Da tenker jeg ikke på ting man må delta i.
Spiller poden fotball må man stille med kake/vaffelrøre osv til trening/kamper. Med barn på skolen er det naturlig at man tar et år i FAU.
Men andre ting.
Deltar du i den lokale 17.mai komiteen?
Stiller du på dugnad i boligfeltet/blokka/grenda?
Sitter du i styret i en organisasjon?
Engasjerer du deg i den lokale hundeklubben?
Eller er du en av de som hater slikt og gjerne skulker, betaler deg ut, ikke gidder å bidra, synes sånt er latterlig?
Jeg har arrangert 10 talls dataparty, både store på TG på hamar og mindre lokale. Helt uten betaling. Synes det er givende å gi ungdommen (haha jeg er jo bare 23 selv men deltagerene er en del yngre som oftes) et rusfritt tilbud utenom idretten.
Tja.
Jeg deltar på litt som regel. Jeg bor i ei bygd med lange dugnadstradisjoner, men det er tydelig at tradisjonene forsvinner litt mer og mer. :nemlig:
Akkurat nå er jeg kun med i FAU, og så skal jeg være med å kreve inn kontigent for Ungdomslaget i bygda iløpet av året. Men det er også sånn at når det avholdes fester her, på bygdehuset, så er det sånn rotasjon på det å hjelpe til på festen. Men det er ikke akkurat ofte fester, så det er en liten greie i grunn. :knegg:
Har aldri vært borti at man kan betale seg ut akkurat. Så det er ikke et alternativ.
Nå er ikke guttungen med i hverken korps eller idrettslag, så der slipper vi billig unna dugnader.
Dugnad i borettslaget stiller vi på to ganger i året, og vi har stilt på dugnad i barnehagen(e).
mai-kommiteen er alltid 6.trinn ved den loale barneskolen, så der blir det vår tur om fem år.
I år var det faktisk kampvotering om hvem som skulle stille som klassekontakt for første trinn. Mulig dette var drevne folk som erfaringsmessig vet det er minst å gjøre i førstetrinnet, og dermed gjør unna "sin dont" så tidlig som mulig. :knegg: Jeg har en stående avtale med mannen min om at jeg har tatt meg av/tar meg av barnehagene i alle år, så nå er det pokker meg han sin tur å ta skolen, så han ender nok et år som klassekontakt han med.
Mannen min er forøvrig vara i styret i borettslaget.
Jeg har sittet i SU i barnehagen til Storebror, og kommer til å stille i AU/SU i barnehagen til Lillemann neste år, antar jeg - om ikke noen annen hopper opp og sier de gjerne vil ha jobben.
Og sånn utenom det, har vi mer enn nok med å holde hjulene i gang på hjemmebasis, så mer orker vi ikke engasjere oss, og har fint lite med dårlig samvittighet av den grunn.
Ellers jobbet mannen min og jeg høyst og velvillig frivillig for Oslo Irish Music festival for noen år siden. :knegg:
Ja, frivillighet er en stor el av meg tror jeg. Nå er jeg faktisk ikke engasjert i noe, men jeg har sagt at jeg stiller som speiderleder den dagen guttungen starter i speider (til høsten tenker jeg).
Jeg har deltatt i den lokale 17. mai komiteen, dugnader i nærområdet uten å måtte, har sittet i et 20-talls organisasjoner, men er med i bare en utenom ungegreier nå. Men jeg vil veldig gjerne slippe den lokale hundeklubben :D.
Nei, jeg sender mannen he he :D. Han har akkurat nå avsluttet 6 år i styret i velforeningen, han er i styret og med som trener for allidretten på skolen (og han er i FAU for øyeblikket). Så styrer jeg A/S Hjemmet....Dugnader stiller vi på hele tiden, men har faktisk måttet betale oss ut av et par pg av tidsklemma.
Foreløpig deltar vi bare på dugnad i borettslaget, men det er den eneste vi blir bedt om å gjøre også.
Hvis ungene mine begynner med sport, tror jeg både jeg og mannen finner det naturlig å engasjere oss. Enten som trenere, oppmenn eller hva som helst, egentlig. At man leverer vaffelrøre til cuper og sånt ser jeg på som obligatorisk. Mine foreldre gjorde dette.
Jeg har vært i SU i barnehagen, og er ganske sikker på at jeg også kommer til å påta meg verv når de etterhvert begynner på skolen.
Jepp, det gjør jeg. Jeg sitter i SU (og har gjort det hvert år), jeg deltar på dugnader i barnehagen og borettslaget, og etterhvert hvis Glitterbarnet involverer seg i en fritidsaktivitet, så kommer jeg nok til å engasjere meg der også. I tilegg er jeg engasjert i styret til en liten, lokal organisasjon som jobber med et prosjekt i nærmiljøet. Ubetalt,d et også. Selv om jeg bor i byen! :sjokk: Selv om jeg har en karriere! :sjokk: Selv om jeg er relativt trendy! :sjokk: (sånn med henvisning til min tråd om et avisinnlegg hvor dette tydeligvis ikke går an).
Telte SU/FAU, altså? Jeg har vært FAU-leder. Og så har jeg tilbrakt mye tid med å lære småsopper å stelle hester/ri, og handicapridning. Jøss, jeg er jo rene Moder Theresa. :stolt:
Jeg er klassekontakt for klassen til eldstemann, og var klassekontakt både da han gikk i første og andre. Teller det? Jeg satt også fem år i styret i en frivillig organisasjon. Hadde ungene min vært aktive i ting og tang, så hadde jeg kanskje engasjert meg, men siden de ikke er med på aktiviteter som krever foreldreinnsats, så blir det per def ikke noe av det.
Naturlig for hvem? Er det virkelig naturlig for alle å ta et år i FAU? Tror ikke det. Det er heller ikke naturlig for alle å stille som klassekontakt. Det er stadig klasser som ikke har det en gang.
Ja, jeg sitter/har sittet både som styremedlem, FAU, SU og Klassekontakt. Jeg stiler opp på dugnad i barnehage og boretslag. Det er innimellom ufattelig kjedelig, men det må til.
Ja, og så baker jeg kaker til arrangementer på skole og barnehage. Det siste er det minst krevende. :knegg:
For ikke å snakke om studietiden da man bodde, levde og åndet for/på Samfunnet. :glis:
Angående å ha foreldre som trenere for barnelag, så er det faktisk noe jeg er litt i mot på prinsipielt grunnlag. Jeg har fått mer sansen for sportsklubber som også tar de små seriøst, og bruker trenere som kan håndtere barn, både pedagogisk og med tanke på fysikk, enn velmenende foreldre uten altfor mye kunnskap.
Det er ikke naturlig å ta et år i FAU. Det er da rett og slett for mange foreldre til at alle kan ta et år der. Jeg har aldri vært med i FAU og har heller aldri blitt spurt om å være med. Det finnes nok av ivrige foreldre som melder sin interesse, ofte også i forkant av valgprosessen.
Jeg har telefonskrekk og er litt sjenert overfor nye folk, noe som gjør meg litt lite egnet til FAU og sånt. :sparke: Jeg får rett og slett kvalmebølger bare av tanken på at jeg en dag kanskje må sitte i FAU. Kan de tvinge meg? Mannen min kan gjerne stille opp, kanskje det redder meg, hehe. Men jeg elsker å bidra på de måtene jeg kan, jeg liker å stille opp, spesielt når det gjelder kakebaking til dugnader og sånt. :knegg: Bare jeg slipper telefoner og masse ansvar og sånt. skremt Jeg sender mannen på sånne felles-foreldremøter på skolen rett og slett i frykt for å plutselig måtte melde meg som klassekontakt eller noe. Når jeg skriver dette nå så hører jeg jo hvor teit jeg er, men sånn føler jeg det altså.
Jeg bor også i en bygd med lang dugnadstradisjon. Det er ikke enkelt å komme seg unna, for det er mange som stiller opp og det forventes at de fleste bør delta på et-eller-annet. Jeg synes det er fint at det fungerer sånn, for det arbeidet som utføres på bygdedugnadene er med på å øke trivselen i bygden.
Alikevel må vi prøve å begrense hvor mye vi engasjerer oss i. Jeg er ikke villig til å la det gå med altfor mye tid som ellers kunne vært brukt på jobb eller familie.
Jeg har sittet i FAU i barnehagen et par år, vært trinnkontakt for klassen til eldste og gjort unna to år som kasserer i FAU på skolen. Mannen har også vært med i FAU i barnehagen en periode samt at han har vært foreldrekontakt for fotball-laget til eldstejenta
Nå sitter jeg i styret for skolekorpset/kasserer for skolekorpset. Det tar en del tid, så det holder med ett verv for meg i de to årene korpsvervet varer
Ellers så er vi vel begge ganske lette å be når det gjelder dugnader for fotballklubb, idrettslag og korps. Ikke alle dugnader er like festlige (vakthold på fiskerimesse er drepende kjedelig...) mens andre dugnader er både sosiale og trivelige! Juletresalg er den dugnaden det er enklest å få folk til å stille opp på:)
Andre lag og organisasjoner er vi ikke involvert i. Jo forresten - jeg takket nei til kasserer-jobben i hytteforeningen. Den jobben overlot jeg til pensjonistene med et hav av tid:)
Jeg tror ikke noen er uenig med deg i det. Det er vel heller ikke veldig mange foreldre som brenner for å bruke to ettermiddager i uken og annehver helg på fotballtreninger og cuper. Det handler om penger, og profesjonelle trenere som har tid til/lyst til å trene gratis vokser ikke på trær. Heller velmenende foreldre enn ingen fritidstilbud i det hele tatt. :nemlig:
Der Glitterbarnet gikk på skøyteskole var det klubbens sportslige trener som ledet denne. Han hadde selvsagt med seg undertrenere som var eldre barn og et par foreldre, men han hadde ansvaret for opplegget, og det syns jeg fungerte fint. Da regner jeg med at lønnen hans også dekket dette. Jeg ser at det kanskje er lettere i store byer, eller i store klubber, som har alt fra A-lag til knøttegreier. Bor man på et lite sted er det nok vanskelig å ansette en trener ja.
Ja jeg deltar i frivillige aktiviteter helt uten å få betalt for det. (Som Glitter så har jeg også en karriere, jeg bor midt i byen, jeg føler meg dog ikke så trendy om dagen :knegg:)
Før jeg fikk barn var jeg sterkt involvert som trener for en svømmeklubb, lærte mange barn å svømme og var også trener for junior og seniorsatsingen i klubben, jeg fikk en liten godtgjørelse for det, men det var ikke akkurat store penger det var snakk om.
Etter at jeg ble alene med poden var jeg nødt til å legge vekk svømmetrening for en periode, Poden var ikke interessert i å fortsette med det. Jeg har engasjert meg som trener for fotballaget hans, har også tatt fotballtrenerkurs, det er et krav i vår klubb at foreldretrenerne tar det. Jeg har også vært FAU-representant i ett år.
Hovedårsaken til at jeg engasjerer meg som trener er at jeg syns det er kjempegøy å trene små barn, det er overhodet ikke et ork eller en byrde for meg å gjøre det. FAU har også vært spennende å være med på, vi har hatt tildels store og interessante saker i løpet av min periode som FAU representant, men jeg stiller ikke til neste år.
Ja, vi bor på et lite sted og om ungene skal være med på fotballaget her, må en av foreldrene binde seg til å stille som trener en periode, og mannen spiller fotball flere kvelder i uka selv og har rett og slett ikke tid, så eldste får ikke blitt med på laget. Får se til neste år.
Jeg har verv i fagforening, politisk parti og livssynsorganisasjon, alt sammen ubetalt. (Dvs. noe fagforening skjer i arbeidstida, men ingen gjør jo jobben min når jeg er på møter...). Jeg har sittet som foreldrerepresentant i barnehagen til ungene i to år.
Jeg er sånn som må sitte på hendene mine når de spør etter frivillige, og har en tendens til å påta meg alt for mye.
Dugnad i borettslaget og barnehagen er vel det eneste. Jeg har vært i foreldreutvalget i barnehagen i to, så der har jeg og så sannelig bidratt.
Jeg har ofte tanker om at slitk er fint, men så var det tid og sånn da.
Jeg har hatt verv, men tatt meg grovt betalt :knegg: (nei, ikke grovt betalt, men det har vært lønnet)
Jeg deltar på dugnader i brl og på skole, og så har jeg hatt en del styreverv i korps tidligere. Når det gjelder sistnevnte har jeg gitt meg selv flere års karantene før jeg takker ja til nye verv. Jeg er for øvrig gruppeleder, hehe...
Morsomste dugnad var nok de årene jeg jobbet frivillig som nasjonsattaché under div. World Cup og VM i skiflyvning i Vikersund :hjerter:.
Sportsklubben jeg er involvert i tar de små på alvor.
Jeg har ansvar for juniorgruppa og jeg kan si at det å få trenere til alle lagene er vanskelig. Veldig vanskelig.
man må ty til foreldre og andre eldre spillerer i klubben. Hvis ikek har man ikek noe tilbud, og det vil man jo gjerne ha.
Men jeg skulle ønske at det var slik at trenere kom løpende og ville trene små (og store) barn, men slik er det altså ikke.
Vi har i hverfall folk som har peiling på håndball til alle lag.
Da vi hadde barnehagebarn, satt jeg i SU, og vi stilte selvsagt opp på dugnader i barnehagen. Jeg var tillitsvalgt på jobb flere år, har vært trinnkontakt på skolen i eldstes klasse, og sitter nå som sekretær i FAU. Jeg sitter i rekrutteringskomitéen i skolekorpset, og er redaktør for idrettslagets avis, så jeg føler at jeg bidrar med mitt på bygda. Dugnader på skolen og i borettslaget stiller jeg selvsagt også opp på, men mannen har hovedansvar for korpsdugnader. Og så er det tidvis levering av kake eller snitter til diverse arrangementer i regi av skole/idrettslag/korps. Mannen sitter forøvrig i styret i borettslaget, og er tillitsvalgt på jobben sin.
Jeg har "skuftet" en dugnad i idrettslaget. Jeg var satt opp på 6 timers parkeringsvakt ved skistua her bare få uker før termin, med bekkenløsning og store gangsvansker var det rimelig uaktuelt, så jeg måtte si det fra meg.
Jeg har alltid vært elverådsrepresentant, med i årbokredaksjonen, festkomiteer, prosjektleder (ja, på den gamle jobben min gikk det inn under frivillig og dermed ubetalt arbeid) og sånt. I fjor var jeg foreldrerepresentant i barnehagen til minsten. Jeg jobber gratis i et tidsskrift. I går toppet jeg det hele med å bli valgt inn i styret i et lokallag her jeg bor.
Kanskje jeg skal gå for kommunestyret ved neste kommunestyrevalg? :gruble: Må bare finne meg et parti først, og sette inn alle kluter på massiv reklamering for meg selv. :knegg:
Borettslaget har jeg dog styrt glatt unna. Har hatt én samtale med formannen i forbindelse med at vi pusset opp da vi flyttet inn, og det holdt. :dåne:
Ja. Både mannen og jeg har vært i styret i sameiet, valgkomiteer, styreverv, og deltar alltid på dugnader, så fremt vi kan. (På vårdugnaden i 2007, kom jeg hjem fra sykehuset med nyfødt minstemor midt under dugnaden, det var visst grei unnskyldning!)
Har hatt mye frivillige verv, og deltar gladelig på andre dugnader enn den i borettslaget. Den skulker vi konsekvent, og betaler gjerne mer for vaktmester. Vi må nok gi oss på det der når ungen blir så stor at det blir naturlig å omgås naboer, sånn rundt neste år. Akk.
Se her!! Dugnads og frivillighets åndelen lever som bare det :rørt:
Selv har jeg nå 6 år bak meg som styremedlem i min fagorganisasjon og flere nye år blir det. Har vært leder i Hundeklubben, 6 år i Grendehusstyret, utallige arrangementskomiteer, også når andre bare lar vær å stille. På dugnader stiller vi som regel 2. FAu har jeg holdt meg unna, enn så lenge, men med tilsammen minimum 46 år som skolemamma så regner jeg med at jeg havner der også.
Og barnahagestyret er vel også et sted jeg havner, men ikke ennå.
Jeg har alltid jobbet masse med frivillig arbeid. De siste 20 årene har jeg alltid hatt minst ett styreverv i en eller annen organisasjon og legger ned ganske mange timer med gratis arbeid hver måned.
Da jeg var student jobbet jeg 20–40 timer i uka med frivillig arbeid i flere år (i tillegg til studiene, ja).
Ja det gjør vi. Det har vært stille noen år etter at Storebror sluttet med fotball. Men nå er i igang igjen.
I går rakte vi fotballbanen, og nå sitter jeg her da, med en vannblemme i hver hånd og er helt hudflåen på tomlene. :knegg: Men vi er igang med dugnadsarbeidet.
17.maikomiteen må alle foreldre til elever i 5. og 6. klasse være med på. Kakebaking og kaffekoking likeså.
Borettslag har vi ikke her vi bor, men mannen sitter i styret i Velforeningen. Guden vet hva de gjør, bortsett fra julemiddag en gang i året. :knegg:
Jeg har vært i FAU, vært leder av 17.mai komiteen på skolen, nestleder i boretsslaget, leder av en av gruppene i det lokale idrettslaget, sittet i hovedstyret i samme idrettslag samt driftet nettsiden deres, vara til skolens driftstyre og klassekontakt. De siste 7 det samme året.
I år har jeg sagt fra meg rubbel og bit.
Stiller på dugnader, noen ganger med et litt stivt smil om munnen.
Jeg deltar selvsagt på dugnader i borettslaget og sånt, men jeg påtar meg ikke noen frivillige verv utenom det nei. Det har jeg ikke tid eller energi til dessverre. Om et par år når døgnet mitt får litt flere timer ser jeg ikke bort fra at jeg kommer til å engasjere meg litt mer her og der.
Etter at jeg fikk unger har stort sett alt mitt frivillige arbeid gått til ting de er en del av. Har kjent på det i det siste at jeg burde komme igang med noe som ikke handler ungene f.eks frivillige organisasjoner eller politikk. Men da kommer det til å gå utover engasjementet jeg har overfor ungene som pr idag er styremedlem i idrettslaget, trener for jentelaget og klassekontakt i tillegg til alle dugnader. Jeg synes det har vært flott å få en så god oversikt over det miljøet ungene mine ferdes i.
Er lagleder for laget til minsten (har vært det i to år nå) og sitter i styret i innebandyklubben til guttene (på andre året).
Jeg har fått forespørsel om å bli trener neste år men det har jeg sagt nei til siden jeg forhåpentligvis blir fulltidsstudent.
Har hatt verv i borettslaget og var vara i FAU. Klassekontakt har jeg ikke vært for noen av guttene enda for de vervene har faktisk vært populære.
Dugnader i borettslaget er vi med på med unntak av ett år vi rett og slett glemte det og hadde invitert folk på grilling. Det var MEGET pinlig å sitte i hagen og spise god grillmat mens det ble kostet og raket rundt oss. :o
Jeg har samme erfaring som Obelix (men innenfor en annen idrettsgren).
Jeg bor sentralt på Østlandet, og det å få trenere til alle lagene er veldig, veldig vanskelig.
Det å få folk til å stille opp i verv generellt er veldig vanskelig.
Det blir noen få ildsjeler som holder hjulene i gang, og uten disse hadde nok mange klubber blitt lagt ned. Trist, men sånn er det.
Nå har jeg et barn som spiller fotball, så det er klart jeg stiller opp og hjelper til når kampene arrangeres på "hjemmebane", dvs vårt lokale anlegg i regi av vår klubb. Selger vafler og diverse, klær etc.
Jeg er også klassekontakt og må stille opp på 17 Mai. Det er noe jeg bare synes er hyggelig, så jeg gjør det med glede.
Nå driver ikke gutta med noe så vi har ingen verv og ikke er det noe her vi bor heller så vidt jeg vet når det gjelder verv eller dugnader.
Men jeg har vært i styret 2 år i sameiet vi bodde før (dog betalt, men en symbolsk sum) og vi stiller opp på dugnader i barnehagen når vi kan. Har også bakt når det har vært behov.
Tror ikke akkurat det er naturlig for de fleste å stille opp i FAU eller som klassekontakt... I mange klasser er det bortimot umulig å få frivillige.
Jeg stiller på det jeg synes jeg MÅ. Der det er mulig å betale seg ut, gjør jeg heller det. Jeg betaler mye heller høyere egenandel for en cup enn å tilbringe 3 hele søndager som vareoppteller på Rimi, f.eks. Ikke er det moro, ikke føler jeg at tida mi brukes riktig når jeg gjør det, og jeg hadde tjent mer penger om jeg hadde jobba samme antall timer på egen jobb. Jeg er dog HELT for småjobber der ungene selv kan gjøre en innsats for klubben eller organisasjonen sin, enten det er dugnadsjobb eller betalte oppdrag.
Akkurat nå er jeg likevel FAU-leder. I fjor var jeg klassekontakt for et annet barn. Dette er oppgaver jeg føler meg forpliktet til å stille opp på.
Mannen min jobber mye gratis for boområdet her, som representant og leder for diverse greier.
Vanlige velforenings-, skole- og barnehagedugnader møter vi selvsagt til. Men med 4 barn, må jeg innrømme at jeg ofte avventer å melde meg frivillig til en del annet (ser an om de klarer det uten meg).
Ja, jeg er trener både på barneidrett, turn og håndball for ungene. Har sittet i SU i bhg, har hjulpet frivillig på store konserter, har tittel som sosialt ansvarlig ved siden av klassekontakten på skolen.
Jeg stiller på dugnad når det behøves.
Jeg sitter i lokalstyret i et politisk parti med dertil mye møter,stands, vaffelsteking og seminarer.
Jeg sitter i FAU og KFU.
Har lovet min kjære at jeg ikke skal ta på meg flere verv, har rett og slett ikke kapasitet til mer nå.
Jeg sitter i styret i en frivillig organisasjon og er styremedlem i borettslaget. Jeg stiller alltid opp på dugnad og har nå begynt å si nei til FAU-verv.
Jeg er ingen ivrig organisator når det gjelder frivilllige verv. Jeg skjønner rett og slett ikke hvordan folk har tid til alt de ramser opp noen ganger. Vi har noen sånne ildsjeler på tettstedet vi bor også, og de er gull verdt. Jeg stiller opp på det jeg blir bedt om å stille opp på av dugnader etc. Nå har vi alle tre ungene på samme turnforrening, så når de har fellesdugnad så er det kun en av oss som kan stille opp for alle tre uansett pga. at det er uten unger dette skjer. Det er gjerne lagertelling på lokalbutikken og sånt. Jeg styrer ikke med barnevakt for å få gjort dugnad. Dugnad i barnehagen er det også bare en av oss som får stilt opp siden det skal være uten barn, men vi har bestandig gjort det. I barnehagen sitter jeg i festkomiteen for sommerfesten i fjor, og ingen andre melder seg frivillig til det i år, så da blir det i år også på meg. Merkelig når det er en barnehage på 70 barn, så klarer de ikke å få nok foreldre til de forskjellige komiteene. Det synes jeg er ille, så vi har tatt mer enn vår del der gjennom årene. Men bare ting blir arrangert så møter alle opp når de får beskjed om det.
Jeg tar min runde som klassekontakt for største tulla neste år når hun begynner i tredje klasse, må jo få begynt, for om ikke lenge har jeg 3 barn på skolen. Er greit og bare ta det for en klasse av gangen, noe annet er ikke mulig heller pga. flere felles arrangement for klassene. Jeg tar min runde med baking både her og der og melder meg gjerne frivillig til det om det er spørsmål om det.
Nei, jeg skal ikke skryte på meg så mye dugnadsånd for tiden. Jeg deltar på dugnader i barnehagen, men stort sett har jeg deltatt som ansatt og dermed fått betalt, men det året jeg var i permisjon var jeg der som foreldre.
Jeg sitter ikke i SU i barnehagen og det er et bevisst valg siden jeg jobber der også.
Her vi bor er det ingen felles dugnader så dermed er det ingenting å stille opp på.
Men nå som vi flytter kan det hende jeg engasjerer meg i SU i barnehagen såfremt at jeg ikke blir ansatt i samme barnehage som ungene skal gå i.
Når barna begynner i idrettslag eller kor eller hva de nå måtte velge, så er det nok veldig sannsynlig at jeg stiller opp så mye som det lar seg gjøre.
Javisst. Det gjør jeg med glede.
Jeg har egentlig svært lite tid til slikt da jeg jobber veldig mye, og med fire barn blir det endel dugnader opp igjennom årene.
Men, det barna deltar i er såpass viktig at jeg alikevel finner tid til dette.
Om jeg ikke deltar på alle dugnader, og hele duganden, så er jeg med og bidrar så langt jeg kan.
Dette er svært viktige penger for drift av fritidstilbud for barna, at jeg tar meg tid til dette.
Det er nok må- og bør-ting til at jeg ikke har all verdens kapasitet til å engasjere meg utenom. Dugnader deltar vi jo på, det er som regel semi-obligatorisk. Og vi engasjerer oss i skolen og stiller opp der det er mer eller mindre forventet. Og vi stiller med kaker og står i kiosken og er hjelpemannskap på hjemmekamper. Men det blir ikke oss som rekker ivrig opp hånda når det spørres etter trenere, og vi starter ikke hobbyklubb for gatas barn. Så hvis jeg skal engasjere meg utenom må- og bør-tingene, må jeg virkelig brenne for saken for å si det sånn.
Jeg er hjelpetrener på fotballaget til guttungen, jeg står kioskvakt når (alltid de samme) andre foreldre "sluntrer unna", jeg lager kaker når de andre foreldrene sluntrer unna, jeg organiserer klassetreff, og har meldt meg frivillig som klassekontakt flere år på rad for klassen til begge ungene. Og i tillegg deltar jeg på alt av dugnader i forhold til aktiviteter relatert til ungene. Så ja, jeg tillater meg til å si at jeg gjør min del av "gratisarbeid".
For tiden er jeg lagleder for håndballaget LilleVenn spiller på, jeg sitter i stryret for fotballen hun deltar i, jeg er lagleder for håndballaget jeg selv spiller på, er med i gruppen som arrangerer sosiale greier på jobb og er gruppeleder for en av gruppene i idrettslaget på jobb (ikke mye arbeid..). Så ja, jeg synes vel at jeg har nok for tiden...
Akkurat nå sitter jeg som kasserer i styret i korpset som jeg selv spiller i, og deltar selvfølgelig på en del dugnader i løpet av året der. Mannen sitter i styret i borettslaget for n'te året på rad, pluss at han er litt engasjert politisk. Han har også hatt et år i FAU i barnehagen :) Dugnadene i borettslaget har vi vel også stilt mannsterke til i de fleste årene vi har bodd her.
Dugnad i tunet vårt i borettslaget har enkelte ganger bestått av.... meg og min mann. Han har sittet i miljøutvalget (de som arrangerer de nevnte dugnadene, julegrantenning, og andre sånne små og store trivselsgreier) i to år, nå har jeg overtatt. (Hann sitter i valgkommiteen for andre året i stedet, men det begrenser seg jo til innsats i forkant av årsmøtet for å finne kandidater til valg)
Helt ubetalt er jo dog ikke dette, vi betaler nemlig dugnadspenger over husleia, og de som deltar på dugnad fører timer som så betales fra disse dugnadspengene. Å sitte i miljøutvalget regnes også som slikt dugnadsarbeide, slik at vi fører dugnadstimer for den jobben vi gjør der. Derved får vi altså tilbake i alle fqll deler av det vi betaler inn. (vi er ikek så flinke til å føre timer, og enda mindre flinke til å levere inn listene, så vi har ikke egentlig fått så mye da...)
Min kjære var lenge sterkt involvert i arrangeringen av Branncup, en relativt stor fotballturnering over 3 helger, hvor han altså da "bodde" der fra 8-22 de helgene det pågikk, og jobbet myyyye i forkant, jeg var med som sekeretøriatarbeider etc, ja i et par år "bodde" jeg der sammen med ham. Nå har vi dog trukket oss ut av det arbeidet, og det siste året fikk han vel også lønn for det, så...
vi kommer selvsagt til å stille på de dugnader som kreves gjennom barnehage, fritidsaktiviteter etc, og blir vi boende her lenge kommer nok mannen til å havne i styret i boretslaget. Jeg ser nok at han antakelig kommer til å bli engasjert som oppmann/lagleder eller noe sånn om guttungen begynner med fotball eller noe deromkring. Ja, vi har dugnadsgenet, og mannen er nok hardere grepet enn meg når det gjelder allverdens andre ting man kan engasjere seg i
Sittet ett x antall år i foreldreutvalg i barnehagen og styret i korps osv..
Møter stort sett alltid på dugnader, hvis det ikke krasjer med andre VIKTIGE ting..
Sitter og i styret i ett politisk parti, og som vara i kommunestyret.
Da er jeg en av de som alltid må ta støyten for at du/sånne som deg sluntrer unna. Og en ting er å ikke kunne en gang eller to, men en annen ting er å være den/de som aldri stiller opp. Og sistnevnte er ikke noe å skryte av synes jeg.
Jeg er i barnehagens fau/au. Deltar på dugnader. Kasserer i velforeninga. Økonomileder i fylkeslaget til Human-Etisk forbund. Huskomite. Jah, det tror jeg var dekkende.
Jeg syns ikke det er jippigøy med dugnader, men stiller opp. Det betyr ikke at jeg ikke har forståelse for at andre ikke alltid kan, selv om det til tider er slitsomt å alltid være blant de få. I tillegg så får man høre at man er en streber og blir mistenkeliggjort om man melder seg frivillig litt for fort.
... og du er en av de jeg ikke gidder å forklare for hvorfor det faktisk er klin umulig å stille opp på alt for. :jupp:
Det var ikke ment som skryt. Sånn hvis du trodde det. Det var ment som "kanskje man skal tenke seg om en liten gang til og filosofere litt over at noen rett og slett er i andre livssituasjoner og må prioritere andre ting enn kakebaking og vaffelsalg".
Sånn apropos dugnad... Ett år ble det levert sand til sandkassa på borettslagets lekeplass i barne-tv-tid 16. mai. Tidspunktet for levering var det ingen, bortsett fra antageligvis vedkommende som hadde bestilt, som kjente til, men da sanda kom, ble det tydeligvis forventet at vi skulle slippe det vi hadde i hendene og komme og hjelpe til. Jeg var alene med ungene, skulle ha gjester dagen etter, skulle stryke bunadskjorter og hadde mer enn nok å bedrive kvelden med. Endte med at jeg sendte ungene ut for å være med å rake sanda utover. :fnise: Vedkommende som hadde bestilt sanda virket rimelig småirritert for at ikke alle kom styrtende da sanda kom, mens vi som stod til albuene i vasking og stryking, var rimelig småirriterte for at det ble forventet at vi skulle stille opp sånn uten varsel. Så jeg stiller opp på dugnad, men vil gjerne vite om det på forhånd. :knegg:
Jeg forstår at alle kan ha perioder i livet hvor ting ikke er så enkelt, spesielt når man har vært igjennom et samlivsbrudd.
Poenget mitt er at (hos oss i alle fall) det alltid er de samme som ikke kan stille til kioskvakt, selge lodd, bake kaker, osv, og det er alltid de samme som alltid glemmer å gi beskjed slik at vi kan skaffe andre til å utføre oppgaven. Det er irriterende, for det er alltid jeg eller mannen som på kort varsel må stille opp som kioskvakt klokka 20.00 en lørdags kveld fordi et voksent menneske ikke har vett på å si i fra at han/hun ikke kan allikevel.
Jeg mener ikke personer som av rent praktiske hensyn ikke kan stille opp. Og med praktiske hensyn mener jeg; Sykdom, ikke har barnevakt, bil som har brutt sammen på vei til oppdraget, etc.
Hva jeg gjorde da jeg kunne er det strengt tatt ikke mange av de i nettverket nå til dags som er klar over, og jeg har heller ikke spesielt ønske om å informere gud og hvermann om hvorfor logistikken/forholdene nutildags ikke gir rom for de store utskeielser.
De som har kjent meg som forelder det siste halve året mener antageligvis at jeg sluntrer unna. So be it. Så kan de få gruffe til alle andre om at "det alltid er de samme, hint, hint".
All ære til de som kan og som tar seg tid, selvfølgelig. Uten de hadde alt stoppet opp og så videre og så videre, selv om jeg personlig ikke hadde sett på det som et stort tap med hakket færre "nå skal vi tvangssosialiseres på kort varsel"-greier.
Jeg sitter i styret i skolekorpset. Det holder nå. Tidligere har jeg vært i styre i BURG (barne og ungdoms revmatiker gruppen) og mange år i styret i voksenkorps.
Jeg syns det er like frekt å si slike ting som du syns det er frekt å Tenke Sitt om dem som ikke stiller opp. Frivillig arbeid handler om innmari mye mer enn "tvangsisualisering på kort varsel", og noen setter faktisk pris på å møte barnas nettverk de få gangene det legges opp til det også.
Jeg kjenner jeg er litt enig med Glitter her.
Å kalle dugnader tvanssosialisering synes jeg er rart.
Ikke alle dugnader handler om å sosialisere med andre foreldre, men å holde hjulene i gang.
Finn det idrettslaget eller korpset eller hva som helst som fungerer helt uten dugnadsinnsats.
Nå skjønner jeg godt at ikke alle har kapasitet eller interesse for å sitte i styre og stell rundt om, men å stille på f.eks hallvakt to ganger i året, og feie og rake litt rundt i borettslaget, mener jeg alle kan klarer å ta seg tid til.
:nemlig: Men hvis man ikke ser poenget med at barna skal fiske i fiskedammen på 17. mai, spille fotball, være med i speidern osv, skjønner jeg jo at man ikke gidder. Hvis man derimot ønsker at de skal være med på slike ting, bør man også stille opp. Ikke på alt, ikke hvert år, men innimellom. Det handler om prioritering.
Vi stiller alltid opp på obligatoriske dugnader, og melder oss også til ekstradugnader så sant det lar seg gjøre. Jeg opplever vel stort sett at det er vi som alltid melder oss frivillig, og tar i et tak. Helten har stort sett hatt et styreverv hele tiden, litt forskjellig hva det er. Nå går han ut av ett styre, og melder seg frivillig inn i et annet.
Jeg synes det er veldig greit hvis det er tydelig uttalt og sagt høyt hva som forventes av foreldrene når barna er med på en gitt aktivitet. Mye bedre enn stadig mas og mistenksomme blikk. Hos oss er det sånn at selv om vi ikke har veldig mye penger, har vi mindre tid enn penger, og vi har tre unger å fordele denne tiden på. Dette fører til at aktiviteter med store krav til foreldreinnsats utgår på generelt grunnlag. Det er derfor greit når det ikke er noen tvil om hva som forventes, så kan man vurdere det før man melder barnet inn. Jeg synes nemlig ikke det er riktig at de andre (som har valgt å jobbe 50% for å ha tid til å følge opp barna) skal dekke opp for meg som har valgt 110% jobb og en spesialitet med tette vakter.
Men man burde jo sette seg inn i hva som forventes av foreldre før man melder barna inn i (eksempelvis) en idrettsklubb. Vet man det og allikevel ikke gjør pliktene sine, så fortjener man det man får.
Jeg har sittet i diverse fagutvalg i mesteparten av studietida mi. Når jeg først var inne i det, var det jo så enkelt å fortsette. Og, skal vi se, de tre første årene av Stores barnehagetid satt jeg i barnehagens SU. Jeg deltar på borettslagets vårdugnad, og synes det er greit nok, men det styret skal jeg ikke inn i. Ja, jeg har også vært på det som har vært av barnehagedugnader.
Jeg synes altså det er helt ok å bidra med min del, og sier gjerne ja til et verv istedet for at møtet skal hales ut med en halvtime.
Akkurat for tiden er det få dugnader, og da går jeg ikke akkurat ut og leter etter noe samfunnsarbeid å bruke de 2 daglige timene med fritid til. Det får holde å gi penger til veldedighet og være tillitsvalgt på jobben. Men kjenner jeg meg rett, kommer jeg til å bli hanket inn som klassekontakt osv. når den tid kommer.
Jeg syns det er helt greit, betimelig faktisk, at sånne ting går i perioder. Jeg brukte hele fritiden min på frivillig arbeid i 10 år ++, og nå syns jeg det er greit med en pause til ungen blir så stor at hans aktiviteter krever noe. En annen god grunn til å la være å lete etter noe, er at man alltid ender med å bli spurt om å ta på seg alle andre verv om man sier ja til ett. I fjor ble jeg spurt om jeg ville sitte i meninghetsrådet. :rolleyes: Året før det, endte mannen opp med å bruke 17.mai til å selge pølser for et kor jeg gikk i da jeg var tenåring, mens jeg passet den fem måneder gamle sønnen vår.
Men jeg må legge til at jeg ikke "tenker mitt" om de som ikke vil sitte i styrer etc. Jeg har full forståelse for at det ikke er noe som ligger for alle. Møter en ikke på barnehagedugnad må man vel som regel betale for seg?
Jeg syns ikke at det skal bli sånn at man føler man ikke kan melde barna på fritidsaktiviteter fordi man har vanskeligheter med å stille opp. Det kan lett føre til et slags klasseskille.
I ytterste konsekvens, ja. Jeg synes likevel ideen om å ta en rask gjennomgang i hodet av hvorvidt man virkelig har tid til å stille opp på iallfall noen av de aktivitetene som kreves var god.
Vi er med på alle dugnader her hjemme og på skolen. I tillegg er jeg besøksvenn. Hjelper også til på Byttesentralen her, og om de trenegr hjelp i en ungdoms/barneklubb ikke langt ifra oss.
Tja. Man vurderer vel alt man melder barna på? Noen barn får ikke være med på turn eller ridning fordi det koster en hel del penger. Andre barn får ikke svømme fordi det foregår så rett etter jobb at man ikke har mulighet til å rekke det uten å ta seg fri fra jobb. Mens atter andre igjen ikke melder barna inn i korpset fordi de ikke kan stille på kakeutlodning annenhver uke. Det er livet tenker jeg. Det viktigste er at man det er klart hva som kreves av innsats og penger før man melder barnet inn og at det ikke dukker opp som snikende surmuling og stadige purre-sms'er etter at barnet har vært med en stund.
Vi stiller opp på det vi må og litt til. For vår del utgår aktiviteter som alpint og korps, for å ta to eksempler, der forventes det for mye ekstra og jeg vet med meg selv at det vil tære på andre ting her. Og det er det ikke verdt. Dermed fikk eldste starte på kulturskolen istedet, for det er fint å kunne spille, så det går an å finne løsninger.
Jeg synes det er verre med de familiene som faktisk ikke har råd til å sende barna på noe som helst, for de finnes også. Skulle det skje at ingen stilte på dugnad eller som gratis trener/ hjelpetrener lenger så ville også aktiviteter som har en grei pris bli så dyre at heller ikke det var noe alternativ for mange.
Jeg kjenner flere som har vært på ganske omfattende trenerkurs i sin fritid for å kunne trene alt fra fotball til ski for barn, og det trenger ikke bli dårlig av den grunn. Vi skal huske at de aller fleste av våre beste idrettsutøvere startet sin karriere under slik ledelse.
Vi stiller opp, og er vel av dem som strekker oss vel langt for å bidra med vår del. Vi har av diverse årsaker en ganske hektisk vår, og nå til helga feks er det en stor turnering her som fordrer enorme mengder dugnadsinnsats. Vi har tilsammen 22 timer dugnadstid i løpet av lørdag og søndag. I tillegg skal vi rekke å kjøre/hente og se på minst 10 kamper også. Samtidig er det en minstemann som skal i bursdag. Jeg har måtte sette opp skjema inndelt i minutter for å få det til å gå opp, og egentlig går det ikke opp.
Vi skulle så absolutt hatt noen timer til overs denne helga til noe jobb som skulle vært gjort, men det må vi bare la være, for det går ikke. Vi må til og med engasjere besteforeldre for å få dette til å gå i hop.
Men ikke søren om jeg får meg til å gi beskjed om at vi ikke kan delta på dugnaden, det er jo for at barna sin del, og vi må jo bare stille. Sånn jeg ser det er det en del av pakka.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
