Inagh sa for 14år siden:

Nei, jeg er ikke kristen. Been there - done that, ferdig med den saken.

eka sa for 14år siden:

Jeg er ikke kristen.

Pebbles sa for 14år siden:

Det er klart ritualer/høytidelige markeringer er viktige i et menneskeliv - også for dere. Kanskje ikke alle markeringer som finnes, men i enkelte situasjoner, som f.eks dødsfall, vil det være av stor betydning for sorgarbeidet at man følger noen rutiner/ritualer.

Les mer om ritualers betydning i forbindelse med sorg/kriser her.

Her er også en kronikk i Dagbladet som omhandler våre behov for ritualer.

At borgelige ritualer/feiringer har blitt så høytidelige og flotte, synes jeg er veldig positivt. Det gir folk en reell valgmulighet. Likevel kan det kanskje vær sånn at det fremdeles er på litt større steder man opplever de flotteste borgelige konfirmasjoner/navnefester? Uansett, jeg synes ikke noe om å være altfor strenge med folk uten gudstro som velger en kirkelig feiring - hvis de selv ikke blir plaget av det, men at det gjør andre i familien glade, samt er det greieste valget der de bor, ser jeg ingen grunn til å hente fram gammeltestamentlige ord som hykler og sånn, altså.

SpetakkelRandi sa for 14år siden:

litt..

Olympia sa for 14år siden:

I min bok er rutiner og ritualer to vidt forskjellige ting. Rutiner er viktige for de fleste, ritualer trenger overhodet ikke være det. Jeg har aldri følt behovet for ritualer av noen slag, faktisk. Hverken ved fødsel, bryllup, jul, påske eller dødsfall.

Pebbles sa for 14år siden:

Nei. Den er grei.

Men er faringer (som du f.eks kan lese om i Dagbladartikkelen) viser at folk generelt er opptatt av ritualer i overgangsfaser i livet, om ikke du spesielt er det.

Jessica sa for 14år siden:

Å være kristen er vel å tro at Jesus er Guds sønn og født av jomfru Maria? Den har jeg vanskelig for å tro på. Jeg er troende. Jeg tror på Gud, men ber ikke til Jesus. Det blir helt feil for meg. Jeg bedt til Gud da jeg lå i dødsangst. Flere ganger. Hver gang har jeg kjent på kroppen at det har skjedd noe. En veldig spesiell opplevelse som har gjort dypt inntrykk på meg. Jeg er sikkerk på at det finns en gud som hjelper oss. Kall det energi, Gud eller noe, men jeg fikk hjelp da jeg sa "amen" og lå i dødsangst. Derfor tror jeg sterkt nå på at det finns noe, og jeg kaller det Gud. Så får de som vil håne for det, men de kan ikke ta fra meg min opplevelse.

Ja, jeg er troende. Jeg svarte ja på at jeg er kristen, men ikke slik kristen som mange mener det er å være kristen. Jeg har problemer med å lese hele trosbekjennelsen i kirken. Kanskje det er noe jeg ikke har forstått.

Egentlig hadde jeg bestemt meg for å ikke si noe mer om å tro her inne for da har jeg følt at jeg blir plassert i en bås med sånn og sånn er du, men det stemmer ikke. Nå sa jeg noe om det likevel.... :lett-lurt: :flau:

Pebbles sa for 14år siden:

Jessica - vi er allerede puttet i bås, så don't worry! :dulte:

Jessica sa for 14år siden:

Fikk ikke grønnprikket deg, men du har rett he he.... Det er trist at det skal være slik. Jeg skjønner at mange har en oppfatning når man har vært innom små kristne miljøer, og sett hvordan ting fungerer der, og hvor sneversynt det kan bli. Nå er det kanskje jeg som er fordomsfull :flau:

Av den grunn velger jeg bevisst hva jeg vil delta i når det gjelder tro. Jeg vil være åpen mot tanker om tro og har egentlig funnet meg et ståsted jeg kan leve med. Jeg deltar i et kvinneforum med ulike troende. Vi har nettopp startet og jeg er spent på fortsettelsen. Flere av damene der er vokst opp i kristne miljøer og har nok "kjøpt" troen som den var. Jeg har diskutert med mennesker som har har vokst opp i en tro og opplevd at de har en tro og sånn er det lissom. Når jeg da stiller spørsmål ved en del ting som f.eks. treenigheten så titter de spørrende på meg. Det har de da ALDRI tenkt skulle være noe å stille spørsmål om. Den er bare sånn.

Det blir feil for meg. Jeg er for den frie tanke. Vi må tenke hva som er tro for oss. Alle religioner er på en måte en enighet om hva som Bibelen sier. Ikke alle passer inn fullt og helt i den troen. Jeg vil finne min vei, og jeg gjør det.

007 sa for 14år siden:

Pebbles sa for 14år siden:

:jupp: Thats us!

Floksa sa for 14år siden:

Ja.
Jeg er usikker på det med Nissen, men vil gjerne tro på han også :knegg:

Joika sa for 14år siden:

Jeg ser ikke helt at man må holde på kristne tradisjoner for å kunne ha en begravelse feks. Ellers så kan jeg ikke komme på så mange ritualer som er viktige for meg. Kanskje bryllup, men det er fint mulig å ha dette andre steder enn i kirken også. Jeg ser virkelig ikke hvorfor mane som ikke-kristen likevel avholder diverse ritualer i kirken. Det er ganske dobbeltmoralskt å sitte der og høre på "gud sier ditt og datt" når man egentlig er der for å få "dagen sin", kort og godt. Jeg syntes det er teit.

Pebbles sa for 14år siden:

Men det mener da heller ikke jeg! Tvert i mot - det er flott at det etterhvert dukker opp fullgode alternativer.

Olympia sa for 14år siden:

Zoe tenkte nok mer på behov for ritualer generelt, og ikke nødvendigvis kristne ritualer.

Pebbles sa for 14år siden:

:jupp:

Joika sa for 14år siden:

Det jeg tok opp var at mange likevel gikk i kirken osv selv om de erklærte seg for å være ikke troende. Når det finnes alternative ritualer, så mener jeg, at det argumentet med at man trenger ritualer og derfor bruker kirken, faller litt dødt. Dermed så blir det idiotisk å forsvare bruke av en kristen institusjon fordi man "trenger det"... var det jeg mente. ;)

Joika sa for 14år siden:

Jepp jeg skjønte også det, men Zoe siterte meg i innlegget sitt, hvor jeg hadde sitert henne før det osv. Dette er en del av en lenger føljetong, skjønneru. :p

Tuneland sa for 14år siden:

Kan man ikke både tro på vitenskapen og Gud samtidig mener du?

Olympia sa for 14år siden:

Niks! :nekter: ;)

Susse sa for 14år siden:

Signerer Niobe enkelt og greit.

AprilRyan sa for 14år siden:

Det meste en går rundt og holder for sant er ikke vitenskaplig fundert, til syvende og sist. Mange ateister ser ut til å tro at alt de står for er objektive sannheter. Det blir nesten for religiøst for meg. Jeg kaller meg agnostiker, ikke kristen. Litt som Mauser stiller jeg spørsmål ved alt, også det jeg holder for sant, men samtidig erkjenner jeg at en må velge å tro at noe er riktig for ikke å ende som en nihilist, som faktisk også er et verdivalg.

Trulte sa for 14år siden:

Ja, jeg skrev nå halveis/ usikker.
Jeg ønsker at det finnes, men det betyr ikke at jeg er overbevist om at det finnes.
Så jeg har kommet til den konklusjonen at jeg ikke avviser noe, men stiller meg åpen for at det kan finnes en gud/ guddommelige krefter.
Men jeg kommer vel til kort om noen spør om jeg er frelst.

Jessica sa for 14år siden:

Om noen spør meg om jeg er frelst så vil jeg ikke svare ja. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg tror at det kanskje ligger så mye i det å være frelst at jeg føler meg ikke "hjemme" i det, på en måte. Det er vel i igjen den følelsen av å bli plassert i en bås. Folk som er frelst forbinder jeg med en voldsom kristen/religiøs utøvelse som jeg ikke kan stå for, om dere skjønner :cool:

Libra sa for 14år siden:

Er ikke kristen og ikke ikkekristen.

safran sa for 14år siden:

Det har jeg ikke sagt. Jeg har sagt at for meg er det fullstendig ulogisk å tro på noe som ikke lar seg bevise. "Gud skapte verden" - det skulle vel stride imot Darwins lære, eller? Jeg vet hva jeg tror på av disse forklaringsmodellene. Jeg tror religioner er skapt i et forsøk på å forklare vår eksistens her i verden, og for å styre menneskene.

Sitron sa for 14år siden:

Det ligger jo i menneskets natur å søke svar. Og før man hadde midlene til å finne svarene, så skapte man forestillinger ut fra de forutsetningene man hadde. Ergo eventyr. Det er jo en grunn til at man først har naturreligioner og at kristendommen, islam, hinduismen m.m. er et hakk opp fra disse igjen. Det er jo som denne behovspyramiden. Det grunnleggende behovet er mat og husly og sånt. Det dekker naturreligionene. Man ber om god jakt, innhøstning osv. Når dette er dekket i større grad går man over til å dekke de mer åndelige behovene, noe som de nyere religionenen dekker. Egentlig burde jo de dø ut etter hvert, men det er vel et altfor stort maktsenter tilgjengelig til at det kommer til å skje med det første.

safran sa for 14år siden:

:nemlig:

ILY sa for 14år siden:

Er så enig med deg. Ser ikke helt den i forbindelse med bryllup heller. Tradisjon er en dum og teit unnskyldning synes jeg.

Jessica sa for 14år siden:

Hva med alle menneskene som har hatt fysiske opplevelser som de sier var Gud som hjalp dem? Det kan ikke bevises vitenskapelig pr. idag, men kanskje det kan det en gang. Vi kan kun bevise det vi har teknologi og kunnskap om i dag, men er alt oppdaget?

Olympia sa for 14år siden:

Det er vel ingen som nekter for at noen kan ha fysiske opplevelser av all mulig art for alle mulige årsaker.

Mauser sa for 14år siden:

Selvsagt er ikke alt oppdaget. Det aller meste er antakelig ikke oppdaget. Det er velkjent at elektriske støt i kombinasjon med narkose kan fremkalle sterke religiøse opplevelser hos mennesker. Derfor blir det for meg så banalt når noe man ikke forstår (sterke opplevelser, helbredelser etc) blir forklart med Gud (Allah, Vishnu, Odin, whatever). Kristendommen, f eks, har så dårlige forklaringsmodeller at det er helt flaut. Og Kirken har tatt feil i så mye etterhvert at man må lete med lys og lykte etter hva de egentlig har hatt rett i. Jorden som sentrum i universet, og brenn alle som er uenige. Første kongebok (7.23) som definerer at pi = 3 (for ikke å snakke om Alabama, som har gjort dette til lov, fordi bibelen alltid har rett). Og så videre, og så videre.

Uansett hvor mange som har hatt opplevelser de mener er gitt dem av Gud, så beviser det ingenting noe annet enn at disse menneskene hevder å ha hatt opplevelser som de mener er gitt dem av Gud.

Kate sa for 14år siden:

Nei.

Imma sa for 14år siden:

Ja, jeg er vel en slags kristen. Kan i grunnen signere det meste fra Tangina sitt innlegg. Min tro er bygd opp rundt den troen jeg er vokst opp i, men jeg sluker ikke alt kirken, eller andre som hevder å ha samme tro som meg, kommer med av den grunn (peker på tittel). Min Gudstro er min, selv om den er tuftet på kristendommen så er den ikke allmenngyldig for alle som vil kategorisere seg som kristen, og den forklarer jeg kun for mine aller nærmeste.

Floksa sa for 14år siden:

Men det er jo det som er forskjellen på å tro og å vite.
Jeg vet at jorda er rundt og at hesten min er gul.
Jeg vet ikke at Gud finnes meg jeg har valgt å tro at Han gjør det.
Når det kommer til Nissen er jeg litt usikker, det hadde vært så kos om han fantes :hjerter:

safran sa for 14år siden:

Floksa sa for 14år siden:

Men er det viktig hvem/hvs som gjorde det?
Om det føles rett for meg å velge å tro at det var Gud, mens det føles rett for naboen å tro det var Allah, mens for den tredje naboen er det rett å tro det var skjebnen, mens naboen nedenfor tror det er oppspinn saå spiller det vel ingen rolle?
Om en opplevelse bare er i hjertet eller et faktisk "mirakel" kan ikke jeg skjønne at er viktig? Det er opplevelsen som teller, ikke opphavet til den.

Sitron sa for 14år siden:

I så fall får folk holde det for seg selv istedet for å spre pisspreik.

safran sa for 14år siden:

Dersom man skal bruke det som et bevis på at gud eksisterer så er det selvsagt viktig, og det var slik det ble presentert i denne tråden. Personlig gir jeg blaffen i hva andre tror, så lenge de lar meg være i fred og ikke påvirker meg negativt på noen måte. Tro gjerne på lilla elefanter, om du vil.

Irma sa for 14år siden:

Litt på siden av hovedtemaet, men det som fascinerer meg er at så mange har hatt opplevelser som gjør at de bastant mener at det er Gud/Allah/hvem det måtte være som har vist sin kraft. Hvor er logikken i at millioner av mennesker har ekstrem nærhet til Allah, samtidig så har millioner av mennesker nærhet til Gud og Jesus? Eller andre religiøse skikkelser. Alt alle tror på kan ikke være sant, de fleste tar faktisk feil.

Jeg kjenner at jeg har behov for å diskutere mer med kristne, for å la meg opplyse.

Slettet bruker sa for 14år siden:

For min del spiller det ingen rolle om det er placebo, Snåsamannen eller ens religion som gjorde utslaget.

Det som spiller en rolle for meg er om noen forteller meg at manglende utslag hos meg kommer av at jeg selv ikke tror. Det er ikke greit.

Imma sa for 14år siden:

Det er også velkjent at mange har sterke religiøse opplevelser uten elektriske støt eller narkose. Det blir derfor like banalt å avfeie at det kan være knyttet til noe åndelig/Gud/ whatever.

safran sa for 14år siden:

Der er du inne på noe viktig, Irma. For det fins millioner av religiøse i verden, og med kraftig motstridende lære. Noen må jo nødvendigvis ta feil? Hvis det i det hele tatt er noen som har rett?

Mex sa for 14år siden:

Er på linje med Mauser og Safran her..
Nei, jeg er ikke kristen.
Folk må gjerne tro på det de vil, men jeg er i mot misjonering og forkynning.

Mex sa for 14år siden:

Så lenge vi ikke kan bevise verken det ene eller andre vil vel alle tviholde på at sin tro er det som er riktig? Og at da andre tar feil..

Milfrid sa for 14år siden:

Jeg har diskutert det litt sånn forsiktig med et par av mine kristne venner her i junaiten, siden det fascinerer meg også, og hun ene mente at "de andre" tok feil, mens hun andre mente at det nok kanskje kunne være sånn at så lenge man trodde på en Gud, så var man sikret. Men hun var nok litt alternativ i troen (eller bare lite innstilt på å være ekkel mot en venn :knegg: ), for hun mente at jeg nok var sikret en plass i himmelen, jeg også, så lenge jeg var snill og god og sånn i teorien levde etter de fleste av Guds ti bud.

Jeg har hatt mange interessante diskusjoner med kristne om temaet.

Imma sa for 14år siden:

Som at ateister vil tviholde på at det er ingenting.

safran sa for 14år siden:

Med den logikken kommer nok jeg også til himmelen, for jeg følger Kardemommeloven.

rine sa for 14år siden:

Akkurat. Og dette er hovedgrunnen til at jeg ikke er en "troende."

Milfrid sa for 14år siden:

Jeg også, og jeg synes det blir like ille når det er andre veien - folk som på død og liv skal overbevise troende mennesker om at de tar feil. Så lenge folk ikke plager andre med troen sin, så må de vel tro på hva de vil for meg. Det handler tross alt om personlig tro, ikke viten. Jeg tror ikke det finnes høyere makter, for meg virker det ulogisk og umulig. Men jeg vet ikke.

safran sa for 14år siden:

Jeg er nok kanskje en agnostiker-ateist.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Jeg tror også Irma er inne på noe. Før man gjør seg opp en bastant mening om alle kristne bør man sjekke litt etter om meningen er basert på at man har møtt en sladrekjerring som også er kristen - eller om det er en kristen ting å være sladrekjerring. Man kan jo være begge deler, men det er ikke sikkert at det ene følger av det andre.

Man bør som et minimum finne ut hva man ser når man ser for seg en kristen - og om det man legger i begrepet strengt tatt har noe med kristendommen å gjøre.

shute sa for 14år siden:

Det går vel knapt an å mene noe (med noenlunde sannhetsgestalt) om alle kristne annet enn at de høyst trolig tror på guden, jesusen og helligånden.

Å mene noe om kristendommen som religion og om ulike kirkesamfunn, derimot, er easy-peasy.

safran sa for 14år siden:

Enig. Jeg diskuterer i alle fall ut fra religionen, og ikke dem som bekjenner seg til den.

Milfrid sa for 14år siden:

Ikke sant? Mange ateister jeg kjenner er like "fanatisk troende" som de religiøse, dvs de like sterke i sin tro på at det ikke er noe å tro på.

Jeg har ikke bastante meninger om kristne, de er jo bare mennesker de også. Og veldig forskjellige. Jeg har til og med ei i omgangskretsen som er prest, og dama er hyggeligheten selv. ;)

Det jeg derimot står ved er at det skjer mye styggdom i religionens navn, og at religion som sådan blir brukt til å rettferdiggjøre mye galskap. Derfor er jeg skeptisk til religion. Eller rettere sagt troen på at man som gruppe har rett i trosspørsmålet, og at andre tar feil. Jeg er temmelig sikker på at en større forsamling ateister kunne rettferdiggjort tilsvarende styggdom ut fra troen på at det ikke finnes en Gud. Troen på at man vet at det ikke finnes en Gud er også en tro.

Jeg tror ikke. Men jeg vet ikke heller.

safran sa for 14år siden:

Okei, det jeg mente å si var at jeg ikke "har gjort meg opp en bastant mening om alle kristne", slik smilefjes skrev. Det går selvsagt an å diskutere kristendom generelt.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Jeg er enig i at svært mange overgrep er gjort, kriger avholdt og det som verre er - i religionens navn.

Det jeg ikke vet er om disse hadde vært unngått om det ikke var religioner tilstede. Såpass mye kan jeg ikke om hverken historie eller om mennesker.

Men det blir jo likevel noe av det samme. Det står vel ikke noe sted i Bibelen at man skal hive på seg korsfarerdressen og finne seg en hest og veien til Jerusalem. Så er det da strengt tatt reiligionen som er ansvarlig for at noen valgte å gjøre det? Menn har gått i krig i alle kulturer til alle tider. Jeg vet ikke om de ville latt være om vi tok religioner ut av likningen?

Slettet bruker sa for 14år siden:

Jeg burde forøvrig skrevet "istedenfor å gjøre meg opp en bastant mening ..." fremfor "før jeg gjør meg opp ..."

Jeg mener ikke at man bør eller skal gjøre seg opp noen bastant mening eller definere en bås som alle med en bestemt overbevisning eller tro pent skal passe inn i.

shute sa for 14år siden:

Sant nok (ikke ordrett i hvert fall). Det står derimot så mye annet underlig i bibelen, at jeg har store problemer med å forstå hvordan noen kan synes den bibelske gud er halvveis sympatisk dersom de faktisk anerkjenner bibelen som guds ord.

Hadde jeg trodd på den bibelske gud, tror jeg knapt jeg hadde vurdert å tilbe den likevel.

Men at kriger i religioners navn ofte handler om helt andre ting, er vel kjent. Religion er - som andre ideologier - en ypperlig måte å få oppslutning om sin sak på, vil jeg tro.

Irma sa for 14år siden:

Dette er jeg veldig enig i. Og selv om jeg alltid har ansett meg som tolerant i forhold til andre kulturer og religioner, så innser jeg etterhvert at jeg har vært litt generaliserende på enkelte områder. Blant annet så har jeg oppfattet at kristne generelt er veldig opptatt av himmel og helvete, kanskje spesielt det siste. Det har provosert meg litt at det skal være troen på Gud, og ikke godhet som menneske som evt. avgjør ens skjebne etter at livet på jorda over. Hadde kristendommen strøket helvete fra boka og snakket om en slags premie i form av nærhet til Gud etter døden, så ville jeg hatt litt mer sansen. Men så skjønner jeg etterhvert at det ikke er alle som er opptatt av å sortere mennesker etter hvor de sannsynligvis havner etter døden.

Men en ting må jeg si. Jeg synes det virker veldig vondt å være så svart/hvitt-kristen at man tror at man er dømt til evig pine dersom man ikke tror på Gud. Selv om jeg synes tankegangen er helt hinsides, så skjønner jeg jo at folk bryter sammen og blir helt desperate dersom noen de er glad i velger gal vei, veien direkte til helvete. Det vil si, jeg skjønner mekanismen, jeg skjønner indoktrineringen til denne troen, men jeg synes det etisk sett er veldig ugreit. Se bare på hvordan homofile har blitt behandlet, da hjelper det ikke å tro på Gud lenger - man er i en kaste som ligger under ateistene igjen får jeg inntrykk av. Uansett, det jeg skulle fram til er at jeg tenker at det må være tøft å være kristen på den måten. Den frelse hele verden for alle penga, og få alle over til å bli rett-troende slik at de ikke kommer til helvete. For meg framstår det som særdeles stressende.

Imma sa for 14år siden:

De fleste kristne jeg kjenner/ har kjent har ikke et slikt syn på himmel og helvete. Helvete er fravær av Gud. Himmel er tilhørighet med Gud. Svovelpredikanter har jeg kun opplevd på TV/film. Ikke har jeg opplevd noe påbud eller press om å frelse noen heller. :vetikke: Kanskje jeg ikke er kristen?

Slettet bruker sa for 14år siden:

Jeg har heller ikke møtt en live person som tror på helvete. Ikke som jeg vet ihvertfall.

Maverick sa for 14år siden:

Jeg er definitivt ikke kristen.

Olympia sa for 14år siden:

Jeg kjenner massevis, flest katolikker da.

Minerva sa for 14år siden:

Hå hå. Himmel og helvete? Jo det har jeg møtt noen som tror på. Søkende Cille ville i 13-14 årsalderen vite mer. Hun spurte sin religionslærer om dette med himmel/helvete. Læreren hadde nemlig sagt at det å være kristen, det var å si ja til Jesus. Og sa man ja ville man bli innviet i himmelriket og få evig liv. Cille spurte så læreren etter en time: Hva så hvis jeg bruker livet mitt på å være så god jeg kan mot alle jeg møter? Kommer jeg da i helvetet fordi jeg ikke har sagt "ja til jesus"? Mens en, tja si en familiefar som slår barna sine og er ond mot sin kone, han kommer til himmelen fordi han er personlig kristen, aktiv i en menighet og gitt tydelig uttrykk for at han har "sagt ja til Jesus"?

Jeg glemmer aldri da religionslæreren min så meg inn i øynene og sa at, ja han oppfattet at det var sånn. Jeg kom i helvetet, familiefaren i himmelen.

Dette førte bl.a. til borgerlig konfirmasjon.

Stompa sa for 14år siden:

Jeg vet i hvert fall en. H*n skremte i tillegg vettet av sønnen min med en detaljert skildring av pinslene i helvete som vil møte dem som ikke tror på gud når de dør. Glupingen min - som var ca 5 da det skjedde - klarte selvsagt å koble fra disse skildringene til at jeg ikke tror på gud, og var fra seg av skrekk for det som skulle til å skje med meg når jeg dør. :mad:

Pelikan sa for 14år siden:

Er i den gaten jeg også.

Inagh sa for 14år siden:

Da veit jeg med andre ord hvor jeg blir plassert om det er noe i teorien om et helvete... Jeg blir satt i en avkrok av Gehenna, hvor en eller annen smådjevel spiller torader 24-7. :moahaha:

Irma sa for 14år siden:

Kanskje jeg allerede har vært i Gehenna? :gruble: Jeg har nå iallefall snoket rundtomkring i området Jerusalem/Betlehem. Noterer uansett varm vindjakke på lista, sånn i tilfelle.

Dixie Diner sa for 14år siden:

Neineinei, jeg mente generelt, Safran. Jeg har vært borti de mest absurde utsagn mot religiøse både på nett og i RL.

kiki sa for 14år siden:

Ja, jeg er kristen. Jeg tok ganske så avstand fra det i min ungdomstid, men har nå funnet tilbake troen igjen.

Jeg tror ikke det er mange kristne som ikke tviler innimellom. Jeg er full av tvil jeg og.

Dixie Diner sa for 14år siden:

Og akkurat derfor blir det helt feil for meg personlig å ha en religion. Fordi jeg ved å ha en religion dermed forkaster alle andre som bullshit. MIN religion er rett, liksom. Jeg tror på mye rart, men vil ikke ha en bestemt religion, egentlig tror jeg verden hadde vært et mye bedre sted uten religioner.

Finni sa for 14år siden:

Jeg er kristen.

Jeg har repekt for at ikke alle har samme opfattnig som meg, og kjenner jeg blir både flau og sint når jeg leser om opplevelsen gutten til Stompa. Jeg tror ikke det er mulig å presse ekte tro på noen.

Rug sa for 14år siden:

Hattifnatten har beskrevet mange av mine tanker. Jeg er kristen, og om min tro/utøvelse skal settes i en bås, hører jeg vel til blant det som oppfattes som konservativ Bibeltolkning.

Jeg har også en del studiepoeng innenfor kristendom og apologetikk, men jeg er ikke herdet nok til å kaste meg ut i diskusjoner på FP - til det er troen min for tett knyttet til min personlighet og min identitet til at jeg klarer å holde distanse og en klar tanke når jeg skal forsøke å formulere svar.

Det har nok flere grunner, to av de viktigste for meg er 1. at jeg er litt for redd for å bli "tatt i feil", at jeg blir misforstått på grunn av dårlig diskusjonsteknikk. Det er mange flinke debattanter her, som både behersker språk og emne. 2. At jeg feiler i å holde hodet kaldt når min tro blir beskrevet som pisspreik. Jeg tror jeg er ærlig når jeg sier at det selvsagt er greit for meg at noen mener det, er man ateist, så er det jo bare fanteri det jeg sier. Problemet er som sagt at det for meg blir lett å trekke konklusjonen at jeg er tanketom og "bare trenger en krykke", til tross for at jeg i en hver annen setting er klinke klar på at det er langt mer enn som så bak troen min.

Jeg må nok innrømme at det også river godt når det hevdes at det ikke er mulig å være kristen og samtidig tro på vitenskapen, men det er nok mest fordi jeg og langt de fleste kristne med meg har gjort en alt for dårlig jobb med å vise for andre at det finnes gode og relevante argumenter for en kristen tro langt ut over at det "føles godt". Jeg kjenner på sett og vis på et ansvar jeg ikke våger å ta på meg.

En siste sak: jeg undres litt over at det er vanskelig å forstå logikken bak misjonstanken? Sett bort i fra himmel og helvete-perspektivet: dersom jeg har oppdaget noe jeg vet at andre vil nyte godt av, er jeg selvsagt ivrig på å dele det. Kristentroen har tilført mitt liv uendelig mange gleder, og jeg unner andre å oppleve det samme (vær med meg her, jeg sier ikke at ikke-kristne ikke har gode liv).

Dette er sannsynligvis noe av det mest personlige jeg har delt på nett, jeg kommer muligens til å slette - så vær vennlige å ikke sitér.

Frantzen sa for 14år siden:

Nei.

Hondacrv sa for 14år siden:

Ja, jeg er kristen.

iBam sa for 14år siden:

Nei. Jeg liker ikke å binde meg til en spesifikk religion. Jeg tror på at det er mer mellom himmel og jord enn vi kan se og forstå

Hondacrv sa for 14år siden:

Rug, fikk ikke prikket, mye klokt du sier her.

Imma sa for 14år siden:

:nikker:

Irma sa for 14år siden:

Rug, jeg har problemer med misjonering generelt. Jeg liker diskusjon og erfaringsutveksling, men når det bikker over til misjonering a la oppsøke fattige land for å frelse dem og gi dem litt mat i samme slengen, og det å ringe på døra mi og mase, da kommer piggene ut. Hvis jeg skal være litt generaliserende og sette litt på spissen så synes jeg misjonering er usympatisk, slitsomt, nedlatende og "jeg sitter på sannheten - det gjør ikke du-aktig". Dette gjelder i grunn på alle områder. Jeg synes en del lavkarbofantaster kan være misjonerende (Staten vil oss vondt! Ernæringsekspertene er korrupte! Lavkarbo er det eneste for alle!), jeg synes vaksinemotstandere kan være misjonerende og jeg synes det samme om kristne som bedriver misjonering. Mitt inntrykk er at misjoneringen historisk sett er knyttet til å omvende folk som har en kjip hverdag. Alt fra sultne folk i u-land, til narkotikaavhengige nordmenn. I slike tilfeller er grensen hårfin mellom utnytting og det å gjøre folk en tjeneste.

Jeg leste en diskusjon på verdisyn.no for litt siden angående jordskjelvet på Haiti, og ble rett og slett kvalm. Det dreide seg om Pat Robertson og hans sterke antydninger til at Haiti kan takke seg selv for det grusomme jordskjelvet, siden ledere fra fordums tid inngikk en pakt med djevelen. :gal: Her sto to fronter steilt mot hverandre, de som støtter Robertson (Jan Aage Torp blant annet) og de som synes Pat Robertson er en idiotisk ekstremist. Men også blant de sistnevnte ba man om at Haiti måtte bli kristnet og se lyset, men som sagt - Robertson var ufin. Ekstremister (etter mitt syn) kjørte på med argumenter om at kun kristne land har det bra her i verden, og at de landene som ikke slutter seg til kristendommen går det ræva med. Dette synes jeg er en ganske parallell greie med "Alle som ikke tror på Gud fortjener helvete". Litt sånn Carola: "Rikdommen har kommet til meg fordi jeg tror på Gud og fortjener det." Urk!

Jeg vil gjerne la meg opplyse vedrørende kristendom og tro, men ikke via misjonering. Hvis Rug eller andre føler seg kallet til å gjøre meg mer vennligstilt overfor misjonering så er det selvsagt velkommen.

safran sa for 14år siden:

Rug, det du sier angående misjonering. Jeg har ingen problemer med å se hensikten med misjonering, men jeg misliker det. Irma forklarer godt hvorfor.

Dixie Diner sa for 14år siden:

Ja, samme her. Jeg har aldri hatt sansen for misjonering. Jeg synes mange misjonærer gjør en helt fantastisk jobb med tanke på den hjelpen de gir, men jeg synes de skal holde religionen utenfor.

Lisa sa for 14år siden:

Misjonærer holde religion utenfor?? :confused: There is no such thing as a free lunch.

Jeg er ikke kristen og jeg innrømmer at jeg jobber mye med fordommer jeg automatisk har mot religiøse mennesker. Særlig "happy clappers" og ikke minst misjonærer, sistnevnte av aller verste slaget synes jeg.

rine sa for 14år siden:

Jeg synes også all slags misjonering ( fra Herbalife til Jehovas vitner) er irriterende, men jeg skjønner jo veldig godt hvorfor folk blir misjonærer. Hvis man oppriktig tror at de som ikke tar imot Gud havner havner lukt i Helvete, er det ren ondkap og egoisme å gi blaffen i å fortelle andre om hva de må gjøre for å ikke havne der.

Dixie Diner sa for 14år siden:

Nei det ble litt dumt sagt av meg, altså ja til hjelpearbeid uten religiøs misjonering involvert.

Imma sa for 14år siden:

Signerer helhjertet.

Irma sa for 14år siden:

Jeg synes misjonering og hjelpearbeid bør være to strengt adskilte virksomheter. Kristne organisasjoner er viktige bidragsytere i hjelpearbeid rundt om i verden, og det synes jeg selvsagt er utelukkende positivt. Så lenge misjonering ikke er med i bildet.

Niobe sa for 14år siden:

Det gjøres faktisk en hel del misjonsarbeid uten evangelisering i ord. I land der evangelisering og kristne møter er forbudt, f eks. Vi kjenner et par som driver misjon i Laos, og der har de kun lov til å gi praktisk bistand. De driver en skole, jobber for å skaffe flere landsbyer rent drikkevann, og gir medisinsk hjelp.

Tangina sa for 14år siden:

Slutter meg til rekken av misjonskeptikere. Jeg har bodd et stykke tid i et land som har vært nærmest for et supermarked for misjonsorganisasjoner å regne, og gudene skal vite det har ført til mye elendighet. Mange har gjort mye bra mht helse og skole, men andre (og ikke sjeldent også de samme) har skapt ufred og ulykke for folk. De verste er bibeloversetterne av den cowboyamerikanske sorten, eller de som forlanger at folk skal legge om måten å leve på så grundig at segregering blir resultatet (7. dagsadventistene for eksempel). Og de tungetalende sektene har virkelig satt i gang mye f***skap. Jeg er sikker på at målet framstår som høyverdig og riktig for hver og en av disse misjonærene, men resultatet blir ikke noe bedre av den grunn.

Og den kristne biten av meg tenker at finnes det en gud så finnes han for alle og ikke først for noen som kan redde resten. Lille meg på ti-tolv år lå ofte våken om natten og forsøkte å fatte urettferdigheten for alle generasjoner av folk som hadde dødd før de fikk høre om Jesus. Ikke å undres over, for det finnes jo ingen logisk forklaring på hvordan en god og rettferdig gud kan gi sjansen til noen og ikke alle. Og dermed må det guddommelige ligge i andre ting enn i såkalt "frelse" og det som står i det nye testamentet.

Irma sa for 14år siden:

Jeg ser helt klart at det er forskjell på ulike typer misjonering. Men for min del har det lite å si om hvorvidt misjoneringen er dommedagspredikantaktig eller lavmælt og hyggelig når det gjelder sammenblandingen misjon og hjelpearbeid.

Jeg synes også det samme om ateistiske misjonærer, og synes det du beskriver var å dra strikken for langt Hattifnatten. Det å oppsøke folk som har vært i kirken for å dele ut utmeldingsskjemaer er uansett idiotisk. Hvis man hadde hatt en stand (f.eks a la de før valget) hvor folk kan komme for å få informasjon så synes jeg det hadde vært greit, selv utenfor kirken.

Tangina sa for 14år siden:

Jessica sa for 14år siden:

Det er ikke religiøse, ateister, agnostikere, kulturer osv. som er problemet, men fanatikerne. Det er fanatikerne som ødelegger positive prosesser. Fanatikerne skal ha fram kun sin sannhet, og er ikke interessert i de andres sannhet.

Ellers så syns jeg mange sier mye bra her. Rug sier mye bra. Hattifnatten sier mye bra.

Irma: Jeg er enig med deg ang. misjonering. Jeg har holdt avstand fra religion i mange år pga. folk som har prøvd å prakke på meg sin religion da jeg var i tenårene. De som ønsker å få folk til å tro på den måten oppnår kun det motsatte. Iallefall når det gjaldt meg. Min tro har jeg fått av mine opplevelser. Jeg velger å kalle det Gud, andre kan kalle det hva de vil. Uansett så hjalp det meg da jeg trengte det som mest, og jeg opplever stadig å få hjelp. Det er godt når livet er så tøft som nå (jeg lever med uhelbredelig kreft (i tilfelle noen ikke har fått det med seg ;) ))

Irma sa for 14år siden:

Jeg tror de fleste oppfatter misjonering som utadrettet religiøs/annen type virksomhet Fnatten? Dette sier Wiki:

Irma sa for 14år siden:

Jeg tror for øvrig at jeg skjønner hva du vil fram til. At en misjon kan være et kall som ikke inkluderer religionen i utøvelsen av kallet?

Jessica sa for 14år siden:

Jeg har tenkt misjonærer som de andre her, og ikke som du sier.

Det du skrev til slutt her kan jeg underskrive på. En slektning av meg var kristen. Alle visste det, men h*n snakket aldri om det. Alltid når vi var hos denne personen så lå Bibelen på bordet. Dette mennesket var en troende i gjerninger og handlinger. Det var et medmenneske og hadde et flott verdisyn som ingen var i tvil om, men Gud eller Jesus ble aldri nevnt. Det har gjort et dypt inntrykk på meg.

Snippa sa for 14år siden:

Misjonsbefalingen er da absolutt en utadrettet handling, og ikke en "jeg går ut og gjør gode gjerninger, så kan folk tro det samme som meg om de vil".

Niobe sa for 14år siden:

Er ikke det å gå ut og gjøre "gode gjerninger" en veldig utadrettet handling? :confused:

Irma sa for 14år siden:

Ikke en utadrettet religiøs handling, slik jeg oppfatter misjonering. Jeg synes en del kristne gir inntrykk av at "gode gjerninger" er en kristen greie. Det er det defintivt ikke etter min mening. Hvis man reiser til Haiti for å hjelpe jordskjelvrammede, og man samtidig er svært religiøs. Behøver det å være religionen som er den utløsende årsak? Misjon? Jeg skjønner liksom ikke den greia der. Er det for å tilfredsstille Gud man drar, og få et ekstra poeng i boka, eller et genuint ønske om å hjelpe folk? Jeg skjønner at det kan være begge deler altså, men noen ganger får jeg inntrykk av at gode gjerninger er forbeholdt folk som er kristne.

Snippa sa for 14år siden:

Enig med Irma. Den gode gjerningen har ingenting med religionen å gjøre for meg, så derfor ser jeg ikke på det som misjonering.

Niobe sa for 14år siden:

Troen er en del av hele min person, og påvirker selvsagt valg og handlinger. Dermed blir det jeg foretar meg (på godt og vondt) en misjonering av det jeg tror på og mine evne til å leve ut troen. Enten det dreier seg om dagliglivet her hjemme, eller om jeg hadde gravd brønner i Laos.