Jeg er helt på linje med Sitronen her. Når små barn spør på en undrende måte, så svarer jeg. Det gjelder enten det er mine egne barn som spør om andre eller det er fremmede barn som spør meg.
Jeg har svart fremmede barn på hvorfor jeg er så tykk, hvorfor jeg har så kort hår og hvorfor jeg har på meg så rare klær. Alt sammen med et (ektefølt) smil.
Jeg har også forklart ungene mine hvorfor den mannen sitter i rullestol, hvorfor den damen er helt svart i ansiktet og hvorfor den mannen har så stor mage. Noe av det forklares på ordentlig vis ("Folk som ikke kan gå trenger rullestol for å komme seg frem"), andre ting forklares uten å gå i detalj ("Ja, det er hun jammen. Sånn er det bare: noen er lyse og noen er mørke, akkurat som at noen har brunt hår mens andre har lyst hår").
Jeg har ingen problemer med at små barn sier at jeg er tykk, men jeg blir drittsur på de foreldrene som hysjer på barnet og sier at "sånn sier man ikke". Som om jeg har noe å skamme meg over, liksom!
Men hvor lenge mener du at de skal holde på med det da? For man sier jo faktisk ikke "du er tykk" til folk. Hvis en 12-åring hadde spurt deg, undrende, hvorfor du var så tykk, hva hadde du sagt da? Når skal de lære det, og hvordan?
At jeg syns det er greit at et barn stiller spørsmål betyr ikke at jeg syns det er ok at man til enhver tid skal stille spørsmål om alt man lurer på her i verden til andre.
Forøvrig får du spørre faren, det er der han bor fast.
Det nærmeste vi har kommet er vel nå på skitur på søndag: "Mamma! Mamma! Se! Han tryna, han! Han skulle svinge, og så GREIDE han det ikke?!" mumlemumle "Mamma! SÅ du det ikke?!! Han TRYNA! Skikkelig!!" mumlemumledradra
De lærer det når den tid kommer. Jeg har altså vært svært liberal med å la Frøkna være undrende overfor andre folk, men likevel har hun sluttet med det omtrent på den tiden det var på tide å slutte.
Jepp. Treåringen spør om hva som helst fortsatt. Frøkna sluttet å spørre åpenlyst i fem–seksårsalderen. Jeg husker ikke helt når, men hun har i alle fall sluttet nå. (7,5 år)
Unger som er så gamle oppdras ikke bare av foreldrene. Jeg er jammen ikke sikker på om de først og fremst oppdras av foreldrene lenger. De observerer omgivelsene rundt seg, ser hva andre gjør og får korreks på oppførselen direkte og indirekte fra folk rundt seg.
Det ser ut til at tråden med det opprinnelige innholdet begynner å roe seg. Jeg ønsker dermed å svare på det som skjedde baki her hvor jeg mottok en trussel om bank.
Jeg ønsker å tilbakevise at dette ble opplevd morsomt. Og jeg ønsker å utdype nærmere.
Jeg setter pris på om dette ikke quotes eller henvises senere da jeg ikke i utgangspunktet ønsker å dele denne delen av meg på så åpent forum.
:::::Fjernet
Dermed er det også forklart hvorfor det ikke går an å sende meg pm, samt hvorfor jeg ikke lenger føler det så greit å delta på forumet.
Jeg tåler en trøkk.
Jeg har en frisk stil selv også.
Jeg tåler å argumenteres i senk.
Jeg tåler både å ha rett og feil.
Jeg tåler å kalles både idiot og det som verre er. Det hender det stemmer også.
Jeg håper dette tas til etterretning.
Smilefjes: Jeg har hittil valgt å ikke kommentere det som skjedde tidligere i tråden, siden det ikke kunne gjøres uten å oute deg. Når du selv velger å skrive om din bakgrunn, har jeg lyst til å kommentere at det som her har skjedd er noe av det jævligste jeg har hørt om på FP noen gang, og jeg synes du har blitt behandles aldeles skammelig. Fy flate!
Jeg håper du velger å bli på FP, for jeg ville synes det var et kjempetap om du ble borte, men jeg skjønner deg veldig godt hvis du innskrenker bruken eller tar en pause.
Jeg signerer Teofelia helhjertet. Jeg blir ikke ofte målløs, men denne gangen har jeg rett og slett vært helt satt ut. Da kan jeg virkelig ikke sette meg inn i hvordan det må være for deg. :klemme:
OK :dyp pust: Jeg føler meg delvis skyldig i alt som har skjedd med utgangspunkt i denne tråden, og skulle virkelig ønske jeg ikke hadde skrevet et eneste ord.
Smilefjes: Det du har opplevd høres forferdelig ut. Jeg visste ikke noe om det, og jeg forstår at det noen tenker på som spøkefullt kan treffe helt feil sted på et feil tidspunkt. Det er vondt, ingen tvil om det.
Men altså: alle kan reagere spontant på noe og ikke alltid tenke seg om, og dermed komme til å såre noen. Jeg har kjent Acsa i haugevis av år, og hun ville aldri i verden sagt noe sånt hvis hun hadde tenkt over hvilken reaksjon det skulle føre til hos deg. Da hadde hun vært slem, og det er hun virkelig virkelig ikke. Hun har sagt unnskyld, direkte til deg og her. Jeg skjønner på det som sies mellom linjene rundt omkring at det foregår mange skjulte diskusjoner og at mange er sinte på hverandre eller har problemer med hverandre. Men vær så snill, trekk pusten og skjønn at dette ikke var sagt for å true eller såre eller noe som helst annet. Det var en kommentar som var ment å være morsom, og jeg forstår at du ikke oppfattet det sånn, men at det skal ligge ondskap bak dette her? Det er for langt ute. Vi har alle skrevet ting som vi kan angre på. Din spøk om at jeg skulle kunne overtales lettere fordi jeg var sårbar etter spontanabort traff meg midt i magen også, uten at jeg på noen som helst måte prøver å sammenligne våre erfaringer. Jeg forventer ikke at folk blir bestevenner her, men når noen kaller Acsa ondskapsfull må jeg reagere.
Og igjen, jeg skulle ønske jeg aldri hadde skrevet noe som helst. Jeg vurderer løpende å kutte ut hele FP fordi det er så ufattelig skummelt å skrive ting i et slikt forum når det så ofte blir tatt i verste mening og angrepene er så harde. Det er synd, for de koselige tingene her er veldig koselige.
Jeg forstår veldig godt at Smilefjes reagerte, og syns dette er en fin påminner om at vi har ulik tålegrense fordi vi har ulik bakgrunn. Men jeg er også overbevist om at Acsa ikke gjorde dette av ondskap. Uten at det forandrer påkjenningen for Smilefjes.
Det er veldig synd at du har opplevd det du har gjort smilefjes. Jeg kan ikke forestille meg hvordan dette opplevdes for deg.
Samtidig tror jeg det må være ganske tøft å være Acsa nå. Jeg oppfattet det hele som en ubetenksom spøk fra hennes side, som kanskje ble postet litt for fort. Jeg har inntrykk av at flere her inne kan bli revet med i humor og fjas også, uten at det ligger ondskap bak det av den grunn, og det er vel en del av det å være på FP.
Acsa og jeg har ikke noen spøkefull tone ut fra historikk.
Hun valgte også å betegne seg selv som morsom fremfor å ta til etterretning at hun faktisk gikk langt over det som ble oppfattet som ok. Jeg synes hun da bør tåle at jeg sier det jeg mener om saken også.
Smilefjes: Det du har opplevd er grusomt og den som viste om dette burde ikke under noen omstendigheter sende deg en slik PM. :klemme: Jeg håper virkelig du velger å bli på forumet, for jeg setter stor pris på dine bidrag her.
Når det gjelder barn, røyking og andre mindre smarte ting, så er det ikke greit å kalle noen dumme, men jeg synes at barn må få lov å stille spørsmål om det er noen de lurer på.
Først vil jeg si at Smilefjes - du har min fulle støtte og sympati i forhold til de ubehagelighetene som dukket opp. Dette var virkelig langt over streken, og det mener jeg gjelder uavhengig av din fortid og dine erfaringer.
Dernest må jeg si at i forhold til temaet i tråden ser jeg det slik: barn skal ikke irettesette voksne, barn skal ikke "oppdra" voksne, barn skal ikke kalle andre dumme.
Men likevel mener jeg at om barnet opplyser om at "røyking er dumt / farlig / dårlig for miljøet", så ser jeg ikke noe galt i det. Selv om opplysningen kommer uoppfordret.
For å presisere forskjellen, jeg mener det er greit å si "røyking er farlig", men ikke greit å si "du er dum som røyker". Jeg syns også det er greit om det påpekes at kaste søppel er dumt for naturen, at tomgangskjøring skader miljøet, osv. Men man sier ikke "du er dum som...".
Hvis barnet sier "røyking er farlig" så sier barnet akkurat det samme som helsemyndighetene opplyser om på hver eneste røykpakke. Det er sannheten.
Jeg ser ikke på dette som dårlig oppdragelse. Jeg ser på det som samfunnsbevisste barn. Hvis dette er dårlig oppdragelse, hvordan skal vi da forklare at voksne mennesker uoppfordret prakker sine meninger på andre? Tog på 8. mars og 1. mai, for eksempel. Eller utdeling av løpesedler i byen før valget. Og så videre. Hvis voksne har lov til å ytre sine meninger, hvorfor skal barna anses som uoppdragne når de gjør det samme?
Så lenge også barnet holder seg til SAK og ikke PERSON ser jeg absolutt ikke noe galt i det.
Og ja, mine barn har også kommentert røyking. Og tomgangskjøring. Og kasting av søppel. Oftest er det kommentert høylydt til oss foreldre, men åpenbart at barnet vet at den det gjelder også hører det.
Jeg kan godt fortelle hvordan vi har taklet det.
Barnet: "Mamma, sant at det er veldig dumt å røyke?"
Jeg: "Ja, det er dumt og farlig, og du må aldri begynne å røyke".
Så får man fornærmede blikk fra de stakkars røykerne som føler seg som pariakaste. Men hva skal jeg gjøre? Selge inn røyk til mine håpefulle og si at røyk er bra og røykere er flotters mennesker? Jeg ønsker å sørge for at mine barn innprentes at de aldri skal begynne å røyke. Og jeg ønsker å sørge for at de ikke kaster søppel i naturen. Så får nå heller andre bli fornærmet da.
Det er ikke det at de er uoppdragne, de er bare oppdratt på en annen måte.
Jeg velger å se bort fra historien med pm'en og svarer ut fra resten av tråden.
Jeg må si at jeg blir overrasket over at så mange FP-brukere blir så følelsesmessig opprørte av hva barn sier og spør om. Jeg må bare signere alle de som skriver noe om barns undring og moralske sans. Jeg ville selvsagt forklart min gutt litt om hva man sier og ikke om jeg opplevde at han gikk over streken. Samtidig ville jeg forvente at den voksnes reaksjon sto i samsvar med situasjonen.
Jeg ble selv spurt høylytt i garderoben om jeg hadde barn i magen. Hvorfor ikke? Vill jeg ikke ha barn? Osv. Her var det flere barn og foreldre til stede. Kjipt for meg, siden jeg hadde abortert uka før, men det ville ikke fall meg inn å bli snurt på barnet, eller faren for den saks skyld. Hun lurte, og jeg svarte. Faren syntes nok det var mer ubehagelig.
Smilefjes: jeg skrev et laangt innlegg nå men velger å heller bare gi deg en :klem:. Du vet jo litt om meg, om hvordan min Barndom Fra Helvete har vært, med bla. vold og alkoholisme, men jeg tror rett og slett bare vi reagerer forskjellig på ting. Jeg hadde ikke tatt en slik PM alvorlig i det hele tatt, men å kimse av at andre gjør det blir jo feil så jeg legger meg flat for den altså. Og ja, jeg hadde blitt sur om noen sendte meg en PM der de ba meg om å heller ta meg sammen og trene enn å vektoperere meg, men en slik PM hadde jo sannsynligvis vært ment helt seriøst, det var jo ikke Acsa sin selv om det slo feil ut. Håper det går greit med deg. :klemme:
Jeg synes egentlig denne episoden var veldig merkelig. Foreldrene satt selv og røykte ute, ikke sant? Og hadde med seg datteren sin, som gikk bort til dere og klaget på røyking? Jeg synes synd i dette barnet. Hun oppførte seg kanskje litt påtrengende og slitsomt mot dere, men det kan neppe være fordi hun har blitt tutet ørene fulle om "de rene lungers fortreffelighet" hjemmefra i alle fall. Så klart at foreldrene burde følge med og gjerne si noe til barnet om at man ikke skal kalle andre mennesker dumme, men her virket det som det var litt mer som sviktet enn som så. :confused:
Uten å vite noe som helst mer om de voksne i denne situasjonen så tenker jeg at hun kanskje ikke blir hørt og sett så mye til hverdags, og at det kan være grunnen til at hun oppførte seg "svært ekstrovert" som du kaller det AlfaCharlie. Hun var kanskje egentlig på jakt etter oppmerksomhet og noen voksne som ville snakke med henne, og så valgte hun denne innfallsvinkelen som naturligvis ikke er så veldig "sosialt intelligent". Men sosial intelligens må barn lære fra oss voksne. Både de nærmeste omsorgspersonene og alle andre. Jeg synes de som svarer ordentlig og høflig til barn, også på spørsmål som kan oppleves som frekke eller utidige, gjør det rette i denne situasjonen. Barn lærer av gode eksempler, ikke av å bli skjelt ut for å være uhøflige.
Det er helt forferdelig å tenke på hvordan du har hatt det, SF, virkelig. Jeg tar absolutt IKKE lett på det, altså, det skal du vite. Jeg hadde ikke tenkt å skrive noe mer om saken, men du åpnet litt for diskusjon ved å gå inn igjen i tråden, så da tar jeg sjansen. Kom i håg at jeg synes du er et helt fantastisk menneske, og at du fremdeles står oppreist etter alt du har gjennomgått er ikke annet enn utrolig. Du er i tillegg en enorm ressurs her på FP, så jeg håper inderlig du blir.
However, jeg synes du er litt urettferdig nå. Jeg skjønner at du har det vondt, men du er nok ikke alene om det akkurat nå. Det er komplett umulig å være frempå hele tiden, å huske alt om alle hvert bidige sekund. Jeg hadde absolutt kunne gjort noe lignende, som en spøk, hvis noen kalte mitt barn for drittunge basert på to-tre linjer på et diskusjonsforum. Men det er min verden, i min verden spøker vi om alt som er hellig. Ingen av oss klarer å sette seg ordentlig inn i hvordan akkurat du føler og tenker og tar ting, og uavhengig av man måtte ha opplevd tidligere, reagerer folk forskjellig. Som du ser ville Iset ledd av lignende. Jeg sier ikke at du reagerer feil, altså, jeg ber deg bare gi folk som ikke aner hva det vil si å være deg litt slækk.
Jeg gir slækk.
Og jeg kalte ikke ungen hennes en drittunge. Jeg sa at en unge risikerer å bli kalt det.
Jeg har ikke sagt noe annet enn å beskrive hva jeg følte. Min umiddelbare reaksjon og hvor vondt det gjorde. Hva mener du med å gi slækk utover det? Føle annerledes? Det er ikke så lett det.
Ikke visste jeg at det var Acsas barn heller. Da hadde jeg ikke skrevet et ord i og med at vi ikke har noe spesielt godt forhold.
Godt. Jeg antok i grunnen det altså. Jeg synes foreldrene/de voksne hun var sammen med virket litt ansvarsløse, og det var det jeg hengte meg mest opp i.
Signerer Skremmern. Faktisk. Tragisk det du har opplevd, virkelig, men akkurat nå føler meg mer sympati med Acsa enn med deg. Sikkert fordi jeg har opplevd å stå i andre enden av (etter min mening) ganske så drøye beskyldninger fra deg. Jeg sa "bygones" og mente det, derfor vil jeg ikke gå nærmere inn på hva det handlet om, men jeg må si at du framstår som utrolig touchy til tider. Du har også grunn til å være touchy, det ser jeg jo, men du må ikke forvente at alle andre skal ha din bakgrunn i tankene når de skriver noe. Sikkert lett for meg å si, men jeg synes du tar ting som skjer på et diskujonsforum altfor, altfor alvorlig. Det er jo ikke akkurat RL, og skriftlig kommunikasjon gir mange flere rom for misforståeler enn en vanlig samtale gjør. Du har fått mange klemmer, det er bra, men jeg sender en til Asca. Det tror jeg hun trenger. :nemlig:
Kan du utdype mer hva jeg gjør galt overfor Acsa her utover å fortelle hva jeg har opplevd - som hun jo vet godt fra før og hvordan det føltes da hun sendte meg en pm med en trussel?
Jeg synes det blir helt feil om folk skal komme og fortelle om de personlig hadde blitt lei seg over en slik melding eller ei. Det er så forskjellig hva folk tar seg nær av.
Men en ting som man kan lære av dette er at i utgangspunktet er det å sende en PM til noen, det gir et helt annet signal enn om det hadde kommet åpent ut i tråden. Et innlegg som er på kanten men som er synlig for alle, er mye mer åpenbart en spøk på en annen måte enn å sende en PM altså. Da er det også tilgjengelig for selvjustis og tabbekvoten (for alle kan tabbe seg altså, det er jeg helt enig i) er større. Så jeg hadde faktisk ikke reagert noe særlig om den meldingen stod i tråden.
Men de fleste vil vel være enig i at det å få en PM er noe helt annet enn å få en rødprikk eller en sleivete kommentar ute i tråden.
Tenk etter nå, om f.eks en av dere hadde skrevet noe som jeg for eksempel da, åpenbart hadde blitt sint over og så hadde jeg sendt en PM i tillegg: "Nå får du faen meg skjerpe deg, jeg er rasende og dette skal du få igjen for." Artig spøk? Beklager, det tror jeg ikke på at de fleste hadde syntes, uansett hva bakgrunnen ellers hadde vært. Det hadde vært noe annet om jeg hadde skrevet det i tråden.
Så skal man skrive sleivete: Hold det til tråden. Ikke send personlige meldinger, de bør virkelig holdes saklig.
Selvsagt kan alle tabbe seg ut, alle kan bli sinte og fyre av ting de egentlig ikke mener i sinne. Det jeg reagerer mest på er forsøket på å avfeie hele greia som manglende sans for humor hos den det gikk ut over.
"Skal du ha bank" + om jeg ikke husker feil, en :kjevle:, er ingen "trussel." Ikke i min, og de aller, aller fleste andre sin verden. Det du gjør feil, er å sette himmel og jord i bevegelse pga den kommentaren. At Asca har vært i bloggen din, er da virkelig ikke det samme som at hun bevisst går inn for å skremme/true deg? Hva blir det neste? Full alarm når noen sender deg en :fiskedask: ?
Kjevlesmileyen er irrelevant. Jeg mottok en melding hvor det ble spurt om jeg ville ha bank og sagt at det å si at barnet var en drittunge ikke gikk uten konsekvenser. Det er en trussel.
Her har jeg forklart hvorfor den gjorde vondt å motta. Og nevnt at det jeg sier der vet Acsa. Jeg har ikke anklaget henne for hverken ondskap eller andre motiver. Jeg har forklart hvorfor den gjorde vondt for meg da det ble sagt at den ikke gjør vondt for Iset og dermed ikke kan være lei for meg heller.
Jeg har iallfall peil på hvordan det er å bli urettmessig beskyldt for ting. Av SF, faktisk. Med mindre det ligger fryktelig mye bak som ikke er kommet fram i tråden, så tror jeg at jeg har en viss peil. Uansett, jeg har ikke tenkt å bli værende; det er virkelig ikke mitt bord, men jeg syntes SF fikk vel mye sympati her i forhold til den andre parten.
Jeg synes ikke kjevlesmileyen er irrelevant. Ikke i det hele tatt. Asca har fortalt i tråden hvordan hun mente det, og siden jeg ikke kjenner noen av dere, men vet hvordan du kan reagere på ganske så uskyldige ting, ser jeg ingen som helst grunn til å tro at hun er ute etter deg.
Jeg skjønner hvorfor du ikke likte å få den meldingen, og jeg forstår at du reagerer annerledes på slike ting enn folk flest. Jeg synes likevel ikke det er OK å lage en egen tråd om at du tar pause, de fleste skjønner at det var pga Acsas kommentar, og så komme tilbake her og forklare deg. Dvs: Det er selvfølgelig fint at du forklarer deg, men du klarer samtidig å si at du mener Asca har et anstrengt forhold til deg og at du derfor ikke tolker kommentaren som en spøk. Nei, du sa ikke at Acsa er ond, men det var søren ikke langt i fra.
Da har jeg vel fått fram det jeg mener om saken, flere ganger til og med. :stikker:
Da er det vel omtrent på dette punktet i diskusjonene at oppfordringen om å ordne opp andre steder enn på det åpne forumet pleier å komme, hvis det hele er så internt at ingen har forutsetning til å forstå hverken Asca innfall eller SMs reaksjon.
Det får da være måte på. Jeg gir min sympati til begge parter her, og velger å ikke ta parti. Jeg ser lett at dette nok ikke har vært så lett for noen av de. Men jeg synes dere godt la den diskusjonen være nå. De har begge forklart seg, også FERDIG! Og klem til begge to, og jeg håper ingen av de forsvinner heifra på bakgrunn av dette. :klem:
Så kan vi vel heller diskutere det som tråden faktisk handler om?
Ru: Siden jeg ikke får prikke deg, og vil unngå PM:
-Jeg har gitt meg i diskujonen, det kom allerede fram (i form av :stikker: ) i innlegget du prikket.
-Jeg føler faktisk at jeg har tilført noe nytt, i og med at det var rimelig massiv SF-støtte i tråden.
-Diskusjonen var også i aller høyeste grad levende da jeg ankom, så jeg føler ikke jeg har "rippet opp i" noe som helst.
Med andre ord; du må gjerne rødpikke meg, men det må være av rett grunn. :p
Nei, det er det selvsagt ikke, da hadde jeg definitivt hatt mer i rykte enn det jeg har. :p
Jeg har da også fått andre rødprikker i denne tråden (overraskende nok :rolleyes:) uten at jeg har giddet å kommentere de. De var nemlig negative til hva jeg skrev, ikke til når jeg skrev det, f.eks. Jeg reagerte i grunn på begrunnelsen til Rus prikk, ikke på selve prikken.
Jeg er veldig enig i det rine skriver, kjenner jeg. Det er fryktelig vanskelig å formulere noe med tunga rett i munnen nå, men jeg prøver igjen. Jeg skrev at jeg synes du skal gi folk litt slækk, SF, og da mente jeg at du ikke trenger å tolke alt i verste mening. Jeg aner sikkert ikke hva jeg snakker om ettersom jeg aldri har gått i dine sko, men det er også alt man har å forholde seg til. Du får mye støtte, SF, men Acsa er også et herlig, flott og genuint snilt menneske, og jeg synes du behandler henne urettferdig nå. Hun har sagt unnskyld og forklart seg, og selv om det er dine følelser du forteller om (som du selvfølgelig har all rett til å fortelle om) blir det vanskelig for noen å si noe imot uten at det oppfattes som manglende respekt for deg og din historie.
Viktig poeng. Jeg merker at jeg sitter å spekulerer i hva som er forhistorien til SF og Asca, og tør ikke spørre fordi det sikkert ikke passer seg å oute mer på åpent forum. Det blir da feil av oss andre å kommentere og gi støtte hit og dit, så lenge vi ikke vet noe mer. Ballen bør vel legges død, så får de involverte eventuelt shake hands på bakrommet, hvis det er grunnlag for det.
Jeg kjenner at jeg er veldig enig med det Skremmern skriver i sine siste innlegg.
Jeg tror i tillegg dette egentlig dreier seg om noe helt annet, noe som forøvrig på ingen måte forklarer de tilbakemeldingene Acsa får på grunn av- og i denne tråden. Hun forsøker, på ekte Acsa-vis å ordne opp i ting ved å henvende seg direkte til den det gjelder og be om unnskyldning for at hun trampet i salaten. Hun baksnakker som vanlig ingen, og forsvarer på langt nær seg selv så mye som hun kunne og kanskje burde gjort. Hun kan virkelig gå ut av denne tråden, og dens forhistorie, med hevet hode.
Uten at jeg kjenner forhistorien til at det visstnok ikke skal være en vennskapelig tone mellom Acsa og SF, så må jeg slutte meg til det Mei sier. Jeg kan rett og slett ikke forestille meg at Acsa har hatt noen som helst vonde baktanker med den PM-en.
Ikke dermed sagt at jeg ikke forstår hvordan enkelte ord kan treffe der det gjør vondest. Det forstår jeg inderlig godt.
Jeg ser ikke at det er nyttig at hele FP tar turen innom denne tråden for å ta stilling til hvem de tror på eller mener har rett til å eie egne følelser. Både Smilefjes og Asca har forklart hva de tenker og føler om saken, og det er bra. Alle vi andre trenger ikke velge side. Vi er voksne mennesker og det er ikke slik at man må gi sin uforbeholdne støtte til en av partene. Det går an å holde to tanker oppe samtidig. Det kan til og med være riktig så fruktbart.
Jeg har ikke noe dårlig forhold til Acsa eller noe i mot henne før denne pmgreia. Det er bare det at jeg ikke har noe spesielt vennlig forhold heller slik det ble gitt inntrykk av. Jeg kjenner henne ikke noe spesielt igrunnen. Jeg har ikke noe vondt å si om henne noe sted. Jeg ønsket kun å forklare hvordan det faktisk føltes for meg da flere brukere spekulerte i hvordan det burde føles for meg. Så er gjort.
Signerer. Jeg vil virkelig ikke ha noen avstemmingsgreie her. Jeg vil dog gjerne ha retten til å si selv hva jeg opplever når andre forteller hva de ville opplevd om de var meg.
I svarte hule hælv...e nå er det rett før jeg blir følsom og melder meg ut av fp.
Signerer Mei.
Nok er nok jeg forstår at sf kan reagere med ryggmargen( jeg har ikke peiling på forhistorien) men jeg skjønner også at dette er ekkelt for acsa -jeg synes ikke det er greit å fortsette å smøre det utover og jeg synes det begynner å lukte muggent i flere kroker nå... nok er nok legg nå denne tråden død før nm begynner å virke som et fornuftens sted. Dette får sf og acsa ta med hverandre og om vi andre har behov for å slarve videre får vi ta det med vår egen psykolog.
-jeg er både voldsoffer i nær relasjon OG har samme tendens til å prøve å glatte over med ikke alltid helt velkommen humor, jeg kunne ha kalt noens barn uforvarende for drittunger og shit happens, Jeg og mange andre her inne kunne vært i både acsas og sf sted. NOK er NOK.
Er det noen som har gitt uforbeholden støtte til den ene eller den andre i denne tråden? :undrer: Av de innleggene jeg har lest, så gis det uttrykk for forståelse begge veier. :tar på polariseringsbrillene og leser om igjen:
Innlegget ditt i går gjorde inntrykk. Du har veldig rett med tanke på å forstå andres reaksjoner fra hvor de er og hvor de kommer fra og ikke ut fra seg selv.
Det er ikke alltid så lett. Jeg ka godt trampe med begge føttene i salaten selv, og tro noen forstår min humor eller sjargong. Men det er noe med å såre, opprøre eller til og med skremme noen når man ikke mener det som bør få en til å tenke seg om. Om en forårsaket en uventet reaksjon, hva med å si sorry heller enn si at den som reagerte nødvendigvis reagerte feil. At andre hiver seg på og sier at reaksjonen var feil, dum eller rett og slett en overreaksjon. Dette ville for meg være sårere enn det første som stakk. Det kunne jeg jo kanskje forstå var et sleivspark. Men det er jo meg, og det er kanskje min greie, ikke Smilefjes eller andre sin.
Når det er sagt så har jeg også forståelse for å trampe feil, og ikke minst behovet for å forklare hvorfor, og hva jeg mente eller tenkte.
Jeg håper vi alle kan ha lært noe av dette og jeg håper Smilefjes er tilbake for godt.
Jeg har ikke lest alt som har foregått i denne tråden de siste dagene.
Men jeg har fått noen tilbakemeldinger siden søndag som bærer preg av at noen tror jeg har hatt en konflikt med smilefjes over tid, og at dette bare er toppen av isfjellet.
[color=#000000][/color]
Jeg ønsker å understreke at det ikke er tilfellet. Den siste PM-utvekslingen vi hadde før søndag var en oppfordring fra min side til å se om hun ikke likevel kunne få til å komme på treffet hjemme hos oss forrige fredag. Hun har vært aktiv i min svært lukkede blogg, med mange verdifulle innspill.
[color=#000000][/color]
Så, det det er snakk om her er én PM, som altså ikke ble sendt med intensjonen å true noen. Jeg beklager – igjen – at den ble oppfattet sånn og derfor ble ubehagelig for smilefjes. I mitt vokabular er ”hey, virru du ha bank?” en markør for ”tulleslosskamp”, det er – på tross av hva noen her inne måtte tro om meg – veldig sjelden jeg går rundt og truer folk med fysisk vold. Bruken av :kjevle: -smileyen trodde jeg også skulle vise tydelig at dette ikke var alvorlig ment.
[color=#000000][/color]
Jeg er helt enig i at det var ubetenksomt, og at jeg skulle ha tenkt gjennom at folk tolker forskjellige uttrykk på forskjellig måte i lys av erfaringer og livssituasjon. For meg var ikke dette det mest fremtredende ved smilefjes, og jeg har hodet veldig fullt av en del (vanskelige) ting om dagen og prøvde å bare kjapt finne en vei ut av noe jeg og en annen bruker oppfattet som en litt ubehagelig situasjon. Og dette tar jeg absolutt selvkritikk på!
[color=#000000][/color]
Men at én ubetenksom PM blir til en generell behandling, og at folk som har kjent meg på nett i mange år tillegger meg (for meg ukjente) motiver for å med viten og vilje gå inn for å såre og plage en annen bruker, det synes jeg er ganske vondt.
Esme sier det veldig greit her.
Jeg hadde aldri godtatt at ungene mine hadde gått bort til vilt fremmede mennesker og kommentert hva de drev med. Ja, det er dumt å røyke, men det vet alle de som røyker allerede.
Her var det jo ikke barnet som gjorde noe feil, men de dustete foreldrene. Barnet skulle ikke vært der for det første, og for det andre skulle de hjulpet barnet sitt ved å si at man ikke sier sånt til andre, og i hvert fall ingen man ikke kjenner.
Hvis det barnet begynner å røyke, om jeg skal tillate meg å ta i litt, så er det ikke andre de ser røyke på et utested, men foreldrene. Man er sine barns sterkeste rollemodeller.
Uhuff, nå er jeg spent på om Kløver kommer til å gi mammaen til bestekompisen noen formanende ord om bilkjøring og miljø, etter at jeg prøvde å forsvare overfor Kløver hvorfor ikke vi kjører bil til og fra barnehagen. :o
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
