Irma sa for 14år siden:

Nei, har jeg gitt inntrykk av at jeg tror det Fnatten? At de som utøver en god gjerning synes andres gode gjerninger er mindreverdige? Det var ikke meningen. Det er mulig at jeg bare ikke klarer å sette meg inn i "kall fra Gud" (siden jeg ikke tror på Gud) og dermed ikke skjønner mekanismene som trer i kraft. For meg er en god gjerning en god gjerning isolert sett, en viiljestyrt handling, uansett hvilken tro man måtte bekjenne seg til.

Imma sa for 14år siden:

Man er ikke fratatt evnen eller viljen til å styre sine handlinger selv om man tilhører en religion.

Irma sa for 14år siden:

Har jeg sagt det? Jeg snakket om "en god gjerning", og at når en person gjør en god gjerning så relaterer jeg det til den personen (som en sympatisk person som stiller opp for andre), og ikke til dennes Gud.

Irma sa for 14år siden:

Selvsagt. Og jeg beskrev min opplevelse. Dette er jo en argumentering i forhold til misjonsbegrepet også, for det var der vi startet. Du sa noe om at det er greit å klargjøre hva man faktisk diskuterer, og hva misjonsbegrepet inneholder. Jeg beskriver hva jeg synes passer inn i det begrepet, nemlig utøvende religiøs (eller ikkereligiøs) virksomhet. Fordi jeg synes at "gode gjerninger" i seg selv ikke er misjonering. Jeg forstår at det kan være knyttet til en gudstro, men mener altså at hvis man skulle hatt en mer nøytral beskrivelse av begrepet misjon så synes jeg ikke gode gjerninger (som f.eks å jobbe gratis som lege) passer inn under begrepet.

Irma sa for 14år siden:

Sånn tilbake til det jeg startet tråden for. Akkurat nå ser det ut til at FP gjenspeiler befolkningen ganske bra synes jeg. Ca. 38% hel- eller halvkristne, og 60% ikke-kristne.

Blå sa for 14år siden:

Jeg er ikke kristen. Jeg har selv meldt meg ut av statskirken. Jeg kunne nok ha giftet meg i kirken, dersom jeg giftet meg med en mann som det var viktig for, men jeg er glad for at det ikke var aktuelt. På samme måten kunne jeg ha døpt mine barn dersom det var viktig for deres far, men jeg er enda mer glad for at jeg slapp det. I utgangspunktet liker jeg ikke å melde barn inn i en religion og det ville vært enda vanskeligere for meg i og med at det er en religion jeg ikke deler og siden jeg er motstander av statskirken er jeg glad for at ingen i min familie er blant alle de medlemmene som fremdeles gir den rett til å definere så mye av samfunnet rundt meg.

Pebbles sa for 14år siden:

Jeg lar meg stadig forundre over hvor mange som later til å tro at det er et motsetningsforhold mellom vitenskap og tro.

Einstein så på vitenskapen som studiet av Guds skaperverk, og det gjør jeg også. Det er vel ingen moderne mennesker som avviser vitenskap?

Her er et par sitater fra Einsteins betraktninger rundt det antatte motsetningsforholdet mellom gudstro og vitenskap:

I have found no better expression than "religious" for confidence in the rational nature of reality, insofar as it is accessible to human reason. Whenever this feeling is absent, science degenerates into uninspired empiricism.

When asked by an astounded atheist, if he were in fact deeply religious, Einstein replied: [INDENT] Yes, you can call it that. Try and penetrate with our limited means the secrets of nature and you will find that, behind all the discernible concatenations, there remains something subtle, intangible and inexplicable. Veneration for this force beyond anything that we can comprehend is my religion. To that extent I am, in point of fact, religious.

[/INDENT]

Jessica sa for 14år siden:

Jeg har lest om vitenskap som bekrefter noe av naturfenomenene vi leser om i Bibelen. Blant annet da havet deler seg og Moses fører jødene over.... det skal visst være et naturfenomen. Samtidig så hadde forfatterne som skrev tekstene litt ulike måter å fortelle på så det som står skal ikke alltids tas like bokstavelig som det står slik jeg har skjønt.

Om min tro skulle baseres på å tro på alt som står i Bibelen så hadde ikke jeg vært troende.

Muskat sa for 14år siden:

Really? :skeptisk:

Disse sitatene dine må da være tatt ut av konteksten, Einstein var da ikke religiøs i den forstand at han trodde på en Gud? Jeg har noen andre sitater fra Einstein som sier noe helt annet:

Jeg er en dypt religiøs ikke-troende. (...) Det jeg ser i naturen er en storslagen struktur som vi bare kan forstå svært ufullstendig, og det må fylle et menneste med en følelse av ydmykhet. Dette er en genuint religiøs følelse som ikke har noe mystisime å gjøre. (...) Tanken om en personlig Gud er fullstendig fremmed for meg og forekommer meg også naiv.

Niobe sa for 14år siden:

Einstein kan da meget godt ha sett på naturen som Guds skaperverk, og samtidig være fremmed for tanken om en personlig Gud. To forskjellige ting.

Sitron sa for 14år siden:

Det er da fullt mulig å beskrive en følelse ut fra noe mange kjenner til, nemlig religionstro, uten å se på det man beskriver som noe skapt av en gud. Det kommer jo veldig greit frem fra Muskats sitat.

rine sa for 14år siden:

Samtidig synes jeg det er utrolig rart om en vitenskapsmann ser på naturen som noe som er skapt av Gud. Veldig rart, faktisk.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Mitt favorittsitat om religion fra Albert: I want to know God's thoughts. The rest are details.

Elise sa for 14år siden:

Jeg er ikke kristen. Jeg tror jeg liker jødedommen eller buddhismen bedre enn den norske kirken, og jeg milevis langt unna pinsemenigheten og andre bevegelser som tar bibelen svært bokstavelig.

Jessica sa for 14år siden:

Kanskje ikke Gud skapte vår verden på 7 dager, men at det er en billedliggjøring av noe de ikke kunne forklare i den tiden det ble skrevet ned?

Skremmern sa for 14år siden:

Jeg tror de aller fleste av oss tviler iblant. Jeg er kristen. Kristendommen er logisk for meg.

Føledamer. :hjerter:

Niobe sa for 14år siden:

Tvil er vel en forutsetning for tro.

For en stund siden hørte jeg Bill Hybels undervise om Mor Teresas virke. Han fortalte hvordan selv en person så helhjertet i sitt engasjement som Mor Teresa, hadde kjent mer på tvil enn tro i mange i situasjoner.

“Even though I don’t feel His presence, I will seek to love Him as He has never been loved.” Mother Teresa

Pebbles sa for 14år siden:

Sikkert ikke innen for kristendommens rammer på den tiden - men kristen og religiøs er ikke det samme. Sitatene i signaturen min er Einsteinsitater.

At han synes gudsbegrepet til kristne i sin samtid var banalt, stemmer helt sikkert.

Flere av de aller første vitenskapsmennene så på vitenskapen som en studie av Guds skaperverk. Jeg synes ikke det er det aller minste rart.

Muskat sa for 14år siden:

Einstein var vel knapt nok religiøs heller?
My position concerning God is that of an agnostic. I am convinced that a vivid consciousness of the primary importance of moral principles for the betterment and ennoblement of life does not need the idea of a law-giver, especially a law-giver who works on the basis of reward and punishment.

Og i sin samtid? Det er da ikke så lenge siden 50-tallet, har gudsbegrepet til kristne endret seg noe særlig siden den tid?

AprilRyan sa for 14år siden:

Jeg synes det er rart mange har så snevert syn på hva kristen tro er. At en ikke kan se logikken i at en vitenskapsmann tror på Gud for eksempel. Det er så mye vitenskapen ikke kan si noe sikkert om, som hva er vitsen med å leve, eller etiske spørsmål. Sånn sett har jeg forståelse for at noen velger å tro på en etikk å leve etter, at en tar et standpunkt. Da ser jeg for meg at himmel og helvete, eller Guds utseende er irrelevante og banale spørsmål. Filosofien ligger for mange kristne mye dypere enn det.

Pebbles sa for 14år siden:

Veldig godt sagt!
Banaliseringen av religiøsitet/åndelighet setter meg helt ut til tider.

Pebbles sa for 14år siden:

Moderne åndelighet er ihvertfal langt unna standard kristendom f.eks på 50-tallet.

Det som kræsjer slike diskusjoner er nok ikke troende menneskers mangel på forståelse for vitenskap, men ofte ikke-troendes menneskers begrensende forståelse for religion og åndelighet.

Mange har et så lite, trangt syn på religion. Man setter likhetstegn mellom genrell gudstro og sin egen barnetro, eller kristendom i sin mest enkle, bokstavtro form.

Hattifnatten sier mye klokt om tro i denne tråden, som gjerne kan leses flere ganger, og AprilRyan over her likeså.

Nei, Einsten var ikke kristen som i opptatt av bokstavtro og dogmer.
Men han kunne kjenne på det religiøse som en forklaring av verden/universet. Vitenskapen forklarer hvordan alt henger sammen - men ikke hva/hvem som stod bak og meningen med det hele. Hvorfor skulle ikke en vitenskapsmann kunne tro at det ligger en religiøs skaperkraft bak den verdenen h*n forsker på?

Han sa blant annet dette:

[LEFT]I believe in Spinoza's God who reveals himself in the orderly harmony of what exists, not in a God who concerns himself with the fates and actions of human beings. (Albert Einstein)

Noe som viser at nei, han tror ikke på Gud som i en mann som sitter på en sky og bestemmer over menneskene. Det gjør ikke jeg heller. Og mange andre religiøse mennesker med meg.

Man kan likevel kjenne på at man er en del av noe større - man kan kjenne på en mening utenfor sin egen materielle ta-og-føle-på hverdag.

[/LEFT]

Pebbles sa for 14år siden:

...og nå skal jeg ikke kuppe tråden helt, men jeg er litt on a mission når det gjelder å bygge på og utvide båsen "religiøs" ganske betydelig.

Mitt livssyn er Holisme. I verdiplattformen til Holistisk forbund står dette om forholdet mellom åndelighet og vitenskap:

Forholdet mellom fornuft og ånd.
Holistisk Forbund mener at åndelig og vitenskapelig innsikt beriker hverandre og sammen gir en stadig voksende forståelse av oss selv og vår forbindelse med det univers vi er en del av. Sammen danner de en helhet som gir store muligheter for utvikling og bevisstgjøring på alle nivåer, fra forståelsen av den minste enhet, til forståelsen av den enkeltes betydning for samfunnet og sammenhengen mellom det individuelle og universet som helhet.
Holistisk Forbund mener derfor at åndelig erkjennelse og innsikt ikke står i motsetning til rasjonell tankegang og forskning.

Plipp sa for 14år siden:

Jeg er ateist.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Zoë - jeg tror ikke vi skal late som om alle som tror faktisk evner å ta inn vitenskap og er reflekterte i sin religiøsitet heller. Det er ganske mange som tror som faktisk sitter med hekletøyet og ser etter hva naboen gjør av synd&skam for tiden også. Og som tror det er Guds mening at noen får kreft mens andre vinner i Lotto.

Det finnes kristne med et svært bredt perspektiv som evner å balansere sin tro inn i et verdensbilde hvor vitenskapelige fakta ikke er et problem. Det finnes vitenskapspersoner både med og uten tro. Og det finnes idioter blant kristne såvel som ateister.

Å si at du ikke kan fatte at alle ateister er så teite at de ikke forstår hvor utvidet religionen er blir akkurat like lite smart som om jeg erklærer at du med din tro værsågod har å være flink til å hekle, samt tildeler deg er forkjærlighet for bedehuskaker.

Irma sa for 14år siden:

Mitt inntrykk er at man har to typer kristne, satt på spissen. De som tenker og reflekter rundt troen selv, og som ikke leser bibelen bokstavlig. Disse har som regel ingen konflikt med vitenskapen, tvert i mot. Jeg tipper dette gjelder de fleste kristne. Også har man de mer ekstremreligiøse som leser bibelen bokstav for bokstav (iallefall når det gjelder homofili, dog sjaltes mye annet rart ut - men det snakker vi ikke om), og som ikke reflekterer noe særlig selv. Det predikanten sier er sant. Finito. Hvis man spør den typen kristen om hvorfor man i er i mot homofili og kvinnelige prester får man til svar at det står i bibelen. Ingen selvstendig refleksjon.

Dere som synes det er så fjernt å stille spørsmål ved om kristendom og bibel står i konflikt med vitenskapen (Zöe f.eks), kan dere utdype det litt? For meg er det rimelig klart at bibelen selv ikke kan forenes med vitenskapen? Da f.eks med tanke på skapelsesberetningen. Adam og Eva, var de aper? Det at Jesus gikk på vannet og sto opp fra de døde, kan det forklares vitenskapelig? Dette er ærlige spørsmål stilt med vennlig intesjon fra en som har lite kompetanse på kristendom, ikke ment nedlatende.

Acsa sa for 14år siden:

Jo, dessverre. Kreasjonistene avviser vitenskap, til fordel for en svært bokstavtro tolking av bibelens skapelsesberetning. Og kreasjonister finnes også utenfor USA (der de spiller en skremmende stor rolle), f.eks har en gruppe regelmessig hatt stand på Blindern.

Så finnes det selvfølgelig en haug kristne som klarer å kombinere vitenskap med troen på en kristen gud. F.eks de fleste her inne på FP. :)

Acsa sa for 14år siden:

Nei, men det kan sikkert Ulvefar si når han kommer hjem fra påskefjellet i kveld. Han har brukt en del tid på å diskutere med dem... :knegg: De har hatt en del plakater med påstander som gjør ganske vondt i et biologsinn.

Ut fra materialet jeg har sett fra dem kan det se ut som den gruppen som driver kreasjonisme.com, men jeg kan ta feil.

AprilRyan sa for 14år siden:

Fordi de fleste leser Bibelen som en historiebok i dag, skrevet av ulike mennesker. Det er ikke Gud som har skrevet den. Det er også vanlig å ikke legge like stor vekt på det gamle testamente lenger. Jeg tror det viktigste for mange kristne er menneskesynet, etikken og moralen. Det er uansett spørsmål vitenskapen ikke kan svare entydig på og det kristne verdisynet og verdensanskuelsen gjennomsyrer fremdeles den vestlige verden, kristen eller ei.

Bare det at human-etisk forbund er så mye større i Norge enn tilsvarende livssynssamfunn er i andre land har direkte sammenheng med protestantismen, tror jeg. Ikke fordi det enkelt og greit er en motreaksjon mot pietistisk kristendom. I andre land (katolske og ortodokse) er det å gifte seg i kirken ikke et spørsmål om tro. Det er tradisjon og da er det legitimt. Kirken er en del av livet, enten du er dypt religiøs eller ei. I Norge tenker vi som Luther, kristne eller ikke. Den indre overbevisningen og det å være tro mot seg selv er ekstremt viktig. Derfor er det lett å kritisere ikke-kristne som gifter seg i kirken. Bare det at tro er et så sentralt spørsmål i vår kultur er interessant.

safran sa for 14år siden:

I likhet med resten av bibelen, kanskje?

Jessica sa for 14år siden:

Det går en del programmer på tv (History) om Bibelhistorien der de snakker med vitenskapsmenn ang. ting som skjedde iflg Bibelen. Jeg har fulgt litt med der innimellom og de bekrefter naturfenomener som Bibelen beskriver og de sier at det kan ha skjedd. Blant annet var det en forsker som mente at oversvømmelsen som kom da Noa laget sin ark kunne godt ha skjedd.

Her strides sikkert forskerne som med mye annet, men vitenskapsmenn har teorier som også underbygger enkelte ting som skal ha skjedd iflg. Bibelen.

Som Fnatten sier så ble skriftene skrevet over mange hundre år og sjangrene har stor variasjon. Jeg tror ikke noe på at man skal lese Bibelen bokstavelig. Det viktigste, for meg, som står i Det Nye Testamentet er hvordan vi skal være mot hverandre. Alle lignelsene forteller om det.

Irma sa for 14år siden:

Men det er vel få av oss som tror at alt som står i bibelen er tull og fanteri Jessica? Selvsagt kan det være ting som er skrevet som faktisk har skjedd. Blant annet er det vel dokumentert at Jesus levde, jeg stiller iallefall ingen store spørsmål ved det. Spørsmålet er om han hadde overnaturlige evner, og om han var Guds sønn. Jeg tror ikke det, det er vel den store forskjellen på en kristen person og meg.

Olympia sa for 14år siden:

Godt sagt, Irma.

Jeg regner oppstandelsen for vitenskapelig umulig, samtidig som den er noe av det viktigste for kristne. Såvidt jeg har forstått er den bokstavelig ment, og dermed et under. Uansett hvordan man vrir og vender på det lar det seg ikke forene med hva vitenskapen forteller oss (i likhet med jomfrufødselen).

Jeg har overhodet ingenting mot kristne av noe slag, men jeg reagerer på at det å være kristen skal være et helt åpent begrep uten noen rammedefinisjoner.

Jeg kan ikke være kristen fordi jeg ikke tror at noen har stått opp fra de døde (ennå).

Så enkelt er det faktisk for meg :knegg:

Tangina sa for 14år siden:

Tangina sa for 14år siden:

For å fortsette på denne: jeg har alltid reagert på at det synes viktigere for folk som ikke er kristne, og spesielt de som aldri har hatt noe innenfra-forhold til kristendommen, å definere hva det vil si å være kristen enn det er for de som er kristne. Jeg ble mildt sagt overrasket over all motbøren jeg møtte fra ikke-kristne da jeg begynte på Blindern og hevdet at jeg var kristen. "Du kristen, liksom. Den må du lenger ut på landet med." Og spesielt pussig var det da det kom fra folk som studerte menneskers kulturelle uttrykk uten å noen gang å reflektere over graden av "tro". Så lenge det var noe annet enn kristendommen, kunne folk få definere seg som akkurat det de ville, eller bli definert av andre som å tilhøre både dette og hint, uten å stille spørsmålstegn ved "ektheten" av det.

Elise sa for 14år siden:

Ikke ifølge wikipedia, nei. no.wikipedia.org/wiki/Kristen

Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen, og som bygger på følgende fundamentale trossetninger:
-Gud er himmelens og jordens skaper og alle tings opprettholder
-Jesus Kristus er Guds sønn og verdens frelser og den Messias (Kristus) som det er profetier om i Det gamle testamente
-Jesus døde på et kors og oppstod på den tredje dag
-Det apostoliske vitnesbyrd om Jesus og hans lære som er nedfelt i Det nye testamente og gitt videre til de første kristne.

Men 3 av 4 er kanskje godt nok?

Olympia sa for 14år siden:

Det er det som er spennende å diskutere, synes jeg.

Er man kristen hvis man ikke kan tro på det som står i trosbekjennelsen? Jeg mener nei, og det er nok derfor jeg ikke er kristen. Jeg har merket meg at veldig mange mener at det går helt fint an å ha 0 av 4 og fortsatt kalle seg kristne.

Jeg er ikke ut etter å ta noen eller etter å fortelle noe hva de får lov/ikke får lov å kalle seg, men synes det er merkelig at det kan være slik at man kan mene absolutt hva som helst og fortsatt være kristen. For meg blir det å være kristen men å ikke tro på oppstandelsen eller at Jesus er guds sønn som å kalle seg muslim men ikke tro at Mohammed var profeten.

Olympia sa for 14år siden:

Jeg synes nå virkelig ikke at det gir mening at hvem som helst kan definere seg selv som hva som helst, og det er jeg ganske sikker på at du ikke mener heller. Uansett hva det dreier seg om.

Tangina sa for 14år siden:

Det å være kristen handler også om fellesskap, tilhørighet og verdier. Jeg synes noe av det som er flott med den norske kirke er at det er stor takhøyde og rom for mange slags tolkninger av bibelen og tradisjonene kirken følger. I henhold til det bildet som oftest tegnes i media, skulle man tro det var motsatt, men i den kirka jeg kjenner, er det rom for å foholde seg til at bibelen er en samling historiske tekster som først og fremst har symbolsk verdi. Jeg kan fint ha fellesskap med de andre i min menighet med det mangfoldet av meninger og erfaringer som finnes der uten at noen stiller spørsmålstegn ved min rett til å kalle meg kristen fordi jeg ikke har et bokstavtro forhold til bibelen. Ingen ville vel gidde å definere seg som kristen med mindre det var meningsfullt for dem å gjøre det. Og det holder lenge i mitt hode.

Tangina sa for 14år siden:

Jeg skrev innlegget over før jeg så svaret ditt, men det fungerer vel som et svar på dette også, i grunnen.

Olympia sa for 14år siden:

Jeg regner i grunn med at vi ikke er uenige, ettersom jeg ikke tror du mener at det innebærer absolutt hva som helst av tolkninger og meninger.

Jeg har heller aldri snakket om bokstavtrohet overhodet.

Jeg mener at det finnes en ramme, og det er trosbekjennelsen. Det å tro at Jesus er guds sønn, som har stått opp fra de døde er så sentralt at jeg ikke kan forstå hvorfor man ønsker å være kristen hvis man ikke tror på det sentrale punktet det faktisk er.

Tangina sa for 14år siden:

Jessica sa for 14år siden:

Det dere sier noe om nå er årsaken til at jeg ikke kaller meg kristen, men TROENDE.

Jeg tror på at mye av det som står i Bibelen har skjedd, men har problemer med trosbekjennelsen. Enkelt fortalt.

Olympia sa for 14år siden:

Og det forstår jeg veldig godt. I mitt hode blir det mere riktig (eller forståelig om du vil) :jupp:

AprilRyan sa for 14år siden:

Hva kristen tro er er ikke skrevet i stein. Den har alltid vært i endring. Med Luther ble Bibelen oversatt og trykket opp sånn at hvem som helst kunne lese og tolke selv. Det skulle ikke lenger være en kirkelig fasit. Mennesker skapte egne menigheter og en trengte ikke være prest for å tale. Det personlige forholdet til Gud er jo noe av essensen i protestantisk tro.

Snippa sa for 14år siden:

Kristen uten å tro på Jesus og oppstandelsen? Nei, det mener jeg virkelig ikke går an. Da tror du jo ikke på grunnpilaren i troen -det som i utgangspunktet gjorde at de første kristne menigheter oppstod. Kristendommen uten tro på Jesus blir helt feil. Da får man heller definere seg som noe annet.

Maverick sa for 14år siden:

Jeg er (som tidligere presisert) definitivt ikke kristen, men det betyr da ikke at jeg nekter å gå med på at noe som står i Bibelen kan være korrekt. Det kan selvfølgelig helt fint ha vært en vannflom, og det er da heller ikke spesielt merkelig at den da blir omtalt, men det er ganske langt fra å tro at det kan ha vært en vannflom til å tro at den ble sendt av Gud for å rense jorden for badguys og nephilim, for så å sette regnbuen på himmelen som et symbol for at det aldri skal skje igjen.

AprilRyan sa for 14år siden:

Protestanter ble i sin tid kalt kjettere av katolikkene og kristen tro i dag kan avvike enormt fra tidligere former for kristen tro. Så jeg ville ikke satt opp en liste med ting som må oppfylles for å kvalifisere til å kunne kalles kristen. Klart det skal kunne diskuteres, men da må en gå grundigere til verks enn en sjekkliste.

Solblomst sa for 14år siden:

Nei, over hodet ikke.

Olympia sa for 14år siden:

Ja, sjekkliste høres litt agressiv ut, i grunn. :knegg:

Jeg synes forresten det er en spennende diskusjon også når det gjelder andre ting enn akkurat kristendom. Når kan man definere seg som kommunist, homofil, liberal, buddhist, FrP'er osv. Noen punkter må være oppfylt, det holder liksom ikke å bare ville være det. ;)

safran sa for 14år siden:

:nemlig:

Hondacrv sa for 14år siden:

Men har det å være kristen nødvendigvis så mye med DNK å gjøre da? Det finnes da grener innenfor alle religioner som er mer eller mindre konservative og bokstavtro?

Hondacrv sa for 14år siden:

Men under hodet, da? :knegg:øyner håp om å få frelst noen her :hyper:

Irma sa for 14år siden:

Jeg synes at folk må definere seg slik de ønsker, og mener det er fint med en åpen og bred kirke. Men hvis man definerer seg som kristen fordi man synes verdiene bak kristendommen er fine, at det er flott med ritualer og samhold uten å tro på Jesus og hans tilblivelse samt Gud og grunnpilarene i den kristne tro, så høres det ikke kristent ut for meg. Hvis det var tilstrekkelig å synes at kirken har mange fine verdier, at det ligger mye spennende historie i bibelen som sikkert også er sann, så kunne i grunn jeg som definerer meg som ateist også kalle meg kristen. Da er jeg litt tilbake til greia med at gode gjerninger (samhold, ritualer, sunne verdier++) er universelle common sense greier. Men for all del, folk får kalle seg hva de vil - og søke til de miljøene hvor de føler seg hjemme. Selvsagt! Jeg tillater meg bare å undre meg litt rundt det.

AprilRyan sa for 14år siden:

Verdier og etikk er jo tro det også. Hva om du blir fryst ned og vekkes opp om fem hundre år og de lever etter helt andre leveregler? Var vår tids etikk bare kulturell og relativ, eller tror du at det du holder for godt er sant? At noe bestemt er mer riktig uansett hvor og når. Hva er det som gjør noe riktig?

Irma sa for 14år siden:

Godt poeng synes jeg (uten at jeg er av de som skal påberope meg kunnskap om hvem som er kristne eller ikke). Hvis jeg stemmer Krf ene og alene fordi de er for kontantstøtta, og jeg synes resten av det de står for er bullshit. Er jeg da en Krf-tilhenger? Hvis jeg konverterer til Islam fordi det er veien til giftemålet med en jeg elsker, dog ikke tror på noe som helst av det som står i koranen - er jeg da muslim? :vetikke:

Irma sa for 14år siden:

Jeg må innrømme at jeg ikke helt skjønner hva du vil fram til. :gruble: Har jeg argumentert i mot at etikk utenfor kristendommen ikke er etikk eller tro? At det jeg holder for godt er det som er sant for alle? Det står i såfall ekstremt langt unna mine verdier, og jeg må ha forklart meg klønete. Det jeg undrer meg rundt er behovet for å definere seg som kristen ene og alene på grunnlag av holdninger som jeg anser som common sense, dvs. på tvers av ulike samfunn og religioner. Mye av dette hadde man vel på Jesus tid også, jeg tipper at man vil synes at det å stjele, at det å være utro, at det å elske sin neste, at det er fint med tradisjoner og ritualer er ting som ikke vil endre seg voldsomt på 500 år, selv om ting selvsagt ikke vil være statisk.

Pebbles sa for 14år siden:

Jeg har ikke sagt at det ikke finne religiøse mennesker som ikke tar høyde for vitenskapelige fakta.

Jeg har ikke kalt en eneste ateist, eller noen andre for den del, teite.

AprilRyan sa for 14år siden:

Så riktig og galt er common sense og nærmest bygget inn i mennesket? Er det et gen? Har det kun med evolusjon å gjøre, eller kan en si at noe er riktig og godt? Og er alle mennesker enig i riktig og galt? Er det egentlig et enkelt spørsmål?

Jeg spør fordi jeg lurer selv. :humre: Jeg er enig i mye kristen etikk, men stiller også spørsmål ved deler av menneskesynet (ikke kristen selv). Hvis noen tror at Jesus på et vis var et opplyst menneske, med en slags guddommelig innsikt, som kom med et godt og sant budskap, kan jeg skjønne en kaller seg kristen selv om en ikke greier å tro på oppstandelsen fra de døde, bokstavelig. Jesus tvilte til og med selv. Jeg tror tvilen står sentralt hos mange reflekterte kristne.

Irma sa for 14år siden:

Hvis jeg skal være ærlig så interesserer akkurat den biten meg ikke så veldig. Hva som er common sense på detaljnivå, om det er et gen osv. Jeg synes heller ikke det er så relevant i forhold til poenget jeg har prøvd å få fram over flere innlegg. Når jeg sier common sense så tenker på verdier som mange kan samle seg om, som ikke er forbeholdt de kristne. Jeg har lagt vekt på at jeg synes det er rart å definere seg som kristen på grunnlag av verdier som ikke er spesiell for kristendommen, når man forkaster mye av det jeg anser som grunnleggende for kristendommen. Men nå gjentar jeg meg selv mye, så jeg tror ikke jeg skal si så mye mer om den biten. Det er selvsagt lov å være uenig med meg, og være for bredere definisjoner av av hva en kristen er enn det jeg synes høres naturlig ut.

Elise sa for 14år siden:

Jeg innrømmer å ikke ha spes. mye peiling her, men i mitt hode er pinsebevegelsen og statskirken to ytterpunkter her. Pinsebevegelsen tar bibelen bokstavelig, statskirken tar essensen. Begge deler bygger jo sin tro på treenigheten, noe jeg aldeles ikke tror på. Mener du at jeg bør definere meg som kristen likevel? :gruble:

emm sa for 14år siden:

Jeg er kristen, tviler også innimellom, men alt i alt gir troen meg aller mest styrke.

Hondacrv sa for 14år siden:

Jeg mener generelt at man kan definere seg som kristen hvis man tror at Jesus er Guds sønn og at han kom til verden for å gjennopprette kontakten mellom menneskene og Gud, dvs døde på korset for menneskenes synder (det gale alle mennesker har gjort i fortid nåtid og framtid) og at han stod opp frå de døde.
Så tror man ikke på treenigheten, dvs at Faderen, sønnen og Den Hellige Ånd er ett vesen men tre personer, så er man vel litt ute å kjøre i forhold til det å kalle seg kristen.
Troen på Jesus som Guds sønn og frelser innebærer jo en tro på treenigheten.

MEn det var det med DNK og pinsebe. Det er så mange sjatteringer av liberalisme og konservatisvisme innenfor bare Dnk og PB at det er vanskelig å sette neon som helst i bås.
Det er LANGT fra ytterste liberale i DNK til de mest bokstavtri i PB, men det er ikke SÅ langt mellom de "Oase-prega" i DNK til pinsebevegelsen. Samtidig vil jeg tro at kanskje de ALLER MEST bokstavtro finnes i trosbevegelsen framfor PB...

Elise sa for 14år siden:

Da har jeg offisielt falt av lasset. :knegg:

Jeg har rett og slett for lite greie på det til å diskutere det her. Jeg tror hverken på gud, jesus eller den hellige ånd, og derfor føler jeg med ganske stor sikkerhet at hverken statskirken, pinsebevegelsen eller noen som helst annen kristelig menighet er noe for meg.

Imma sa for 14år siden:

Det fikk meg til å tenke på da jeg ble sendt ned på oprasjonsalen. En kvinne skulle til elektivt sectio, papirene var på at hun ikke skulle ha blodoverføring fordi hun var Jehovas vitne. Vel, jeg lister meg inn leverer papirene, hun som tar imot papirene ser litt spørrende ut så jeg sier "Hun er Jehova". Personalet nikker og er inneforstått med det, men fra operasjonsbenken kom det tørt
"Jeg vet at jordmødre har et litt opphøyet syn på fødekvinner, men det var da voldsom til overvurdering". :knegg:

Snippa sa for 14år siden:

Nå siterte du meg, men jeg har ikke satt opp noen sjekkliste. Men skal man kalle seg kristen, synes jeg det er meget merkelig om man ikke tror på Jesus, Gud og Den hellige ånd.

nolo sa for 14år siden:

:grineler: Den neste Messias er en keiser, og Jehova fødte selv.

Hondacrv sa for 14år siden:

:knegg: Uffameg. Det høres kanskje ut som om det ikke er noe for deg da ja. :dulte:

Maverick sa for 14år siden:

:knegg:

Det har kanskje noe med at Jehovas Vitner aldri refererer til seg selv som "Jehovas" og lignende, men heller som "vitner", hvis det skal forkortes. :lærd:

Imma sa for 14år siden:

Jepp. Jehova er Gud så ...jaja, litt moro må man da ha.

emm sa for 14år siden:

:knegg:

Niobe sa for 14år siden:

:rofl:

AprilRyan sa for 14år siden:

For det første er det stor forskjell på protestantisk kristen kultur og andre religioner, eller andre kristne kulturer. Og da tenker jeg ikke bare etikk, men måten vi ser oss selv på, hvilke spørsmål vi stiller og enda viktigere hvordan vi stiller dem. Det som til enhver tid er common sense endrer seg over tid og fra kultur til kultur. Common sense er en følelse, som har rot i det som er felles, kultur, språk og tradisjon.

En av verdiene som kom med kristendommen, og som vi tar som common sense i dag er at vi skal hjelpe de svake i samfunnet, alle er like for Gud.

Poenget mitt er egentlig bare at det er lett å glemme hvor kristne vi alle egentlig er. Ikke fordi vi tror at vi er kristne, men fordi vi tenker, handler og snakker som kristne. Ingen snakker mer om personlig overbevisning enn kristne protestantiske mennesker (inkl. ateister og agnostikere).

safran sa for 14år siden:

:skratte:

Slettet bruker sa for 14år siden:

Jeg er rett og slett ikke enig i hverken at common sense er bare en følelse eller at sosialdemokratiet kom med kristendommen.

emm sa for 14år siden:

Uenig med deg, Jesus var helt utenom det vanlige på området. Det er mange grunner for at hans historie ble nedtegnet, en av dem var at han brydde seg ektefølt om de svakeste og de sykeste i samfunnet, med liten tanke på seg selv. Han angrep det sterke regjerende prestedømme, som flådde vanlige folk med handel av offergaver i tempelet. Det var ikke daglig kost å gå foran som de svakes beskytter, og jeg mener mye av grunntanken startet der for hvordan vi tenker i dag.

Tallulah sa for 14år siden:

Nestekjærlighet er et element i de aller fleste religioner (og kulturer), så det er virkelig å ta i å gi kristendommen æren for det altså.

leliane sa for 14år siden:

Jeg er selv døpt, har vokst opp i kristent hjem, vært med i kristent ungdomsarbeid (fikk nok en overdose), har døpt mine barn og giftet meg i kirken (i "rett" rekkefølge, til og med!). Barna mine er med på aktiviteter i statskirken, og jeg følger opp der - både på gudstjenester og andre tilstellinger når det er naturlig.

Men jeg går sjeldnere til nattverd, tier under trosbekjennelsen, vrir meg mer under prestens tale og har mer åpne svar til mine barn enn min mor hadde på livets spørsmål når de kommer på sengekanten. Må stemme "usikker/sånn halvveis". Føler meg mer og mer hjemme i agnostikerbåsen. Det er litt skummelt og ganske deilig.

emm sa for 14år siden:

Vet ikke om den var til mitt innlegg, men jeg er ikke uenig i det du sier. Jeg mener at mye av det vi bygger på i Norge i dag kan komme fra en kristen tankegang. Hadde vi vært Buddhister, ja så mener jeg at mye av det ville ligget i bunnen for hvordan vi tenkte og gjorde. Så ja, jeg er enig i det April Ryan sier, det er vanskelig å forestille seg at et samfunn der religion har hatt stor plass totalt utvikler seg umerket av det.

Tallulah sa for 14år siden:

Selvfølgelig er Norge preget av en kristen kulturarv, men å si at man "er kristen" når man "oppfører seg kristent", aka moralsk, er ganske naivt. Hadde ikke Jesus gjort opprør, hadde noen andre gjort det. Akkurat som nå var det både greie og ikke fullt så greie folk før også, og moral og etikk er ikke noe vi uten videre kan takke religion eller en Gud for. Religion har blitt brukt for å sette endel av det i system, i en tid hvor det var nødvendig.

AprilRyan sa for 14år siden:

Jeg gir ikke kristendommen æren for det, men at vi har en kultur sterkt preget av religion mener jeg bestemt, også etikk og menneskesyn. Når jeg snakker om å oppføre seg kristent handler det ikke bare om rett og galt. Det er bare å lese kontinentalfilosofi. Hvilke spørsmål er det kulturen vår henger seg opp i, f.eks?

Common sense er et ullent begrep å bruke. En har ikke svart på noe som helst ved å si at, jo etikk er jo enkelt og greit common sense. Det er et uvitenskapelig svar. Poenget mitt var bare at hva common sense er, hva som er kultur og hva som er interkulturelt mellom enkelte kulturer er vanskelige og viktige spørsmål.

Polyanna sa for 14år siden:

Innføringen av kristendommen stod for og drev frem et enormt etisk skille og fremskritt. Det er det historieløst å se bort fra.

Senere er det andre strømninger som har drevet etikken fremover. Det er vel snarere opplysningstiden, humanisme og dels avkristning som har stått for mange av fremskrittene de siste hunderårene.

Hondacrv sa for 14år siden:

Hvilke grupper? Den kristne kirken, regner av denne grunn ikke JEhovas vitne for å være en del av den kristne kirke.

Maverick sa for 14år siden:

Nei, det gjør ikke de heller.

Maverick sa for 14år siden:

Vitnene kaller seg jo kristne. :knegg: Men litt, øh, annerledes.

Ulvefar sa for 14år siden:

Ikke kristen. (Muligens lav nyhetsverdi...)
Jeg mener det er en forskjell på å være en del av en kultur som har vært under kristendommens inflytelse i 50 generasjoner, å ha en sosial tilhørighet til kirken, og å være kristen. Det første gjelder alle norskfødte ateister, det andre mange som ikke nødvendigvis tror på det som står i bibelen men deltar i ritualene og religionsutøvelsen uavhengig av eget livvsyn, mens det tredje for meg er en beskrivelse av noen som tror på den kristne lære, dvs i det minste at Jesus sto opp og skaffet tilgivelse for syndene til de som tror på ham. Man kan gå i kirken og tro på en eller annen form for gud uten å være kristen. Ikke sånn å forstå at jeg mener "kristen" er noe man må "gjøre seg fortjent til" å kalle seg, men at det er greit å unngå begrepsforvirring.

Når det gjelder kreasjonister så er miljøet av aktivt misjonerende lite her i Norge, og de som jeg har sett flest ganger ha stand på Universitetsplassen bruker materiale fra Jehovas Vitner. Men det er mulig noen frikirkemenigheter også bruker det samme materialet. De kommer og går uten at jeg helt har oversikt.

Men under overflaten er min erfaring at det er kreasjonistiske elementer i mye av norsk kristendomsutøvelse. Men det er en glidende overgang fra de mest vitenskapsinkluderende, gjerne høyt utdannede og utadvendte, som Fnatten og han hun lenket til over, via alminnelig "kristne by default" og til de ivrigste frikirkene. Selv om de færreste bruker mye tid og energi for å argumentere for kreasjonisme av "amerikansk" type, går man vel oftest til syvende og sist ut fra at verden er akkurat slik den er fordi Gud skapte den slik (muligens med satan som kompliserende faktor, men han er jo selv skapt, osv...). De som forholder seg til evolusjonsbiologi sier stort sett noe av typen "ja, jeg tror jo på evolusjonsteorien, men jeg tror Gud styrte evolusjonen". Noe som plasserer seg på en slags skala fra ren uutalt kreasjonisme (Gud skapte verden slik den er, han bare ville lage litt andre ting før han lagde mennesket) til panteisme (Gud er kansje alle tings årsak og summen av universet, men blander seg ikke inn i naturlovene når ting først er i gang og er slik sett ikke en alternativ forklaring for naturvitenskapen).

Tallulah sa for 14år siden:

Det er det vel heller ingen som gjør?

Hondacrv sa for 14år siden:

Ja, de gjør det. Men deres store lærefader, Arius, er den kirkefedrene apologerte mot når de formulerte den nikenske trosbekjennelsen, siden Arius mente av Jesus ikkje var guddommelig.

Hondacrv sa for 14år siden:

Ja, det er godt sagt.

Hondacrv sa for 14år siden:

Ja, det er jo et godt spørsmål :knegg:

Jeg mener at så lenge vitnene ikke tror at Jesus er Guds sønn, eller guddommelig, så kan de ikke kalle seg kristne (som i: Jeg tror at Jesus er Guds sønn og del av treenigheten. Sånn kulturelt kristen, jeg er kristen fordi jeg er en del av den kristne kulturarv osv-kristen, det kan de jo kalle seg), eller en del at kristenheten, eller hvordan man nå skal formulere det.

Maverick sa for 14år siden:

Hvem pokker'n er Arius?

Niobe sa for 14år siden:

En sånn oldkirkemann.

Maverick sa for 14år siden:

Jeg bare stusset på kombinasjonen med JV. :ha'kke hørt før:

Hondacrv sa for 14år siden:

En av de store oldkirkemennene, ja. Og kjent som en av de store vranglærerne i kirkens historie.

Maverick sa for 14år siden:

Jeg lurer fortsatt på hvor komboen med JV er. :nysgjerrig:

Hondacrv sa for 14år siden:

ALFACHARLIE: Her er koblingen. Altså: jehovas vitnes store lærefader, Arius. Forstod du koblinga nå?

Marlen sa for 14år siden:

Nei.

Maverick sa for 14år siden:

Jeg lurer på hvor i alle dager du har det fra at Jehovas Vitner ser på Arius som sin store lærefader. :)

Det er i så fall nytt for meg.

Hondacrv sa for 14år siden:

Det lærte jeg da jeg studerte kristologi, og jeg kan godt moderere meg litt; om det er den store lærefaderen vet jeg ikke, men det er han JV baserer sitt syn på Kristus' guddommleighet på.

thnp sa for 14år siden:

Siterer megselv fra min facebook-status for 2 uker siden:

XXX havnet ved siden av en representant fra "Jesus christ latter day saints" på bussen i kveld... Undertegnede representerte seg som ateist, og fikk etterhvert spørsmålet; "hva må skje i livet ditt for at du skal bli en troende?".... Svaret ble da forholdsvis spontant:"hjerneskade, evt. at jeg bikker psykotisk"... Tror ikke at det falt i god jord! :-D