisk ansvarlig og dermed den jeg må rette spørsmål til og henvende meg til om jeg skal snakke om det pedagogiske i barnehagen.
Nei, jeg skal prøve å fortelle bakgrunnen i dette.
Jeg har opplevd gang på gang at ansatte sier det med en mine som viser at tittelen er veldig viktig for dem. Uten at det har betydning for den de snakker med.
Tråden kunne igrunnen like gjerne ikke vært spesifik rettet mot pedagogiske ledere i barnehage, men om folk flest som verner om tittelen de har. Men det er bare det at jeg har opplevd dette svært hyppig hos barnehageansatte kontra andre. Bare en subjektiv observasjon som jeg synes var litt snodig.
Har jeg misforstått ting helt her nå?
Dette er hva jeg trodde:
En som har den pedagogiske utdannelsen man skal ha for å jobbe som pedleder er ofte utdannet førskolelærer. Eller barnevernspedagog som også kvalifiserer til jobb som pedleder.
Men det er da førskolelærer som er tittelen vedkommende er utdannet til? For å fylle en stilling som pedleder. Eller som styrer. Stemmer ikke det?
Da er det jo innmari morsomt om noen insisterer på at det skal poengteres pedleder fremfor førskolelærer - man er jo begge deler.
Pedagogisk leder er i min barnehage en stillingsbetegnelse som er avgjørende for hva jeg får i lønn. Som førskolelærer får jeg 11000 kroner mindre i lønn enn hva jeg får som ped.leder. Som pedleder har jeg også et helt annet ansvarsområde, enn hva jeg ville hatt om jeg var ansatt som førskolelærer. I og med at jeg er den eneste førskolelæreren på min avdeling utgjør det lite i forhold til ansvarsområde da jeg alene har ansvar for det pedagogiske arbeidet på avdelingen, pluss personale, turnus, vikarer osv. De avdelingene hvor de har to førskolelærere deles dette arbeidet.
Barnehagetante blir jeg veldig sjelden kalt. Og jeg har en pedagogisk assistent på min avdelingen samt en pedagogisk fagarbeider.
Jeg ser liksom for meg scenariet at man sier "du er jo førskolelærer..." og blir møtt med :snill: og "nånå - nå må vi ikke rote her - jeg er pedleder jeg nemlig."
Men vedkommende er jo da en førskolelærer som jobber som pedleder. Et annet sted i samme bedruft sitter det mest sannsynlig en annen førskolelærer som jobber som styrer.
Jeg ser liksom ikke problemet med å kalle folk ved riktig tittel / den tittelen de foretrekker, jeg. Jeg innrømmer glatt at jeg kan bli litt irritert om folk kaller meg «stipendiat» eller til og med «student» (jeg har en forskerstilling som forutsetter doktorgrad).
Jeg vil anta det er fordi barnehageansatte generelt har veldig lav yrkesmessig status, noe som gjenspeiles både i lønnsnivå og hvordan man ses på. Jeg kan godt forstå at førskolelærerne føler behov for å presisere at de både har høyere utdanning og aldeles ikke er "tanter" på jobb.
Jepp, det er det jeg også tror. En yrkesgruppe som er blitt referert til som «tanter» i årtier har virkelig all mulig rett til å slåss litt for høyere prestisje. Og da hører det med å pukke på utdannelse og korrekte titler. Heia dem!
Jo, men du er jo ikke stipendiat eller student. Du er forsker.
Men om jeg hadde kalt deg doktor - ville det ha blitt så galt da?
Jeg mener ikke at man skal kalle pedleder tante altså - jeg bare ser at om noen har en tittel og en stillingsbenevnelse så er det ikke verdens undergang om man tar feil tittel på vedkommende. Ellers vil jeg nok etter denne tråden muligens bli litt nazi på å prøve å lære meg navn for å ikke bomme. :knegg:
Det er da en viss forskjell på en pedagogisk leder og assistent da. Som feks lederansvar for avdelingen eller basen. En skal også være utdannet førskolelærer og det er tre år på høgskolen. Jeg syns jeg ser at sykepleierne ville blitt veldig fornøyd om vi kalte de hjelpepleiere. Det er en forskjell.
Jeg vil ikke bli kalt "tante" på jobb. Det er nedverdigende og flaut. Barna har vel tanter i familien, men meg kaller de ved mitt navn (og det gjør foreldrene også).
Nå har jeg ingenting å utsette på gode assistenter. Jeg jobber med mange dyktige og erfarne assistenter, men vi har ulike arbeidsoppgaver og ansvarsområder.
Er det noen som har hevdet det er et problem? Det er en problematikk, ikke et problem. I mitt hode er problematikk noe som er nøytralt, og slik som du fremstiller problem heller det mot noe negativt. Jeg kaller folk det dem vil; om det er fru, frøken, professor eller småviltjeger. Jeg synes folk som er opphengt i tittelen ofte tar seg selv litt for høytidelig. Jeg har ikke peiling på hvordan titler henger sammen i forskjellige bedrifter, der må jeg selv bli forklart hvilket ansvarsområde/ oppgaver vedkommende har før det blir av nytteverdi for meg.
Altså, vi som er utdannede førskolelærere har blitt "flasket opp" til å faktisk være litt nøye på at vi faktisk har høyskoleutdanning. Jeg er ikke en snill "tante" som bare jobber i barnehage fordi jeg syns barn er så fantastisk herlige (det syns jeg jo, bevares, men jeg er pokker ikke tanta deres for det), jeg har faktisk studert fire år på høyskole og tatt en bachelorgrad i pedagogikk for å kunne gi barn og foreldre et tilbud som dreier seg om mer enn tantekos, vafler og oppbevaring mellom 8 og 16.
Du sier jo at du synes det er litt komisk. Og jeg sier at jeg ikke synes det er komisk, men en helt forståelig strategi for en yrkesgruppe som har og har hatt altfor lav prestisje gitt a) utdannelsen sin og b) den veldig viktige jobben de gjør.
Foreldrene (også meg selv) synes nok ikke det er naturlig å kalle barnehageansatte for tanter/ onkler. Men for besteforeldregenerasjonen kan dette komme helt naturlig. Hvorfor blir en ped.leder da sur/ ikke liker dette? Da er man for selvhøytidelig.
Jeg synes det er komisk i de tilfeller vedkommende tydelig blir fornærmet på en stakkar utenifra som absolutt ikke mener noe nedverdigende med det. (Og som synes de har en utrolig viktig jobb).
Pedagogisk leder er en stillingsbenevnelse. Du må ha førskolelærerutdanning for å få fast ansettelse som pedleder. Mange barnehager har nå startet å ansette ekstra pedagoger (førskolelærere), slik at det blir en pedleder, en pedagog og feks to assistenter på hver base eller avdeling. Den ekstra pedagogen har ikke et lederansvar, men får delegert oppgaver fra pedleder.
Men atte ... En assistent har ikke fagutdannelse. En førskolelærer og en pedagogisk leder har minst tre års høyskoleutdannelse. Å kalle noen for assistent når de ikke er det, er å neglisjere deres fagutdannelse, og jeg forstår godt et de som opplever dette ikke syns det er greit. Det er faktisk litt respektløst, syns jeg. Jeg ville heller ikke likt det om jeg f.eks. ble kalt sekretær der jeg jobber, og ikke det jeg egentlig er. Jeg forstår også at de som er pedagogiske ledere ønsker å bli kalt det, slik at det er klart hvilket ansvarsområde/rolle de har i barnehagen.
Og "titler" som henspeiler på slektskap virker merkelig på meg. Begrepet tante/onkel har med slektskap å gjøre, og intet annet.
Det aller, aller viktigste er å ha tittel på gravsteinen
tenk om jeg gikk forbi en gravstein der det sto "B. Arnesen" og ikke "Pedagogisk leder B. Arnesen" da ville ikke skrittene mine vært like respektfulle.
Jeg digger Lokomotivfører, skatteoppkrever, disponent, konsulent osv titler på graver. Ser det som et must
Til og med mine barns oldemor er ganske oppegående, og når hun får høre at "eyh, det er ikke så kult å si "tante", de gjør en jobb, vettu", så skjønner hun det.
Jeg er litt på Trulte sitt nivå. Klart at "tante" kan oppfattes nedlatende og "hersketeknisk" i endel sammenhenger, som feks profesjonelle. Men å bli forbannet og sur er vel å gå aaaalt for langt.
Jeg jobber i barnehage (ikke førskolelærer), og har opplevd en del ganger at besteforeldregenerasjonen sier tante. Jeg har derimot til gode å oppleve at noen blir synlig fornærmet av det. Vi legger merke til det, ja, men ikke noe utover det. Er det egentlig en voldsomt utbredt problemstilling at barnehageansatte blir supersnurte om bestemoren til Per omtaler dem som tante den dagen hun henter?
Men av folk under seksti vil jeg vel egentlig forvente at de har fått med seg at "barnehagetante" er rimelig lite PK.
Joda, min svigermor gjør det. Jeg ler litt inni meg når hun sier det, og føler meg litt beskjemmet når hun gjør det overfor de ansatte i barnehagen. Jeg oppfatter denne ordbruken som at man har fallt litt av lasset. Vi har vel prøvd å forklare henne at man ikke bruker slike betegnelser, men det går ikke helt inn. Hun er også veldig glad i å skryte av hvor flinke ungene er når de er sultne og spiser masse av den grunn ... Og ja, hun er over 80.
Jeg er utdannet førskolelærer og jobber som pedagogisk leder. De gangene jeg titulerer meg som pedagogisk leder er når det faller seg naturlig. F.eks så syns jeg det er helt naturlig når det kommer nye barn og jeg skal presentere meg overfor foreldrene, da bruker jeg alltid tittelen min.
Om jeg skal si noe om hva jeg er i yrkeslivet så sier jeg like gjerne at jeg er førskolelærer som at jeg er pedagogisk leder.
Jeg liker IKKE å bli kalt tante, og det er rett og slett fordi jeg ikke er tante til noen av barna i barnehagen, jeg er kun tante til ei jente.Jeg blir ikke kjempesur og fornærmet om noen sier det, men jeg sier gjerne i fra dersom det skjer.
Nå skal det sies at jeg ikke har blitt kalt tante i barnehagen noengang, det har mer vært i andre situasjoner.
Om du ringer som rådgiver Trulte så kan du vel presentere deg som det også når du ringer barnehagen. Når jeg ringer barnehagen så presenterer jeg meg som xxxx, mammaen til xxxxxx, for det er jo i den forbindelsen jeg ringer :snill:
At jeg er ansatt som pedleder henspeiler hvilket ansvarsområde jeg faktisk har. Og jeg er utdannet førskolelærer. Min styrer/enhetsleder er også utdannet førskolelærer, med tilleggsutdanning innenfor økonomi. Vi har også to fagkonsulenter i barnehagen. De er utdannet førskolelærere med fordypning i norsk og matematikk, samt veiledning og spespedutdanning. Vi gjør forskjellige ting og har forskjellige ansvarsområder. Og har forskjellig lønn. Og lønnen er søren ta meg viktig, i allefall for meg. Vi er underbetalt alt som det er, og jeg vil gjerne ha betalt for den jobben jeg gjør og det ansvaret jeg har. Tre år på høyskole har gitt meg et høyt studielån som også skal betales.
I dag er de flest styrere ansatt som enhetsledere, fordi de gjerne har ansvar for flere barnehager. I min barnehage har enhetsleder ansvar for over 50 ansatte. Hun er allikevel dårligere lønnet enn rektor på skolen her som har ansvar for 25 ansatte. Rektor er en bedre betalt stilling enn enhetsleder.
Jeg synes det er en ære jeg når barn jeg ikke er tante til føler for å kalle meg tante Maz. Noen gjør det fremdeles som voksne og det synes jeg er kost. For meg er tante en æresbetegnelse vel så mye som noe som betegner slektskap.
Jeg har selv tanter jeg ikke er i slekt med og bruker tittelen enda.
Men jeg får jo med meg at de som jobber i barnehage foretrekker å være assistent fremfor tante. Ubegripelig for meg, men så har tittel aldri betydd særlig mye for meg.
Nettopp, slik at dersom du presenterer deg som førskolelærer sier det ingenting om hva din jobb går ut på, bare din utdannelse. Du kan jo ha ørten ulike stillinger med ganske ulike arbeidsoppgaver og ansvarsområder. Da blir det mer presist og presentere deg som pedagogisk leder.
Jeg er lærer, hadde noen kalt meg for frøken hadde jeg flirt rått og garantert kvittert med noe sarkastisk. :innrømmer:
Synes det er helt greit jeg at pedagogisk leder presiserer at det faktisk er jobben en er tilsatt for å gjøre. Å bli kalt barnehagetante/onkel synes jeg er helt bak mål. Det å jobbe i barnehage har lenge blitt sett på som lavstatus til tross for at de tar vare på det aller viktigste vi har.
Jeg er veldig enig i det Tinetoff med flere sier, og jeg skjønner godt dere førskolelærere som ikke ønsker å bli kalt tante. Jeg hadde ikke likt å bli kalt frøken - jeg er da vitterlig gift. Jeg har faktisk litt vondt for å skjønne hva som er så komisk ved å bruke riktig tittel på folk. Om man synes det er så viktig å bruke samlebetegnelser om folk som jobber innenfor samme område, så får man i alle fall finne bedre betegnelser en tante.
Jeg skjønner jo nå at jeg sikkert oppfattes som selvhøytidelig når jeg presenterer meg som lektor og ikke lærer ... Jeg er jo lærer, så jeg blir ikke akkurat snurt om noen kaller meg det, men samtidig synes jeg det er et poeng å si noe om hva jeg faktisk kan. Det betyr ikke dermed at jeg føler meg bedre enn allmennlærere og føler behov for å plassere meg over dem, men både jobben og utdannelsen er jo en del forskjellig. Jeg har en seksårig utdanning innenfor et relativt snevert område, og lærertittelen spesifiserer ikke akkurat det. Etter min mening trengs det enda flere med mastergrad i skoleverket, også på lavere trinn, og da får vi som har det allerede begynne med å vise at vi finnes.
Alt etter settingen, mener jeg. Det er dumt å alltid skulle påpeke at man er ped.leder og ikke "bare" førskolelærer eller sjefslege og ikke "bare" lege i en hver sammenheng. Derimot er tante, frøken og søster totalt udatert og ikke lov til å bruke av mennesker under 80 år.
Mange ganger kan det være viktig å påpeke hvem som har ansvaret (pedleder eller avdelingssykepleier), men hvis der er i generelle vendinger må det være lov å innlemme dem i fellesskapet. Som i "jeg synes legene på avdelingen gjør en veldig god jobb".
Som selvstendig næringsdrivende, med kun min mann å forholde meg til tar jeg tittleri hytt og pine og særs moro har jeg det når de ringer med spørreundersøkelser :D
Da er jeg alt fra ansatt ansvarlig, tilitsvalgt, sjef, adm.dir, diktator osv.
Og i smug kaller vi de voksene i barnehagen tanter, jeg synes nemlig det er en hedersbetegnelse.
Og det skyldes nok at du ikke er helt inneforstått med hva yrkesstolthet er for noe. Gamle fru Larsen på 80 kan jeg unnskylde/ikke rette på, Trulte burde vite bedre. Spesielt når de som blir berørt forklarer hvorfor det er sånn. At du dikter opp et helt sikkert ikke-eksisterende problem at barnehageansatte blir superfornærma og stadig vekk titulerer seg som pedagogisk leder, blir for dumt. For enkelt.
Yrkesstolthet er viktig og engasjement får oss til å kaste all vår oppmerksomhet og energi inn i oppgaven.
På samme måte går man ikke på skole og er lærling i x antall år for å bli kalt ambulansesjåfør. :glis:
Det er ganske mange rundtom på østlandet iallfall som er ped.ledere uten å ha førskolelærerutdanning også.
Jeg var en av de, og kallte meg da konstituert ped.leder. Skrøt ikke på meg førskolelærerutdanning.
Jeg syns som forelder også at det er greit å vite hvem som er pedagogisk ansvarlig for avdelingen barna mine går i.
Tante har jeg aldri blitt kallt, selv ikke når jeg har jobbet som assistent. :knegg:
Jeg er også pedleder og bruker gjerne tittelen når jeg presenterer meg for nye foreldre/besteforeldre. Som pedleder har jeg arbeidsoppgaver ovenfor foreldre som ikke de andre ansatte på avdelingen har. Vi har mer hiraki i vår barnehage enn det er i mange andre. Er fek bare pedledere som har lov å ta opp vanskelige ting med foreldre, eventuelt deligere det videre.
Jeg har blitt kaldt tante alt for mange ganger. Det knyter seg litt, men jeg overser det og gjør ikke noe ut av det. Er ganske forundrene at mennesker i 20års alderen synes at det er greit å kalle barnehageansatte for tante.
For meg er det like stor forskjell på assistent/fagarbeider/førskolelærer som ufaglært/hjelpepleier/sykepleier på et sykehjem.
Jeg er sykepleier og jobber i hjemmesykepleien. Jeg blir ofte kalt for hjemmehjelp av brukerne, men skulle jeg brydd meg om det? "Nei jeg er ikke hjemmehjelp. Jeg har faktisk studert 3 år på høgskole, og er sykepleier".
Nei, så lenge de ikke lurer direkte på hva jeg er så ser jeg ingen grunn til å korrigere dem. Tittel er ikek så viktig for meg.
Hvorfor man presenterer seg som pedagogisk leder er vel tydelig? Man vil gjøre klart at man har den rollen?
Jeg har jobbet i barnehage i mange år, men ikke hatt noen av mine nieser eller nevøer der :rolleyes: Tante er jeg til mine søskens barn, og filletante til samboers søskens barn - men ingen av dem har gått i min barnehage.
Det blir det samme som at jeg ikke skal presentere meg som spl. xxx når telefonen ringer på jobb det. Eller overfor pasientene når jeg hilser på dem. Hos oss presenterer alle seg med tittel og navn første gangen man hilser. For å klargjøre hvilken rolle man har.
Ja, jeg tror du har misforstått. Skal du følge logikken i sitatet ditt burde altså en barnevernspedag som jobber som pedleder kalle seg førskolelærer? Selv om vedkommende hverken er utdannet førskolelærer eller har dette som formell yrkestittel.
Det er mange utdanningstitler som kvalifiserer til ulike yrkestitler. En ingeniør har vel ofte en ingeniørtittel, mens en siviløkonom vil sjelden eller aldri være ansatt som "siviløkonom" for eksempel. H*n vil være controller, porteføljeforvalter, markedssjef eller whatnot.
Det er klart det finnes mange tilfeller der det er et poeng å vite at den personen man snakker med er pedagogisk leder i barnehagen, litt på samme måte som at det er et poeng å vite hvem som er sjef i andre sammenhenger, eller vite hva slags ansvarsområde folk har. Ut fra hovedinnlegget synes jeg ikke det Trulte beskriver er hverken komisk eller meningsløst, og ellers har jeg jo også all forståelse for at ansatte i barnehager kan være noe mer opptatt av korrekte yrkestitler, all den tid de jevnt over blir mer undervurdert enn de fleste andre yrkesgrupper. Folk som tar seg selv høytidelig og er veldig opptatt av egen stilling og status finner man overalt, og det kan naturligvis være både komisk og smått irriterende, men jeg vil jo si at jeg synes det er lettere å bære over med det fra pedledere i barnehagen enn fra overleger og senioringeniører.
Jeg synes i grunn folk generelt kunne bli flinkere til å dele tittel og ansvarsområde jeg. Jeg har hatt noen sykehusopphold hvor jeg gjentatte ganger ikke har skjønt om jeg snakker med overlege, lege, sykepleier, jordmor eller hjelpepleier. Det er i grunn litt kjekt å vite. I butikken synes jeg det hadde vært greit å vite om jeg snakket med en malemester eller en fersk assistent. I barnehagen er det en fordel å vite hvem som har det pedagosiske ansvaret på avdelingen. For min del dreier ikke dette seg om hvem som har såkalt høy eller lav status, det dreier seg om at jeg liker forutsigbarhet - og det å vite hvem jeg kan/bør/har lyst til å spørre om hva.
Jeg synes det er rart om man som forholdsvis ung i dag ikke ser at begrepet "tante" er utdatert, nedlatende og til dels kvinnediskriminerende. For min del gjør det absolutt ingen forskjell om det er styrer, pedagogisk leder eller assistent som blir møtt med et slikt begrep. Respekt har ingenting å gjøre med hvor høyt utdannet man er, eller hvilket ansvarsområde man har.
skremmern: jeg dikter ikke opp noe. Jeg har flere venner som arbeider i barnehage som assistenter. De er plaget av at det er et prestisje jag blandt de ansatte. Dette er noe jeg har hørt fra dem og ikke opplevd selv. Samme sier også at hvis det er noen som kaller dem noe annet enn det som er pk blir det snakket om blandt de ansatte. jeg har også vært på fest med folk som har denne tittelen og opplevd reaksjon når jeg har spurt om de er assistent sammen med x for eksempel. Jeg har ikke hatt barn i den barnehagen så jeg har ikke hatt et praktisk behov for å vite. Bare høflighets prat. Da synes jeg det er rart at man blir fornærmet over å . .Bare. .være assistent. Jeg synes at alle som arbeider i barnehage har en utrolig viktig jobb. De tar vare på det mest verdifulle vi har. Jeg får automatisk mer tiltro til de som kommer gjennom naturlig som dyktige enn noen som er opptatt av tittel. Akkurat som jeg får mer tiltro til en lege som kommer gjennom som som dyktig mer enn å presisere at hun er lege og ikke sykepleier. Beklager skrivemåter men skriver litt klønete fra mobil.
En ped.leder er jo omtrent det samme som en avdelingsleder. En avdelingsleder kan jo ha samme utdannelse som gruppen han/hun leder, men ikke nødvendigvis. Jeg er enig i at det ikke virker naturlig å titulere folk ped.leder, avdelingsleder, førskolelærer eller ingeniør, men at man vil ha kred for den jobben man gjør og utdannlsen man har, skjønner jeg godt. Dessuten er det mange sammenhenger der det spiller en stor rolle hvilken rolle man har. Noen ting tar man opp med ped.leder, andre ting med øvrige ansatte i barnehagen (være seg førskolelærere eller assistenter). Tante er jo helt tåpelig. Assistent synes jeg er helt OK.
Tinetoff m.fl. har egentlig sagt det som er å si om denne saken.
Det er veldig lett å si at en ikke bryr seg om tittel når en har yrker/utdanning som har høy status i samfunnet. Tante/onkelbetegnelsen er utdatert og når man påstår at det ikke er så farlig å si tante/onkel til førskolelærere/barnevernspedagoger/ped.leder m.fl. så er det en form for hersketeknikk som er med på å undergrave utdanningen deres og viktigheten av jobben deres.
Jeg liker også å vite hvem jeg snakker med, Irma. Det er absolutt relevant mener jeg. Jeg er også ped.leder og presenterer meg som det i de sammenhenger det er naturlig. F.eks når man møter nye foreldre og i andre yrkessammenhenger.
Nå skal det sies at jeg faktisk er tante på jobb. Nevøen min går nemlig på en annen avdeling :humre:. Men det er bare han som kaller meg for tante.
Jeg synes ikke at man skal hverken kalle assistenter eller ped.leder/førskolelærerer/barnevernspedagoger for tante/onkel. Punktum. Ingen av disse har utdanning som tante/onkel. Tante/onkel er noe man er som egenskap av søster/bror til en av barnets foreldre, eller hvis man som god venn ønsker å bli kallt tante/onkel av venners barn. Men det blir noe helt annet igjen.
Barnevernspedagoger er forresten ikke godkjente ped.ledere før de har tatt ett år med småbarnsped, samme med lærere. De kan da bare jobbe i konstituerte stillinger, og barnehage må søke om å få det godkjent. Styrere trenger ikke ha førskolelærerutdanning, men må ha høyere utdanning innen ped.
Bare sånn for å klargjøre det, sånn i det daglige titulerer både foreldre og ansatte meg (og de andre ansatte i barnehagen) med navn, det er ikke sånn at jeg går rundt og kaller meg pedagogisk leder til enhver tid, ikke engang når jeg tar tlf, da sier jeg barnehagens navn og navnet mitt. Om jeg ringer til foreldre i en eller annen anledning, så sier jeg navnet mitt og at jeg ringer fra barnehagen.
Jeg har et spørsmål til Trulte; titulerer du deg aldri med stilling?
Det vil bli en nedgradering, for jeg pleier å omtale deg myyyye finere, men ok - du får få det sånn da. :knegg:
Hvor i alle dager skrev jeg at en barnevernspedagog blir en førskolelærer?
En barnevernspedagog kan være pedleder, denne er da to ting. Denne personen er både barnevernspedagog - av utdannelse - og pedleder av yrke.
På samme måte som en styrer eller en annen pedleder kan være førskolelærer av utdannelse, og pedleder eller styrer - eller bankraner for den saken - av yrke.
Poenget var at om man er utdannet førskolelærer så er det virkelig ikke feil å omtale vedkommende som førskolelærer. Ikke om stillingen vedkommende går i er styrer, pedleder eller bankraner. Personen er fremdeles førskolelærer også.
I noen sammenhenger er det en selvfølge å presentere seg med yrke - prosjektleder, avdelingsleder, styrer, controller. I andre sammenhenger er det naturlig å presentere seg med utdannelse. Og noen ganger med sivilstatus bare, eller kanskje bare med navn. Eller med tittelen "nabo" eller andre. En førskolelærer kan være nabo, ugift, controller eller pedleder men vil uavhengig av dette også være førskolelærer. I noen sammenhenger er det irrelevant at man er førskolelærer oppå en annen rolle - mens i andre er det en større grad av flisespikkeri å hakke på dette.
Om man som velmenende forelder i barnehagen spør noen om det er den personen som er førskolelæreren på avdelingen så vil jeg mene at normal høflighet fra en pedleder er å svare ja - hvis man er det. Også om man har andre roller som kan være enda mer presise.
Akkurat det lurte jeg også på. Når jeg er i møter med f.eks eksterne samarbeidspartnere (jobber i det private), synes jeg det er veldig OK å vite hvem jeg møter. Det er forskjell på om det er adm.dir, markedsleder eller en prosjektansatt som møter, for eksempel. Da mener jeg ikke hvordan jeg behandler vedkommende, men hva man forventer at man skal snakke om, hvilke beslutnignsmyndighet de ulike rollene har etc.
Ja, jeg savner en fellesbetegnelse, og ingen av de du nevner er noe gode å bruke i hverdagen. Jeg er da voksen jeg også, selv om jeg ikke jobber i barnehagen. Det er da mye mer nedverdigende det, enn "tante"? Som om det eneste som skiller ungene og de ansatte er alderen?
"Barnehageansatte" fungerer heller ikke. Det er altfor langt og tungt. Finn på noe kort og enkelt på to stavelser, så slipper dere nok unna "tante".
De som har tiltalt meg som "frøken" eller "lærerinne" (eller frøken lærerinne navn:)) har ikke hatt norsk som førstespråk, og har gjort det med så stor respekt at jeg ikke har følt for å flire i det hele tatt.
Jeg presenterer meg aldri som lektor med tilleggsutdannelse, selv om det er det som er stillingstittelen min. Jeg jobber som lærer, på samme skole og så å si på samme måte som de som er utdannet som allmennlærere. De drar nytte av fagkunnskapene mine, jeg drar nytte av pedagogikkunnskapene deres. Hvis noen spør hva jeg jobber som, så svarer jeg "lærer", selv om de som har den stillingstittelen tjener nesten halvparten av det jeg gjør.
Vet du, jeg tror dine assistent-venner lider under det typiske mindreverdighetskomplekset noen assistenter har overfor førskolelærere. Det finnes dessverre endel som tror at førskolelærere hever seg over assistentene, og som ikke ser at det er en forskjell på jobben en førskolelærer og en assistent har.
Tips til neste gang du står i en lignende situasjon som du beskriver - spør om vedkommede jobber sammen med x istedet for å slenge ut stillingstitler.
Fungerer det ikke å si personalet når du omtaler barnehageansatte, og navnet på personen når du snakker til/om vedkommede? Er det så vanskelig å legge bort tante?
Jeg ser heller ikke noe spesielt behov for en enkel samlebetegnelse for "folk som jobber i barnehage". Det har man jo ikke på de fleste andre arbeidsplasser heller.
Gajamor: Jeg presenterer meg heller aldri som lektor med tilleggsutdannelse, selv om det for å være pinlig nøyaktig er det jeg er, men om noen spør hva yrket mitt er sier jeg alltid lektor og ikke lærer. Det er da mye mer presist, og så skjønner folk raskere at førsteklassingene jeg snakker om er 16 og ikke 6. :knegg: Jeg kan godt referere til meg selv som lærer også, men da i settinger der den jeg snakker med allerede veit hvor i systemet jeg befinner meg.
Hvorfor i alle dager spør du om noen er assistent sammen med xx? Er det ikke mer naturlig å spørre om vedkommende jobber sammen med xx? Det kunne liksom ikke falt meg inn å spørre noen om de er sånn eller sånn på en arbeidsplass hvor flere yrkesgrupper er samlet, da spør jeg heller om vedkommende jobber sammen med den jeg kjenner til f.eks.
Jeg hadde ikke blitt snurt om noen spurte meg om jeg var assistent, men jeg ville selvsagt rettet det opp, jeg har ikke gått 3 år på høgskole for å jobbe som assistent, og det er ganske stor forskjell på det å være ped.leder/førskolelærer og det å være assistent.
Helt enig.
Komisk? Really? Det går veldig godt an å bli fornærmet eller såret over kommentarer som i utgangspunktet ikke var vondt ment, men som skyldes ren dumskap.
Like naturlig som det er å si neger? For de mener jo ikke noe vondt med det heller, antageligvis.
Vet du hva? Jeg skjønner veldig godt at noen kan føle seg støtt over å bli omtalt som assistent når de faktisk har en bachelorgrad. Dette handler om yrkesstolthet, Trulte. Og hva gjelder dine assistentvenner - dette høres ut som mindreverdighetkomplekser fra deres side.
Er virkelig "de barnehageansatte" så fryktelig mye verre å si enn "barnehagetantene"?
Tantebetegnelsen er i beste fall ignorant, og direkte frekk all den tid så mange barnehageansatte protesterer på den.
Overfor barna fungerer "de voksne i barnehagen" helt fint. Som i "hvis Billy-Jim er slem med deg, synes jeg du skal si fra til en av de voksne." Kidsa jeg jobber med hadde forøvrig bare sett dumt på deg om du bad dem si fra til en av tantene.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
