Høst sa for 14år siden:

Og BTW - Vesla bor ikke i koffert - hun har fullt ut fungerende hjem (eget rom, klær, leker osv) hos oss begge. Det var en viktig forutsetning for meg. Men med godt samarbeid kan vi gjerne droppe innom hverandre for å hente ting ved behov.

Pebbles sa for 14år siden:

Ja, det er slikt jeg snakker om.

Å sette barna i fokus selv om man som voksen befinner seg i et følelseskaos.

At man kanskje ikke klarer det så godt som man hadde håpet, det er ikke usannsynlig. Men tanken på noe annet enn at man skulle ta mål av seg å være så ryddig som overhodet mulig mtp på å sette barnas behov foran sine egne er rimelig fjern.

Svanen sa for 14år siden:

Problemene dukker opp når foreldrene er uenig i hvilken måte som setter barna mest i fokus. Det er vel der hovedproblemet ligger, at to stk skal klare å sette barna i samme fokus.

Kirsebær sa for 14år siden:

Jeg ser hvor problemene kommer. :nemlig:

trøtt sa for 14år siden:

De tre eldste bor hos meg. Blir det slutt mellom meg og faren til minsten så vet jeg ikke hvordan det blir. Jeg er egentlig ikke noe tilhenger av 50/50, men jeg tror ikke det beste for ungen er å bo mest hos meg. Han er så inderlig glad i faren sin og faren er en veldig god pappa. Hadde det bare vært oss tre så kanskje det beste hadde vært om han bodde hos pappan og hadde utvidet samvær med meg, men nå er det tre søsken her som gjør det hele litt vanskeligere.

Jeg håper vi ikke trenger å ta stilling til det.

Pebbles sa for 14år siden:

Ja, det skjønner jeg.
Og jeg har ingen illusjoner om at det er enkelt eller at vi ville ha taklet det hele på en perfekt måte.

Men det er liksom en lang vei melleom "da ville jeg lagd et lite helvete for &%@?&" og den reneste idyll. Hele poenget mitt, er at man strekker seg langt og lengre enn langt som voskne for å skåne de små. Jeg tror egentlig ikke det er så stor uenighet om det.

Kirsebær sa for 14år siden:

:knegg: Jeg mente at setningene var litt underlige. Jeg skjønte at det var ex'en du hadde kommunikasjonsproblemer med. Men slik det står ser det ut som om det er sønnen din du kommuniserer dårlig med.

Katta sa for 14år siden:

Hvis man i utgangspunktet tenker at 50/50 er en dårlig løsning for barn og man anser seg selv og ex som like gode omsorgspersoner, vil jo eget ønske om hvor mye man vil ha ungene komme til å spille inn når man diskuterer? Uten at man da blir stemplet som en som ikke setter ungenes beste først? Eller?

Olympia sa for 14år siden:

Basert på mine egne erfaringer som skilsmissebarn ville omsorgen ved samlivsbrudd blitt fordelt 50/50.

Jeg følte at det var ganske trist og ekkel å være på besøk hos en av mine foreldre. For det er det man er, på besøk.

Jeg skjønner ikke de som har som argument mot 50/50 at barna må leve i koffert. De fleste barn har vel eget rom begge stedene, og dermed et eget sted å være uansett hvor de er. Når omsorgen ikke deles 50/50 må unga virkelig ha med seg koffert og besøke sin egen mamma/pappa.

I tillegg er det ganske trist at den forelderen som ikke har hovedomsorgen ikke får med seg barnas "dagligliv". Annenhver helg og to kvelder per uke gir ofte lite innsyn i barnas skole/barnehagehverdag.

Nora H sa for 14år siden:

Kjenner meg veldig godt igjen her. Jeg har virkelig gode grunner til å være sint og skuffet over min datters far, men jeg har aldri latt det gå utover henne. Hun er veldig glad i sin pappa og da kommer det foran mine følelser. Vi har ca 60/40(60 hos meg). Jeg synes ikke det er optimalt for min egen del for jeg savner henne fryktelig når hun ikke er hos meg, men hun ser ut til å trives godt. Og hun bor heller ikke i koffert. Hun har sine egne leker og klær i hvert sitt hjem, så hun trenger ikke pakke med seg noe som helst når hun drar til og fra.

Men det har vært en stor belastning med faren hennes, han har vært hevngjerrig overfor meg fordi jeg valgte å gå(jeg hadde mine gode grunner). Men det ser heldigvis ut til å gå seg til, selv om det til tider ennå er vanskelig pga hans sinne mot meg.

leliane sa for 14år siden:

Ikke en problemstilling jeg har tenkt mye over akkurat, og jeg håper jeg aldri seriøst må ta stilling til det.

Men tenker nok 50/50 og at vi måtte fått til en bo-ordning nær hverandre. Jeg hadde neppe kunnet bo i huset vårt dersom vi ble skilt, uansett av hvilken grunn, så vi får bare holde sammen. :knegg:

trøtt sa for 14år siden:

Klart det. Jeg ønsker å ha ungen hvis vi går ifra hverandre, men det ønsker mannen også. Spørsmålet blir jo da hva som er best for han og hos oss vil jeg tro at vi må ta i betrakning at han har søsken hos meg.

allium sa for 14år siden:

Mens mannen din kanskje vil se det slik at det at han ikke har andre barn å ta seg av gjør at han får mer tid til deres felles barn, og at han derfor bør ha omsorgen.

Vi har alle en egen evne til å se de argumentene som gagner oss selv. Dermed kan det bli krig, selv om begge mener de setter barnets beste først.

trøtt sa for 14år siden:

Akkurat. Det er greit å tenke fornuftig rundt det nå, men ikke så enkelt når en står i den situasjonen. Det er mange argumenter som kan brukes, men jeg håper virkelig at vi kunne blitt enig på en ordentlig måte om det hadde skjedd. Det er nytt for meg å ha barn med en som er veldig god omsorgsperson. :knegg:

era sa for 14år siden:

Nå har min kjære gitt meg rett i alle anklager om at jeg er en prinsesse og han er en slask, så vi er tilbake til 50/50 og rekkehus mens vi synger kombaja og går på salsakurs med ev. nye partnere.

Virkeligheten ligger nok et sted mellom mord og fornuftig samarbeid.

Forhåpentligvis ville vi klart å være siviliserte- ikke at vi klarte det sist ( seff fordi han var et dumt svin:uskyldig: ), men er det mye følelser igjen så er det vanskelig å ikke oppføre seg som idioter, men å ha vært igjennom det og nesten ikke klart det, har i allefall lært oss at- jo selv vi kan bli totalt snøblind og gal av smerte og sjalusi så vi er ikke imune mot å ødelegge ungene våre i en sånn situasjon så vi måååå prøve å holde sammen og ev. ta vare på dem om det skjærer seg, vi har sett potensialet vi har for å ødelegge oss selv og dem i prosessen det er myyyye lidenskap mellom oss det må vi få til å arbeide for oss ikke mot oss.

Og det er litt godt å ikke ha så veldig mye illusjoner om " det lykkelige sammlivsbruddet" skulle det skje er vi ikke de beste til å avgjøre noe som helst, det må vi ha hjelp til ....om det hadde skjedd hadde jeg ringt familievern kontoret før nav for å si det sånn.

Gremli Skremli sa for 14år siden:

Vi har delt 50/50. Begynte med ca 70/30 (da var han mest hos meg), men 50/50 ser ut til å fungere bedre hos gutten. Med delt bosted gir han ikke uttrykk for at han er på besøk hos den ene forelderen, men bor hos begge. Vi bor i samme skolekrets og han har klær og leker hos begge, så han har sjelden med seg noe ekstra i skolesekken den dagen vi har bytte.

turi sa for 14år siden:

:gruble: Eldste er hos faren sin annenhver helg, men det eneste hun tar med seg frem og tilbake er data, mobil, fotoapparat, sykkel. Ellers har hun alt hun trenger hos faren.

Om jeg og mannen skulle gå fra hverandre, hadde jeg ønsket, og tror egentlig, at minstemann hadde bodd sammen med meg.

Men mannen hadde en fin tanke her for noen år siden like før vi ble gift, eldste spurte om hva som kom til å skje om jeg og mannen gikk fra hverandre, og mannen svarte at da måtte jeg flytte, så ble han og ungene boendes. :hjerter: Eldste likte den veldig godt!!

MegaMie sa for 14år siden:

Dette har jeg ikke tenkt noe særlig over, men jeg svarte 50/50. Jeg tror ingen av oss ville hatt barna noe mindre enn det.

Maverick sa for 14år siden:

Det er jo ikke akkurat sånn at kidsa har med seg flyttelass selv om de har 50/50, eneste som blir tatt med frem og tilbake er skole/barnehagesekker.

Dronningen sa for 14år siden:

Jeg ville antatt en 60/40 deling, der de bodde mest hos meg. Jeg er organisatoren, den som jobber nærmest og har det mest fleksibelt i hverdagen. Vi har ulike roller ovenfor barna, og jeg er nok den som står dem nærmest i en del saker. Men jeg ville antatt at mannen ikke flyttet langt unna, og helst innenfor skolekretsen.

Filifjonka sa for 14år siden:

Mitt inntrykk er at det er mer "flyttelass" på de som bare har helgesamvær hos pappa, og reiser rundt med bag istedet for å ha et fullt utstyrt hjem med klær og leker begge steder.

Crimina sa for 14år siden:

Jeg bor allerede alene med barna. Eksen har samvær annenhver helg. Langhelg som regel, fra torsdag kveld til mandag morgen.

Om han ville så hadde jeg gått med på 50 / 50. Men så lenge han har den jobben han har, så er det ikke mulig. Han er borte hele ukene på jobb stort sett.

Samlivsbrudd går alltid utover barna tror jeg. Skal ikke være bastant i mine meninger, men finnes det egentlig noen perfekt løsning? Det er jo mange forskjellige ting som skal tas hensyn til hos hver enkelt av oss. Og det som er riktig for meg / oss er jo ikke det riktige for alle andre.

Vi har valgt å gjøre ting annerledes enn andre, fordi det er snakk om mange barn her og at flere har forskjellige behov. Her flyttes ikke barna ut av hjemmet annenhver helg, her er det den voksne som flytter på seg.

Og de skjønner jeg godt ikke funker for alle. Det kommer jo litt an på hvordan forholdet til foreldrene er, og hvor bittert bruddet har vært. Mellom meg og min eks er det ikke noen stor konflikt lengre, så dermed klarer vi å samarbeid greit, og ta hensyn til barnas beste og barnas behov.

kjerstisin sa for 14år siden:

Tror jeg ville ønsket 50/50 men med mannens jobb tviler jeg på det. At vi skulle bodd i gangavstand hadde ihvertfall vært et stooooort ønske

Silje sol sa for 14år siden:

60/40 antagelig. Han får jammen ta litt av arbeidet han også. :knegg:
Neida, men han er en superflink pappa, så for ungenes del så hadde det vært best for dem å se han mest mulig. :nikker:

Turte sa for 14år siden:

Barna hadde blitt boende sammen med meg. :nemlig: Det er full enighet om at det er det beste for oss.