Macky sa for 14år siden:

Vi pleier å gå ut å spise på familievennlige restauranter/cafeer, så der er det som regel andre barn som de går bort til. Vi har gått ut å spist med dem siden de var omtrent nyfødte, så de er vant med settingen. Lillebror er mer vanskelig til å få til å sitte i ro og venter på maten.

Dixie Diner sa for 14år siden:

Det er ikke det det går på, Elin. Det er det at du tror alle barn reagerer likt på samme type oppdragelse og at det "bare er å gjøre sånn og sånn" så har man robotbarn som sitter pent og neier og bukker. Jeg husker at ei her inne var ekstremt lik deg i dine uttalelser da hun bare hadde eldstebarnet, jeg hadde selv bare 1 barn da men reagerte på påståeligheten hennes når det gjaldt barneoppdragelse. Vel, hun fikk nummer to, som var som natt og dag i forskjell fra eldstejenta til tross for at hun gjorde akkurat de samme tingene, og nå er hun blitt ekstremt mye mer ydmyk i disse tingene. Du ser jo bare hva folk her i tråden skriver om søsken, at de er svært ulike og at det som var superenkelt med eldstemann var helt umulig med andremann osv.
Jeg kunne som sagt selv skrevet det du skriver da jeg bare hadde eldste. Så fikk jeg nummer to og ting ble litt annerledes enn jeg hadde tenkt. Ikke det at alle barn er såpass ulike, selvsagt, men man bør ta det med i betraktning når man gir såpass kategoriske råd.

007 sa for 14år siden:

Anne C sa for 14år siden:

Jeg har jo ikke kustus på ungene mine i følge mamma, så jeg bør nok ikke uttale meg om denne saken.

Toffskij sa for 14år siden:

Skyttergravsdiskusjonen er jo kjedelig. :hehehe:

Mer alvorlig talt ønsker jeg meg i bunn og grunn unger som har et entusiastisk og eventyrlystent forhold til mat. Grunnen til at noen restaurantbesøk blir slitsomme for oss, er jo en helt naturlig interessekonflikt: mor og far synes det er gøy å smake nye ting og liker å kose seg lenge og vel med maten. Ungene liker et ganske smalt spekter av ting og er konservative og strenge på hvordan de vil ha dem tilberedt og servert. Ganske ofte finnes det ingenting på restauranten som de egentlig har lyst på. Ofte bestiller de noe som virker kjent og kjært, og så var det Feil. Kjøttboller med uvant krydring, f.eks. Og så forlanger altså vi at de skal sitte lenge og vel og være høflige og blide likevel. Det er jo åpenbart en dårlig deal, og mine unger er ikke spesielt villige til å gå inn på dårlige dealer.

Jeg er bare utålmodig, jeg.

Kaprifol sa for 14år siden:

Det er vel så enkelt som at noen barn er modne før andre? Modne for skolen, den lille rolige restauranten, lese Harry Potter på egenhånd.

007 sa for 14år siden:

Det blir bedre og bedre med årene, Toffen. Vårt problem nå er at 16-åringen spiser som en voksen, vi spise ALT, gå på dyre restauranter og jo mer mat, jo bedre. I tillegg maser han hull i hodet på oss og krangler på at han vil smake øl og vin. :gal:

Toffskij sa for 14år siden:

Jeg kan se at dette kan skje med minst en av våre unger også, 007. :knegg: Men da blar jeg opp med glede, altså.

Kaprifol sa for 14år siden:

:knegg: 007, det er så morsomt å høre om disse store barna.

Tinetoff: Har ikke du vært i pommes frittes-alderen selv? Jeg mener jeg var der fram til, tja, ungdomsskolen? Husker i alle fall at det beste jeg kunne få på restaurant på ferie i utlandet var biff med pommes frittes. Hver dag.

Toffskij sa for 14år siden:

Jeg var ikke så veldig sånn, jeg likte mye forskjellig, om ikke alt. Men søsteren min (30) er sånn fortsatt. :knegg:

Tjorven sa for 14år siden:

Det er morsomt å lese at eneren er så enkel på restaurant, og toeren er vanskelig. Sånn er det her også. Hvorfor er det sånn? Kan grunnen være at til barn nr 1 så kan man gi all sin oppmerksomhet fordi vi voksne vet at det er litt strevsomt på restaurant for barn, men med nr 2 så MÅ oppmerksomheten fordeles?

Hos oss så er det vanligvis knerten som omtales som den "enkle" av ungene. Han forstår og følger beskjeder han får. Det er bare at han har så mye lopper i blodet at han ikke klarer å sitte stille.

Når det gjelder å smake på maten som serveres, så har vi bare gitt opp. Knerten liker best biff, og spiser det i så store mengder at han egentlig trenger en voksen porsjon. Jeg betaler ikke 250 kroner for mat til en 2-åring. Snuppa spiser uansett ikke noe, men det gjør hun ikke hjemme heller så for hennes del er det ingen forskjell.

Skremmern sa for 14år siden:

Ener'n min kunne sittet på en hvilken som helst restaurant i timesvis, uten noen form for underholdning. Jepp, I am that good a parent! :stolt: Også snakker vi ikke mer om de andre host

Teofelia sa for 14år siden:

Slik tenkte jeg også da vi bare hadde én; hun var perfekt restauranttrenet fra hun var to år. Med Blobben er det en helt annen sak: uansett hvor mye vi trener, klarer vi ikke å få henne til å sitte ved bordet et helt måltid gjennom. Hun bare må opp og hoppe litt mellom tredje hver bit. Hun er for stor til å bli fysisk nektet, og skulle vi prøve på det, hyler hun, noe som heller ikke er veldig skarmerende for de andre gjestene. Ikke klarer hun å sitte til bords like lenge som søsteren heller. Dessert har blitt en sjeldenhet, for hun er lei og vi er utslitt før hovedretten er fortært.

Toffen: våre beste triks er Nintendo og smådukker. Samt å bestille blodig biff eller lasagne til ungene, for det elsker de, og de aller fleste steder serverer det likt.

Anne C sa for 14år siden:

Det går sånn passe greit å ha de med på restaurant. Begge har hatt perioder hvor vi rett og slett har droppet å dra noen steder med de.

Jeg synes egentlig problemet med mine er at de skal leke hele tiden. Som i å tulle med hverandere og sånt. Og da går det fort over stokk og stein. Vi gjør egentlig unna slike besøk så fort det lar seg gjøre. Gutta spiser så og si ikke noe uansett. Det holder at de deler en barneporsjon. Vi har egentlig alltid vært i mot å ta med leker og ting på restauranter, men har blitt litt mildere på det med årene.

Jeg kjenner at kommentaren til mamma om jeg ikke har kustus på ungene mine plager meg mer enn jeg først trodde. Jeg er usikker på om jeg har lyst til å gå på restaurant med henne når vi skal til Tenerife. Der blir det plutselig 5 unger mellom 2.5 og 7.5 år, og det blir garantert ikke en rolig affære.

Teofelia sa for 14år siden:

For vår del er det mest snakk om at Blobben av natur har mer lopper i blodet. Samt at hun nesten har spisevegring for tiden: i går spiste hun et halvt pizzastykke til middag og ha klart seg på det siden. Det sier seg selv at det fort blir kjedelig å sitte til bords i halvannen time da.

Toffen: jeg har tro på at jentene våre skal vokse opp til gode restaurantmennesker med tiden. Og i mellomtiden tar vi dem med uansett.

Dixie Diner sa for 14år siden:

Jeg skjønner deg godt, sånne kommentarer henger ofte i ufrivillig lenge. Det er derfor jeg hisser meg litt mer opp enn jeg vil av slike ting som Elin sier, for det minner meg om de gangene min (barnløse) svoger har kommet med lignende kommentarer. Verdensmestere i oppdragelse har jeg særdeles lite sans for, det er noe av det mest usjarmerende jeg kan tenke meg. Svogeren min er blitt mye bedre, heldigvis, han har vel innsett at barna våre faktisk er ganske greie å ha med og gjøre. Men fremdeles kan han lire av seg at "de barna er ganske god prevensjon" når toåringen leker litt for høyt.

Toffskij sa for 14år siden:

Ja, det gjør jo vi også. Og strekker strikken alt vi kan. :knegg:

safran sa for 14år siden:

Her er det faktisk toern som liker seg best på restaurant og spiser det meste. Enern oppfører seg jo helt fint (og har alltid gjort det), men er fryktelig konservativ i matveien. Det skal helst være pølse og pommes frites, mens toern gjerne tar biff eller blåskjell.

gnuri sa for 14år siden:

:knegg: Det jeg så av sønnen din på treff vitnet ikke om at mamman din snakker sant!

Lilith sa for 14år siden:

Mjaaa, når jeg tenker etter så er det stort sett treern som er lettest å ha med seg på restaurant. De to andre tror jeg skulle ha oppført seg eksemplarisk på restaurant hver for seg, men sammen blir det mye tull, og når får jeg egentlig sjansen til å ta med meg bare ett av barna mine noe som helst sted? :hjertesukk:

Katta sa for 14år siden:

Elin: hvis du har oppskriften på hvordan du får et barn på 18 måneder til å gjøre som du vil, sitte stille eller whatever når du bestemmer det UTEN at det avstedkommer et lydnivå som langt overgår den uroen som forårsakes av et barn på frifot og UTEN å krenke barnet i prosessen, vil jeg gjerne vite det. Jeg får jo litt bange anelser til oppdragelsesmetoder når du føler behov for å kalle meddebattanter for tulling. Du spør hvem som bestemmer. Det er lett å svare på, det er ikke noe problem å tvinge han, han veier tross alt bare 11 kg. Men han bestemmer definitivt selv hvordan han vil reagere på en slik form for tvang.

Og selvfølgelig trener vi på hvordan man ter seg rundt omkring. Kanskje hadde jeg greid å produsere en vannkjemmet, stillesittende, restaurantvillig toddler om jeg virkelig hadde gått inn for det. Problemet er vel mer at jeg ikke helt ser poenget, det går så utrolig mye lettere om ett år eller to. (Og når det gjelder fly er det selvfølgelig mitt ansvar å sørge for ikke-hylende toddler og det går helt fint. Må bare ha med litt underholdning).

Blomst sa for 14år siden:

1. Kan du ta med barnet ditt (barna dine) på restaurant uten skandale?
   Ja det er ikke noen problem.

2. Hvor formell kan restauranten være?
   Det spiller egentlig liten rolle, vi går der vi liker maten.

3. Hva er ditt beste triks for å holde ungene rolige ved bordet så lenge at du får spist din egen mat?
   På de fleste restauranter her er det lekerom til barna, og der får de kun lov å være om de sitter ordentlig å spiser ved bordet, og de har enda ikke blitt nektet å være der, så det ser ut som det funker greit.

Teofelia sa for 14år siden:

Toffskij sa for 14år siden:

De stedene som har lekerom, har som regel også dørgende kjedelig mat. Må det være sånn?! :skingrestemme:

Teofelia sa for 14år siden:

Teofelia sa for 14år siden:

Nope. Du kan komme hit. :D I forrige uke spiste jeg en fabelaktig god biff, mens ungene turnet i lekeapparatene tre meter unna. :elsker:

Pepper Lemon sa for 14år siden:

Jeg husker en gang, i det herrens år 2006, at jeg dro hele veien til Vollen i Asker for å møte noen venner på restauranten Mats & Martin. Vi hadde med oss barna i alderen 1,5 - 3, og plasserte dem i lekekroken mens vi voksne spiste fiskesuppe med safran og blåskjell og denslags, og drakk fæncy eplejuice. Ungene lekte og hadde det kjempegøy. Vi må bare gjøre etterspørselen kjent for tilbudssiden, så kanskje vi får noen slike steder i Oslo også?

Toffskij sa for 14år siden:

Jeg synes Oslos restauratører burde lese her. :nemlig:

Nærrestauranten vår har uteservering ut mot en stor lekeplass, da. Det er fint.

tink sa for 14år siden:

Det er klart du har drevet barneoppdragelse, du er sikkert også ganske flink til det. Jeg påpekte bare sammenhengen mellom de som syntes det var uproblematisk å ha med barn, stort sett hadde ett barn.

Det er mye lettere å fokusere på ett barns behov og ønsker, enn når man har flere til stede. Med førstemann gikk vi ofte ut og spiste til hverdags - fordi det var så deilig å slippe å lage mat og vaske opp. Med andremann så ble det med ett mer strevsomt å gå ut enn å gå hjem - sånn rett fra jobb og barnehage. Ergo har lillebror fått mindre restauranttrening. Og det er ikke nødvendigvis lillebror som er vanskeligst, storebror kan også lage mer lyd og leven.

Det virker unektelig litt provoserende når ettbarnsforeldre forteller at de "bare" gjør sånn og slik og virkelig ikke viser forståelse for at barn ofte er forskjellige.

Vi kommer til å øve mer på restaurantbesøk i løpet av sommeren, og jeg regner med at det kommer til å gå seg til etterhvert som de blir eldre.

Tjorven sa for 14år siden:

For en del år siden hadde man jo Mecca på Grünerløkka. Problemet deres var at de hadde den mest elendige servicen det var mulig å oppdrive, så vi orket ikke gå dit mer. Men god mat og fabelaktige fasiliteter for ungene hadde de. Plenty av plass til barnevogner også.

Toffskij sa for 14år siden:

Men de er borte nå, altså?

Tjorven sa for 14år siden:

For å være ærlig: jeg vet ikke.

Men siden vi aldri klarte å få de rettene vi hadde bestilt, og det allikevel tok i gjennomsnitt en time å få servert (noe annet enn) det vi hadde bestilt, så var plutselig ikke stedet like barnevennlig lenger.

Lokalene er der, men jeg vet ikke om det drives restaurant. Forholdene ligger til rette for den som vet å gripe muligheten. Har ikke Jan Vardøen fått barn? Dette burde jo være noe å tenke på for ham.

Zulu sa for 14år siden:

Tjorven sa for 14år siden:

Sant nok. Den har vært uaktuell så lenge lekerommet har ligget i kjelleren og vi har små barn, men nå er knerten kanskje stor nok til å befinne seg i en annen etasje enn oss?

Pizzaene der er fantastisk gode. Og det er HØY kjendisfaktor; hvis man er opptatt av sånt. :cool:

Dixie Diner sa for 14år siden:

Villa Paradisio. :love: Dit skal vi i neste uke, evt. til helgen nå. Har de lekerom, altså? Jeg har bare vært der uten barn og la ikke merke til noe sånt.

Tjorven sa for 14år siden:

Du ser det ikke, for det ligger i kjelleren hvor det ikke er noen bord. Eller; det gjrode i hvert fall det sist vi var der ..... og det er godt over et år siden. Vi har visst sluttet å henge på løkka. :sukk:

Skremmern sa for 14år siden:

Altså, mener du dette seriøst? Jeg vet ikke hvordan jeg skal starte dette innlegget, men here goes.

Er ditt utgangspunkt at hvis ditt ene barn, samt to andre slektninger, klarer å sitte i ro ved bordet, så klarer alle det, og klarer de ikke det, så er det manglende oppdragelse det går på?

Da har du misforstått mye på veien, altså. I tillegg undervurderer du barnets personlighet sterkt.

goldnugget sa for 14år siden:

En 5-åring er vel ganske enkel å ta med ut og andres barn er vel generelt mye mer forsiktig og lite utprøvende. Mine to yngste er veldig stille når de er med folk de ikke kjenner så godt som sine egne foreldre:nikker:

Elin sa for 14år siden:

Sa MOREN din det til deg?? :eek:

Skremmern sa for 14år siden:

Hvorfor reagerer du så sterkt på det? Hun er vel også en av de som har gjort en slett jobb med oppdragelsen i følge deg. :rolleyes:

tink sa for 14år siden:

Jeg mistenker at Elin ikke er så uenig med oss andre, egentlig. Hun bare uttaler seg litt uheldig.

Skremmern sa for 14år siden:

Oi, denne har jeg ikke sett før nå. Hva mener du med dette, egentlig?

Skremmern sa for 14år siden:

Ja, det er absolutt rom for å uttale seg uheldig, men jeg får ikke inntrykk av at det er problemet her.

Ser ut som hun er mer interessert i å være usaklig enn å diskutere sak, i grunn ...

Elin sa for 14år siden:

1. Ja, skremmern, jeg mener det selvsagt seriøst, og det er derfor at jeg kalte deg tullling (sorry.. ) når du svarer på et innspill fra meg med sånn glefse-latter-ikon. Det har jeg sååå lite til overs for, og er vel faktisk like stygt som å kalle noen for tulling... ?

2. Tja. Kombinasjon av flere faktorer, men fremforalt for lite trening på sosiale sammenhenger, og forberedelse på sådane. Man kan som sagt trene hjemme... uten at det trenger være nazi-oppdragelse av den grunn. Jeg ser også at det kan være stoooor forskjell på første og andre eller tredje barnet (jeg har da faktisk stort sett venner med 2 eller flere barn jeg også selv om jeg dessverre bare har ett barn)og jeg ser også at oppdragelsen er forskjellig. Kanskje fordi man vet mer og er mer relaxed andre eller nte gangen, men kanskje også fordi man gir litt mer slækk for å gjøre det enklere for seg selv? Kanskje det ikke er sånn, men jeg ser en mulighet for det.

Selvfølgelig er det også forskjell på barn, men er det ikke merkelig at dersom man dukker opp i barnehagen til et måltid, så sitter ALLE barna på plassen sin og spiser...ingen løper rumdt, og enkelte foreldre forstår virkelig ikke hvordan de voksne i barnehagen får det til.

Neida, jeg har nok ikke misforstått hverken mer eller mindre enn andre. Jeg er ikke spesiellt streng mor, jeg har ingen nazi-oppdragelse og befaler heller ikke ungen min, men jeg er tydelig og jeg setter grenser og det har jeg gjort fra hun var bitteliten. Noe annet ville blitt helt uholdbart, og spesiellt kanskje fordi jeg stort sett har stått for barneoppdragelsen alene siden hun var 2 år.

Jeg undervurderer absolutt ikke barnets personlighet. Det er ganske sterke påstander du kommer med når du sier nettopp det, og bare for å ha det sagt, det er mange ting jeg kunne gjort bedre i barneoppdragelses øyemed og hvor det har skortet litt, men akkurat på restaurant-trening har jeg gjort en rimelig bra jobb, og det kan jeg si uten å være minste flau over det.

Elin sa for 14år siden:

Gud, kan du ikke bare slappe av litt da.... Virker som om du er på høyoktan hele tiden. Calm down....

Jeg synes det er ganske frekt å si det til sin egen datter. Hverken mer eller mindre. Jeg flyr ikke rundt og oppdrar andres barn bare så det er sagt. Heldigvis at man slipper det. Derfor synes jeg også det er rimelig spesiellt at en mor snakker slik til datteren sin om barnebarna sine.

tink sa for 14år siden:

Jeg innrømmer glatt at det er fordi vi har gitt mer slækk at barna mine ikke er like restaurant-trent som den ene en gang var.

Jeg ser også at jeg ofte har andre prioriteringer og valg enn mange av vennene mine. Men jeg kaller dem ikke tullinger av den grunn, ikke folk jeg ikke kjenner heller for den saks skyld. Synes det er drøyt å henge seg opp i Skremmern - ettersom vi er flere som synes du kategoriserer veldig med "det er da bare å bestemme seg".

Skilpadda sa for 14år siden:

Jeg er rimelig sikker på at det ikke er ditt eget barns personlighet det er snakk om her, men at det heller dreier seg om at du undervurderer hvor viktig barns personlighet - generelt sett - er for hvordan barn oppfører seg. Og det er jeg helt enig i - som jeg skrev tidligere, så tror jeg absolutt at det er nødvendig å gjøre de tingene du snakker om, å trene på sosiale settinger, å fortelle barnet tydelig hva som forventes, og alt det der - men i motsetning til deg tror jeg ikke at dette alltid er tilstrekkelig, nettopp fordi barn har så ulike personligheter. Og jeg synes det er vel så sterke påstander du kommer med når du slenger ut av deg at andre ikke har gjort en god nok jobb med barna sine dersom barna deres ikke oppfører seg akkurat som ditt gjør. Du har sikkert gjort en god jobb med ditt eget barn, jeg har ingen grunn til å anta annet, men det går likevel an å være klar over at man kan ha vært heldig som har et barn som er rolig og mottagelig for oppdragelse, og som synes det er greit og hyggelig å sitte rolig ved bordet og ikke forstyrrer andre.

Jeg kan ellers ikke fatte at du synes det er like stygt å le som å kalle noen for tulling, men jeg har jo erfart før at vi ofte har ulik oppfatning om ganske mye.

Skremmern sa for 14år siden:

Elin: Glefselatter? Jaha? Det var min rekasjon på innlegget ditt, og gikk utelukkende på det du skrev, ikke på deg som person - jeg kan ikke si det samme om dine "tulling"-bemerkninger.

Så til saken, så flott at du vil diskutere den også.

Jeg gir deg ingen cred for det faktum at du kjenner mange med flere barn. Det kan uansett ikke sammenlignes med å ha flere barn selv. At barn oppfører seg annerledes i barnehagen enn hjemme er utrolig vanlig, og det trenger ikke å ha noe med manglende grensesetting hjemme å gjøre. Det er sånne ting du ikke ser eller får med deg. Du ser korte glimt her og der, og det er ikke nok til å danne seg et helhetlig bilde av situasjonen. Barnets personlighet har som nevnt MYE å si for barnets oppførsel, man kan innprente dem med regler og være så konsekvent som overhode mulig, men det bærer ikke nødvendigvis frukter for det. Mellomsøster har MYE trening i å spise ute, men kan likevel skape seg totalt tullete på restaurant. Så skoen trykker ikke noen steder, Elin, som du så fint hintet til i sted, jeg er innmari stolt av lille sinnataggen min, og føler absolutt at jeg gjør en god jobb med å takle henne på hjemmebane.

Toffskij sa for 14år siden:

Mine unger er viljesterke og bestemte, de er eksperter på å danne seg veldig klare forventninger på forhånd om hvordan ting skal bli, særlig den yngste. De har enorm kapasitet for å glede seg. Og dermed desto større potensiale for å bli veldig skuffet også. Og de gir veldig tydelig uttrykk for skuffelse (og for begeistring). Når de er begeistret, er de en fryd å ha med seg. Når ting ikke blir akkurat som de hadde tenkt, er de ikke nødvendigvis nådige.

Jeg liker dem, jeg.

Anne C sa for 14år siden:

Jada, det sa hun. Hun håpet jeg (og broren min) hadde kustus på ungene våre når vi skal til Tenerife sammen. Jeg tror hun mener at de må være stille det meste av tiden når hun er i nærheten. Det er nok lettere sagt enn gjort når det blir 4 gutter og en jente i alderen 2.5 - 7.5 år.

Blomst sa for 14år siden:

Jo vi kan gå hvor som helst, men de restaurantene her i området som vi velge mtp mat og sevice har lekerom bortsett fra kinaen og big horn.
Så det har ikke noe med om ungene kan sitte ordentlig eller ikke.

Da er vel ikke vi så fine på det da...

Anne C sa for 14år siden:

Nei jeg skjønner ikke at hun vil dette. Men det er faktisk hun som har vært mest opptatt av at vi skal dra sammen. Men som hun sa når jeg spurte om hvorfor hun ville dra: Det er for at ungene skal få være sammen.

polarjenta sa for 14år siden:

Elin: Bare sånn for å ha det sagt, det er ikke slik at alle barna i barnehagen sitter pent på plassen sin til enhver tid under måltidet. I alle barnehager jeg har jobbet så er det heller ikke slik at alle må sitte på plassen til alle er ferdige slik man kanskje må på en restaurant. En annen ting er at barna i barnehagen stort sett oppfører seg noe annerledes en sammen med foreldrene sine.

ming sa for 14år siden:

Nå har mannen realitetsorientert meg litt. "Noen" har visst litt selektiv hukommelse. :fnise: Det var en periode da det stormet som verst, at vi unngikk å besøke restauranter med begge ungene. :fnise:

Milfrid sa for 14år siden:

Denne tråden var blitt så lang at den sikkert har sklidd ut, men jeg har ikke tid til å lese hele (har ferie fra Internettet, må vite!), så here we go:

1. Kan du ta med barnet ditt (barna dine) på restaurant uten skandale?
   Jepp. En på 5 og en på 10.

2. Hvor formell kan restauranten være?
   Ganske formell. Her forleden var vi på en liten og intim, uten barnemeny, og vi måtte sitte i "baren" på barkrakker, og det gikk storveis.

3. Hva er ditt beste triks for å holde ungene rolige ved bordet så lenge at du får spist din egen mat?
   De har med seg litt småleker og gjerne en iTouch så de får spille litt.

Men det har tatt øvelse, altså, da minstemann var mindre forlot vi åstedet et par ganger fordi han ikke klarte å oppføre seg. Og jeg vet ikke om jeg hadde gått på formell restaurant i Norge med dem. For de snakker jo og er barn tross alt, og jeg tror kanskje ikke de er like tolerante i Norge som de er her? Her opplever vi at selv veldig formelle restauranter har barnemeny med tilhørende fargestifter. Som er et tegn på at unger er velkomne. Vi bruker mye Zagat og unngår de som sier "ikke egnet for barn" ;)

emm sa for 14år siden:

1. Kan du ta med barnet ditt (barna dine) på restaurant uten skandale?
   Ja, det har gått overraskende bra siden de var ganske små.

2. Hvor formell kan restauranten være?
   Ganske formell, ihvertfall slik standarden er i Norge. Jeg tror at de fint kunne klart en av verdens mest prestisjerike også, med en peptalk på forhånd. Vi snakker endel om det å sitte pent ved bordet hjemme også, synes de er flinke til det egentlig. Vi kjører dog ikke noe konsekvensgreier, det klarer ikke vi voksne å følge opp likevel. :knegg:

3. Hva er ditt beste triks for å holde ungene rolige ved bordet så lenge at du får spist din egen mat?

Har dessverre ikke så mange triks, vi pleier ikke ha med noe spesiellt til de, men vi prater mye sammen alle sammen. Så de helt store voksensamtalene blir det kanskje ikke. Vi er nok heldige, for begge jentene våre er glad i mat, de liker også å smke på nye ting. Gratis drahjelp det.

Dixie Diner sa for 14år siden:

HAHAHA I wish! :haha: barnehageansatt

Dronningen sa for 14år siden:

Vi spiser ikke på fine restauranter noe særlig, da vi synes det blir dyrt rett og slett. Men nå og da spiser vi på en "kinakro/restaurant", og det synes de er stor stas. Jeg antar det teller det også, da det er oppførsel ved bordet det er snakk om. Minstemor er 2 år og 3 mnd nå, og temperament til tross så har det gått bra, også når for en uke siden. De får alle noe de liker, jeg er generelt ganske streng eller i alle fall bevisst på det å oppføre seg og være høflig, - og vi er vel alle glade i mat. :D Minstemor ser vel på de andre to også hva de gjør. Så oppførselmessig hadde vi nok kunne vært på et finere sted. Alfa og omega er at de får noe de liker, og er skikkelig sultne på forhånd. Kryptisk blanda mat vil ingen av dem ha. Ingen av dem løper rundt nei. Lillebror kunne ønske å gå fra bordet i perioden 2,5-3 år, men når han ble snakkanes til så sitter han også i ro til vi er ferdige. Men å hale ut tida og sitte lenge å bare snakke etter maten er ikke interessant, så fremt det ikke inngår en dessert i samtalen.

Når minstemor er passert 3 år tror jeg godt vi kunne dratt ut uten bekymringer alle 5. Nå vet vi jo at minste er i en spesiell alder, og velger derfor litt steder med omhu.

Puslingen sa for 14år siden:

1. Ja, dei sitter fint og venter på maten uten så mykje om og men.
2. Holder oss stort sett til meir familievennlige restauranter. Formelle og fine plasser er reservert "kjærestetid". ;)
3. Heime må dei sitta til bords til alle barna er ferdig med å spisa, og som regel bruker ein av dei laaaang tid med maten. Dermed er dei van med å sitta rolig å venta. Dessert er jo ein fantastisk oppfinnelse og då.

Eia sa for 14år siden:

Nå har jeg skummet meg gjennom tråde og fnist litt, ledd høyt og blitt litt fornærmet.

Ja, altså, jeg har kun ett barn, som attpåtil har levd sine første år på restaurant (har vært med og drevet en), og som allikevel ikke er tilstrekkelig restauranttrent for vår smak. Hva gjør det meg til da? Hæ? :knegg:

Toffskij sa for 14år siden:

En Dårlig Mor™. Selvfølgelig. :nemlig:

Skremmern sa for 14år siden:

:nemlig:

rine sa for 14år siden:

Jeg tror Skilpadda er inne på noe med "partner in crime"-teorien sin. Slik er det iallfall hos oss. En er helt OK å ta med på restaurant, med to bli det straks litt verre. :nemlig: Likevel synes jeg at de stort sett oppfører seg veldig bra. Jeg ville ikke uten videre tatt dem med på Bagatelle, men jeg synes iallfall at de har nok folkeskikk til at jeg kan ta dem med på de fleste restauranter.

Veronal sa for 14år siden:

Vi har vært ofte nok på restaurant til å konstatere at det ikke er et tema om vi skal ta med ungene på større gastronomiske opplevelser enn barnevennlige restauranter og/eller kortere måltider. Gastronomiske opplevelser gikk greit med 1 barn (jeg minnes fremdeles en 7-retters middag i Italia i 2006 :rørt: ), men 2 stk. som girer hverandre opp så utgår et tilsvarende stunt med skyhøye kneløft, gitt. Jeg blir faktisk utrolig lattermild ved tanken. :rofl:

Katta sa for 14år siden:

Hovedgrunnen til å ikke ta med eldste på bagatelle er prisen. :knegg: Han kunne helt fint ha greid seg der. Toern også, men da med enda mer bortkasta penger da han knapt spiser middag, det er nemlig gift i mat som er blandet. Mini derimot... jeg tror vi venter med den. Han passer bedre der de har pizza.

Toffskij sa for 14år siden:

Ingen kan jo ta med noen på Bagatelle lenger! :hylgrine:

rine sa for 14år siden:

Er den lagt ned? :undrer: :Er sjelden i Oslo:

Toffskij sa for 14år siden:

Jaa. :hylgrine:

Katta sa for 14år siden:

Ok. Credo da. innser at jeg ikke er kjent i hovedstaden

Dixie Diner sa for 14år siden:

Ja, og så spiller jo alderen inn. Det er to vidt forskjellige opplevelser å ta med toåringen kontra seksåringen, liksom. :knegg: Heldigvis begynner toåringen å bli ganske flink språklig nå, han prater i setninger og skjønner alt vi sier så nå blir det bare lettere og lettere. Puh!

Elise sa for 14år siden:

Jeg har faktisk vært på restaurant med 2-åringen i dag. (Ok, det var Macern da, og ok, hun er 3 om 3 uker.)

Det var veldig hyggelig. Hun fikk velge hvilket bord vi skulle sitte ved, og ville gjerne ha babystol. Så satt vi og ventet på maten mens vi snakket om hva vi hadde gjort i dag, og hvor storesøsteren var (2-åringen sov i bilen da vi avleverte storesøster i bursdag). Vi fikk maten, og hun ventet pent mens jeg anrettet maten hennes litt og blåste, og etter 3 forsøk på å åpne sugerørinnpakningen måtte jeg hjelpe. Mens vi spiste hadde vi noen hyggelige samtaler, og hun snakket også såvidt med gjesten på nabobordet (han ville gjerne vise frem ballongen han hadde fått). Da jeg var ferdig å spise måtte hun avbryte måltidet for et toalettbesøk, men fortsatte å spise etterpå, til hun var helt mett. Da ryddet vi etter oss og gikk ut i bilen.

Jeg var riktig så stolt, faktisk.

Det samme kunne skjedd med 5-åringen. Jeg tror ganske bestemt at begge ungene kunne vært med på en ganske mye finere restaurant og sittet pent hele tiden.

Men sammen? Not so much. :haha: Så familiebesøk på restaurant utgår. Vi kan gå til steder som har lekekrok, men det hender der og at vi må bære ut den ene eller den andre (og det er ca 50/50 hvem av dem det er).

Anne C sa for 14år siden:

Ja det er som mange sier, hver for seg er det ikke noe problem å ta med gutta noe sted. Sammen er de dynamitt for å si det sånn. Men det er jo selvfølgelig bare vi som har gjort en dårlig jobb med de, og ikke har kustus på de. (Hilsen mamman min, 61 år som ikke har kustus på seg selv.)

Anne C sa for 14år siden:

Nei, hun kan dra tidlig hjem å legge seg.

Lynett sa for 14år siden:

1. Kan du ta med barnet ditt (barna dine) på restaurant uten skandale?Ja, det kan han, vi har som regel med litt tegnesaker eller noen små biler

2. Hvor formell kan restauranten være?Ja, i går overlevde han 3 timer med borddet på en rimelig formell middag, uten bråk;) fikk smokk og kose teppet sitt, satt som et lys, han er 2.5 år

3. Hva er ditt beste triks for å holde ungene rolige ved bordet så lenge at du får spist din egen mat? Han får se på tlf(ikke lyd på) tegne litt, og så spiser han som regel selv da også

Milfrid sa for 14år siden:

:knegg:

Og vi har en femåring som med streng stemme sier "ikke snakk med fremmede!" når vi snakker med folk vi ikke kjenner. Vi har nemlig lært ham at han ikke skal snakke med folk han ikke kjenner (sånn type "bil stopper, ikke gå bort til bilen"), og han er fryktelig indignert over at vi ikke lever slik vi preker. :fnis: Jeg kjenner jo at det er litt vanskelig å forklare ham da at det er helt ok at vi svarer fremmede som snakker til oss, når han har fått beskjed om å ikke gjøre det.

Ellers må jeg si at vi har to veldig ulike unger, på tross av forsøk på samme oppdragelse. En som smaker på det meste, og en som griner på nesen når det er noe vagt grønt (eller rødt eller gult) i nærheten av maten. Vi jobber med saken, og det går vesentlig bedre. Han går ikke bananas av grønt nå, og innser at han kan spise det han liker og la det han "ikke" liker være i fred.

Men jeg knegger fremdeles høyt av alle som tror at har du oppdratt en unge, så kan du oppdra alle. Feks svogeren vår, som ved flere anledninger ga uttrykk for at vår ikke-akkurat-utstopte eldstemann burde vært like stillesittende og rolig som deres eldstemann. Det måtte være noe vi gjorde galt eller som de gjorde veldig rett. Så fikk de nr to. Som viste seg å være til og med enda mer klåfingra og makk i rompa enn det vår eldstemann var. :knegg: Og vi, vi fikk en minstemann som satt pent og rolig. Oh the irony!

Ellers husker jeg ikke hvem som sa det, men jeg er også fryktelig glad for at jeg ikke har utstopte unger uten meningers mot. Jeg har to unger med masse følelser og meninger, og selv om det kan være en smule irriterende når de viser at de er misfornøyd med tilværelsen, er det fantastisk nydelig å se når de er godt fornøyd. :hjerter:

cecix sa for 14år siden:

Huff, jeg får litt dilla av enkelte "eksperter" her. Pussig at det så ofte er 1barns foreldre som innehar fasiten for barneoppdragelse? Er det en ting jeg har lært i min karriere som småbarnsmor er at barn er forskjellige - uansett hvilken oppdragelse. Det ser jeg hos mine egne barn og blant venner og families. Før (i mitt forrige liv da jeg ikke hadde barn) trodde jeg også det var så enkelt å bare gjøre sånn og slik - og så kom det et pent oppdratt, renslig og høflig vesen ut. Så enkelt er det faktisk ikke. Nå har jeg 4 barn (og skal heller ikke ha flere), og hver enkelt har sin egen nydelige personlighet. En kan sitte på restaurant i timesvis - og storkoser seg, den andre er mer utålmodig, og de 2 yngste (eneggede tvillinger) er såpass små enda at vi ikke har vært på de helt store restaurantutfluktene med de. Annet enn type familievennlige cafè\restauranter-varianter da.
Alle gjør vi så godt vi bare kan, hvorfor kan vi ikke gi hverandre litt mere "slækk" på at vi gjør en god jobb? For å være helt ærlig, er virkelig restaurant og flyoppførsel et parameter på hvor god jobb vi gjør (i forhold til barneoppdragelse)? Jeg tror ikke det. Hovmod står for fall sies det :knegg:

Skremmern sa for 14år siden:

Enig med siste taler. Sjikkeli sjipt å brøle ut teite ting, og ikke stå for det etterpå. :snill:

Eia sa for 14år siden:

:eek: Du sa det høyt, du. :knegg:

emm sa for 14år siden:

Høres ikke ut som dette er aldersbetinget, de kommer nok aldri til å bli enkle restaurantkunder. Noen må jo få pisket personalet rundt så det gjøres en god jobb også. :nemlig:

Toffskij sa for 14år siden:

De kommer til å sende maten tilbake til kjøkkenet når de blir store. Men det er kult. :glis:

Anne C sa for 14år siden:

Det aller beste er når barnløse kommer med råd om restaurantbesøk og barn. (Jeg fikk det her om dagen.)

Tjorven sa for 14år siden:

Eller når noen mener at det å være hundeeier og å oppdra barn er en og samme ting, og derfor vet ALT om barneoppdragelse. :dåne:

Zulu sa for 14år siden:

Hehe, den har jeg også vært borti. "Å ha en valp i hus er jo nesten som en å ha baby, da". Eh, nei.

Nina sa for 14år siden:

Som ettbarnsmor OG hundeeier må jeg jo være reneste opddragereksperten. :D
For å svare på hovedinnlegget, poden er helt grei å ta med på restaurant nå, bortsett fra at han ikke liker spesielt mye av det som serveres da. I perioden fra han begynte å gå til han var ca. 3-4 år ungikk jeg helst å ta ham med på andre steder enn der det var lekerom, eller en svært uformell affære. Han var ikke spesielt interessert i å sitte stille mer enn akkurat nødvendig, og det ville ikke vært spesielt hyggelig hverken for ham eller meg.

emm sa for 14år siden:

Jeg er alt for dårlig til å klage når jeg er misfornøyd med maten. Men har blitt litt bedre da.

Når det kommer til barn og det å spise ute så velger jeg skjelden de fineste restaurantene hvis vi fire skal gå ut, eller vi skal ut med venner og flere barn. Men det hender jo at gamlefolka i familien har bursdag, og da skal vi alltid ut med stil. Som sagt går det bra, men jeg tror ikke man kan forvente at det vil fungere like greit for alle. Jeg kjenner at jeg slapper mer av når atmosfæren er litt mer avslappet.

rine sa for 14år siden:

Enig i at folk med ett enkelt eller ingen barn godt kan være litt ydmyke i forhold til hvor lett det er å få to-tre-fire barn til å sitte stille samtidig. Jeg vil likevel ikke påstå at det ikke bare er viljesterke barn det handler om alltid, kanskje heller mangel på vilje hos foreldrene. Også kalt Dårlig Barneoppdragelse. :nemlig:

Toffskij sa for 14år siden:

Klart det, rine. Og når jeg sier at barna mine er dårligere restauranttrent enn jeg skulle ønske meg, betyr ikke det at jeg lar dem løpe villmann rundt i restauranten og plage andre, altså. På ingen måte. Det betyr bare at det ofte koster meg større anstrengelser enn jeg egentlig ønsker meg å gjennomføre et restaurantmåltid, jeg må jobbe ganske hardt for at det ikke skal bli mer lyd enn jeg synes er akseptabelt. Jeg skjønner godt hvordan det blir sånn, men jeg ønsker meg jo anstrengelsesreduserende triks likevel.

Restaurantbesøk er vel kanskje den ene aktiviteten jeg virkelig elsker selv, som jeg ikke har klart å overføre entusiasmen for til ungene. Ennå. Reising, bøker og språk har jeg indoktrinert dem med for lengst. :mhmm:

Pepper Lemon sa for 14år siden:

Og jeg vil gjerne presisere at i denne tråden har alle ettbarnsforeldrene vært meget forståelsesfulle og åpne i forhold til at det kan være vanskeligere med flere barn. Ja, unntatt Elin da, som startet balubaet. Dere kan ikke stigmatisere oss andre på vegne av hva én bruker sier altså. :dramaqueen:

Toffskij sa for 14år siden:

Alle ettbarnsforeldre er jo helt håpløse. :skuffet:

m^2 sa for 14år siden:

jadda!
Lillegutt er en smule høylytt og urolig, så vi blir nok kikket på. Men sånn er det bare.

Tja. Det bør ikke være for stille der, for å si det sånn. Han er ikke noen romantisk piano-bakgrunnstaffelmusikk-restaurant-gutt.

Han får med seg talemaskinen sin, touch-skjermen. Da kan han være med i konversasjonen, og da holder han lenge. Han får bestille selv hos servitøren eller i disken (med hjelp da), for da blir han litt mer interessert i å lese gjennom menyen. Også etter at det er betstilt :humre:. Og han får plukkemat som det tar litt tid å spise så han holder på en stund med maten.
Vi sørger for etpar dobesøk ila måltidet så får vi kikket oss litt rundt også.

Og alfa og omega: øve ofte! Egon og Peppes er fin-fine steder å øve seg på restaurantmanerer, pluss at betjeningen (hverrtfall her vi bor) er superhjelpsomme :D

rine sa for 14år siden:

:sorry: Har bare lest skumlest og gått glipp av halvparten av innleggene, minst.

Skremmern sa for 14år siden:

Enig, jeg har aldri hørt ettbarnsforeldre komme med sånne uttalelser (utenom Elin, da).

Anne C sa for 14år siden:

Enig :nemlig:

rine sa for 14år siden:

Jeg har møtt mange, men de verste uttalelsene kommer ofte fra de uten barn. Som den første i vennegjengen som fikk barn humrer jeg mange ganger når jeg ser at den ene kamelen etter den andre går ned på høykant hos vennene våre.
Skadefryd er den eneste sanne fryd, var det ikke noen som sa det en gang? :humre:

(Ja, jeg er litt slem. :innrømmer: )

Elise sa for 14år siden:

Men Elin hadde vel tre barn, hadde hun ikke?

Anne C sa for 14år siden:

Nei, de ande to var vel tantebarn eller noe sånt?

Elise sa for 14år siden:

Forstår du ikke dette som at guttene er brødrene til jenta? :gruble:

Toffskij sa for 14år siden:

Elin har bare ett barn.

rine sa for 14år siden:

Jeg forstår det helt klart som om jenta ikke er søster til de to brødrene. :nemlig:

Pepper Lemon sa for 14år siden:

Jeg gjør ikke det, men det kan være jeg leser det slik fordi jeg har kjent til Elin på forumet i flere år, og vet at hun har ett barn.