bina sa for 14år siden:

Men kjære deg, ser du ikke selv at du har hatt en diskusjon med din datter på 4,5 år, og hun vant diskusjonen? Hun klarte å diske opp med bedre argumenter enn deg. Og siden hun vant er du nå i ferd med å akseptere at hun av "overbevisningsgrunner" ikke vil spise kjøtt og fisk, og da må du som mor tilrettelegge for det. Det er oppbacking. Du har jo akseptert det, og er i ferd med å tilrettelegge slik at hun kan få fortsette å ha dillen sin.

siljemoren sa for 14år siden:

Nei, det ser jeg faktisk ikke. Jeg har argumentert mot henne, og tilbyr vanlig mat med kjøtt og fisk til middag hver dag. Hver dag prøver jeg og få hun til og spise, hun vil ikke spise. Da gjenstår det og tvinge i hun mat. Ville du tvingt i barnet ditt noen de ikke ville spise, bare fordi du sier det. Når det finnes andre muligheter og alternativer?

Jeg prøver og tilrettelegge nå slik at hun får det hun trenger gjennom kostholdet sitt. Mener du at jeg ikke skal tilrettelegge slik at hun kan få for lite av de ulike næringstoffene. Slik at det er jeg som "vinner".

Jeg har veldig klarer grenser her i hjemmet, men samtidig har jeg tro på at barn har rett til og være med på og bestemme eller ha medbestemmelse i ulike saker som gjelder deres liv, etter alder og modenhet. Om barne slipper og spise kjøtt eller fisk en periode betyr ikke at jeg ikke kommer til og ha noen grenser og at nå er det fritt fra, barna styrer familien.

mkj sa for 14år siden:

Bina - du har enda ikke svart på HVORDAN Siljemoren skal få barnet sitt til å spise kjøtt og fisk. Å svelge mat er en fysisk handling man faktisk rår over selv.

Jeg stiller meg heller ikke bak 'reflektert-retorikken' men fakta er da uansett at hun ikke spiser det. Og da må man etter mitt syn gjøre det beste ut av det, for å hindre at det kommer til mangelsykdommer, og i mellomtiden lokke og lure så godt man kan, evt ta det opp igjen om en stund.

Synes absolutt ikke det er noen optimal situasjon, men ser ikke hvordan du har tenkt å tvinge maten i barnet.

Pepper Lemon sa for 14år siden:

Jeg forstår bina mer som i at hun ikke vil akseptere at barnet er vegetarianer, og ikke at hun vil tvinge i barnet kjøtt. Og det samme ville jeg gjort. Jeg kan ikke tvinge i femåringen min kjøtt, men jeg ville aldri akseptert at han hadde en egen ordning hvor han fikk alternativ mat fordi han syntes synd på dyrene altså. Jeg ville ikke tvunget i ham kyllingen jeg serverte, men han ville ikke fått linsestuing som erstatning. Som noen over her skrev; jeg hadde ventet til dilla gikk over, og ikke gitt ham oppbakking på at vegetarisk kosthold var ok fordi det var synd på dyrene.

United sa for 14år siden:

Helt på linje med Esme her. Da jeg først leste overskriften og så alderen på barnet, trodde jeg det var en spøk eller bare for å provosere frem reaksjoner. Når en på 4,5 år vil bli vegeterianer tenker jeg denne trenger veiledning tilbake til normalt kosthold, ikke tilrettelegging.

siljemoren sa for 14år siden:

Hvordan ville du har veiledet barnet da? Jeg er veldig åpen for inspill. Jeg har prøvd mye, men det ser ikke ut til og hjelpe.

Myrsnipa sa for 14år siden:

Amen.

Isprinsessen sa for 14år siden:

Da må dere passe på at hun ikke spise bl. a. gele og andre ting en ikke tenker over som har produkter laget av dyr, samt alle skinnsko utgår vel også et.?

United sa for 14år siden:

Vil tro hun gir seg når oppmerksomheten uteblir og det eneste hun oppnår er å spise det samme som dere minus kjøttet. Lenge. Også lure inn egg i sauser og sånt så lenge?

Kate sa for 14år siden:

Kunne ikke vært mer enig.

Enig med den. 4,5 år? Hallo!

Esme sa for 14år siden:

Jeg synes Monsoon sa det bra. Her må barnet smake på alt. Det er aldri noen unntak, men han trenger ikke å spise så mye av det han ikke synes er så godt. Om han nå etterhvert hadde fått i seg for lite kjøtt eller fisk så hadde jeg sagt at han må. Man må spise sunt for å holde seg frisk.

Man kan, med omtanke og arbeid, ha et sunt kosthold med kun vegetariske retter, men det er ikke en jobb som jeg hadde giddet for en fireåring.

Og så ser jeg ikke helt hvorfor bina skal vite hvordan man kan få siljemoren sitt barn til å spise. Man oppdrar barna sine ut fra hvem man er selv og hva som funker på det aktuelle barnet, og man kan derfor ikke si noe om hva som funker på et helt fremmed barn. Poenget til bina er jo at hun hadde ikke akseptert vegetarianisme som årsak til å ikke spise ting, og hun hadde taklet det på samme måte som andre ting barnet ikke vil spise.

Jeg ser heller ikke at det trenger å være respektløst overfor en fireåring å ikke godta vegetarianisme som årsak til å la være å spise fisk. Respekt overfor barnet er å diskutere ting som det er modent nok til å forstå, ikke automatisk bøye seg for det barnet vil i øyeblikket. Respekt for barnet er å se det i forhold til sine evner og sin alder. Noen ganger vil det si at man gjør det barnet vil, andre ganger ikke. I min bok er ikke fireåringer utrustet mentalt nok til å ha adekvate meninger om kosthold.

gajamor sa for 14år siden:

Jeg syns man kan skille mellom gode og dårlige ideer fra ungene. Hvis Litjtausa kommer og ber pent om å få lov til å vaske vinduene, så sier jeg ikke nei til det. Hvis hun vil tegne på bilen med en stein, så er jeg ikke like positiv.

På samme måte kunne jeg godt vært med på å leve vegetarisk en periode, men ikke på å leve på sjokolade og saltstenger. Og jeg ville protestert heftig på begrunnelsen. Det er ikke mer synd på en død hval enn en død rose.

Jeg tror det er viktig for ungene å få tilbakemelding på hvilke av innfallene deres som er gode, og hvilke som krever litt mer betenkningstid.

Foreløpig har jeg unger som helst vil drepe maten sin selv, så jeg ser ikke helt for meg å havne i den situasjonen. Men det kan snu fort i den alderen.

Esme sa for 14år siden:

Jeg hadde faktisk blitt litt forbauset om en vegetarianerfamilie hadde begynt å kjøpe inn kjøtt til en fireåring som hadde proklamert seg som lavkarbomenneske.

turi sa for 14år siden:

Jeg tror jeg bare hadde gitt henne vegetarmat og ikke lagd noe stor sak av det. Uansett alder. Er det en fase, så går det over, hvis ikke :sowhat:

Men altså, det er jo noe å sette seg inn i så hun får i seg alt hun trenger av vitaminer o.l. Se om du finner en fin bok på biblioteket, og det er jo all verdens av god mat på alle "utenlandske" butikker!!

Floksa sa for 14år siden:

To grunner til at jeg ville valgt legen. Tanken på å ta en blodprøve hadde sannsynligvis lettet veldig på omsorgen for dyrene, hos mine barn :knegg:

Dernest er jeg langtifra kompetent nok til å sette sammen et godt kosthold på vegetariske prinsipper til en lite barn. Og jeg ville neppe brukt internett som noen holdbar kilde her altså. Derfor legen og evt videre til ernæringsrådgiver. Forhåpentligvis ville det løsnet et sted på veien, slik at ungen innser hvorfor vi spiser dyr.

Floksa sa for 14år siden:

Men så er det i hvor stor grad man skal respektere barnas meninger. En ting er å ikke ville spise kjøtt. Det er ingen big deal.
Hva med den dagen hun oppdager forsøksdyr og hvilke dyreetiske kostnader våre medisiner har? Eller om hun argumenterer fornuftig mot å ta penicilin?
Det er mange gode grunner til å ikke bruke pencilin (annet enn når det er livsnødvendig). Er det greit at man hopper over å ta medisinene sine, fordi argumentasjonsrekken egentlig holder vann?

Tallulah sa for 14år siden:

Det hadde jeg også, men de aller fleste jeg kjenner ville også synes synd på et barn som ikke fikk lov til å spise kjøtt selv om det virkelig, virkelig ville. Fordi man mener at å spise kjøtt er normalt, å være veggis er sært. Akkurat som de fleste mener at barn ikke skal spise lavkarbo selv om foreldrene gjør det.

Faktisk så burde jo de aller fleste spise mindre kjøtt enn hva vi gjør i dag.

Esme sa for 14år siden:

Absolutt, og vi er i praksis nærmest vegetarianere fordi vi spiser så mye grønnsaker, og jeg hadde glatt godtatt at sønnen min spiste mer grønnsaker, men han hadde ikke blitt tatt på det at "han er vegetarianer han", han måtte ha smakt på alt på bordet som til vanlig. Han hadde heller ikke fått annen mat. Han hadde rett og slett ikke blitt møtt på at han har en overbevisning om dette. Ikke før han hadde blitt eldre nei.

Tallulah sa for 14år siden:

Jeg syns det bare er kårni å nekte å vurdere noe som er bra og sunt, bare fordi det kommer fra et barn. Jeg er helt med på at små barn ikke skal få diktere familiens matvaner, men det er ikke mitt inntrykk av situasjonen i HI. Jeg syns ikke det er slik at selv om man respekterer dette så må man si ja til alt annet også.

Maverick sa for 14år siden:

Kårni. :hjerter:

Vimsen sa for 14år siden:

Jeg skal være skikkelig teit og usaklig og si at dtte er noe av det mest tåpelige jeg har lest. Og å sammenligne med å ikke like saus er latterlig.

Haha. Jeg ler godt sammen med Esme og bina.

Vimsen sa for 14år siden:

Unger skal smake på alt her i huset også.

liefje sa for 14år siden:

Aldri i verden om jeg hadde stöttet et saant valg fra et saa lite barn i form av at jeg hadde laget til spesialmat. Vi spiser vegetarmat flere ganger i uken, men har ogsaa kjött og fisk paa menyen. Dette hadde jeg fortsatt med. Alt skal smakes paa, og jeg hadde sikkert variert i det uendelige slik at barnet ikke hadde kunnet si at "det har jeg smakt paa för". Aldri i verden om jeg hadde latt barnet bestemme bare fordi det for en gangs skyld hadde brukt "voksenargumentasjon" for noe det ikke ville spise.

apan sa for 14år siden:

Jeg også. Vet ikke hva mer jeg skal si egentlig, annet enn at jeg tror jeg forstår noe av grunnen til at ungdom idag går for å være kravstore og vant til tilrettelegging etter å ha lest denne tråden..

Maverick sa for 14år siden:

Ja, for det er et kjempestort problem der ute at ungdommen tenker over hvor maten kommer fra.

Skremmern sa for 14år siden:

Nemlig.

Jeg synes i tillegg det er helt sprøtt å skulle tvinge barnet til å smake på maten, altså kjøttet, med begrunnelsen her i huset er det ikke lov å "ikke like", her smaker vi på alt, når barnet har vært åpen og ærlig og delt noe som ser ut til å oppta og plage henne veldig. Jeg synes det er på kanten til overgrep å tvinge et barn til å smake på noe det ikke klarer å spise når grunnen er medfølelse og sympati for noe annet. Da tenker jeg at sånt skal tas på alvor, og at jeg har litt jobb foran meg når det gjelder dyrevelferd, hva det er for noe, om det i det hele tatt eksisterer i norske slakterier, og forklare det for barnet. Jeg sier ikke at man nødvendigvis skal oppmuntre eller at barnet skal få diktere kostholdet til øvrig familie, at man skal danse etter barnets pipe i ett og alt, det er virkelig ikke det det handler om her, det handler om å ta barnet seriøst, og lytte til hva det har å si. Det kan igrunn blir en fin læringsprosess for hele familien, det skader ikke å være bevisst på maten man stapper i trynet. Jeg tenker også at hva man ender opp med å gjøre i dette tilfellet kan bety mye for veien videre. Tvinger man i barnet kjøtt (som jeg fremdeles ikke skjønner hvordan skal gå til), kan det hende at barnet utvikler et dårlig forhold til mat senere og at man (som i mitt tilfelle) opplever mat som vokser i munnen og som gjør en uvel. Det er en balansegang dette, som alt annet.

Og sånn helt til slutt. Mellomsøster kunne sittet med bordet i flere uker hvis hun først har bestemt seg for å ikke smake. :hehehe:

Vimsen sa for 14år siden:

Jøsses. Jeg er faktisk litt lamslått.

Skremmern sa for 14år siden:

Lamslått, altså? Tror ikke jeg har blitt det over andres oppdragelsesmetoder noen gang. :gruble:

For det er jo det alt handler om. Oppdragelse og alle de 1000 måtene å gjøre det på. Hvordan ende opp med en sunn, velfungerende voksen til slutt. Vel, jeg mener at det viktig å ta barnet seriøst, og selv om jeg helst ser at barnet spiser kjøtt og fisk, tror jeg neppe tvang, bagatellisering og strutsementalitet er løsningen, selv om det sikkert tar oss til Rom. Jeg ville valgt en annen vei, en mykere og derfor muligens lengre vei. Jeg vil vise at jeg forstår og respekterer barnets følelser. At jeg tar det på alvor. Slik jeg ser det, er det også mye vi foreldre kan lære av det, og i bunn og grunn er jo det det oppdragelse dreier seg om. Læring.

Jeg har (innenfor rimelighetens grenser, off curse) ingenting jeg er kategorisk imot. Jeg bestemmer ikke bare en masse ting fordi jeg kan, fordi jeg er størst, eller fordi barnet hvert fall ikke skal få lov. Jeg bestemmer og fatter avgjørelser jeg tror er bra og som vil gangne barnet, og da er respekt og forståelse ikke til å komme utenom. Uansett hva det måtte være.

Vimsen sa for 14år siden:

Nja. Ikke oppdragelsemetoden kanskje. Jeg klarer ikke sette ord på det. Men for meg var dette en meget spesiell problemstilling.

siljemoren sa for 14år siden:

Jeg bryr meg fint lite om dette er tåpelig eller teit. Problemet som jeg har sagt flere ganger, er at hun ikke spiser kjøtt eller fisk. Og tvang er det enste valget. Da vil jeg at hun skal få mat hun kan leve av menst denne "fasen" går over.

I dag hadde vi lasange til middag med salat og focaccia til middag. Jag la alt oppå tallerken, hun avsto fra lasangen. Og spiste salat og facaccia til middag, ikke nok i mine øyne. Jeg oppfordrett henne til og spise lasange eller i det minste smake litt. Hun sa det hun alltid sier, jeg forklarte at man trengen kjøtt for og vokse, forklarte hele leksen om proteiner som byggestein.

Tallulah sa for 14år siden:

Ja, for foreldre som lar barna bestemme selv at de skal spise sunt blir sjikkeli ufordragelige ungdommer assa. :nemlig:

Kanina sa for 14år siden:

Har du prøvd å møte henne på selve medlidenhetsaspektet, da? Hvorfor du selv spiser kjøtt, selv om det betyr at dyr blir drept eller har det vondt?

siljemoren sa for 14år siden:

Jeg har engentlig bare forklart henne hvorfor man spiser kjøtt og at jeg også gjør det, og grunnen til dette er at man trenger det for og vokse å holde seg frisk.

Kanina sa for 14år siden:

Frantzen sa for 14år siden:

Dette var da en voldsom konklusjon utfra en enkelt tråd. :hehehe:

Jeg signerer ellers Skremmern, som formulerer så bra mye av det jeg har tenkt når jeg har lest denne tråden.

siljemoren sa for 14år siden:

Jeg har forklart hun enkelt om næringskjeden, at dyr spiser hverandre og man gjør dette for og overleve/leve. Hun liker ikke og se på dyreprogram og vil ikke se på mating av krokodillene på Akvariet.

Nå har lillemor ikke spist kjøtt siden en gang i mai, så det er en lang periode dette.

Frantzen sa for 14år siden:

Jeg kan bare ikke forstå hvordan så mange klarer å nærmest trekke den konklusjon at et barn som får lov å bli tatt på alvor rundt en slik sak - på tross av at det muligens er en fase og at hun langt fra er gammel nok til å ta selvstendige, langsiktige valg - blir en som nærmest tar kontroll på familien. :undrer: Så vidt meg bekjent er det ikke barn som blir tatt på alvor som er problemet her i verden. Det å bli tatt på alvor er ikke det samme som å få lov til å bestemme alt og styre sitt eget liv med foreldrene som håndtlangere.

Nessie sa for 14år siden:

Jeg kjenner jeg henger meg på blant annet aC og Skremmern i denne tråden. :jupp:
Dette kan jo bare være en periode også, min erfaring er at 4-5 åringer har mange perioder. :knegg: Men de går som regel over. Jeg synes et tvangsforhold til mat er rimelig håpløst. Her kan det gå perioder der Hannah ikke vil spise noen grønnsaker, noen ganger vil hun ikke spise noe brød heller og noen ganger ikke middag i hele tatt. Men det varer en stund, og så går det over. Plutselig spiser hun alt.

Vi har også en hovedregel om at man må smake på maten, men samtidig ser jeg jo at det er ting hun virkelig ikke liker. Og aldri har likt. Potet er en av disse tingene. :nemlig: Og da tenker jeg at det bare får være. Hun får tilbud hver gang, men jeg tvinger henne ikke i det liksom. :niks:

Bokormen sa for 14år siden:

Det går vel kanskje litt på hvor mye "ekstraservice" man er interessert i å gi også. Større barn kan ordne mye selv. Jeg hadde ikke laget annen mat til ett av barna, men de må gjerne gjøre det selv da de blir store nok. Om de blir veldig miljøengasjerte må de gjerne bruke sykkel eller egne ben som framkomstmiddel, enn så lenge blir de levert med bil om morgenen. Valgfrihet henger til en viss grad sammen med alder og evner mener jeg.

Heiko sa for 14år siden:

Hm.
Hele meg protesterer dypt og inderlig på at en unge på 4,5 år skal gis lov bestemme noe som de slett ikke er moden til å vurdere konsekvensene av. Det være seg mat eller andre ting. Det er ikke greit å sette barn i en situasjonen hvor de får den type anvar. Slike vurderinger er for de voksne, barn skal rett og slett skånes for å måtte ta et slikt ansvar.
Jeg må tygge litt mer på denne, men jeg er i utgangspunktet med Esme på den om at en foreldre hadde kommet til meg for rådgivining i denne saken hadde jeg hatt problemer med å ta det seriøst. Ungen er 4 år og man tenker at den skal ta en slikt slike valg nå? Nop!

liefje sa for 14år siden:

Har du prövd aa servere henne saanne vegetarprodukter som virkelig smaker og ser ut som kjött: schnitzel, burgere, chicken nuggets etc. For virkelig aa teste ut om det er smaken eller saken som er viktigst for henne.

Olympia sa for 14år siden:

Denne var så bra at den fortjener å bli quotet en gang til.

:tilber:

Hasselnøtt sa for 14år siden:

Jeg er nokså på linje med Monsoon, merker jeg.

Nessie sa for 14år siden:

Jeg klarer heller ikke se for meg at en 4,5 åring tar dette valget nå, dypt og indelig seriøst liksom. :niks: Men jeg synes også det blir feil å avfeie barnet helt, og mene at det hun gjør er helt hårreisende liksom. Det er jo ikke det? :vetikke: Jeg vil tro (!) at dette er en periode, og jeg synes det kan være greit å respektere en sånn periode, uten at en nødvendigvis fyrer opp under perioden ved å lage masse annen mat enn det familien spiser. Og så får man vel heller ta tak i det om det blir langvarig? :vetikke:
Å lage et stort tema ut av kjøtt og fisk tror jeg heller ikke er løsningen, jeg tror iallefall det kan føre til matnekt i lang tid fremover.

Dixie Diner sa for 14år siden:

Jisus kraist. Jeg signerer bla. aC, Skremmern og Glitter her, for jeg har ikke så mye mer fornuftig å komme med selv.
Forresten så er det ikke alltid bare en dille, søsteren til ei venninne av meg ble vegetarianer da hun var rundt 6-7 år gammel. Hun er i midten av tyveårene nå og fremdeles vegetarianer.

Irma sa for 14år siden:

Jeg skjønte ikke helt denne. Er det slik at dersom barnet tror på julenissen så bør ikke dette respekteres? (Jeg husker godt presten i nabolaget som holdt en stuntpreken ved borettslagets julefest hvor han rett før nissen skulle ankomme minnet om at julenissen ikke finnes, og at det bare er en Gud. Snakk om respekt.) Eller at barnet automatisk må følge foreldrenes overbevisning på andre fronter også. Jeg er ateist. Om sønnen min kommer hjem og forteller at han tror på Gud, så skulle jeg sagt at "Sånt gjør vi ikke her i familien"? Jeg tenker at det er et stykke fra det at man som fireåring erklærer at man tror på Jesus og Gud til faktisk å være en praktiserende kristen. Men om et barn nekter å spise kjøtt, så lever det jo vegetarisk - om man liker det eller ikke.

Men det problemet har man jo ikke før det eventuelt dukker opp. Har siljemoren fortalt at barnet krever ny type kosthold annenhver uke?

Er du synsk? :gruble: Jeg sluttet å spise fisk som barn og har aldri spist det siden. På tross av ymse metoder som ble brukt for å få meg til å spise fisk.

:nemlig:

Jeg er enig med deg i at et barn på 4,5 er for lite til å vurdere konsekvenser av valgene de tar. Men hvis man har et barn som det hovedinnlegger beskriver, hvordan skal man gå fram? Tvangsforing? Argumentering, informasjon og det å være et forbilde (ved at resten av familien spiser kjøtt) er slik jeg har forstått allerede gjennomført.

Mrs. Longbottom sa for 14år siden:

Jeg må henge meg på laget til aC og skremmern her, altså, jeg syns det er helt utrolig å vurdere å ikke ta dette på alvor. At man tar barnet på alvor betyr ikke det samme som at man lar barnet bestemme alt mulig. Slett ikke. Å tilby barnet (eller hele familien) sunn, god vegetarmat i den perioden fasen varer er heller ikke farlig. Jeg er helt enig med hvemdetnåvar som nevnte at de med enkle løsninger på matproblematikk gjerne har barn som er enkle i matveien. Min snups gir seg ikke på blanke møkka om hun har bestemt seg for å ikke spise noe, vi kan sitte ved bordet til leggetid i ukevis, eller miste alle goder, hun rikker seg ikke. Og da syns jeg faktisk at hun tar for mye av familiens tid og oppmerksomhet, det gidder ikke jeg. Dermed kompromisser jeg, serverer mat som inneholder iallefall noe hun liker, og fortsetter å tilby, oppmuntre til smaking, og venter på bedre tider.

Jeg blir også litt provosert av den "gir du de lillefingeren tar de hele hånden"-argumentasjonen. det forutsetter en grunnholdning om at alle barn er små monstre som sitter klare til å gripe kontrollen i familien så fort foreldrene løsner jerngrepet. Det tror jeg rett og slett ikke på. Hvorfor skulle barna være sånn?

Heiko sa for 14år siden:

Barnet behøver da ikke avfeies, og det er ikke hårreisende at hun mener det. Om det er noe som er hårreisende her er det at vi voksne går helt inn i slike greier og lar barn bestemme over ting de ikke er modne for.

Maverick sa for 14år siden:

Det er vel mer at man etterkommer et ønske barnet har om noe som definitivt ikke er skadelig for barnet. Litt på samme måten som når poden vil lære å spille sjakk, vel, da får han det, selv om det innebærer at broren hans og jeg må rette oss etter ham en kveld i uken.

Om et barn ikke ønsker å spise kjøtt er ikke det akkurat det samme som at det vil ha en fullstendig ny livsstil, jeg er litt overrasket over at det skal være så big deal å ha et vegetaralternativ. :muligens miljøskadd:

Esme sa for 14år siden:

Eller: Det å ikke la barnet bestemme slike ting betyr ikke at man ikke tar barnet på alvor heller.

De fleste lar barna få bestemme noe, men ikke alt. At noen synes det at et barn grunngir det at det ikke vil spise fisk med at det er vegetarianer, når det er fire år, er ok får nå være på deres kappe. Jeg lar barnet bestemme andre ting som kanskje andre hadde reagert på.

Jeg har et barn som godtar at det må smake på alt. Fordi det funker ut fra den personligheten det barnet er og den oppdragelsen det har fått. Om det nå hadde prøvd seg med at det var vegetarianer, mener dere for ramme alvor at akkurat det hadde vært en grunn til at det plutselig ikke skulle smake på alt på bordet? Hæ? Virkelig? Tror dere virkelig at fireåringen min er smart nok i hue til å ha en velbegrunnet overbevisning om vegetarianisme? Sorry så smart er han ikke altså. Og nei, jeg står ikke i fare å få et barn som er lite reflektert, vi hadde hatt en diskusjon om det selv om han ikke hadde fått valgt det vekk. Vi snakket faktisk om det under middagen, om at det finnes de som bare spiser grønnsaker og ikke noe dyr. Og om veganere som ikke kan spise noe som kommer fra dyr heller. Og så spurte han om hva veganere synes babyer kan spise, om de kan spise morsmelk? Jeg svarte at det kom an på om hippiemora føler seg utnyttet i melkeprosessen eller ei. :knegg: Anyways, han tåler da såvisst å få høre at noen ting får han ikke bestemme ennå. Ups, babling. Sorry.

At siljemoren har et barn som ikke vil spise det siljemoren serverer er et problem helt uavhengig av årsak mener jeg. Og det er vel det som bina mener også. Hvordan hun løser det, blir nå på samme måte som hun må løse andre ting som barnet nekter. Alt fra å ta medisin til å sitte med bilsikring.

Esme sa for 14år siden:

Jeg reagerer følelsesmessig fordi jeg irriterer meg over de som er kresne i matveien og jeg gidder ikke sånn dilling her hjemme. (Note: Har barn som er helt normale og matglade så jeg kan godt hevde dette, vel vitende om at barn er forskjellige)

Jeg hadde reagert på samme måte om han hadde proklamert at han bare skulle spise mat som hadde rødfarge fordi han er kommunist.

Maverick sa for 14år siden:

Det fascinerer meg litt, siden vegetaralternativet er svært så utbredt og et normalt kosthold, mens fargebasert kosthold basert på politisk overbevisning muligens er noe mindre vanlig. Så, vel, jeg hadde vel muligens reagert litt annerledes på de to forskjellige ernæringsfilosofiene.

Olympia sa for 14år siden:

Mulig det bare er meg som er feilinformert, men et kosthold helt uten kjøtt og fisk krever da vitterligen en god del ekstrajobb på kjøkkenet?

Jeg føler som Esme, og jeg lager ikke spesialmiddager til ungene. Det er totalt utelukket, faktisk- eneste unntaket hadde såklart vært medisinske grunner til at vi trengte å gjøre det.

Tallulah sa for 14år siden:

Hva om datteren til Siljemoren ikke ville spise sjokolade fordi hun hadde hørt om de grusomme livene til barna på kakaoplantasjen. Hadde dere hatt samme holdning da? Jeg føler nemlig at den steile nei-dette-kan-ikke-barn-bestemme-holdningen bunner i at man syns barn skal spise kjøtt og fisk.

Olympia sa for 14år siden:

For meg bunner det i at barn ikke bør kunne ta såpass store avgjørelser som de ikke kan forutse konsekvensene av. På lik linje med å ta tattoveringer eller piercinger, uten sammenligning forøvrig.

Lynett sa for 14år siden:

Jeg hadde servert henne grønnsaker, og så ikle laget så mye tema av det, kansje dette er noe som vedvarer eller kansje det er en "fase". Men å tvinge i barnet mitt kjøtt hadde jeg ikke gjort.

Jeg hadde faktisk ringt HS og spurt om de hadde noe kjennskap til dette med barn som ikke vil spise kjøtt, hørt hva de sier.

Tvinger du i barnet mat kan det få store konsekvenser senere, snakker av erfaring her, jeg MÅTTE spise det som ble servert, og endte opp med store problemer i forhold til mat i mange år!

Maverick sa for 14år siden:

Det er forresten veldig mange av veggisene "mine" som også har dreads og tatoveringer. Ja, og piercinger. Er det det dere er redd for skal skje? :knegg:

Kanina sa for 14år siden:

Tjah, begrunnelsen "ikke spise andre" er vel like velreflektert hos et barn som hos en voksen, vil jeg tro. Men barnet er såklart ikke i stand til å vurdere konsekvensene av et slikt valg. Det må den voksne, i dette tilfellet Siljemoren, vurdere, som det virker som hun har gjort.
Poenget, som Irma har påpekt også, er at barnet i praksis ikke spiser kjøtt og fisk, og hva gjør man så med det? Hvor lenge lar man være å tilrettelegge for et ballansert næringsinntak, av prinsipp?

Irma sa for 14år siden:

Jeg satt og lurte på noe av det samme som glitter. Hadde tenkt til å spørre om det er slik at man prinsipielt er i mot vegetarkosthold når det er slik at man reagerer sterkt på at andre vurderer å la et barn spise vegetarisk.

Jeg for min del ville nok ikke tilrettelagt så veldig mye i første omgang, men servert normalt kosthold kanskje med litt ekstra bønner, linser og egg i noen måneder. Dette er jo ting mange ikke-vegatrianere spiser også.

Tallulah sa for 14år siden:

Men da mener dere altså at det har en voldsom konsekvens å spise vegetarmat kontra kjøtt. Jeg mener det ikke har det. Det er heller ikke barnet som får ansvaret for å sette sammen et godt og variert kosthold, det ansvaret tar Siljemoren.

Olympia sa for 14år siden:

Jeg håper de tok tættisene og piercingene litt etter at de var 4,5 år? :gruble:

Kanina sa for 14år siden:

Esme sa for 14år siden:

For at barnet mitt skulle ha spist et fullverdig kosthold så måtte jeg ha laget til ekstra retter om det ikke skulle ha spist fisk og kjøtt ja. Og det gjør jeg ikke. Jeg lager ikke ekstramat fordi noen ikke liker noe.

Dessuten så anser jeg ikke vegetardiett som spesielt sunt. Spise masse grønnsaker er sunt ja, det får de gjøre. Kutte ut fisk: Nope. Men det er på siden av diskusjonen.

Maverick sa for 14år siden:

Det vil jeg tro, men det var en av disse Dramatiske Konsekvensene fordi de var traumatiserte barnevegetarianere.

Esme sa for 14år siden:

Fordi om man er nokså streng i matveien så er man ikke fiseborgelig menneske som tror at folk som er vegetarianere eller gothere eller har tattiser er "farlige" eller "rare". Jeg har nok venner i de fleste leire av befolkningen til å vite bedre enn det. Det er ikke det det handler om.

Kanina sa for 14år siden:

Jeg er av typen som tilrettelegger en god del, jeg da. Merkelig nok har det vist seg at selv om de i begynnelsen har spist nesten alt mulig rart de fikk servert (f.eks. spiste halvannetåringen thai-mat uten problemer), så har de blitt mer og mer skeptiske til grønnsaker. Så de får rå gulrøtter og agurk, selv om det egentlig ikke hører til retten vi serverer. Heller det, enn at de ikke spiser noe grønt.

Olympia sa for 14år siden:

Det virker på meg som om du mener at det er radikalt å være vegetarianer, ac.

Jeg omgås også en god del vegetarianere (og tattoverte, piercede, kommunistiske og hva-du-nå-måtte-ha mennesker forøvrig), og har ingen som helst problemer med livsstilene folk velger. Men det er et ganske stort valg, det er en stor kostholdsomlegging om det skal gjøres riktig, og denne konsekvensen kan ikke et barn forstå når det er 4,5 år, uansett hvor modent og reflektert det er.

Maverick sa for 14år siden:

Nå er dere bare humørløse. Jeg kan vel få være useriøs når dere trekker inn matfargepreferanse basert på politisk overbevisning og julenisser. Poenget mitt er at det virker som om dere mener at vegetarianisme er et livsvalg på lik linje med religion eller kjønnsskifte. Det er ikke det.

Tallulah sa for 14år siden:

Det kommer jo helt an på kostholdet man har i utgangspunktet.

De aller fleste jeg kjenner tilrettelegger en god del for å gi barna et balansert kosthold, så om man ikke føler at dette er en gigantisk omveltning så skjønner jeg ikke at det skal være så innmari latterlig, ansvarsløst, eller hva har du.

Nessie sa for 14år siden:

Men det er jo ikke nødvendigvis snakk om den store omlegging enda vel? Dette kan jo gå over neste uke for alt en vet? :vetikke:

Teflona sa for 14år siden:

Signerer bare denne.

Maryan sa for 14år siden:

Det er vel ikke problemet i forhold til hvorvidt det går an å leve som vegetarianer eller ikke som diskuteres her. Snarere hvorvidt en 4-åring skal få råde over sitt kosthold på den måten.

Floksa sa for 14år siden:

Å være en kunnskapsrik, reflektert og engasjert vegetarianer er flott og ikke minst sundt både for personen selv og resten av verden.
Å kutte ut å spise kjøtt og fisk fordi vi må drepe dyra er ikke riktig så sundt.
Jeg er litt forbløffet over hvor enkeltpenkelt flere(mange? de fleste?) her får det til å framstå å være 4,5 år å spise vegetar. De jeg kjenner som er vegitarianere tar på langt nær så enkelt på det. Det er ikke bare å bytte ut grillpølsene med soyapølser og spise linser....

Nessie sa for 14år siden:

Jeg gidder ikke ha mat som så voldsomt tema for mine barn jeg. :vetikke:
Kanskje ville jeg hatt det om de feks ikke la på seg og hadde lite energi. Men så lenge de vokser greit så orker jeg ikke stresse veldig. I perioder spiser de mye, andre perioder minimalt.

Selv om de ikke spiser alle grønnsaker NÅ, så tror jeg det kan være en grei sjanse for at de kan komme til å gjøre det senere likevel. :nemlig:

Snippa sa for 14år siden:

Enig.
Jeg er utrolig overrasket over at så mange synes det er en selvsagt ting at så små barn skal få ta slike avgjørelser. Det er helt fjernt fra hvordan vi lever, i hvert fall. Selvsagt hører jeg på hva barna mine sier, men det er jeg som er voksen og jeg som bestemmer.

Nessie sa for 14år siden:

Og jeg blir like overrasket over hvorfor ikke barn skal få ta slike avgjørelser, når de ikke er direkte skadelig. Jeg mener ikke at barna skal styre og bestemme alt, men jeg synes det er greit å respektere barnet og tankene det har, feks om akkurat dette. Og så får man se hvilken vei det bærer. :vetikke:
Det at dere blir helt :tullerdu: over at en 4,5 åring har "blitt vegetarianer", er for meg helt fjernt. Når man er 4,5 år så tror jeg ikke man nødvendigvis blir noen ting. Men det handler om å likevel bli hørt og respektert, og så får barnet heller leve på grønnsaker noen uker da?

Hasselnøtt sa for 14år siden:

Jeg ville respektert at barnet mitt hadde slike tanker, men jeg hadde aldri proklamert at "OK, da har du blitt vegetarianer". Jeg hadde heller ikke tvangsforet med kjøtt, men gjort det klart, som i alle livets valg, hva JEG mener er sunt og greit og OK å gjøre, og jeg har ingen problem med at man spiser dyr. For meg er det å være vegetarianer av kostholdsoverbevisning noe annet enn å være det fordi det er trist at noe dør. Min fireåring er ikke moden nok til å se forskjellen, eller til å mene noe om kosthold.

Nessie sa for 14år siden:

Nei, det hadde ikke jeg gjort heller. Men jeg hadde ikke KREVD at hun smakte på kjøtt/fisk under hver middag. Jeg har bare ikke gjort noe tema ut av det tror jeg? :vetikke: Og jeg har forstått det at HI har prata en del om akkurat dette med dyr og døden også, og hvorfor en spiser kjøtt og fisk.

Kanina sa for 14år siden:

Det virker jo som det er den linja HI har lagt seg på også, da. Sånn rent pragmatisk sett.

Og forresten: det er da helt vanlig å være vegetarianer pga at man "synes synd på dyrene", er det ikke? Som voksen, mener jeg? Bare at man sier det med litt andre ord, antakelig.

Mani sa for 14år siden:

Tydeligvis er mat et engasjerende tema om ikke annet. :knegg:

Tallulah sa for 14år siden:

De aller fleste vegerarianere jeg vêr om er det av "synd på dyrene"-grunnen. Selv de som spiser fisk, de er det av en eller annen grunn ikke så synd på.

Glitterbarnet sluttet å spise fisk i en lang periode (typ ett år eller noe slikt) etter at han fikk en makrell på kroken. Han friket helt ut og nektet plent å spise fisk. Vi lot være å gå i detalj om hvor annet kjøtt kommer i fra for da kunne vi glætt fått samme reaksjon der. Nå spiser han fisk igjen ( dvs. fiskepinner og sei), men vi avventer ny fisketur. :knegg:

kalufs sa for 14år siden:

Jeg var endel eldre enn jenta di når jeg bestemte meg for å slutte å spise kjøtt og fisk, men dette hadde jeg tenkt på i mange år og jeg har derfor ingen problemer å forestille meg at et barn på 4,5 år kan være overbeviset om et slik valg.
Hele vår familie med barn på 2,5 og 4,5 år lever vegetarisk og jeg har alltid sagt at barnen skal få ta egne avgjørenden om de vil spise kjøtt eller ikke når de begynner å få tanker og meninger om det.
Det høres grusomt ut å tvinge noen i kjøtt som er så overbevisst.

Jeg ser ikke noe problem i å leve vegetarisk. Vi er en frisk familie. Man må passe på proteinene ja, men du sier at dere spiser mye bønner og linser. Det gir bra med protein. Du kan kjøpe slike ferdige vegetarretter av soya eller quorn (en slags sopp) som gjør det lettvindt for deg å sikre deg at hun får i seg nok protein. Du finner mange forskjellige produkter i Sverige, litt mindre i Norge, på helsekostbutikker, store ICA/Ultra/Meny eller Smart Club.

B vitamin/Omega og jern er det man oftes får mangel på som veggis. Greit å ta Omega 3 tilskudd om det er ok for jenta. Vi spiser ikke det pga ursprunget. Jerntilskudd skal man vel ikke spise uten å ha pratet med lege men hold et øye med henne om hun virker bli litt slapp/trettere en vanlig.

Pepper Lemon sa for 14år siden:

Ja, det er slik jeg tenker også. Jeg ville aldri sagt at "min fireåring er vegetarianer", men jeg kunne sagt at "det er vanskelig å få fireåringen til å spise kjøtt". Om noen ser forskjellen. På samme måte sier jeg at fireåringen ikke er glad i brød og pasta, jeg sier ikke at han følger lavkarboprinsipper. Det var vel egentlig det jeg reagerte på i denne tråden, at det liksom skulle være greit at fireåringen velger sitt eget kosthold som går på tvers av resten av familien, fordi barnet mener det er feil å spise kjøtt. Det handler såvisst ikke om å tvinge i barnet mat, men om at man ikke tillater barnet å følge sin egen kostholdsfilosofi i så ung alder. Det blir da kanskje mest semantikk, men dog.

På samme måte har vi her i huset ikke særlig stor toleranse for jentefarger og guttefarger, jenteleker og gutteleker. Det betyr ikke at jeg tvinger sønnen min til å gå med rosa klær, men jeg godtar ikke dillet hans med at han ikke kan drikke av et rosa sugerør som han tilfeldigvis får tildelt i et barneselskap. Selv om han mener det er ekkelt, og at han får jentelus. :true story: Jeg respekterer at han synes det er ille med alt som går for å være jentete, men jeg aksepterer det ikke når det går utover hva man kan forvente av folk flest. Og slik synes jeg det blir med et barn som ikke kan spise kjøtt av hensyn til dyr. Man kan ikke tvinge, men man kan forsøke å snakke barnet til rette, og man trenger ikke å gi barnet full oppslutning rundt idéen sin.

apan sa for 14år siden:

Det er da ikke sånn at vi som mener at barnet ikke skal bestemme dette, mener at barnet skal tvinges i fisk eller kjøtt. Jeg har aldri tvunget i barnet mitt noe som helst, vi oppfordrer til å smake på alt, men i perioder har han ikke smakt på alt, da har vi ikke tatt noen kamp på det. Nå er han blitt så stor at han synes det er greit nok å smake på det meste, men det kan fremdeles være enkelte ting han nekter. Det er greit nok.

Det jeg reagerer på her, er at moren ganske enkelt slår fast at datteren er blitt vegetarianer (ref tittelen på tråden) og at hun må tilrettelegge for det. Dette bestemmer ikke datteren selv. Dette vet hun ikke konsekvensene av, og hun kan ikke selv vurdere hvordan hun skal løse det. Nå avhenger det selvsagt litt av hvordan dette kommuniseres til barnet, og sånn sett høres det ut som om HI er på en mer moderat linje enn mange andre i tråden som åpent konstaterer at de lett hadde akseptert en på 4.5 som en reflektert og overbevist vegetarianer.

Jeg hadde forøvrig fortsatt å tilby fisk og kjøtt, sagt at jeg forventet at hun smakte, men ikke gjort noe større nummer ut av det i en periode. Latt henne spise av tilbehøret, ikke lagd noe ekstra, ikke dillet noe rundt dette. Det er mange barn som har en periode hvor de foretrekker deler av middagen, og de får vel helst i seg det de trenger på sikt uansett.

Katta sa for 14år siden:

Denne var vanskelig. På den ene siden skal man respektere barna sine, på den andre siden skal man ikke la enhver ide/overbevisning hos førskolebarn føre til omlegging av kostholdet og særbehandling. Et barn på 4,5 år er åpenbart for lite til å ha full oversikt over kostholdet og å ta slike avgjørelser for seg selv. Og et barn på 4,5 år kan ofte synes det er helt greit å skaffe seg selv særbehandling ved matbordet. Min gutt, nå 6 år, hadde en periode i den alderen der hvor jeg kommuniserte med magen hans. "Magen min sier at jeg ikke tåler grønnsaker". Selvfølgelig bare tull, men han var like overbevist om dette som han kunne vært om å ikke spise kjøtt fordi han syntes synd på dyra. Skal man vurdere førskolebarns overbevisninger som noe man skal respektere og føye når de minner om de voksnes måte å argumentere på mens man avfeier en mer barnslig overbevisning som feil? Eller skal man føye begge deler? Jeg mener som Esme at all den tid dette barnet er bare 4,5 år, er det vi har med å gjøre et barn som nekter å spise enkelte bestanddeler i kostholdet. Hvilken argumentasjon som blir brukt er i så måte ikke det viktige, overbevisningen kan være like sterk enten det dreier seg om noe som også kunne kommet fra en voksen eller det er noe som oppfattes som fri fantasi.

Hvordan bør man forholde seg til barn som ikke vil ha noen typer mat av en eller annen grunn (annet enn "liker ikke")? Tvinge til å smake ved alle måltider? Akkurat her kan vel det være litt risikabelt. Sette frem vanlig mat og godta at hun kun velger grønnsakene og håpe på at det går over etterhvert? Sette seg inn i et vegetarkosthold (eller annet kosthold etter ønske) og sørge for at hun får et fullverdig vegetarkosthold? Legger man i såfall om for hele familien eller bare for det aktuelle barnet?

Jeg tror ikke jeg hadde tvunget barnet. Men jeg hadde ikke sett på barnet mitt som vegetarianer av overbevisning, altså hadde jeg unnlatt å fortelle om alle andre produkter vegetarianere normalt ikke spiser på grunn av at det er laget av dyr i bunn og grunn. Så hadde jeg lagt opp et kosthold for alle hvor det noen dager var mat med kjøtt og fisk og hvor barnet fikk tilbud på linje med de andre, ingen særbehandling, ikke noe bråk av å forsyne seg med poteter og gulrøtter. Og enkelte dager rene vegetarretter til hele familien, mye er jo både godt, sunt og spennende. Hvis dette fortsatt var et tema etter å ha gitt det minst mulig oppmerksomhet en lengre periode, hadde jeg vurdert om kostholdet var bra nok. Og om hun fremdeles var vegetarianer i en alder av 7-8 år skulle jeg vurdert å tenke på henne som vegetarianer.

Hasselnøtt sa for 14år siden:

Veldig enig med Monsoon igjen. Jeg hadde nok ikke gjort noe stort nummer ut av det, tror jeg, og jeg oppfordrer svært kraftig, men tvinger ingen til å smake på noe som helst. Det kan godt hende at jeg i en spise-lite-kjøtt-periode oftere enn ellers hadde brukt bønner, egg eller annen proteinrik mat for å sørge for at avkommet fikk i seg proteiner på andre måter, men det hadde ikke blitt en ideologi ut av det. Sånn tenker jeg jo i grunnen alltid; hva spiser de mye av for tiden på eget initiativ, og hva må jeg "dytte på dem". (Eks; min ene datter elsker makrell i tomat, dermed svelger jeg litt lettere at hun ikke rører fisk når hun får det til middag, samtidig som jeg applauderer at hun faksisk spiser brokkoli siden hun ikke er så glad i den frukten hun får hver dag til lunsj osv. Jeg følger med og prøver å balansere, men det betyr ikke å endre eller tilpasse familiens totale kosthold).

Hasselnøtt sa for 14år siden:

Når det er sagt så kan det jo godt være at HI brukte denne tittelen for å kjapt poengtere hva som var sakens kjerne, uten at hun mente det bokstavelig. Jeg kunne selv godt brukt et slik grep. :nikker:

Ru sa for 14år siden:

Jeg tror jeg rett og slett bare sier amen til dette.

Jeg hadde selv store planer om å bli vegetarianer da jeg var liten. Det gikk fort over, ettersom det nærmet seg jul og min mor lurte på hva jeg skulle ha til julemat. :filer:
Mannen i mitt liv blir tvangsforet med fisk når det er fisk til middag. Det er ikke det beste han vet, men her blir det rett og slett ikke servert flere typer middag bare fordi noen ikke liker eller ikke vil ha det den dagen. Og det gjelder enten man er 38 eller 5,5 år.

apan sa for 14år siden:

Jada, det kommer bare ikke helt frem i tråden om HI nå ser på datteren som vegetarianer eller hva. Uansett virker det som om mange andre i tråden glatt hadde sett på barna sine som vegetarianere i samme situasjon. Jeg tror ikke nødvendigvis man er så uenig i hvordan dette skal løses, det er vel mer akseptansen av en kostholdsideologi hos en på 4.5 som er gjenstand for diskusjon.

turi sa for 14år siden:

Jeg også!! Også er det noe helt annet å si det til en annen voksen, enn å si det til sin egen unge.

Jeg hadde bare tatt det som en periode hvor familien fikk i seg godt med grønnsaker, nesten regnet med at det gikk over, og ikke hatt noe spesiel fokus, overfor barna, på det. På mine barn hadde det ikke funket med annet enn "jaja, ikke noe kjøtt på deg idag".

Chanett sa for 14år siden:

Min 12-åring er selverklært kjøtt- og fiksespiser. Hadde han fått bestemme hadde hans måltider bestått av fisk, store biffer/kjøttstykker, pølser, hamburgere etc og ingenting annet. Dette har pågått i mange år. Han fikk nemlig vite av en kamerat at proteiner bygger muskler og min sønn skal bli proffspiller for Arsenal og det trenger man muskler til. Burde jeg la ham få leve livet som fiske/kjøttspiser+

Tjorven sa for 14år siden:

Jeg kommer sent inn i diskusjonen nå, men kan meddele at jeg har en 5-åring som har ansvar for eget kosthold. I hvert fall i stor grad. Grunnen til dette at hun lenge spiste ingenting. Det lille hun spiste var sunt, men det var fryktelig lite. Hun ble svært tynn og vokste ikke tilfredsstillende. Som 3,5-åring ble hun testet, men hun manglet ingen næringsstoffer eller lignende. Vi fikk beskjed om å ha is i magen. Når vi sluttet å krangle om mat, så begynte hun å spise. Vi forklarer og forklarer om hva slags mat kroppen trenger, og dette er argumentasjon som går inn og kostholdet hennes blir bedre og bedre. Hun er fremdeles liten for alderen, men slett ikke like skranten.

Poenget mitt er at det finnes barn som slett ikke kan tvinges til å spise. Da lar de heller være. Men ved å respektere henne for dette hører hun nå på vår argumentasjon, og vi kan forlange ting som "to biter kylling før du får mer mais". Tidligere vil dette bare medført at hun verken spiste kylling eller mais.

Basert på de erfaringene vi har gjort med snuppa, så lar vi knerten også bestemme en del. Han lever på selvpålagt fedon-diett. Han får tilbud om både grønnsaker, pasta, poteter, saus og/eller frukt til hvert eneste måltid, men vi tvinger det ikke i ham. Vi er redd for at krangelen bare medfører at kostholdet blir enda mer usunt. Knerten er en muskelbunt og helt normalstor.

siljemoren sa for 14år siden:

Du sier det jeg mener. Bruk av ordet vegetarianer passer på en måte bedre en at barne nekter og spise kjøtt og fisk, fordi barnet gjør det ut i fra en annen tankegang en "jeg liker ikke". Hun har jo mangen av de samme argumenten som en voksen som ikke spiser kjøtt eller fisk.

Og jeg vil også si at jeg har aldri omtalt henne til ander som vegetarianer eller forklart at hun er det på noe måte.

apan sa for 14år siden:

Jeg tror svært få barn kan tvinges til å spise jeg da, tanken har aldri slått meg. Vi har aldri kranglet om mat, det er en selvfølge i mitt hode.

Chanett sa for 14år siden:

Jeg har aldri tvunget barn til å spise, men jeg oppfordrer dem til å smake.

Trulte sa for 14år siden:

Hos oss har det ingen hensikt i å tvinge Tassen i å spise noe han ikke vil. Men vi prøver å lokke ham til å smake. Men dette har med å "ikke like", og ikke det å ikke spise kjøtt.

Selv er jeg veggis pga jeg synes det å spise dyr er å spise lik. Rart nok har jeg ikke den tankegangen når det gjelder fiskeboller og reker :sparke:.
Men jeg gjør hva jeg kan for å ikke overføre min redsel for likspising til ungene. Jeg serverer hamburgere og kjøttboller, og jeg har "urtbørjare" og falafel som er lik i forkledning. I lasagne har jeg feks bønner på den ene siden og kjøttdeig på den andre. Pizza er også likt og lett å dele.
Å bruke bønner som jeg ville brukt kjøttdeig er genialt. Jeg bruker mest kidneybønner og kikerter. :nam:

Jeg ville ikke akkurat tilrettelagt kostholdet kun for henne. Men jeg ville hatt vegetariske dager for hele familien, og andre dager med kjøtt. Hvis hun da ikke vil spise, så får hun spise tilbehøret da akkurat de dagene. Hun er jo veldig ung, så jeg tenker fase.

hildeje sa for 14år siden:

nå har jeg lest hele tråden her å enda tenker jeg bare at 4 år.. nei..

Gaia sa for 14år siden:

Ok, så er det litt på siden av diskusjonen, men jeg lurer likevel på hvorfor du mener det? Er det bare fordi du mener at det er livsnødvendig at kostholdet inneholder fisk, eller er det noe annet ved det vegetarianske kostholdet som gjør at du mener at det ikke er spesielt sunt.

Selvfølgelig krever det en del kunnskap å sette sammen et fullverdig vegetariansk kosthold, og man må sette seg inn i hva det er som er fullgode erstatninger for kjøtt og fisk. Men hvis man har den kunnskapen og bruker den så er det da ikke noe ved det vegetariske kostholdet som er mer usunt enn et kosthold som inneholder bare fisk eller både fisk og kjøtt.

Det å leve vegetarisk kan på mange måter sammenlignes med å "lage alt fra bunn" eller leve på lavkarbo. Det krever litt tid og krefter for å omstille kostholdet sitt, men når man har lært seg det man må kunne, så er det egentlig like enkelt som å leve på vanlig norsk husmannskost.

Mrs. Longbottom sa for 14år siden:

Jeg bestreber at vi skal bestemme sammen. Selvsagt går ikke det i alle situasjoner, men stort sett kommer vi frem til minnelige løsninger, som f.eks å servere rå gulrøtter, agurk eller sukkererter som tilbehør til veldig mange retter, samme om det passer eller ikke, fordi det er noe snupsen liker. Jeg ser ikke på å la barna bestemme litt over sin egen hverdag som hverken noe problem, eller som det første trinnet til helvete.

Tjorven sa for 14år siden:

Dere som sier at barna ikke får velge: I hvilken grad "tvinger" dere barna til å spise?

Ikke ti ville hester kan få mine unger til å smake på mat de har bestemt seg for at de ikke vil ha. Da går de heller sultne. Vi oppmuntrer til å smake. Hos knerten er det fremdeles full stopp, men snuppa innser etterhvert behovet for å spise forskjellig mat og smaker av og til.