007 sa for 15år siden:

rine sa for 15år siden:

Er alle som jobber på ambulansen ambulansearbeidere? Noen er vel sykepleiere av utdanning, mens andre har gått ambulansefagskolen? Mener du at bare sistnevnte skal kalles ambulansearbeider?

007 sa for 15år siden:

rine, da. :humre: Du jobber jo i den videregående skolen - har du ikke hørt om ambulanselinjen på Os?

Billa sa for 15år siden:

Tja :vetikke: Ikke sjelden noen ber om å få snakke med en farmasøyt, en provisor eller apotekeren...
De som bruker apotek mye kan hende er opptatt av det hvis de har spørsmål (reseptpliktig legemiddel, interaksjoner, birvikninger osv) som man kanskje bør ha en viss kompetanse for å kunne svare på?

Billa sa for 15år siden:

I praksis er disse likestilte i apoteket, og fyller oppgavene like godt. Det er et fagforeningsspørsmål at titlene er slik de er (i noen sammenhenger kan det også være relevant at man har enten et 3-årig høyskolestudium eller en 5,5-årig universitetsutdannelse).

Skremmern sa for 15år siden:

Det er bare de som er autoriserte ambulansearbeidere som kan bruke den tittelen. I forskriften heter det at minimum én på bilen skal være ambulansearbeider, mens person nr. 2 kan være en annen helsearbeider (f.eks. sykepleier) med ambulansefaglig og redningsteknisk tilleggsutdanning.

rine sa for 15år siden:

Joda, vet at linjen heter ambulansefag, men er altså usikker på hva folkene i ambulansen skal kalles. :vil unngå å tråkke i salaten hvis jeg en gang har behov for å komme meg fort til Haukeland :humre: :

Elise sa for 15år siden:

Jeg minnes at jeg kalte han for "sykebil-mannen" da jeg skulle si noe om ambulansearbeideren til datra mi som var 2 år på det øyeblikket vi kjørte sykebil. Han ble sikkert litt fornærmet på meg. :humre:

Muad'Dib sa for 15år siden:

Jeg kunne på julaften underholde svigerfamilien i København med forskjellen på en norsk pedagog (alle de som underviser/oppdrar og er utdannet til det) og en dansk pedagog (utdannet førskolelærer), og de mange gange hvor jeg har set danske artikler feiltolket av nordmenn på akkurat dette punktet.

Det er relevant for meg å vite hvem som er pedleder i en barnehagegruppe siden det er dem som har den planleggings- og koordinasjonsansvar, og jeg ville betegne vedkommende som "pedlederen" eller noe lignende, medmindre jeg bruker vedkommendes fornavn. Aldri i livet hadde jeg kalt dem "tante", synes det ville være nedlatende, ja.

Koma sa for 15år siden:

Og i mine øyne er det ganske håpløst at reseptarene og provisorene begge kaller seg farmasøyter og er organisert i samme forening ...

Perhonen sa for 15år siden:

Da jeg gikk på høyskolen var det mye snakk om yrkesidentitet og yrkesstolthet... enten man da skulle jobbe som førskolelærer, lærer eller pedgogisk leder. Og det er da vel ikke så dumt. Skal man få rekruttert nye til dette yrket så tviler jeg det hjelper med tante tittelen og 250000 i årslønn.

Tallulah sa for 15år siden:

Mener du det, eller er du litt flåsete nå?

Dronningen sa for 15år siden:

Ja så klart. Helt enig med dette. En som ikke er førskolelærer kan også fungere som ped.leder. Man kan ha flere førskolelærere på en avdeling, men bare en som er ped.leder. De andre får tittelen pedagog 2. Styrer er som regel også førskolelærer. Pedagogisk medarbeidere er tittelen på "assistenter" hos oss. Generelt kaller vi dem vel "de ansatte", eller "de voksne i barnehagen" når vi snakker med ungene. Men skal man snakke om noe spesifikt forholder vi oss til ped.leder i første omgang. Disse skal ha et annet ansvar og en mer utfyllende kompetanse enn medarbeiderne. Man kan mene hva man vil om det, og at mye kommer gjennom erfaring, men er det noe spesielt så skal vi gå tjenestemannsvei.

Å bruke tittelen sin i situasjoner der det er avklarende for rollen man har og hvorfor man uttaler seg på en bestemt måte, mener jeg er helt legitimt.

Å henge seg opp i dette på den noe nedlatende måten som det blir gjort innledningsvis (har ikke lest alt), vitner derimot mer om kollisjoner med personalet, og antagelig ikke en så god samarbeidstone mellom hovedinnlegger og enkelte i barnehagen. Da går man gjerne til angrep på nivået: "Hvem tror du du er liksom?". Den jobben man har, tittelen og hva det konkret går ut på, er viktig for selvfølelse og yrkesstolthet. At andre bagatelliserer dette eller ikke kjenner fagfeltet godt nok, betyr ikke at de kan si hva de vil uten å bli rettet på. Noen ganger så er ting viktig og riktig selv om ikke alle vet det. ;)

Muad'Dib sa for 15år siden:

Flåsete ? :confused: Er ikke en skole/institusjons pedagogiske personale her i landet alle de som har undervisningsfunksjon (i tilfelle skole, høyskole, universitet) eller er utdannet til å ta seg av førskolebarns fysiske/psykiske utvikling (barnehager) ? Til forskjell for f.eks. administrativ personale, vaktmestre, IT-folk og renholdere som også jobber et slikt sted ?

I Danmark er en "pædagog" en førskolelærer, og en "pædagogmedhjælper" er en barnehageassistent. Jeg ville uten å nøle betegne meg selv som pedagog i Norge, men ikke i Danmark. Der er jeg "gymnasielærer".

Tallulah sa for 15år siden:

OK, da skjønner jeg hva du mener. Jeg misforsto deg. Men jeg trodde man måtte ha pedagogikk for å kalle seg pedagog? Jeg husker at kun en av lærerne våre på videregående hadde pedagogikk, og det var noe vi elevene var klar over. Hun ble kalt for lærer og pedagog i alle mulige sammenhenger.

Jeg er på veldig tynn is når det kommer til betegnelser og slikt innen læreryrket, jeg vet veldig lite om utdannelsesløpet.

Magica sa for 15år siden:

Det er vel sjelden man har bruk for å nevne tittelen sin, tenker jeg. Om jeg er lærer, adjunkt eller lektor er for de fleste revnende likegyldig, det er nå helst slik at de fleste som jobber på VGS er "lærer".

Når det gjelder barnehage så vet jeg hvem som har vært assistenter og hvem som har vært ansvarlig pedagog for mitt barn.

Ellers går de under betegnelsen voksne eller ansatte i barnehagen. De kjente naturligvis med navn.

Dronningen sa for 15år siden:

Du er pedagog om du har pedagogikk i fagporteføljen din. Mange av de du nevner vil jo ofte ha det. Vanligvis kreves det for å få fast ansettelse i undervisningsstillinger. Som sagt så heter assistenter pedagogisk medarbeider i vår barnehage, så det er nok den korrekte betegnelsen også her til lands. Man kalles vel "undervisningspersonell" i høyere utdanning, gjør man ikke? Og de er forelesere - ikke lærere. ;)

D'Arcy sa for 15år siden:

Altså: Om noen hadde spurt meg på fest eller sosialt lag hva jeg jobbet med, så hadde jeg sagt at jeg jobber som ped.leder i barnehage XX, eller som styrer i barnehage XX. Rett og slett fordi det er stor forskjell på arbeidsoppgavene til en assistent, en ped.leder og en styrer. Det handler ikke om tittel, men om hva jeg faktisk gjør. På samme måte som jeg hadde forventet at om jeg hadde spurt noen som hadde svart at de jobbet på sykehuset, at de faktisk presiserte hva de gjorde på sykehuset. Det fører liksom samtalen litt videre. Jeg strener ikke rundt med plakat om hva jeg er utdannet som, men om du hadde spurt meg om jeg jobbet som assistent, så hadde jeg faktisk presisert hva jeg jobber som.

D'Arcy sa for 15år siden:

Det der er vel en pågående diskusjon. Bl.a. på barnehage.no. På samme måte som de vurderer å endre yrkestittelen bort fra førskolelærer.

Dronningen sa for 15år siden:

Dette blir bare for dumt egentlig. Selv min mor med 25 års praksis og som særdeles dyktig foreleser på sykepleierutdanningen har mer tiltro til leger enn til seg selv når en spesiell type kompetanse behøves. Hun er suverent god på andre ting enn det leger holder på med. Det handler jo om at man har ulike behov i en bedrift, samme hva slags tjeneste man tilbyr. Noen ganger trengs det en bestemt type kompetanse og man er delegert ansvar bygd på dette. Det er der utdannelse kommer inn. Sånn er det bare.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Jeg føler at det er på tide å presisere at jeg på fest pleier å si at jeg jobber i kassa på Rema. Jeg liker ikke å tilstå å drive med data for datafolk er ofte ansett som veldig kjedelige og lite sexy. Jeg vil heller fremstå som bohem med kassejobb.

Jeg pleier å legge stor vekt på min sosiale kompetanse og rolle i samfunnet spesielt for ensomme eldre i dette.

Trulte sa for 15år siden:

jeg ble rødprikket av lisa for mitt kvinnesyn. Jeg vil påpeke at jeg er pinlig korrekt i offentligheten og ville aldri kaldt noen for tante eller kjerring eller nisse ovenfor mine barn. Men det må da være lov til å sette ting litt på spissen på et fora. Og om mine foreldre bruker utrykk som tante eller frøken. Javel. De er åtti år og mener bare godt.

Dronningen sa for 15år siden:

Neida. Det er de ikke. :dulte:

Skremmern sa for 15år siden:

Og hva er din unnskyldning? Vranghet?

Slettet bruker sa for 15år siden:

Det burde de være. :sparke:

Katta sa for 15år siden:

:knegg: Legestudenter på byen er som regel sykepleierstudenter hvis noen spør. Av en eller annen grunn blir mange menn litt flakkende i blikket og ser etter nytt beite hvis man snakker sant.

Stompa sa for 15år siden:

Sånn for å bidra med noe som faktisk er relevant for diskusjonen: Jeg synes det er helt på sin plass å si at man er ped.leder hvis man er det og blir spurt om man jobber som assistent. Det samme hvis poenget er å formidle hvilket ansvarsområde man har på jobb. Noen ganger trenger andre å vite det.

Isa sa for 15år siden:

Jeg har lest overskriften på denne tråden flere ganger nå, og hver gang så tenker jeg at det er jo det som er stillingstittelen. Jeg hadde jo mest sannsynlig korrigert om noen hadde spurt om jeg jobbet som bussjåfør, hvis jeg egentlig var taxisjåfør?

Tuneland sa for 15år siden:

Det visste jeg.:stolt:

Nasse sa for 15år siden:

Da har det endret seg. Da jeg tok PPU i forrige århundre så var det dette jeg fikk vite.

Stompa sa for 15år siden:

Tror de må ha feilinformert dere. Jeg tok PPU i 98 og da hadde det vært sånn lenge. :nemlig:

Maverick sa for 15år siden:

Jepp. Jeg er jo et levende datapunkt på det. :nemlig:

Øhnei, jeg tror ikke det, Agenten.

007 sa for 15år siden:

Irriterer du deg så mye over andres tittel da? Det har jeg aldri fått inntrykk av. :gruble:

Nå vel: Selv om du ikke passer inn, så er det nå engang mitt inntrykk likevel. Ingen regel uten unntak osv.

Og du hadde da mange kule titler tidligere i tråden? :glis:

Maverick sa for 15år siden:

My pont exactly. :knegg: Jeg er tittelløs, men er stor fan av titler for det. :jupp:

Isolde sa for 15år siden:

Jeg har sikkert brukt tittelen min 10 ganger i dag på jobb. Fellesbarnehage i romjulen og mange nye foreldre. Hver gang jeg hilser på sier jeg navnet og at jeg er pedleder på XXX avdeling. Selv om jeg har navneskilt med tittel helt tydelig på brystet. Tenker det er en trygget for foreldrene at når de leverer barnet fra seg til helt ukjente personer at de vet godt hvor jeg hører til og hvilken stilling jeg har.

007 sa for 15år siden:

Trulte sa for 15år siden:

Isa sa for 15år siden:

Mulig jeg misforstår hovedinnlegget, for meg høres det mer ut som om du ikke skjønner problemet med å kalle noen for onkel/tante osv. Hadde du skrevet mer generelt og "Kjør debatt!" eller no, hadde jeg vært mer med. For meg høres det nesten ut som om du legger ut en felle og synes det er morsomt om noen biter på.

Trulte sa for 15år siden:

polarjenta sa for 15år siden:

Er du sikker på at man blir sur da? Om du kaller meg tante og jeg "retter" på deg så betyr ikke det at jeg er sur, jeg bare syns det er unødvendig og syns det er greit å bruke min stillingsbetegnelse. Selv om jeg setter pris på ungene jeg jobber med, så er det nettopp det det er, en jobb, det å være tante er noe helt annet.

Jeg syns du har en litt merkelig måte å sette i gang en debatt på, virkelig.

Trulte sa for 15år siden:

Tante er det vel bare de over 70 som bruker så det ville du aldri hørt fra meg. Men du ville kanskje hørt det fra min mor eller min far, og da håper jeg du ikke ville blitt sur. Det var vanlig når jeg gikk i barnehagen at de ble kalt dette. Jeg har full forståelse for at dette ikke er et utrykk nå, og det faller meg ikke naturlig heller å bruke ordet "tante" om annet enn slektninger.
Dessuten synes jeg det bør være såpass takhøyde her inne at det er rom for mange måter å sette igang debatter på, sålenge det ikke er ondsinnet.

Isolde sa for 15år siden:

Er ikke bare folk over 70 som bruker det. Hører det stadig vekk "gå inn til Tantene" av unge foreldre.

Storm sa for 15år siden:

Jeg har en (jevnaldrende) venninne som kaller de ansatte for "tanter". :bidrar: Hun er nok ikke på FP, det er en annen verden utenfor FP, det må vi ikke glemme.

(Jeg synes selvsagt ikke man skal kalle barnehageansatte for tanter/onkler, sykepleiere for søstre, lærere for frøkner, mørkhudede for negre e.l. Men jeg har vært lenge på FP og er dermed opplyst ang. slikt).

Storm sa for 15år siden:

Hvis jeg har behov for å omtale de ansatte som gruppe til barna mine, sier jeg "de voksne".

Katta sa for 15år siden:

Du tuller? Det er kanskje vanskelig å finne noe ok å kalle "de voksne" i en sånn sammenheng, men dog...

Isolde sa for 15år siden:

Synes "gå inn på avdelingen" fungerer ganske utmerket. Personlig har jeg aldri behov for å bruke ordet tante/onkel.

Nessie sa for 15år siden:

Jeg sendte for en stund tilbake en mail til Kamille (bladet) - fordi jeg ble provosert over at Pernille Sørensen omtalte oss som jobber i bhg som "tanter" der. :snurt: Jeg vet hun er ei humor-dame. Men likevel.

Katta sa for 15år siden:

Ikke jeg heller, jeg har ikke hørt det i bruk på veldig mange år heller. Ikke siden mine søsken gikk i barnehage... og selv da var det vel egentlig utdatert, barna brukte navn på de voksne. Jeg ville sagt "gå inn og se om du finner xxx eller xxx" eller noe sånt...

Frantzen sa for 15år siden:

Å kalle barnehageansatte for tanter er ikke god humor uansett. Jeg blir virkelig oppgitt over at folk gjør det. Men så har ikke yrker tilknyttet barnehage noen status enda, dessverre.

At folk flagger titler i utide syns jeg er merkelig uansett hvem som gjør det. Men at man presiserer hvilken rolle man har i en yrkessammenheng er da ikke det minste rart. At man er pedagogisk leder sier noe om hvilket ansvarsområde man har. At man jobber som førskolelærer sier også noe om at man ikke er ansvarlig på avdelingen (de fleste steder, ihvertfall).

Jeg antar at de som blir sure over å bli kalt tanter er dritalei av å ikke bli tatt seriøst som yrkesutøvere. Jeg kan garantere deg at de har opplevd det en hel del.

Blånn sa for 15år siden:

Hi, i, det hender jeg kaller venninna mi for barnehagetante, men hun er fullstendig klar over at det er som en spøk. ;) Men jeg hører stadig vekk at foresatte i barnehagen kaller ansatte for tanter (ikke så mange onkler...).

polarjenta sa for 15år siden:

Men du har jo innrømt å bruke det, joda, jeg leste at det bare var til mannen din, og kun et fåtall ganger, men jeg syns faktisk det sier noen om tankegangen din og hvor viktig du ser på førskolelærerne. Vi gjør en veldig viktig jobb, vi får flere og flere oppgaver i forhold til de små barna, og større krav og forventninger, og da bør vi også omtales med respekt.
Jeg hadde som sagt ikke blitt sur på noen, men jeg ville kommentert det ja. Ikke engang mine foreldre kaller barnehageansatte for tanter, og det har ingenting å gjøre med at jeg er førskolelærer.

Sokk sa for 15år siden:

:gruble:

Alle som jobber som lærere har jo (i utgangspunktet) utdanning i pedagogikk. Man har pedagogikk som fag på allmennlærerutdanninga, og man har praktisk-pedagogisk utdanning hvis man er utdannet ved et universitet. I utgangspunktet, ja - men det forekommer rett som det er at folk har lærerjobber uten egentlig å oppfylle kravene. Men at bare én lærer hadde pedagogikk tror jeg må ha vært en misforståelse. :nemlig:

Storm sa for 15år siden:

Ofte har man jo faktisk behov for å omtale de ansatte som gruppe, uavhengig av yrkeskategori. "Da må du huske på å si fra til Lena, Lisa, Ida eller Harald om du er kald" er i overkant tungvint, så da sier jeg "si fra til en av de voksne".

Tuneland sa for 15år siden:

Nå må jeg bare fortelle om da hele personalgruppa i barnehagen jeg jobber var på kurs. Foreleseren var en mann i begynnelsen av 40-årene, og foran oss alle sammen greide han å kalle barnehageansatte for barnehagetanter. :knegg:

Mirasol sa for 15år siden:

Jeg har verdens vakreste tittel jeg.

Vampyr. :stolt:

Ikke gidder jeg å bli fornærmet heller, men om de spør hva jeg virkelig er utdannet som så får de det korrekte svaret. Tittelen "Stikkedame" forekommer vel så ofte. Eller "Blodsuger'n". Eller "Hun som jobber på labben". Sistnevnte er gjerne fra "Søstrene". :snill:

Jeg holder av og til på å falle overende om noen skulle finne på å kalle meg det korrekte som er bioingeniør. :skremt: Da viser det seg gjerne bare at de er gift eller i slekt med en bioingeniør selv. :p

Ellers minnes jeg Tante XXX og Frøken XXX med varme tanker og gode minner. :rørt:

gajamor sa for 15år siden:

Det er først og fremst i slike situasjoner jeg savner noe som er enklere enn "barnehageansatte" og mer seriøst enn "de voksne". Jeg syns ikke tittelen "voksen" gir noe særlig mer uttrykk for respekt enn "tante". Da ramser jeg heller opp hele rekka med navn.

"Ansatt" og lange sammensatte ord er heller ikke noe som passer inn i min dialekt, så når jeg snakker med andre voksne blir det "de som jobber i barnehagen". Dere må da innrømme at ord som "lege", "lærer", "forsker" osv. er lettere å bruke når man skal omtale en gruppe?

Enhjørning sa for 15år siden:

Fyrte avgårde en grønn med bare en :lol: på (overivrig Enterfinger), og føler for å presisere at jeg ikke lo av Lorien, men av den fantastiske formuleringen.
Jeg skjønner godt hva hun mener og er fullstendig enig.

~TM~ sa for 15år siden:

Dessverre er det (veldig) mange som anser barnehagen for å handle om nettopp det, og som ikke vet at det finnes en rammeplan f.eks. Eller som ikke har den minste anelse om hva 'pedagogisk innhold' kan bety.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Det med om man sier tante bare internt med mannen eller ikke - det er jo ute av intimsonen når det skrives i en tråd på nett. Da er det i bruk på nett også.

Jeg synes ikke det er greit å si tanter. Selvsagt ikke. Jeg synes heller ikke det er greit å si neger. Begrunnelsen er den samme. For meg personlig er ikke neger nedsettende - det er en beskrivelse av utseende. For meg personlig er heller ikke barnehagetante nedsettende.

Men for en barnehageansatt med eller uten utdannelse er det sterke følelser rundt å kalles tante fordi det oppleves nedgraderende for dem. På samme måte som neger føles feil for en med afrikansk opprinnelse. Da bør man respektere dette og la være å bruke betegnelsen. Også internt på internett.

Men om man velger å kalle afrikaneren norsk-afrikaner, amerikansk-afrikaner eller Jacob synes jeg får være det samme. På samme måte som jeg synes det får være det samme om man kaller den ansatte i barnehagen man forsøker å omtale som Kari, førskolelæreren med hestehalen eller hun som alltid går med høyhalset genser. Ingen av disse er ment negativt og er heller ikke anerkjent som benevnelser som er negativt ladet. Man kan ikke forvente at alle til enhver tid vet forskjellen på hvilke stillinger de ansatte på avdelingen har. De presenterer seg selvsagt riktig selv, men de kan faktisk ikke forvente at andre legger så mye vekt på hver eneste bokstav som sies at de til enhver tid husker alt. Jeg for min del har nesten ikke ansiktsgjenkjennelse og har enorme problemer med å vite fornavnet til folk i det hele tatt. Det kan godt være jeg kan rote med hvem som er spesped'en og hvem som er førskolelæreren på en avdeling. Om jeg da kaller vedkommende tanta isteden så er jeg nedlatende og uhøflig. Men om jeg gjør så godt jeg kan for å omtale rett person så får det være bra nok.

På samme vis som jeg selv er takknemlig om noen husker sånn ca hva jeg har av funksjon på min jobb. Ved siden av å være underholdning i kantina.

Elise sa for 15år siden:

Men de ER jo voksne. De ER ikke tanter til ungene.

Kanina sa for 15år siden:

Storm sa for 15år siden:

Joda, og jeg kan kanskje finne på å si til mannen at han må huske på å si noe til en av førskolelærerne (selv om det da som regel er enklere å nevne de ved navn). Også om ansatte på sykehus og apotek kan det være behov for å slå alle sammen til én gruppe, at det er likegyldig hvem av de ansatte som får en gitt beskjed. Akkurat som det er likegyldig hvem av de ansatte i barnehagen sønnen min forteller at han fryser. Til barna sier jeg da de voksne, til mannen ville jeg sagt de ansatte.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Ja da får jeg virkelig håpe at det var en vennligsinnet lege hvis det var en mann altså. :snurt:
Eller mener du å si at alle leger er kvinner kanskje? :snurt:
Eller at menn ikke er så flinke leger som kvinnelige eller noe?

:knegg:

Kanina sa for 15år siden:

Slettet bruker sa for 15år siden:

Jeg så det med en gang. Med en gang faktisk. :skuffet:

gajamor sa for 15år siden:

Men "voksenheten" den eneste kvalifikasjonen de har for å jobbe i barnehagen? Det blir litt som disse store kampanjene som kjørte ei stund om at de trengte flere hender i omsorgsyrkene. En sykepleier eller hjelpepleier er jo ikke bare en person som kan vaske romper, de har jo et hode som de bruker også.

Nei, "tante" er ikke et ord som skal brukes. Men jeg syns ikke "voksen" er noe smigrende heller.

Storm sa for 15år siden:

Det er mange i vår barnehage som hentes inn mer eller mindre rett inn fra videregående ja. I tillegg til egnet personlighet, er det at de er voksne eneste kvalifikasjonen. Jeg vet selvsagt at det er stor forskjell i utdannelsesnivå på de ansatte, og det gjelder jo f.eks. ansatte på sykehus og apotek også. Jeg kan likevel si sykehusansatte eller apotekansatte. Å si barnehageansatte til barna mine synes jeg er unødvendig tungvint, og jeg sier derfor de voksne. Akkurat som jeg (som Kanina) kan si damen eller mannen til barna om både rengjøringshjelper og professorer. Jeg har stor forståelse for viktigheten av profesjonsstolthet for førskolelærere, men at det ikke skal være greit å kalle de ansatte for voksne til barna synes jeg er i overkant hårsårt.

Tallulah sa for 15år siden:

Nettopp.

Jeg skjønner ikke at dette skal være så veldig vanskelig egentlig, man gjør jo bare akkurat som man gjør ved en hvilken som helst annen arbeidsplass.

• Om man kjenner de som jobber der ved navn og man trenger å si i fra til en spesifikk sier man "Si i fra til Tallulah".
• Om man ikke kjenner noen der ved navn og det er likegyldig hvem som får beskjeden: "Si i fra til (en av) de ansatte".
• Om det er viktig at en med spesifikk kompetanse får beskjeden og man ikke vet hva vedkommende heter: "Si i fra til regnskapsansvarlig".

Det at man bruker fellesbetegnelsen ansatt (som heller ikke sier noe om kvalifikasjoner) eller navn er ikke nedgraderende. Man sier ikke "Si i fra til snuppene" selv om alle de ansatte var kvinner. Det er forskjell på å ikke bruke yrkesbetegnelse i enhver sammenheng og å bruke et ord som nedgraderer.

Skilpadda sa for 15år siden:

Jeg er enig med MinaX og synes ikke det er noen "nedgradering" å kalle de barnehageansatte for "de voksne" overfor barna. Man kan selvsagt kalle dem for "de som jobber i barnehagen", men jeg klarer ikke å se at det er noe galt i å si "de voksne". Vel å merke overfor barna - snakker jeg med andre voksne, sier jeg "de ansatte [i barnehagen]". Jeg kan finne på å si "de voksne" som fellesbetegnelse for lærerne og de SFO-ansatte når jeg snakker med Poden også, for eksempel for å si "hvis du ser at noen gjør noe galt, skal du si fra til en av de voksne".

Og jeg skjønner heller ikke helt at det skal være noe spesielt behov for et fellesord for "folk som er ansatt i barnehagen". Det er veldig mange arbeidsplasser som har folk med ulike arbeidsoppgaver og ulik formell kompetanse - det er vel egentlig tilfelle de fleste steder? - og jeg har aldri opplevd det som et problem å ikke ha et fellesord utover "de ansatte" eller "staben" (eller "kollegene mine").

Billa sa for 15år siden:

Jeg henger meg på "voksen" som fellesbetegnelse for de som jobber i barnehagen til Lillebror. Har det skjedd noe spør jeg om det var "en voksen" som så det f.eks. Det er en kjønnsnøytral og yrkesnøytral tittel som favner alle de i barnehagen som ikke er barn. Lillebror er ikke nevneverdig opptatt av om han sitter på fanget til ped.leder eller assistent, for å si det sånn. Ellers bruker jeg faktisk mest fornavnet på de som jobber på avdelingen når jeg etterhvert har lært meg hva alle sammen heter.

Jeg har jobbet som alt fra samlebåndsarbeider, smultringsselger til pleieassistent. Jeg har vært "vertinne" på VIP-tribunen på Ullevaal og vært kassadame. Tittel spiller ikke så stor rolle for meg, selv om fordommene selvsagt finnes nesten uansett hva man presenterer seg som. Ellers så var ikke det å jobbe som kassadame på Rema 1000 ikke nødvendigvis noe karrieremessig høydepunkt. Jobben var grei nok (kjekk ved siden av VGS), og jeg hang meg ikke opp i tittel eller sånn, men for snart 20 år siden var det ikke særlig gøy å sitte som 18-åring bak kassa med en schvær button med "billig og enkel" på brystet...

Storm sa for 15år siden:

:lol:

Java sa for 15år siden:

Beklager, men dette blir for meg å være selvhøytidelig. Selvfølgelig er det ikke bare at du er en voksen som gjør deg kvalifisert til å jobbe i barnhagen, men det er i kraft at av at du er voksen du kan løse enkle problemer for barnet mitt om det f.eks. fryser eller noen erter det. Jeg kan da si at hun skal "si fra til en voksen". For barna er det da ikke viktig om den voksne er ped.leder, assistent eller styrer.

Overfor barna skiller jeg ikke mellom de voksne i barnehagen. Mitt barn på 5 år trenger ikke å vite om den ene har førskolelærerutdanning eller ikke. De har ulike posisjoner på avdelingen (og i barnehagen) i kraft av sine stillinger. Det er det mine barn opplever.

Jeg ser ikke helt behovet for å ha en samlebetegnelse på alle ansatte i barnehagen. Det er jo nettopp fordi man har ulik kompetanse en slik betegnelse er vanskelig å etablere. Det er det jo på alle arbeidsplasser. Hadde alle de ansatte vært pedagoger kunne man brukt det. Du trekker selv fram lærer, lege og forsker som samlebetegnelse, men man er jo bare de tingene også i kraft av sin utdannelse og kompetanse.

Kanina sa for 15år siden:

Mener du seriøst at det er nedlatende om man omtaler de ansatte som "de voksne" overfor barna? Vi voksne kaller ikke de ansatte for "voksne", men for barna virker det faktisk mest naturlig. De som jobber i barnehagen er voksne som er i barnehagen sammen med dem. Det at de er voksne angir at de har et ansvar for barna, men sier ikke noe om de er ped.leder eller assistent, eller at de i det hele tatt er på jobb. Jeg liker tanken på at barna ikke trenger å tenke på de ansatte som noen som er sammen med dem fordi det er jobben deres. Så nei, jeg synes ikke yrkestitler er relevant for barna å forholde seg til i barnehagen.

Er det nedlatende å omtale barna som "barna"?

Nessie sa for 15år siden:

Jeg sier også "voksne" om de som jobber i bhg til mine barn, om jeg ikke bruker navnene da. Jeg sier ikke til Hannah at nå må hun gå å spørre "assistenten" eller "pedagogisk leder".

Inagh sa for 15år siden:

Jeg er utdannet barnevernpedagog, men jobber som pedagogisk leder. Førskolelærer er en beskyttet tittel, forbeholdt de med utdannelse som førskolelærer.

En førskolelærer har ansvar for det pedagogiske, ja. En pedagogisk leder har også ansvar for veiledning av assistenter på avdelingen og hovedansvar for planlegging, oppfølging av enkeltbarn - utallige møter med barnevern, PPT, rettsinstanser, etc. Pedagogisk leder har derfor også hakket bedre lønn enn førskolelæreren.

Nå tar jeg videreutdanning - jeg har tatt småbarnspedagogikk og jeg tar barnehagepedagogikk. Slik blir jeg godkjent for å få fast jobb som ped.leder, noe som til nå har vært forebeholdt førkolelærere, jeg får likevel ikke tittelen førskolelærer, da jeg ikke er utdannet til dette. Når folk spør, sier jeg som regel at jeg er "barnehagepedagog," da jeg syns dette er dekkende nok.

Når barna trenger hjelp av en spesifik ansatt, ja da sier vi "spør Mari eller spør Per." Trenger barna hjelp på generelt grunnlag, sier vi "spør en voksen," for det er da voksne vi er - fakta, og ikke nedlatende i det heletatt. Overfor hverandre er vi kollegaer og utad er vi "de ansatte i X barnehage."

Selv sier jeg som en før meg - jeg vil ha meg frabedt å bli kalt "tante." Svigermor har endelig skjønt at de ansatte i barnehagen ikke er tanta eller onkelen til barna mine - ei heller har jeg noensinne vært tanta til barn jeg har hatt i barnehage. (Dog har jeg faktisk vært tanta til et barn jeg hadde i en klasse en kort periode da jeg jobbet som lærervikar, men da var jeg "Inagh" og ikke "tante Inagh." :humre: )

Å ikke kalle de voksne i barnehagen tante eller onkel handler om respekt for yrket vårt. Vi er faktisk ikke ansatt for å steke vafler og passe unger, mens vi drikker kaffe. Vi har et lovverk og en rammeplan som legger store føringer for hvordan en barnehagedag skal se ut, med pedagogisk innhold. Store deler av en arbeidsuke kan gå med på møter med utallige instanser - som nevnt PPT, ansvarsgruppemøter, barnevern og til tider rettsinstanser. Titler handler om profesjonalitet - det betyr ikke mye i hverdagen, men det er med på å vise ansvarsområder. En assistent tjener mindre enn en førskolelærer som tjener mindre enn en ped.leder - så har de også tilsvarende mindre ansvar på jobben.

Trulte sa for 15år siden:

vi gjør det enkelt i vår barnehage. Barna kaller vi for barn eller ved navn. De ansatte ved navn eller voksen. Dette har vi blitt opplært til å si av de ansatte i vår barnehage. Det er også formuleringene vi bruker ovenfor våre barn for da skjønner de hva som menes. Når besteforeldrene snakker om tanten så oversetter jeg.

Hasselnøtt sa for 15år siden:

Det samme gjør jo vi. Men om jeg skal referere til en samtale jeg har hatt med en av de voksne i barnehagen, dersom jeg f.eks har hatt en diskusjon rundt opplegget der, og skal referere innholdet til en av mine venninner som ikke har barn i samme barnehage (og følgelig ikke kjenner navnene), da synes jeg det er et vesentlig poeng at jeg forteller om jeg har snakket med en assistent eller en førskolelærer. På samme måte vil jeg jo i samtale med ei venninne fortelle om jeg har snakket med en resepsjonisten eller legen dersom jeg har ringt legekontoret.

Trulte sa for 15år siden:

hos oss er det mye assistenter som gjør seg synlige når det gjelder det pedagogiske. Jeg har gått i mange år å trodd at de var ped.leder. Helt til jeg tilfeldigvis så på en lapp at de var assistenter. Vi er faktisk mer fornøyde med assistentene mange ganger enn ped.leder. Så det viser jo at det ikke alltid er like lett for en utenfra.

D'Arcy sa for 15år siden:

Jeg opplever at begrepet "tante" brukes som en hersketeknikk. Som da jeg kom hjem fra jobb en dag og Mannen hadde laget et "flott" dørskilt der det sto: Her bor barnehagetante D'Arcy og Byggmester Mannen. Eller når jeg møter fedre i garderoben som sier med et glimt i øyet: Gå nå med Tante D'Arcy.

Akkurat dette var flott oppsummert:

Ungene bryr seg da katta om hvilken utdannelse vi har, bare vi kan hjelpe de med strikk under støvlene eller trøste når de har slått seg. Sønnen min derimot, er veldig opptatt av at jeg er sjef i barnehagen, selv om jeg ikke ville drømt om å presentere meg som det selv i sosialt lag. :knegg:

Hasselnøtt sa for 15år siden:

Selvsagt er det ikke noen fasit. Jeg er også veldig fornøyde med de som er assistenter hos oss, og har ingen problemer med å ta opp ting med dem. Der, som på alle andre arbeidsplasser, dreier det seg jo gjerne om naturlig autoritet eller kommunikasjonsegenskaper. Ofte vil man jo selv være i stand til å vurdere andres kompetanse, og det er kanskje veldig typisk for foreldre opp mot barnehageansatte. Alle foreldre har jo selv en kompetanse i det å være omsorgsperson og veileder.

Og her er et eksempel på et område der jeg finner det vanskelig å vurdere andres kompetanse. Jeg er selvsagt ikke noen stor tilhenger av at andre hoverer med sin tittel, men dersom jeg får medisinsk råd av en fremmed, finner jeg det mer troverdig dersom jeg vet at vedkommende er lege. Jeg har nemlig ikke kompetanse til å vurdere slikt selv.

Frantzen sa for 15år siden:

Jeg har også opplevd folk som humrer litt godmodig over at man har utdannelse - og presenterer seg som det når man blir spurt hva man driver med - for å jobbe i barnehage. At det skal være nødvendig, liksom. Det er jo bare barnehagetanter man er hele gjengen uansett, og hvor vanskelig kan det være å passe unger, liksom. :rolleyes:

D'Arcy sa for 15år siden:

Som min gamle grandtante sa da mamma sa jeg tok førskolelærerutdannelsen: Ka du førtæll? Træng man utdannelse førr å skift bleia og tørk ongan i ræva nu?

Jaja. Og så jeg som atpåtil tok videreutdannelse og mer studielån - hva tenkte jeg egentlig på?

Koma sa for 15år siden:

:rofl:

Jeg synes førskolelærerne gjør en super jobb. Jeg har hatt barn i to barnehager både med og uten personale med pedagogisk utdannelse, og det er to helt forskjellige ting. (Trist at det egentlig skal være det samme tilbudet, og at man betaler det samme for det som er en arena for utvikling, lek og læring og noe som i beste fall er en oppbevaringsplass)

Inagh sa for 15år siden:

Ja - det har jeg tenkt på noen ganger og. :rofl:

Nasse sa for 15år siden:

Rart. Jg tok PPU i 1995 - høygravid med muntlig eksamen 5 dager før termin (som var 25.des). Den gangen var PPU (i Trondheim vel og merke) i 2 deler, dvs man kunne f.eks. ta 1.semester innenfor cand.mag.graden og 2.semester flere år senere, ev. som 10 vekttall etter å ha oppnådd cand.mag.graden. Kan hende de sa noe mer og, men at jeg ikke fikk med meg det iom at jeg hadde oppnådd cand.mag.graden med god margin FØR jeg tok PPU. Uansett så har jeg vekttall nok til å få adjunkt med opprykk.

Stompa sa for 15år siden:

Det vil jeg nesten tro - for jeg tok også PPU i Trondheim og opplegget var helt likt det du beskriver. Jeg har ei venninne med realfaglig hovedfag som er "bare" lektor siden hovedfaget hennes er normert til 10 semester. Hun tok PPU noen få år før meg, sikkert omtrent da du tok det.

Sokk sa for 15år siden:

"Personalet" - er det enkelt nok? Det er i hvert fall et ord jeg bruker som samlebetegnelse for "de-voksne-i-barnehagen" hvis jeg snakker med foreldre eller andre voksne. :nikker:

Skilpadda sa for 15år siden:

Joda, men det er ganske mange arbeidsplasser der man har flere yrkesgrupper som jobber sammen, der noen f.eks. er forskere, noen er fagkonsulenter, noen er sekretærer, noen er økonomer, noen er stipendiater og noen er assistenter. Da bruker man "staben" eller "de ansatte" eller "personalet" eller "avdelingen" eller noe sånt - og så bruker man selvsagt "forskerne" hvis man skal si noe spesifikt om forskerne som arbeider på stedet, akkurar som man kan si "assistentene" hvis man skal si noe spesifikt om akkurat assistentene i barnehagen.

Kråka sa for 15år siden:

I vår bhg kaller vi alle med navn. Ingen blir kalt tanter her.

Momsi sa for 15år siden:

Hvorfor kaller man de egentlig for "tanter" da? De er jo ikke det....

Dronningen sa for 15år siden:

Det er vanlig i en del kulturer om omtale kvinner man omgås for tanter. I Brasil sier man f.eks. tia til kvinner, selv om de formelt sett ikke er tante til barnet. En form for benevnelse, som nok henger igjen fra gamledager her til lands. Man brukte jo også søster/sykesøster om sykepleiere. Da tittelen den gang da ble skapt, så lå den vel en omsorgsforståelse bak. Jeg forstår at man i dag ønsker å gå vekk fra den, både i forhold til yrkesstatus av lønnsmessige forhold. Men når det er sagt så har jeg aldri oppfattet ordet barnehagetante som noe negativt. Men da som en utenforstående. :)

På Wikipedia står det:
Tante er betegnelse på enten fars søster, tidligere også kalt faster, eller mors søster, tidligere også kalt moster.
Selv om opprinnelsen er den samme, brukes i dagligtale det tilsvarende ordet «tant» på svensk oftest annerledes enn på norsk. I Sverige var det frem til omtrent slutten av 1950-årene vanlig å bruke «tant» og «farbror» som høflige tiltaleformer. Senere ble titlene oftere brukt av kun barn, også overfor voksne som ikke var i slekt med dem, og også om og særlig til, helt fremmede personer. Dette er nå helt forandret og i den grad ordene brukes, kan det nok ses som et sjeldent forekommende etterslep av eldre generasjoners bruk.

Inagh sa for 15år siden:

Jeg hadde en periode et søksenpar fra Sverige i barnehagen, de kom og skulle være hos oss et år, mens faren fullførte utdannelsen sin. Barna hadde til da gått i barnehage i Sverige, og vi voksne brukte lang tid på å få barna til å kalle oss ved navn og ikke ved "frøken" - som de tydeligvis gjorde i sitt hjemland.

maria78 sa for 15år siden:

Jeg jobber i barnehage som assistent, hva vi blir kaldt er det samme for meg i alle fall ;)

Tuneland sa for 15år siden:

Det er det samme for deg om de sier pedagogisk leder, førskolelærer eller tante ja?:knegg:

amo sa for 15år siden:

Vi sier "voksen" når vi omtaler de ansatte. Bruker navn hvis ikke. Helt ærlig så vet jeg ikke hvem som jobber som hva i barnehagen. :flau:

Kanina sa for 15år siden:

Jeg sier forresten "pedleder" om ped.lederen. Det er kort og greit, i alle fall. Det er vel ikke fornærmende, håper jeg? :skeptisk:

polarjenta sa for 15år siden:

Jo, veldig, vi tar oss nær av alt :knegg:

Neida, vi sier det selv vi :nemlig:

Skremmern sa for 15år siden:

Jeg har sjelden problemer med å skille de ansatte fra hverandre. Jeg syns ped.ledere, samt førskolelærere, vanligvis har en helt annen måte å forholde seg til barna på. Altså en mer pedagogisk approach.

liefje sa for 15år siden:

For meg ville det aa kalle barnehageansatte for tanter, vaert ment som en veldig positiv ting. Min sönn har alltid kalt mine beste venninner for tante x og tante y i stedet for bare navnet fordi dette for meg signaliserer en naermere forbindelse. Jeg har skjönt at det er fy-fy aa kalle barnehageansatte noe saant, derfor gjör jeg det ikke, men det ville egentlig vaert veldig positivt ment, mener jeg.

Billa sa for 15år siden:

Virkelig? Jeg hadde ikke kunnet se eller høre forskjell i direkte kontakt med barna, tror jeg :)