Kanina sa for 14år siden:

Hundeeiere! :gal: Don't get me started! :gaah: Jeg mener ikke at alle hundeeiere er idioter, eller at hunder er verre enn katter eller vice versa. Men hallo! Hva er det som skjer med hjernene til enkelte hundeeiere om vinteren? Går de i dvale? Tror de at siden hundebæsjen blir borte i snøen, så blir den borte på ordentlig? Om Leif Juster hadde levd, hadde jeg fått ham til å fremføre en "Sinna mann"-sketsj om temaet. :nemlig:

bina sa for 14år siden:

Men her er greia, du kan ikke forby folk å eie innekatter. Mange borettslag har prøvd seg, men du kan ikke forby dyr som er inne i leiligheten. Det betyr at burdyr, fugler og innekatter kan ikke lovreguleres.

Men så er det jo sånn at innekatter ikke er bare inne, selvsagt.

Vi har bodd i et borettslag hvor det var strengt med dyr. Hund måtte man søke om, og katt var i utgangspunktet forbudt, inntil noen fant ut at loven sa at man ikke kunne nektes å ha "innekatt". Så dermed ble jo alle kattene "innekatter", selvsagt, men når dører og vinder sto åpne så var de selvsagt ute. Og tisset og bæsjet.

bina sa for 14år siden:

Å, får du et par skikkelige polarhunder så tror jeg nok at de gjerne tar en katt hvis de får sjansen.

rine sa for 14år siden:

Hm...og så jeg som synes jeg er både saklig og alt. Mener du det er å gå for langt å spøke med rottegift på terrassen, eller? :undrer:

Pebbles sa for 14år siden:

Nope! :knegg:

Jeg bare kjenner aggresjonen ditn helt hit, og jeg er stressa nok fra før i dag. :humre:

Tallulah sa for 14år siden:

Jeg dulter kraftig på Kanina. Det jeg er nødt til å si oftest til sønnen min på vei til barnehagen er "pass deg for bæsjen!" De ligger tett i tett. Jeg skjønner ikke at hundeeiere ikke syns det er like ekkelt som andre, de går jo ofte samme lufteruta hver dag. Vårråtne hundebæsjer er virkelig motbydelig. Heldigvis tok regnet i påsken knekken på endel av dem.

Magica sa for 14år siden:

Å, jo da. Hunden min (ikke en diger polarhund) hadde glatt drept en katt. Ikke at jeg har lyst til at den skal gjøre det da, og jeg har den jo i bånd.

Rever tar også katter ja.

Kanina sa for 14år siden:

Evt vannet dem ut og smurte dem utover et enda større område, tenker jeg vi sier. :gaah:

Tallulah sa for 14år siden:

:kvalm: Min eneste trøst er at det er verre i Paris. Fytti, der er det mye hndebæsj der!

bønna sa for 14år siden:

Hundeeiere :grumle: - Noen av dem tror jo at hunden dems er verdt mere/like mye som barnet mitt.
Hund og barn møtes, hund skremmer barn og velter barn overende, hundeieren kaller det kulturkollisjon - hunden tror jo at barnet vil leke når det løper vekk med armene i været! Det må jo jeg forstå. :rolleyes:

Minerva sa for 14år siden:

Reagerer ikke på rine i denne tråden, i forhold til mange andre tråder. :knegg:

Dyreeiere og hygiene. Der tror jeg det ligger noe. Vi hyler i andre tråder her inne om at mennesker tar uvaskede fingre i munnen på babyer. Hva er det som gjør at det er greit at katter går oppe på kjøkkenbenken, at de kan komme inn på natta med mus i munnen, at de kan slenge seg i andres utemøbler, at de tisser i barnas sandkasse, at hunder spiser middagsrester fra middagstallerkener, at små rotter slippes ut av buret for å få fri for å småskvette litt tiss på sofaen, at hunder kan sleike eieren og dens barn på hånda (og noen ganger i munnviken :grøss: )? For meg er ikke dette "slik naturen er". Jeg syns mange dyreiere generelt har vanskelig for å se seg selv utenfra.

bina sa for 14år siden:

Jeg syns du har vært svært saklig i denne tråden. En liten rottegift-spøk må man da kunne tåle, det var jo åpenbart at det var en spøk. :D

Nessie sa for 14år siden:

Det der var vel et kakk i hodet på meg eller? :undrer:

Min mann synes virkelig ikke det var helt greit å ta livet av kattunger. Men vi beholder ikke 6 stk uten at vi vet om vi får plassert de til et ok sted. Og det er ikke forbudt å ta livet av kattunger, og det er ikke sånn at vi synes det var særlig gøy. Men når en katt får kattunger første gang kan det være alt fra 2 til sikkert 6-7 kattunger. Det vet man jo på en måte ikke på forhånd? Og selv om det sikkert er feil (vi fikk bare høre det), så tenkte vi at det kanskje kunne være ok for vår katt å få et kull kattunger før vi steriliserte henne. Og vi visste av 2 som ønsket seg kattunger, og vi ønsket 1 selv. Så da avventet vi.

Det med sterilisering/kastrering var et kampanjeforslag, for å få fokus på nettopp dette. I en periode, for å se om det har noen effekt. Man kan jo godt si at de som bor i tettbygde strøk SKAL sterilisere/kastrere katten sin, men hvordan skal man håndheve det da? :vetikke:

rine sa for 14år siden:

Aggressiv? :kjenner etter: Ikke så veldig, tror jeg. :knegg:

rine sa for 14år siden:

:knegg: Ordspill?

bina sa for 14år siden:

Zoë er stresset, sier hun. Min erfaring er at man bør unngå å diskutere temaer som en er følelsesmessig engasjert i, hvis man er stresset.

Magica sa for 14år siden:

1. Hunden skal være i bånd, og man har da kontroll på at den ikke springer etter barnet.

2. Ja, hvis noen springer og danser av gårde kan en hund lett tolke det som morsom lek. Det kan være praktisk å vite.

3. Syklister bør også tenke på at når de sykler i 10 000 km i timen på gangvei og noen går med en hund i bånd, så er det lurt å la folk ta hunden inntil seg før man lager en kjempeulykke.

osv...

Det er mye å ta hensyn til når man både er menneske-og dyreeiere.

kie sa for 14år siden:

Jeg synes denne tråden blir så rar. Altså; jeg kjenner igjen deler av det folk plages av. Poteavtrykk på biler, kattebråk om natten, katter som kommer inn osv. Og jeg skjønner at kattebesøk er plagsomt når man er allergisk, altså. Men bortsett fra det så ser jeg på oppramsingen av ting jeg selv gjenkjenner som normale og en del av det å vokse opp i et tettbebygd strøk og innser at dette visstnok skal være ekstremt plagsomt.

Kanskje har det litt å gjøre med graden av det. Kanskje bodde jeg i et kattenabolag light. Kanskje burde jeg ha blitt skikkelig grinete av kattejammer og bråk utenfor soveromsvinduet mitt istedet for å tenke at "nå er det vår". Jeg har på en måte sett på kattegreiene som en del av det å bo slik, som man må tåle. Akkurat som myggen fordi vi hadde bosatt oss nær vannet. "I et sånt nabolag er det som regel katter, og det må man regne med når man velger å bo der." Det hadde ikke falt meg inn at man skulle regulere det bort.

For ordens skyld: Dette er ikke ment som kritikk eller manglende forståelse for allergikere. For jeg skjønner godt at de synes det er plagsomt dersom kattekrek ryr inn døra hos dem. Selvsagt.

Jeg er bare litt forundret over tankegangen ellers om at noe jeg alltid har sett som en naturlig del av å bo i tettbebygde strøk skal reguleres bort. Og den samme forundringen gjelder for de tingene Zöe tar opp. Altså at det som jeg har sett på som "bagatellplager" og "like uunngåelig som mygg" faktisk vekker så sterke, store og voldsomme følelser at man like gjerne vil regulere med forbud, tvang,avliving osv.

Men hvem vet. Kanskje er det jeg som trengte en realitetsorientering. Eller kanskje vi har forskjellig forståelse hva det å bosette seg i tettbebygde strøk innebærer. Jeg bor sånn til at jeg forventer mygg, nabolagskatter, gressklippelyder om sommeren, hyl og skrål fra nabounger som leker med vannspreder, hamring og snekring ved oppussing osv. som til tider plagsomme momenter, men noe som hører med. Det vil ikke si at jeg ikke kan synes det er plagsomt og irriterer meg over det. Men at jeg skal forlange at det skal reguleres bort? Det hadde aldri falt meg inn. Økt frihet er på en måte noe som i mine øyne følger med når man flytter fra blokkleilighet til rekkehus til enebolig til småbruk osv. Og jo lenger ut på den skalaen man bestemmer seg for å bo jo mer frihet må man vel også regne med at naboene har? Jeg synes i alle fall det er en av de store fordelene ved enebolig at man slipper å forholde seg til nabolagets "Narvestad" på samme måte som man måtte ha gjort i blokk.

Men som sagt: Jeg er åpen for en realitetsjustering for egen del hva kattehold og grad av plagsomhet angår, altså. Selv om jeg er litt forundret akkurat nå og tenker høyt rundt det.

bina sa for 14år siden:

Nei, det var ikke ment som et kakk i hodet på deg. Beklager at du oppfattet det slik.

Det er MANGE katteeiere som gjør sånt. Det er flere som sier det her i tråden også, og jeg vet om mange som tar livet av nyfødte kattunger rundt omkring i RL også.

Tenk om man i stedet for å si at katten skal gjennomgå et medisinsk inngrep skal holdes inne? Eller inngjerdet eller i bånd? Det er enkelt å håndheve. Alle katter som vandrer løs kan innbringes til ett eller annet dertil egnet sted. Og så må katteeieren betale for eksempel 2000 kroner for å få katten tilbake. Tror ikke katteeieren gidder å gjøre det så forferdelig mange ganger.

kie sa for 14år siden:

Urk. Har vi begynt å kalle hverandre idioter nå? Da var det nok ikke så lurt av meg å tenke høyt og oute alt jeg ennå ikke har blitt helt klok på. :knegg:

Tallulah sa for 14år siden:

Kie: hvilke av plagene er det du er så forundret over da?

Appelsin sa for 14år siden:

Hundeeiere :mumle:

• var hjemme hos mine foreldre i påsken, og har aldri møtt så masse hundebæsj på fortauet noensinne :gaah:
  Med tanke på all snøen som har vært der, skjønner jeg jo at hundefolka lar hunden bæsje fritt ved brøytekanten, som nemlig ikke ligger i grøfta, men midt på fortauet, og det burde ikke kreve et geni for å fatte hvor det ender når snøen smelter.

Greit, katteeiere kontrollerer ikke hvor katten gjør fra seg, men de bidrar i hvert fall ikke til bevitnet idioti heller.

Katteeiere bør kastrere hannkatten sin og helst bo i et skogholt,
for katter liker å gjøre fra seg i stillhet og ensomhet, og på fornuftige steder bare de får anledning til det ;)

bina sa for 14år siden:

Jeg syns også det er lurt at hundeeiere av og til opplyser barne-eiere, og motsatt. Det er greit både for barnet og for foreldrene å vite at hunden slett ikke hadde tenkt å spise junior, men at hunden oppfattet barnets atferd som invitasjon til lek. Ikke for at foreldre og barn dermed skal akseptere at hunden skremmer barnet, men for at de skal forstå, og lære barnet å forstå.

Samtidig syns jeg godt at barne-eiere kan opplyse hundeeiere om at "ja, men barnet blir veldig redd" også. Med oppfordring om å holde hunden tettere inntil seg neste gang.

Tallulah sa for 14år siden:

Problemet jeg har møtt med en del hundeeiere er at responsen på at barnet er redd er at hunden ikke er farlig. :snill: Akkurat som barnet instinktivt skal vite det.

Nessie sa for 14år siden:

Hvis jeg skulle hatt innekatt ville jeg ikke hatt katt egentlig. Nå bor jeg sånn at det går ganske greit å ha katt både ute og inne. :jupp: I ei bygd uten nære naboer og godt område rundt. Så her synes jeg det er helt ok å ha katter ute. Da vi bodde sentralt i Trondheim vurderte vi ikke å ha katt en gang. Om katta er inngjerdet eller i bånd så kommer det nok uansett til å komme katter til disse kattene, for om man tror at ALLE kattene i hele landet kan gjerdes inne, holdes inne etc, så er man nok litt naiv ;) Og da blir det jo pulings uansett. :knegg: Så jeg synes fortsatt sterilisering og kastrering er en god idé.

kie sa for 14år siden:

Når det gjelder katter og sterilisering. Da lillesøsteren min hadde praksis hos veterinær så var hun et sted der de hadde som policy at de ikke foretok abort/avliving av kattunger med mindre de også fikk sterilisert kattemoren i samme slengen.

Magica sa for 14år siden:

bina: jeg er helt enig med deg. Det er mange barn som ikke aner hvordan man forholder seg til hunder, og da tenker jeg særlig på barn som fra ca 6 år og oppover (barn som er ute på vift litt alene). Mange kan komme springende mot hunden, og hunden har faktisk ikke alltid kjempelyst til å hilse på hvem som helst som kommer løpende, brått på. Det er hensyn å ta alle veier.

Glipper kan skje, at noen kommer brått på mens man snakker i telefonen eller er ukonsentrert, men jeg tar i alle fall meg tid til å snakke med de jeg møter.

Av og til kjefter jeg så strengt på bikkja at mulig jeg skremmer ungen(e) mer enn hunden...

Nessie sa for 14år siden:

I know. Det å bli hoppet på av et dyr som er større enn deg selv kan faktisk gi en ganske alvorlig skrekk. Jeg kjenner flere som har opplevd det som barn, og som har fått virkelig redsel og angst for hunder resten av livet. Hannah opplevde det også her en dag, men heldigvis var Frank i nærheten da, men hun er nok litt skeptisk.

Ru sa for 14år siden:

Det tror jeg jammen meg at en av dyreklinikkene her hadde i fjor like før fellesferien. :gruble:
Evt. at det var redusert pris eller noe? Jeg har ikke snøring, jeg har ikke katt og følger derfor lite med på katterelaterte tilbud.

Jeg vet ikke om jeg har skrevet dette tidligere i tråden, i så fall får dere ha meg unnskyldt.
Jeg har vokst opp med hunder. Brukshunder. De har vært lykkelige dyr som har vokst opp på et nedlagt småbruk med mer enn nok av boltreplass, og har knapt gått i bånd en eneste gang. De var bare løs i hagen, og stakk aldri av (bortsett fra da naboen fikk utekaniner, da fant vi dem sittende utenfor buret og sikle), og plaget overhodet ingen andre. Ja, sånn bortsett fra dem som synes det var en alle tiders snarvei å ta gjennom hagen vår.

Problemet med hunder er at det er mange hundeeiere som ikke helt har kontroll og som er tett i pappen. Sånn er det også med katte-eiere. Forskjellen er at det er helt legitimt å be en hundeeier om å avlive hunden sin dersom den glefser etter et barn (jeg sier ikke at det feil presiserer ), mens man er kattehater om man er pisslei (pun intended) katter som reker inn åpne vinduer og tisser i hagemøbler og barnevogner.

Vi har ikke hund, fordi vi ikke egentlig har tid og ork til å ta oss av en hund. Den må luftes i bånd (okei, vi har stor nok hage til at en hund kunne trimmet seg en del der, men likevel), den trenger ordentlig mosjon og trening. Det kunne ikke ramlet hverken meg eller mannen inn å ha en hund som ikke skulle brukes til noe. Men en katt ... Tjah, det er jo bare å sette inn en lufteluke i en av dørene og sette frem mat en gang i blant, så klarer den vel seg selv? :filer:

Nessie sa for 14år siden:

Forresten. Når man har lufteluke, kan det ikke komme inn andre katter da? :skeptisk:

Vi har ikke lufteluke. Kattene er ute på natta. De kommer inn på morgenen og får mat og kos (fra mannen og barna), og så er de som regel ute igjen etterpå. Evt inne om jeg er hjemme. Men på kvelden er de stort sett inne sammen med oss. Men som sagt så virker det som om de holder seg ganske "på plass" rundt og på tomta vår.

bønna sa for 14år siden:

Det er forsåvidt greit nok det at hunden ikke ville spise barnet. Men barnet blir uansett redd. Jeg har en 4 åring og 2 åring, og de er for små til å kunne takle lekende hunder.
Og den hunde-eier som bare lar hunden sin jage barnet er litt teit. Det blir en tynn bortforklaring at hunden bare vil leke. Som jeg vanskelig kan se på som noe annet enn at de synes at hunden sitt behov for lek er like mye verdt som barnets behov for å unngå å bli jaget. Denne hunde eieren ventet til hunden var "ferdig" med å jage barnet før hun grep inn.
En annen ting hun sa: du har jo så små unger. Hun burde istedet lagt seg paddeflat.

Er ikke det obvious? Klarer ikke hunde-eiere å ense redsel hos barn? Det tror jeg er å undervurdere hundeeiere noe voldsomt. De burde se det selv.

Niobe sa for 14år siden:

Da jeg hadde hund var jeg mange ganger overrasket over hvor lite respekt folk hadde for fremmede hunder. De lot gjerne barnet komme bort og nærmest kaste seg over hunden. Snill hund, men vi snakker tross alt om en 40 kilos rottweiler.

Pebbles sa for 14år siden:

Ja, riktig. :hehehe:

Og til det første du skrev:
-Jeg mener ikke at alt på et diskusjonsforum bør handle om Viktige Ting
-Jeg har ikke på noe tidspunkt stilt spørsmål ved om diskusjonen har livets rett.

:confused:

kie sa for 14år siden:

Ikke så mye plagene, men graden av det og tanken om at det kan/bør reguleres bort. Det hadde ærlig talt aldri falt meg inn. :flau:

Jeg har jo våknet en del ganger av kattebråk om våren/sommeren selv, for eksempel. Og satt det i samme kategori som den plagsomme myggen som surrer i rommet når du skal sove. Og potespor på bilen har jeg som regel bare registrert på linje med løv fra trær osv. som kan komme på biler når de står parkert.

Altså har jeg sett på "katteplager" som like uunngåelig og naturlig del av livet utenfor blokkbebyggelser som mygg, løv osv. Og sånn har det jo forsåvidt også vært. Men jeg tror kanskje det er der tankegangen for mange er forskjellig? For mens noen ser på dette som en del av pakka og en naturlig del av livet i tettbebygde strøk, så er andre mer bevisst på at man faktisk kan gjøre noe med "normalen" når det gjelder f.eks. katter. Vi gjør det jo når det gjelder hunder.

Høst sa for 14år siden:

Jeg hadde i utgangspunktet bestemt meg for ikke å svare på denne diskusjonen. Tidligere tråder har gitt meg forståelsen av at mine meninger om katter/kattehold kanskje ikke er helt mainstream.

Men disse uttalelsene klarer jeg bare ikke å la være å kommentere - hvordan i alle dager kan du generalisere på en slik måte? Selvsagt finnes det mange useriøse mennesker som har dyr (dessverre :( ), men at katteeiere i noen større grad enn andre utelukkende skal ha interesse for å få et mest mulig billig og ansvarsfritt dyr, er tøv. Når ble det på noen måte gratis å ha katt? Dyrleger, kattepensjonat osv koster penger, i likhet med ivaretakelse og pass for ethvert annet dyr.

Personlige holdninger hos menneskene som har dyrene er så meget viktigere enn hvilke dyr man velger tror jeg. Jeg er oppvokst med hunder, mange hunder, jeg har hatt mange typer burdyr, akvarium osv. Mine foreldre har alltid vært opptatt av å lære oss respekten for liv - et liv er et liv, om det har to føtter eller fire poter, eller kanskje finner? :) De har alltid fremhevet, at i det man påtar seg ansvaret for et annet liv, skal man alltid ivareta dette på best mulig måte! Dette er det jeg ønsker at også mitt barn skal lære.

Dessverre er det ikke slik at alle som skaffer seg dyr, tar vare på disse. Mange dyr lider vondt, og katter er kanskje mest synlig på dette området, siden disse ofte blir kastet ut/rømmer. Dyrebeskyttelsen gjør en fantastisk jobb i så måte, og vi har vært så heldige å få hente begge våre katter derfra. :)

Konklusjonen må være at jeg tror ikke katteeiere er verre enn andre dyreeiere dersom det foreligger vanskjøtsel eller dårlig ivaretakelse av dyret. Og dersom naboen hadde kastet såpevann på kattene mine, hadde jeg sagt ifra - såpe inneholder ofte kjemikalier som kan skade dyr. Hadde naboen sprutet vann på kattene mine, hadde jeg nok ikke gjort noe ut av det. Heldigvis har jeg vettuge naboer, som foretrekker katter i nabolaget fremfor mus. :)

rine sa for 14år siden:

Jeg er forsåvidt enig med deg. Ungehyl, gressklipper, oppussing, musikk fra naboen som har fest, det er en del av pakka og "utfordringer" man absolutt bør ha tenkt gjennom før man bosetter seg i et rekkehus. Det gjorde vi også, og siden ingen av oss har store problemer med å ha andre mennesker rundt oss, ble det rekkehus. (Det og økonomien, selvsagt. :humre:) Jeg synes likevel ikke at kattepiss på solstoler og besøk av dyra inne i huset er noe man "bare må regne med." På samme måte som vi tenkte oss om før vi flyttet hit, mener jeg også at naboene burde ha gjort det: Kan vi ha husdyr hvis vi flytter dit, og hvilke husdyr bør det i så fall være? For meg er det en himmelvid forskjell på å våkne en gang i blant av kattejammer og å sette med ned på min egen hagepute dynket i kattepiss. Når naboene og dyrene begynner å "innvadere" vårt liv på en slik måte at vi stadig må ta forhåndsregler, og det begynner å koste både tid og penger (nye møbler, ny sand i sandkasse, alltid huske å låse alt inn, selv om man bare skal være borte en halv time..) da synes jeg det går for langt.
Uansett; Det er ikke forbudt å ha katt i strøket her, og det er heller ikke påbudt å bruke hodet, så jeg tviler i grunn på at det er noe å gjøre med det.

Tallulah sa for 14år siden:

De kattene jeg vet om som har slik har en chip i bånd rundt halsen som låser opp luka.

Høst sa for 14år siden:

Ikke nødvendigvis, det finnes luker som kan styres slik at de bare åpner seg for katten/kattene som har en bestemt sender i halsbåndet. Det skal også finnes luker som kan programmeres til å reagere på chip'en, men jeg er usikker på om disse lar seg finne i Norge...

bønna sa for 14år siden:

Den skal jeg gå med på. Dvs å lære barna mine respekt for fremmede hunder.

bønna sa for 14år siden:

Dette var bra skrevet. Jeg synes man ikke skal være nødt til å måtte ta forholdsregler i det hele tatt pga nabokatter.
Selv ikke det å måtte dekke til sandkassa i hagen. Men det skjønner jeg kan variere

Niobe sa for 14år siden:

Ja, jeg hadde aldri våget å la poden gå bort til en hund på den måten! Nå er han alt for skeptisk til å våge, men likevel.

kie sa for 14år siden:

Ja, det skjønner jeg. Jeg har heldigvis aldri opplevd den graden av det, men skjønner at jeg kanskje har vært heldig. Og at jeg kanskje har lest tråden litt med egne erfaringer i minne og da har ikke reaksjonene (her) stått i forhold til problemet (slik jeg selv har opplevd det). For meg innebærer "katter i nabolaget" slett ikke den graden av plager som nevnt i sitatet over. En og annen pute kan nok ha blitt tisset på, men det er en meget sjelden begivenhet etter min erfaring. Men når jeg leser hva andres erfaring består i, skjønner jeg det jo bedre.

Kanskje er det flere i tråden som har forskjellige definisjoner på "katteplager"? Og at det er derfor man ser på hverandre som hhv. tankeløse/egoistiske og overreagerende? :vetikke:

Tallulah sa for 14år siden:

Nå er katteplagene beskrevet ganke nøyaktig, så jeg syns det er litt snodig å ikke skjønne omfanget.

Carrera sa for 14år siden:

Skremmende. Folk legger all sin lit til hundeeierne, men glemmer helt at det er dyr vi snakker om, og dyr kan ha sine måter å reagere på, spesielt i uvante og brå situasjoner.

Her er ungene godt vant til hund, da mine foreldre har en. Både vi og mine foreldre har innprentet til ungene at dyr opptrer du forsiktig med. Gå aldri til en fremmed hund uten å ha klarsignal fra eieren, herje ikke med hunden, la hunden hilse på deg før du klapper, og ikke minst; la hunden trekke seg unna om den vil det.

(Til tross for dette så har sønnen vår blitt bitt av hund, men det var ikke et angrep fra en aggressiv hund, eller et resultat av dårlig oppførsel fra guttungens side. Det var bare en rekke uheldige omstendigheter som gjorde at både hund og unge ble redd, og bittene var et faktum

Dyr er ikke et leketøy, og de må behandles med respekt.

bina sa for 14år siden:

Jeg mener at vi i vårt samfunn allerede har regulert en masse "plager". Røyking, for eksempel. Det er regler for hundehold og båndtvang, regler for det å gjøre opp ild i skog og mark, regler for parkering.

Mygg er ikke regulerbart. Men katter er noe som noen skaffer seg frivillig, et levende dyr som eieren må kunne forventes å ta ansvar for. Hvorfor skal ikke kattehold regulers som man gjør med hundehold? Hvorfor er det greit med løse katter i nabolaget, men ikke løse hester eller flokker med hunder? Hvorfor er det ikke greit å holde sauer i rekkehus?

Jeg syns det er nødvendig å regulere kattehold fordi katteeiere jevnt over ikke regulerer selv (for de ser ikke behovet og mener at deres katt er renslig). Jeg er helt inneforstått med at mange hundeeiere også er blinde for de ulemper deres hund er for omgivelsene, men det er tross alt svært få løshunder som streifer rundt i tettbygde strøk i forhold til antallet katter.

Niobe sa for 14år siden:

Å, den som kunne fått noe regulering på myggen!

bønna sa for 14år siden:

Tenk om man kunne lære hundene den samme respekten for barn!

Nessie sa for 14år siden:

Jeg har tilsynelatende vært VELDIG heldig med hvor jeg har bodd skjønner jeg, både i Asker og 3-4 steder i Trondheim. :jupp: For ja, jeg har da sett katter, men nei, type katteplager som skisserers over her har jeg aldri vært borti. :lettet:

Ru sa for 14år siden:

Vi hadde et svare strev med Knotten en periode da min bror fikk seg hund. For Knotten var litt usikker og ble litt skremt når valpen (irsk setter, type spinnvill) hoppet og spratt, og Knottens reaksjon var å løpe vekk lett hvinende av skrekkblandet fryd. Hvorpå den stakkars sprett-valpen trodde Knotten ville leke og satte etter, og det gikk jo ikke lange tiden før den lille valpen fikk farten opp såpass at han enkelt tok igjen Knotten. :hehehe:
Det har gått seg til og de har blitt godt kjent og er bestevenner den dag i dag. Men det har tatt tid å få dem vant til hverandre, ikke minst for Knotten sin del - han var vant til små dachser som er litt lettere å håndtere størrelsesmessig (og som ikke var valper og derfor ferdig oppdratt).
I går sto forresten en av naboens hunder helt ved gjerdet da vi kom gående. Knotten trodde det var en valp (den er halve størrelsen til broderns setter), og ville bort og hilse på. Da måtte jeg jo pent forklare at det kan man ikke gjøre når den er sånn inngjerdet (man stikker ikke inn hånden, nei), og at han kan få hilse på når eieren er tilstedet. Han kjøpte lett at hunden kunne bli redd når noen kom inn på "dens" eiendom, og var enig i at han hadde jo blitt redd om hunden hadde kommet inn til oss.

kie sa for 14år siden:

Tja. Samtidig så blir det jo kanskje feil å ta for seg noe som kan være en "ekstremsituasjon" og tro at omfanget er like ille over hele fjøla? Kanskje er ikke kattehold generelt et problem? Kanskje handler det mer om "sjenerende kattehold" som enkelte står for? :vetikke:

Tallulah sa for 14år siden:

Det som i all hovedsak blit beskrevet er kattehold i tettbygd strøk. Ikke over hele fjøla eller et generelt problem i verden.

bina sa for 14år siden:

:nemlig:

Problemet er selvsagt at kattene ikke skjønner forskjell på egen og andres eiendom. Derfor går kattene i naboenes hager, på naboenes terrasser, i naboenes blomsterbed, sandkasser, ligger i hagemøblene, gjør i fra seg over alt, og mange steder går de inn i nabohus.

Vi var mye plaget av det inntil naboen vår flyttet. Katten forsto jo ikke at det ene vinduet var vårt, og det andre var dens. Den forsto ikke at en åpen terrassedør ikke betydde velkommen inn. Vi fant naboens katt i sengene både til oss og ungene, vi fant den under sofaen, vi fant den på spisebordet. Og hver gang tok vi tak i kattekreket, hvis vi greide, og kastet henne ut. Eller vi skremte henne ut. Hun klorte i våre møbler, både ute og på terrassen, det var kattehår i både hagemøbler og senger.

Sandkassen var nedgriset og stinket, og da jentungen kom med en klinete hånd med deilig miks av kattebæsj og sand, så fjernet vi hele sandkassen.

Det var kun den ene katten som gikk inn i huset vårt, men det var 2-3 andre katter som også brukte hagen og terrassen vår. De ødela et badebasseng som sto på terrassen.

Vi prøvde å si i fra til den ene naboen som vi visste eide katten som kom inn til oss, men de bare lo og syntes visst det var fryktelig festlig at katten hadde funnet seg til rette hos oss. Og så begynte de å beskrive kattens fantastiske personlighet for oss...

Niobe sa for 14år siden:

Som sagt; der vi bodde før var katter et stort problem (rekkehusområde, hvor man omtrent ikke kunne lufte pga kattene).
Her i bor nå er det ikke et problem i det hele tatt (eneboligstrøk, en og annen katt kommer innom, litt kattebæsj i bedet, litt jamring på nettene nå på våren).

Minner meg om en henvendelse vi fikk da vi trengte nye leieboere. Et ungt par, hun var gravid, og de hadde seks katter og en hund. De bedyret i mailen at kattene ikke ville være til bry, for de var for det meste ute. Jeg lo godt. Leiligheten ble forøvrig utleid på dagen, til en enslig mann. :knegg:

Nessie sa for 14år siden:

Er du sikker på at katter ikke gjør det?
Mitt inntrykk er at katter godt vet hvor "hjem" er og ikke.

bina sa for 14år siden:

Joda, de vet hvor de bor (for der får de mat), men ikke om terrassen er "lovlig" eller ikke, eller om blomsterbedet er eierens eller naboens.

bina sa for 14år siden:

Jeg ville heller aldri leid ut til noen med katt. Jeg kunne vurdert noen med hund, hvis det var bare en hund og den ikke var for stor. Men seks katter og en hund??? På tide å kjøpe gårdsbruk, kanskje? :D

kie sa for 14år siden:

Jeg er forøvrig en hundeeier som ikke er særlig høy i hatten selv om dagen. Vi har nemlig prøvd oss litt frem med å la tenåringen som har ADHD få være litt alene hjemme nå og da. Det gikk bra, trodde vi. Helt til en illsint nabo sto på døra. Sønnen har gjerne latt verandadøra stå oppe og ikke fått med seg om hunden vår har løpt ut. Og så har hunden da tydeligvis funnet det for godt å gjøre fra seg i hagen til naboen. :flau:

Vi var ikke klar over det før naboen sa ifra, men nå har vi selvsagt tatt tak i det og forklart sønnen litt om hva det å ha hund i et nabolag innebærer, hvor plagsomt det er for andre når hundeeiere ikke følger med og at det er noen betingelser som hører med til det å kunne ha hund. Ellers kan man ikke ha hund.

Som sagt: Vi har lagt oss flate, beklaget og gjort vårt beste for å bedre situasjonen. Allikevel må jeg innrømme at jeg skjemmes når jeg går til postkassa om dagen. Noe så flaut. :flau:

Carrera sa for 14år siden:

Veldig mange hunder respekterer faktisk barn. På en hunds måte... Problemet er bare at når barna blir for pågående, så kan hunden bli lei, og kommer den seg da ikke unna, så kan situasjoner oppstå.

Da gutten vår var baby, så hadde foreldrene mine en unghund. Tidenes mest spinnville Gordonsetter. Når vi kom dit, så ble vi rent i senk av et villdyr som var så glad for å se oss.

Men når vi kom inn med guttungen, så la hunden seg flat på gulvet, og han kom krypende i mot oss. Halen gikk som en trommestikke, og han ville så gjerne hilse på, men han forsto at her måtte han ta det rolig.

Vi har sett det samme hele veien med den hunden og ungene. Han har alltid vært MYE roligere når de kommer inn, i forhold til oss voksne.

Denne hunden er også veldig klar i "språket" sitt, om man bare er i stand til å lese han. Han viser så tydelig når han vil ha fred, og like tydelig når det er helt ok med både kos og lek.

bina sa for 14år siden:

Jeg syns jo det var flott at naboen sa i fra og gjorde dere oppmerksomme på det. Og så syns jeg det var flott at dere da tok tak i situasjonen, beklaget og gjør det dere kan for å unngå situasjonen igjen.

Hvorfor skulle ikke det samme gjelde for katter? Hvorfor legge seg langflat for at hunden din bæsjer i naboens hage, hvis naboens katt bæsjer i din hage?

Kanina sa for 14år siden:

Liten digresjon:

Vi har nettopp lest "Katten som gikk sine egne veier" av Rudyard Kipling. Det er et eventyr som handler om hvordan menneskene temmer dyra, og inngår avtaler med dem, om å gi dem høy mot at de gir dem melk, eller kjøttbein mot at de passer på huset og hjelper til med jakt, etc. Men katten vil ikke inngå noen slik avtale, den vil være fri. Den lurer derimot Kvinnen til å inngå en avtale med den, om at den skal få varme og melk, men likevel få gå sine egne veier som det passer den. Så kommer Mannen og Hunden hjem fra jakt (dette var i Steinalderen, antakelig), og siden de ikke har inngått noen avtale med katten, må den inngå deres avtale, om at den må love å ikke plage barnet og ett eller annet til, hvis ikke skal de jage den opp i tre eller slå etter den. Katten lover da at den skal være snill mot barna, så lenge de ikke drar den i halen.

..hvorpå jeg må forklare hvorfor mine foreldres katt, Beistet, klorer etter barn selv om de ikke drar henne i halen. :flau:

kie sa for 14år siden:

Ja, jeg mente kattehold i tettbebygd strøk. Jeg er vokst opp i tettbebygd strøk der flere naboer har hatt katter og kjenner ikke igjen graden og omfanget av problemet som beskrevet noen ganger. Jeg tror det er der den "manglende forståelsen" kan komme av. At når noen sier "kattehold i tettbebygd strøk" så betyr det noe helt annet for meg enn det kanskje betyr for deg.

Og så tenker jeg at dersom det generelt er så ille som beskrevet i konkrete eksempler her, så skjønner jeg at man vil angripe problemet generelt med forbud etc. Men hva om det handler om at noen rett og slett har vært skikkelig uheldig med sin kattenabo? Bør det ikke da heller være sånt som reguleres av f.eks. naboloven?

rine sa for 14år siden:

Jeg mente også forholdsregler....:flau:

kie sa for 14år siden:

Selvsagt. Hadde jeg hatt katt og fått klage fra naboen om den, ville jeg nok ha prøvd så godt jeg kunne da også. Men jeg må innrømme at det er lettere å kontrollere en hund, så jeg ville kanskje ikke ha lykkes like fort. Uansett så er det jo flaut å oppdage at man har vært til sjenanse for noen.

Skremmern sa for 14år siden:

Jeg er hjertens enig med Zöe og kie i denne diskusjonen. Flott at dere tar dere tid til å skrive litt lengre innlegg om konsekvensene ved å fjerne katten, eller forlange båndtvang. Også må jeg flire litt i skjegget av de som tar opp drap av mus. :humre: Det blir for dumt, og det får meg bare til å tenke på de utallige diskusjonene jeg har med sjuåringen og hennes oppfating av hva som er urettferdig. (Som å ikke få ponny.)

Jeg registrer også at jeg er pr. definisjon lat fordi jeg ikke har hund, dum fordi jeg har katt og at jeg blir sett ned på av bina-lignende mennesker. Hva var det bestefar pleide å si; jo, er det rart det er krig i verden!

kie sa for 14år siden:

Forresten: Siden vi prater om dyrehold og hva som er plagsomt. Er det greit å kaste hundeposer i nærmeste søppelkasse? Altså hvis jeg går tur med hunden min og den gjør fra seg et godt stykke hjemmefra. Er det veldig galt å ta opp, knyte igjen posen og så kaste den i søppelkassen til den som bor der?

Slettet bruker sa for 14år siden:

Jeg konkluderer freidig tråden jeg da:

Katt i villastrøk er helt greit. Kan irritere noen iblant, men vil også glede noen iblant. Dette kan gjerne forekomme.

Katt i rekkehusområde er mindre greit. Det fordrer at man er en ansvarlig katteeier, deltar på dugnad sammen med andre katteeiere og plukker vekk etterlatenskaper samt at man lærer opp katten til å bruke kattedo.

Katt i indre Oslo eller lignende er bare tull. Da må man isåfall ha en innekatt. Og om man har en innekatt så kan man diskutere hvor kult det er for katten, men naboene har ihvertfall ikke noe å klage på.

Dessuten: Alle katter bør kastreres.

Erica sa for 14år siden:

Jeg syns det er mye bedre enn at noen kaster posen på bakken et sted fordi de ikke orker bære den stankende posen. For meg må bare hundeierne kaste bæsjeposen i søpla mi.

Kanina sa for 14år siden:

Nei, det er ikke galt. Det er bra.

Datapunkt: jeg bor i Oslo by, i et ganske tett borettslag med egne innganger. Vi har litt problemer med katter, ala kattebæsj i sandkassa, og en og annen katt opp på balkongen (!). Ikke nok problemer til at jeg ville gått inn for å forby katt, men irriterende likevel.

Filifjonka sa for 14år siden:

Det er mye bedre enn å la dritten ligge på bakken, og bedre enn å kaste fra seg posen (opp i trærne for eksempel, som noen gjør), men jeg syns det er feil å kaste den i noens private søppelkasse, ja.

jane sa for 14år siden:

Jeg hadde ikke reagert noe på det. Jeg skal ikke akkurat drive og rote nedi den der søppelkassen uansett, så at det ligger en liten pose med hundebæsj der plager meg ikke et sekund.

Dixie Diner sa for 14år siden:

Det ligger bæsj til enhver tid i vår søppeldunk uansett (bleier), så en pose fra eller til gjør fint lite. :knegg:

bønna sa for 14år siden:

Det er nok noen hunder som er mer ydmyke i møte med små barn, men det er min erfaring at de fleste hundene som folk har med, (faren min sin, venninda min sin og kollegaens min sin) løper mot barna, om de får sjansen.

kie sa for 14år siden:

Der jeg bodde tidligere var det satt opp egne "hundeposesøppelkasser" flere steder rundt om i boområdet. (Jeg tror det også var ubrukte hundeposer festet til den, men er ikke sikker.) Dette var et av de tiltakene som var satt i gang etter at restriksjonene mot dyrehold i borettslagene ble lempet på og området ble fullt av hunder (og et par-tre katter). Med sånne grep ble det for det meste en veldig ok og sosial greie med hundehold der, uten at irritasjonen ble for ille.

Ellers søkte jeg litt på nett nå og fant ut at det faktisk finnes et firma som selger klistremerke man kan ha på søppelkassen sin dersom man synes det er greit at folk kaster hundeposen sin der.
dt.no/nyheter/ja-til-hundemokk-1.4822239

Noe som kan være greit, med tanke på bl.a. denne historien:

Ok, den var litt ekstrem, da. Men man vet jo aldri om folk synes det er kjempefrekt eller en grei ting å gjøre.

Uansett: Sånne tråder som dette tror jeg kan være litt klargjørende i forhold til hvilke forventninger andre har til dyrehold, naboskap osv. Jeg fremstår kanskje som helt idiot som har en undrende holdning til ting som virker opplagt for andre, men jeg er bombesikker på at jeg slett ikke er den eneste som kan stå i fare for å ubevisst gjøre noe som er plagsomt for andre på en eller annen måte.

Og så tror jeg jo det at dersom man fikk ryddet vekk en del av ubetenksomheten i naboskap, så har man kommet langt på vei. Enten det gjelder dyrehold eller andre ting.

Kanina sa for 14år siden:

Grøss! Jeg pleier å kaste ting (f.eks. bananskall, epleskrott eller annet som jeg ikke kan putte i lomma) i søppelkasser jeg går forbi, om det så er private (rett innenfor åpen port) eller offentlige. Såppass forventer jeg at folk tåler!

safran sa for 14år siden:

Ja, den kan du bære med deg hjem igjen.

Skremmern sa for 14år siden:

Helt greit å kaste i søppelkassen til naboen eller who ever, spør du meg.

Tallulah sa for 14år siden:

Jeg syns det er helt greit å kaste ting i private søplekasser, jeg skjønner ikke at det er problematisk. Selvfølgelig innen rimelighetens grenser, ikke slik at den blir overfyllt eller tilklint med ett eller annet.

Muad'Dib sa for 14år siden:

Jeg irriterer meg grønn over folk som lar hundene sine bæsje på skiløypene. Vi har en familieløype i vores ellers ikke så veldig tett bebyggede område, og når det ikke har snødd i et par-tre dager ser den ikke ut. For ikke å snakke om sent i sesongen, når snøen smelter og hele vinterens bikkjebæsj kommer til syne. Falle p.g.a. bæsj under skien(e), og skrape bæsj fra skien(e), har jeg også prøvd flere ganger.

Så hunde-eiere kan veldig gjerne kaste deres hundeposer i min utendørs bøtte på vei hjem fra løypene, bare jeg slipper elendigheten i turområdene.

Katter har aldri genert meg så mye, men som katte-elsker er jeg forutinntatt der.

Dixie Diner sa for 14år siden:

Helt enig, jeg synes det er litt ... Ja, rart å reagere på det. Altså en bæsjepose eller en frukt eller noe i ny og ne, ikke det å kaste egne store poser i andres søppelkasser. Jeg har sett så vanvittig mye søppel i naturen rundt omkring at jeg nesten får lyst å klemme folk som hiver det i søpla, samme hvor det er.

bina sa for 14år siden:

Jeg tror ikke jeg sa verken dum eller lat, men jeg sa vel uansvarlig, mener jeg å huske. Rett skal være rett.

bina sa for 14år siden:

Denne kan jeg slutte meg til.

Irma sa for 14år siden:

Vi kildesorterer så mye vi kan, enda sitter vi stort sett igjen med en pose eller to med søppel til overs da søppelbilen kommer. Veien utenfor huset vårt er forholdsvis tett befolket av gående folk. Så for oss vil det være problematisk med en bæsjepose her og et eple der, siden den søplekassa vi betaler for ikke rommer det vi selv trenger. Men jeg hadde ikke sprunget ut med kjevle om noen brukte den, jeg hadde bare konstatert at jeg ikke likte det, og at jeg synes det hadde vært greit om folk bruke noen av kassene som er plassert langs veien.

Dixie Diner sa for 14år siden:

Her er det sørgelig lite søppeldunker langs veiene, jeg tror ikke jeg har registrert en eneste på veien herfra til barnehagen eller butikken, og det er et lite stykke. Jeg må se etter i morgen. Synes kommunen burde sette ut flere (eller noen i det hele tatt).

bina sa for 14år siden:

Jeg mener bestemt at alle hundeeiere som er i stand til å gå luftetur med hunden sin, også er fysisk i stand til å bære bæsje-posen hjem. Har man så mange og så store hunder at vekten av bæsjen fører til senebetennelse får man vurdere å kjøpe kløv til hunden så den kan bære dritten sin sjøl.

Ikke at jeg blir kjempesur over en bæsjepose i søpla mi, men for meg er det egentlig et prinsipp. Jeg syns folk kan ta med seg søpla si hjem. Jeg irriterer meg når jeg kommer til friområder, strender, osv og det flyter over av søppel og engangsgriller også. Ofte har folk lagt igjen hauger av søppel ved siden av søppelkassen, fordi søppelkassen var full. Når man har greid å bære med seg engangsgrill, mat og drikke til stedet, så må man vel greie å bære med seg søpla tilbake, og hvis det er fullt i søppelkassen, eller ingen søppelkasse, så får man vel greie å ta det med seg hjem også?

Skremmern sa for 14år siden:

Du sa at det var "lathet" som drev oss, hvorfor ikke ha hund man går tur med eller kanin som er i bur, lizzom. I tillegg ser du ned på katteeiere, og jeg antar at du med det mener at vi ikke er schmarte, eller? :snill:

bina sa for 14år siden:

Nei, jeg ser ned på dere fordi dere er egoistiske. Akkurat som røykere. Egentlig antar jeg at de fleste katteeiere også er røykere. Meg sjøl først.

Må gå tilbake og sjekke ordvalget mitt, husker ikke helt hva jeg skrev.

Siw sa for 14år siden:

Trulte sa for 14år siden:

Du bor vel ikke i området her vel :leterettersåpevannbøtta:
:knegg:

Siw sa for 14år siden:

Nope jeg gjør ikke det ;)
Ingen som har klaget på pusene mine.

Pebbles sa for 14år siden:

Katter :hjerter:

jane sa for 14år siden:

Jeg har aldri røyka. Så sååå dum er jeg i hvert fall ikke. :D

Skremmern sa for 14år siden:

:hehehe:

rine sa for 14år siden:

Dum lat og egoistisk. :nemlig: Hvis du bor i tettbygd strøk, that is. Gjør du det, Skremmern? Vi trenger å vite om vi skal se ned på deg eller ikke, skjønner du. :glis:

Inagh sa for 14år siden:

Nå har jeg akkurat vært og kjøpt 10 kg spesialfor for utekatter over 10 år - til vår kastrerte gamlepus på 12. Han går inn og ut som han vil, holder nabolaget fritt for rotter og mus, og er til generell hygge og nytte - sier i hvertfall alle naboene som bor rundt oss og kjenner oss. (Det eneste enkelte av dem klager på er at han er så sky, så han ikke vil komme bort og hilse når han er ute.)

Når katta kryper opp i saccosekken og legger seg godt inntil Lillemann, og jeg ser ansiktet hans lyse opp, ja da kjenner jeg at jeg på et eller annet vis er glad i kattekreket og at det plager meg midt bak et visst sted at jeg blir sett ned på av bina.

PS. Jeg har aldri tatt en røyk i mitt liv. :kry:

bønna sa for 14år siden:

Klart at katter kan være og er til glede og nytte, men som katteeier har man et ansvar for at katten ikke plager naboene. Det er ikke naboenes ansvar å måtte beskytte seg mot katten, det er eiers ansvar at katten ikke plager andre. Om det så skulle være ekstrem-allergikere, så mener jeg ansvaret må være på katte-eier. Som i at det er katten som bort fra borettslaget, ikke allergikeren; dersom det blir konflikt.
Det at folk har måttet flytte pga nabokatters ugang synes jeg er hår-reisende.

Skremmern sa for 14år siden:

:knegg:

Jepp, jeg bor i tettbygd strøk, nesten alle i gata har katt og de få som ikke har det, har aldri sagt noe om det. Gata vår er av den typen hvor man snakker med alle naboene, om sommeren hilser vi på hverandre med malerkosten i hånda og vi møtes for en kjapp prat ved postkassa. ahh Naboens katter er bare innom vår hage når jeg mater fuglene. Ellers så tør den ikke, vår skumle hankatt holder de unna! :stolt:

gullet sa for 14år siden:

Jeg lurer på en ting; naboen vår har flere katter. De har stor sandkasse uten lokk eller presenning, hvorfor går kattene da i vår sandkasse?
Er det fordi den vet at det ikke er hjemme?
Og hvorfor bæsjer kattene i vår hage og ikke i sin egen?

safran sa for 14år siden:

rine sa for 14år siden:

Nesten alle i gata vår har katt også, jeg vil anslå rundt 70 %. Jeg snakker med alle naboene, ved postkasse og på lekeplassen, med eller uten malerkost i hånda, men jeg synes likevel de er stappteite som har katt sånn som vi bor. :nemlig: Jeg har også tatt problemet opp på generalforsamling i sameiet, det med kattedritten som flyter over alt. Katteeierene var kjempepeforståelsefulle og hadde sporenstreks en dugnad der de plukket opp dritten etter seg. Dette skjedde en gang. I 2006. Jepp. Stappteit er min konklusjon.

007 sa for 14år siden:

Jeg ler og ler av denne tråden. :haha:

Sikkert fordi jeg er både katte- og hundeeier.