Her en dag satt jeg og en annen på et utested. Utestedet har uteservering. Uteserveringen var tom, bortsett fra et par som satt ute og røyket. Vi gikk også ut og røyka, og så oppdaget jeg at dette andre paret hadde en liten kid på, øh, fire, fem år? som hang rundt bordet deres.
Dette barnet kom da bort til oss, nappet ham i jakka og proklamerte "dere må slutte å røyke, det er æsj, dere er dumme, dumme!".
Jaha. Poeng, alt sammen. Barnet har utvilsomt rett. Men fortsatt?`Foreldrene, eller hva de nå var, reagerte ikke. Der de satt og røyket. Med barnet rundt seg.
Har jeg lov å reagere? Selv som ond, dum, idiotisk, egoistisk og tankeløs røyker? På at det tydeligvis er kosher å la sine barn forkynne det gode budskap om de rene lungers fortreffelighet med sånn en slående pedagogikk?
Oppsnasige barn blir ikke automatisk fine selv om de har et poeng. :knegg: Jeg hadde nok blitt sur. Ikke på puddingen, men på de voksne som synes det er greit å ha en litt formanende profet buldrende.
Jeg lurer, helt ærlig, siden jeg kanskje ikke helt alltid skjønner hva andre tenker, på om det oppfattes som "greit" å være formanende ovenfor røykere, samme hvilken situasjon det er.
Og selvfølgelig litt å himle over teite voksne mennesker som ikke lærer småbarn sosiale koder. :knegg: Det trodde jeg var underforstått. :nemlig:
Jeg synes det handler om å vite hvor grensene går i forhold til å være formanende, ja. Jeg selv ville (naturlig nok, siden jeg ikke orker), ikke reagert spesifikt på budskapet her, men hadde blitt rasende på en "Du må ikke spise så mye sjokolade, for da blir du feit og dør ung"-tirade.
Syns det bærer preg av "jaja-så-lenge-ungen-ikke-plager-oss-og-styrer-på-så-er-det-samme-for-oss-hva-han-gjør-og-hvem-han-generer"-oppdragelsesmetodikk - denne er jeg ikke spesielt stor fan av.
Kom barnet bort til dere, eller snakket det til foreldrene sine? Vet jeg er treg her, men jeg skjønte bare ikke hvem som ble dradd i jakken, og jeg synes det er litt vesentlig. Jeg ville ikke likt at mine barn var formanende ovenfor andre voksne, nesten uansett hva det gjaldt, men så har jeg aldri hatt sansen for snusfornuftige og småfrekke barn.
Jeg syns litt synd på stakkaren, jeg, da. Han syntest åpenbart det var kjipt at foreldrene røykte, åpenbart uten å få gehør for det, og så var det videre til neste, liksom.
Poden gjør også det der. :flau: Han har IKKE lært det av oss, altså. Barnehagen har tytt ørene deres fulle av at det ikke er bra for naturen. :skingrestemme:
Men han får beskjed om at man skal la andre få sitte i fred, altså, selv om de gjør domme ting. :knegg:
Vår sønn kan muligens også finne på å gjøre det der. Det møtes med et "ooops, unnskyld-for-sønnen-vår-blikk" og tilsnakk i etterkant. Sosiale koder er viktig å lære, men noen modeller er treglærte. Har jeg hørt. :sparke:
Det var min venn som ble dratt i jakken. Og det var ei jente. :knegg:
Og jo, det har noe med røyking å gjøre. Unger kan si de merkeligste ting, men stort sett er folk enige om at det strengt tatt ikke er sosialt akseptert å begynne å kalle andre for dumme. Dog er røykere fritt vilt. Også for barn? :holmgangstemme:
Å, jeg hadde DØDD! Min unge er en ekstrovert besserwisser (hvor i alle dager kan det komme fra?) som jeg har jobbet med å dempe kommentarene til i flere år allerede. Hun er heldigvis meget empatisk og forstår lett "da blir hn lei seg, hn vet jo at det er dumt, men det kan være vanskelig å la være" i fht røyking, narkotika, alkohol, fedme osv.
Vi smugrøyker for våre barn og våre foreldre, men eldste har observert meg røyke i samband med større festligheter og aksepterer at dette er noe som skjer til fest. Vi er allikevel enig om at røyking er dumt, men at røykere er ok folk. Og vi prøver å lære ungene våre at de smarteste kan gjøre dumme ting osv. Veldig mange av våre venner røyker og jeg finner meg ikke i at de skal hundses i vårt selskap av egne barn.
Det samme tenker jeg. Det må være ubønnhørlig kjipt å være barn, bli fortalt hva som er galt og hva som er riktig, og når barnet prøver å videreformidle det h*n har lært, så blir det verken sett eller hørt.
Det er klart at barn som poengterer en så viktig greie burde bli sett og annerkjent for det - enten av egne (blasfemiske foreldre) eller av andre.
Voksne burde strengt tatt ikke tillate seg å røyke foran barn - egne eller ei.
Vel, jeg så ikke småen. Og det var ikke et barne-sted, for å si det pent.
Og selvfølgelig anerkjente vi småens tankegang, det var ikke akkurat noen benekting av fakta vi bedrev. Men fortsatt. Skal jeg lære opp kidsa mine til å fortelle alle som utepilser at "det der kan få deg i fyllearresten om du ikke passer deg! Tulling!"?
Klart barnet skal lære de sosiale kodene og være høflig, men jeg skjønner de så veldig godt når det gjelder dette. Min eldste spør og graver om alt fra hvordan PC-er lages til hvem som fant opp hester. Hun har naturligvis spurt meg om røyking, og jeg har besvart alle spørsmålene hennes å godt jeg kan. Ja, noen røyker. Ja, det er farlig. Ja, man kan bli syk av det. Ja, man burde ikke gjøre det. Ja, de vet om det. Osv. Hun kunne fint trukket slutningen at det er dumt å røyke selv, og hadde hun sagt det til noen som røyker, er det ikke for å besserwisse eller formane. Det er for å informere. "Dette har mamma fortalt meg, så nå skal jeg hjelpe deg samtidig som jeg viser mitt standpunkt". Eller, "hør hva jeg vet, jeg er lur".
Av en eller annen grunn tror jeg femåringer har litt mer innsikt i røykingens skadevirkninger enn de har i alkoholmisbruk og penjonsreglene. Med andre ord synes jeg ikke de eksemplene var av de beste, men jeg mistenker at dere er litt mer touchy her, som røykere, enn det jeg er. :D
Som sagt, jeg er ikke tilhenger av folk som bare m å s i f r a hvis noen gjør noe som ikke er helt etter boken. Det er vel ikke sånn at det alltid er greit å si fra bare fordi at man har rett? Jeg kom på diskusjonen her inne om hun som lot bilen gå på tomgang, der veldig mange mente at de var rett å gi vedkommede så hatten passet i og med at dette var skadelig både for miljøet og for forbipasserende. Vel, passiv røyking er også skadelig, og jeg tenker at de to tingene blir litt sammenlignbare, og at det blir rart om det ene er greit å si fra om mens det andre ikke er det? :vetikke:
Som barn pleide venninnen min og jeg å gjøre tilsvarende ting, men med mer dramatisk innlevelse. Late som vi døde og slikt. Barn er veldig moralske og jeg syns man kan gi små vesener som prøver å skjønne hvorfor folk gjør dumme ting med vilje litt slækk.
Jeg har barn som er "teatralske" og ganske morsomme når det kommer til å demonstrere i forhold til røyking, f.eks. Og jeg digger det, for jeg var også sånn som barn, men ble ikke sett eller hørt. Det blir mine barn - i alle fall av meg/oss og øvrig famile.
Når det kommer til røyking, så må vi bare akseptere at røyking (spesielt offentlig) er "low", og jeg er glad de fleste barn i dag er fullstendig klar over det og gir uttrykk for det når de synes det er på sin plass.
Jeg er helt uenig. Ønsker vi virkelig å ha barn som går rundt og forteller voksne folk hva de bør gjøre? Uff, det er skrekken. :skremt: Jeg ville ikke gitt trekk i ukelønn for å komme med den kommentaren, men jeg ville faktisk fortalt dem at det er uhøflig å påpeke ovenfor andre mennesker at det de gjør er dumt, selv om det er dumt.
Nei, vi ønsker kanskje ikke å ha barn som flyr rundt og forteller voksne hva de skal gjøre, men vi ønsker å ha barn som vet å gjøre voksne forlegne når de blir tatt i å gjøre en såpass idiotisk ting som det faktisk ER å røyke i nærvær av barn. Det er en stor forskjell der.
Og akkurat det tror jeg er et ledd i det å farliggjøre røyking - slik at de genereasjonene som skal ta over etter oss i fremtiden skal slippe å måtte hanskes med noe så unødvendig som røyking.
Jeg røyker ikke, men jeg hadde da virkelig tenkt jeg kunne ta meg en røyk utenfor et utested hvis jeg hadde gjort det. Om det da var et barn der, ville jeg tenkt at barnet ikke burde vært der, ikke at jeg burde la være å røyke. Jeg synes vel at de som hadde med seg barnet burde droppet å ha det der in the first time.
Og nei, jeg synes absolutt ikke det er greit at barn sier sånt. Samme hvor sant det er.
Ja, og det er min reaksjon som voksen, jeg greier ikke opparbeide meg så voldsom forargelse verken den ene eller andre veien. Hadde det vært mitt barn hadde jeg nok sagt i dra at det ikke er ok å kalle andre dumme også kunne vi hatt en prat om dumme ting vs dumme personer.
Det er "low" å røyke i stua, i barneselskap, i 17.mai toget, men det er da ikke "low" å ta en røk utenfor en kafè? Vi snakker da om en, enn så lenge, fullt lovlig handling.
Nei, jeg syns ikke det er greit at man blander seg på en slik uhøflig måte. Ja, det er unger og de vet muligens ikke bedre, men likevel. Ikke greit!
Et barn jeg kjenner har vært på meg på et par ting, og jada - jeg skal gjerne forklare det for han, men situasjonen det blir tatt opp i er ikke alltid passende. Eksempelvis er dette i en sosial sammenheng på mine barns skole, hvor han for ørtende gang snakker (veldig høyt) til meg om "hvorfor flyttet du og xxx fra hverandre", "hvorfor liker ikke du xxx" osv. Poenget er ikke at jeg for ørtende gang ikke tåler å forklare en slik setting for barn, men at det kanskje ikke alltid er like passende.
Hva med om barn skal blande seg borti hver gang en overvektig person har handlevogna full av godteri? "Du kan dø av å være/bli for tjukk". Kjempegøy. :snill:
Unger skal nå engang oppdraes til å bli tolerante OG ha gangsyn. Ja, det er dumt å røyke, men ja - det er mange som gjør det fremdeles, og ja, det er lov. Det er heller ikke særlig smart å begynne.
Ja, hva annet skulle de ha gjort? Blåst røyk på han?
Røykere er blitt en pariakaste som altså må tåle offentlig mobbing, skjønner jeg. (Nei, jeg røyker ikke selv).
Jeg rakk ikke å bli sinna, jeg var gravid og hormonell, så jeg brøt sammen i total krampegråt og så kastet jeg opp.
Jenta som hadde påpekt at jeg var "feit og dum" og og deretter "teatralsk" mimet meg som enda feitere og enda dummere løp vekk fra meg med panikk i blikket, moren kom løpende mot meg med panikk i blikket, rimelig rød i fjeset.
Morsomt når jeg tenker tilbake på det, ikke så veldig morsomt akkurat der og da.
Det er en annen ting jeg tenker på også. Når et barn går til en voksen å "mobber" så er det noe en voksen person kan håndtere tross alt. Hva med når barnet går til andre barn?
"Foreldrene dine røyker, de er dumme og ekle". For deretter å dø "teatralsk" (det skal jeg bruke resten av dagen for å beskrive alt, føler jeg) på gulvet i horribel røykedød.
Jeg tror at jeg hadde følt at jeg hadde mislyktes en del i oppdragelsen om ungene mine hadde følt for å si til fremmede at de var dumme fordi røykte, var feite eller hva som helst. Og hadde de sagt noe hadde jeg forhåpentligvis ikke blitt så flau at jeg ikke hadde klart å formidle til dem at det ikke var ok å si sånne ting.
Når det er sagt så synes jeg det å røyke når unger er til stede vitner om lavere iq (nei, ikke dere aC, men de som eide ungen), så det kan jo kanskje forklare deres passive holdning (og ungens forsøk på i alle fall få noen til å slutte med røykingen...).
Og Kitty, jeg hadde tatt min død om jeg hadde formidlet holdninger som gjorde at mine unger syntes det var ok å si noe sånn til andre mennesker. Fy F så vannvittig uakseptabelt!
Jeg vet ikke om det var mitt innlegg om å late som vi døde du siktet til, men om det er det føler jeg for å forklare. Vi lot ikke som om vi døde horrible røykedøder altså, men som følge av den passive røyken foreldre utsatte oss for i bilen, når de tvang oss til å sitte i røykeavdelingen i kantina på Blindern osv. Vi hostet, gispet, vifter etter luft og falt om. :flau: Vi var noen ganske ufordragelige små jenter til tider.
Jeg kan huske at jeg i tidlig tenår snakket til røykere. :sparke: Men det var i undergangen på busstasjonen i Bergen og de satt og røykte rett under store "Røyking Forbudt" skilt.
Nei, jeg synes ikke at det er greit. Jeg synes at mine barn skal kunne si fra til meg og andre de kjenner dersom vi gjør noe galt, men de skal ikke gå bort til fremmede og snakke dem til rette. Det samme gjelder andre veien. Så lenge de ikke gjør noe som er skadelig (altså slår eller plager noen), så er det vi som kan snakke dem til rette for ting de gjør galt og ikke vilt fremmede mennesker de treffer i byen.
Jeg finner meg ikke i å irettesettes av fremmede barn. Eller barn jeg kjenner som regel. Om jeg er overvektig og spiser sjokolade, drikker vin til frokost eller røyker eller setter sprøyter så gidder jeg ikke ta irettesettelser av fremmede barn. Ikke av voksne heller.
Jeg tar igrunnen ikke irettesettelser av en kjeft andre enn Esme.
Og forresten - sålenge folk ikke oppdrar barna sine til å la være å irettesette fremmede voksne mennesker så synes jeg de utøver dårlig omsorg. De risikerer at barnet svares av den fremmede voksne og at barnet opplever det som ubehagelig.
Det synes jeg de skal skjerme barnet sitt for.
Å, damn, Kitty Bastard, for en grusom opplevelse! At du kan le av det nå viser storsinn, jeg vet ikke om jeg hadde vært i nærheten av så storsinnet.
Jeg synes ikke unger har noe på utesteder å gjøre. Og det er forskjell på at en voksen tar seg en øl og en røyk på et utested enn at en voksen står utenfor Hoppeloppeland og blåser røyk i fjeset på ungene. Og samme hvor usunt det er å røyke så er det ufint og ufordragelig å påpeke det, slik det er ufint å påpeke at folk er feite, har skavanker, er skikkelig teite eller lignende. Og det er da vel en viss forskjell på å vokse opp med alkoholikerforeldre og foreldre som tar seg en røyk i festlig lag?
Det er mulig at ukorrigerte barn av denne typen vokser opp til å bli sånne som snakker rett fra levra? :skremt:
Jeg snakker av og til til røykere selv. Noen morgener venter jeg på bussen med en ungdom som er litt på skråplanet, han er av den typen som røyker veldig intenst med laaaange magadrag og røyker rullings og spytter mens han røyker.
Når det regner og vi står 7 mennesker og minst to barn klemt inne i et lite busskur, så er det litt kjipt. Hvis jeg ikke hadde hatt en liten unge i bæresele ville jeg ikke mast med det, men har jeg det, sier jeg fra. Men på en hyggelig og høflig måte, så klart. Og det har holdt med en beskjed.
Unger må få lov å være unger tross alt. Man kan akseptere mye støy og himle-verdige kommentarer og dritt dersom foreldrene deres viser at dette ikke er noe som er godtatt av dem og som de bifaller. Type "Unnskyld!" eller "Beklager..." eller "men Kennyh-Raymånd da, det var ikke pent sagt, sånn gjør man ikke, ikke forstyrr de andre gjestene..." (for det er selvsagt bare lowlifes som har sånne unger... MINE unger har aldri aldri sagt ufine ting til noen ever. )
Det ønsket ville medført at du faktisk ikke ville vært velkommen til å omgås meg. Jeg gidder faktisk ikke omgås folk som synes det er ok å la barna sine irettesette meg. Ja - det hender jeg gjør noe som noen vil mene er idiotisk. Og sålenge det jeg gjør er lovlig er det min sak og ikke noe andres unger skal få uttale seg om. Om jeg røyker eller bruker stiletthæler - min sak.
Ville du likt seriøst om mine unger irettesatte deg for barneoppdragelsen din offentlig fordi den i vår oppfatning er idiotisk fullt på høyde med røyking? :undrer:
Og for ordens skyld - jeg røyker ikke. Men jeg mener at som voksent skattebetalende individ i dette samfunnet så har jeg rett til å leve livet mitt med mine egne valg - optimale eller ikke - ganske fritt sålenge jeg er innenfor loven uten at noen har rett til å hetse meg.
Om noen skal få kritisere mitt valg dersom jeg velger å røyke så vil jeg kreve å få kritisere deres pengebruk, manglende høye inntekt og prioriteringer i livet som ellers gjør at de frakter barna sine i elendige og lite trafikksikre biler som kanskje ikke engang er laget i Tyskland.
:kjevle:
Eller så kan alle la andre være i fred all den tid man er innenfor det som er lov og ikke plager noen.
Å be en røyker som røyker ned i barnevogna om å la være er selvsagt helt ok. Men å la ungene sine eller seg selv løpe rundt og kritisere folk uhemmet - ikke faen.
Ja - nå var jo noen her i gang med å bjeffe seg litt opp da. Så kommer du og herper hele tråden med å være så grei. :snurt:
Men jo - om man ser at foreldrene snakker til ungen og sier at det der er ikke greit så er det selvsagt null problem. Men når foreldrene står og applauderer at ungen er uforskammet - niks.
Det var ikke min unge, jeg har ingen og har nettopp mistet det jeg hadde på vei, så jeg uttrykker meg nok litt dumt. Nei, jeg mener ikke at det er greit. Glem det, jeg trekker alt tilbake. Beklager. Jeg tror jeg skal holde meg unna diskusjoner eller kanskje hele dette stedet.
Jeg ønsker at barnet mitt skal tørre å si ifra om det er noe som går utover ham selv eller at det gjøres en urett mot andre. Kunsten er jo å lære ham å kunne skille hva han har noe med å si noe om og hva han ikke har noe med.
Om han dermed hadde gått bort til en voksen som ikke plager noen og som står og røyker utenfor et utested og kritisert i vei, så hadde jeg beklaget oppførselen hans overfor den voksne. For dette hadde han ikke hatt noe med.
Folk som føler for å korrigere alle rundt seg og kommer ubedt med kommentarer om hva andre skal gjøre er sinnsykt lite sjarmerende, så jeg ser da virkelig ikke noe grunn til oppfordre og oppdra barnet sitt til å bli en sånn person? Hva i all verden er poenget med det?
Hehe, jeg tenker de fleste synes det er artig med litt hissige diskusjoner noen ganger jeg. Jeg tror ikke du har støtt noen sånn at de er sinte på deg eller lei seg altså. Hva skal man gjøre en lørdags formiddag liksom? Dette er ingenting i forhold til hvordan det kan være. Sjekk ut alle trådene som har "klassiker" som emneord så får du se hvordan det kan blåse her. :jupp:
Selv om jeg forstår hvorfor noen barn rett ut sier "halloooo, du kan dø, altså!" er det ikke ønskelig at mine barn gjør det. Jeg ønsker barn som er høflige og som ikke buser ut med alt de har på hjertet. Jeg gir derfor unger som den i hovedinnlegget slækk, men håper at foreldrene er villige til å lære de at sånn snakker man ikke til andre mennesker.
Ingling: Det er bare en diskusjon, folk er tydelige og uenige, og det er greit. Det er ikke noe personlig, det er bare at ting ser litt krassere ut på prent enn det ville vært muntlig rundt et kafébord. Og du, jeg mener overhodet ikke å ynkeliggjøre deg, altså, men min forumerfaring tilsier at det er perioder der man er både mer sårbar og mer angstbitersk enn ellers. Jeg mistet selv i fjor sommer og jeg tror det syns i diskusjonene at jeg var lei meg og forbanna. :klem:
Jeg tror du har et poeng, Mim, og nettopp derfor tror jeg det er lurt å ikke skrive så mye akkurat nå. Jeg skal vente til jeg kan argumentere skikkelig.
Jeg synes det er kult at det er ukult å røyke, det betyr at samfunnet endrer seg og at små barn har oppfattet dette og tar andre valg enn for noen år tilbake.
Men det er vel ikke spesielt kult at små barn er frekke og tråkker over sosiale spilleregler, da burde vel strengt tatt mamma eller pappa med gjort barnet den tjenesten og korrigert det.
Når det er sagt, jeg ville ikke tatt særlig på vei av den grunn om det hadde vært meg som hadde blitt utsatt for det. Jeg gjorde sikkert merkelige ting jeg også i yngre år.
Sånn helt på siden:
Faren min smugrøyte for meg og min bror i alle år mens vi var småbarn. Da jeg så han tok en røyk for første gang (utenom fest tror jeg) var jeg ca 14 år og da begynte jeg å grine av skuffelse.
Sånn ville jeg følt det også. Jeg skjønner ikke helt dette med å smugrøyke for ungene sine, det blir jo ganske sikkert oppdaget når de blir større. Har et par venninner som er helt hysteriske for at barna skal oppdage dem.
Jeg bare liker ordet. :glis:
Det var ikke siktet til noe som helst, bortsett fra at jeg selv husker godt hvor teatralsk (:hjerter:) man er som barn, og hvor langt man kan finne på å ta det.
Det hjelper på at moren i denne situasjonen var veldig flau, ble ganske streng i røsten mot sin unge datter, forlangte at hun ba om unskyldning, og dro frem kleenex og mascara (:humre:) fra veska før jeg hadde rukket og si noe som helst. Og jeg regner med / håper på at det er måten hun hadde reagert (med unntak av kleenex og mascara-delen) på selv om jeg IKKE hadde vært gravid og gråtende.
En liten avsporing. (:sorry:)
Hvordan forklarer dere som røyker det for barn at dere gjør det? Altså. Mange barn vet jo nå hvor farlig røyk er, det virker som om mange har fått det med seg iallefall. Jeg husker at mitt tantebarn bekymret seg for at bestemor og bestefar skulle dø fordi de røyka, og når pappa fikk kreft så koblet han automatisk røyken opp mot kreften. Nå har begge slutta, og jeg opplever at tantebarnet mitt er oppriktig lettet.
Jeg synes slett ikke man skal lære opp barn til å synes/mene at de som røyker er dumme, og at det er greit å slenge dritt om/til dem. :niks: Men jeg lurer bare på om det er vanskelig å ta den forklaringen ovenfor barna på hvorfor man velger å røyke selv? :undrer:
Jeg smugrøyker av og til om kvelden, men i helgene røyker vi ofte cigar og dette får ungene med seg. Vi sier at det ikke er bra og at vi ikke gjør det hver dag, men av og til. Akkurat som med vin, sjokolade, potetgull og annet usunne greier.
Og så kjenner jeg at jeg blir bittelitt provosert av spørsmålet ditt. Ingen hadde turt å stille samme type spørsmål til en overvektig:
Jeg synes ikke det er noe uhøflig å si til folk at man er dum når man røyker jeg. Det er jo bare veldig, veldig sant. Folk må jo tåle å høre sannheten. :D
Jeg syns ikke det er så rart at en liten unge på fire-fem år (som har fått med seg at det er farlig å røyke, og sannsynligvis føler ganske stort ubehag ved å være tilstede i røyken) prøver å informere om det. At barnet har foreldre som syns det er greit å utsette barnet for røykeavdelingen på et utested, er ganske mye verre enn hva slags kommentarer barnet utsetter røykende omgivelser for. Ingen bombe at de ikke griper inn når barnet kaller andre dumme, liksom.
Sønnen min informerte også (da han var litt mindre) sin røykende bestemor om at røyking var farlig og at man kunne bli veldig syk og dø av det. Han var dypt rystet da han kort tid etterpå oppdaget at hun sto på verandaen og røykte - hadde hun ikke skjønt hva han sa?! Da hun kom med noen (ganske dårlige) unnskyldninger ristet han trist på hodet og sa: "Jaja - ikke røyk her borte ved meg - jeg vil leve!"
Ellers har jeg aldri opplevd at han har prøvd å misjonere overfor røykere (det er vel egentlig ikke så ofte han treffer på noen), men jeg føler ikke noe stort behov for å "formilde" det med røyking overfor ham. Det ER jo veldig dumt, farlig og lukter vondt. Men jeg ville selvfølgelig snakket til barnet mitt om han gikk bort til noen og kalte dem for dumme.
Jeg tror mange barn ikke tenker over at overvekt er spesielt farlig. Ungdommer kanskje (og da tror jeg likevel det er mer utseende- enn helsefokusert), men ikke barn. Jeg tenker heller ikke på "moderat" overvekt som særlig farlig. (Jeg tenker heller ikke på festrøyking eller å utsettes for passiv røyking i ny og ne som særlig farlig :sparke: ).
Dette med barn og røyking er vanskelig synes jeg, brukte utrolig mye krefter på å få mine foreldre til å slutte i oppveksten husker jeg, uten at jeg var pågående og opptrådte som bedreviter i forhold til andre voksne. Jeg lyktes ikke, men nå har jeg en egen liten jente, som gråtende på sengekanten sa at jeg måtte ringe bestefar med en gang og fortelle at rørene i halsen hans ble sorte og ødelagte av røyking. "Han kommer til å dø, for det har vi lært på førskole i barnehagen!"
Det blir en hårfin balanse å advare barna mot røyking, men samtidig ikke belemre dem med skrekksenarioer de overhodet ikke har kontroll over. I dette tilfelle skulle jeg ønske at mine egne barn var lykkelig uvitende om besteforeldres røyking, de kan ikke få gjort noe med det allikevel.
Vi bor nå er sted med ekstremt mye junk på restauranter og i butikker, samt en stor andel ekstremt overvektige. Eldstemann reflektere en del over dette, men vi er veldig på å fortelle at man ikke bare holder seg unna junk fordi man kan bli overvektig, men fokuserer vel så mye på de sidene med usunn mat som man ikke kan se - at man blir "tykk" innvendig av det, altså ikke dum, men få innvendig fett. At noe mat er usunn uavhengig av om man er tykk eller tynn.
Eldstemann har begynt å bli var kroppen sin. Hun er kraftig (ikke som i lubben) og har barnemage. Jeg liker IKKE kroppsfokuset hennes, for å si det mildt :( heldigvis har hun en bror som er tynn som en strek og som
heller ikke får spise junk, så hun har innsett at det ikke er kroppen hennes som er argumentet for at hun ikke får spise junk når vi er ute og spiser.
Jeg synes forøvrig det er vanskelig å vite hva man skal og ikke skal si om både de ene og det andre. At smarte tante røyker selv om hun vet at det er feil. Når hun lurer på hvorfor de som er veldig, veldig overvektige spiser slike Innsyke store porsjoner med frityrstekt mat som de gjør. Hun spør jo ikke dem, men hun spør oss, fordi hun undrer. Hva svarer man egentlig uten å stigmatisere :vet ikke:. Det er vanskelig å gi gode svar som ikke gir fordommer i samme slengen.
Altså, hva skal man egentlig si hvis man, som et tilfeldig valgt eksempel, sitter i heisen med sin, skal vi si sånn ca. 5 år gamle, høylydte sønn og et par kuuuule snowboardere. Derav den ene med kuuul lue, i stedet for hjelm. Og den lille uoppdragne, men dog opplyste poden proklamerer lettere sjokkert at det er jo ganske så dumt å kjøre brett U T E N H J E L M! for da kan man jo slå hodet sitt?!
Han sa det (hypotetisk) til sin mor, men det er klart det ble overhørt. Og det er klart det er sant. Og det finnes ingen sjanse i he&&te at mor skal smoothe over og gi poden inntrykk av at det er OK eller kuuuult å kjøre uten hjelm. :trasser:
Man sier da for eksempel at han er en voksen gutt, så han må få velge selv om han vil ha hjelm eller ikke, men det er klart det er dumt å kjøre uten hjelm. Den får han tåle.
Hmm, dette var en veldig interessant tråd. Med mange såre tær! Jeg blir veldig overrasket over det "gammeldagse" synet som hevdes på barn som ytrer seg.
Hva var egentlig mest problematisk her? At det var et barn som irettesatte en voksen? Eller innholdet i det hun sa? Eller måten hun sa det på?
Hva om irettesettelsen hadde vært på noe annet da. En voksen som kastet fra seg søppel på gaten rett foran barnet. Er det ikke det hele Miljøagentkonseptet går ut på? Å bevisstgjøre barn på miljøvern og at de skal være litt "politi" overfor de voksne i miljøkampen?
Fordi sjokolade i seg selv ikke er farlig i små mengder, og fordi det er mange årsaker til overvekt. Røyking har kun skadelige effekter. Dette er argumentert opp og ned i mente her tidligere, og jeg orker ikke den diskusjonen på nytt. Det blir så patetisk å komme trekkende med overvektige hver gang noen skulle finne på å nevne at røyk er skadelig.
Tråden ble ikke startet fordi et barn irettesatte voksne. Det er like irriterende å bli irettesatt av voksne som av barn. Tråden ble startet fordi jeg er litt fascinert over hvor fritt frem det er å pese røykere, og fordi dette var (enda) en hendelse som understreket det.
Jeg syns ikke det understreker det fordi vi nettopp snakker om barn. Barn er i ferd med å utvikle sin egen moralkodeks og kan bli sjokkert over røyking, at man ikke bruker hjelm eller at man går på rødt lys. Jeg røyker til tider selv, og syns det er bittelitt dramadronningete å mene at en kommentar fra en fireåring beviser at man er en pariaskaste i samfunnet.
Hvilke andre sammenhenger er det røykere blir så innmari peset da? Ingen av endringene som er gjort i samfunnet går i særlig grad utover dem som vil røyke.
Men forslag om røykeforbud i egne hjem provoserer meg litt. Og sutring over hensynsløse røykere, generaliseringer og den derre at man fritt frem kan fortelle hva slags nek man er. Javel.
Jeg mente ikke å provosere egentlig, jeg er bare oppriktig nysgjerrig. For jeg så hvor vanskelig det var å forklare for en tidlig skolegutt hvorfor bestemor og bestefar røykte når de vet det er skadelig. Og jeg antar at røykende foreldre kanskje får spørsmålet. I tilfellet jeg prata om er ikke røyking noe hverken barnets foreldre eller vi rundt har prata negativt om, men barn fra 5 år og oppover får jo med seg dette. Også gjennom ulike kampanjer, samt at en del faktisk leser det som står på enkelte røykpakker. Og den teksten er jo ikke akkurat til å ta feil av. :o
Jeg synes ikke overvekt blir det samme. Ja ekstrem overvekt og fedme er et stort problem i samfunnet, men det blir uansett mer kompleks enn røyk. Man KAN kutte røyk. Man kan ikke kutte mat. Jeg tror flere barn vet om røyk og dødelighet/kreft etc, enn de gjør om overvekt og død. En sjokolade er jo ikke skadelig på samme måte, da ville vi jo ikke ha gitt våre barn sjokolade heller. De fleste gjør jo det, men ingen gir vel barna røyk liksom.
Jeg synes greia er at man ikke går bort til voksne mennesker man ikke kjenner og sier at de er dumme. Helt uavhengig av om det skyldes at de røyker eller hva-som-helst. Man går ikke bort til barn og sier at de er dumme heller.
