Lillemor har helt sluttet og spise kjøtt og fisk, hun vil ikke spise noen som har vært levende, og synest det er helt grusomt og drepe dyrer for og spise de. Dette er begrunnelsen hennes for å slutte og spise dyr, som hun selv sier.
Mitt første spårsmål er, bør jeg støtte henne i valge sitt? Det er noen rundt meg som sier at hun er barne et barn og ikke selv i stand til og ta slike valg. Jeg kan vist bare servere henne kjøttprodukter og si det er laget av grønnsaker. Jeg synest dette blir helt feil og lure henne på denne måten, og mener barn har rett til å velge selv. Hva mener dere?
Så da lurer jeg på hvordan jeg skal få dekker hennes daglige behov, da spesielt med tanke på proteiner. Hun har et ellers godt kost hold om man ser vekk i fra at hun ikke får i seg kjøtt som inneholder proteiner. Spiser mye grønnsaker og frukt, melkeproduker, kornprodukter og egg. Det er et godt alternativ til kjøtt jeg er på jakt etter. Jeg har begynnt og gi henne mer bønner og linese, og litt soyaprodukter. Slik som soyapølser når vi griller. Men jeg vet ikke hvor mye hun trenger og synest det er vanskelig og finne frem i jungelen.
Så da trenger jeg litt hjelp til og finne gode alternativer.
Om du skal la henne få lov til dette blir opp til deg.
Men om du velger å la henne leve vegetarisk, er det kjempe viktig at du setter deg nøye inn i hva hun trenger for å få et sundt kosthold. Det finnes mange gode kilder og mye kunnskap om vegetarkosthold. Sikker her inne også. Det er slettes ikke umulig.
Den største utfordringen knyttet til vegitarianisme er å få til et balansert kosthold. Jeg har vokst opp som vegetarianer, så jeg vet at det helt fint går an, hvis man legger litt flid i det som serveres.
Jeg vil anbefale deg å lese Verdt å vite om vegetarmat av Vibeke Videm. Der får du svar på alt du trenger å vite om et riktig sammensatt vegetarisk kosthold.
For øvrig syns jeg du burde akseptere valget hennes og legge til rette for at hun skal leve vegetarisk, hvis det er det hun ønsker. Det er virkelig helt uproblematisk å leve vegetariansk, altså.
Jeg føler jeg nesten må la henne få lov til og velge dette selv, hun spør altid om det er laget av dyr vist hun får noe servert som kan se ut som det er kjøttprodukter. Dette kan jo bare være en periode og så, men hun har holdt på nå over en mnd nå, og jeg føler jeg virkelig bør finne fullverdige og gode alternativer til hun nå.
Ja, det er veldig viktig med et sundt kosthold, og det er det jeg prøver og sette meg inni nå.
Jeg anbefaler mye grove kornprodukter, masse grønnsaker, spesielt grønne, og bønner/linser hver dag. Egg er også en fin proteinkilde, hvis hun er villig til å spise det, men det er ikke helt utenkelig at hun ønsker å velge det bort den dagen hun skjønner hva det er, og det går fint an. Jeg anser soyaprodukter/tofu som "unødvendig", dvs. du klarer fint å lage spennende mat uten dette, men hvis hun liker det er det bare å bruke det som "kjøtterstatning".
Hun er ikke mer en 4,5 år. Og jeg har også tenkt at dette ikke en noe hun er moden eller gammel nok til og bestemme selv. Men hun har sterker meninger om dette.
Har prøvd og snakke med hun om hvorfor man spiser kjøtt og at det ikke er noen synd i det. Alle mulige varianter, men hun spiser ikke kjøtt.
Da har jeg et valg igjen og lure i hun kjøtt og si det er laget av grønnsaker eller ost. Da hadde hun muligens spist det, men hun kjenner jo også at det smaker kjøtt og hadde spyttet det rett ut igjen. Og tvinge i hun noe hun ikke vil ha, ønsker jeg ikke.
Jeg syns ikke du skal lure henne. Man skal alltid være ærlig overfor barn, etter min mening. Har selv ikke erfaring med vegetarkosthold, men som de andre sier så går det an å få til. I allefall for en periode, så får dere se etterhvert hvordan det går.
Det kan være en fase. Jeg gikk igjennom en lignende fase da jeg var yngre, mor og far gjorde ikke noe spesielt ut av det og det gikk over for mitt vedkommende.
Jeg syns Gaia kommer med mange gode råd. Man kan fint ha et balansert kosthold på vegetarmat og å lure et barn (eller andre for den saks skyld) syns jeg er respektløst.
Hun høres ut som en kul jente med sterke meninger! :)
Jeg ville absolutt tatt dette på alvor, og tilrettelagt for henne. Dessuten ville jeg lært henne mer om kjøttproduksjon og dyrevern, fortalt om økologiske alternativer o.l., slik at hun får litt mer kjøtt på beina (:knegg: ) i dette standpunktet sitt.
Hvordan sette sammen et fullverdig vegetarisk kosthold, er det sikkert flere her som har mer kunnskap om enn meg. :)
Det samme synest jeg. Jeg mener når et barn har et så sterkt ønske om å ikke spise kjøtt skal man ikke lure det i barnet. Og nå har lillemor holdt på såpass lenge med dette at selv om det er en fase, så bør jeg legg til rette for godt og sunne alternativer til hun. Hun trenger et god kosthold.
Å lure i barn mat det ikke vil spise av overbevisningsårsaker, når det finnes andre og bedre alternativer, syns jeg er respektløst. Å leve vegetariansk er dessuten en ypperlig måte å bli bedre kjent med og flinkere til å bruke grønnsaker i matlagingen. Jeg vil derfor anbefale at man legger opp til middager hvor kjøtt/fisk serveres på siden, og at resten av familien ellers spiser det samme. Man må ikke ha kjøtt eller fisk til middag for at det skal smake godt.
Jeg er veldig ening i deg at man ikke trenger kjøtt eller fisk til middagen for at det skal være godt. Jeg tror hele familien kan ha noe og vinne på dette, mer gønnsaker og større variasjon til oss alle. Og jeg tenkte også for og gjøre det enkelt at vi kan innføre vegetarmiddag 1-2 ganger i uken. Det har ingen vodt av. Og jeg synest det finnes mye godt og velge mellom.
Et barn på 4,5 år som velger å leve som vegetarianer? Virkelig, her hadde jeg vært grusom mor og sagt at hun hadde å spise opp fisken sin altså. Hun hadde sluppet å spise pølser og slikt som er animalsk og usunt, men det er overhodet ikke sjanse i ville havet for at jeg hadde lurt henne i mat eller lagt om hele kostholdet i familien.
Nå skal ikke jeg legge om kostholdet til hele familen her, men jeg gi lillemor noen gode alternativer. Jeg ser heller ikke problemet med at resten av familien spiser mer grønnt og slik heller. Det er bare en helsegevins for oss alle.
Jeg kan ikke tvinge i barnet fisk når hun ikke vil ha det, da kan jeg så tvinge hun til og spise andre kjøttprodukter. For det hjelper ikke og si til hun at hun skal spise opp, hun må tvinges eller lures om jeg skal få i hun fisk. Og det blir feil.
Det er det å drepe dyren som er ankerpunktet. De lever de også mamma, sier hun til meg.
Hun kommer med gode argumenter for hvorfor hun ikke vil spise det. Det har ingenting med at hun synest det er ekkelt. Men hun synest synd på dyren som bare lever for at vi mennesker skal kunne spise de.
Jeg sier hva jeg hadde gjort. Sønnen min vil heller ikke spise fisk og kjøtt noen ganger, fordi han vil ha godteri i stedet. Jeg hadde ikke behandlet ham på annen måte om han hadde oppgitt årsaken som "vegetarianer" enn "lyst på godteri".
Hadde det vært et barn på 12 år så hadde det vært noe annet, da hadde jeg lært henne hvordan hun skulle lage vegetarretter og så hadde hun fått lov til å spise det.
Jeg forsår godt hva du mener, og det kan kanskje være rett det også.
Men når barne ikke spiser fisk og kjøttproduket i det hele tatt. Og har gjort dette en god stund. Så må jeg finne noen alternativer slik at hun får et godt kosthold. Jeg servere altid mye grønnt til maten, og bruker mye fullkorn og grove kornprodukter. Men jeg vet for lite til at jeg vet at hun får det hun trenger gjennom kostholdet. Så derfor blir det nok litt ekstra til hun fremover, som også resten av familien kan ha nytte av.
Jeg tror faktisk eg hadde tatt meg en tur til legen, Tatt en blodprøve og fått veiledning der, sammen med barnet.
(dvs, det er ikke helt sant, jeg hadde nok godt ganske mange runder med argumentasjon hjemme ved kjøkkenbordet først, men det er mer fordi vi lever av å produsere melk og kjøtt :knegg: og ungene her har vært med på slakting og kjenner hele næringskjeden og et plutselig kjøtt/fiske nekt ville vært ganske pussig)
Jeg må si at om jeg hadde fått inn en dame med et barn på 4,5 år med problemstilling "barnet er blitt vegetarianer" så hadde jeg hatt store problemer med å holde meg fra å fnise. Virkelig. Jeg skjønner at jeg er i en annen verden enn andre, for normale, friske unger på 4,5 år får ikke bestemme kostholdet sitt i min verden.
Hva med om ungen hadde bestemt seg for å følge Atkinsdiett? Sykehussuppekuren?
Altså, jeg skjønner at det kan være vanskelig å få barn til å spise variert og sunt og det krever pedagogisk tilnærming. Det er bare tanken på at et såpass lite barn liksom har "overbevisningsgrunner" som får meg til å le så utrolig godt. Jeg må bare trekke meg ut av denne tråden tror jeg. :knegg:
Jeg blir lett sjokkert over at man i det hele tatt VURDERER å føye en 4,5 åring som vil legge om kostholdet. Dette er ikke en avgjørelse for et lite barn!
Hun må gjerne synes det er fælt at dyr blir drept, men det er livets realitet, og jeg syns ikke det i seg selv er godt nok argument for å la en liten unge bli vegetarianer.
Det å bli vegetarianer er krevende i forhold til å få i seg alle næringsstoffene kroppen trenger, og spesielt for barn som vokser.
Kort sagt: nei, nei, nei! Ungen får spise kjøtt og fisk. Ferdig diskutert.
Barn kan nå ha mange grunner for å nekte å spise ulike ting, og akkurat det er vel ikke så utrolig uvanlig.
Selv spiste jeg hverken kjøtt, fisk eller grønnsaker i særlig grad rett og slett fordi jeg var kresen. Og jeg kan i hvertfall fortelle at TVANG ikke er noe særlig.
Du får vel håpe at det snart går over, og passe på å servere proteinrik og sunn mat til henne så lenge. Kanskje du kan si at det er noen som spiser fisk selv om de ikke spiser kjøtt - ellers blir det for mye fisk i havet , lag til noen gode hjemmelagde fiskepinner, som kanskje hun kan hjelpe til med? Altså for å få hull på byllen på en eller annen måte. (min svigerinne var tidligere såkalt vegetarianer, men spiste fisk, til og med utryddingstruet tunfisk var helt OK, framfor biff - forstå det den som kan)
Hvorfor "må" du det? Ville du godtatt det hvis hun plutselig fikk en "overbevisning" om at grønnsaker kunne hun ikke spise, for det var maten til alle dyra, og i såfall ville dyra sulte i hjel?
Hvorfor ville du tvinge ham til å spise fisk men ikke kjøtt, når begrunnelsen er at barnet ikke ønsker å spise noe som har vært levende og det faktisk er mulig å få til et fullgodt vegetariansk kosthold uten at det "går ut over" resten av familiens kosthold i nevneverdig grad? Fisk har ikke vært noe mindre levende enn det kjøtt har vært, og argumentasjonen hennes er jo ikke at hun heller vil ha godteri, men at hun ikke vil spise noe som har vært levende.
Argumentasjonen for å spise fisk er gjerne at det er sunt og en kilde til omega 3 og d-vitamin, men dette finnes det faktisk alternative vegetabilske kilder til. Omega 3 finnes blant annet i linfrøolje, rapsolje og solsikkeolje (og kan også fås i kapselform).
Jeg er temmelig striks på kostholdet hjemme og "liker ikke" er ikke et gyldig argument rundt vårt matbord. (Jeg har barn som ikke er sære i kostveien, og kan derfor praktisere det.) Men hvis en av dem hadde kommet hjem en dag og sagt at de ville bli vegetarianer, sånn som mormor og bestefar, så hadde jeg akseptert det. Og satt meg ned sammen med barnet og forklart hva det innebar kostholdsmessig. Da ville reglen vært at man spiser bønnene/linsene/rapsoljekapslene sine, av helsemessige årsaker, i steden for å kreve at fisken skulle spises opp.
Esme og bina: Dere sier at barnet ikke er stort nok til og bestemme selv. Og barnet vil ikke spise fisk eller kjøtt. Jeg har prøvd og forklare på mange mulige måten hvorfor man spiser kjøtt og hvorfor man trenger og spise det. Men når barne nekter og spise det, og tvang eller det og lure barnet er det enste en kan gjøre. Skal en gjøre det da?
Jeg synest det er vanskelig og tvinge et barn til noe de ikke selv vil, når en kan legg til rett for andre alternativer.
Derfor vil jeg bare ha litt hjelp til og kunne legge til rette for et godt kosthold til lillemor, menst hun har denne overbevisningen.
Og for øvrig så tror jeg ikke noen familier hadde tatt skade av et par uker på vegetariansk kosthold. Det er noe annet enn McDonaldskuren, vil jeg påstå. :knegg:
Jeg får ikke til å ordlegge meg her, men noe som ofte er påpekt da, er at barn får for mye bestemmelsesrett, de skal bestemme over det de er kompetent til å gjøre, og de skal støttes de gangene de har aldersadekvate meninger, men det er ikke så ok at de får for mye bestemmelsesrett heller.
Det er klart det er et problem om barnet ikke vil spise kjøtt og fisk, men jeg ser faktisk overhodet ikke det at hos et barn på 4 år så er det annet at hun sier hun er vegetarianer istedet for "vil ha godter istedet". I min verden er det det samme om et barn hadde påstått at det var muslim og dermed skulle vi ikke spise svinekjøtt. Hos en 16-åring hadde jeg tatt diskusjonen. En fireårig muslim her i huset hadde nok pent måtte supe i seg soddet sitt gitt.
Det er jo ikke helt det samme. Den sammenligningen synest jeg heller var tynn. Det finnes mer en nok grønnsaker til både mennesker og dyr her i Norge. Og det hadde nok hun forstått om jeg hadde argumentert på en god måte om hun hadde hatt den overbevisningen.
Ja, jenta er lita, men dersom hun har bestemt seg for å bli vegetarianer, altså ikke spise noe som har vært et dyr eller en fisk, så ville jeg respektert dette med å følge opp kostholdet på annet vis. Slik som Gaia skisserer ovenfor.
Dersom det skulle vise seg å være en fase, så tror jeg det fortere går over dersom barnet blir tatt på alvor og får forklart at hun må spise noe annet som dekker de proteinene og næringstoffene ellers ville gitt.
Jeg trenger ikke å tvinge barnet så mye, det er som oftest nok å si "her i huset heter det ikke "liker ikke". Men poenget mitt er at jeg hadde ikke behandlet et nei til kjøtt og fisk på noen annen måte om årsaken var vegetarianisme enn hvilken som helst annen årsak, som gjengangeren her da, at dragevennen hans ikke spiser ørret eller dragevennen ikke spiser sau.
Jeg er helt med på å diskutere problemet "barnet vil ikke spise kjøtt og fisk" altså, det synes jeg er noe annet enn å "støtte overbevisninger" hos en fireåring.
Jeg skjønner at jeg er litt miljøskadd, for jeg klarer ikke se problemet når det kommer til vegetarianisme, men muslimargumentet hadde nok falt for døve ører hos meg også. :knegg:
Jeg har for øvrig en i familien som var vegetarianer til han var ganske stor. Han spiste alt, bortsett fra kjøtt og fisk. Det var rett og slett ikke mulig å tvinge ham til å spise det. Noen barn bare er sånn.
Gaia: Poenget er vel ikke om man kan få ett fullverdig kosthold med vegetarkost, men hvorvidt man skal la en 4,5 åring bestemme dette selv. Man ville ikke latt dem bestemme selv om de hadde forkynt at de nå bare ville spise pølser og chips, men når det er en overbevisning inn i bildet (uansett alder?) så må man bare akseptere det og legge til rette?
Den er tynn, men det er jammen meg argumentasjonen til din datter også! Og det er det jeg skulle ønske at DU innså, sånn at du kunne overbevise henne om at argumentasjonen er tynn.
Jeg snur fortsatt på flisa, du spør i et annet innlegg her om hva du skal gjøre når hun ikke vil spise kjøtt og fisk - hva ville du gjort hvis hun nektet å spise grønnsaker? Lett etter alternativer? Hva hvis hun nektet å drikke vann og bare ville ha melk eller juice eller saft?
Jeg tror det fleste barn "nekter" å spise ting i perioder, men man kan jo ikke bare legge inn årene og si "ja, ja, 2-åringen har bestemt seg for å følge Atkins, så vi får vel lage egg og bacon til alle måltider, da!". Foreldrene må da kunne ta kontroll?
Jeg snakker ikke om å tvangsfore en unge, eller tvinge mat ned i halsen på henne. Men gjøre det klart at argumentet hennes ikke er holdbart, og at kjøtt og fisk er vesentlig for et godt kosthold og for god helse. Forklar for henne at kroppen trenger proteiner for å bygge muskler og bli stor og sterk. Om hun fortsatt ikke vil spise all slags kjøtt og fisk, så finnes det helt sikkert noen varianter hun kan spise. Pizza, pølser, fiskekaker - ett eller annet spiser hun sikkert når hun endelig skjønner at mamma ikke er med på leken.
Men hun trenger ikke det, for mamma ER med på leken. Mamma lar Lillemor bestemme! Og det vet Lillemor.
Mini spiser for øvrig ikke saus. Uansett hvor god den er, eller om den er laget av sjokolade. Jeg forholder meg til det og lar henne slippe unna, fordi det ikke er livet om å gjøre. Og siden vi har et kosthold som stort sett kunne gått rett inn i kjøkkenet til foreldrene mine minus kjøtt og fisk, så ser jeg ikke på det som et større problem å eventuelt tilpasse det til et barn som hadde bestem seg for å bli vegetarianer. Men jeg ser jo at det kan være et problem dersom kostholdet stort sett består av lapskaus, kjøtt og poteter eller fisk og poteter og en halv gulrot, altså.
Hadde det vært et usunt kosthold hun hadde ønsket hadde det selvfølgelig vært noe helt annet, men det er faktisk et barn som argumenterer på en måte som man hadde godtatt hos voksne mennesker for et kosthold som strengt tatt er sunt. Hvorfor i alle dager er det et problem?
Jeg tror verden må ha gått bananas her - tuller dere nå eller er dere seriøse? Mener du virkelig at en 4,5 åring er i stand til å ha slike overbevisninger, og at disse skal respekteres? Må jeg minne om at de fleste 4,5 åringer tror på julenissen, tannfeen og påskeharen?
Nei det er det da virkelig ikke! Det handler bare om hvordan man setter sammen maten. Man kan leve helt fint, godt og sunt på et kosthold som ikke inneholder et snev av verken kjøtt eller fisk.
Jeg klarer heller ikke helt å se problemet med at hun ikke vil spise kjøtt og fisk.
Jeg hadde respektert det om det var mitt barn som kom og sa han var vegetarianer.
Mine barn har på den alderen hatt et svært så reflektert forhold til denslags. Lange diskusjoner om religion. Hadde det vært kosthold som hadde vært greia i vårt hjem tviler jeg ikke på at de hadde hatt noenlunde oppegående meninger om det, og jeg tror også at en av grunnene til at de er reflektert på noen felter er at de blir tatt på alvor.
Hvis man skal leve på et kosthold uten kjøtt og fisk krever det mye kunnskap om hvilke matvarer man skal erstatte det med. Det er en avgjørelse man gjerne må ta, men ikke som 4,5 åring!! Får 4,5 åringen bestemme selv om hun skal ha hull i ørene? Eller om hun vil gå i barnehage eller heller være hjemme? Nei? Hvorfor i all verden skal hun da få bestemme sitt eget kosthold? (Og når det er foreldrene som må tilrettelegge og sette seg inn i kostholdet. Det er noe annet hvis foreldrene i utgangspunktet er vegetarianere og lar barnet følge samme kosthold).
Mine barn er også reflekterte, og vi har også diskutert religion, politikk, historie og kultur fra lenge før ungene begynte på skolen. LIKEVEL må vi innse at barn er barn, og det er grense for hva de får lov til å bestemme. Jeg ser ikke en eneste grunn til at et barn under skolealder selv skal få lov til å bestemme sitt kosthold.
Og så er det forskjell på å ha meninger om noe, og det å lage seg en overbevisning som krever at hele familien snur om. Hva hvis 4,5 åringen kommer og sier at hun er blitt muslim og heretter krever å få gå med hijab? Ta det også på alvor?
Eller når hun vil reise på ferie til nordpolen og besøke julenissen som hun er HELT overbevist om bor der og helt sikkert vil bli glad for å se henne?
Jeg tror faktisk at et barn som møtes med respekt for sine standpunkter, og hvor det også kreves at barnet i så fall skal etterleve de standpunktene, lærer seg å reflektere rundt hvilke påstander som fremsettes. Å si at man vil leve vegetariansk innebærer jo en rekke kostholdsmessige konsekvenser som berører barnet. Ja, det krever en del av foreldrene, men å øke mengden grønnsaker og grove kornprodukter vil nok de fleste bare ha godt av. Vegetarianisme er virkelig ikke det samme som en eller annen slankediett.
Jeg har prøvd og argumentere på samme måte som du skriver over her. Jeg har servert mat lenge som ikke ser ut som det er kjøttretter, pizza, lasange, fiskeburgere ol. Men hun spiser ikke det heller. Hun smaker på det og spytter det ut. Jeg har ende ikke laget noe ekstra for hun. Og prøver og snakke med hun om at det er ok og spise kjøtt og at man trenger det for og vokse. Men hun spiser ikke, da må jeg tvinge de i henne. Noe jeg ikke klarer og gjøre. Derfor har jeg først NÅ etter godt over en mnd begynt og tenke på at hun må få noen andre alternativer. Jeg kan ikke helt se at det er noen ille.
Og det er ikke noe LEK vi holder på med. Jeg har aldri vært med på noen LEK. Jeg har laget det vil altid pleier her hjemme. Men hun spiser det ikke.
Poenget her er at barnet ikke vil spise kjøtt og fisk og at argumentene ikke biter på henne. Hun vil ikke ha. Alternativene er da å tvangsfore jenta, noe de aller fleste innser ikke er en løsning, sulte henne (neppe) eller legge til rette for at hun i det minste har et balansert kosthold til tross for at hun ikke vil ha kjøtt eller fisk.
Jo, det er en lek, det er datteren din som styrer leken, og du dilter etter og er med og oppmuntrer henne.
Hva ville du gjort hvis hun nektet å spise grønnsaker? Ville du føyd deg etter hennes overbevisning da også? Kan du bare svare på det, så jeg får avklart om du er helt skrudd, eller om dette handler om at du egentlig syns det høres veldig bra ut å være vegetarianer?
Jammen herlighet da, det er da en svært så stor forskjell på å ønske et sunt kosthold og argumentere for det, enn å ville ha et usunt kosthold? Hun ber da ikke om noe som er galt? Dsjis.
Neimen hør nå da. Dere argumenterer med at en 4,5 åring har en så sterk "overbevisning" at man derfor må ta det på alvor. Ikke sant? Hun har en overbevisning om at det er galt å drepe dyr og spise dem. OVERBEVISNING. Hva er det? Jo, hennes ideer og tanker satt sammen til en konklusjon.
Og DET er helt parallelt til julenissen. Dessverre. Hvis man først bestemmer seg for å respektere barnas mange "overbevisninger", hvordan skal man da håndtere julenissen?
Jeg synes du gjør helt rett i å ikke tvinge barnet til å spise noe som det har avsmak for, hva i all verden er det slags idé? Jeg tror de som sier det bare er å si at det er dette som er til mat her, har barn som er enkle å ha med å gjøre i matveien.
Det høres veldig fornuftig ut å sørge for at barnet har et fullverdig kosthold til tross for at hun ikke vil spise kjøtt eller fisk. Så kan du heller fortsette å tilby henne kjøtt og fisk, det kan jo være hun ombestemmer seg snart, men enn så lenge er det jo bare en fordel at kostholdet et fullverdig når hun ikke spiser de tingene.
Så får du heller la være å påpeke at planter også er levende.
Nei, det er ikke det, for det handler om "barnets overbevisning" og hvorvidt man skal ta det på alvor. Skal man tvinge grønnsaker i barna, da? Hvorfor det? Hvis de absolutt ikke vil, og har en overbevisning som tilsier at det er galt å spise grønnsaker, og man har prøvd en hel måned og barnet fortsatt nekter, er det ikke da respektløst over for 4-åringens overbevisning å fortsette å mase om grønnsakene?
meh, nå gjør du deg dum. Poenget er at foreldre er der for å veilede og ta tak når ting er på styr, right? Dette er et barn som ønsker det som rett og slett er et sunt kosthold. (Jeg hadde satt pris på fisk i ny og ne, altså, og har en del vegetarianere blant folka mine som også spiser fisk.) Om barnet hadde villet på en eller annen slankekur er det på tide å si nei, om det hadde villet på en sjokoladekur er det på tide å si nei, om det hadde villet på en "kun sennep på knekkebrød"-kur er det på tide å si nei. Men ikke når det ber om noe som er sunt! Hallo! At man sier ja til noe barnet ønsker betyr ikke automatisk at man sier ja til alt barnet ønsker. Det går an å tenke også. Har jeg hørt.
Ja det ville jeg. Hvis barnet mitt hadde smakt og så spyttet ut så hadde jeg gitt meg på det.
Jeg ville ikke sluttet å servere grønnsaker hjemme, og jeg ville forsøkt å finne frem til fullgode alternativer som sørget for at barnet fikk i seg tilstrekkelig med næringsstoffer og jeg ville selvfølgelig ha argumentert med dem, på samme måte som jeg hadde argumentert med et barn som hadde bestemt seg for å nekte å spise kjøtt eller fisk, men jeg tvinger ikke i barna mine mat som de overhodet ikke vil spise.
Og jeg ville ikke servert usunne alternativer. Jeg tror helt fint barn kan leve opp på bare fisk og kjøtt eller bare grønnsaker.
Poenget er hva man gjør tilgjengelig hjemme. Barn er stort sett så pragmatiske at de spiser det som er tilgjengelig hjemme hvis de bare er sultne nok. Og de aller fleste hjem har både grønnsaker og kjøtt/fisk tilgjengelig som sunne alternativer.
Jeg syns forsåvidt det hadde vært hakket særere å ikke spise noe som helst av kornprodukter eller grønnsaker, som tross alt kommer i en mye større smaksvariasjon og i forskjellige konsistenser, enn det fisk og kjøtt gjør. Men jeg tror ikke det er mulig å tvinge et barn til å spise noe det absolutt ikke vil ha.
Og det er altså mulig å lage seg et fullgodt alternativ uten kjøtt og fisk.
Ja, jeg håper jo at det går an å tenke, men det inntrykket jeg får i denne tråden, at de fleste av dere ville lagt dere langflate for barnets overbevisning (som jeg ville kalt innfall..). Hvorfor ellers argumenterer dere for at hun har en overbevisning, er så reflektert, osv?
alfaCharlie sier det veldig bra og mye av det jeg tenker.
Det kan jo ikke være så ille og ville tilby barne sitt et godt og sunt kosthold. Når hun ikke vil spise fisk og kjøtt. Alternativene er hverfall ikke noen gode.
Jeg syns det du beskriver her ... vel, jeg tror kanskje ikke jeg skal sette ord på hvor dumt jeg syns det er, for da går jeg fort over streken.
Men i alle fall, hvis du virkelig mener at du ville latt barnet ditt slippe å spise alt av grønnsaker hvis h*n ikke likte det, da syns jeg du er særriøst på bærtur.
Næsj, jeg sier ikke at hun er så utpreget reflektert fordi hun ikke vil spise dyr fordi det er trist at de dør. Det jeg sier er at det slett ikke er en uvanlig overbevisning, og at det strengt tatt ikke er noe kjipt hun ber om.
Det er bare du som ikke klarer å se forskjell på om barnet ber om noe som kan godtas eller ikke. :p
De spiser de grønnsakene de liker. Jeg tvinger de ikke til å spise noe som helst, kun til å smake før de sier at de ikke liker.
Synes ikke det er noen lek jeg heller. Jeg har et veldig traumatisk forhold til mat fortsatt og antar at mye i det bunner i ulike episoder av tvangsforing fra mine foreldre - som antakelig i fortvilelse gjorde det i god tro. Denne kresenheten begynte hos meg i en alder av 9 mnd, så det var nok ikke noe jeg 'fant på' Men uansett grunn - å tvinge mat i barn, nærmest med makt er ingen løsning.
Synes ikke du skal gi deg enda Siljemoren med å prøve å overbevise henne. I mellomtiden kan du sikkert pøse på med sunt og proteinrik mat, det er det ingen som tar skade av.
Fordi det ikke handler om et usunt valg, bina. Det handler om noe som er gjennomførbart og som verken skader familien eller barnet. Dessuten kan det også innebære en læringsprosess for hele familien. Jeg regner med at du ikke sier nei til absolutt alle innfall barna dine har.
Men bina, kan du fortelle hvordan du ville tvunget barnet til å spise kjøtt og fisk når det absolutt ikke ville ha? Og hva som egentlig ville være hensikten med det, annet enn at du skulle fått ting på din måte? Ville du lure barnet, sulte det eller tvangsfôre det?
Jeg har ikke skrevet så vitt jeg vet at hun er utrolig rekflektert. Men at hun har gode argumenter for å ikke spise fisk eller kjøtt. Argumenter jeg selv kan forstå, om er gode. Jeg har virkelig prøvd og argumentere i mot. Men nå det ikke går så går det ikke.
Kjenner at jeg nesten hisser meg litt opp, så jeg får prøve å roe meg ned og trekke pusten dypt. ;)
Poenget mitt er at så lenge foreldrene ikke er vegetarianere er ikke dette et valg man skal tillate at 4,5 åringen gjør. At mange av dere argumenterer med barnets overbevisning gjør meg hånlig innstilt, for ærlig talt, barn har så mange slags overbevisninger, og det i seg selv er ingen grunn for at hele familien skal legge om kostholdet.
Hvis foreldrene velger å ha vegetarkosthold, og lar barnet ta del i det, så har jeg ingen motforestillinger. Men at foreldrene skal sette seg inn i et kosthold de selv ikke lever etter, for å føye 4,5 åringes overbevisning - vel, i mine øyne er dette utenkelig, og jeg får assosiasjoner til diskusjoner om grensesetting som har vært i flere medier den siste tiden.
Kanskje bruker foreldrene en masse tid på å sette seg inn i flott og sunt vegetarkosthold, og så om 5 uker kommer Lillemor og har funnet ut at hun vil leve lavkarbo, for hun har fått en overbevisning om at kornproduksjonen i verden ikke er bærekraftig. Og så må foreldrene skynde seg å lese seg opp på lavkarbokosthold, for å tilrettelegge slik at Lillemor nok en gang kan få lov til å styre hele familien. Man kan leve godt og sunt på lavkarbo også. Skal man virkelig nekte barnet det??
Men hvor mange ganger skal foreldrene legge om familiens kosthold for å tilfredsstille en 4,5 åring? Er det virkelig så mange som ikke ser det latterlige i å la en så liten unge avgjøre dette selv? Hun er for liten! Hun kan ikke ta et bevisst og opplyst valg, hun har tatt et FØLELSESMESSIG valg, og følelser i 4,5 års alderen kan veksle både fort og dramatisk.
Er det ikke foreldrenes ansvar å bestemme familiens kosthold?
Oi, dette ble en heftig diskusjon, ja! Jeg skal ikke uttale meg så veldig sterkt den ene eller andre veien. Jeg kjenner noen som har vokst opp og sluppet å spise fisk, pga sterk fiske-aversjon. Det har gått bra det, altså.
Min 5-åring har også reflektert over dette med å spise dyr, men har godtatt mine argumenter om at dyret ikke kjenner noe mer når det er dødt. Kan det tenkes at datteren din synes det er OK å spise fisk som har levd fritt ute i havet, i alle fall?
bina: Det er ikke snakk om det vi skal legge om hele kostholdet til familien. Jeg vil bare gi hun noen gode alternativer. Og litt mer grønnt til den VANLIGE maten har ingen her hjemme noe i mot.
OK, la oss være enige om at det finnes mange varianter av kosthold som hver for seg kan være sunne og gode varianter. Ja? Middelhavskosthold er sikkert helt fint. Samme med vegetarkost. Lavkarbo. Norsk husmannskost. Men er det virkelig slik at det er barnet som skal avgjøre hvilket kosthold familien skal følge?
Det sliter jeg litt med å forstå også. Er det bare fordi det ikke er barns "rett" å bestemme over mat?
Hvis man snur på det, syns dere barn sv vegerarianere også skal nektes kjøtt og fisk om de ønsker å spise det?
:grineler: Seriøst, dette var den mest søkte bruken av stråmann-argumentasjon jeg har sett på lenge. : pun definitely intended: Dessuten: jeg trodde det var slik at det er kornproduksjonen som er mest bærekraftig for å mette flest mennesker her på jorda, sammenlignet med om alle skulle spise store mengder kjøtt. :secret:
Det er ikke så ufattelig komplisert å ha et vegetaralternativ, bina. Du får det til å høres ut som om man må rykke opp familien med rot og flytte til en stråhytte i jungelen. :knegg:
Det er foreldrene som må legge til rette for at kostholdet i familien i sum er noen lunde sunt og fornuftig sammensatt. Det er foreldrene som må sette seg inn i kostholdet, som må handle matvarene, tilberede maten - og det er foreldrene som har ansvar for barnas helse.
DERFOR er det foreldrenes ansvar å velge familiens kosthold. Ikke barnets ansvar eller rettighet.
Men det spiller ingen rolle, for det handler ikke om hva som er riktig, galt, sunt eller usunt, men om Lillemors overbevisning og argumenter. :snill: Så hvis Lillemor mener at det er sånn, ja da må vel mor tilrettelegge, ikke sant, slik at Lillemor blir tatt på alvor?
Men du må jo sette deg inn i vegetarkosthold? Du må jo sørge for at hun får proteiner nok? Så du kan ikke bare la henne spise poteter, gulrøtter og brokkoli, kan du vel?
Eller kanskje hun selv skal finne ut hva hun skal spise?
Jammen dette er sunt! Jeg spør igjen; betyr det at barn av vegerarianere ikke skal få lov til å spise kjøtt, eller barn av toro-tilhengere ikke skal få lov til å spise fersk mat?
Kan være like greit, jeg har gått litt lei av diskusjonen. Jeg mener ærlig og oppriktig at det er uansvarlig av foreldre å la barna bestemme kostholdet, og jeg er sjokkert over at så mange tilsynelatende oppegående foreldre på FP ikke er i stand til å sette grenser i forhold til barnas kosthold.
Og ja, jeg spør meg hvilke andre grenser man ikke greier å sette, når man ikke en gang greier å bestemme om kostholdet er vegetarisk, lavkarbo eller noe helt annet.
Jaha, og hva mener du er alternativet? Tvangsforing? Sulting? Jeg har skissert hva jeg ville gjort i en gitt situasjon, og jeg kan ikke helt se at jeg ville ha gjort noe som var helt på bærtur.
Det er der du tar feil! Foreldrene vurderer jo her hvorvidt vegetarisk kosthold kan ha noe for seg, og være sunt. De ville jo ikke vurdert noe slikt dersom det var noe som var usunt eller urimelig. Å få et bra forhold til grønnsaker er jo ikke akkurat en ulempe for noen.
bina - forstår jeg deg rett med følgende oppsummering?
Det du i hovedsak reagerer på er ikke at man kan etterkomme ønsker om å slippe å spise fisk og grønnsaker, men at man gjør dette og argumenterer for det ved å vise til barnets overbevisning? Og videre at man som foreldre legger mye energi i å tilrettelegge fordi man opplever overbevisningen som fornuftig.
Vårt kosthold slik det er i dag når det kommer til grønnsaker består av mye mer en poteter, gulrøtter og brokolik. Vi spiser mye linser og bønner, kikerter,ratatouille, salater i alle varianter. Så det grønne er vi veldig flink på vil jeg si og det er variert. Så da gjelder det og finne ut av om noe av det vi spiser i dag er fullverdig for hun. Trenger hun noe annet. Jeg har ingenting i mot i og server falafel (noe jeg spiste mye tidligere) eller andre ting som Grønnsaksfrikadeller eller linsekaker til oss alle eller lage litt til hun. Jeg liker det faktisk veldig god selv.
Ja, god oppsummering. Det handler ikke om hva det er barnet "krever", men at man vektlegger et lite barns overbevisning og bruker energi på å tilrettelegge for det. Derfor har jeg også sagt tidligere i tråden at jeg ikke syns det er spesielt rart om foreldre som selv er vegetarianere lar barnet følge vegetarkosthold. Men det er altså ikke barnets avgjørelse hvilket kosthold det skal ha, uansett hvor sunt alternativet er.
Her koker du suppe på en spiker som bare du ser, bina. Det er usannsynlig liten sjanse for at denne jenta kommer til å be om "kostholdsendringer" hver femte uke bare fordi hun får et næringsmessig fullgodt alternativ til kjøtt og fisk. Til og med om det er fordi hun får lov å bli tatt på alvor i sin overbevisning.
Det er faktisk ikke sånn at barn som får bestemme litt her og der (selv om det dreier som noe annet enn "liker ikke" -argumentasjon) kommer til å ta fullstendig kontroll over familien. Du har ikke noe som helst grunnlag for å mene at siljemoren er en dilter og dårlig grensesetter på bakgrunn av dette her, altså.
Som flere har påpekt så skal ikke hele familien legge om kostholdet, men at det antagelig vil bli flere grønnsaker på bordet, i tillegg.
Jeg syns ærlig talt at du virker mer skrudd enn det du frykter at hun er, og ihvertfaller utrolig trangsynt og kverulerende i denne diskusjonen.
Kva viss ho også bestemmer seg for å droppe egg? Eller viss ho ikkje likar linser og bønner og alt det andre som er viktig å ete for å få eit balansert kosthold som vegetarianer?
Mine barn er ganske sære når det gjeld grønnsaker. Ein periode kan dei elske brokkoli og erter, men ikkje gulerøtter. Og så kan det snu det neste halvåret. Då er gulerøtter godt og alt det som er grønt er ut. Så eg er redd for at eg hadde fått store problemer med å få til eit bra kosthold viss dei plutselig hadde bestemt seg for å bli veggis.
Mitt råd må være å ikke lage så stor sak utav det. Lag sunne alternativer ti henne og server ved den vanlige maten og se hvor det fører hen.
Jeg hadde selv en lang periode som barn hvor jeg nektet å spise kjøtt på grunn av medlidenhet med dyrene, vokste opp på gård og syntes det var helt forferdelig å skulle spise dem. Jeg var virkelig usedvanlig empatisk med dyrene.
Mine foreldre lurte i meg kjøtt om de klarte, ellers spiste jeg bare saus og poteter/ grønnsaker/fisk.
Det gikk over etter en stund, men det er ingen tvil hos meg om at barn kan synes det er grusomt å måtte spise dyr så for meg ville det ikke vært noe poeng i å tvinge henne.
Jeg er enig. Hadde min 4.5 åring sagt at hn ikke ville spise kjøtt og fisk, så hadde jeg snakket mye, lenge og vel om hvorfor jeg synes det er bra at vi spiser kjøtt og fisk, og så hadde hn fått leve på grønnsaker, brødmat og pålegg til den dilla hadde gått over. Og gått over hadde den.
Akkurat. Det er det samme som Mani er inne på også, man trenger ikke gjøre noen stor sak ut av at en 4,5 åring har blitt vegetarianer. Det er en dille.
Hun spiser allerede linser og bønner og liker det godt. Egg vil hun ha, det kommer fra dyren ikke av. Ellers så har hun aldri vært sær i matveien og spiser alt, det ensete hun ikke liker er rosenkål.
Jeg gjør ikke noe stor sak utav dette heller, det virker kanskje slik. Men jeg vil bare hun skal ha et godt kosthold menst denne "dillen" som du skiver går over. Og det er det ikke noe i veien for vel.
Nei, selvfølgelig ikke! Dersom et av mine barn kommer på det samme, så hadde jeg også lurt på hvordan jeg skulle få i barnet nødvendige vitaminer/mineraler etc, men jeg hadde ikke lagt skjul på at jeg mener hn skulle ha spist kjøtt og fisk, sånn som resten av familien, og hn ville ha blitt tilbydt det hver dag.
Og hvordan vet du at jeg gir hun oppbacking på det? Jeg har ikke gjort noen nr utav dette, eller lagt opp til et annet kosthold for hun. Jeg har argumentert for hvorfor hun bør spise fisk og kjøtt. Det eneste jeg ikke har gjort er og tvinge i hun fisk og kjøtt, noe jeg må gjøre for at hun skal spis det.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
