m^2 sa for 14år siden:

:sjokk:

Mer her.
Det høres jo... skikkelig ille ut! Hvordan er det mulig??

I følge utdanningsforbundet kan en person gå gjennom ungdomsskolen uten å kunne lese, men likevel få ståkarakter i norsk.

Dragen sa for 14år siden:

Vel - etter å ha fått tips på skolen om å betale tredjeklassingen min for å motivere han til å lese, er jeg dessverre ikke overrasket.

Slettet bruker sa for 14år siden:

:sjokk:

Tjorven sa for 14år siden:

Jeg er ikke det minste overrasket, men trodde egentlig at det hadde blitt bedre.

Broren min gikk på skolen i mange år uten at det ble konstatert at han ikke kunne lese. :dåne: Han er bare usedvanlig oppegående og får med ting som blir fortalt ham, så derfor kom han seg gjennom med helt greie tilbakemeldinger.

shute sa for 14år siden:

Det høres jo vanvittig ut.

Appelsin sa for 14år siden:

Jeg fatter det ikke. Har man ikke høytlesning på barneskolen lenger?
Og blir ikke de som leser skikkelig dårlig satt sammen på grupperom for å lære det ordentlig lenger?
Joda, alle i min klasse visste nøyaktig hvem som slet med å lese på barneskolen, men alle så jo faktisk også at hjelpeundervisningen hjalp :vetikke:

Det er helt gyselig hvis over 20% av barna gjennomgår 9 år på skole uten å ha lært det aller viktigste.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Altså.
De starter jo med lesehastighetstester fra de er små jo. Andre klasse eller noe i den stilen. Så følger de med og måler både lesehastighet og leseforståelse hele veien. De må da for svingende få med seg at fire stykker i hver klasse ikke kan lese? :kjevle:

rine sa for 14år siden:

Jeg regner med at de mener at de ikke leser godt nok til å få med seg innholdet i det de leser? Mekaniske lesere er de aller, aller fleste niendeklassinger. Og hvorfor har jeg ikke lest linken, slik at jeg vet hva jeg snakker om? :gruble:
:gjør det nå:

Ole Brumm sa for 14år siden:

Jeg kan skjønne at enkelte sliter, men dette er ille. Jeg er faktisk litt lettere sjokkert og håper virkelig gutta mine ungår å bli en del av denne statistikken.

m^2 sa for 14år siden:

Og barn som lillegutt, som har spesialundervisning 100%, telles jo ikke med i statistikken de heller :snill:
Det er nemlig liten eller ingen kvalitetsregistrering på spesialundervisning. Så det er ikke "annerledesbarna" som utgjør de 20% heller... hvertfall ikke alle de 20%.

GinaK sa for 14år siden:

Det høres helt utrolig ut!
På storetassen sin skole er de helt opphengt i at barna skal lese helt fra 1. dag på skolebenken og selv min tass som er yngst i klassen leste sitt første ord i uken før jul i 1.klasse...
De maser om lese-kvarten og skal levere lapper for hver 10. side de leser hjemme og nå er det for hver bok de leser. I han sin klasse hadde det vel ikke vært mulig å overse dette.

Men når nabojenta kommer til oss med en eneste gang vi kommer hjem og flyr frem og tilbake hele kvelden og når jeg spør om hun ikke har lekser så er svaret at det er pappan sin skyld for han har rotet bort lekseplanen og at det er læreren sin skyld for han har ikke lagt ut lekseplanen på nett.... da er det visst greit at leksene ikke blir gjort... :o

Ru sa for 14år siden:

Nå håper jeg mye er forandret siden jeg begynte på videregående, men jeg vet desverre at en del fortsatt er ved det gamle ...
Da jeg begynte på vgs i '94, innførte de dysleksi-screening av samtlige elever. Det sier seg jo selv at det er et par hakk for sent å oppdage slikt når man er kommet helt til videregående.
Jeg innser jo det at stadig mer faller på oss som foreldre å følge opp, så sånn sett er det jo greit å være forberedt på det allerede nå.

Men det er intet annet enn tragisk fra ende til annen.
Jeg fikk desverre ikke sett brennpunkt i går, som tok for seg det her, men jeg må se den på NRK-nett-tv en dag.

Harriet Vane sa for 14år siden:

Ja, sånn er det når man skal reformere hvert andre sekund. Og sånn er det når alle skal gå på samme skole. Klart det var bedre resultater da man kunne sende alle som ikke virket helt på spesialskoler og slapp å ha dem integrert i klassen.

Jeg tror man må slutte med lekser, og ha hele skoledager der man kan bryte mer opp i små grupper og ha tettere oppfølging av dem som trenger det. De som virkelig hadde trengt å øve har gjerne foreldre som ikke greier/kan/vil følge opp, og faller dobbelt utenfor når lekser vektlegges mye. Hel skoledag og leksehjelp er tingen, tror jeg. Og tidlig innsats, legge inn masse krefter helt i starten, slik at ungene får godt grunnlag, i stedet for å kaste inn alle krefter når de har opplevd år med motgang og manglende mestring.

Også tror jeg vi skal huske at det har vært mange funksjonelle analfabeter til en hver tid, men inntil nylig var det altså sjans til å greie seg i samfunnet uten å kunne lese så bra. Det var mange jobber man kunne gjøre uten å kunne lese.

Og i følge NRK er det oppunder en million som sliter med lese- og skrivevansker. Det er altså ikke bare noe nytt fenomen. www.nrk.no/nyheter/1.6548071

Harriet Vane sa for 14år siden:

Slettet bruker sa for 14år siden:

Jeg tror Mim har rett.

Man KAN IKKE fortsette å overlate noe så viktig som leseoppfølging til foreldrene. Det er rett og slett - hardt og brutalt - for mange foreldre der ute som ikke greier den oppgaven. Man kan gjerne si at "da skulle man ikke hatt unger, hvor er barnevernet" osv, men det endrer ingenting. Sålenge det ikke kreves sertifikat som kvalifisert forelder for å sette barn til verden vil det til enhver tid settes barn til verden av foreldre som av ulike årsaker ikke greier å følge opp skolen.

De barna har krav på hjelp fra annet hold til å lære å lese. Mens de er små og samtidig med sine jevnaldrende.

Pebbles sa for 14år siden:

Jeg er overrasket.
Etter 14 år i barneskolen vet jeg hvor tett vi følger opp lese- og skriveutviklingen. Lesehastigheten måles flere ganger hvert år og på min tidligere skole fanget vi opp elever som ikke utviklet lesehastigheten tilfredsstillende og ga de tilbud om lesekurs, som var svært effektive.

Forøvrig er jeg enig med Mim når det gjelder å bytte ut lekser med heldagsskole.

Dragen sa for 14år siden:

Neida. 26 ord i minuttet på fremmed tekst i fjor.

20 ord i minuttet på fremmed tekst i år. Men - 34 ord i minuttet på samme tekst som i fjor - ergo økt lesehastighet og ingen grunn til bekymring. :snill:

Konkrete tips til oppfølging mottas med takk.

Dixie Diner sa for 14år siden:

Kjenner jeg er veldig glad for at eldste går på den skolen hun går på, her er det fullt og ekstremt fokus på lesing fra dag 1, med kartleggingsprøver og diverse.
Men jeg begynner å synes det er litt kjipt nå at hun kun har nynorsk. Jeg syntes det var spennende og positivt i begynnelsen, men problemet er at vi jo bor i et "bokmålmiljø", der det KUN er denne skolen som kun har nynorsk, og det er bare på skolen hun lærer nynorsk, ellers er det jo utelukkende bokmål rundt henne. Men det ser jo ut til å gå bra, hun leser fint og klarer seg, så kanskje det bare er positivt allikevel. I år kan de forresten velge mellom nynorsk og bokmål når de begynner i første klasse, det kunne ikke vi. Men nå avsporer jeg visst her.

Harriet Vane sa for 14år siden:

Folk som ikke kan lese, kan gjerne få barn.

Ru sa for 14år siden:

Norsklæreren min fra ungdomsskolen bare fnøs når hun hørte at PPT hadde tildelt meg diagnosen moderat dysleksi. Jeg kunne jo lese. :himle:
Og det stemmer for så vidt det, jeg var en racer på å lese, men jeg kunne ikke lese høyt særlig godt og jeg skrev som en gris for å kamuflere alle skrivefeilene.
For broren min ble min diagnose redningen, for den gang ble det snakket en del om at det kanskje var arvelig - og så var det en litt lurere lærer som så at det kanskje var noe sammenheng og jaggu! Dysleksi på ham også, dog godt sterkere enn det jeg har.
Vi har klart oss, alle tre søsknene med varierende grad av dysleksi. Men vi har hatt foreldre som kunne følge oss opp. Ja, også hjelper det jo at storesøster er ekstra glup og baner vei for lillebrødrene. :filer:

Hjertensfryd sa for 14år siden:

Eg har ingen problemer med å skjønna at det er så ille. Greit nok, når eg gjekk på skule var det ingen tester i leseferdighet. Var først på gymnaset dei testa oss.
Men at det står så ille til blant mange av dagens ungdom, forundrer meg ikkje.

Che sa for 14år siden:

Det er ille, men ingen nyhet. hatt opplæring av 23årig som ikke kunne skrive navnet sitt engang - født og oppvokst i norge, norske foreldre osv osv.

Mrs. Longbottom sa for 14år siden:

overrakser meg ikke. Har opplevd niendeklassinger som ikke engang kjenner igjen alle bokstavene i alfabetet, og lærere som egentlig vet det, men som ikke har muligheter til å få gjort noe med det.

Inagh sa for 14år siden:

Amen til Mim - enkelt og greit.

gnuri sa for 14år siden:

utrolig

Mim- vet du om det er noe på gang ang. heldags-skole ? Jeg tror det hadde vært bra!

Blånn sa for 14år siden:

Jeg underviser i en klasse hvor veldig mange faller under kritisk grense i forhold til lesing. Jeg følger tett opp, men det er ikke lett. De aller fleste av mine 5. klassinger er teknisk helt greie lesere, men det skorter på innholdsforståelsen. Dette jobber vi helt konkret med, for de to-språklige opp i mot 3 ganger i uka. Å lese høyt for klassen gjør vi sjeldent, men vi leser mye på skolen. Noe koselesing og annen lesing hvor vi jobber med å finne de viktigste tingene i en tekst.

Jeg ser at førsteklassingen min jobber med lesing på en helt annen måte enn det jeg har gjort med elevene mine. Der er det fra dag en fokus på mening i tekst. Elevene lærer allerede i 1. klasse gode strategier for å finne ut hva teksten handler om. De lærer seg å bruke bilder og overskrifter aktivt, og snakker om boka de leser i flere ganger i uka.

Akkurat nå holder jeg på å fullføre en mastergrad om blant annet lesing. Den handler om literaturbasert undervisning. Det viser seg at når elevene får meningsfylte tekster å jobbe med (i alle fag) lærer de også faget bedre.

Jeg vet med meg selv at jeg har vært alt for opptatt av å fokusere på leseteknikk og leseflyt i stedet for forståelse. Det har endret seg i stor grad dette skoleåret. Men, til tross for at jeg har en faglig svak klasse og har sagt ifra om det har mitt trinn vært uheldige i forhold til spesialundervisning de siste 2 årene... Jeg kan ikke gjøre alt.

Konklusjon: Jeg blir ikke veldig overrasket over tallene. Norge har scoret dårlig på alle internasjonale undersøkelser i flere år - det går på lesekyndighet og fagforståelse.

Blånn sa for 14år siden:

OG bare for å ta noen tall fra fag- og timefordelingen på mitt trinn:
RLE: 2 klokketimer
Samfunnsfag: 2 klokketimer
Naturfag: 1,5 klokketimer
Norsk: 3,5 klokketimer
Matematikk: 3,5 klokketimer
Fysisk aktivitet: 2,5 klokketimer
Kunst og håndverk: 2,5 klokketimer
Engelsk: 2 klokketimer
IKT: 1 klokketime.

Min fanesak er å få minst 1 klokketime norsk og matematikk hver eneste skoledag, hvert eneste år på skolen. Ja, vi bruker norsk i andre fag også, men det fordrer at alle lærere er obs på det.

Harriet Vane sa for 14år siden:

SV har det som en av sine hovedsaker.

www.sv.no/Forside/Politikken/Vare-hovedsaker/Barn-og-unge-forst

Arbeiderpartiet hadde heldagsskole høyt oppe på prioriteringslisten til valget 2007, nå er det tonet noe ned og i programmet står det kun noe om at man skal utvikle heldagsskolen, ikke innføre den.
arbeiderpartiet.no/Politikken/Partiprogram/Skape-Utdanning-og-arbeid/Tidlig-innsats-i-grunnskolen

Neste Soria Moria bør heldagsskolen på papiret. SFO bør bakes inn i skoledagen og ha høyere kvalitet, dvs at kulturskole, idrettskole og leksehjelp bør være en del av SFO og resten bør være undervisning.

gnuri sa for 14år siden:

Enig!

tink sa for 14år siden:

Jeg skjønner det slik at teknisk lesing er noe annet enn innholdsforståelse. Kan man fange opp dette også ved høytlesing? At de blir lest for og så husker/forstår teksten - eller kan ikke dette sammenliknes med egen lesing i det hele tatt?

tink sa for 14år siden:

Er forøvrig også sjokkert over at så mange ikke kan lese skikkelig.

emm sa for 14år siden:

Enig Mim!
Jeg synes alt for mye skyves ut til kommunen også, opplæringsloven bør være klokkeklar og lik for hele landet. Ikke alle disse hundretusen rommene for fortolkning og slækk opp og ned på timeantall osv. De kan avgjøre innenfor et visst krav om antall timer i skolen om hvordan de vil løse skoledagen til barna, de kan justere ettersom økonomien i kommunen utvikler seg hvor mye som skal settes av i snitt pr elev. I vår nabokommune har andreklassingene fem timer mer i uka enn hos oss, hvordan kan man rettferdiggjøre slikt? Det utgjør en stor forskjell over et skoleår.

Fattige kommuner skjærer ned og har et minimum av antall timer hvert eneste år, stappfulle klasser (28 elever og en lærer selv på de minste trinnene) og på toppen lokaler som aldri ville blitt godkjent til bruk for voksne på jobb. Jeg har sett på vår nærskole at det er en evig kamp om ressurser til de svakeste eleven, egentlig til den jevne elev også, og kommunen forsøker å holde igjen selv der de er pliktig til å stille med hjelp.

Selvsagt oppdages lese og lærevansker av de som jobber med eleven, jeg tror ikke det er der skoen trykker mest, hvis eleven i tillegg ikke har foreldre som kan systemet og rettighetene på fingrene så kan det fort skli ut. Kontaktlærer får vel kanpt tid til å sove om natten om han skal søke og klage vedtak på vegne av disse og i tillegg sørge for at de øvrig 25 barna får det de skal av læring. Og jeg vil tro at i endel tilfeller så er det ikke de eleven med mest ressurssterke foreldre som sliter mest. Nei, denne nyheten kom overhodet ikke som en overraskelse, og jeg tror dessverre det jevnt over er slik tingenes tilstand er.

Harriet Vane sa for 14år siden:

Jeg er også helt fortvilet over at de enkelte kommunene skal kunne bestemme så mye om hvordan de skal fordele pengene. Her i byen medfører i hvertfall det at dersom pengene ikke er øremerket barnevern eller skole, så går pengene til noe annet. Eiendomsskattelette, aller helst.

Milfrid sa for 14år siden:

Med vår erfaring med norsk skole har jeg overhode ikke noe problem med å forstå at mer enn hver femte niendeklassing i Bergen eller hvor som helst i Norge ikke kan lese. :gaah: Eldstemann klarte jo å komme seg halvveis i tredjeklasse uten å kunne mer enn å bokstavere seg gjennom de enkleste ord, og det var ikke oss foreldre det stod på, for å si det sånn. :snill: Læreren var ikke bekymret en gang, og da det ble tydelig at hun burde ha vært det, så ble det hele arkrivert som "manglende modenhet" og noe som måtte ses an. Jadda.

Snodig nok ble hun bråmoden da vi flyttet til USA og ble møtt av forventinger og krav og ikke minst ekstra ressurser. Og lærte plutselig å lese på et språk hun i utgangspunktet ikke kunne - og som er hakket vanskeligere enn norsk. :rolleyes:

Her vi bor er det feit eiendommsskatt, som i sin helhet går til skolene. Det er en del de som sier look to USA mht skatt ikke vet. :knegg:

En annen ting som er tilfelle her (jeg snakker om den delen av USA jeg bor i, ikke USA som helhet) er at skolene får mer ressurser jo bedre resultater de viser, noe som gjør at det er rimelig sterk kniving om å være gode. De har også belønningssystemer overfor lærerne - de kårer Teacher of the year på hver skole med brask og bram. Vi snakker bonus, egen parkeringsplass, sermoni og bilde i avisen. Og tilsvarende ligger man tynt an om en ikke klarer å vise resultater.

Ungene testes på alle bauger og kanter - i engelsk har de karakterer i reading, spelling og language. Det skal godt gjøres å komme seg gjennom skolen uten å kunne lese, for å si det sånn. Hvis elevene ikke kan det som er forventet på trinnet, så holdes de tilbake et år (de kan bare holdes tilbake to år av barneskolens seks år). Surt for ungen som må om igjen? Helt klart, men samtidig er det jo både en motiveringsfaktor for elev, foreldre og lærer at barnet skal komme igjennom. Og om de må gå om igjen, så er det jo fordi de faktisk ikke har lært det de skal.

Skolen her er streng som fy, i forhold til Norge. Fra begynnelsen av får de melding hjem (merke i folderen) om de ikke har gjort leksene sine, og alt de gjør blir vurdert.

Mht lesing har de jevnlige leseprosjekter på skolen, som vi får skriftlig vurdering av med hjem - de vurderes ut fra hvor fokuserte de er, hvor mye de leser, om de klarer å lese uten å forstyrre andre osv, osv.

Jeg vet at karakterer i skolen er omstridt, og jeg forstår også hvorfor, men mht oss som har et barn som sliter på skolen, så har det vært gull verd. I Norge fikk vi NULL tilbakemelding ut over en samtale i halvåret, hvor læreren bare var positiv og hyggelig, selv om vi stilte henne til veggs og lurte på om ikke noe var galt.

Her ringte de hjem etter to uker og ba om samtale. Ut over at vi får hjem en folder full av alt hun har gjort på skolen en gang i uka, ringer lærerne hjem til oss, vi har foreldremøte en gang i halvåret og vi får karakterer og en skriftlig vurdering hver 6. uke. Som gjør det ekstremt lett for oss som foreldre å se hvor det butter i mot, og aktivt bidra til å støtte opp om læringen.

Og eldstemann selv? Hun elsker skolen her! Hun sier rett ut at hun ikke vil tilbake til norsk skole. Hun er ikke alltid 100% fornøyd med karakterene sine, og hun kan være redd før en prøve de skal ha, men samtidig stråler hun som en sol over at hun mestrer og over at noen stiller krav til henne.

Sa jeg at jeg ikke har veldig lyst til å ha ungene mine i norsk skole igjen? :sur:

Altså, det er mye rart i amerikansk skole, tro meg, men vi har et par småting å lære likevel. Som å stille krav til både elever og lærere. Og bruke nok ressurser på skolen. At eldstemann har lært så mye som hun har skyldes helt klart at skolen har satt inn ekstraressurser på henne, at hun til tider har hatt tre timer ekstraundervisning per dag, og at de har hatt en ekstra person til å hjelpe henne med lesingen når hun har tester. For å ikke snakke om at hun fire dager i uka har hatt en halvtime ekstra med pc-øvelser (på skolen). Ja og så tilpassede lekser og læremateriale på eget nivå i lesing. I det hele tatt har de analysert henne og hennes behov, og tilpasset et opplegg basert på det.

Her så de altså problemet, men i stedet for å sette seg på ræva og vente på at det skulle gå over, så satte de inn alle ressursene de hadde tilgjengelig.

Og sist, men ikke minst: de andre elvene er lært opp til å hjelpe og støtte de elevene som sliter - eldstemann har fått en "buddy" som sitter ved siden av henne og hjelper henne med å lese vanskelige ord osv.

emm sa for 14år siden:

Jeg hadde gladelig betalt eiendomsskatt hvis det kunne hjulpet kommunen til en bedre skole. Men er du gal, det kan man jo ikke innføre!

rine sa for 14år siden:

Pokker! Det skulle jeg også se. :mumle: Ligger det på nett nå?

Men likevel er gruppen som ikke kan lese godt nok mye større hos ungdom som vokser opp nå, enn den er i vår aldersgruppe. (Altså 30+) Det er ikke logisk i det hele tatt. Det kan ikke bare henge sammen med manglende testing, ei heller med manglende heldagsskole eller leksehjelp. Jeg gikk så vidt jeg husker bare på skolen 3 ganger i uka til jeg begynte i 4.kl. :gruble:

Jeg er overbevist om at løsningen er stort trykk på lesetrening fra første dag, flere lære, flere gode lærere, jevnlige tester og tett oppfølging av de som ikke holder tritt i lesingen. Gi nå f.. i frukt og fysisk fostring. (Som de på vår skole har like mange timer av som norsk. :snill: ) Jepp, det er også viktig, og jeg vil aller helst ha begge deler, men så lenge ressursene tydeligvis er knappe, må man prioritere. Flere og bedre lærere og gratis videreutdanning i leseopplæring. Det har jeg troen på. Heldagsskole er også en god idè, men da må det være nok lærere der til at elevene får et skikkelig tilbud.

Hjertensfryd sa for 14år siden:

30+ ?? :snurt:

Floksa sa for 14år siden:

Men seriøst? 1 av 4 gutter kan ikke lese?
Hvor er foreldrene hen????

Nessie sa for 14år siden:

Mitt inntrykk er at barn i barneskolealder faktisk har ganske mye lekser? Og det er ganske krevende å følge opp dette for noen foreldre. Så da er det ikke rart at noen faller utenfor ganske tidlig, dessverre. Så jeg ser helt klart fordeler med heldagsskole. :jupp:

Milfrid sa for 14år siden:

Foreldrene står kanskje og stenger hodet i veggen og møter lærere som sier "Ola er ikke moden enda, vi må bare se det an"? :snill:

Det var sånn ca det vi fikk høre hver gang vi ytret bekymring over at datteren vår ikke lærte noe særlig på skolen. Og heller ikke hjemme, all den tid lekser og lesing endte i tårer og frustrasjon, siden hun jo forstod at det var forventet noe hun ikke maktet og klarte.

Det blir fort fullstendig forventningskræsj. Null forventninger på skolen ("barnet er ikke modent") og masse forventinger hjemme ("vi kunne lese på hennes alder, og alle vennene hennes leser jo"). Og så blir det en ond sirkel.

Det går uendelig mye bedre når skolen forventer noe av henne, og de forventingene står i stil med det vi forventer. :erfart:

For å ikke snakke om at man får tilpasset undervisning og tilpassede lekser. Vi tryglet om å få det i Norge, men fikk fremdeles hjem lekser som lå milevis foran det hun var i stand til å prestere. Det gjorde det jo veldig lett for oss foreldre å følge opp. :snill:

Samarbeid mellom skole og foreldre er utrolig viktig. Men det er på skolen læringen skal skje. Vi foreldre skal bare følge opp. Og da må det være noe å følge opp.

Eldstemann var vårt første skolebarn, og vi var rimelig grønne på hva vi kunne forvente og kreve. Vi kommer ikke til å være like milde & snille om minstemann møter samme lamme oppfølging fra skolen, gitt.

At unger ikke kan lese betyr ikke nødvendigvis at de har fraværende foreldre.

Milfrid sa for 14år siden:

Her er det heldagsskole + lekser. Det er lagt opp til en time lekser per dag (noe foreldre bør være i stand til å følge opp). Jeg tror at om en fjerner lekser helt så vil en frata foreldrene for mye innsikt og ansvar.

Jeg har tro på mer disiplin i skolen (lettere for elevene å konsentrere seg når det er stille rundt dem). Jeg har tro på mer ressurser inn i skolen. Jeg har tro på karakterer. Og jeg har tro på at lærerne må stå mer til ansvar for å lære bort ungene noe. Og så har jeg tro på at skolen og rektor må være ansvarlig for resultatene (det vil også gjøre terskelen for å melde inn bekymringer og få inn ekstra ressurser der det er behov vil jeg anta).

Her vi bor er det ganske vanlig at folk velger bosted etter hvor de gode skolene er. Og vi snakker offentlige skoler, ikke private.

(Men altså, det er mye som ikke henger på grep når det gjelder skoler i USA, altså, jeg vil ikke tas til inntekt for at jeg glorifiserer det. Jeg snakker kun om de tingene som fungerer her, og min erfaring er barneskolen, ikke junior high eller highschool).

Harriet Vane sa for 14år siden:

Å la elever dumpe er en aldeles grusom skikk. Det er jeg mot med hver trevl i kroppen. Ikke flink? Lærevansker? Ingen oppfølging hjemme? Konsentrasjonsvansker fordi foreldrene dine denger deg/hverandre, du blir utsatt for seksuelle overgrap eller hva_har_du, og du skal i tillegg straffes med å bli tatt ut av klassen din og gå en klasse om igjen? Så mye som to ganger?

Ondskap.

Floksa sa for 14år siden:

Er det noe bedre å møte verden 15 år gammel å ikke kunne LESE???

Jeg er fremdeles helt lamslått. Leseforståelse er det aller, aller, aller viktigste man som menneske må kunne.

Harriet Vane sa for 14år siden:

Floksa: Foreldrene er der de er. Forskjellige. Når nesten en million voksne nordmenn sliter med læring, lesing og skriving, så er det gitt at mange barn har nettopp slike foreldre. Og disse foreldrene må ikke få ansvar for sine barns læring. det kan de jo ikke, og vi reproduserer generasjoner med problemer. Når kan mønsteret brytes, når skoletapere og analfabeter skal hjelpe sine barn med leksene?

Det er jo litt forskjell på en skoleflink lege/jurist/lærer/rørlegger som hjelper sine barn vs en analfabet rett fra flyktningeleiren, en dyslektisk negledesigner eller en elektriker som bare aldri likte skolen. I tillegg har du foreldre med psykiske problemer, alkohol- og andre rusproblemer, pussige turnuser, familier der alt er så ustabilt og rotete at det ikke finnes en ledig plass eller en fredlig krok å gjøre lekser , foreldre som har så mer enn nok med skilsmissen sin, elskeren, ekstrajobben, gjeldsproblemene eller spillegalskapen at de ikke har sjans til å hjelpe.

Nei. Foreldre kan ikke ha ansvar. Selvsagt skal vi vise interesse, og følge med, men dette bør ikke overlates til folk flest.

Harriet Vane sa for 14år siden:

Men det hjelper ikke en dyslektisk adhd-gutt å oppleve at han er supertaper og ikke få være sammen med kompisene sine mer. Han blir ikke flinkere av det. Tvert om.

Floksa sa for 14år siden:

Men kan det overlates til bare lærerene?
NEI!!! Ikke før vi har en HELT annen kvalitetssjekk og kontroll av lærerene.
Jeg er virkelig, virkelig, virkelig en innbitt motstander av heldagsskole.
En dårlig lærer kan ødelegge 100 vis, kanskje flere tusen unger i løpet av et arbeidsliv. En dårlig forelder ødelegger sjelden mer enn 2-3.....

Harriet Vane sa for 14år siden:

Lærere er stort sett veldig flinke.

"Foreldre ødelegger bare 2-3"? Eh...skal det virkelig være ditt lodd i livet, at dersom du er født inn i en familie som ikke bryr seg om eller skjønner lesing og skriving, så er det kjørt? Du milde. :sjokk:

Milfrid sa for 14år siden:

Av det du nevner så er det vel ikke dumpingen som utgjør ondskapen? :snill:

Å gå om igjen er bare en straff hvis samfunnet synes det er en straff. Hvis samfunnet derimot formidler at det er helt ok å gå om igjen fordi poenget med skolen er at man skal lære noe, se da er det ikke nødvendigvis en straff lengre.

Man kan ikke gå om igjen to år på rad. Man kan gå om igjen et år to ganger. Altså kan man gå andre klasse to ganger, men så blir man flyttet videre. Det var faktisk noe Bush den yngre innførte. Før kunne man nemlig gå om igjen i all evighet. Akkurat det kan jeg være enig i er litt vel strengt. Bush gjorde i det minste en god ting. :rolleyes:.

Forøvrig er nok gå om igjen et atskillig mindre utbredt fenomen her enn en skulle tro, all den tid det faktisk er relativt motivereden å få ungene gjennom skolen, for skolen. Vi snakker lørdagsundervisning, ekstraundervisning og hva har du. I det hele tatt en hel rekke tiltak som man i rike Norge ikke setter inn, der sender man heller ungene gjennom skolen uten at de har lært shait.

For det er fryktelig mye bedre for ungen. Det verste er ikke å ikke lære noe, men å måtte gå om igjen. :snill:

Altså, jeg synes ikke at det å gå om igjen i seg selv er et mål. Men at det er et middel som kan være fornuftig synes jeg faktisk. All den tid man går på skolen for å lære noe, ikke som et pliktløp hvor hva man faktisk lærer er underordnet.

Milfrid sa for 14år siden:

Hvis lærere stort sett er flinke, hvorfor har jeg så utrolig mange venner og bekjente som river av seg håret fordi de ikke når fram med barnas behov - enten det nå er fordi de er skoleflinke eller fordi de sliter med noe?

Sorry, jeg har null tro på at lærere flest er flinke. Jeg tror det er mange flinke lærere, Gud bevare, men jeg tror det er en skogg med dårlige også. Og det er skremmende at de får forbli lærere.

Dessuten nytter det lite å være flink lærer, om systemet du fungerer i stinker. Det nytter også lite å være lærer om du ikke får ressurser til å hjelpe de elevene som trenger ekstra hjelp.

Ellers er jeg enig i at opplæring ikke kan overlates til foreldrene, men jeg blir litt sånn :eek: av din beskrivelse av foreldre, og din relativt fordømmende holdning til folk som ikke er studerte. Pluss at verken ADHD eller dysleksi henger sammen med resurssvake foreldre. Faktisk viser vel forskning at mennesker med dysleksi ofte er veldig smarte?

Det bør ikke være et mål at unger skal gå om igjen på skolen. Men så lenge skolen ikke klarer å sette inn ressurser som gjør at ungene lærer det de skal, så er ikke det så veldig dumt å la dem gå om igjen. Om du gjør det ved å ha dem i samme klasse, men fore dem med pensum fra trinnet før, eller om du gjør det med å fysisk plassere dem i en klasse under spiller liten trille - poenget er at noen trenger mer tid på å lære.

Dessuten er det tull at det nødvendigvis er verre å gå en klasse under de andre. Det kan for noen være uendelig mye verre å gå i en klasse hvor alle er veldig mye bedre enn deg. Og hvor du forstår nada av det du skal lære.

Milfrid sa for 14år siden:

Skal det være ditt lodd i livet at om du haver i en klasse med en elendig lærer, så er det kjørt? Du milde. :sjokk: (hvis du i tillegg sliter med foreldre som ikke bryr seg, så er du virkelig, virkelig ille ute).

Jeg stemmer for at skolen får hovedansvaret for opplæringen og at man tar en kraftig gjennomgang av lærerkreftene og skolesystemet.

Blånn sa for 14år siden:

Noen kommentarer:
Det er mye som skjer i norsk skole om dagen. I Osloskolen testes elevene jevnlig i forhold til grunnleggende ferdigheter i de mest sentrale fagene lesing, regning, IKT og naturfag. Noen av testene er nasjonale og på de ser vi store forskjeller mellom bydelene i Oslo. Ikke overraskende gjør bydelene i Oslo vest det jevnt over bedre enn bydelene i Nord/øst. Hvis vi skulle finansiert skolene ut i fra resultater ville skolene i vest hvor langt de fleste kommer fra ressurssterke hjem får mer penger enn skolene i nord/øst hvor mange barn kommer fra ressurssvake hjem. Elevgrunnlaget har faktisk noe å si for hvor bra elevene gjør det på skolen. Der jeg jobber er det for eksempel hvert år flere av førsteklassingene som kommer til skolen uten å kunne norsk. Og hvert år får vi elever fra utlandet dumpende inn i klassene uten tilstreklige norkskunnskaper. Når så mange elever som 2/3 kommer fra tospråklige hjem får vi en hel del utfordringer som skoler vest i Oslo slipper. Det betyr ikke at vi ikke kan øke kvaliteten på vår undervisning, men det spørs om vi vil komme opp i konkurranse med skoler vestpå uansett.

Jeg evaluerer elevene mine jevnlig og samarbeider med foreldrene. Er jeg i tvil henviser jeg videre i hjelpesystemet. Når det gjelder problemer med lesing er det ofte vi ikke oppdager det før 3-4. klasse med mindre problemene er alvorlige. Jeg har selv et barn med spesifikke lese- og skrivevansker. Han ble først utredet etter 4. klasse og får nå god hjelp. Mine egne elever sjekker jeg lesingen til flere ganger i året (Leseutviklingsskjema) og kjører tester i forhold til lesehastighet og forståelse. Vi kjører jevnlige prøver i de sentrale fagene og skal ha test hver fredag. To ganger per skoleår får foreldrene hjem en skriftlig vurdering av barnet sitt. Der vurderer jeg elevens ferdigheter i norsk, matematikk, engelsk og naturfag. De blir vurdert opp i mot målene i læreplanen. Jeg vurderer også sosial kompetanse. I de samme fagene har vi også utarbeidet målark og fra høsten skal elevene selv være med å vurdere seg selv i alle fagene. Den skriftlige vurderingen følges opp av en utviklingssamtale. I løpet av denne sette vi opp individuelle mål i forhold til kommende periode.

Som sagt, jeg tror det skjer mye i forhold til norsk skole.

Harriet Vane sa for 14år siden:

Jeg er veldig enig med Blånn. Det er lenge siden du var i Norge, Mildfrid.

Milfrid sa for 14år siden:

Blånn, først og fremst: jeg betviler ikke at det finnes gode lærer i norsk skole, og at det også skjer ting i norsk skole, bare så vi har det helt klart. ;)

Men litt om vår skole. Min datter går på en skole med barn fra 48 nasjonaliteter (skole med 1400 elever). Vi bor i et område med ekstreme mengder "innvandrere" og expats. Skolen har derfor et eget program (ESOL) som møter denne utfordringen. Alle elevene med fremmedspråklig bakrunn testet i forkant av skolestart, for å se om de er gode nok i engelsk til å møte kravene, eller om de trenger ekstraundervisning i engelsk. ESOL-elevene får tilpasset opplæring og undervises i egne grupper i tillegg til i klassen de går i.

Ellers blir jeg rimelig :eek: av påstanden om at det må gå mange år før man kan se at en elev sliter med lesingen. At diagnose ikke nødvendigvis kan stilles på 1-2-3 kan jeg si meg enig i, men det gikk i alle fall rimelig fort opp for oss at lesing ikke var det som lå vår datter lettest.

Ellers har de jo også her store mengder spansktalene barn, med samme problemstillingen som det er i norsk skole. Det har de løst på to måter. Det ene er at det finnes bilanguale skoler, hvor elenvene lærer både spansk og engelsk. Det er i første rekke for de familien hvor barna mestrer begge språk. Så har de i tillegg skoler hvor undervisningen gradvis går over til å skje på engelsk. Jeg har en venninne som underviser på en slik skole (hun er selv latinamerikansk). Der begynner de i Kindergarten med spansk, og så blir det gradvis mer undervisning på engelsk, til de til slutt har all undervisning på engelsk. På den måten bruker de ikke alle kreftene kun på å lære seg et nytt språk, men lærer matematikk og naturfag og lesing, på et språk de tross alt mestrer. Dette fungerer selvfølgelig best når man har en homogen språkgruppe, og ikke på skoler hvor ungene snakker veldig mange språk (der har man som sagt ESOL (english second language-opplegg) i stedet.

Det må også påpekes at de som gjør det best på skolene her i USA ikke er innfødte amerikanere, men indere og kinesere.

Milfrid sa for 14år siden:

Halvannet år. Jeg håper virkelig det er blitt bedre. Men mailkontakten med venner tyder ikke på det, dessverre.

Blånn sa for 14år siden:

En ting jeg glemte. I Osloskolen i dag satser de virkelig på å få inn kompetente mennesker i skoleledelsen og mange tar skolelederutdannelse på BI - en mastergrad rettet direkte inn mot skoleledelse. Jeg har i min karriere jobbet 9 år under en rektor av gamleskolen og ett år under en rektor med lederkompetanse (tar master nå) og forskjellen er stor. For første gang i min karriere føler jeg meg sett som lærer. Jeg blri for første gang satt krav til. Rektor følger opp alt fra ukeplaner/ukebrev til de mer overordnede planene for trinnet. Hun følger utviklingen til hver klasse tett og prøver så langt det er mulig å sette inn ressurser der hun ser behov (mitt trinn var litt uheldig for hun som skulle ha spesialundervisningen ble sykemeldt før høstferien, vikaren som gjorde en flott jobb ble alvorlig syk, men den tredje vikaren fungere helt greit i jobben).

For første gang på de årene jeg har jobbet ved skolen har alle ledige stillinger blitt utlyst. På den måten har rektor fått luket ut noen vikarer hun ikke ønsket videre. Hun er heller ikke redd for å "kjøre sak" dersom en lærer ikke gjør jobben sin.

Det hun ikke kan gjøre noe med er elevgrunnlaget vårt. ;) Men, vi jobber ut i fra de elevene vi har og jobber systematisk med å gjøre ting bedre (det har skjedd mye dette siste året).

En ting til. I løpet av de første 9 årene jeg jobbet hadde jeg en medarbeidersamtale. Den hadde jeg 3 uker etter at jeg kom tilbake etter permisjon og den gikk omtrent sånn:

Rektor: Hvordan går det? Går det bra med barna?
Blånn: Joda, det er greit å begynne å jobbe igjen.
Rektor: Hva kan du tenke deg neste år?

Ferdig. Etter at vi fikk ny ledelse har jeg på snart 2 år (rektor jobbet som assisterende rektor 1 år før hun ble rektor) hatt 3 medarbeidersamtaler. På to av dem har vi satt opp mål for kommende periode (for min egenutvikling) og disse har blitt fulgt opp på neste samtale. Den første samtalen var bare en bli-kjent-samtale. Nå skal jeg snart ha vårens medarbeidersamtale. Jeg gruer meg alltid litt, men vet at det går greit. Da setter vi opp mål for neste periode igjen.

God ledelse er viktig. Jeg liker den utviklingen som skjer på skolen hvor jeg jobber, men jeg har mange kollegaer som er oppgitte og mener at det bare er krav, krav, krav. Jeg liker at vi evaluerer eleven og blir evaluert selv.

Nessie sa for 14år siden:

Kanskje burde de, men det er ikke sånn at det faktisk fungerer på den måten i virkeligheten. :niks: Foreldre kan jobbe mye, være mye borte, jobbe skift og/eller andre mer ymse årsaker. Det er ikke alltid sånn at det er enkelt for alle å prioritere 1 time hver dag 5 dager i uken hele året til leksehjelp for barna, og så er det jo sånn at en del har mer enn ett barn også. :nemlig: Om man da jobber fullt og er hjemme kl 17, så er det ikke så utrolig mye tid igjen. Jeg forstår at det kan være vanskelig for en del. Selv om man skulle ønske at det var gjennomførbart for alle.

Milfrid sa for 14år siden:

Og igjen, jeg vil ikke bli tatt til inntekt for at det amerikanske skolesystemet som helhet er fantastisk. Jeg kunne tatt for meg en del ting jeg er kritisk til også. :knegg:

Ei heller skal jeg påstå at de erfaringene vi har gjelder for alle skoler i USA.

Det jeg vil påpeke at det er ting som fungerer veldig bra her, som jeg gjerne skulle ha sett innført i norsk skole.

Da vi reiste over ble vi advart om at amerikansk skole var for de flinke elevene, og at de dårlige ville mistrives. Det er så langt fra sannheten som mulig.

Jeg var skeptisk som fy da jeg kom over (jeg står på at jeg har fått bekreftet alle fordommene jeg hadde da jeg flyttet over hit, pluss en god del fordommer jeg ikke visste jeg hadde), men jeg har også lært mye om meg selv og Norge. :nemlig:

Blånn sa for 14år siden:

De elevene jeg har utredet i min klasse ble henvist da de gikk i 2. klasse, altså. Storebror hos oss var ikke helt typisk, i tillegg nivådeler skolen han gikk på elevene og det har nok "skjult" litt. Nå når lillemann har begynt kjører de en annen modell og jeg tror den fanger opp problemene tidligere - i allefall har det vist seg at skoler som følger denne modellen (basert på whole language learning) gjort det relativt bra på skolen. Grunnen til at vi ofte ikke oppdager problemene skikkelig før i 3.-4. klasse er at det da skjer noe med alle fagene. De blir mer skriftlige enn muntlige. Når det er sagt, jeg synes det er direkte uproft å ikke ta foreldres bekymring på alvor. Jeg har prøvd å ha en dialog med foreldrene til barn jeg lurer på og begynner relativt tidlig med lavterskel-tiltak som intern testing på skolen.

Når det gjelder to-språklige er det dessverre ikke noe testing av disse og i Osloskolen er det slik at barn som går i 1. og 2. klasse ikke får tilbud om spesiell opplæring i norsk, annet enn det skolen kan tilby. Da er vi igjen avhengige av at rektorene klarer å styre ressursene sine. Jeg har opplevd at en elev har kommet rett før sommeren i 2. klasse. Rett fra en flykningeleir. Eleven hadde levd hele livet sitt i en teltleir og før hun kom til oss hadde hun aldri brukt en saks eller blyant. Og så skal hun fungere i en vanlig klasse? Vi har en enheltsskole i Norge og ideen er at alle elever skal gå i normalskolen. Det er en utfordring! (og kanskje noe vi må gjøre noe med ved å for eksempel bygge ut opplæringen for tospråklige elever).

Jeg sa ikke at den norske skolen er god enda, men at den er i forandring. Vi har mange utfordringer igjen å løse.

pippo sa for 14år siden:

Men en bør kunne forvente at rektor følger opplæringslovens §2.8, og der står det faktisk at: Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved. Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane.
Kommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.

Hvis ikke rektor gjør jobben sin, og legger til rette for at opplæringsloven blir fulgt, da burde både personale og foreldre protestere på det kraftigste, og selvsagt også klage formelt.

Floksa sa for 14år siden:

Nei, vet du hva, det er de ikke, om 1 av 4 gutter går ut av skolen uten å kunne lese. Da er virkelig IKKE de fleste lærerene flinke.
Og kommer du ut for en slik en, og foreldrene ikke har noen mulighet til å følge med på skolearbeidet så er du i allefall kjørt!
Nå har man dobbel sjangse til å bli oppdaget, både via lærer og via foreldre.
Tar du bort foreldrene så blir jo barn med dårlige lærere helt hjelpesløse!

Milfrid sa for 14år siden:

Blånn, jeg flytter gjerne dit du underviser merker jeg.

Ledelse og krav er veldig viktig, og min erfaring er at det å bli stilt krav til er en god ting. Det opplevde jeg selv i jobben (jeg hadde lenge en leder som ikke så meg og ikke forventet så mye av meg, siden jeg ikke var Sivilingeniør, slik h*n mente jeg burde ha vært), og i forhold til datteren min, som mistrivdes i Norge, hvor hun hadde hauger med venner, mye friminutt og lite krav til seg, men som stortrives her hvor dagene er lange, kravene harde (de får karakterer på alt), venner er noe man leker med på skolen og i helgene.

Jeg håper at det du sier om din skole er noe flere skoler kan kopiere. Dessverre førte rektorbytte på vår skole i Norge bare til at ting ble enda verre. :(

Og nei, elevmassen kan man ikke gjøre noe med, og det er et av ankepunktene til venninnen min, som er lærer på en skole her. Men får man nok ressurser og god oppbakking, så kan man, om ikke gjøre gull av gråstein, i alle fall bidra til at de skinner litt likevel.

Men da må det stilles krav. Til elevene, til lærerne og til skolene.

Her har de forresten også begynt et program hvor de betaler de beste lærerne ekstra for å undervise på de dårligste skolene. De hadde flere tusen søkere til 100 stillinger, og kunne derfor plukke ut de aller beste lærerne. Som nå er plassert på de skolene med det aller dårligste elevgrunnlaget. Dette er et 2-årig opplegg, og målet er å vurdere hvor mye gode lærekrefter betyr for elvenes framgang. Jeg er spent på resultatet!

Jeg leste også at de i Norge har kopiert et opplegg fra England, hvor stjernestudenter i andre fag får undervise på norske (problem?)skoler, som en start på karrieren. I England skal visstnok 50% ha valgt å forbli lærerer. Det er jo også en god måte å rekurtere gode lærekrefter.

Milfrid sa for 14år siden:

Åh, fine diskusjonen. :hjerter: Akkurat nå kjenner jeg at jeg elsker FP litt.

At jeg skulle ha repetert og pugget til eksamen er en helt annen ting :sur:

Maylen sa for 14år siden:

De maser på lærerne.

:eek: Har deres Eldstemann gått på samme skole som vår Eldstemann gjorde før? Det var akkurat samme greia. Han fikk ingen hjelp før vi i fjerde klasse byttet skole, da kunne han enda ikke lese.

Dragen sa for 14år siden:

Hvordan skal man som forelder følge opp barn med lesevansker etter å ha tatt opp dette med skolen noen ganger, og blitt avfeid, fordi barnet såvidt er innenfor normalen?

Milfrid sa for 14år siden:

Vi får jo håpe at de gikk på samme skole, og at det ikke finnes flere slike skoler. :nemlig:

Vi fikk beskjed av skolen da vl flyttet at vi måtte følge opp norsken, for det var så mange som kom hjem igjen og ikke kunne norsk så godt. Ble litt :rolf: av det, med tanke på hvilket grunnlag de hadde lagt for at hun skulle kunne norsk. :snill:

Blånn sa for 14år siden:

Vi har langt igjen, altså. Skoleutvikling som den vi holder på med tar minimum 3 år før man kan forvente at ting virkelig begynner å snu.

Også her i Oslo er det bevilget ekstra ressurser ved noen skoler for å få tak i bedre lærere. Jeg jobber ved naboskolen. :snill: Men skolen hvor jeg jobber har vi et godt utdannet personale og mange dyktige lærere. Til tross for vannstyre fra ledelsen har dyktige lærere klart å holde skolen oppegående, men nå jobber vi mer målopprettet.

Når det gjelder å rekrutere stjernestudenter er jeg litt skeptisk. Jeg er nemlig gift med en mann som var stjernestudent i matematikk og fysikk, men som ikke ville overlevd en uke i norsk skole. Men får man tak på de rette personene gjør de sannsynligvis en flott jobb.

Dialog med foresatte er det jeg synes er vanskeligst. Jeg hadde et h***tes styr med foreldrene i den første klassen min og har ikke helt kommet over det enda, kjenner jeg. Da gikk jeg hjem med tårer i øynene og sjekket telefonsvareren for å være forberedt på hva som kunne komme. Derfor sliter jeg spesielt med telefonkontakt. Dessverre. Allikevel har jeg tro på kommunikasjon og kommer foresatte med en bekymring er jeg pliktig til å undersøke det nærmere. Jeg utreder heller et barn for mye enn ett for lite.

Ellers er jeg en av de lærerne som kjenner på om jeg faktisk orker dette. Ikke fordi det er så veldig mye å gjøre, men fordi jeg hele tiden føler meg utilstrekkelig. Jeg skulle så gjerne gjort mer for alle.

Pamina sa for 14år siden:

Amen

Jeg jobber vel på en av dine naboskoler tror jeg - det er utrolig slitsomt å kjenne på at det 10-12 elever hver eneste time som ikke får den hjelpen de trenger, fordi du styrter rundt og drar folk ned fra vinduskarmer. Disiplin er utrolig vanskelig etter som spesialskolene er lagt ned. Og når spesialskolene med ressurser returnerer elever til deg, som de ikke synes fiungerer på sin skole - ja da blir det middelmådighet man kan oppnå, i beste fall :snill:

apan sa for 14år siden:

Jeg er ikke overrasket, og heller ikke overrasket over at en 2-er fra ungdomsskolen ikke er verdt noenting. I Brennpunkt igår ble det fokusert på norsk, men det er jo også et faktum at elevene går ut med 2 i matte uten å kunne noe som helst. Og da mener jeg nærmest noe som helst, dvs de kan enkle pluss- og minusstykker, og gange og dele litt. Særlig med kalkulator.

Blånn sa for 14år siden:

Ha, ha, mamma jobbet på en barne- og ungdomsskole for noen år tilbake. De hadde en elev på ungdomsskolen som var svært utagerende (om han i det hele tatt var på skolen). Mamma fikk ordnet med plass på spesialskole for barn med atferdsproblemer, men han kom tilbake fordi han var for voldelig for spesialskolen. Men i vanlig skole passet fint inn...

Pamina sa for 14år siden:

@Dragen - har dere meldt PPT og sjekket om det er en eller annen form for dysleksi?

Dere kan ta kontakt med en privatpraktiserende logoped eller klinisk pedagog og få ham testet.

Ellers er det nok å lese høyt for ham, snakke om innholdet, snakke om hvordan bilder og overskrifter kan fortelle ham noe og drive med oppmuntrling som best dere kan. Ha en lesestafett med ham. Du skal bli ferdig med et kapittel før han er ferdig med sin bok :vetikke: Oppfordre ham til å lese at han leser høyt. Bruke finger for å følge ordene, slik at han er fokusert på teksten, og passe på at han har fokus på teksten og ikke tenker på andre ting når han leser.

Ikke hold på med jobbing i mer enn 20 minutter av gangen. Når du er en svak leser, så bruker du så mye energi på avkoding og forståelse og de er virlkelig utmattet når de er ferdige med en 20 minutters økt.

Jeg kan gjerne snakke med ham om lesing, og prøve å finne ut litt om hva det er han sliter med, hvis vi får til det en gang.

Pamina sa for 14år siden:

Det som irriterte meg mest med programmet i går var det evige fokuset på at lesing er noe vi driver med i norsktimene. Det er jo ikke det. Lesing er en grunnleggende ferdghet som ligger inne i alle fag. Hvis alle lærere jobbet med lesing og hvordan man best leser for å lære det faget de undeviser, så ville fokuset på lesing bli enda bedre.

På veldig mange skoler jeg har vært innom, så er det en ganske skummel holdning om at "jeg er realist, lesing får norskfolket ta seg av!"

Norsk er også et kunnskapsfag, egentlig mye med det enn et ferdighetsfag. Selvfølgelig skal vi jobbe med lesing, men det holder ikke å jobbe med det bare i norsktimene, all den tid det kreves lesing i alle fag.

Divine sa for 14år siden:

Jeg kjenner at jeg blir helt :gaah: av utbrudd av typen "Men hvor er foreldrene?"
Foreldrene kan være så ressurssterke de bare vil. Har barnet store problemer mht. lesing og læring, så hjelper det ikke at man er villig til å bruke tid og energi på å hjelpe barnet med lekser og lesing generelt. OK, som ressurssterk forelder vet man i større grad å be om hjelp, men å nærmest kreve at foreldrene selv skal hjelpe et barn med lesevansker opp på et anstendig lesenivå, er ufattelig urealistisk og i tillegg ganske slemt.

Blånn sa for 14år siden:

Vi har begynt med veiledet lesing på skolen hvor jeg underviser. Det er kjempespennende. Da har jeg små grupper på 4-6 elever og vi jobber med en fagtekst i naturfag eller samfunnsfag. Da går vi virkelig i dybden og trener leseforståelse. Jeg begynner som regel med å vekke nysgjerrigheten til elevene ved å stille veldig åpne spørsmål. Så øver vi på lesestrategier som er lure å bruke (ofte BISON). Som regel ser vi først på bildene og gjetter oss til hva dette kan handle om. Deretter ser vi på innledning/avslutning, overskrifter og viktige ord som er uthevet i teksten. Så kan elevene begynne å lese. Med de aller svakeste stopper vi ofte og snakker sammen om det vi har lest. To og to diskuterer seg imellom før vi snakker alle sammen. Vanskelige ord blir forklart og ofte lager jeg et tankekart med "knagger" de kan henge ordet på. Cluet er hele tiden leseforståelse, leseforståelse, leseforståelse. Dette er første året vi bruker veiledet lesing, men de aller fleste av lærerne liker den måten å jobbe på. Jeg får jobbe tett med alle elevene mine minst en gang i uken og alle får noen utfordringer.

gajamor sa for 14år siden:

Hvordan rekker du å undervise innimellom all evalueringen? Det må da gå bort fryktelig mange timer til prøver?

Ganging og deling er veldig vanskelig, ihvertfall hvis det står sånn stjerne og skråstrek på kalkulatoren, for hva betyr egentlig de?

Jeg kunne godt tenkt meg flere strykkarakterer, og flere seksere. Nå er det tradisjon i norsk skole for at hvis man har 20 poeng på ei prøve, så kreves det 0,5 poeng å få 2, og 19,5 å få 6. Man må jo passe på at flest mulig får 3 og 4.

Men da må vi lære om lesing, og lesevansker i utdannelsen. Men det, i likhet med ADHD, er jo spes. ped. Det er jo ingen vanlige lærere som trenger å kunne slikt.

Propella sa for 14år siden:

Etter min erfaring er det noen gode lærere og dessverre en del udugelige. Jeg tror ikke de erfaringene jeg har er unike. I 1-4 klasse hadde storepropell sin klasse en vidundelig lærer. Klassen fungerte kjempebra. I 5 klasse fikk de en lærer som aldri burde ha satt sin fot i et klasserom. Klassemiljøet ble rasert. Det var mobbing i timene som vedkommende lærer ikke klarte å stoppe. Lære bort klarte vedkommende ikke å gjøre. Ingen i klassen lærte noe det året. Nå i 6 klasse har de fått en annen lærer og situasjonen er helt annen. Nå lærer de noe, det er ro i klassen igjen.

Når mellomstepropellen begynte på skolen fikk de en lærer som ikke klarte å holde styr på klassen. Her hang ungene i gardinen i timene, hvis de i det hele tatt kom inn. De fikk nemlig ikke klar beskjed om å komme inn. I 1 klasse lærte de ikke noe. I 2 klasse fikk de en annen lærer. Vedkommende er superflink. Fikk orden på klassen og nå ligger denne klassen veldig godt ann. Det er orden og system.

Så lenge de udugelige lærerene ikke mister jobben eller blir omplasert et sted hvor de ikke har elevkontakt så vil ikke skolen fungere bra. Så jeg er ikke forundret over at såpass mange går ut av grunnskolen uten å kunne lese.

Kommunene burde ikke få ha ansvaret for å fordele pengene til skolene. Det at kommunene gjør det fører til at det blir store forskjeller mellom kommunene. De foreldrene som skriker høyest får mer ressurser til barnet. Det har jeg selv opplevd. Er det virkelig sånn det skal være?

rine sa for 14år siden:

Tror du du der er så mye snillere å la en som er på femteklassenivå i lesing og skriving begynne på videregående? Jeg er slett ikke sikker på at det er så dumt å ha et visst minimumsnivå av kunnskap før man kan gå videre til neste klasse. Det hadde skjerpet både lærere, og ikke minst foreldre, tror jeg. Men dumping" er ikke et bra ord. :niks: Uansett: systemet slik det er i dag fungerer i alle fall ikke. Kan du ikke lese, regne, skrive etter fjerde klasse? Ok, men du går likevel videre til femte, sjette, og til sjuende. Ja, til og med ut av ungdomsskolen kan du gå uten å kunne lese eller skrive. Deretter stopper det opp. Er det rart det er frafall i skolen når mange har så dårlige karakterer at de ikke har en sjanse i havet til å komme inn på skolen de ønsker, eller linjen de vil å gå på. Når de så er kommet inn på en tilfeldig skole, møter de fullstendig veggen fordi kravene er så høye og de er nødt til å bestå VG1 før de kommer inn på VG2. Mange elever (og foreldre) får sjokk når de skjønner at eneren i engelsk faktisk får konsekvenser, det er de nemlig ikke vant til fra før. Jeg er ikke enig i at alle skal ha rett til å komme inn på vanlig vg. skole. Koste hva det koste vil. Da bør man i alle fall få ressurser slik at man har mulighet til å gi skoletaperne (fra grunnskolen) et ordentlig tilbud.

Jeg tror du har har litt for høye tanker om hva en lærer kan utrette,og et litt merkelig syn på foreldrenes rolle. En dårlig lærer kan kanskje gjøre skoletiden din til et helvete, men en dårlig/likegyldig forelder kan ødelegge et helt liv.

Forskning viser at elevenes resultater på skolen i stor grad henger sammen med hjemmeforhold. Selv om jeg selvsagt skjønner at det er lettere å skylde på læreren. :snill:

Jepp. Og de begynner på vg. skole uten en gang å være i stand til å presentere seg på engelsk. Etter 7 år med faget. Merkelig nok syntes ungdomsskolelæreren at det var på sin plass å gi ståkarakter. :himle:

Det er det som er så fint med norsk skole. Alle kan bli integrert. :gal:
(Har også opplevd lignende ting, men vil ikke utdype her.)

Pamina sa for 14år siden:

Men K06 har jo egne lesekrav i alle fag, så om man skal oppfylle den læreplanen så må jo lesingen ligge inne som en del av faget.

Jeg tenker at fokus på hvordan elevene skal lese oppgaver, hvilke begreper som er viktigst og mest meningsbærende, hvordan underoverskrifter, tabeller og tegninger skal brukes for å lette lesingen i f.eks. matte og naturfag vil være naturlige deler av faget.

Det legges vekt på dette i lærerutdanningen nå.

Floksa sa for 14år siden:

Vet du, jeg synes det er ganske betimelig å begynne å plassere ansvar når 1 av 4 gutter har gått 9 år på skolen uten å kunne lese.
Det er ikke foreldrenes ansvar å lære barna å lese nei, men et asvar må de da ha! Læreren her inne (rine var det vel) påstår hardnakket at det er foreldrene sin skyld når eleven prester dårlig.
NOEN må kunne svare for hva som skjer?
Om en av fire bønder ikke leverte varene ville det blitt ramaskrik!
Her virker det mer som om man vil skyve ansvaret hit og dit. Lærer-foreldre-lærer-rektor-foreldre-rektor-PPT-kommune osv osv i det uendelige.
Jeg kan ikke skjønne noe annet enn at det er mange der ute som ikke gjør jobben sin, det være seg pedagoger, foreldre, rektorer, skolesjefer osv.
I mellomtiden går unge mennesker nesten til grunne.

Divine sa for 14år siden:

Deres ansvar er å gjøre det de kan for at barnet skal få den hjelpen det trenger. Noen ganger er det foreldrene selv som kan gi best hjelp, men andre ganger kan det hende de stanger hodet i veggen og ikke klarer å hjelpe barnet selv. Og da er de avhengig av et hjelpeapparat. Og er ikke det hjelpeapparatet der, ja, da får ikke barnet hjelp. Å bebreide foreldrene i slike tilfeller er helt bak mål.

At det finnes foreldre som ikke bryr seg eller skyver ansvaret over på andre, er noe annet.

oslo78 sa for 14år siden:

Hm, oppsummering av mine holdninger (har lest hele tråden NØYE):

• Ja til lekser, ja til frivillig leksehjelp (foreldre melder på), nei til heldagsskole.
• Ja til muligheten for å gå om igjen, i hvert fall etter dialog og samarbeid med foreldre.
• Ja til lesing i alle fag.
• Ja til lesetrening hjemme med foreldre. Det er ikke bedre at ingen skal få lesetrening enn at noen ikke skal få lesetrening. Så lenge en lærer står med 31 elever alene (situasjonen i første klasse hvor gutten min skal begynne neste år), blir det lite en til en-lesing. Lite lesing i små grupper også. Da vil jeg ha muligheten til å følge opp selv, og selv om jeg synes det er dumt at lille Knut ikke får den samme oppfølgingen hjemme som min sønn får, hjelper det ikke Norge som land eller sønnen min som enkeltindivid at han får et like dårlig tilbud.
• Ja til nasjonale minstestandarder for antall elever pr lærer.
• Ja til spesialskoler som på en GOD måte kan ta vare på dem som gjør læringsmiljøet veldig dårlig for seg selv og andre.
• Ja til vurdering av elever og lærere - men ikke så mye at det går på bekostning av tid til undervisning og elevkontakt.
• Ja til å kunne sparke dårlige lærere.
• Ja til tydelige krav til elever, lærere og foreldre. Og nei til å skyve ansvar rundt og rundt. Noen ganger er det eleven som ikke gjør det den skal, noen ganger er det læreren som ikke gjør det den skal, noen ganger er det foreldrene. Og noen ganger gjør alle alt de kan og litt til - og leseutviklingen blir likevel ikke tilfredsstillende.

Tror omtrent det var det...

rine sa for 14år siden:

Jeg har ikke "skyldt på foreldrene", jeg sa bare at forskning viser at elevers skoleprestasjoner har mer sammenheng med hjemmeforhold enn med lærere. Jeg bare nevnte det, siden du var så skåsikker på at manglende leseferdigheter må være lærernes feil. Er enig med Divine i at det slett ikke er alle ting foreldre kan ordne opp i, og at det er uforsvarlig og urettferdig om de må sørge for at barna får den hjelpen de trenger.

Jeg vil påstå at de aller,aller fleste i skolen gjør jobben sin, men at de arbeider under særdeles dårlige forhold. Jeg never i fleng; lite ressurser= mange elever pr.lærer, flere og flere atferdselever i vanlige klasser, men uten ekstra lærer= dårlige læringsforhold, stadig skiftende læreplaner + utrolige krav til dokumentasjon om hver minste ting som blir gjort= mindre tid til å følge opp hver enkelt elev. Kort sagt; det er penger det handler om. Vi snakker offentlige skoler her, og jeg synes du er utrolig naiv som ikke forsår at manglende ressurser er hovedgrunnen til problemene i skolen, ikke at de som jobber der ikke gjør jobben sin. (De finnes de også, men ikke i så stor grad at 1 av 4 går ut av skolen uten å kunne lese.) De fleste har forståelse for at leger, sykepleiere og andre menneske-relaterte yrker i offentlig sektor har det travelt og at pasienter derfor må vente lenger/får dårligere behandling og oppfølging. Når det samme skjer i skolen, er det plutselig de som jobber der sin feil. :rolleyes:

apan sa for 14år siden:

Det er vel helt klart at hele ansvaret hverken kan fordeles hos den ene eller andre. Og det er veldig mange med spesielle problemer og utfordringer som ikke får den hjelpen de burde og skulle hatt. Dette skyldes jo blant annet at det går med så mye tid til atferdskorrigering. Og her lurer jeg en hel del på hva foreldrene lærer ungene sine. Selvfølgelig er det ikke sånn at alle elever med dårlig atferd kan tilskrives dårlig oppdragelse, men det er sannelig tilstrekkelig mange foreldre som tydeligvis ikke har lært barna sine det meste elementære. Når de i tillegg ikke møter i disiplinærmøter med rektor, ikke lar seg få i tale, kun forsvarer ungene, forsvarer skulk og ikke gir elementær opplæring i at man ikke trenger å være borte en hel dag for å ta en tannlegetime klokken 1230, er det faktisk en hel del å gripe tak i på flere hold.

Floksa sa for 14år siden:

Hm... jeg tror kanskje ikke det hadde vært noen særlig aksept for at feks hver fjerde pasient som gikk ut fra legen, gikk ut derifra med et KJEMPE handickap :cool:

oslo78 sa for 14år siden:

Også det apan sier.

rine sa for 14år siden:

apan: Don`t go there... :btdt: :humre:

Vel, hvis de kom inn med et handicap og legene hadde hendene fulle med andre pasienter som dengte løs på hverandre, truet med å hoppe ut vinduet og generell brannslukking på alle fronter, synes jeg ikke det ville vært spesielt oppsiktsvekkende.

Pamina sa for 14år siden:

:knegg: og selvfølgelig helt enig!

Milfrid sa for 14år siden:

Mine Amerikaeksempler er fra offentlig skole. :nemlig:

Ellers er jeg enig i at gode lærere ikke kan nå sitt fulle potensiale i et dårlig system og med manglende ressurser. Men har sett og hørt om for mange eksempler på dårlige lærere til å kjøpe forklaringen om at de kun er det det står på (dessuten har jeg fra en norsk lege at det er mye elendig på legefronten også ;) ).

Jeg kjøper ikke at flertallet av lærere ville vært gode lærere gitt bedre rammer og mer ressurser, jeg tror at det også i læreryrket er folk som aldri burde vært der (hva e gjennomsnittsalderen på lærersrudiene?). Men så lenge lærere ansettes på bakrunn av antall år i skolen, og ikke etter prestasjoner, så ernde vanskelig å bli kvitt de som burde funne seg noe annet å gjøre.

Men ja, fokus på mer ressurser er viktig, gjøre læreryrket til et statusyrke er viktig. Og så har selvfølgelig vi foreldre en rolle mht å oppdra snåttungene våre slik at de er i stand til å oppføre seg overfor medelever og lærere.

safran sa for 14år siden:

Er det virkelig ingen som har kommentert det paradoksale i artikkelens overskrift?

"Ny undersøkelse viser at mer en hver femte niendeklassing i Bergen ikke kan lese."

Det hadde jo vært fint om journalister kunne skrive. :humre:

Milfrid sa for 14år siden:

Og folk med iPhone utvikler fort dysleksi, ryktes det. :flau:

torsk sa for 14år siden:

Jeg er mer overrasket over at ingen har påpekt det mye større problemet med at ni av ti bergensere ikke kan snakke! (En av ti er innflyttere, så klart.)

Blånn sa for 14år siden:

Flertallet av norske lærere er helt vanlige lærere som liker å undervise. Noen få er eksepsjonelt dyktige, mens noe er dårlige. De vanlige lærerene kan bli gjort gode om systemet rundt fungerer greit, superlærere får det til uansett, mens dårlige lærere ikke får det til i det hele tatt. Det er viktig å huske på at de aller fleste lærere faktisk bare er vanlige lærere og ikke superlærere.

him sa for 14år siden:

Når jeg ser tallene så tenker jeg Brennpunkt, og at dette i realiteten betyr at de har så alvorlige leseproblemer at de ikke kvalifiserer til "å kunne lese", men at de greier å stave seg gjennom en del ting. (Til en viss grad vil vi vel alle ha leseproblemer, jeg synes juridisk språk er skikkelig vanskelig - når jeg kommer til slutten er jeg usikker på hva som sto i begynnelsen av setningen. :humre: )

Men ja, jeg er enig i at det er problematisk med en så høy andel med alvorlige leseproblemer, spesielt etter at teoridelen på en del praktiske fag er blitt høyere (synes jeg hører meg selv som 17 åring i bakgrunnen driver og klager: "Hvorfor må vi lære dette? Det er jo helt unødvendig!" Jeg gikk på yrkesskolen by the way. Jeg begynte på allmennfag også, men det var en kort og pinlig affære. Ble vervet i Natur og ungdom, da så helt bortkastet var det vel ikke?)

Jeg har nok ikke den tiltroen til alle lærere som de som er for heldagsskolen har. Lærere er som andre folk, noen gjør en glitrende jobb og burde ha fått glorie mens de enda var i livet, mens andre gjør en ekstemt dårlig jobb. Foreldrene kan også gi en mye tettere oppfølging på hvert enkelt barn. Og selv om leksene ble skippet så kan man jo ikke garantere at disse legene og advokatene ikke ville ha lært ungene ett og annet ( :eek: ), så jeg vet ikke helt hvor stor gevinsten hadde vært.

emm sa for 14år siden:

Men er det ikke Finland som gjør det så bra skolemessig? Hvorfor kan ikke Norge se dit og kopiere noe fra den modellen? :undrer: (Mulig jeg husker feil her, men jeg mener å ha hørt det)
Dette er et tema jeg kan alt for lite om, men som engasjerer meg. Man er som forelder veldig godt vant til at alt rundt barnet ivaretas i barnehagesammenheng; utviklingsmessig, fysisk og psykisk.

Selvsagt er ikke skole barnehage, men vi blir tvunget å sende barn ned i fem års alder dit, og da grøsser jeg over hvor tilfeldig det er om de får det bra eller ikke. Om de blir møtt som enkelt individer og får den tilretteleggingen de trenger på sitt nivå. Om de blir sett og hørt, hvertfall en gang i løpet av dagen. Det vet jeg at vårt barn opplevde første året, hele dager uten å ha snakket med en voksen.

Jeg hørte debatten om dette raste på radioen i går, og der uttalte en pedagog at det aldri er for sent å lære og å komme seg opp på et riktig nivå læremessig her i livet. Jeg ordnet med å få tak i læremateriell fra UIO til mattetimene på skolen der jenta vår går. Snakket lenge med en ansatt ved universitetet, og hun sa faktisk noe helt annet. Hvis en elev henger langt etter i fjerde-femte klasse når det kommer til matte og matteforståelse er det nesten umulig for eleven å ta igjen dette gapet. De første årene er avgjørende på mange måter, også for hva slags holdning man får til skolen.

rine sa for 14år siden:

Jeg har sett Brennpunkt-episoden nå. :gaah: Hvordan kan Kristin Halvorsen sitte og si at reform 94, med rett til vg.opplæring for alle, ikke er grunnen til at resultatene i u.skolen gikk ned og fraværet ble skutt i været. Enten er hun stokk dum, eller så lyver hun.
Det er jo ingen tvil om at elever blir slappere når det de kommer videre i systemet samme hva de gjør. Hovedgrunnen til at jeg jobbet på vg.skole var jo at jeg ville inn på allmennfag på den skolen jeg ønsket, var det ikke sånn med de fleste av oss. :undrer:

Jeg har kink i nakken av å nikke gjenkjennende til nesten alt som ble sagt i den dokumentaren. Bortforklarerene og tåkepraterne, alias Halvorsen, Bjerkestrand og dama fra utdanningsdirektoratet, fortjener en :fiskedask:
Makan! :sint:

Veslemøya sa for 14år siden:

Vi hadde en del om skoleforskning i lærerutdannelsen. Jeg tror det var Bromfenbrenner som kom frem til at foreldrenes innstilling og holdning til institusjonen skole er det viktigste aspektet for hvilke resultater barna oppnår i skolen.

Harriet Vane sa for 14år siden:

Finland gjør det bra fordi de gjør som Norge på femtitallet og plukker ut alle trøbbelelevene og sender dem vekk. Og så gjør de en del veldig gode ting og har stort fokus på tidlig innsats og ønsker elevene ferdig evaluert og kartlagt innen de første årene for å kunne sette inn ressursene tidlig.

Finland scorer ikke så godt på trivsel, samarbeid og kommunikasjon, og dette er faktisk veldig viktig. Det å ha det bra i løpet av en lang skoledag er alfa og omega, for barnets selvfølelse, mulighet til læring og samarbeid og respekt er viktige verdier å ha med seg videre.

Floksa: veldig mange barn utsettes for omsorgssvikt i heimen, og det gir SELVSAGT innvirkning på skolearbeidet. Hvis du blir voldtatt av stefaren din hver kveld, er det ikke sikkert det går så bra på skolen. :snill:

emm sa for 14år siden:

Ok, da utgikk Finland som en løsning. :knegg:

Minerva sa for 14år siden:

Finland mottar også langt færre innvandrere enn Norge.

Jeg leser diskusjonen med interesse, og skal se Brennpunkt på nett-tv - det er sikkert. Det som har slått meg etter å ha jobbet i både småskolen og på mellomtrinnet er at skillet mellom 4. og 5.klasse er stort. Jeg har lært enormt mye om kartlegging og oppfølging etter at jeg ble lærer på mellomtrinnet. Det trengs en bevisstgjøring i norsk skole om at elever som ikke har forventet utvikling på småskolen bør utredes og få oppfølging mye tidligere. Jeg forstår Dragens frustrasjon veldig godt, det "ordner seg" ikke alltid.

Blånn sa for 14år siden:

Ikke helt. Hvorfor ikke ta med oss det de gjør bra, nemlig kartlegge alle barna grundig tidlig og så jobbe videre med det utgangspunktet. Så kan vi ta med det norsk skole scorer fantastisk bra på i verdenssammenheng, nemlig trivsel på skolen, og forsette å jobbe med det. Det ene utelukker ikke det andre. ;-)

Blånn sa for 14år siden:

Jeg opplever at 1. klassingen min nå opplever et helt annet læringstrykk enn det storebror opplevde, og ikke minst et hav av mer læringstrykk enn sist jeg underviste på 1. trinn (de elevene mine som nå går på 5. trinn). Lærerne på de første trinnene er mye mer fokuserte på læring enn tidligere.