Kitty Bastard sa for 15år siden:

Rosa pleide jo å være guttefargen. At det er homo og/eller feminint er en ganske ny sak.

Dixie Diner sa for 15år siden:

Hvilket? :hyper:

Harriet Vane sa for 15år siden:

Ah...Etter noe grubling kom jeg frem til hvorfor jeg ble så provosert av Rine. det var fordi jeg oppfattet utsagnet hennes som et slags: Men Cato Zahl Pedersen; ville du ikke heller hatt armer? Hvis du kunne velge?

Det er jo et tåpelig spørsmål.
See?

Sitron sa for 15år siden:

Nei, det er ikke et teit spørsmål. Det har med drømmer og tanker om en perfekt verden å gjøre. Det er slik mennesker er. Du har tiltet uten grunnlag her, Mim.

Lisa sa for 15år siden:

men da kan man jo fint si at i min perfekte verden ser jeg helst at... bla bla ... Men, når man bevisst (etter det jeg forstår?) sier "ordentlig bestemor" så sier man jo at alternativet ikke er "ordentlig", ergo second choice, second best? Jeg får ikke den type ordvalg til å bety noe annet, og jeg trenger ikke engang legge vrangviljen til for å lese det slik.

Sitron sa for 15år siden:

Det var dårlig ordvalg, greit. Men da kunne man sagt; hey, dårlig ordvalg! Men neida, her flyr man i flint for helt andre grunner enn dårlig ordvalg. Om det er på grunn av personen som ytret det, at man har såre tær eller hva pokker årsaken er, så er det å i ettertid komme med "dårlig ordvalg" en temmelig liten unnskyldning.

Harriet Vane sa for 15år siden:

Jeg leser som Lisa. Det er jo fryktelig kjipt å spørre blinde om de ikke heller ville ha sett, om ikke lamme heller ville gått eller om folk som ikke klarer å lage barn uten hjelp om de ikke heller ville ha klart det selv. Og det er kjipt å tenke det også.

Harriet Vane sa for 15år siden:

Ville du ikke heller vært hyggelig, Sitron? Om du kunne velge? :knegg:

Sitron sa for 15år siden:

Nei, jeg trives som bitter bitch som alle hater, ellers takk.

Harriet Vane sa for 15år siden:

Men det er jo nesten ingen som hater deg, er det vel? Du er jo bare en søt uprovoserende sitrondrops.

Sitron sa for 15år siden:

Hvis ingen hater meg lengre så trenger jeg jo egentlig ikke være her i det hele tatt, for da er grunnlaget for min eksistens forsvunnet.

Skvetten sa for 15år siden:

Signerer denne jeg.

gajamor sa for 15år siden:

"Jeg fargekoder ikke ungene mine" pleier å fungere bra også.

Skremmern sa for 15år siden:

Jeg vet ikke helt, jeg. Jeg er heterofil, men har ikke opplevd kjærligheten som direkte enkel. Hvert fall ikke da jeg var yngre.

Hvis vi ønsker at homofili skal bli en del av "normalen" må vi nesten slutte å ønske at barna våre blir heterofile fordi det sikkert er mye enklere å håndtere. Forandringen starter ikke med naboen eller mannen i gata, den starter med oss selv. "... Fordi han sikkert blir mobbet" er en tullegrunn, og ikke noe man burde basere meningene sine på. For meg er det knekkende likegyldig hvilket kjønn sønnen min forelsker seg i, og det er så sant som det er sagt.

rine sa for 15år siden:

Du må nesten se det jeg skrev i lys av det HI sitt utsagn. Hun skrev at det er revnende likegyldig om hennes barn ble homofile. Jeg skrev at det var OK for meg om mine ble det, men at jeg tror det er lettere å leve som heterofil enn homofil, og at det derfor ikke er revnende likegyldig hvilken legning barna mine har/får. Ønsket om å bli "ordentlig" bestemor var mer en tilleggskommentar og på ingen måte en viktig grunn til at jeg helst håper på heterofile barn. Jeg er helt sikker på at jeg ville blitt en like glad og stolt bestemor til et barn fra Kina eller til en som ble laget på et labratorium, men nå, mange år før det i det hele tatt er en aktuell problemstilling, tenker jeg at det enkle kanskje er det beste, også i slike situasjoner?

Jeg er for øvrig helt sikker på at Cato Zahl Pedersen helst ville ha hatt armer, men jeg ville aldri stilt han det spørsmålet. Jeg mener nemlig også at det er et iditotisk spørsmål. Grunnen til at jeg så meg nødt til å stille deg spørsmålet, var at du tiltet av å høre at noen mente at en produksjonsmetode på barn var å foretrekke foran en annen.
Jeg er sikker på at du også, når du får tenkt deg litt om, ser forskjellen på å spørre en blind om han ikke helst vil se, og å spørre en som ser om det er ett fett om han mister synet eller ikke...

Slettet bruker sa for 15år siden:

Jeg må gjenfortelle historien fra skolegården en morgen. En mor jeg snakket med var så fortvilet over datteren sin. Hun var så guttete den jenta, skrekk og gru hvor skulle dette ende? :neiognei:

Jeg sa at sånn var jeg også, og spurte med drama-intonasjon om hun ville vite hva som skjedde med meg?

Det ville hun skrekkslagent gjerne vite ja.

Jeg sa at jeg tok førerkort på motorsykkel og tjener det dobbelte av venninnene mine, ellers er jeg som folk flest.

Og jeg er da ikke homo såvidt jeg vet til tross for at jeg vokste opp med en far som heller ville hatt en sønn og en mor intet menneske kan/bør identifisere seg med.

MammaAnneM sa for 15år siden:

Hahahaha!!!!!!!!!!!!!!!!

Må innrømme at jeg fikk meg en god latter der!

"Alle utlendinger snylter på den norske samfunnet"
"Gutter som leker med jenteleker kan bli homo"
"Du får mark i magen av å spise snø"
Etc
.....jeg synes disse uttalelsene og mange andre tåpelige uttalelser har en fellesnevner; Det er rett og slett rene skjære humbugg, snikksnakk og tull fra ende til annen. At noen velger å tro på det får være deres eget problem, men humbugg kan til tider være smittsomt, så pass på og ikke la deg rive med. Si klart ifra til sånne mennesker, la gutten din leke med hva han vil og la han helt og fullt få utfolde seg og være seg selv :riktig::danse2:

tomias sa for 15år siden:

Well spoken!

Jeg må bare legge til at jeg tenker at dersom mine barn møter en god del motgang her i livet (det være seg dysleksi, kjærlighetssorg eller motgang forbundet med å være "annerledes" av legning) så tenker jeg at det faktisk er noe av det som er med på å gjøre de til sterke, flotte, tolerante og oppegående mennesker og at jeg i så måte kanskje nesten kunne ønsket meg homfofile barn femfor heterofile.

Noe av det minst sjarmerende som finnes er vel mennesker som nesten ikke har møtt motgang her i verden?

rine sa for 15år siden:

SF: Du har kanskje et poeng. En del av jentene jeg så på som ganske guttete i oppveksten har bra betalte jobber nå. Selv har jeg relativt lang utdanning (5,5) år og tjener ikke spesielt bra, i forhold til dem, iallfall. Sånn går det når man tilbringer store deler av åttitallet i rosa Pocco-locco dress og med blå kajal...
:sukk:

Sitron sa for 15år siden:

Og hvor går da grensen? Hvor mye skal man måtte tåle bare fordi man kan komme ut sterk? Og hva med de som likevel ikke tåler, men som ender opp hengende i et rep eller som blodig søl 12 etasjer ned? Hva med de?

Tulling.

:rødprikker:

Slettet bruker sa for 15år siden:

Gud, rine - nå fikk jeg bilder i hodet av deg! :sjokk:

Det er et veldig vesentlig poeng, Sitron. Det er ikke til å stikke under en stol at unge homofile har en svært høy andel av vond statistikk. Ikke fordi legningen i seg selv skaper problemer for dem, men samfunnet rundt.

Likevel ser jeg på det om et av mine barn skulle være homofil som et problem på linje med om han skulle være veldig nærsynt. Det er jo synd, men det er ikke verdens undergang. Synd fordi det medfører litt trøbbel som andre ikke har, men ikke verdens undergang fordi det rett og slett ikke er noen big deal i seg selv.

Jeg tror nemlig ikke de unge homofile som ender med å ta livet av seg i hovedsak kommer fra familier som synes homofili er nada problem. Her hos oss har vi min gode, homofile venn som ungene har visst siden de var bittesmå at forelsker seg i menn. Det er rett og slett ikke noe rart.

Så kan de komme ut i samfunnet da - og der treffer de jo garantert idioter med holdninger. Men da får jeg lære dem å takle det så godt jeg kan. Og de som ikke er til å takle får heller mor banke dritten ut av selv.

Det ordner seg.

Myrull sa for 15år siden:

Jeg skjønner ikke helt hva du mener. Mener du ganske enkelt at du ikke vil at ungene skal havne i sånne trange "slik er jenter, og slik kan ikke jenter være"-båser? I så fall er vi på linje. Eller mener du noe mer fancy som jeg ikke skjønner?

Skremmern sa for 15år siden:

Og det er ikke nødvendigvis de som kommer med sjikanerende utrop eller som banker en opp, som er verstingene. Det er kanskje holdninger som dine, som ikke på noen måte er ondsinnet ment, men som likevel skiller seg ut ved at de bidrar med å opprettholde "de" og "oss". Ønsker vi å viske ut forskjellene og leve i et samfunn uten frykt for forskjeller, må vi nesten begynne med oss selv. Jeg ser virkelig ikke poenget med å frykte homofili, og med mindre man kan se inn i fremtiden, er statistikker og tall uvesentlige i denne sammenhengen.

Sitron sa for 15år siden:

Holdninger som Smilefjes sine? Forklar.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Holdninger som mine? :sjokk:
Hvilke holdninger er det du tillegger meg nå, egentlig?

Skremmern sa for 15år siden:

Som jeg nevnte i forrige innlegg er det kanskje ikke de ekstreme man vil definere som verst, men de med hverdagsholdninger om at homofili er noe å frykte.

Slettet bruker sa for 15år siden:

:dåne:
Ah. Jeg har formulert meg svakt. Det gikk an å misforstå den der hvis man veldig gjerne ville. Synd som i at da må han muligens gjennom en og annen kjip dust der ute i verden med attitudes. Noe jeg vurderer til ikke å være noe større problem enn om han måtte brukt briller eller linser. Jeg har ikke det aller, aller, aller minste problem med homofili. Jeg har igrunnen aldri skjønt at det er så big deal hvem folk er glade i. Jeg synes vi burde brukt mer energi på de som ikke er glade i noen og bare sinte hele tiden.

rine sa for 15år siden:

Jeg bruker det ikke nå lenger. :knegg:

Homofili er ikke noe å frykte, men jeg har vanskelig for å skjønne de som sier at det er knekkende likegyldig om barna blir homofile eller ei. Grunnen til at man "frykter" homofile barn er jo at homofili ennå ikke er fullt ut akseptert på alle områder i samfunnet og at man derfor er redd for at barna skal få et vanskeligere liv. Likevel ser jeg poenget ditt med at alle må endre tankegang for at det skal bli mer akseptert og for at homofile skal bli helt likestilte med heterofile.

Kitty Bastard sa for 15år siden:

Nesten like lite sjarmerende som folk som lirer av seg slikt. :snill:
Når du forenkler det jeg har vært igjennom på den måten så får jeg i grunn bare lyst til å sparke deg. Hardt.

Hvis du anser dysleksi og kjærlighetssorg som "en god del motgang" da har du virkelig ikke møtt på mye motgang. (note: jeg er fullstendig klar over hvor ødeleggende dysleksi og kjærlighetssorg kan føles og være, men det kan rett og slett ikke kalles "en god del motgang".)

tomias sa for 15år siden:

Ikke spark! :snill:

Jeg mente slett ikke å forenkle den motgangen noen har møtt og parallelen til dysleksi og nærsynhet og kjærlighetssorg og gudene vet hva var det ikke jeg som dro, jeg spilte bare videre på den ballen hvor sammenligningen ble dratt. Det var kanskje dårlig formulert og ble litt flåsete.

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg virkelig ikke har noen preferanse for hvilken seksualitet mine barn skulle vise seg å ha. Jeg håper samfunnet vårt har kommet enda lenger hva toleranse og nestekjærlighet angår innen det blir tid for mine barn å finne ut av sin seksualitet. Samtidig tror jeg nok at de aller fleste som gjennomgår store kriser rundt egen identitet er de som møter lite støtte og forståelse hos sine nærmeste og det vet jeg ikke vil være et problem hos oss. Og så tenker jeg at vi mennesker (til en viss grad) har godt av motgang og undrer meg litt over hvordan folk her inne synes å ønske at barna sine ikke skal måtte møte motgang av noe slag?

Jeg håper selvfølgelig at barna mine skal slippe virkelig store og ødeleggende ting som feks voldtekt (etc etc), det er jo ingen av oss som vil at barna våre skal bli utsatt for slikt. Men jeg klarer liksom å ikke å se homofili som en av de tingene jeg virkelig ikke ønsker at barna mine skal måtte handskes med.

007 sa for 15år siden:

:juhu: Jeg kan hate deg litt, om jeg må.

(:hjerter:)

vixen sa for 15år siden:

Skal innrømme at om barna min blir homofile står laaaangt nede på lista over ting jeg bekymrer meg for. Hvilken legning de har spiller ingen rolle for meg og jeg tror nok det blir lettere for våre barn å være homofile enn det var da vi vokste opp. Har mange homofile venner som ikke har hatt noe problemer med det samtidig som jeg har sett gode venner slite voldsomt med det. Men dette gjelder jo mange andre ting også.

Jeg skjønner ikke helt hvem dere omgås dere som møter slike holdninger hele tiden? Jeg møter det svært sjelden. (selv om jeg så klart vet at det eksisterer ). Jeg sier alltid klart i fra ved slike utsagn. Ikke det at det er noe vits i å diskutere, men man bør si ifra at det ikke er greit.

nolo sa for 15år siden:

For meg er det virkelig revnende likegyldig om ungene er heterofile eller homofile, brune eller hvite, nærsynt eller fjernsynt eller vidsynt. Bekymret kommer jeg til å være for dem av mange slags grunner uansett. Kjøtt og blod-elementet er meg også knekkende likegyldig.

Skremmern sa for 15år siden:

Ja til det siste. Jeg frykter på ingen måte barnets legning, og vil som nolo sier garantert ha mine bekymringer okke som. Jeg kjenner at det blir veldig feil for meg å basere min holdning til en seksuell legning på frykt for hva nabokjerringa kommer til å tenke om saken.

apan sa for 15år siden:

Jeg vet at jeg nevnte blant annet disse to elementene, men jeg kalte det ikke "en god del motgang", og synes ikke det er det heller. På samme måte som jeg heller ikke synes homofili er noen voldsom big deal - og for meg personlig tilhører heller ikke aborter, utredning eller behandling for UFB noe jeg klassifiserer som alvorlig motgang (men her er jo variasjonene store - både ift tidsaspekt, barn fra før, antall forsøk etc, så dette vil oppleves ulikt for folk). Men det er klart at man kan ønske seg det lettest mulig på absolutt alle måter for sine barn likevel. Uansett vil noe motgang dukke opp, det er ikke akkurat noe jeg ville fryktet.

Jeg er enig med Skremmern i at det er mye man kan gå rundt og frykte for sine barn, av ulik alvorlighetsgrad, og det blir vanskelig å tenke på alt og ikke minst klassifisere det. Likevel synes jeg det blir for dumt hvis det ikke skal være lov å ønske for sine barn at de slipper å oppleve spesielle problemer på sin vei.

Floksa sa for 15år siden:

:eek:

:knegg:

Sitron sa for 15år siden:

Det er vel ingen som sier dette. Folk leser virkelig ting ut av proporsjoner her.

Skremmern sa for 15år siden:

Men hva sier dere, da. Frykter dere ekstremister som banker opp folk med feil legning, eller rett og slett hvermannsens holdninger om hva som er riktig og galt? I så fall blir mine betrakninger veldig på kornet.

Esme sa for 15år siden:

Nå skal ikke jeg uttale meg for smilefjes eller Sitron, men om sønnen min viser seg å være homofil, så hadde jeg jo tenkt at det kunne gitt ham en del ekstra utfordringer i forhold til å finne venner, finne kjæreste, hvor han vil bosette seg etc. Jeg synes det er feil og urettferdig at det er slik, men må jo likevel forholde meg til det.

Statistikken viser jo at unge homofile har en risiko for å utvikle depresjoner og ha det vanskelig, og jeg tror jo at langt på vei hjelper det med foreldre som støtter den unge. Men at ungdomsårene er lettere som heterofil enn som homofil er vel ikke noe å krangle på, det er vel nokså velkjent. Og ungdomsårene kan være vanskelige nok uansett de.

Pepper Lemon sa for 15år siden:

Norske homofile kan i praksis ikke adoptere barn. Sånn siden ingen andre hadde kommentert akkurat den biten.

Her må det visst også presiseres litt: Det er ikke så enkelt å adoptere. Det er derfor fullstendig rasjonelt å velge assistert befruktning fremfor adopsjon, uten at det trenger å henge på "kjøtt og blod"-knaggen din. (Selv om mange også føler det slik, såklart, men det kan man ikke konkludere med ut fra vissheten om at det ble valgt assistert befruktning. Jeg valgte ikke kjøtt og blod-barn, selv om vi kunne det, så jeg er et levende bevis på at man ikke MÅ føle det slik. : presiserer enda litt til : )

Jeg sier ikke dette fordi jeg har såre tær altså, kun som folkeopplysning.

Kanina sa for 15år siden:

Det jeg frykter aller mest er vel at barnet mitt skal være homofil og havne i et ekstremistisk miljø. F.eks. et fundamentalistisk relligiøst miljø. :skremt: Det å ikke kunne være tro mot seg selv og sin legning, ikke engang overfor seg selv helt privat, er i verste fall direkte skadelig. Jeg har ikke akkurat noen grunn til å frykte at det vil kunne skje, da. Jeg må innrømme at jeg ikke frykter "hverdags"-diskrimineringen så mye heller. Men det er kanskje naivt av meg, all den tid jeg selv ikke er homofil og ikke aner hvordan det oppleves å høre kommentarer og vitsing om homofile. Depresjon er noe jeg frykter hos barna mine, uavhengig av legningen deres.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Det eneste problemet jeg har med at barna mine skulle være homofile er at statistisk har homofile en del mer vansker enn andre. De har depresjoner og selvmord i større grad enn heterofile. Jeg vil jo helst ikke at mine unger skal ha økt risiko for slikt. Men utover det er det nada problem. Bortsett fra kattematen da. Det blir dyrt med all kattematen jeg skal kjøpe til alle kattene som skal kompensere for barnebarna medmindre verden går litt videre og det blir lettere for homofile å få barn når den tid kommer.

Det er omtrent på samme måte som jeg synes det er fint at begge ungene mine ser godt. Det er ikke verdens undergang å trenge briller heller, men det er veldig greit å slippe. Jeg tenker ikke så mye over homofili for å være helt ærlig, med unntak av at jeg har lagt merke til at jeg har et voldsomt drag på enkelte damer.

Edit: Se der - bare jeg skrev det her om draget på damer så fikk jeg flirtete prikker. :overlegen:

Skremmern sa for 15år siden:

Jeg har absolutt ingen bekymringer ift hvilket kjønn barnet mitt velger å forelske seg i, og kan på forhånd umulig vite hvordan mitt barns liv utspiller seg som verken heterofil eller homofil. Jeg lurer derimot på hva spesifikt dere bekymrer dere for, og hadde aller helst sett at dere kom med eksempler fremfor statistikker. Er det nabokjerringas visking, utestenging fra medelever eller voldelige homofober som er problemet? Tidene er jo i forandring og til tross for at jeg er heterofil, hadde jeg det ganske tøft på barneskolen en periode. Man har ingen garantier. Men når sant skal sies er jeg såklart ikke bekymringsfri, og jeg kommer garantert til å ha mange andre bekymringer når barna mine vokser til. Jeg har jo det allerede nå, og min eldste har bare startet på sitt syvende leveår. Har hun venner, er hun likt, ser de henne som den fantastiske jenta hun er osv. Når hun bli stor kan jeg bekymre meg for usunne miljøer, narkotikavenner og voldelige partnere. :nemlig:

Lisa sa for 15år siden:

Jeg må si jeg er lettere forbauset over hvor "lett" folk ser ut til å tro det er å være homofil i dagens samfunn.

Dette er ikke noe jeg klarer å skrive kort og greit om men jeg vil anbefale folk å lese litt litteratur om Heteronormativity en.wikipedia.org/wiki/Heteronormativity

Javisst, økning i hatvold mot homofile og type holdninger som beskrevet i denne tråden er en ting. Men det som vel sliter mest på mennesker som ikke lever etter standaren satt i vårt fortsatt A4 hetrofile samfunnsstrukur er jo den konstante påminnelsen på at de er annerledes. Alt i samfunnet er jo bygt opp etter, og følger den heterofile strukturen, ergo - er du homofil så må du hele tiden forklare (eller forsvare!) og presisere dette. Dette gjelder både yrkeslivet og privatlivet. Man kan jo bare tenke med seg selv, når man møter nye mennesker, tenker man at de likesåtodt kan være homofile eller går man ut fra at de har mann / kone og barn? Jeg stopper aldri å undre meg over folk som spør "er du gift og har barn eller"? og svaret er kanskje "nei, jeg har partner men vi har ikke barn" ... så blir det litt stillhet før det kommer en dustekommentar som "åh ja, naboen min er homofil" eller "jeg har et søksenbarn som er homo" .. :rolleyes:

Uansett, det jeg ville si at jeg håper folk ikke tror det er slik i dagens Norge at det ikke er utfordringer i å være homofil. Det er nok ikke så mange dager man ikke opplever situasjoner når man blir påminnet om at man er "annerledes" og ikke lever etter A4 "hetro" formatet.

Esme sa for 15år siden:

Nå er barnet mitt for lite til å vite hvilken legning det har. Og jeg vet heller ikke hvor sosialt kompetent det kommer til å bli. Det kan godt være at han blir en skikkelig robust gutt med mange venner og stabilt miljø og i så fall så tenker jeg at om han er homofil eller ei neppe spiller noen rolle. Om han viser seg å ha vanskelig for å få venner, og lett føler seg isolert og uttafor, så tenker jeg at det å være homofil neppe hadde gjort det enklere for ham.

Det er vel isolering som jeg tror er det som endel unge homofile sliter mest med, det er det mine homofile venner beskriver fra ungdomsårene, at de følte seg ofte annerledes og alene på grunn av det.

Men jeg tror ikke det å være homofil nødvendigvis er et stort problem, jeg tror det er vanskeligere å være nerdete enn homofil for å si det sånn.

Skilpadda sa for 15år siden:

Skremmern, mener du at du ikke skjønner hvorfor folk blir bekymret med grunnlag i statistikk, dersom de ikke har konkrete, "personlige" ting der er bekymret for? Jeg synes det er ganske forståelig at man bekymrer seg dersom man vet eller får vite at barnet tilhører en gruppe som statistisk sett er mer utsatt for bestemte problemer enn gjennomsnittet - at man bekymrer seg for rasisme dersom man har barn med en annen hudfarge og for homofobi dersom man har homofile barn synes jeg er like naturlig som at man bekymrer seg dersom man vet at barnet tilhører en gruppe som for eksempel har forhøyet risiko for hjertesvikt eller andre medisinske problemer.

Jeg vil ikke si at jeg går rundt og håper at sønnen min ikke er/blir homofil, for det gjør jeg ikke, men dersom han viser seg å være homofil, så vil jeg ha et par ekstra bekymringer for ham som jeg ikke kommer til å tenke så mye på om han er heterofil.

Heilo sa for 15år siden:

Fint innlegg Lisa. Men dette med heteronormativiteten i samfunnet er jo nettopp noe av det som alle medlemmer i samfunnet kan forandre på ved å tenke annerledes om seksualitet. F.eks. ved at vi ikke tar det for gitt som foreldre at våre barn skal vokse opp og bli heteroseksuelle. Jeg synes det er en stor verdi ifht mine barn at vi har lesbiske par i vår vennekrets, fordi ungene da vokser opp og ser at noen familier består av mamma, mamma og barn, og det er like ok og naturlig som mamma, pappa og barn. ("Dessverre" har vi ikke noen homofile par i den nærmeste vennerkretsen vår. Skulle nesten ha "kvotert" noen inn... :sarkastisk: ) Selvsagt er det bare en liten motvekt til alt de møter ellers i barnelitteratur osv som tar for gitt at det er mamma, pappa og barn som gjelder, men dog. Jeg prøver i alle sammenhenger der det er naturlig å si til mine barn at når de blir voksne så kan det hende at de vil gifte seg/bo sammen med en av motsatt kjønn, eller en av samme kjønn. Naturligvis er det ikke "revnende likegyldig" for meg hvilken seksualitet mine barn har, men det er jo fordi jeg er utrolig opptatt av alle slags sider ved barna mine, og naturligvis ønsker jeg ikke at de skal møte fordommer og problemer dersom de ikke lever et hetrofilt liv. Men jeg går ikke derfra til å ønske at de ikke skal være homofile eller lesbiske, det gjør jeg ikke.

Esme sa for 15år siden:

Enig. Jeg er også ganske nøye med å fortelle at noen har to mammaer, noen har to pappaer eller at når sønnen min blir voksen så kanskje han finner mann eller kvinne som han har lyst å være kjæreste med.

Avsporing: Kvotere inn noen homofile ja, for en kul tanke. "Ok, du er fotballfan så egentlig har vi ikke noe å snakke om, men siden du er homofil så er det greit". :knegg:

shute sa for 15år siden:

Det der mener jeg er kanskje det mest åpenbare tegnet på at homo ikke er så normalisert som man skulle tro ut fra tabloider og ukeblader. Det skjer fascinerende ofte at når jeg nevner kone og barn, ses det på som en betroelse, og gjerne en invitasjon til at "nå må vi snakke litt om homofili, dere" i stedet for bare å snakke om kona og ungen som man ville gjort i en streitere konstellasjon.

Det bidrar selvsagt til å øke minoritetsstress, siden man da hele tiden blir gående og være seg bevisst begrepsbruk og hva man har sagt og ikke sagt.

Skilpadda sa for 15år siden:

Ja, den heteronormativiteten som Lisa er inne på er jeg egentlig ganske bevisst på. Jeg pleier ikke å forutsette at folk er heterofile hvis jeg ikke vet noe om det, og jeg har også snakket om det med ulike familie- og foreldrekonstellasjoner med Poden.

Skilpadda sa for 15år siden:

Det er klart. Men det er et skritt i riktig retning, tross alt, selv om man sikkert kan gå lei når man opplever det ofte - og det er gjerne ikke så lett for folk som tenker at "nå må jeg jammen passe på å oppføre meg helt som normalt!" å faktisk gjøre akkurat det. :humre:

Polyanna sa for 15år siden:

Jeg er veldig enig med Lisa, og jeg syns det må være både lov og mulig å ha to tanker i hodet på en gang: Både å anerkjenne at det å være homofil KAN være ganske kjipt, særlig i ungdomsårene, og at man selv vil bidra til at det IKKE er kjipt og rart.

Det med at man ønsker at barna ikke skal oppleve for kjipe ting kan jo forresten avspores grundig: For vi er sikkert alle enige i at man ikke ønsker at barna skal vokse opp helt uten motgang og dumper i veien. Samtidig som at man jo, ved hver eneste dump, helst ikke vil at de skal oppleve akkurat DEN. Kjipe opplevelser er definitivt bedre i teorien enn i praksis! Hvor mye motgang er passe, sånn egentlig?

Heilo sa for 15år siden:

I det miljøet i England hvor jeg ferdes spør man ikke folk om de er gift eller om man har kone/mann. De spør om man har partner. Jeg vet ikke om det er vanlig overalt i engelskspråklige sammenhenger eller om det er et utslag av at man prøver å unngå heteronormativitet, eventuelt unngå å forutsette at folk er gift hvis de bor sammen. Uansett er det jo et veldig greit spørsmål, som dekker de fleste alternativer.

shute sa for 15år siden:

Javisst, absolutt. Det tar neppe stort mer enn en generasjon før den nå "tillærte" normaliseringen blir naturlig hos mange flere.

Jeg kjenner bare at det er en aldri så liten stressfaktor at jeg ofte bevisst forsøker å flette inn kone & unge-tematikken fortest mulig i møte med nye mennesker, siden de blir så satt ut og hele situasjonen så pinlig når de etter et års bekjentskap oppdager at "gud, det er en homo" og du formelig ser hjernen deres vri seg i omstillingskramper. Det var mye mer slitsomt som singel, siden innfallvinklene er færre da.

Sitron sa for 15år siden:

Jeg frykter faktisk ingenting som helst. Men dette er en tråd som det ble tatt opp homofili og barn i og da syns jeg det er ganske naturlig å si at selv om det er helt greit for MEG at mine barn er homofile, så håper jeg de er heterofile på grunn av samfunnet. Og det ordet håper, er noe jeg uttrykker her og nå i denne tråden og denne tråden alene og definitivt ikke noe som er i tankene noensinne ellers. Vel, bortsett fra de gangene sånne tråder dukker opp. Jeg har spøkt med mine homofile venner at guttungen ville blitt en bra homofil og så teatralsk som han er, så sender jeg han nok i lære hos han som er teaterregissør. Frykt? Nei. Ikke annet enn at jeg er oppegående nok til å se at sammen med godene, så er det negative sider, ved det å ha en homofil sønn. Ikke for meg, men for han. Og de negative sidene inneholder BÅDE hvermannsens holdninger og ekstremister. De finnes alle sammen, overalt. Og å overse deres eksistens, som var det som det i utgangspunktet ble reagert på i denne tråden, er intet annet en å bruke verdens største skylapper. Man trenger nemlig ikke frykte noe som helst for å være det bevisst.

Heilo sa for 15år siden:

Godt spørsmål! Og det åpner som du sier for totalt avsporing. Jeg har forstått det sånn at det er lov på FP så jeg bidrar: Denne høsten/vinteren har jeg utsatt eldstemann for en skikkelig høy fartsdump, nemlig å begynne på skole ett klassetrinn over det han skulle ha begynt i hjemme i Norge, engelskspråklig skole og han kunne ikke engelsk. Det har vært tøft for han, kjempetøft, og jeg har mange ganger lurt på om jeg har gitt han en for kjip opplevelse, selv om jeg har trøstet meg med at han vil komme til å vokse på den på sikt. Nå elsker han skolen her, og vil ikke hjem, og han er superkry over seg selv fordi han vet godt at han har klart seg gjennom noe som de fleste ville ha kviet seg for. For å vingle tilbake på sporet: For noen homofile ungdommer tror jeg at det å måtte jobbe seg gjennom de vanskelige sidene ved å ha en annen seksualitet enn samfunnets norm kan bli en styrke senere i livet. Man blir kanskje tryggere både på seg selv og på forholdet til en eventuell partner på den måten enn hvis man bare "seiler" inn i et heterofilt A4-liv? :vetikke:

Skilpadda sa for 15år siden:

Den skjønner jeg, ja. Og klart en faktisk partner er mye lettere å flette inn i samtalen enn en hypotetisk partner. Det er ikke så ofte det er naturlig å fortelle nye bekjente hva slags folk man vanligvis forelsker seg i og/eller tenner på. :knegg:

Skremmern sa for 15år siden:

Klart jeg skjønner at folk er oppriktig redde for barna sine og bare vil dem godt. Det ønsker jo jeg for mine barn også. Poenget mitt er at man vet ikke hvordan livet vil bli, det eneste jeg nesten kan garantere, er at det sjelden forløper seg problemfritt. Mine bekymringer er mer generelle.

Sitron sa for 15år siden:

Er man det? Generelt oppriktig redde for barna sine? Det må da være slitsomt.

Heilo sa for 15år siden:

Jeg vet ikke hva man er, men jeg er det ganske ofte. Og ja, det er slitsomt. :nemlig:

Heilo sa for 15år siden:

Jeg synes det er en praktisk innstilling, siden jeg er ute etter å kvotere inn noen homofile venner til vennekretsen. Gjerne noen muslimer også, de jeg er venner med bor for langt unna til at ungene mine omgås dem.

Skremmern sa for 15år siden:

Det er veldig slitsomt.

shute sa for 15år siden:

Kvotering er fint. Vi er de lesbiske tantene til en liten pakistaner, en ordning både vi og hans foreldre synes er fjong kulturutveksling. ;)

Sitron sa for 15år siden:

Jeg er det mest eksotiske her i området, som gal alenemor til en gjeng lausunger. Noen som vil ha en kvote?

Skilpadda sa for 15år siden:

Men er noen av dem muslimer, homofile eller mørkhudede? Eller samiske, i det minste?

Sitron sa for 15år siden:

Jeg har jo en sønn avbildet i råsa, hjelper det?

rine sa for 15år siden:

Kan de ikke det, da? Mente at de kunne bli vurdert på lik linje med heterofile par etter den nye ekteskapsloven? :undrer:

Sitron sa for 15år siden:

At de kan bli vurdert i Norge er irrelevant, all den tid ingen giverland vil vurdere dem.

Pepper Lemon sa for 15år siden:

De får lov til å adoptere norske barn. Det skjer sånn ca aldri, fordi køene er enorme og det frigis kanskje ett barn i året. Utenlandske barn har de ikke tilgang på, ettersom disse landene ikke aksepterer homofile adoptanter.

odakarine sa for 15år siden:

Om han mente det alvorlig eller ikke, så hadde ikke jeg syntes at det der var noe morsomt.

Man kan ikke BLI homofil. Legningen bestemmes før man er født. FAKTA.

Jeg blir så oppgitt over diskusjoner der man spør hverandre: "Hadde et homofilt barn vært greit for deg?" Om det hadde vært "greit"? Er du mamma, så SKAL det være greit.

Unnskyld hvis jeg høres litt krass ut her, men jeg blir virkelig oppgitt over foreldre som håper barna blir heterofile og som ikke aner hvor de skal gjøre av seg om barna forteller dem at de er homo. Sukk.

Dronningen sa for 15år siden:

Nja, vi er vel ikke helt der, er vi vel?

Å være introvert nerd f.eks. kan være problematisk i barne-/ungdomsårene, men dette retter vel ofte på seg når man er utdannet og finner sin plass. Nerdete i betydningen sær med stor interesse faglig for noe f.eks, er jo noe samfunnet har levd med gjennom historien, og gjerne også sett verdien av på en eller annen måte.

Holdningen til homofili er vel knyttet til religion i sterk grad og manglende aksept for det som er "annerledes". Manglende kunnskap, respekt og rare forestillinger. Men det går jo framover, sakte men sikkert.

Sitron sa for 15år siden:

FAKTA? Hvor står disse FAKTAENE?

rine sa for 15år siden:

Aha! :)

Har noen skrevet noe slikt her inne? :undrer:

Dronningen sa for 15år siden:

Det styres i hjernen på samme måte som kjønn. Søker man på "gender og sexual orientation" så kommer det mengder av forskning opp.

Det kan undertrykkes dog i kulturer der man i liten grad godtar homofile, og det er jo det som har vært vanlig.

Det blir jo litt i samme retning med barn som er født tvekjønnet, og der de har antatt at det var en jente f.eks, og operert barnet til det. Så ble barnet oppdratt til å være jente, men hele tiden lå det en følelse i personen om at det var galt kjønn. Fordi det styres ikke av miljø, men av områder i hjernen. Ganske fælt egentlig.

odakarine sa for 15år siden:

Ok, håper jeg får til sitering her?

Nei, nei, siktet IKKE til dette forumet. Jeg har jo nettopp begynt! :) Neida, man hører jo litt her og der. Alt fra TV til folk på bussen, hvis du skjønner hva jeg mener.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Det er ikke sånn at jeg går rundt og er bekymret for at barna mine skal bli homofile. Jeg har absolutt heller ikke inntrykk av at noen andre i denne tråden går og bekymrer seg for det?

Det er mer det at denne tråden dukket opp, diskusjonen her ble som den ble også tenkte jeg at det stemmer. De får færre statistiske risikofaktorer om de ikke er homofile enn om de er det. Jeg håper det går bra med dem.

Hverken mer eller mindre enn det.

Tar verden en retning med mer risiko så fikser vi det underveis regner jeg med. Skulle det vise seg at de er homofile så setter jeg meg vel mest sannsynlig inn i "standard ting foreldre av homofile bør vite" og tar det med meg i forsøket på å ha glade etterkommere.

rine sa for 15år siden:

Jeg svarte altså bare på om det var knekkende likegyldig for meg om de ble homofile. Det var det da ikke. Det finnes veldig mange ting jeg er mer bekymret for at skal skje med barna mine enn at de blir homofile. Veldig mange..:knegg:

Harriet Vane sa for 15år siden:

Ser dere på 10 B? Dere vet han pene gutten med jentevenner som vil bli stylist og som tegner pene tegninger og ikke klarer å konsentrere seg eller ikke vil dusje med guttene, ikke vil delta i gymen... Det er så absurd at ingen kommenterer den store rosa elefanten som står midt i rommet, kun dekket av en liten serviett, altså. Han er ganske sikkert homo, (hvis ikke antennene mine er helt ødelagt) han går gjennom en kjempeidentitetskrise, klart han ikke greier å konsentrere seg! Han nekter selvsagt å dusje med gutter som sier ting som "homsejævler burde faen meg steines/kastreres/henges/bankes" eller lignende, som i hvertfall guttene i klassen min kunne finne på å si når de snakket om homser. Han vet ikke opp og ned på seg selv, og alle ignorerer elefanten midt i rommet og hadde det ikke vært for de superlærerne, hadde han vel aldri fått karakter i et eneste fag. Og alle vet hvordan statistikken ser ut for dem som ikke engang kommr inn på vgs. Det er rett i uløkka og uføretrygden, altså.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Det kan skje alt mulig. De kan få inngrodde tånegler. Eller kviser. Eller førerkort. Det er vel strengt tatt den tingen som normalt hører med som jeg er reddest for. :var og er fartsgal selv:

De kan også komme hjem med en svigersønn til meg som gir meg komplimenter for ett eller annet livet med tre menn ikke hittil har brakt meg og hjelpe meg med blomstene mine. Det hadde jeg likt. :love:

Heilo sa for 15år siden:

Ser ikke på 10B. Men hva er det du prøver å si her Mim?

Harriet Vane sa for 15år siden:

rine sa for 15år siden:

Mim- alle kommmer inn på vgs. nå, og jeg lurer på om det er veldig feil av meg å slenge på et dessverre her? :gruble:

Harriet Vane sa for 15år siden:

Førerkort, ja! Det skremmer meg! Og at de skal på fest, langt unna, alene, med folk jeg ikke kjenner. :nervøs: Eller at de skal reise langt av sted på backpackertur, at de blir journalister og skal til farlige strøk. Eller at de vimser på skoleveien og blir kjørt på av en av de fartsblinde naboene.

Harriet Vane sa for 15år siden:

Slettet bruker sa for 15år siden:

Mine skal ikke på noen backpackertur! :sjokk:/:nono:

Harriet Vane sa for 15år siden:

Heilo sa for 15år siden:

Mine skal i alle fall ikke få vite at mamma dro på interrail og Roskilde-festival sammen med en eldre kjæreste som 17-åring... :skremt:

Harriet Vane sa for 15år siden:

Jeg var alene på Kalvøya som 14-åring. :skremt:

Heilo sa for 15år siden:

Enig. Men dette er et såkalt "realityshow"? Kanskje ikke det rette stedet å finne ut av egen identitet? Hvis jeg hadde vært lærer tror jeg kanskje også jeg ville ha kviet meg for å leie rundt på andres elefanter... Men naturligvis viktig å snakke om seksuell identitet på en minst mulig normativ måte og slå hardt ned på homohets - SPESIELT på ungdomsskolen.

Forøvrig trodde jeg det var de gutta som snakket styggest om homser som selv befant seg i skapet? :vetikke:

noen sa for 15år siden:

Enig. Nå vet jo ikke vi hva som blir sagt og gjort når kameraene er slått av. Hvis programmet hadde gått på TVNorge, hadde sikkert elefanten blitt leid rundt på skjermen i en 3-4 episoder, men det kan jo hende at lærere og andre er involvert uten at vi vet det.

Harriet Vane sa for 15år siden:

Sitron sa for 15år siden:

Det er for enkelt. Og man ser forskjell på homofobi og homonegativisme. Mulig det er flere skapbier/homser i den ene leiren enn den andre.

Ulvefar sa for 15år siden:

gajamor sa for 15år siden:

Jeg er veldig redd for å båssette noen i den alderen. De aller fleste vil en eller annen gang i løpet av livet føle seg litt tiltrukket av en av det samme kjønn. Og da må det være fullstendig fritt for dem om de vil fortsette i den retningen, eller om de vil snu og gå andre veien. Det blir litt for snevert hvis den første personen man forelsker seg i på ungdomsskolen skal bestemme hva slags personer man får lov til å bli forelska i resten av livet.

shute sa for 15år siden:

Men så lenge ingen peker på elefanten, går jo alle og enhver ut fra at man er heterofil. Det er vel like båssettende, egentlig?

Pebbles sa for 15år siden:

Jeg har ikke sett på 10b, men jeg tenker som gajamor - jeg ville være veldig forsiktig med å mene noe om den seksuelle legningen til en tenåring som ikke selv tok initiativ til å fortelle.

Hva tenker dere burde vært gjort, sånn helt konkret?

Arktis sa for 15år siden:

Har lest litt i tråden og har bare lyst å fortelle om en liten episode her om dagen: Sønnen min på 14 ser en reklamesnutt for et program som skulle komme, og der kysser Jan Thomas på Kristoffer, hvorpå jr høyt utrykker sin kvalme. Jeg kjenner jeg tar bunntenning og spør han illevarslende rolig om hva som var ekkelt :mad: "Hallo, han kyssa han jo i ØRET" får jeg til svar :rolleyes: At det var 2 gutter/menn var ikke interessant i det hele tatt og da føler jeg at jeg har gjort NOE rett i hvertfall:highfive: (det at øret er en spesielt ekkel kroppsdel vet jeg ikke helt hvor kommer fra :rolleyes: )

shute sa for 15år siden:

Jeg har hørt så utrolig mange "komme ut"-historier fra folk som har gruet seg i årevis til å fortelle foreldrene at foretrekker Per for Kari, bare for å bli møtt med "Men kjære deg, det har jeg da visst lenge."

Det gjør meg skeptisk til denne praksisen med å skulle vente til barnet/ungdommen selv tar initiativ til å ta det opp.

De fleste vil vel snakke med sønnen/eleven/niesa eller hva som helst om denne viser tegn til å slite med noe i tenårene, og da er det merkelig om man ikke skal gjøre det fordi man tror problematikken kan bunne i legning.

Pebbles sa for 15år siden:

Helt på linje med deg her.

Jeg tenkte mest på foran kameraet i serien 10B som det refereres til.

shute sa for 15år siden:

Foran kamera bør man vel knapt gjøre noe som helst i forhold til problematiske tenåringer. :nemlig:

:har knapt sett serien, men skeeeeptisk: