Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg leste kronikken hans i dag, og skjønte liksom ikke hva dette hadde å gjøre som en kronikk, i Aftenposten. Jaja, han og datteren hans er uenige med ex-svigersønn om barna skal se han som transe, men blir det noe bedre (familien mindre utsatt) om Hagen går ut i media? Nå vet ihvertfall langt flere hvem dette omhandler.
Enig i at dette var litt for privat til at det bør lages en kronikk om det i Norges største avis.
Men nå fikk ihvertfall Hagen kringkastet at han synes ex-svigersønn er en drittsekk :rolleyes:
Jeg lurer litt på hva Aftenposten har tenkt på i dette tilfellet. Opplagstall? :gruble: Det kan godt være at denne faren er skikkelig kjip mot ungene sine, hva vet vi. Jeg kan allikevel ikke forstå at det vil være bedre for barna med en slik offentlig skittentøysvask.
Han kan godt diskutere dette på generell basis, men å dra inn ex-svigersønn som eksempel blir for privat. Han har helt klart noe imot denne mannen, men da får han ta oppgjøret ansikt til ansikt og ikke via media.
Jeg hørte Hagen på radioen hvor han bl.a var bekymret for barna og barnas venner som fikk se pappa på stranden i bikini osv. Ja, for dette utspillet hans gir jo ingen belastning for barna det gjelder. :rolleyes:
(Jeg har ikke sett Jentene på Toten så jeg aner ikke hva ex-svigersønnen har sagt om familiesituasjonen. Er Hagens innlegg et svar på dette kanskje, siden han ikke kunne uttale seg i programmet?)
Her syns jeg Aftenposten har tatt en høyst merkelig avgjørelse, med å la Hagen vaske familiens skittentøy i offentlighet - under påskudd av å rette søkelys mot personvern og etikk - beskyttelse av barn - i media.
Enden på visa er jo at VG (selvsagt) kastet seg over dette - så nå er det full rulle med oppslag på nett, og i dag førstede i Dagbladet - både fra Hagen og fra eks svigersønnen, det blir tatt opp i tv og diskutert her og der...
Tenker barnebarna til Hagen er fornøyd nå ja.
Så - Aftenposten burde holdt seg for gode til å sette i gang dette, når Hagen ikke var klok nok til å vaske skittentøyet sitt innenfor privatsfæren.
I denne saka her syns eg både Hagen og ex-svigersønnen bæsjar litt på leggen.
Hagen startar heile kronikken med å tvile på at transpersonar blir diskriminert:
Deretter skriver han dette:
Dersom det ikkje eksisterer fordommar eller diskriminering i samfunnet skulle vel ikkje legninga skape noko problem for barna?
Han meiner også at ex-svigersønnen burde stått fram med si legning før han fekk barn med kona. Lett for han å seie. Med dei holdningane som er i samfunnet i dag (blant anna frå sånne som Hagen) ville nok eg og prøvd å kjempe mot legninga mi dersom eg var mann og transe. Ville nok håpt i det lengste at eg skulle "vokse det av meg".
Men ex-svigersønnen sitt jo også litt i glasshus når han kritiserer Hagen for å dra fram familesaker i media. Det har han jo sjølv gjort når han valgte å stå fram i dette TV-programmet uten å diskutere det med barna først. Der står han fram med fullt navn og snakkar også om barna.
Nei, denne kronikken burde Aftenposten latt vere å trykke.
Jeg hørte intervjuet med Hagen på Dagsrevyen og han var bare en ekkel, fordomsfull gammel mann som mener man skal følge konvensjonene eller dø.
"Burde la være å utsette sine barn for dette..., har holdt alle for narr..."
Vel, vel. Hvis man kjenner det minste til dette samfunnet, så er det homofiendtlig, transefiendtlig og fullt av forakt for annerledeshet. Det er ikke bare bare å komme ut av skapet som ung, klart man prøver å leve så vanlig, konvensjonelt og streit som mulig, når man ser hva slags holdninger de annerledese møtes med.
Unger blir mobbet for alskens og de ungene jeg kjenner som har mødre eller fedre som har kommet ut av skapet i voksen alder, har det gått veldig fint med og de har ikke blitt mobbet.
Er dette han fyren som sto fram i avisen og fortalte at han var nektet all kontakt med barna sine fordi han er transe for litt siden? Og er han da svigersønnen til Carl?
Jeg fikk isåfall med meg at transepappaen sto frem i avisen for noen uker siden og fortalte om konflikten med barnas mor som endte med at han ble fratatt all kontakt med barna sine.
Den gangen tenkte jeg at han tydeligvis har tatt et valg. Han vil heller på tv og i avisen med sin transseksualitet enn å prioritere sin egen situasjon med egne barn. Jeg hadde ikke særlig sansen for den måten å gjøre det på. En ting er å være transe. Det er han. Det er helt ok. Men han trenger ikke stå på barrikadene som rikskjent transe når han har unger å ta vare på. Noen andre kan - og gjør også - den jobben.
Jeg har ikke fått med meg hva Hagen sier heller jeg. Men jeg antar det da kom som en motreaksjon på intervjuet med svigersønnen. Dog kom det ikke frem noe sted at det var Hagens barnebarn det var snakk om den gangen.
... Og om Hagen er så bekymra for sine barnebarns ve og vel, på grunn av dette tv-programmet... Vel, jeg har ikke sett "Jentene på Toten," jeg antar det er fler enn meg som ikke har sett dette programmet, og som ikke ante hvem hans eks svigersønn er.
Nå vet hele Norge og flere til hvem hans eks svigersønn er - hengt ut i Media i regi av en harmdirrende bestefar som har sine barnebarns velferd i tankene...
Også skjønner jeg ikke helt greia. En transe går i både manne og kvinneklær. Men er det sånn at han må gå i kvinneklær hver onsdag? Jeg kjenner et par transer som gjerne trekker i drag på byen på lørdag, men som aldri går på jobb som kvinne. Jeg trodde det burde være en grei sak å la være å dukke opp i drag på SFO siden dette da er et problem for ungene?
De burde ikke trykket dette nei, det har ingenting i media å gjøre.
Litt på siden så hadde jeg en gutt i nabolaget før, han hadde en pappa som brukte dameklær og høye hæler,gutten hans synes det var fryktelig flaut å bli hentet av han i barnehagen osv. Han ville bare at mamma skulle hente han og være sammen med han ute.
Nå kjenner jeg ikke helt til Jentene på Toten, eller denne eks-svigersønnen. Men det er altså forskjell på å "trekke i drag i helgene" og å føle seg som en kvinne fanget i en mannskropp.
Jeg har jo forståelse for at både ekspartner, barn og resten av familie/svigerfamilie kan oppleve at de har blitt holdt for narr om en mann plutselig viser seg å oppleve seg som kvinne, en kvinne plutselig viser seg å forelske seg i et annet kjønn enn tidligere hevdet osv.
Det er ikke noe vanskelig å forstå at det lager liv i leiren i en familie, og jeg mener ikke nødvendigvis at transpersonen fritas for ansvar for partners og barns reaksjoner når vedkommende har gått inn i en relasjon under falsk flagg.
Jeg skjønner bare ikke hva familiens skittentøyvask har i media å gjøre, selv om vedkommende transperson har vært med i en dokumentarserie.
...og Hagen beviser vel ganske ettertrykkelig at han ikke aner hva han uttaler seg om, med sitater som dette: "Endsjø hevder at transpersoner er blant de grupper som blir utsatt for fordommer og diskriminering i samfunnet. Hvor er dokumentasjonen for påstanden om at det er fordommer mot transpersoner og at de er utsatt for såkalt diskriminering?"
Ja, det er det. Men denne mannen går i manne-klær på jobb, så han kunne sikkert klart å ha på manne-klær når han hentar på SFO også.
Men sidan han har planar om å skifte kjønn burde jo mor og far i samarbeid få til ei tilvenning slik at barn og venner av barna blir vant til å sjå han i kvinneklær. Eg tenker at informasjon er viktig. Kanskje han kunne snakka med barna på SFO/i klassen og forklart litt om legninga si.
Eg har ikkje sett på "Jentene på Toten", så eg veit ikkje om dette er ein person som det ville fungert med. Mulig han berre ville gjort vondt verre ved å oppføre seg idiotisk.
En trasvestitt, derimot, han kler seg litt ut av og til.
En transvestitt defineres ofte som en person som av og til ønsker å opptre som det annet kjønn uten at dette betyr at vedkommende mistrives eller på noen annen måte har problemer med sin "sanne" kjønnsidentitet.
Jo - det er stor forskjell. Nå fikk jeg lest det Hagen skrev også. Han er åpenbart transseksuell - ikke bare transvestitt.
Men - jeg er faktisk enig med Hagen helt og holdent i at denne mannen ikke kan forvente at alle skal ta på strak arm at i dag heter pappaen til Mattias Stine og er en dame. Ikke uten at han i det minste informerer.
Jeg ser moren til ungene sto frem for skole og barnas miljø i forbindelse med denne serien også. Jeg syns vel igrunnen de kunne blitt spart for dette. Og at det var smakløst å informere om ønske om kjønnsskifte gjennom tv-skjermen. Jeg er faktisk enig med Hagen om at denne fyren ikke har håndtert barna sine særlig godt.
Jeg er også enig i at Hagen tar kronikken sin for langt inn i det private.
Jeg kjenner jeg hadde vært mer fordomsfull til en svigersønn som stilte på virkelighets-TV enn en transvistitt. (Jeg liker ikke Hagen sin kronikk, men jeg kan forstå de følelsene han har for ex-svigersønnen. At Aftenposten valgte å trykke den! Say no more!! Og at ex-svigersønnen står frem på virkelighets-TV uten å ha snakket med barn, ex-kone, kone, whatever - jeg er enig i at det er lite hyggelig gjort mot barna.)
Og så kan man legge på alle hvis, om, atte, men som kommer når det er virkelige folk og virkelige saker man diskuterer. Kanskje har mannen fortalt dette til barna? Kanskje har Hagen skikkelig transfob (
Men mim - sålenge han konsekvent stiller i mannsklær på jobben så kan han velge å ta hensyn til barna sine og stille i mannsklær blant deres venner også? Det er jo mulig å ta hensyn? Vondt - sikkert. Men mulig - ja.
Jeg har faktisk sett en del av episodene av Jentene på Toten. Det var ikke klassisk Reality, det var en fin dokumentarserie, varm og respektfull, og viste hvor tøft det var å bli seg selv, hvor vanskelig det var å komme ut og finne seg sjæl, akseptere seg selv, bli akseptert, tåle avvisningen og forakten fra omgivelsene. Jeg felte noen tårer underveis, altså, det var hjerteskjærende og rørende å få vite hvordan de hadde hatt det, kampen de hadde kjempet mot seg selv, for å undertrykke følelsene sine og prøve å være vanlig.
Selvfølgelig hadde jeg klikka i vinkel dersom min kjære nå etter 10 år og to barn plutselig kom på at han hadde glemt å fortelle meg noe, og at han heretter vil bli kalt Ørnhild og låne kjolene mine. Selvsagt hadde nok dette også vært vanskelig og flaut for Storebror, og jeg kan tro at omgangskretsen vår hadde hatt problemer med å svelge det. Ei heller hadde det vært stas om Ørnhild så sto fram på tv...
Men fader heller - den skittentøysvasken som hadde fulgt i etterkant, hadde ikke hatt noe som helst i landets tabloide medier å gjøre. Og her regner jeg Aftenposten som tabloid, siden de fikk ballen til å rulle ved å trykke Hagen sin kronikk.
Dette er garantert en veldig vond situasjon for alle parter, og den blir garantert ikke noe bedre nå.
Jeg har ikke satt meg veldig inn i denne saken, men så vidt jeg skjønner ser svigersønnen til Hagen seg nå som transseksuell kvinne og bruker kvinnenavn. Hun (som tidligere var en han) veksler ikke mellom kvinne og mann - hun er en kvinne.
Det er klart man kan håndtere slikt bedre. Men det at barna synes det er flaut at pappa er en dame, synes jeg ikke kvalifiserer til fratatt samvær. Klart det kan være andre ting som ligger bak i så fall, jeg håper nesten det, på vegne av transkjønnede.
Flere av Toten-jentene begynte å være kvinner i noen settinger, ikke alle settinger på en gang. Etterhvert utvidet de områdene hvor de kunne være damer.
Tror en del av de homsene som braser ut av skapet i det de kommer som studenter til byen, ikke reiser hjem til Sandane eller Bømlo med knekk i håndleddet og lett øyesminke de første gangene.
Ja, nettopp. Og i privatsfæren/familien er det jo mest naturlig å starte, hvis man har familie og barn. Jeg skjønner godt at man ønsker å inkludere barna i sin nye identitet og sitt nye liv, og det å holde det skjult for resten av barnas omgangskrets vil kunne føre til spekulasjoner og rykter som ikke er særlig lett å håndtere for noen. Denne familien hadde kanskje trengt litt hjelp til å komme seg gjennom en slik prosess. Men man kan jo aldri garantere at noe slikt går lett og smidig for seg.
Jeg skal tilstå jeg har lest VG på nett i dag. :sparke:
Der uttaler Hagen sin svigerdatter seg om dette, og forteller at i begynnelsen startet det med at mannen brukte kvinneklær hjemme i kjelleren, deretter tok de kontakt med andre og forsøkte å finne ut av hvordan de skulle løse dette sammen. Det var snakk om å skaffe ham leilighet i Oslo, slik at han kunne reise dit og leve som kvinne i ny og ne.
Altså - dette var tydeligvis ikke noe som skjedde over natta i forhold til barna - pappa var ikke "far" i går og "mor" i dag. Det var en gradvis prosess, som endte i skilsmisse.
Skal man altså tro på denne versjonen, høres det ut som det har vært en lang vei å gå, fram til den situasjonen de er i i dag. Mye kunne sikkert vært gjort mer smidig, men likevel - tilbake til kjepphesten min:
Dette burde ikke Aftenposten og resten av medianorge ha kastet seg over uansett.
Det kan godt være at konseptet skal være "varmt og vennlig" (Tore på sporet er jo det klassiske eksemplet på den type virkelighets-TV), men dette er kommersiell TV, laget for å selge, ikke for å innformere eller opplyse. Og det at de lar folk "komme ut av skapet" på TV må jo være det ultimate beviset på at de som produserte programmet burde ha gjort ting anderledes - uansett hvor bra programmet opplevdes av de som så på det.
(Nå kan man selvfølgelig diskutere om all TV/film som blir laget for å innformere eller opplyse er bra - har enda etter nesten seks år "Bryst er best" i mente - men fokuset i slike filmer har tradisjelt ikke vært å trekke frem "ekte og virkelige" mennesker.)
Som far som er glad i datteren sin og barnebarna kan jeg forstå hans sinne, selv om jeg syns det er fordomsfullt. Jeg forstår ikke avgjørelsen Aftenposten har tatt i å trykke dette, jeg tror dette bidrar til ytterligere stigmatisering av barna.
Når det er sagt så har jeg ikke så veldig sansen for svigersønnen heller, som tydeligvis er midt oppi en veldig vanskelig familiesituasjon, og prioriterer å snakke om dette på TV i stedet for å ordne opp med familien.
Jeg har for øvrig forstått at det er ikke alle transpersoner som er motsatt kjønn fanget i feil kropp, endel liker rett og slett bare å gå i dametøy, slik som f.eks. Espen Benestad.
Jeg skjønner at det ikke går an å undertrykke slike følelser/instinkter gjennom et helt liv, men jeg hadde virkelig tenkt meg om to ganger før jeg hadde stilt opp på TV i beste sendetid hvis jeg hadde store barn. Det må være en enorm belastning for dem? En ting er å ha en pappa som går i dameklær hjemme av og til, en annen ting er at han gjør det på TV. Og så synes jeg det selvfølgelig er helt latterlig av Hagen å skrive en kronikk om saken, som om det hjelper barna på noen som helst måte. :gal: Vel, man kan vel ikke vente annet av en latterlig og smålig mann, for det synes jeg han er.
Jeg tror ikke det er "det å gå i dametøy" som er greia for ham heller, tross alt. Det er selve det å være kvinne. (Nå skal jeg ikke snakke for ham, altså). Å like å kle seg i dametøy trenger jo strengt tatt ikke å ha noe med kjønnidentitet å gjøre engang.
Det er ikke sånn at Esben Esther Pirelli Benestad "liker rett og slett bare å gå i dametøy". Det kan gjelde for andre transpersoner, men det stemmer ikke for EEPB.
OK, da tar jeg feil i forhold til Esben Benestad. Men det er ikke slik at alle ønsker å være motsatt kjønn, altså. Kan godt hende jeg blander utrykkene.
Når det kommer til nevnte Benestad så greier jeg ikke å la være å fnise over hva han mener er kvinnelig, det er jo ingen damer som oppfører seg slik. Det er så voldsomt karikert.
Det er helt sikkert mulig. Men det åpner jo for en litt interessant spin-off rundt hvor langt man skal strekke seg for at barna ikke skal skamme seg over foreldrene. Nå tenker jeg ikke på denne konkrete personen, han/hun vet jeg alt for lite om og jeg aner ikke noe om motivasjonen for å fremstå som mann på jobb og ikke ellers.
Men si at far f.eks valgte å innlede et forhold til en mann etter skilmisse fra mor. Mor har med sin nye mann på skoleavslutning, men barna ønsker ikke at far skal ha med sin - er det helt ok og i så fall opp til hvilken alder? Når kan man forvente at barna bare må forholde seg til at verden kanskje ikke er akkurat som de ønsket det? Hva om problemet er at far har anlagt et fryktelig lite kledelig helskjegg - kan de avgjøre at det skal bort?
Det er en selvfølge at foreldre skal ta hensyn til barnas opplevelser og følelser, men jeg synes ikke det er noen selvfølge at disse ikke skal utfordres. Selv om det kan være vondt og vanskelig.
(At det neppe gjøres best på riksdekkende tv eller i avisen er også litt selvsagt).
:blånn: Transseksuell = bifil, på en måte, eller betyr det at han er kjønnsoperert? Han har jo pupper, har han ikke? Håper han ikke er operert under navlen, i og med at han er gift med en dame. :confused:
Jeg tror ikke lovverket sier noe om hva som skjer med et ekteskap dersom paret går over til å bli et likekjønnet par. Tviler på at myndighetene kan oppheve ekteskapet eller omgjøre det til partnerskap.
rine: Transseksuell har ingenting med bifil å gjøre. Transseksuelle identifiserer seg med det motsatte kjønn. Noen tar hormoner for å identifisere seg enda mer - og noen går så langt at de tar en kjønnsbekreftende operasjon.
Alle transpersonene jeg kjenner har gått bort fra begrepet transseksuell. Nå snakker de om "transpersoner" som samlebegrep, transkjønnede om de som opplever seg som det motsatte av sitt biologiske kjønn (tidligere kalt transseksuelle, men dette mener de er feil fordi det ikke handler om seksualitet men om kjønnsidentitet) og transvestitter om de som "bare" liker å kle seg opp som motsatt kjønn for en bytur i ny og ne.
Dessuten har man en gruppe som mener at kjønn er bortimot utelukkende en sosial konstruksjon og erklærer seg kjønnsløse. Gjerne da med navn som ikke sier noe om kjønn, fjerning av bryster uten hormontilskudd ellers, omtaler seg som hin osv.
Hvorvidt hele gruppen er enige om disse begrepene nå vet jeg ikke.
Jeg kan garantere at ethvert normalt barn er flau over sine foreldre fra tid til annen og i på generell basis fra de er 7 til de er 16-17.
Særlig hvis man har veldig synlige foreldre, så er det flaut. Vår eldste er kjempeflau over at vi kliner og sånn, hun synes det er litt flaut at jeg ofte holder innledninger og "synes godt" i en del settinger, hun synes det er dødsflaut at hennes far er en sånn fyr som sier fra og ordner opp og blander seg, jeg husker jeg syntes det var flaut å ha en langhåret far som ALLTID reiste seg i forsamlinger og sa ting, min mann var levde med konstant skamrødme over en mor som alltid roper høyt, har vafler, trekkspill og bannere og er voldsomt entusiastisk...
Jeg tror transkjønnethet bare blir en veldig synlig knagg å henge naturlig flauhet på, hadde han vært en vanlig heteropappa, så hadde det vært noe annet.
Det kommer en "ekstra flauhet" inn i bildet pga folks fordommer, tror jeg. Hvis faren din går over til å være en kvinnelig transperson som folk ser på som lattervekkende, er det noe mer enn at foreldrene dine snakker for høyt eller noe. Glitter beskriver Esben Esther som en person hun fniser av, som ikke er damete på riktig måte, som voldsomt karikert. Jeg tror det er mange som tenker sånn. Da er det ikke lett å være (tenårings-)barnet til denne personen.
Problemet med EsbenEsther er at han er ekstremt selvopptatt og lite opptatt av andre, slik jeg oppfatter ham feks i sønnens dokumentar. Ikke at han er transe.
De jeg kjenner med foreldre som har ramlet ut av skapet har klart seg veldig bra, altså. De er ikke blitt mobbet, de har vært flaue, men ikke mer enn andre, bare koblet til noe annet.
Jeg tror ikke de fleste transpersoner er svært karikerte. I alle fall ikke de jeg har møtt. Og jeg har møtt mange damer som er svært karikerte damer. Selv om de altså er født damer.
Nå vil jeg påpeke at det langt i fra er alle transpersoner jeg fniser av altså, og det er i grunn ikke trans-elementet jeg fniser av heller, men jeg syns det er rart at noen påstår at noe er kvinnelig, når det for meg kun fremstår som en (fordomsfull) karikatur av kvinner. Jeg har aldri møtt en dame som oppfører seg som Espen Esther Pirelli Benestad. Jeg syns ikke transpersoner fortjener fordommer på noe vis, og syns det er veldig viktig at man jobber for at det blir sosialt akseptert.
Så når en transkjønnet kvinne oppfører seg stereotypt er det "falskt" kvinnelig, mens når en født kvinne oppfører seg stereotypt er det "ekte" (dog fjollete)?
Nei. Det var ikke det jeg sa. Jeg syns ikke det er stereotypt i det hele tatt. Jeg syns det er karikert. Det hadde jeg synes om en født kvinne oppførte seg likedan.
(Tror det er viktig å ha i mente at transeksuelle kan være minst like teite som andre folk, noen er kanskje til og med teitere enn gjennomsnittet. Jeg bare nevner det fordi det er en tendens til at man går fra den ene slagsiden til den andre når det gjelder fordommer. Hvor den ene slagsiden er at at alle transeksuelle er skrullete til at alle transeksuelle er "bedre mennsker enn oss andre fordi de har lidd og erfart så mye". De er akkurat som andre folk - det er bare færre av dem.)
Jeg tror kanskje det er vanskeligere for transkjønnede som er godt voksne når de begynner å leve ut sin identitet å skulle finne fram til hvordan leve som kvinne, og hvordan te seg. I dag oppdages og behandles transkjønnethet på et mye tidlgiere stadium enn det var mulig tidligere, og da blir det antakelig lettere å gjøre kjønnstypisk atferd til en del av sin personlighet.
Greit, det var kanskje en dum formulering. Greia er at jeg aldri har møtt en eneste (født) dame som oppfører seg slik Benestad gjør i offentlighet. Jeg syns han fremstår som en karikert kvinneskikkelse hvor stereotypiske elementer er overdrevet, med et tilsiktet humorelement basert på dette. Det kan godt hende hin er mer nedtonet privat.
He he. Det kan jo være at han overdriver litt med vilje, for å få fram noe. Eller rett og slett at siden han veksler mellom to kjønn, så blir begge mer "motpoler" enn hvis man holder seg til én personlighet.
Det kan godt hende. Jeg syns selvfølgelig ikke man skal bedømme alle transpersoner basert på en veldig offentlig person. Det hadde blitt som å mene at alle homofile var som Great Garlic Girls.
Shute - jeg tenker at hensynet til barnet må ses litt i sammenheng med barnets situasjon ellers. Om et barn ikke liker at pappa har en ny kjæreste - mann eller kvinne så er det noe et barn tidvis rett og slett må deale med. Det er ikke noe som er spesielt eller veldig uvanlig i samfunnet vårt - heldigvis. Slik håper jeg det blir med transseksuelle også. Og med alle andre former for annerledeshet.
Men enda er vi ikke helt der. Og da skal man ikke kreve retten til å sparke inn dørene som skal åpnes med barnehoder som rambukk. Man må være litt forsiktig også.
Lille Per må tåle at pappa har en mann som kjæreste eller en pappa som blir til en dame. Det vil ødelegge pappas liv i for stor grad om pappa ikke skal få leve ut dette. På samme måte som han må tåle at mamma er homofil eller skilt eller har andre ting ved seg som er annerledes enn mainstream. Men han trenger ikke tåle at pappa kliner med den nye kjæresten sin på skoleavslutningen i syvende klasse - uansett kjønn på den nye kjæresten. Han trenger heller ikke tåle at pappa kommer i kjole sånn ut av det blå syns jeg.
Han har krav på å tas hensyn til den som er liten også. Og en som har valgt å få barn har også valgt å måtte ta hensyn til barnet sitt.
Til sist - denne mannen hadde visstnok visst at han var transseksuell siden han var barn. Jeg antar at han ikke har sagt noe fordi han selv har trengt tid på å svelge dette. Det kan det hende barna hans også trenger.
For ordens skyld: Svigerfars behov har jeg ikke så stor forståelse for. Men jeg kan forsåvidt forstå at han koker over av sinne etter å ha lest det intervjuet jeg leste om den stakkars mannen med den onde kona som stakk av med ungene enda han selv hadde prøvd omtrent alt og elsket barna sine.
Det var lett å se når man leste intervjuet at denne kona og disse barna nok også hadde en historie å fortelle som ikke var like ensidig.
Jeg er forsåvidt helt enig i alt du sier her. Det må nødvendigvis bli en skjønnssak hva man tenker ungene må tåle og ikke. Jeg synes jeg vet alt for lite om den konkrete situasjonen i denne familien til å sitte og vurdere hvorvidt faren har vært en gjennomført slask overfor ungene eller ikke.
Nei, om han har vært en gjennomført slask kan man ikke si etter det som er fremkommet. Men at han ikke ser ut til å ha tatt så mye hensyn til ungene sine når det gjelder deres behov for tilvenning til en familiesituasjon som er lite vanlig - det føler jeg vel at man kan anta med noenlunde følelse av treffsikkerhet basert på både denne kronikken og mannens egne uttalelser.
Nå har jeg lest noen flere artikler - tabloide som de er.
Denne kvinnen har jo fortalt om rettssaken med barna og ekskona si i alle media hun har kommet til gjennom - under fullt navn. Dermed er jeg enda mer enig med meg selv i at det var ok å ta til motmæle - og at det må være lov også om man heter Carl I Hagen.
(:sjokk: At JEG skal sitte og forsvare Hagen da. :sjokk:)
Hagen har tatt grep med sin datters velsignelse i dette. Og det må være greit når det først er så galt at barnas far har vært og fortalt om sitt forhold til barna i mange medier allerede.
Men medienes håndtering syns jeg generelt har vært stygg. Jeg syns faktisk at denne kvinnen ikke skulle fått delta i denne TV-serien når det ville ramme såpass små barn såpass hardt og mener at NRK gikk over streken ved å ta ham med og la ham fortelle om ønske om kjønnsskifte på tv uten at barna var varslet.
Det ble gitt kritikk mot pressen da Svein O døde. Fordi han burde vært beskyttet fra seg selv og ikke burde fått drive på slik han gjorde i media. Jeg syns igrunnen dette ligner litt. Problemet her er jo selvsagt ikke at mannen er transseksuell. Problemet er at han er en veldig lite egnet forelder.
Jeg har tenkt videre på det med hva barn skal tåle og ikke tåle fra foreldrene sine. Barn skal tåle litt. Foreldre er også mennesker.
Men unger i puberteten kan få ta som en selvfølge at ikke pappa slenger på seg neglelakk og bikini på en mannskropp og insisterer på å ta de på stranda - og på at de ikke skal skjemmes. Det kan de faktisk kreve. Akkurat som mine kan kreve av meg at jeg ikke drar på Rema i klær jeg liker å pynte meg med når jeg er alene med mannen min.
Jeg vet jo at transseksuell og bifil ikke er det samme, jeg lurte bare på hvilken seksuell legning en transseksuell, eller transperson har. Jeg blir seriøst forvirret av alle begrepene som finnes på det området der.
Ja, men jeg går jo ut fra at kona ville blitt temmelig sur om han hadde blitt dame all the way. Hun er jo fremdeles heterofil, så vidt jeg vet.
Hvilken som helst, om jeg har forstått det riktig. Altså, vedkommende kan identifisere seg som kvinne og tiltrekkes av menn og/eller kvinner, eller identifisere seg som mann og tiltrekkes av menn og/eller kvinner.
Segmentet som ikke anerkjenner kjønn, vil naturlig nok heller ikke være med på å definere seksuelle legninger basert på kjønn.
rine: Det varierer vel like mye som heteropersoner. Noen er hetero, noen er homo, noen er bifil og noen mener at alle er litt av hvert. Noen blir bare forelsket i individer og synes at kjønn er underordnet.
Jeg tror nok det varierer litt. Noen ønsker å være sammen med kvinner, også som transe. Andre ønsker å bli "helt kvinne" og være sammen med menn. Tror ikke det nødvendigvis har noe med seksuell legning å gjøre. Men det er klart det stiller krav til en partner (uansett kjønn) om kjæresten skal bytte mellom å være mann og kvinne, og man skal forholde seg til begge.
Skjønner godt at noe slikt kan endre i skilsmisse, en ganske turbulent en også. Jeg skjønner at man blir utrolig skuffet og såret når mannen man har barn med plutselig helst vil være kvinne. Og jeg skjønner at man som far også blir rasende for slikt. Og det blir ikke bedre av at vedkommende stiller opp i media.
Men det betyr da ikke at man skal dra den skittentøysvasken ut i media! Det er da nok av tragiske samlivsbrudd, de har ikke noe i det offentlige rom å gjøre. Hadde ikke svigerfar i dette tilfellet hett Carl I Hagen, så hadde han aldri fått kronikken sin på trykk i Aftenposten, han hadde aldri fått audiens hos kringkastingssjefen for å forsøke å stoppe serien osv osv. Jeg synes det er betenkelig at offentlige personer bruker makten sin på den måten.
Jeg ser for meg telefonsamtalen før serien startet: "stiller du opp på dette kjære ex-svigersønn så skal jeg love deg at jeg skal deg og den transe-dritten din så langt ned i søla, at du aldri tør å vise deg offentlig igjen. Jeg har mektige venner!"
Betyr dette at du da antar at Hjemmet, Dagbladet og NRK har hatt med denne faren fordi han var Carl I Hagens ekssvigersønn? For far her var ute i media massivt og i lang tid før Hagen sa noe.
Jeg synes Smilefjes sier masse fornuftig og nyansert i denne diskusjonen.
I vår iver etter å omfavne annerledeshet, og selvsagt retten til å være nettopp det, synes jeg vi ikke må miste av syne at det her primært er BARNA som bør være i fokus når deres hverdag endres så til de grader som i dette tilfellet.
Jeg synes det bør være BEGGE foreldres ansvar å sørge for at ungene har det bra. Om det betyr å tone ned egne behov, ja, så gjør man det for barnas skyld. Det er en vesentlig forskjell, synes jeg, å være flau over at pappa alltid skal synge i selskap, kontra det å være flau over at pappa løper i vannkanten med splitter ny bikini og nybarbert rygg.
Jeg kjenner at jeg heier på Smilefjes og Shute i denne tråden. Carl Ivar er generelt en stor fjott, men i denne greia har han unektelig noen poeng. Som at barna fikk vite gjennom serien på TV at far vurderer kjønnskorrigerende operasjon. Og at en drittsekk er en drittsekk uansett legning. Jeg synes ikke Far virker som den skarpeste skjeen i skuffen...
Men jeg er helt enig i at media er kanskje de som burde stikke fingeren dypt i jorda i denne saken.
Ja, det finnes såklart. Hvorfor man ikke hører om dem? Tjah, må man høre om alle da? :p De aller fleste ønsker antakelig ikke å delta i dokudramaer, akkurat som jeg heller ikke ønsker å delta i noen dokudrama om noe som helst. :vetikke:
Dessuten er det jo veldig tabu. Begge veier, egentlig.
Ja, det finnes kvinnelige transpersoner. Hvorfor vi ikke hører så mye om dem, er nok fordi det i samfunnet vårt er mer "normalt" at kvinner går i bukser og skjorter og har kort hår, enn det er at en mann går i kjole og har musefletter - for å sette det litt på spissen.
Altså - en kvinnelig transperson vil ikke skille seg så ut i mengden som en mannlig en.
Joda, i fleng. Du tenker på de som er biologiske kvinner, men opplever seg som menn, ja?
Jeg har inntrykk av at de er en anelse mindre stigmatiserte enn de som går andre veien, siden de ofte ikke stikker seg like mye ut. Altså, de jeg kjenner ville du ikke gjettet at ikke var opprinnelige menn om du så dem (vel, med klærne på, anyhow). Litt små hender og føtter, tidvis litt brede hofter, men det er mye lettere å ikke være påfallende den veien enn når du er dame med adamseple og skostørrelse 46.
Nå mener jeg ikke å bagatellisere prosessen den veien, for all del. Det er en lang og heftig prosess med f.eks kjønnsbekreftende inngrep for disse også.
Jeg møter jo ikke så mange. I det daglige er det jo ikke så mange å møte. For det første er det jo veldig få mennesker det gjelder. Og for det andre så lykkes de jo i å leve ut sitt opplevde kjønn i den grad at det ikke er veldig påfallende. Så jeg synes ikke det er så rart at man ikke "ser" noe til dem.
Er dette noe du vet? Faren til barna benekter at de fikk vite det igjennom serien. Han kan selvsagt lyve om dette altså, men jeg synes det er litt snodig å konkludere med at det er dette som faktisk har skjedd.
Vi hadde en kvinnelig transperson på en av de videregående skolene jeg gikk på. Han var vel rundt 15 år gammel eller noe sånt, og var visstnok helt åpen på det.
Hmm, jeg kjenner at jeg er ganske enig med Smilefjes og Billa her jeg. Jeg synes ikke at en kronikk i Aftenposten var det aller smarteste Hagen kunne prestert i denne saken, men samtidig kanskje ikke at det var det minst smarte som er blitt prestert heller.
Jeg ser at det blir fremhevet at det ikke er reality med dokumentar, men jeg synes i grunnen det hopper like høyt. Uten å ha satt meg nevneverdig inn i saken (har verken lest kronikken eller særlig mange artikkler om saken).
Men det går kun på at det dreier seg om barn, og at barn har krav på litt ekstra beskyttelse. Ekskona er voksen nok til å takle det. Jeg tror ikke at kronikken til Hagen har ført til større skade enn selve dokumentaren gjorde. De som er rundt dem har nok fått det med seg uansett, det er vi som ikke hadde peiling som nå er blitt klar over hvem-hva-hvor, og det spiller høyst sannsynligvis ingen rolle for barna. For dem er vel problemet nærmiljøet vil jeg tro?
Hagen gjør og sier mye tåpelig, men dette kommer ikke øverst på min liste over tåpeligheter.
Jeg tror det kan være ganske voldsomt for et barn å oppleve at den ugreie konflikten med faren er på forsidene i alle landets aviser, og befolkningens store snakkis. Hvor man synes og mener og tar parti, akkurat som det vi gjør her. Barna og deres mor har vært lite eksponert i media tidligere. Jeg kjenner nå iallefall ikke til datteren som nå står fram med navn og bilde. Jeg tror også en offentlig skittentøyvask av dimensjoner kan vanskeliggjøre muligheten for barna til å få kontakt med faren sin igjen. (Det kan være en bra ting, og det kan være en dum ting. Det kan vi vel egentlig ikke mene så mye om.)
Eller kanskje de føler at det er greit at det kommer ut hvordan de har det, om de tidligere har følt at det har blitt feil framstilt? :vetikke:
Jeg har som sagt satt meg veldig lite inn i saken, jeg aner ikke en gang hvor gamle barna er. Jeg reagerte bare på Lise (det er dem eksmannen heter?) sin forklaring på at hun hadde vært mann på jobb men kvinne sammen med barn, og det var fordi hun hadde behov for det. Jeg synes, helt ærlig og 100%, at vi som foreldre skal sette barnas behov og følelser først så sant det ikke får alvorlige konsekvenser for oss. Og da må man kanskje innse at man ikke kan forvente at barn sånn helt uten videre skal akseptere og like at pappa blir kvinne. Og ta hensyn til det. Selv om en selv har behov for det.
Og hvis en innser at en har barn (drit i ekskona!) som har store problmer med å takle dette, så er det kanskje ingen ide å bli frontfigur i en tvserie. :vetikke:
Jeg mener at man skal tenke seg om veldig mange ganger før man stiller opp på tv, selv om konseptet er aldri så godhjerta og velmenende (jeg så noen nevte Tore På Sporet :snill: ).
Jeg har sett en episode eller to av "Jentene på Toten" og jeg har ikke fått med meg at han var eks svigersønnen til Hagen.
Tror nok den "sannheten" avisen serverer ikke helt samsvarer med den virkelige sannheten.
Uansett hvordan man vrir og vrenger på dette så vil kronikken til Hagen ikke gjøre ting bedre. Fra at noen viste om det, vet nå hele Norge at faren til ungene helst går med kjole.
VI visste ikke at disse barna var barna hans. Men etternavnet var ikke av de vanligste - jeg vil tro alle i barnas nærmiljø visste det i det øyeblikket programmet gikk på tv. Barna har så langt jeg forstår farens navn. Dermed var det faren som dro ungene inn i medialyset - ikke mor og bestefar. At barna er Hagens barnebarn visste vi ikke ut fra farens eksponering - men det at han skjermet Hagen er jo helt irrelevant.
Jeg forstår utmerket godt at barnas mor, bestefar og barna selv følte at deres far presser dem ut i media gjennom å ikke bare delta i Jentene på Toten, men også gjennom at han gjentatte ganger har latt seg intervjue - om skilsmissen og barna sine.
Jeg synes - sånn apropo - at de fleste andre politikere i Norge er flinke til å skjerme barna sine, men Carl I Hagen har vært veldig flink. "Alle" vet hvordan Eli Hagen ser ut, men jeg vet ikke hvor mange barn de har, hvor gamle de er og hva de heter.
Jeg syns for øvrig ikke det er så rart at man ikke vet noe særlig om Hagens barn. De er jo eldre enn mange av oss og hadde vel for lengst flyttet hjemmefra når hans politiske karriere var på høyden. I tillegg er de vel ikke fra hans nåværende ekteskap.
Jeg har lest meg litt mer opp, og ser at Carl I. Hagen kaller TV-serien for propaganda (!), og høvler ned en hel minoret i jakten på sin svigersønn. La oss si at dette var et program om homofile, hadde Hagen blitt forstått på samme måte, sånn utenfor Frp-fordom-kretsen? Som sagt tidligere i tråden ser jeg ikke bort i fra at denne faren har tatt avgjørelser som ikke ganger barna, men måten Carl I. Hagen opptrer på er i kjent stil og burde etter min mening ikke støttes. Han (og Frp) har blant annet vært aktive med stempling og nedlatende generaliseringer av alenemødre, trygdede, homofile og samer tidligere. Denne gangen er det transer. At svigersønnen skulle være en drittsekk synes jeg absolutt ikke forsvarer utspillet hans. Det er så mange flere enn svigersønnen som rammes.
Jeg føler også for å gjenta Simones innlegg her. Hagen snakker så fint og pent om at transer er født slik, at de ikke kan noe for det osv. At de må bevise at det finnes noen form for fordommer overfor transer. Men det å la et nærmiljø få vite om pappaens legning er et overgrep. Eh, logisk? Nei. Dette betyr selvsagt ikke at man skal bruke legningen sin nærmest som våpen, men et slikt utspill gjør stor skade for de mange transene som finnes. Ikke kun for pappaen (og etter min mening kanskje barna). Argumentasjonen er like logisk som den at homofile gjerne må få være homofile, men ikke leve ut sin legning.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
