Kanina sa for siden:
Det har ikke så mye med "kattens natur" som med kattens opplevelse og velvære. Etter at den er kastrert vil den ikke ha behov for et streifliv på samme måte.
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
Kanina sa for siden:
Det har ikke så mye med "kattens natur" som med kattens opplevelse og velvære. Etter at den er kastrert vil den ikke ha behov for et streifliv på samme måte.
rine sa for siden:
Hva mener du? :undrer:
jane sa for siden:
Nei, det synes jeg virkelig ikke. Ukastrerte katter som vandrer rundt etter partner å parre seg med har det ikke godt. De kan gå seg bort fordi de kan finne på og vandre veldig langt. Jeg har et godt eksempel på det.
I fjor sommer observerte jeg en katt i området som var veldig, veldig tynn. Jeg tenkte at jeg ikke skulle blande meg bort i den, men til slutt orket jeg ikke å bare se på den lenger, for den var sykelig tynn, og det var nok ikke lenge før den kom til å stryke med.
Jeg tok den til meg, og tok den til veterinær for å sjekke om den var chippet. Noe den ikke var. Fikk med meg et spesielt fór til katten, for å feite han opp. Ja, også hang jeg opp lapper med bilde rundt om kring.
Da katta hadde vært hos meg i ca tre måneder var det en dame som ringte, og sa hun trodde det var hennes katt. Og det viste seg at det faktisk var hennes katt. Hun kunne fortelle meg at katta hadde vært savnet i nesten ett år. Hun bor også et par-tre mil unna oss, så den hadde vandret langt. Alt dette pga at hun ikke hadde fått katten sin kastrert.
Kastering er til det beste, både for eier og katt. Det er min mening.
Også synes jeg det er litt merkelig å faktisk måtte forsvare kastrering. :rolleyes:
rine sa for siden:
Det kan jeg være enig i. Vi trenger ikke flere katter. :grøsser:
Nessie sa for siden:
Jeg synes både kastrering og sterilisering burde vært langt billigere, da tror jeg faktisk flere ville ha gjennomført det også. :vetikke:
Vi har jo to katter selv, det medfører også at det er en del andre katter rundt her, men vi har aldri funnet kattebæsj på plena/sandkassa. :niks: Men kanskje de løper i skogen rundt her?
Magica sa for siden:
Bor i borettslag, og det kryr av katter. Som bonus har vi hund, og den klikker på katter. Spetakkel uten like rett som det er. Fordelen er at kattene i alle fall ikke kommer inn til oss. :knegg: Særlig en av kattene går inn i alle sin leilighet, og i et ondt øyeblikk skulle jeg ønske den kom inn hit og. :p
Dixie Diner sa for siden:
Enig med Jane, herlighet. Jeg har hatt kastrerte hannkatter, og maken til lykkelige katter skal man lete lenge etter. De lider slett ingen nød av å bli kastrert. Ukastrerte hannkatter som reker ute, derimot (eller er inne og kryper på veggene av galskap og tisser i alle hjørner) ... Ja, nabokatten her ser ut som den synger på siste verset, blodig og arrete fra slåsskamper hele tiden og han er vel faren til halvparten av løskattene i nabolaget.
noen sa for siden:
Som jeg skrev over er jeg tilhenger av kastrering. Det jeg ikke helt forstår er dere som gjerne vil ha katt og endrer adferden dens ved kastrering/sterilisering slik at den blir en fin katt for dere som eiere, men samtidig ser det som uaktuelt å endre adferden og holde den inne/i kattegård slik at den ikke generer naboer. Jeg får det ikke til å henge på greip.
Karamell sa for siden:
Vi bor tett som haggel her og i for var det to katter som hadde do i vår carport. :mumle: Nå smelter det frem mye fint på plenen også ser jeg. :sur:
Pebbles sa for siden:
Fullstendig enig.
Bokormen sa for siden:
Jeg får litt assosiasjoner til tråder hvor en forteller at naboens avlegger har ripet opp bilen, og hvor mange da iler til og hyler "tåler du ikke barn eller? :eek:".
Mor til 4 sa for siden:
Jeg er ganske sikker på at katten har det best som kastrert. De blir ofte mer rolige og kosete. Jeg mener at en ansvarlig katteeier bør kastrere katten sin, det er nok av hjemløse katter som lider en forferdelig skjebne.
Erica sa for siden:
Det er ikke hvorvidt det er lurt eller ikke å kastere Embs vil ha frem er, det er at ved å kastrere katten har man allerede da gjort noe for å påvirke dens natur. Dere som er motstandere av å holde katten inne, for det er i strid med dens natur - hvordan kan dere samtidig forsvare kastrering av katten? Det er jo til de grader å endre dens måte å være på, og er jo egentlig ikke naturlig for katten i det hele tatt.
Jeg er ganske så sikker på at alle som er imot (ute)katter i tettbygde strøk i denne tråden her er for kastrering av kattene. For ukastrerte katter er jo enda værre for nabomiljøet med slåssing, skriking og markering overalt.
Forresten - I natt ble jeg og mannen vekt ihvertfall 3-4 ganger av ulende katter utenfor soverommet. Eller ulende, de høres ut som små barn som roper aaauuuaaaauuuuaaaaauuu. Vi skvetter til begge to hver gang, og tror det er et av barna som hyler. Det er ikke særlig morsomt altså. Hva gjør man med slikt da?
Dixie Diner sa for siden:
Fordi vi ser at kastrering kommer man ikke unna, det er noe som rett og slett er og bør være obligatorisk. Det er ikke vondt, det er bedre for katten på mange måter og den sjenerer ikke naboene på samme måte som ukastrerte hannkatter gjør. Det er faktisk ukastrerte hannkatter som oftest tisser ut vogner og sko og diverse. Og som uler om nettene (hunnkatter også da), så det får man også mindre av ved å kastrere. En katt lider jo mer av å bli holdt innendørs hele tiden (men her er det forskjell på raser og vaner, i grunnen) enn av å bli kastrert.
Slettet bruker sa for siden:
Jeg er igrunnen litt enig her kjenner jeg.
Også lurer jeg litt på om dette er et så stort problem omtrent over hele landet som det virker som.
Jeg har hatt egen hage i mange, mange år. Og alltid bodd i enebolig. De siste par årene har jeg hatt katt, men ikke før det.
Og jeg kjenner meg altså virkelig ikke igjen i den virkeligheten som beskrives her. Jeg forstår at det kan finnes noen som kanskje bor på svært tettbygde steder eller har vært veldig uheldig med nabokatten sin som kan oppleve naboenes kattehold slik det beskrives her. Men ikke alle vel?
To ganger på åtteogtredve år har jeg så langt opplevd at en fremmed katt har spasert inn hos oss. To ganger.
Det er ikke et problem så stort at jeg syns kattehold bør forbys.
Og kattebæsj i blomsterbedet har jeg sett, men ikke så jeg opplever det som det heeeelt store problemet. Sammenlignet med naboungdommenes bilvaner er irritasjonsmomentet godt under null.
Er det da jeg som har så spesielt stor romslighet for katter, eller er det rett og slett jeg som har vært så ubeskrivelig heldig å leve i en katteplagefri og svært sjelden liten himmel på jorda, eller er problembeskrivelsene noget overdrevet her? :gruble:
Slettet bruker sa for siden:
Og ja - det er en ren selvfølge at man kastrerer og steriliserer katten sin. Virkelig. Også for kattens skyld. Alle som har sett hannkatter sloss på alvor skjønner poenget med å kastrere dem.
mkj sa for siden:
Smilefjes, jeg bor også i enebolig og opplever heller ikke dette som et problem - men da jeg bodde i rekkehus var det et kjempeproblem.
Og løsningen er vel i grunnen ganske enkel - forby kattehold i borettslag hvor folk bor veldig tett.
Her hos oss er det såpass 'store' forhold, at katten til naboen ikke tilfeldigvis snubler over vår verandadør som det gjorde da vi bodde rekkehus. Det reker av og til noen katter over plena vår, men det plager ikke meg, ei heller om det skulle komme en sjelden bæsj der. Men det er forksjell på det og at nabokattene nærmest slår seg til.
Slettet bruker sa for siden:
Ikke så rart om det kan bli ille om det er veldig tettbygget og med veldig mange katter og hvor kanskje folk ikke kasterer. Det kan jeg skjønne. Men slik vi bor, i et helt vanlig byggefelt med hager som er romslige, men ikke gedigne så oppleves katter som nada problem. De tar mus - ergo er de smarte å ha.
Ikke har jeg fått med meg at de er spesielt aktive på å drepe babyer heller. Der ville jeg vært mer betenkt på kråker.
Niobe sa for siden:
Vi opplever heller ikke katter som noe problem her i "store-enebolig-land". Men vi bodde i et tett rekkehusområde før, og der virkelig krelte det av katter. De som hadde katter hadde gjerne 10 hver, pluss at de matet alt som kunne krype og gå i området. Der kunne man ikke ha døren åpen for å lufte, for det kom katter inn i huset. Det luktet kattetiss overalt, og lekeplassen var helt ubrukelig pga kattebæsj.
Slettet bruker sa for siden:
Jeg skjønner godt at det må være et betydelig problem.
Men jeg kan virkelig ikke klare å se for meg at det er dette som er vanlig?
Skremmern sa for siden:
Vi bor tett-i-tett, og her er det mange katter. Aldri vært et problem.
Sitron sa for siden:
Det var iallfall vanlig dengangda jeg bodde på tomannsboligbyggefelt. Måtte kverke den katta vi hadde da fordi den vandret inn til naboen hele tiden og ene sønnen der var veldig astmatisk.
jane sa for siden:
Jeg bodde tett i tett før. I firemannsbolig. Kan ikke huske at det var noe særlig med katter der. (Og jeg selv hadde ikke katter da.)
Nå bor vi i et område med eneboliger. Vi har stor hage og tomt. Jeg har hatt katter i bare tre år. Før den tid var jeg ikke spesielt glad i katter akkurat, men det var heller ingen katter her som var plagsomme. I mitt liv har det skjedd et par ganger at en fremmed katt har prøvd å gå inn i huset. (Og en gang har det skjedd at en grevling kom inn i huset. :knegg: )
Mange av mine naboer har katter. Alle er heldigvis kastrerte, så det er ikke noe slåssing og uling rundt husveggene her. Og bæsj kan jeg ikke huske at jeg noen gang har funnet på min plen, eller i bed.
rine sa for siden:
Det sier seg selv at katteproblemet er mindre i eneboligstrøk, eller på landet. Å insinuere at vi som bor i tettbyde strøk overdriver, bare fordi du ikke har opplevd problemer med katt, synes jeg er en smule arrogant. Jeg har fremmede katter inne minst en gang om dagen når terrassedøra står åpen (nei, ikke fremmede, den tilhører naboen next door..:rolleyes:) kattebæsj på plenen og i blomsterbed flere ganger i uken og kronisk kattepissstank i carporten. Ja, og så må jeg ikke glemme de sjarmerende poteavtrykkene krapylet etterlater seg på bilen vår hver morgen..
Jeg mistenker de som bagatelliserer problemet her for enten å bo langt ute på landet, i eneboligområder, eller for rett og slett for å være de vi irriterer oss aller, aller mest over. Katteeiere bosatt i tettbygde strøk. Det ville nesten vært bedre å si at; "nei, jeg har ikke full kontroll på katten min, men jeg driter i om den er til sjenanse for naboene" enn å komme dragende med kattehaterbeskyldninger og usaklig vås om innsekter og brunsnegl.
bina sa for siden:
Nemlig.
Hunder har også et stort behov for å løpe, jage, jakte, vokte, bjeffe - men vi lar dem ikke gjøre det i bebygde strøk. Det er til og med båndtvang store deler av året.
Men kanskje jeg hadde ønsket å skaffe meg en to-tre store hunder som jeg syns skulle få gå fritt, for jeg mener at hunder som får gå fritt blir både lykkeligere og roligere, de blir jo vant til alle slags folk, biler, dyr og så videre. Om naboene mine ikke liker hundene mine så blir jo det deres problem ikke sant? Hunder er flokkdyr som liker å løpe og jakte på ting som er mindre enn dem, er det rett å stenge flotte huskyer inne i hundegård og nekte dem å gjøre det som er naturlig for dem?
Dixie Diner sa for siden:
Jeg har hatt to katter på besøk her, de har fått komme inn og kose. :knegg: Ingen problem, men mannen kan ikke ha dem for lenge på besøk da for han er allergisk (men elsker katter, stakkars). Han takler det en stund men når han begynner å klø i øynene og snufse, da er det på tide for katten å gå hjem igjen.
Vi har som sagt hatt noe tisse-problemer utenfor, men det er den ukastrerte hannkatten som bor i rekkehuset her. Dvs. bor og bor, de som eier ham bryr seg tydeligvis ikke, han er stort sett ute hele døgnet. Nå har jeg ikke sett ham på flere måneder, så jeg tror ikke han lever lenger. :(
Jeg har vokst opp med flere katter (bodde i blokk i MEGET tettbygget strøk, nå bor jeg i rekkehus i også tettbygget strøk) og det har vært mange katter i området der jeg bodde, kan ikke huske å ha hatt noen som helst problemer med det. Men kanskje man er litt mer tolerant når man LIKER katter? Jeg kan tenke meg jeg hadde irritert meg mer om jeg ikke likte dem, det er jo helt klart. Og så skjønner jeg jo at det ER et betydelig problem for noen, men i tråden her får man inntrykk av at katter i tettbygde strøk = pest og plage. Det er ikke sånn det er.
Slettet bruker sa for siden:
Øh.
Du føler ikke at du tar i med LITT sterke virkemidler nå?
Jeg sier kun at jeg ikke kjenner igjen den virkeligheten som beskrives og utviser respekt for de som faktisk erfarer en slik virkelighet uten et sekund å stille tvil om at dette er en belastning.
Det jeg sier er at dette vel neppe kan være NORMEN?
Jeg poengterte forøvrig hvordan jeg selv bor. Som er et veldig vanlig boform i dette landet. Det sto ikke noe sted at dette problemet kun opptrer der man bor svært tett, det ble fremstilt som om dette er et problem der det er en katt innenfor skuddhold av nær sagt alle boliger. Og det tror jeg ikke stemmer.
Slettet bruker sa for siden:
Min erfaring er at svært mange hundeeiere slett ikke har hunden sin i bånd i boligfelt heller. Selv ikke når de løper bjeffende mot gråtende småbarn. Gang etter gang.
Carrera sa for siden:
Her hvor vi bor er det mange katter, og vi har aldri opplevd dette som noe problem. Snarere tvert i mot, for vi ser ofte at kattene har fanget mus, og det ser jeg som en stor fordel.
Det ligger sikkert litt kattebæsj rundt om, men jeg har ennå ikke opplevd å finne noe som har vært til sjenanse. Da er det verre med de som går tur med hundene sine rundt her, og som ikke gidder å plukke opp etter seg.
Vi har aldri vært plaget med at katter vil inn her.
En tidligere leieboer av oss hadde katt, og denne var av den meget sosiale typen, og hun ville svært gjerne inn her hos oss. Hun viste at ungene her betydde kos. Masse kos. Var flere ganger at hun kom opp på trappa og tydelig ville inn. Men der var vi konsekvente og jaget henne ned fra trappa, og hun fikk ikke noe som helst kos til oss der.
Og det virket. Hun sluttet å gå opp på trappa. Kom vi ut, så satte hun seg ned nedenfor trappa, og der ventet hun til hun fikk kosen sin.
Jeg er ikke noe kattemenneske selv, og kommer aldri til å ha katt. De blir for upersonlige for meg. Men jeg har ikke noe i mot katter og kattehold, så lenge dyrene blir stelt godt med.
rine sa for siden:
Jeg har ingen idè om hva som er normen. Jeg vet bare at her vi bor, og i andre tettbyge strøk jeg kjenner til, er katter et stort problem. Jeg har selvfølgelig også venner i tettbygde strøk som sier at det ikke er et problem. Av en eller annen grunn er det alltid de som har katt selv. :gruble:
Jeg har ikke problem med katt som befinner seg i området der jeg bor, jeg har problemer med katter og etterlatenskapene deres i mitt hus og i min hage.
Jeg synes uansett det blir rart om de som ikke har katteproblemer skal få definere hva som er greit og ikke. Det skulle tatt seg ut om f.eks røykere skulle lage røykeloven...
Hvis man insisterer på å bo i tettbygd strøk med katt, burde man faktisk tatt seg bryet med å gå rundt til hver eneste nabo og spurt om han/hun syntes katter var til sjenanse. Hvis alle svarte nei, kunne man hatt katt med god samvittighet. Hvis bare en nabo ikke syntes det var greit, burde man kvitte seg med katten, eller huset. Å ha katt i tettbygd strøk uten å sjekke med naboer er reinspikka egoisme, og kan fint sidestilles med f.eks røyking på offentlig sted.
Og hva har hunder som ikke er i bånd med dette å gjøre? En gang kom det til og med en øgle opp av et toalett på Nordnes. Betyr det at det er OK for alle å ikke ha kontroll på dyrene sine? :gal:
Dixie Diner sa for siden:
Problemet med det er jo at det alltid finnes de som ikke liker katter og dermed kanskje vil si nei fordi de rett og slett ikke vil ha kattekrek i nabolaget, selv om de aldri har vært ute for katter som har vært til sjenanse. Det går ikke an å gjøre det på den måten, egentlig. Da får man heller forby katter i tettbygde strøk og ikke gjøre det til en personlig greie på den måten.
Det er jo folk som har katt på landet, feks, og så må de flytte av ymse grunner. Jeg skjønner godt at ikke folk bare "kvitter seg med katten" de er glad i, fordi den muligens kan være til sjenanse for en nabo eller to. Jeg skjønner begge leire, men jeg synes det er litt rart å fremstille en katt som en vare man bare kan kvitte seg med. Den er jo et levende vesen man er glad i og som man gjerne vil beholde selv om man flytter.
rine sa for siden:
Jeg liker da katter. Jeg tar alltid katter opp på fanget hvis jeg er på besøk hos folk med katt, ikke fordi jeg føler at jeg må, men fordi jeg liker det. Hvis du (og mange andre) fremdeles, etter alle disse innleggene, tror dette handler om å like dyr eller ikke, ja da blir jeg litt matt. And rest my case.
Dixie Diner sa for siden:
Jeg snakket ikke om deg og jeg tror ikke helt du skjønner hva jeg skrev? Det å like katter eller ikke er selvsagt et issue her om man skal ha avstemninger i et boligfelt om det å ha katter eller ikke? Selvsagt er man mer tilbøyelig til å si NEI om man ikke liker katter, evt. hater dem? Jeg kjenner flere som sier de haaaater katter, selvsagt er det større sjanse for at DE sier nei til noe sånt enn at jeg gjør det.
Minerva sa for siden:
Jeg tror også det er et poeng at de som er glad i katter ikke har like lett for å forestille seg at de kan være til sjenanse som de som ikke er så glad i katter. De som ikke er så glad i katter overdriver sikkert litt, og de som elsker katter underdriver litt. : overbevist: Bortsett fra deg da, rine.
En i nær familie likte ikke katter. Han tok ikke fem øre for å jage dem med tennisballer og vann. Sin egen hund derimot, den plaget da ikke andre? Den trengte ikke å benytte seg av bånd. Den var jo så snill. :jupp: Selv om det sto skilt om båndtvang ved skog og strand gjaldt ikke det denne lille hunden, for han kjente jo den. Og den var jo så søt, så når den løp bort til andre for å snuse så skjønte de vel at den ikke var farlig? :jupp:
Niobe sa for siden:
Jeg liker katter, jeg. Vi hadde nok hatt katt om vi bodde et annet sted.
rine sa for siden:
Egentlig burde det jo holde at man ikke liker katter. Jeg kjenner noen som rett og slett synes katter er ekle og ubehagelige, (som mange synes om rotter og slanger) burde ikke de da få slippe å plutselig finne en katt under sofaen sin? Klart man må finne seg i å omgås mennesker og dyr man ikke liker, spørsmålet er vel om man må finne seg i å omgås disse i sin egen hage, eller sitt eget hus?
Niobe sa for siden:
Ja, altså selv om jeg liker katter, så vil jeg gjerne helst bestemme selv hvorvidt jeg vil ha en katt inne i huset vårt, eller fem av dem på balkongen. Og samme hvor glad man er i katter, så er det ekkelt med sandkasser og lekeplasser fulle av kattedritt. Jeg kunne ikke la poden leke i sanden der.
Dixie Diner sa for siden:
Vanskelig spørsmål, egentlig. For selv om det bor katter i nabolaget betyr ikke det automatisk at de går inn i andres hus eller hager, i hvert fall ikke førstnevnte. De fleste katter er vel for redde til sånt. Jeg har som sagt fått besøk flere ganger jeg, men der vi bodde før var det uhyre sjelden noe sånt skjedde selv om det var mange flere katter der. Jeg synes det blir litt vanskelig om man skal forby naboer å ha katt fordi katten kaaanskje kommer rekende inn i ens hus. Nei jeg vet ikke. Det er en problemstilling jeg ikke har tenkt så mye over, spesielt siden jeg ikke hat katt selv og siden jeg aldri har vært borti de enorme problemene noen nevner her i tråden.
Jeg er ikke en hundeperson (selv om jeg er glad i alle dyr), og er glad for at ingen her i rekkehuset har hund. Jeg liker ikke bjeffing og gjøing på nettene og bæsj utenfor på gata. Men jeg hadde nok ikke vurdert flytting eller noe om en av naboene fikk seg en hund.
Knerten sa for siden:
Jeg liker ikke katter. Punktum.
Vi bor i enebolig, men en god del katter i nabolaget. Ikke fryktelig mange, men nok til at det irriterer meg. Naboen vår har katt. En eller to eller tre. Jeg aner ikke. Tror det er to. De bæsjer i vår hage. Jeg hiver vann etter dem og skremmer dem så fort jeg har muligheten til det. Utover det er det ikke tillatt med plaging av dem.
Vi måtte skifte ut all sanden i sandkassen en sommer da vi kom tilbake fra ferie. Da var det masse mark i bæsjen kattene hadde lagt fra seg nedi sanden. Nice. Nå har vi lokk på sandkassen. Tungt, svært, trelokk gemalen måtte snekre. Noe dritt å få av og på. Tungt for bekkenet mitt, men hvertfall er det ikke kattbæsj i sandkassen mer.
På den positive siden lukter det ikke kattetiss hos oss, så da er kanskje katten(e) kastrert da eller?
Men de ligger i putene våre ute. Irriterende med masse svart kattehår der selv om vi ikke er allergiske.
Hadde det vært opp til meg hadde det ikke vært lov med løse katter i det hele tatt, på lik linje med løse hunder.
Og egentlig hadde det vært veeeeeldig fristende å skaffe seg et par tre Kanadagjess, satt dem ut i hagen og informert naboene om at jeg regner med det er greit for dem at gjessene kommer inn i hagene deres for å drite på lik linje med deres katter hos oss. Det hadde blitt ramaskrik.
Teflona sa for siden:
Jeg liker katter, men det er et utrolig merarbeid med naboenes katter. De tisser utenfor hos oss, vi drar det inn, vi må vaske matter og annet. De driter i bedene, de ligger i møblene, de kommer inn om vi har døra oppe og går opp i 2.etg (en har vært innestengt hos oss noen timer fordi vi ikke visste at den var der). Ja til innekatter - eller i stort utebur (slik søsteren min har til sine skogkatter).
Dixie Diner sa for siden:
:haha:
Carrera sa for siden:
Jeg skjønner ikke helt dette med katter og bæsj inne... Har man ikke et eget ansvar for å passe på at uønskede gjester kommer inn i ens hus?
Det er jo ikke bare katter som kan komme inn, men også fugler, mus og i det hele tatt.
Ang dette med å spørre naboene om det er ok å ha katt... Da kan man garantert bare glemme katten, for det er alltid en nabo som ikke liker katter. Og skal man legge lista der, så må man vel også spørre naboene om alt annet som kan være til sjenanse. Det er jo mye som alltids er til sjenanse for en nabo eller to... Barn feks. Enkelte synes de bråker, og de kaster fra seg litt rot, de kan finne på å oppholde seg på tomta til naboen, og i verste fall plutselig gå inn til noen.
Og biler...de bråker de også, og forurenser.
Ang hunder ja...
For noen minutter siden så var jeg ute på verandaen, og ser en herremann komme gående med hunden sin, i bånd. Så ser jeg til min store overraskelse at mannen gir hunden slakke på båndet utenfor her, slik at hunden først løper bort til våre søppelbøtter og tisser på den ene. Så løper den bort til bilen til de i sokkelen, og tisser på et hjul der, før den så løper bort og gjør det samme på naboens søppeldunk.
Og dette mens jeg står og ser på. Jeg må si det irriterer meg MYE mer enn naboens katt som sikkert tisser litt rundt om her.
(og nei, jeg sa ikke noe, for jeg er så forbanna feig, og det angrer jeg for nå)
Pebbles sa for siden:
Skulle det være noe å måtte "innrømme"? Selvfølgelig har jeg ikke "full kontroll" på kattene mine. Jeg har ikke så mye som et lite snev av kontroll på kattene mine. De er frie utekatter som blir tatt godt vare på av meg (noe som innebærer å få nok mat, stell, kos og husly) og de går ut og inn av kattedøra som de vil dag og natt.
Jeg synes debatten blir helt virkelighetsfjern av to grunner; 1)intensiteten i irritasjonen er helt overveldende. Jeg tenker at man må være pokkers så heldig som har kattebæsj som en så stor frustrasjon i livet sitt. jeg trodde sinne og ergrelse av et slikt format som utvises i denne tråden var forbeholdt grinete pensjonister med innholdsløse, gledesløse liv. But I guess I was wrong. 2)Har noen tenkt over konsekvensen av å fjerne kattene/gjøre alle katter til innekatter? Jeg trodde det var almennkunnskap hva en slik inngripen i naturen vi gjøre med balansen. det ville jo svømme over av mus i løpet av kort tid. Mine fanger mus på daglig basis. Og folk med mer faglig peil enn meg vil sikkert kunne fortelle om andre konsekvenser også (som hva vil foreksempel en drastisk økning av musebestanden føre til?)
Jeg skulle ikke kommet trekkende med beskyldninger om vrøvl om folk hadde hatt et a)frustrasjonsnivå som sto i stil til problemet og b)diskusjonen hadde dreid seg i hovedsak om fornuftige tiltak som katteforbud i rekkehusbebyggelse, kastrering etc.
Katten trenger et passe stort revir, så kattehold i rekkehusbebyggelse er ingen god idé. I vanlig eneboligområde har kattene stort nok revir til å ikke sloss og gaule under vinduene til folk samt større område å spre bæsjen sin på. Forøvrig synes jeg det er lurt å kaste vann på katter man vil bli kvitt. Men ikke såpevann, selvfølgelig - what's wrong with people?:gal:
Mine naboer har ikke freaket ut over kattebæsj. Men de har uttrykt glede over å få besøk av ivrige musefangere. Greit fokus å ha det også.
Niobe sa for siden:
Det går veldig fint an å være plaget av katter, uten at dette er det største problemet man har i livet. :himle: Vi bodde tre år i tett rekkehusstrøk, men det var jo folk der som hadde bodd sånn mesteparten av sitt liv.
Pebbles sa for siden:
Ikke noe problem å skjønne at man kan bli plaget.
Men makan. Skulle tro vi diskuterte folkemord eller jordskjelvrammede.
Jeg synes det er vanskelig å diskutere på en fruktbar måte når intensiteten og ordbruken er så ute av proposjon, altså.
Hjertensfryd sa for siden:
Me bur ute på landet. Spredt bebyggelse. Me har ikkje katt, men fleire rundt her har. Første åra me budde her, var me plaga av dei små beistene. Det lukta fælt overalt og ungane kunne i perioder ikkje leika ute, fordi det var kattetiss og bæsj alle plassar. Men det har heldigvis endra seg litt. Tissinga held dei framleis på med, men me finn ikkje så mykje anna. Har kanskje litt med at me har fått ein del dyr her sjølv.
Men det som er ein stor ulempe, er at dei trur at dette er slåss arenaen deira. Å høyre dei forbaskade kattane stå utanfor her å gjera seg klar til å sloss er ikkje noko særlig. Heller ikkje den forbaskade ulinga deira.
Eg skulle ønske folk rundt her hadde kastrert og passa betre på kattane sine. Enkelte av dei har vandra ganske langt.
Sitron sa for siden:
Mye kattefolk som deler hjerne med krekene her, gitt.
Niobe sa for siden:
Jeg tror det er vanskelig å forestille seg hvor ekstremt det kan bli. Det var folk i området som fikk katter inn på soverommene om de luftet. Vi hadde heldigvis to etasjer og soverommene oppe. Men om vi hadde balkongdøren åpen, så måtte vi sjekke for katter under sofaen osv etterpå. Bilene våre var fulle av kattepotespor.
Chablis sa for siden:
Vi har soverom oppe, står vinduet der åpent kommer nabokatten inn.
Det er utrolig irriterende.
Vi er også plaget med mye kattebæsj i hagen, i går fant vi bæsj 5 forskjellige plasser og vi har liten hage.
Tallulah sa for siden:
Hos min mor på landet hvor alle har diiiger hage, bor mellom en skog og digre landbruksområder er det seffern ikke noe problem med katt. Det er however et stort problem i Oslo indre by.
Zoe, jeg syns ikke akkurat katteelskerne holder det hele innenfor proposjonene selv når man snakker om dyremishandling ved vannkasting. Såpe eller ei.
banana sa for siden:
Det er kanskje ofte en grunn til at man ikke liker å ha katter i nabolaget (man kan godt synes at katter er ålreite dyr selv om man ikke liker å ha dem i nabolaget).For min del umuliggjorde alle nabokattene at jeg kunne ha grønnsakshage. Jeg har alltid ønsket meg det, men hver gang jeg ryddet i jorda og sådde kom det katter og gjorde fra seg rett etterpå. Gravde rundt så frøene forsvant, og la igjen lite lekre etterlatenskaper der jeg ønsket å ha mat. I blomsterbedene kunne jeg til nøds leve med det, men jeg ble allikevel kvalm av å se kattene legge svære kabler rett utenfor stuevinduet mitt - som de akkurat rakk å dekke over før jeg kom farende rundt hushjørnet.
Uansett hvor søte katter er kan de være til stor sjenanse for andre. Jeg tror at mye av problemet er at de fleste som anskaffer katt ikke en gang tenker over muligheten for nettopp dette - at deres kattehold kan plage omgivelsene.
banana sa for siden:
Jeg har forøvrig også opplevd å komme hjem etter en utvidet helgetur, lukke opp garasjedøra og vips! der løp en forskremt katt ut. Den hadde vært innestengt i flere dager. Hvem har ansvaret for slikt? Er det meg? Tenk hvis jeg dro på sommerferie i 3 uker, og katten var død når jeg kom hjem.
Pebbles sa for siden:
Det kan godt være, altså. Da er de i tilfelle like dumme :nemlig:
:hadde bare nerver til å skumlese tråden:
Tallulah sa for siden:
Jeg syns denne tråden var temmelig balansert, i forhold til tidligere kattetråder. Jeg syns ikke det er "vrøvl" å bli skikkelig oppgitt av bæsj utover hele plenen, i sandkassa, i urtebed og blant jordbær, tissing i barnevogner, hår på puter og katter som løper inn til allergikere. Og ja, slik er det for mange, det er faktisk ikke en overdrivelse.
bina sa for siden:
For meg er det dette som er virkelighetsfjernt. At du mener at du er i din fulle rett til å skaffe dyr som skal leve "fritt" og gå ut og inn som de vil. Og det er ikke selve katten, som jeg har sagt før i tråden, som gjør meg frustrert og oppgitt. Det er KATTE-EIEREN. Sånne som deg. Som mener at det er en selvfølge at dine katter skal få leve fritt, for det syns du.
Jeg mener at vi burde hatt lovverk som begrenset kattehold, og som stilte krav om at katter må holdes inngjerdet eller i bånd. Vi har lovverk som begrenser hundehold, hestehold, hønsehold - vi har lovverk som begrenser retten til å røyke, til å urinere på gata, kaste søppel over alt - hvorfor i all verden skal egosentriske katteeiere få lov til å fortsette å si at "katten min får gå fritt slik den er ment", og med det ignorere hvilke plager dette skaper for andre?
Har man husdyr får man sørge for å holde dem i huset eller under kontroll. Har man ikke tenkt å ha kontroll på dyret må man heller la være å skaffe seg dyr. Katter er det dyret folk skaffer seg når de ikke gidder å ta seg av en hund eller orker styret med burdyr. Det er lettvint, oftest gratis, og kattene greier seg godt alene ute og må ikke passes. De som skaffer seg katt er derfor i utgangspunktet oftest uansvarlige i forhold til dyreholdet. Noen hederlige unntak finnes, selvsagt, noen har genuin interesse for katter, og tar seg av dem på fornuftig vis, eller bor slik til at det ikke er til sjenanse for andre. Men den som skal skaffe et "lettvint" dyr bare for å ha et dyr, eller for at ungene maser, den skaffer seg oftere katt enn noe annet dyr.
Ja. Jeg tilstår. Jeg ser ned på katteeiere.
Skremmern sa for siden:
Ser ned på katteeiere. :skratte:
Pebbles sa for siden:
bina - jeg tar deg ikke på alvor når du sier at du "ser ned på katteeiere".
Du faller med det et godt stykke utenfor rammene for anstendig nivå på en diskusjon.
Til andre som har svart meg: jeg har da sagt at jeg skjønner at katter i tettbygde strøk kan være til plage.
Tallulah sa for siden:
Og det er det de aller fleste diskuterer i denne tråden.
jane sa for siden:
Jeg kan godt fortelle deg at jeg har burdyr i tillegg til katter. Jeg er utrolig glad i alle slags dyr. Har hatt hund før, og det er noe jeg ønsker meg igjen.
Jeg har katter fordi jeg liker katter. Ikke fordi jeg ikke gidder å ta meg av andre dyr. Hjølpes.
Minerva sa for siden:
Kanskje ikke face to face, men kanskje på nett? :humre:
Wilma sa for siden:
Helt utrolig! Hvor tar du disse påstandene og konklusjonene fra? Må bare :D og velger å ikke ta meningene dine på alvor!
Tallulah sa for siden:
Bina er ikke helt på villspor, selv om det selvsagt ikke gjelder alle katteeiere. I og med at katt er gratis, så er det veldig mange som skaffer seg en uten å tenke på konsekvensene av dyrehold. Det er jo ikke uten grunn at man har altfor mange katter i Norge, og at Dyrebeskyttelsen sender ut pressemeldinger om at det er et problem med etterlatte katter hvert eneste år. Katt blir sett på som enkelt, kvalitetene som trekkes frem ved katter er ofte at de er selvstendige og greier seg selv.
safran sa for siden:
Satan, så enig jeg er med rine her.
bina sa for siden:
Jeg kan godt omformulere litt, jeg mener ikke at ALLE katteeiere er uansvarlige og skaffer seg katt fordi den er gratis og "lite krevende". Men flertallet av de som er uansvarlige og ønsker seg et dyr som er gratis og "lite krevende" ender med å skaffe seg katt.
Nessie sa for siden:
Ja, jeg tror også det er et poeng. Men det er litt for enkelt å si det sånn som bina sier det. Det er jo nettopp fordi det fødes alt for mange kattunger at det blir sånn at folk tar til seg katter også tror jeg. Vår katt fikk jo 6 kattunger første gang. :dåne: Vi tok en selv, ga bort 2 og så tok F livet av resten. Så steriliserte vi frøkna. Men vi har ikke kastrert sønnen i huset enda, men det skal vi få gjort. :nemlig: Men som sagt. Jeg tror at det burde vært et system der folk kunne fått sterilisert/kastrert katta si gratis, iallefall for en periode. Da vi var det ble det rundt 2000 kr, og jeg er ganske sikker på at mange ikke koster på det. Dessverre. Særlig de som har hannkatt, for de merker jo ikke det på samme måte som de som har hunnkatt og som får ei gravid katt i hus.
bina sa for siden:
Hvorfor skal det være gratis å ha katt? Det skjønner jeg faktisk ikke. Uansett hva slags dyr man skaffer seg må man vel være innstilt på at det KOSTER noe? Hvorfor i all verden lot dere katten deres få kattunger? Hvorfor steriliserte dere henne ikke først som sist? I stedet så lot dere katta få seks kattunger og tok livet av tre av dem?
Jeg syns ikke det skal være gratis å ha husdyr. Jeg syns derimot at det er på tide at kattehold også reguleres.
Og jeg står fortsatt inne for at katt er førstevalget til de som skal ha et lettvint og billig dyr.
Tallulah sa for siden:
Jeg syns ikke det skal være gratis, fordi det underbygger fremdeles ideen om at katter er billige og enkle. Men jeg syns det kunne bli et krav om sterilisering. Uten at jeg har tenkt noe på hvordan det skal gjennomføres da. :knegg:
Irma sa for siden:
Godt poeng. Jeg har uttalt meg. Jeg har rekkehus, og bor i tettbegygget strøk. Jeg har periodevis hatt 3-4 katter mer eller mindre boende på eiendommen. Jeg har ikke visst hvem eierne til kattene er (skulle jeg gjort det måtte jeg nok gå innom noen hundre boenheter for å finne eieren), uten at det å vite hvem eierne er hadde hjulpet så mye. Det hjelper ikke så mye på allergien min hvorvidt en katt er kastrert eller ei. Jeg synes det er mer naturlig å ha katter i omgivelser hvor katten naturlig passer inn, enn å plassere de i tettbebygget strøk. I tidligere kattetråder har det blitt vist til at vi som er allergisk mot katter nærmest bør flytte til skogs. I mitt hode tenker jeg at det er mer fair overfor både meg og eventuelle katter at de får lov til å bo i strøk med mindre bebyggelse og nærhet til skog og mark.
Vel, jeg er veldig glad for at jeg tilfeldigvis oppdaget at en av nabokattene var sneket seg inn i huset den gangen vi skulle på 14 dagers ferie. Hadde den gjemt seg innerst under senga vår så hadde den faktisk ikke blitt oppdaget. Jeg føler ikke ansvar for å saumfare huset i detalj før vi skal ut av huset, og jeg føler ikke et ansvar for å passe på at katter eller andre dyr har kommet inn i huset. I løpet av mitt liv er det kun katter som har klart å snike seg ubemerket inn, aldri et menneske eller en mus. En katt kan man faktisk ikke høre at sniker seg inn. En mus lager et helvetes leven sammenlignet med en katt. :erfart: Hvordan tenker du at jeg skal ta ansvar for disse uønskede gjestene? Leie inn portvakt på hver side av boligen? Leve med vinduer og dører lukket hele året?
bina sa for siden:
Jeg er forøvrig lett overrasket over at det er dyremishandling å kaste såpevann på en katt, men helt i orden å avlive kattunger hjemme.
Nessie sa for siden:
Mange anbefaler å la katta få et kull med kattunger først, og vi valgte å gjøre det. Også fordi vi kunne tenke oss en katt til. Men det er jo vanskelig å vite hvor mange kattunger de får på forhånd. Og dessuten kan de bli gravid før anbefalingen (4 mnd gammel) for å sterilisere de.
Jeg sier ikke at det skal være gratis å ha katt. JEG synes det er ok å betale, men jeg sier at når man ser at det tydeligvis er sånn at mange IKKE gjør det, så kunne det kanskje vært ok med en kampanje på dette? Sånn at flere katter ble sterilisert/kastrert. Da ville man jo helt klart redusere antall katter som kom til denne verden, og antall katter som flyr rundt. Jeg tror det kan være mer aktuelt enn å tro at det kommer en lov mot kattehold iallefall.
jane sa for siden:
Akkurat det der er noe stort tullball.
Det man må gjøre er å kasterere kattene, både hunkatter og hankatter, før de får sin første løpetid.
Wilma sa for siden:
Akkurat dette kan jeg si meg enig i. Synes heller ikke noe om å avlive noen typer dyr hjemme. Akkurat som dersom dyret, uansett type, blir sykt koster det å ta det til dyrlegen. Måtte engang avlive en skadet hamster, og det kostet flere hundre kroner. Kunne aldri falle meg inn å slå den i hodet med en hammer.
Men å se ned på katteeiere og skjere alle over en kam som uansvarlige dyreeiere, det henger ikke helt på greip.
jane sa for siden:
Jeg synes ikke det er i orden å avlive kattunger på egenhånd. Absolutt ikke. Må man avlive kattunger så skal det gjøres hos veterinær.
Dixie Diner sa for siden:
Er det lov å avlive dyr selv da, det trodde jeg ikke? Drukning er i hvert fall ikke lov, mener jeg. Hva er lov?
bønna sa for siden:
Men hva hvis du hadde hatt en hyper-allergisk nabo? Hvem måtte ha tilpasset seg?
Dixie Diner sa for siden:
Det er jeg enig i. Det å bli avlivet hos veterinær kan være ganske traumatisk for dyrene, i forhold til å få et nakkeskudd sånn helt plutselig.
Nessie sa for siden:
Kattungene her ble avlivet med et slag mot hodet etter 1-2 dager. Lenger ville ikke vi vente.
Problemet med katter er jo at de er så fordømt fruktbare, og de kan jo fint bli gravide utenom løpetid også.
Pebbles sa for siden:
Mine katter har aldri vært inne hos naboen. Det er ikke vanlig at det kryr av katter inne hos naboer om man ikke bor i et svært tettbygd strøk med alt for mange katter, altså.
Nessie sa for siden:
Forøvrig har jeg inntrykk av at våre katter holder seg mye hjemme? :vetikke: Min søster som bor på gård 200 m unna sier i alle fall at hun ikke har sett de noe særlig, og der er det en del katter innom for å si det sånn. :himle:
Når jeg er ute og går tur kan de følge meg en 100 m, men så går de inn i skogen/hjem igjen. Om natta sover de på hemsen på garasjen.
Dixie Diner sa for siden:
Jeg klarer omtrent ikke å drepe fluer engang, edderkopper og sånt setter jeg ut på trappa og jeg kan aldri fiske eller koke levende krabber. Så jeg hadde ikke klart det verken på den ene eller den andre måten selv.
Pelikan sa for siden:
Jeg er ikke spesielt begeistret for katter, iallefall ikke den samme katten som alltid driter i veien ned til huset vårt. Så jeg vurderer sterkt å kjøpe ett middel de har i dyrebutikken slik at den heller kan gå til naboen å drite :knegg:
Men selv om ikke jeg er katteelsker, så synes jeg det er dyreplageri å kaste såpevann på dem!
Ellers er jeg overrasket over at denne debatten har pågått sålenge.
Nessie sa for siden:
Jeg har en mann som er mye mer soft ift katter enn jeg er. Jeg er ikke noen katteelsker akkurat, og jeg tilbringer ikke mye tid med de heller. :o Men mannen gjør, og han har alltid vært veldig glad i katter. Likevel koblet han nok ut følelsene da han gjorde det han gjorde, og kanskje hjalp det at vi hadde 3 kattunger som han skulle få bli kjent med. :vetikke: Men vi var kjapt ute med sterilisering etterpå, for å gjøre det en gang til var uaktuelt.
jane sa for siden:
Hehe. Sånn er jeg også.
Min mor fortalte meg at da hun var liten så var det en som brukte å putte nyfødte kattunger i en sekk, og slenge den hardt i låveveggen flere ganger for å avlive kattene. Noe så grusomt. grøsser
Nessie sa for siden:
Jeg mener å ha hørt at noen putter de i en tett sekk og fyller den med eksos eller noe også? :vetikke:
Dixie Diner sa for siden:
Det er sikkert behagelig om man har valgt det selv eller sover eller noe, men å bli puttet i en sekk og ikke vite hva som foregår ser jeg ikke akkurat på som særlig annet enn traumatisk. Jeg blir helt sinnssyk av å tenke på hvor mange måter folk kan få seg til å drepe dyr på (og mennesker, selvsagt). :(
banana sa for siden:
Når det er snakk om å mishandle dyr: Det er altså ok å la katten drepe mus? Sånn for å slippe å gjøre det selv, eller? (Siden muse-drepingen brukes som argument for å ha katt.)
Ru sa for siden:
Egentlig ikke. :har sett katt leke med halvdød mus:
Da er det jaggu mer humant å ta dem i musefella.
Jo mer jeg leser denne tråden, jo mer blir jeg påminnet tiden da jeg bodde i kattekrekhelvete, og jo mer glad er jeg for at jeg ikke har sett en eneste katt der vi bor nå. Naboen har noen gneldrebikkjer, men de gjør jo ikke en flue fortred, sånn bortsett fra at de mest sannsynlig holder kattene borte. :glis:
Mississippi sa for siden:
Eller kan det være barna som ønsker seg et kjæledyr men ikke kan ha ansvaret for noe annet enn en selvstendig katt ... :vetikke:
Floksa sa for siden:
Fordi?
:har avlivet en del nyfødte kattunger i mitt liv:
rine sa for siden:
:gal:
Mener du at alt som diskuteres på et diskusjonsforum må være Viktige Ting? I så fall burde sikkert 80 % av trådene her vært slettet. Jeg synes det vitner om mangel på gode argumenter når du stiller spørsmål ved om diskusjonen i det hele tatt har livets rett. Og, ja, du tar veldig, veldig feil når du tror at de eneste som irriterer seg over katteinvasjonen er pensjonister som lurer bak kjøkkengardinen. Min irritasjon nesten større i en slik tråd enn IRL, i og med at argumentene for å ha katter i tettbygde strøk er utrolig tynne og ikke minst usaklige.
Faktisk synes jeg det er du som har tatt mest på vei i diskusjonen til nå. :knegg:
Jeg har veldig liten tro på at økosystemet i rekkehusstrøket her ville gått ad undas dersom kattehold ble forbudt. Det er nok av katter i eneboligene som ikke ligger såå langt borte til at de kunne tatt seg av mus o.l. Dersom det i det hele tatt hadde blitt et problem. Det skulle virkelig ha ynglet med mus og rotter her for at jeg skulle synes det var greit med 13-14 katter til å ta hånd om dem.
Og det er kattehold i rekkehusbebyggelse de aller, aller fleste har diskutert. Jeg tror ikke vi har vært inne på å avskaffe arten som sådan.
Tror du, ja. :knegg:
Det gjør ikke jeg. Men jeg må innrømme at jeg lurer på hva som foregår inne i hodet på folk som har utekatt i tettbygde strøk. Mest sannsynlig ikke mye....
Det er jeg enig i.
bina sa for siden:
Enig. Men i utgangspunktet syns jeg at katteeiere må sørge for å unngå uønskede kattunger, så man slipper "bruk og kast"-mentaliteten. Jeg mener at dette er noe som gjenspeiles i holdningen til katter generelt. De krever så lite, de er gratis, bare å kverke'n hvis den ikke blir renslig, får den kattunger så er det bare å ta livet av dem.
Som jeg har prøvd å si før også så mener jeg ikke at alle katteeiere er ansvarsløse. Men mange ansvarsløse mennesker blir katteeiere på grunn av bruk og kast-holdningen. Er så lettvint, atte.
Pebbles sa for siden:
...litt i overkant urban kommentar, eller hva?
Dyr dreper hverandre.
Vi dreper dyr som vi skal spise vi også.
Slik er naturen.
(...også tillater jeg meg en aldri så liten omg!)
jane sa for siden:
Jeg trodde faktisk ikke at det var lov. Men nå ser jeg jo at det er lov, så da er det jo greit da.
Dixie Diner sa for siden:
Jeg tror mange ikke tenker over det, og at de godt kan være oppegående og greie folk fordet. Min bror og svigerinne bor i rekkehus og har to katter som går ut og inn som de vil, de er verdens mest oppegående og snille og sympatiske folk, jeg tror rett og slett ikke de har tenkt over dette med at det kan sjerere naboer. Skal jeg være helt ærlig har jeg ikke tenkt særlig over det selv heller, og jeg mener bestemt jeg ikke er helt hjernedød. Litt kanskje, men ikke noe voldsomt.
Floksa sa for siden:
Man har lov å avlive hvilketsomhelst dyr hjemme om man har kunnskap og utstyr til det.
:avliver også lam, kaniner, kalver:
bina sa for siden:
Måtte le litt - økosystemet i rekkehusbebyggelsen, liksom! :D Jeg er hjertens enig med deg. Dessuten er ikke noen lunde velstelte og forede katter så fantastiske jegere heller. De jakter ikke for å spise, de jakter for å jakte. Det er ikke alltid de dreper byttet sitt heller, bare leker litt med det. Så at katter i tettbygd strøk liksom har så stor muse-reduserende effekt, det kaller jeg tullprat. Det som derimot ER muse-reduserende (og rotte-reduserende) er om folk tar vare på søpla si, ikke lar matrester ligge ute, steller hagene sine - og om kommunen sørger for at kloakksystemet er noen lunde intakt.
Jeg tok kanskje litt i da jeg skrev at jeg ser ned på katteeiere. Det var litt moro, da, for det var helt klart at det å kalle katteeiere for uansvarlige traff noen nerver her og der. :D
Men jeg mener faktisk at katteeiere generelt er mer egoistiske og hensynsløse enn hundeeiere. Jeg mener også at de fleste hundeeiere har blitt hundeeiere etter en viss tankevirksomhet, planlegging og vurdering, mens det synes som om flertallet av katteeiere bare "plutselig" ble det, for de var hos noen som hadde en sånn nyyydelig kattunge, og da bare måtte de, eller fordi katten fikk unger og de ikke hadde hjerte til å kvitte seg med alle de små nøstene. Det å bli katteeier synes å være en atskillig mindre gjennomtenkt sak. Er jo så lite styr med katter uansett, liksom, så man kan jo bare skaffe seg en katt.
Og så har du det forholdet at mange katteeiere syns det er greit at deres katter går løst (for akkurat deres katt bæsjer selvsagt aldri andre steder enn i toalettet), og ikke en gang tror på at deres katt kan være til sjenanse for andre.
Legg så til at mange katteeiere også syns det er helt greit å kverke noen kattunger som kom så ubeleilig, og i tillegg mener at det burde være gratis å forhindre kattunger - samfunnet burde jo betale, sant?
Og da står jeg igjen med et temmelig usympatisk bilde av katteeieren. Å si at jeg ser ned på dem var kanskje å ta i. Men jeg har et generelt problem med å like katteeiere, på grunn av ovennevnte.
Forresten er det pussig at kattunge-produksjon skal være samfunnets ansvar å unngå. Kattunger produseres så vidt jeg vet av katter - og siden katten er eierens ansvar, og alle katteeiere (i alle fall på FP) er så veldig bevisste - hvorfor blir det alt for mange katter da?
bina sa for siden:
Men dette er jo også et godt argument for å ha flere løshunder. For hundene ville jo kanskje drept en del av alle disse kattene, og vi var vel enige om at det var for mange katter?
bina sa for siden:
Typisk tanketom i alle fall. Hvis man ikke SKJØNNER at et dyr man har, som går fritt i et tettbygd strøk, kan være til sjenanse for andre, da er man kanskje katteeier, da? Jeg skjønner ikke at det er mulig å ikke forstå at det er til sjenanse.
Jeg ville for øvrig aldri latt ungene mine "gå fritt" i nabolaget heller. Gå inn på naboenes terrasser, sette seg til rette i hagemøblene, kaste ispapir på plenen, tisse i prydbuskene, grave opp blomsterbedene. Jeg sier ikke med det at barn skulle være forbudt i tettbygd strøk, men at de som har barn må ta ansvar for dem. Og at de som har katter må ta ansvar for kattene sine.
Pebbles sa for siden:
Rine - jeg synes du tar helt av i stilen på innleggene dine i denne tråden.
Nok en gang - jeg synes også det er en god idé å forby katter i rekkehusbebyggelse.
Pebbles sa for siden:
Hunder dreper ikke katter.
Det gjør derimot rever - de tar sin fair share i løpet av et år og det er sånn det skal være, det.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.