Pebbles sa for 15år siden:

Det er det jeg tenker også.
Ble derfor nysgjerrig på hva Mim mente.

Xian sa for 15år siden:

Jeg trodde ikke tærne mine var såre - tvert imot - men jeg ble faktisk ganske sur av å lese en del av det rine skrev. Så sur at jeg ikke orket å svare. Så det var fint at du presiserte, både det om homofiles manglende mulighet til å adoptere, og det jeg har sitert her. For å presisere ytterligere:

Om et par har slitt med ufrivillig barnløshet i flere år, og endelig får en diagnose, vil de ofte stå overfor valget: Starte IVF-prosessen, som i beste fall kan gi et barn i løpet av de velkjente ni måneder, eller starte en adopsjonsprosess man vet vil ta mange år (men man aner ikke hvor lang tid). Jeg synes ikke det er rart at mange velger førstnevnte, og å gå ut fra at dette handler om at man ønsker et barn at eget "kjøtt og blod" er beste fall lite gjennomtenkt.

(Og om man velger IVF fordi man har et ønske om å oppleve svangerskap og fødsel, trenger det fortsatt ikke å handle om at man ønsker sitt eget "kjøtt og blod".)

I tillegg til det over, reagerte jeg på dette:

Jeg har lest alt rine har skrevet om at det å føde sine barn er det suverent enkleste, og er selvsagt enig. Og jeg kan forstå at man ønsker at ens barn skal ha det enklest mulig. Men jeg vet at det for mine foreldre - som hadde sett oss slite så lenge - var eventyrlig stort å oppleve adopsjonsprosessen på nært hold, og at gleden og spenningen var akkurat like stor som når de har fulgt prosessen med biologiske barnebarn.

Om man ikke har noen erfaring på området kan jeg se at det første virker mest forlokkende, men da bør man kanskje unngå å uttale seg såpass bastant og lettvint. (Står man nær noen som adopterer et barn, er det jo ikke svangerskapet i Kina man følger, men hele søknadsprosessen, ventetiden, tildeling og hjemkomst. Det trenger ikke føles fjernt og "på andre siden av jorden".)

Skremmern sa for 15år siden:

Jeg sitter igjen med det intrykket, for ellers ville man vel ikke delt sine bekymringer og vist til statistikker og sånn? Jeg er fult klar over at man kan tenke en ting i hodet sitt, men jeg tror at veldig sjelden blir den tanken værende i hodet. Man trenger ikke være av de ekstreme som mener homofili er feil, barn plukker opp biter av samtaler, kroppsspråk og litt her og litt der, så mener man at homofili er annerledes og noe å bekymre seg over, vil det merke barna på et eller annet vis.

Skilpadda sa for 15år siden:

Det tror jeg ikke nødvendigvis er tilfelle. Jeg er veldig klar over at både homofile og mørkhudede er statistisk sett mer utsatt for f.eks. mobbing og vold enn hvite heterofile, og synes det er trist og urovekkende. Men jeg gir aldri av den grunn uttrykk, hverken via kroppsspråk(?) eller på annen måte, for at jeg går rundt og synes det er synd på folk fordi de er mørke eller homofile, eller for at jeg bekymrer meg for familie eller bekjente dette gjelder, og jeg gir heller ikke på noen annen måte uttrykk for at legning eller farge er en grunn til bekymring og uro.

Harriet Vane sa for 15år siden:

Jeg synes defintivt ikke at man skal ta "Er du homo, gutten min"-samtalen foran kameraet, men jeg synes at når en gutt sklir helt ut i drømmeland, slik denne har fått gjøre i flere år, og uten at jeg VET at han er homofil, altså, så mener jeg at en prat om hva som er grunnen til at han ikke greier å være tilstede, at han ikke trives, at han ser ut som han bare vil forsvinne hele tiden. Jeg er ikke lærer, jeg har ingen pedagogiske redskaper for å ta denne typen samtaler, men hvis det var en av mine unger eller noen i deres nærhet som så ut til å ha det så kjipt, så ville jeg forsøkt å sette hale på grisen. Det kan være så mangt. Men som Shute har jeg hørt en del komme-ut-historier som har vært av typen grue-skjule-skamme-seg i mange år, for så å knapt møte et hevet øyebryn når man endelig har motet seg opp. Skikkelig antiklimaks. :knegg:

Men jeg har også hørt noen skikkelig triste og kjipe, der man får beskjed om å ta seg sammen, at man vil brenne i helvete, at ingen i familien noensinne vil ha noe med deg å gjøre igjen noengang. :sukk:

Slettet bruker sa for 15år siden:

Den homofobe tankeoverføringen jeg påfører mine unger tror jeg neppe blir noe problem for dem.

rine sa for 15år siden:

Hvis du har lest alt jeg har skrevet, så du vel også at jeg skrev at jeg garantert hadde blitt en like stolt og glad bestemor til et adoptivbarn som til et annet barn. Jeg har virkelig store problemer med å skjønne at mine tanker om hvorfor jeg helst hadde sett at mine gutter ikke ble homofile, blir oppfattet som en hets av adoptivbarn og IVF-barn. :confused:

Skremmern sa for 15år siden:

Tuller du nå eller? Homofob tankeoverføring? Jeg har aldri påstått at du er homofob, SF, så det er ikke noe poeng i å bli snurt. Jeg tror derimot at bekymringene mange i denne tråden deler er med på å opprettholde et skille mellom homofile og heterofile.

Sitron sa for 15år siden:

Og du leser med skylapper på.

gajamor sa for 15år siden:

Akkurat denne biten av diskusjonen syns jeg var veldig interessant, og setter pris på å få gode råd. Jeg er fullstendig med på at man ikke må tie ihjel ting, men tror ikke jeg er en så god menneskekjenner at jeg kan plukke ut hvem som er homofile og informere dem om det (for å sette det på skjeive - pun intended). Det beste må vel være om man kan lage et så bra miljø at det er ok uansett hvilken legning man har, også om den endres fra dag til dag.

Jeg har snakket med ungdommer som er litt utenfor kjønnsstereotypene, stadig blir kalt homse eller lesbe, og er kjempefortvilt over det. Enkelte begynner til og med å lure på om det stemmer, "for alle sier jo at jeg er det". Men når jeg spør om de blir forelska i gutter eller jenter, så mener de selv at de foretrekker det motsatte kjønn. Det er fryktelig vanskelig å være tenåring og finn seg sjæl.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Jepp - jeg har gått over i latter. :knegg:

Skremmern sa for 15år siden:

Ok, flott å diskutere med deg.

Skremmern sa for 15år siden:

Ja, det er sant det. Og det blir sikkert veldig feil av meg å fremstille det som at ingen klarer å holde noe for seg selv. Jeg er sikkert bare dårlig vant fra familien, for der er det sjelden noen som klarer å holde egne synspunkter og meninger for seg selv.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Jeg prøvde å forklare ganske mange ganger, men det sank ikke inn. Dermed ga jeg opp og ble litt lattrete. Jeg kan labli jeg. :sorry:

Skremmern sa for 15år siden:

Gjør hva du vil. Jeg gidder ikke å kaste vekk energi på sånt tull.

Skremmern sa for 15år siden:

Jeg skjønner hva du mener, rine, jeg er bare ikke sikker på om alle er enige i det du definerer som letteste utvei.

Xian sa for 15år siden:

Jeg oppfattet det på ingen måte som hets. Snarere oppfatte jeg deg som litt overfladisk og uvitende på området. Det var spesielt disse formuleringene jeg reagerte på:

Esme sa for 15år siden:

Jeg tror det er der vi snakker forbi hverandre. For jeg har virkelig ingen bekymringer om at sønnen min skal vise seg å være homofil. Men om han hadde fortalt at det var sånn, så hadde jeg tenkt over hvilke ekstra utfordringer det hadde gitt. På samme måte som mye annet kan gi ekstra utfordringer, f.eks om han ville ha jobbet som kunstner, bli idrettsmenneske eller noe annet som er litt utenfor A4.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Kunstner? :sjokk:
Det er ikke bra. :niks:

Esme sa for 15år siden:

Jeg har mange kunstnere i familien, og vet hvor utrolig tung jobb det på mange måter er, så ja jeg hadde tenkt over utfordringene det hadde gitt.

gajamor sa for 15år siden:

Idrett er jo enda verre. De skader seg jo hele tiden, doper seg og snuser. Og tenk på all den rare maten man må lage til dem...

Skremmern sa for 15år siden:

Ah, skjønner. Da tror jeg vi har snakket forbi hverandre, ja. :)

Sitron sa for 15år siden:

Jeg tror Skremmeren har meg på ignore, for akkurat det som Esme sier har jeg sagt opp til flere ganger.

Skremmern sa for 15år siden:

Det beste er å gjøre som meg. Oppdra tv-slaver. Når jeg ser flokker med udugelig ungdom hope seg opp utenfor kjøpesenterinngangen med sine giftpinner, piercinger og blå hår, sier jeg til eldstemann at détte, dette er ikke noe liv for deg. La oss gå hjem og se på TV. :nemlig:

Slettet bruker sa for 15år siden:

Skremmern - jeg sa at jeg anser problemet å være på nivå med å trenge briller ganske mange ganger. Altså minimalt. Du er bare enig med Esme fordi hun er stor og sterk du. :snurt:

rine sa for 15år siden:

Jeg definerte halmhopping som den enkleste utveien, ja. Det er rimelig enkelt. :gladspøkels:

(Ja, jeg fjaser, men jeg har forklart så mange ganger hva jeg mener at jeg ikke gidder mer. Trur eg.)

Slettet bruker sa for 15år siden:

Jeg blir helt nervøs for å trå på tær av denne tråden. Ergo: Uttalelsen om kunstnere som ille var fordi de ofte ikke tjener særlig mye penger og jeg med skrekk og gru fikk et indre bilde av at alle de små guttungene som løper ned dørene her skal fortsette med det til de er førti år og vel så det fordi de aldri flytter hjemmefra.

Jeg er ikke prinsipiell motstander av kunst heller.

Sitron sa for 15år siden:

Det er litt gøy å ha noen å dele med når det gjelder å være Den Som Alle Alltid Er Uenig Med Bare Fordi Det Er En Vane.

Skremmern sa for 15år siden:

Jeg er ikke enig med Esme, jeg skjønner derimot hva hun mener nå.

Heilo sa for 15år siden:

Smilefjes, jeg trodde det var du som var stor og sterk?

rine sa for 15år siden:

Du och jag, Sitron, du och jag...:slengkyss:

Men jeg tror ikke Skremmern har meg på ignore..:gruble:

Sitron sa for 15år siden:

Bare vent, din dag kommer nok. :nemlig:

Teflona sa for 15år siden:

Min største skrekk er å få en håndballspiller, tenk å måtte sitte inne i illeluktende haller mange helger i året. Pluss at man da må konversere, sikkert høflig, med andre håndballmammaer.

Skremmern sa for 15år siden:

Hvorfor er det så mange tomme innlegg i denne tråden? :gruble:

rine sa for 15år siden:

:knegg:

Maverick sa for 15år siden:

Hvah? :dramaqueen: Så du mener at man ikke skal forfølge sitt indre geni, proklamere høyt og tydelig at man "aldri vil jobbe!", gjøre narr av de som må stå opp tidlig for å gjøre nettopp det, og samtidig aldri flytte ut på ordentlig, og forvente at en skal være Øyenstenen som fortjener losji, mat og drikke gratis hver gang man ærer sitt opphav med overnattings"besøk"... igjen?

:hups, utblåsning? Jah...:

Egentlig liker jeg forsåvidt kunstnere. :knegg:

Slettet bruker sa for 15år siden:

Jeg liker også kunstnere. Jeg bare vil ikke fø på en. :knegg:

Skremmern sa for 15år siden:

Jeg liker ikke kunstnere. Eller håndballspillere. Eller de som fremkaller bilder. Griser!

Maverick sa for 15år siden:

Ikke jeg heller. :sparke:

Slettet bruker sa for 15år siden:

Fremkaller bilder de har tatt selv eller fremkaller for andre? :fascinert:

Maverick sa for 15år siden:

Gaaah. Den var til SF. Jeg glemmer alltid den pokkerns kvåotingen.

Beklager generaliseringen, forresten.

Skremmern sa for 15år siden:

Æsj. Jeg kommer ikke på noe morsomt, dessuten lekker den ene puppen min, så jeg går og legger meg. :natta:

Inagh sa for 15år siden:

Guttungen her i huset kan gjerne bli homse - men begynner han å heie på ManU, ja da er det rett ut. :nemlig:

Floksa sa for 15år siden:

Men ER det så vanskelig være homofil i Norge i dag?
(se bort ifra ekstreme regiøse miljøer, de er jo ikke normen)
Jeg bor på tjukkeste bøgda og her er det ikke hverken rart eller annshles (anderledes). Jeg er virkelig ikke redd for at noen av mine gutter skal komme hjem med gutte kjærester. Det tror jeg både vi og bygda hadde taklet helt flott.

:muligens naiv?: evt :blånn:

Maverick sa for 15år siden:

Word.

Esme sa for 15år siden:

Enig.

Maverick sa for 15år siden:

:gruble:

Vet du egentlig hva du snakker om nå, Esme? :dakars:

Esme sa for 15år siden:

Er ikke ManU et fotballag da? Jeg mener det jeg, begynner han å heie på et fotballag så er det rett ut.

shute sa for 15år siden:

Antagelig mindre vanskelig enn tidligere, men som flere har nevnt; homofile er - til dels kraftig - overrepresentert på en del mindre hyggelige statistikker: selvmord, rus, depresjoner etc.

Det er fortsatt noe diskriminering igjen i lovverket (og i praksis) i forhold til dette med barneanskaffelse og medfølgende greier.

Sitron sa for 15år siden:

Jeg kjenner en på min alder som ikke er ute offentlig. Venner og nærmeste familie, ja. Men ikke publicly. Han er mye i offentligheten i bygda han bor i, men han velger å ikke stå frem. Ingen kjæreste, ikke noe. Trist.

Maverick sa for 15år siden:

:knegg:

But of course.

Katta sa for 15år siden:

Endel homofile blir fremdeles kastet ut av egen familie. Og jeg vet at hvis en av mine gutter viser seg å være homofile må jeg omstille meg. Det vil være helt greit, men shute sin beskrivelse av hvordan folk reagerer når det går opp for dem at hun bor med en av samme kjønn er ganske beskrivende for hvordan jeg ville reagert de første sekundene. Jeg er egentlig tolerant som person, men jeg kjenner ikke nok homofile til at jeg har fått det skikkelig etablert som et normalfenomen. Og når man skal snakke om folk dras det ofte frem enkelte karakteristikker. Jeg kan tenke meg at man da går fra å være "Kari som jobber på Rema og driver med hester" til "Kari som er lesbisk, jobber på Rema og drive rmed hester". Det er liksom spesielt nok til å nevne i mange sammenhenger der man aldri ville nevnt sivilstatus ellers. Og det kan være litt belastende ser jeg for meg, konstant oppmerksomhet mot privatlivet på feil måte.

Maverick sa for 15år siden:

Glemmer. Alltid. Å. Quote. :gaah:

Floksa sa for 15år siden:

Men vil ikke denne statistikken være preget av "tidligere tider"?
Altså at innen mine gutter er store, vil ikke lenger dette være så tydelig?
(jeg vil også tro at ekstreme relgiøse miljøer gjør sitt for disse statistikkene :( )
Jeg bare synser og mener nå altså, utifra egen hverdag og egen omgangskrets :o

Floksa sa for 15år siden:

Men altså, folk må restarte hjernen for å forstå at jeg er en fulltidsarbeidende bonde også, ikke bare en hjemmeverende mor. Jeg er Floksa, hun med gården, mann og 3 gutter. Så det er jo ikke forbeholdt homofile og jeg ser ikke noe negativt i det.
Å være utenfor normen gjør at folk må restarte litt.

SpetakkelRandi sa for 15år siden:

Han må jo få pynte seg...

Heilo sa for 15år siden:

:hjerter: Så fiiiin!

SpetakkelRandi sa for 15år siden:

:lol: dette skal jammes dras fram ved komfirmasjonen.. sammen med bildet hvor han sitter og sorterer tamponger fra OB-pakkene mine. sånn går det når han vokser opp med jenter.

shute sa for 15år siden:

Jeg tror kanskje de fleste er mer vare for reaksjoner på sex- og følelseslivet sitt enn på yrke og arbeidssted.

vixen sa for 15år siden:

Jeg har så mange homofile venner at jeg tenker ikke på det som "unormalt". Hvis det derimot skulle dukke opp en Frp-velger i min omgangskrets ville det ført til mer dramas..:humre: Vet jo at statistikken sier noe annet, men hva som er "normalt" vil jo variere litt etter hvor du bor og hvilke folk du omgås. Selv om barn så klart møter andre meninger i skole/fritid så tror jeg allikevel at den ballasten man har med seg hjemmefra har mye å si for hvordan man vil akseptere den siden av seg selv. Jeg tror at det kommer til bli lettere og lettere å være homofil i Norge,men for noen kommer det nok til å være en smertefull prosess å erkjenne sin homofile legning selv om samfunnet rundt godtar det aldri så mye. Normalen (her i betydning som det mest vanlige) vil det jo aldri bli. Forhåpentligvis vil våre verdier og meninger ha såpass mye å si at vi kan lette en ev prosess i stor grad. :tvitvi:

Maverick sa for 15år siden:

For andre igjen er det der same shit, different wrapping. :knegg:

Harriet Vane sa for 15år siden:

Det er vel lettere å være homo nå enn før, siden det ikke er forbudt ved lov lenger, men det er virkelig ikke alle steder det er kult å være homo, nei. :fra bygdehelvete:

Jeg har en kunstnersøster. :gal: Don't get me started. Neida, man trenger jo ikke betale regninger når man tjener et høyere formål. Mor og far kan betale!?

Rine: Din "det ville jo være enklere å bare fåt til å bli gravid uten hjelp" fremstår som hardnakket naiv på sitt beste og forferdelig nedlatende og tåpelig på sitt verste. Du må antagelig legge til det teite tonefallet som jeg hører innleggene dine med for å virkelig få med deg hvor latterlig det lyder. Hvis du leser innleggene dine med Linni Meisterstemme, så skjønner du gjør meg så irritert

Jada, det er noe feil med meg og du er helt superduper i din reproduksjonsevne. Heia deg!

Odelia sa for 15år siden:

Siden dette ikke er noe man styrer selv syns jeg det var ganske grovt av venneparet ditt å fremlegge en slik holdning mens barnet var i rommet (uten barnet til stede også forøvrig). Jeg hadde absolutt sagt noe igjen, for jeg har nulltoleranse for slike holdninger.

Når det er sagt skal jeg ærlig si at jeg absolutt hadde foretrukket at barna mine er heterofile, slik jeg ser det nå. Dette fordi det er denne legningen jeg kjenner og har erfaring med, og dermed føler meg tryggere på dersom de har spørsmål rundt kjærlighetsforhold eller seksualitet (som bygger på heterofilitet). Men ser jeg bort fra mine preferanser knyttet til det å dele erfaringer er det absolutt viktigste at de blir lykkelige. Om det innebærer at de er homofile og må gjennom tøffe tider med åpenhet, tap av venner, ulike former for assistert befruktning/surrogati/adopsjon for å få barna sine så får det så være så lenge det gjør dem lykkelige. Da tror jeg også de er mer rustet for å tåle den motgangen som måtte komme, men uansett hva det skulle bli av dem vil de ha støtte hos familien så lenge de fortsatt er empatiske mot folk rundt seg.

Når det gjelder hvorfor menn blir homofile var det en teori om at embryoet ble utsatt for økte østrogenmengder under visse uker i tidlig svangerskap. Hvorvidt denne hypotesen er bevist/tilbakebevist aner jeg ikke, men det er i alle fall dette jeg tenker som årsak når jeg tenker på homofili.

Skremmern sa for 15år siden:

Erfaring med. :knegg:

Claire sa for 15år siden:

Jeg synes noen av de holdningene du gir uttrykk for her er bortimot like fordomsfulle som dem det refereres til i hovedinnlegget. For det første tror jeg ikke følelseslivet til homofile er radikalt forskjellig fra heterofiles (sånn med tanke på rådvigning og veiledning dersom barna dine skulle vise seg å være homofile), og dessuten synes jeg forsøk på årsakforklaringer på homofili som ikke underbygges av konkrete fakta nærmest høres ut som "urban legends" mer enn seriøse hypoteser, og setter spørsmålstegn ved grunnen til at mange ser ut til å ha et enormt behov for å spørre "hvorfor eller hvordan blir noen homofile". På linje med at det kan kureres ved bønn eller medisinsk behandling dersom en bare finner årsaken.

Oppsummert: "Ja, ja, han får nå bare bli homofil, så lenge han er lykkelig." :resignert stemme:

maria78 sa for 15år siden:

La barn være barn, min sønn var også veldig preget av "jenteting" men han er ungdom nå og skater og er fortsatt gutten min, uansett hva han måtte finne ut av sin seksuelle legning så tror jeg nok ikke at lek med dokker, sminke eller kjoler har hatt noen som helst påvirkning, det var bare en gutt som ville prøve og gjøre det samme som de rundt seg, tror ikke det er noen større sansynlighet for at en jente som vokser opp i en bilmotor med mekking blir lespisk..

Sitron sa for 15år siden:

Jeg lurer på om jeg skal satse på metrofil sønn fremfor homofil. :hmm:

Kanina sa for 15år siden:

shute: får håpe at etterhvert som flere og flere blir kjent med deg og andre damer med kone og barn, så blir folk også vant til det, og så blir det færre homofilibetroelser også etterhvert. Å spørre om folk er gift og har barn, kan jo by på pinlige situasjoner i mange tilfeller. Selv synes jeg det er ille nok å forholde meg til om noens partner er samboer eller gift med vedkommende. Det blir litt sånn "åh, samboere, ja, nei jeg mente ikke at dere må være gift, altså" (bare inni hodet mitt, da).

Jeg skulle ønske det ble mer rom for å være annerledes på flere områder i samfunnet vårt. At det å være som alle andre ikke nødvendigvis er normen alltid. At det å være homofil vil føles litt som å ha cøliaki: man kan ikke få alt det som "alle de andre har" (i form av normalitet, og det å unnfange barn på egenhånd), men man kan få mye annet som er like bra (forhåpentligvis ekteskap og barn etterhvert!). (Jeg er klar over at det er en banaliserende sammenligning per nå, men som sagt, håper jeg at vi en gang kommer dit at det ikke er noe større problem enn som så. Cøliaki har ikke akkurat bragt meg inn i noen identitetskrise..).

Claire sa for 15år siden:

Ja, var det ikke nettopp det jeg prøvde å formidle da? :undrer: At det ikke er radikale forskjeller det handler om her?

Og du, cøliaki? Cøliaki er jo en medisinsk lidelse, den sammenligningen ble litt søkt. Målet må vel være å netttopp gå bort fra tanken om at homofili er en sykdom. Motsatt-kjønnsintoleranse, lissom? :knegg:

Kanina sa for 15år siden:

Nei, det virket på meg som om du beskyldte Odelia for å ha homofobe holdninger på bakgrunn av at hun syntes hun ville være mer bekvem med å ha en heterofil ungdom. Man kan godt si at det er homofobt å aller helst ønske seg et heterobarn, fordi det er mest bekvemt, på samme måte som det kan føles kjønnsdiskriminerende å aller helst ønske seg det samme kjønnet på barn nummer to som barn nummer en har. :vetikke: Men i begge tilfeller er det snakk om en nokså forbigående følelse, som Odelia ser ut til å være klar over at ikke har så stor betydning hvis hun først havner i situasjonen.

Kanina sa for 15år siden:

Himmel! Det var altså ikke meningen å klassifisere homofili sammen med cøliaki, altså. Ærlig talt! :dåne: Jeg prøvde å få frem at følelsen av å være annerledes ikke trenger å være særlig identitetsopprørende (som når man har cøliaki), og at jeg håper at annerledesfølelsen ved å være homofil kunne vært på dèt nivået (og sikkert er det for mange). Men det trenger ikke være noe galt i å være annerledes, var det jeg ville fram til.

Himmel, man kan jo ikke si et kvekk i denne tråden uten å være homofob. :rolleyes: Og skal man la være å diskutere temaet er man sikkert fornektende og tier ihjel problemene.

Claire sa for 15år siden:

Jeg prøver vel i grunnen bare å si at det kan være lurt å tenke litt over hvordan en ordlegger seg. Ikke at det nødvendigvis er noe unormalt i det hun sier. Jeg registrerer at det er en utbredt holdning.

Sitron sa for 15år siden:

Ikke homofob, Kanina, homonegativ. Jeg syns ærlig talt folk kan få begrepene sine på plass her. :knegg:

Kanina sa for 15år siden:

Og jeg registrerer at det å ordlegge seg slik Odelia gjorde, antakelig er med på å sette tanker i sving slik at man blir bevisstgjort de holdningene man har og hvorfor man har dem.

Kanina sa for 15år siden:

Homoutilpass? Homouvant? Homofiliuvitende?

Claire sa for 15år siden:

Sammenligningen ble bare litt snodig - beklager om jeg misforsto deg. Men jeg klarer ikke helt å se hvorfor homofile skal plasseres i den "annerledes-båsen". Selv om jeg skjønner at det er rent tekniske ulikheter mellom det å være homofil og heterofil.

Kanina sa for 15år siden:

Tenkt scenario:

Ukjent person på fest: og siden jeg er homofil, så...
Kanina: Åh! Er du homofil? Det gjør ikke noe. Jeg har cøliaki. :nemlig:

:knegg:

Sitron sa for 15år siden:

Homonegativisme er et ordentlig begrep, altså.

Claire sa for 15år siden:

Homoopimist: Det går seg til - homo eller ikke homo.

Skremmern sa for 15år siden:

"Det er helt greit, bare de holder seg til sine egne". :gal:

Så enkelt kan det sies. Det var dette jeg prøvde å si med litt flere ord i går. Håper dagen i dag blir en bedre internettdag. :sukk:

Kanina sa for 15år siden:

Hvorfor var sammenligningen så snodig? Du erkjenner jo selv at det å leve i et homofilt samliv gir enkelte tekniske "ulikheter". Eller forventet du at i den grad homofili er forskjellig, så er det så altomfattende at det å sammenligne det med å være nærsynt eller å ha cøliaki, blir for banalt? Vi har alle ett eller annet som setter oss i en "bås" av annerledeshet. Det meste av det er jo helt banale ting. Selvfølgelig hadde det vært fint om homofili ikke var annerledes på noen som helst måte, men jeg tror at så lenge majoriteten alltid vil være bestående av heterofile kjernefamilier, så vil alltid familieformer som er annerledes enn normen (enten det er på bakgrunn av kjønnssammensetningen i forholdet, antall barn i familien, sammensetning av etnisitet osv osv) være litt "annerledes". Men det trenger altså ikke bety at det er noe fundamentalt annerledes, var det jeg ville frem til.

Sitron: homonegativ hadde jeg ikke hørt om før. Det var jo i grunnen et fint ord, all den tid "homofob" sikkert er veldig fremmedgjørende for folk flest, all den tid man ikke ser på seg selv som en som har ondsinnede holdninger mot homofile.

Skilpadda sa for 15år siden:

Når folk sier "Det er helt greit om sønnen min blir homofil, bare han er lykkelig," så får jeg alltid lyst til å si "enn om han ikke blir lykkelig, da, er det fremdeles greit om han er homofil?". Som om det bare er akseptabelt med lykkelige, veltilpassede homofile som sikkert også er gøy på håret og kan vises stolt frem til venninner. Men jeg er vrang, da. :knegg:

Og så fniser jeg av Kaninas hypotetiske fest-dialog. :humre:

Kanina sa for 15år siden:

Ulykkelige barn, generelt, er jo noe man ikke vil ha noe av. Usj! :knegg:

Eller, "han kan godt være deprimert, bare han er lykkelig..." ...eller... :svimmel:

him sa for 15år siden:

Men det er selvfølgelig en annen diskusjon. En mer objektiv og saklig rettet diskusjon som det passer veldig dårlig å blande sammen med den mer subjektive og følelsesmessige delen. (Jeg får alltid en slik odd følelse når jeg er hos legen og de behandler kroppen min på denne objektive og saklige måten. Roper til andre "Kom å se! Dette er veldig sjeldent!" eller "Nei, men så fint. Her er det bare fett, blir bra å skjære i". :humre: Men jeg hadde blitt dritlei hvis det var slik hver dag og hver gang jeg tok opp emnet. Noen ganger har man lyst til å høre at man er pen, og ikke at man egner seg godt til å skjøre i. Selv om det siste kanskje er det mest objektive og saklige. :humre: )

Skilpadda sa for 15år siden:

him, det er klart jeg synes det er viktig at de har det bra og at man håper de blir lykkelige. :) Jeg bare flisespikker og synes at "Jeg er ikke opptatt av hvilken legning sønnen min har, jeg håper bare han blir lykkelig" ikke strengt tatt betyr det samme som "Det er greit om han er homofil, bare han er lykkelig".

him sa for 15år siden:

Skilpadda sa for 15år siden:

Vet du, him, det jeg også tenker litt på, sånn i tillegg til at jeg flisespikker som vanlig, er at det er litt voldsomt å skulle kreve av barna sine at de skal være lykkelige for at man skal være fornøyd med dem. Ikke at jeg tror at særlig mange gjør det eksplisitt eller på en stygt ment måte, men jeg tror det er et sterkt krav/press mange føler, både fra (f.eks.) foreldre og fra seg selv, om at de bør klare å være lykkelige.

Inagh sa for 15år siden:

Så strengt tatt bør vi stille oss totalt uten forventinger overfor barna våre - se på dem som blanke ark, og ikke tillate oss å håpe hverken det ene eller det andre for dem. Bare på den måten kan de oppnå sitt fulle potensiale. :nemlig:

Akk ja - det ska'kke være lett å være forelder. :knegg:

Polyanna sa for 15år siden:

Jesper Juul skriver jo litt om det der, at det er en sånn forventning til at barn skal være så GLADE og VELTILPASSEDE og FORNØYDE hele tiden. Han syns slett ikke det er noen KPI for bra "oppdragelse".

Skilpadda sa for 15år siden:

Nei, Inagh, jeg snakker om at det er forskjell på å si "jeg håper jo han blir lykkelig" og "det er greit for meg at han er/gjør/blir XX, bare han blir lykkelig" - det første er et håp, det andre er formulert som et krav: Jeg godtar hans legning/hans livsvalg/hva det nå måtte være, under den forutsetning at han kan garantere at han blir lykkelig. (For å sette det veldig på spissen, såklart.) Og jeg mener helt seriøst det jeg sa om at jeg tror mange sliter med et press om at de "skal" være lykkelige. Og med følelsen/tanken om at det er deres egen feil, og/eller beror på en mangel ved dem selv, om de ikke er lykkelige.

Esme sa for 15år siden:

Heh. Jeg har alltid sagt det faktisk at for meg så er ikke lykke egentlig noe sterkt mål. Jeg ønsker jo selvfølgelig ikke et direkte ulykkelig liv. Men jeg ønsker heller et liv med opp og nedturer og som er interessant enn et som er veldig lykkelig.

Jeg kan nok likevel greie å si "bare sønnen min er lykkelig så er det greit at ditten og datten" og det er jo feil å si. Det som jeg håper er at sønnen min får det så bra (og da alt etter hva han selv synes er viktig og bra) som mulig ut fra de omstendigheter som han lever i.

him sa for 15år siden:

shute sa for 15år siden:

Det er jo so last year.

Nei, gå for sånn "queer theory-fantast som nekter å anerkjenne kjønn som biologisk fenomen," så er han i hvert fall litt trendy. Om han skynder seg, vel og merke.

Dronningen sa for 15år siden:

Så hva da?

(har jeg spekulert på en stund nå).. :knegg:

Kanina sa for 15år siden:

:knegg:

..så blir jeg brukt som politisk korrekt alibi av alle vennene mine..?
..så får jeg ikke adoptere fra Colombia..?
..så tror alle at jeg digger MGP..?
..så tror de gamle damene i blokka mi at jeg kan hjelpe dem med hårfrisyren deres..?

:vetikke:

Kitty Bastard sa for 15år siden:

Jeg satser på at de blir polyamorøse hele hurven. DET burdet det i alle bli noen barnbarn av. :nemlig:

Katta sa for 15år siden:

Det er vel en setning folk sier på linje med "det er samme hvilket kjønn det er bare det er velskapt". En setning man sier uten å ta helt innover seg alle implikasjonene. Hva er velskapt? Hva er lykkelig? Hva om så ikke inntreffer, hva da? Det er vel et forsøk på å være raus og omfavnende som ikke er helt vellykket hvis man begynner å analysere innholdet i ordene. Det jeg tror de fleste mener er noe i retning av "Det som betyr noe for meg er at barna mine har det bra, ikke hva slags legning/karakterer/jobb/kjæreste/religion de har".

shute sa for 15år siden:

Det må nesten bare googles: "Siden jeg er homofil, så"

Det kan se ut til at du er en synder med en finger i anus. Se, slik innleder man Den Gode Samtalen.

Dronningen sa for 15år siden:

Okei.

Jeg så mer for meg: så vennligst trekk hånda til deg :rolleyes:

Maverick sa for 15år siden:

:knegg: