< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Kategori for barnemat, oppskrifter, drikkevarer og kosthold generelt.
Toffskij sa for siden:
I disse ferie- og reisetider:
Kan du ta med barnet ditt (barna dine) på restaurant uten skandale?
Hvor formell kan restauranten være?
Hva er ditt beste triks for å holde ungene rolige ved bordet så lenge at du får spist din egen mat?
Jeg tar imot tips med åpne armer.
Ekorn sa for siden:
kokosbolle sa for siden:
Knerten er ganske flink. Han får drikke det han vil (=cola) så når han får det sitter han som regel rolig og venter på maten. Han er middels flink til å spise. Han griser ikke, men spiser veldig lite = fort ferdig.
Vi har stort sett vært på familievennlige steder (altså restauranter/kafeer hvor det er ok med barn) uten at det er mac'ernstandard på det. Prisnivået ligger vel på 120-200 kroner for en hovedrett, for å gi en pekepinn.
Knerten får ha en leke (ikke bråkete) med seg. Noen ganger får han se film på en av våres iphoner (det er ofte veldig vellykket).
Pingis sa for siden:
Tjorven sa for siden:
Snuppa ikke bare kan være med på restaurant; hun liker det. Hun trenger ingen triks heller. Hun må bare få delta i samtalen som selvstendig part med egne meninger. Restauranten kan derfor være så formell som vi selv ønker. Hun har vært sånn hele livet, men som liten kunne hun ofte lese litt i en bok.
Knerten er ikke helt sånn. Vi spiser aldri noen 3-retter når han er med (unntaket er Fridays). Men han kan for all del være med på restaurant; dog ikke av den formelle typen. Til det styres det for mye. En liten tur ut for å "se på fulgene" må også påberegnes. Vi kommer lenger hvis han avspises med litt lego eller leker, og vurderer å kjøpe en Nintendo DS til ham. Da tror jeg han kan sitte skremmende lenge. :neiognei:
Jeg vil si at begge ungene er restauranttrent. Vi har gått ut og spist med dem siden de ble født. De vet hvordan man forholder seg på restaurant.
Pepper Lemon sa for siden:
Apselutt. Han har dog laget skandale én gang, under en fancy hotellfrokost. Han var 4 måneder gammel, og klarte å spy utover bestikkskuffen på buffetbordet. Alle gjestene trøstet oss, så det gikk fint. :knegg:
Hvor formell den er er ikke utslagsgivende, heller hva slags type mat. Alex Sushi kunne glatt gått an, mens fransk snobbemat ville vært katastrofe.
Nintendo DS, bøker, små plastfigurer (go China!), dvd-spiller (Skull Candys er et must) osv. Men nå som han er fem år blir det egentlig mest konversasjon. Vi tok med ham og bestevenninnen på restaurant her for et par helger siden, og da satt de to og spilte kortspill. Glimrende.
Sønnen min er ikke spesielt veloppdragen, men han er glad i leker og veldig glad i å prate. Det er ikke slik at vi ikke merker at han er der altså. Virkelig ikke. Og vi har noen ganger slukt maten for å bli ferdige. Men han har blitt tatt med veldig mye på kaféer og restauranter, så han har litt restaurantkondis og aksepterer det. Etter at han begynte å like mat selv (nytt fenomen hos oss) har det blitt enklere.
Ina sa for siden:
Høst sa for siden:
Niobe sa for siden:
I disse ferie- og reisetider:
Kan du ta med barnet ditt (barna dine) på restaurant uten skandale?
Ja, uten problem.
Hvor formell kan restauranten være?
Så formell som vi måtte ønske?
Hva er ditt beste triks for å holde ungene rolige ved bordet så lenge at du får spist din egen mat?
Jeg kan ingen triks. Han bare er sånn.
Toffskij sa for siden:
1) Kan du ta med barnet ditt (barna dine) på restaurant uten skandale?
Nja. Det er helt essensielt at restauranten har noe begge liker, og at maten kommer forholdsvis fort. For tida betyr dessverre det at restauranten mer eller mindre må ha pommes frites. Om de har det, går det bra. Hvis ikke er man nesten garantert en forurettet lillesøster hylende under bordet. Det er jo alltid gøy.
2) Hvor formell kan restauranten være?
Ikke så veldig formell. Og det bør helst være rask service.
3) Hva er ditt beste triks for å holde ungene rolige ved bordet så lenge at du får spist din egen mat?
Tegnesaker, spill på mobiltelefonen og lovnad om dessert. Og de før nevnte pommes fritesene.
iana sa for siden:
Ja
Alle typer restauranter
Begynn tidlig. Varier maten du serverer hjemme så barna er vant til noe annet enn pølser og pizza. La barna, i den grad det er mulig, få velge meny selv og delta i samtalen under restaurantbesøket.
mkj sa for siden:
Vi har også en storesøster og en lillebror. begge har blitt tatt mye med på restaurant, fortrinnsvis uformelle. Med storesøster: null problem. Med lillebror - trøbbel. Vi har derfor nesten sluttet å ta han med på andre enn VELDIG barnevennlige steder (les Egon, Fridays, Burger King) Han har kort lunte og det er lite trivelig for oss.
Blir spennende nå når det snart er ferie og hyppige restaurantbesøk. Det blir vel mest lunsjer på uterestauranter som ligger sånn til at han kan farte littegranne fram og tilbake. Middager tar vi helst uten unger, evt bare med storesøster. (vi har barnevakt)
tink sa for siden:
Kan du ta med barnet ditt (barna dine) på restaurant uten skandale?
Jada, det blir neppe skandale - men man må regne med litt lyd. Begge barna spiser det meste, men situasjonen kan lett ødelegge for matlysten.
Hvor formell kan restauranten være?
Ikke veldig formell. Vi styrer unna hvite duker, med mindre vi er invitert ut i en spesiell begivenhet.
Hva er ditt beste triks for å holde ungene rolige ved bordet så lenge at du får spist din egen mat?
DS til storebror. Småleker til lillebror, ei bok eller et blad som vi kan lese fra sammen. På ferie skriver vi gjerne kort til familien mens vi venter på maten.
Blir det for ille så må vi bare gå. Det har heldigvis ikke skjedd enda. Min erfaring er at det er stor forskjell på ett og to barn. Ett barn får masse oppmerksomhet og vi som foreldre klarer i større grad å være i forkant av uheldige episoder. To barn har vi ikke like god kontroll over, i tillegg til at de gjerne aser opp hverandre.
Toffskij sa for siden:
Ja, men det virket faktisk ikke. :knegg:
Dixie Diner sa for siden:
Ja, begge to går det forholdsvis greit med. Eldste har alltid vært relativt rolig og har kunnet tas med stort sett overalt. Minsten er en smule mer rølpete enn henne og han er jo yngre og sikkert som toåringer flest, så det kan jo fort bli litt utfordrende om maten tar for lang tid osv. Han kan ikke spille DS eller lignende enda heller (skjønner det ikke) så det utgår, jeg gleder meg veldig til han kan bestikkes med sånt. Men det går stort sett greit altså, med begge to. Eldste er jo 6,5 år gammel så det skulle egentlig bare mangle at hun ikke kan sitte rolig ved bordet (evt. etter diverse trusler/bestikkelser :knegg:).
Tjorven sa for siden:
Hva er det du sier, Tinetoff? Har ikke DU restauranttrente barn? :eek:
Tjorven sa for siden:
Det er kanskje på plass med en liten historie fra i fjor sommer: Vi var sultne og desperate, men hadde 1,5 år gamle knerten med på slep. Vi velger oss Friday's og mens vi vises til bordet peker vi på "lille propell" og sier følgende befriende ord: "Vi kommer til å tipse ekstra godt hvis dere får dette til å gå så kjapt at han her holder ut". Makan til service har jeg aldri opplevd før! Alt gikk superfort, og de kom med stadige nye forsyninger av distraksjoner til en overveldet knerten.
Vi ga langt mer enn 10 % tips den dagen.
Toffskij sa for siden:
Ikke helt, nei, Tjorven. De har jo vært masse på restaurant, men man vet aldri riktig hvordan det vil gå. Om de får akkurat det de vil (og det får de, så langt det er mulig på det aktuelle stedet), og vi har en eller annen form for underholdning i bakhånd, går det som regel ok, men jeg skulle ønske vi hadde litt større spillerom og litt mer forutsigbarhet enn vi har nå. Ikke minst skulle jeg ønske ungene virkelig likte å gå på restaurant, det er jo det morsomste jeg vet.
tink sa for siden:
Jada - det virket på nr 1, men ikke på nr 2.
Jeg tror vi har øvd mindre med nr 2 fordi det etterhvert ble mer styr å gå ut og spise enn å lage/ta med noe hjem med to små sultne barn. Vi har brukt lokale serveringssteder nesten ukentlig som ettbarnsfamilie, og kanskje annehver måned med to barn. Jeg tror ikke det er så veldig forskjell på guttene våre heller. De har bare fått ulik oppfølging som resultat av nummer i søskenflokken.
Toffskij sa for siden:
Vi får prøve tips-trikset en gang vi skal på et litt spifft sted.
Tjorven sa for siden:
Ja. Det er målet. Hvis vi er knerten-løse, spiser vi alltid kul middag ute. Knerten kan fremdeles avskrives på kontoen for "for liten", så det er kanskje håp?
Jeg var et sånt barn som elsket å gå på restaurant. Det var jo ikke like vanlig på 80-tallet, og jeg husker at det var mange voksne som frydet seg sånn over lille meg som var så restaurantglad.
Karamell sa for siden:
Kan du ta med barnet ditt (barna dine) på restaurant uten skandale? Ja, men heelt stille er de ikke.
Hvor formell kan restauranten være? Hvit duk går, men ikke svine-grise-dyre-fancy-smancy, kanskje?
Hva er ditt beste triks for å holde ungene rolige ved bordet så lenge at du får spist din egen mat? Nintendo DS. :nemlig:
Eia sa for siden:
Det slo meg også, Tjorven. :knegg:
Vi har et ustabilt barn når det gjelder restaurantbesøk. Mye pga. at han ikke er så veldig matinteressert og i tillegg veldig aktiv. Derfor blir ikke formelle (aka dyre) restauranter prioritert enn så lenge. Jeg skulle faktisk ønske at han likte en matvare så godt at vi kunne friste med det.
Han roer seg imidlertid ofte med tegneblokk og fargeblyanter. DS liker jeg ikke at han har med, mest fordi han ofte blir sur når han må legge den fra seg, f. eks. når maten kommer eller når noe annet skal skje.
Vind sa for siden:
Ja, de er rimelig vante til restauranter.
De kan være så ganske så fænsy, men det er klart at på de mest stive så passer vi kanskje best litt tidlig på kvelden, tre barn lager litt liv uansett. (Og er vi på steder hvor vi ikke aner hva slags mat vi får, så har vi en regel om at alle spiser det de liker, og bare det. Er de sultene etter måltidet tar vi dessert, eller en hamburger, et annet sted etterpå.)
Minsten setter pris på litt tegnesaker, blad eller ds. De to eldste klarer seg med å være med i samtalen.
-og så er det mye lettere å ta de med ut nå enn da minsten var mindre. Da hun var 0-2 år så måtte vi helst gå på steder hvor det var lekerom, eller plass til å tasse litt rundt bordene. Hun er mye enklere som fireåring.
Vianne Rocher sa for siden:
Ja!
Formell, men ikke i ørtogfjørtirettersklassen. Både på grunn av andre gjester, lengden på måltidet og maten som serveres. Jeg hadde ikke digget det om noen tok med seg kidsa sine på Credo når jeg skal ut og kose meg med Rochermannen og tenker at det sikkert gjelder andre også :humre:
Jeg har dog vært på lunsj(til middag var det ikke lov med barn) på tostjerners Michellinrestaurant i Frankriket med to barn(ikke mine) og det gikk fint, men jeg tror ikke servitørene var overvettes begeistret. Men der kommer jo kultur inn i bildet også da. Franske barn er skikkelig restauranttrente og gjør lite ut av seg, norske barn er friere, kan man si :knegg:
Lhi-My sa for siden:
Om barnet er restaurant-trent, vet du først når du har hatt mer enn ett barn med deg på restaurant! Å holde bare ett barn rolig på restaurant er ingen sak og egentlig en selvfølge. Å holde to rolige er litt verre. Når du så har tre (omtrent jevngamle til og med) begynner det å bli en stor utfordring. Hadde jeg hatt enda flere, hadde jeg antakeligvis holdt meg til McDonalds.
Jeg har hatt mer enn ett svett restaurant-besøk med mine tre barn (som er født med 2,5 års aldersforskjell). Det har hendt vi har gått før vi har fått maten vår. Men nå begynner det å gå seg til og vi kan uten problemer nyte en bedre middag i ro og fred.
løve70 sa for siden:
LilleVenn er forholdsvis godt restaurenttrent. Sålenge hun får ha med DS eller itouch kan vi glatt spise en 3-retters uten nevneverdige problem. Veldig formelle steder unngår vi, synes ikke det er om å gjøre å ta med barn dit.
Ellers er hun utrolig kresen i matveien, så det er ikke alltid like enkelt å finne noe hun liker:(
Tussa sa for siden:
Kan du ta med barnet ditt (barna dine) på restaurant uten skandale? Ja, absolutt. Dei likar det godt begge to. Men lyd er det jo.
Hvor formell kan restauranten være? Egentlig har eg aldri prøvd dei heilt formelle restaurantane. Skal eg på formell og god restaurant foretrekke eg å gjere det uten ungane så eg får kosa meg maksimalt sjøl. :sparke: Men alt i Peppes/lokal kinarestaurant/Egon-gata går strålende.
Hva er ditt beste triks for å holde ungene rolige ved bordet så lenge at du får spist din egen mat?
Voksen tilstedeværelse er nok det som funke best på mine. At eg oppriktig er engasjert i dei. Ellers er DS fint.
Tussa sa for siden:
Enig. Da hadde eg nok vore litt irritert faktisk.
gnuri sa for siden:
Kan du ta med barnet ditt (barna dine) på restaurant uten skandale?
Ja!
Hvor formell kan restauranten være?
Har ikke testet så veldig formelle restauranter, da de som regel blir for dyre i forhold til at vi er 6 i familien
Hva er ditt beste triks for å holde ungene rolige ved bordet så lenge at du får spist din egen mat?
For å svare litt flåsete- god oppdragelse...-jeg mener virkelig at også barn må skjønne at det er enkelte ting man ikke kan gjøre på restaurant.Man må lære å sitte i ro, og å ikke rope og bråke og løpe rundt om det ikke passer på det stedet man er. Men selvsagt-lovnad om is etterpå er jo alltids kjekt..
Vi forsøker å snakke hyggelig sammen med ungene på restaurant, og jeg har inntrykk av at de koser seg minst like mye som oss.
Ru sa for siden:
Knotten er relativt restauranttrent, men desverre har han like kort lunte som sin høygravide mor om blodsukkeret er sterkt synkende. Da må han ha mat fort-fort. Derfor utgår Friday's i Bergen i hvert fall - de har i åresvis vært kjent for å være treige.
Nintendo og Android-telefon er gode hjelpemidler mot kjedsomhet.
Ad. hvor dyr restaurant: Jeg tar ikke med Knotten på en restaurant jeg selv kunne tenkt meg å dra på når vi har barnefri. Fritt omskrevet fra bibelen, rett og slett: Ikke gjør mot andre det du ikke vil at andre skal gjøre mot deg. :glis:
polarjenta sa for siden:
Kan du ta med barnet ditt (barna dine) på restaurant uten skandale? Tja, det kan jeg, men det funker best med storebror. Lillebror på 2 har blitt bedre så jeg øyner håp for han også. Det jeg imidlertid fant ut er at å gå ut å spise sammen med venner og venners barn er ingen suksess, da ble begge helt oppskrudd.
Hvor formell kan restauranten være? Her på plassen er det ikke så mye å velge i, men jeg velger nok den plassen med mest barnevennlig mat(altså at det går fort). I Tromsø gikk det mest i peppes og egon når vi skulle ut og spise og målet var at også den voksen skulle finne relativt god mat, ellers gikk det i burger king.
Hva er ditt beste triks for å holde ungene rolige ved bordet så lenge at du får spist din egen mat? Mine barn er ikke av de kjappeste til å spise så dersom de er sultne så er det ikke noe problem å få spise egen mat i fred og ro. Ellers så er jo DS eller annen leke greit, men jeg husker jo aldri sånt.
Canisa sa for siden:
Tja, som regel går det veldig fint, men på slutten av toukers opphold i sydligere strøk hvor vi har spist ute to ganger om dagen i over en uke blir de leie. Det har hendt at jeg eller mannen har hevet i oss maten, og deretter tatt med uromomentet (les: lillesøster) og gått tilbake til hotellet.
Jeg gidder ikke ta med ungene på formelle resturanter. Det har dog hendt at vi har gjort det i forbindelse med store dager i svigerfamilien. Når jeg planlegger å legge igjen mye penger på god mat og drikke vil jeg gjøre det med lave skuldre, og uten stress for å bli ferdig. Vi (inkludert ungene)spiser oftest på billige/mellomdyre resturanter type pizza/italiensk, asiatisk eller meksikansk.
Spill på enten DS, gameboy eller mobil funker fint, eller en fargeleggingsbok med blyanter til.
Toffskij sa for siden:
Jeg ønsker meg flere restauranter som både har interessant og morsom mat til de voksne OG gøyal og realistisk barnemeny OG uformell atmosfære. :utopiker:
daffy sa for siden:
Tallulah sa for siden:
1) Kan du ta med barnet ditt (barna dine) på restaurant uten skandale?
Ja, uten skandale, men han syns det er litt kjedelig.
2) Hvor formell kan restauranten være?
Det kommer an på hvor festlig leken vi har med er (se punkt 3). Vi kan fint gå på den lokale indiske restauranten, men jeg orker ikke gå på veldig stille, fasjonable restauranter med ham hvor det tar mange timer å få spist. Jeg tror egentlig det er lengden vi må sitte som er det avgjørende, ikke hvor fasjonabel den er.
3) Hva er ditt beste triks for å holde ungene rolige ved bordet så lenge at du får spist din egen mat?
Hvis jeg vet vi skal sitte litt, så kjøper jeg en leke rett før vi skal dit. Gjerne noe han syns er veldig kult, og har mye duppedingser. Man må ikke gå i fellen med å kjøpe noe som er så komplisert at vi ender opp med å bygge/leke/tilpasse gjennom hele middagen. Klistremerkebøker funker også brillefint. Bedre enn tegnebøker, da blir vi ofte oppfordret til å tegne med ham.
goldnugget sa for siden:
Ja det fungerer ganske bra:) 6-åringen elsker å spise ute og spiser helst fisk og koser seg skikkelig. Mellomste sitter fint ved bodet, men restauranten må tåle litt medbrakt niste dersom de ikke kan garantere allergivennlig mat.
Minste er ganske urolig frem til hun får maten, men så går det bra. Hun har med vann-kopp, bok, leker og tegnesaker og elsker at vi tegner for henne.
Minste vil dessuten spise selv så det blir ganske mye på gulvet. Vi gir litt ekstra tips da.
Det beste tipset er egentlig at alle skal tisse før maten kommer. Hjemme er de trent på det fordi de alltid må tisse og vaske hender før vi setter oss til bords - ellers må vi følge en og en midt i maten.......
Trois sa for siden:
1) Kan du ta med barnet ditt (barna dine) på restaurant uten skandale?
Ja, de er dressert for franske restauranter :D
2) Hvor formell kan restauranten være?
Det kan være ganske så formelt.
3) Hva er ditt beste triks for å holde ungene rolige ved bordet så lenge at du får spist din egen mat?
Hos oss har vi samme regler på restaurant som vi har hjemme. Det er ikke lov med leker, spill eller bøker ved bordet. Ungene er med i samtalen og koser seg med det.
kokosbolle sa for siden:
Kom forresten til å tenke på hva jeg skal parere med når vi får spørsmål om knerten er pottetrent. "Nei, men han er restauranttrent!" :stolt:
Toffskij sa for siden:
Jeg hadde valgt restauranttrent hvilken dag som helst.
Katta sa for siden:
Ja.
Med de to store nesten så formell som helst. Med mini tror jeg fremdeles alt som er mer formelt enn egon utgår.
Snakke med dem på forhånd og forklare hva som skal skje. Lovnad om is/dessert hvis god oppførsel. Evt ha med noe tegnesaker e.l. hvis det er et sted hvor Ting Tar Tid.
Røverdatter sa for siden:
Eldste kan være med hvor som helst uten å lage skandale og uten at noe trenger å tilrettelegges i forhold til mat og nye leker. Hun oppfører seg som en voksen uansett og har alltid gjort det.
Lillemor er bare 8 mnd og foreløpig er hun grei så lenge det sitter noen ved de andre bordene hun kan studere. Jeg har mine bange anelser om at jeg må i denne tråden om en stund og hente fram alle rådene og tipsene. Hun er av et litt annet kaliber enn sin prektige søster. :p
Toffskij sa for siden:
Jeg tror feilen jeg gjorde et sted på veien var å få barn nr. 2. :knegg: Jeg kan levende se for meg storesøster som veslevoksent restaurantdydsmønster om det ikke hadde vært for den destruktive innflytelsen fra rampelillesøster. :skuffet:
Fløyel sa for siden:
Røverdatter sa for siden:
Håper ikke dette betyr at jeg finner storesøster stående foran bokhylla slikkende på bokrygger i morgen tidlig? :kikker bak seg:
:hehehe:
Toffskij sa for siden:
Det gjør nok det. :nemlig:
Tjorven sa for siden:
Det sier du bare fordi du har glemt hvor kjipt det er å skifte bleier på "store" barn. :nemlig:
Kaija sa for siden:
1 Ja, de er flinke og høflige på resturant.
2 Jeg tror de kunne klart seg greit på de fleste resturanter. Jeg forventer ikke voksenpen oppførsel, men de to store sitter fint ved bordet, spiser pent og snakker ikke med høye stemmer. De klarer å vente en stund på maten, og de klarer stort sett å sitte stille selv om de er mette og ferdige. Minstemann pleier også å være ganske flink, selv om tålmodigheten ikke er like stor hos ham. For ungenes egen del velger vi som regel ikke de mest formelle spisestedene, men innimellom har de prøvd det også, og klart seg ganske greit. Blir minsten veldig urolig mens vi venter på maten, eller mens resten spiser seg ferdige, har jeg eller mannen tatt ham med ut en liten tur, så han får gå fra seg littegranne. Når han blir litt større slutter vi med det. Har resturanten barnekrok, har vi gjerne satt oss i nærheten. En grei ting for minsten er å få lov til å se på dessertmenyen mens resten spiser seg mette, i hvert fall hvis vi har tenkt å ha dessert. Vi har som regel ikke med småleker og ting på resturant, da jeg synes de skal lære å sitte fint ved bordet uten slikt.
3 Jobb inn vanlig bordskikk og gode samtaler ved bordet hjemme. Plukk bort de verste uvanene der og vær tydelig på at du forventer pen oppførsel og ro ved bordet. Brik tiden til å sankke sammen og ta med barna i samtalene. La de lytte, fortelle historier, tenke ut en god vits eller gåte som de kan dele. La de få noen gode tenkeoppgaver som de kan gruble over. Når en spiser ute synes jeg det er kjekt om maten er raskt klar, så det ikke blir så lang ventetid. La ungene få egen meny å velge fra og selv si hva de vil spise + takke for maten etterpå. Vi er så heldige at på yndlingskinaen vår er innehaveren veldig snill med guttene, og hun skryter av hvor høflige og snille gutter de er. Det er ti ganger bedre med skryt fra henne enn fra mamma og pappa etter resturantbesøk. Uansett passer vi på å fortelle guttene at vi synes det er koselig å spise ute sammen med dem, og vi peker på ting vi synes de har vært spesielt flinke til mens vi har spist.
Joika sa for siden:
Jada.. men han liker veldig lite av maten de serverer. :sukk:
Guttemammis sa for siden:
Ja, jeg vil påstå at de klarer å sitte fint på hvilken som helst resturant.
De er veldig "veloppdragne" når vi er ute blandt folk:knegg:
Har aldri vært noe problem, de sitter rolig, spiser pent og liker faktisk å spise på resturant.
Elisabet sa for siden:
Ett av barna av gangen kunne jeg fint tatt med på resturantbesøk, men alle tre på en gang på finere resturant? Neppe. :sparke: Vi finner resturanter som gjerne har en liten barnekrok sånn at ungene kan gå litt til og fra bordet og vi spiser ofte på sånne steder som har buffetmat i ferien når vi må spise på resturant når vi er alle fem.
Kaprifol sa for siden:
Jeg tror jeg begynner mitt svar slik: Kan du definere katastrofe? :knegg:
For å svare seriøst: Jeg kan ta med storesøster hvor som helst, hun er høflig og veloppdragen, liker mye ulik mat og ville satt pris på en fin restaurantmiddag med meg.
Når det gjelder lillebror, så er han ganske kafévant, men tålmodigheten setter begrensninger. Han er 3,5 år nå, og jeg lurer på om jeg faktisk har produsert et viltert barn. Han kan være rolig, men han har fremdeles ikke forstått viktige kjøreregler for framferd på steder med mange mennesker.
Akkurat slik situasjonen er nå, kan jeg nok ta dem med på mange uformelle steder. Steder der man sitter lenge stille kommer jeg til å skygge unna lenge.
Kaprifol sa for siden:
Bare for å presisere det med veloppdragen: Storesøster har ikke vært noe særlig på fin restaurant, men hun ville forstått beskjeder om hvordan man oppfører seg og gjort som jeg ba om dersom hun fikk være med.
Chablis sa for siden:
1: Ja
2: Vi har ikke vært på så veldig formelle steder hittil, det går mest i Egon, Peppes , Fridays osv.
3: Poden får o å ha med en bil eller litt tegnesaker , da sitter han stille.
Lilith sa for siden:
Kan du ta med barnet ditt (barna dine) på restaurant uten skandale?
De henger ikke taklampen, men de kjeder seg fort. Da blir det litt knuffling, litt syting og kanskje en hånd nedi vannglasset. Jeg prøver å veilede, men tar det ikke så tungt, de er barn.
Hvor formell kan restauranten være?
Så formell som den vil, vi går sjeldent på mer fancy restauranter enn en indisk restaurant eller en kinesisk restaurant, stort sett velger vi ellers mer barnevennlige steder.
Hva er ditt beste triks for å holde ungene rolige ved bordet så lenge at du får spist din egen mat?
Pleier ikke bruke triks egentlig, vi prater sammen og det holder stort sett så lenge ikke maten tar veldig lang tid å vente på.
Floksa sa for siden:
Ja, men vi bruker litt tid i forkant på å planlegge
Den bør heten noe med en Italiensk by og ha barnemeny
Pomfrites og å spise relativt fort og lokke med dessert
Vi spiser lite ute, og da får jo heller ikke ungene noe særlig trening.
Nessie sa for siden:
Ja, som regel. Men det er absolutt best og mest behagelig om det er en type lekekrok eller noe der. :riktig:
Ift hva jeg skrev over så er det mest aktuelt med en ikke alt for fin restaurant. :knegg: Type Dolly, Peppes etc er glimrende. Har ikke testet ut å ta de med på fin fin restaurant, da sover de som regel ;)
Egentlig er vi sjelden på restaurant med barna da, der de må sitte i ro hele tiden. Med Hannah hadde det funket fint med ei tegnebok eller noe i den dur. Men med Peder? Eh, nei. :hehehe:
Elin sa for siden:
Barnet kan godt ha med en av favorittbøkene eller litt tegnesaker og leke med det bare man blir sittende på plassen sin.
Man forklarer tydelig at de andre gjestene som er på restaurant ikke synes det er noe hyggeligelig med barn som løper rundt.
Man forklarer tydelig at de som jobber i restauranten ikke synes det er noe hyggelig med barn som løper rundt.
Dersom ungene har fått dette inn fra første gang på restaurant så ser jeg ikke helt problemet, for da vet barnet hvilke regler som gjelder på restaurant. Forøvrig den samme taktikken som brukes om at man skal sitte i setet sitt på et fly, og ikke løpe i midtgangen. Tydelighet på hvilke kjøreregler som gjelder, og konsekvens dersom reglene ikke følges.
Erica sa for siden:
Kan du ta med barnet ditt (barna dine) på restaurant uten skandale? Det kan vi, alle 3. (skulle bare mangle med 11 og 14-åringen)
Hvor formell kan restauranten være? Det har jeg aldri tenkt over egentlig, vi går dit vi har lyst vi. Men så skal det være sagt at vi aldri har vært på type bagatell-restauranter heller da.
Hva er ditt beste triks for å holde ungene rolige ved bordet så lenge at du får spist din egen mat? Det går stort sett av seg selv, men vi pleier å si fra på forhånd at her er det en fin restaurant og alle må sitte pent på stolen sin. Jeg kunne vært truende til å la minsten få ha med nintendoen sin om jeg var redd for at det skulle bli for langdrygt. Ellers er de stort sett greie, underholder hverandre og koser seg.
[color=#ff0000][/color]
Jentene var med i et langt bryllup da de var 5 og 8, og de satt pent ved bordet hele middagen gjennom, som varte i 3-4 timer. Da var jeg veldig imponert over dem. Det ville ikke minsten gjort nå, for han er mer urolig enn dem.
Dixie Diner sa for siden:
Denne synes jeg var litt "ovenfra og ned"? Hvilken alder mener du dette bør gjelde fra? Jeg er i utgangspunktet enig med deg, men det kommer jo an på barnet og spesielt da alder. Det er stor forskjell på å forklare en 1,5 - 2-åring at man sitter pent ved bordet, og det å forklare det samme til en unge på 5 eller eldre. Når du skriver slik som du gjør, tenker jeg at du mener alle småbarn som ikke gjør nøyaktig som foreldrene sier de skal gjøre, har fått dårlig oppdragelse? Jeg har alltid prakket på ungene mine køkultur og oppførsels-regler når vi er ute, men en toåring er og blir en toåring. Søsken kan også være vidt forskjellige. Jeg har alltid kunnet ta med storesøster hvor som helst og hun har sittet fint. Lillebror, derimot ...
Elin sa for siden:
Hvorfor liker de ikke å gå på restaurant da? Har du spurt dem om det, og hva svarer de da? Min datter elsker det. Man ser at hun virkelig koser seg, hun får bla i menyen, vi stiller spørsmål om matønsker og forklarer hva de har på menyen (hun kan ikke lese ennå).
Trixie sa for siden:
Kan du ta med barnet ditt (barna dine) på restaurant uten skandale?
Ja, det går veldig fint.
Hvor formell kan restauranten være?
Vi går ikke på så fine restauranter, vanlig italienske er helt greit.
[color=#000000][/color]
Hva er ditt beste triks for å holde ungene rolige ved bordet så lenge at du får spist din egen mat?
Tja, de er ganske flinke til vanlig egentlig. Men en leke til minstemann, og vanlige samtaler med de eldste.
Skremmern sa for siden:
:skratte:
007 sa for siden:
Nå er mine store, så jeg tenker meg tilbake til den gang de var 3, 7 og 11 år:
Ja, det kunne jeg.
Den kan være ganske så formell, så lenge det er mat ungene liker.
Nintendo, liten skrivebok med tegneblyanter, smurfedrops, klistremerkebok, småbiler og liten dukke med klær.
Elin sa for siden:
Ovenfra og ned, why? Har man en 1,5-2-åring stiller man forberedt. Tar med "reise-spisestolen" ,som ungen selvsagt har sittet i hjemme også, når man spiser... Man har med maten som den lille ville spist hjemme...og man sitter selvsagt ikke ved bordet i 2 timer med en så liten unge. Det ville man ikke gjort hjemme heller.
Jeg heller vel også litt til at dersom man hjemme og på privatbesøk hos andre alltid synes det er ok at barna kan gå fra bordet før alle er ferdig, gjør barnet en bjørnetjeneste i fht. restaurant-trening. Det blir vanskelig å forklare en unge at man må sitte ved bordet på restaurant og i selskap, men praktiserer løpe-rundt-og-forlate bordet-når- man- vil når man er hjemme... Her svikter mange foreldre tror jeg, og nei det har ikke noe med dårlig barneoppdragelse å gjøre, men kanskje bare litt slapp sådan :)
Jeg innrømmer jo med letthet at det kan være miljøskade for mitt vedkommende. Jeg har jobbet på restaurant, jeg jobber som flyvertinne og jeg er OFTE ute og spiser. Noe av det som virkelig kan ødelegge en restaurant-opplevelse eller en flyreise er unger som ikke kan sitte i ro og som fritt får løpe rundt, brøle eller sutre og klage.
Elin sa for siden:
Du kan brøle så mye du bare vil, tulling, men enkelte av oss får dette til uten problemer, og der trykker vel skoen vil jeg anta...
Bille sa for siden:
Ja, det er de. Og det går så å si alltid bra med mindre vi voksne har bommet på stemningen og de (eller, først og fremst storesøster) er veldig trøtt uten at vi har oppfattet det på forhånd. Da kan det kremt bli litt svett stemning. Jeg har ingen triks, de er begge nokså rolige barn. Men noen småleker og kanskje en liten gulrot ala is til dessert er kjekt.
Malama sa for siden:
Min sønn er to år, snart.
Han kan spise uten uten å skape katastrofe eller oppstyr, så lenge han liker maten.
Det fordrer egentlig at det ikke er en så veldig formell plass, gjerne en med barnemeny, pølser er en slager...
Vi har ikke for vane å gå ut, vi spiser bare ute når vi er på lange bilturer, og da er det kafeer vi stopper på, kjapp mat, lite formelt. Så det er det han er trent på, om man kan si det sånn. Vi velger egentlig spisested etter "Hvor de har gode stellerom"-kategorien, og med en kommende ny baby regner vi med å holde oss til dette en studn til. Når man kjører 40 mil på biltur med bleiebarn verdsetter man steder med mat som er raskt tilberedt, og en mulighet til å bytte bleien mens man venter...
Reelt resturanttrent er han derfor ikke, men ganske greit kafe-trent. sitter i en barnestol, får servert oppskåret mat, snakker med sine foreldre på toåringers vis, griser litt som barn i den alderen ofte gjør, men stort sett uten store problemer :)
Ettersom hans foreldre ikke er resturant-vant, blir han neppe trent i formelle resturanter noe særlig med det første....
Nessie sa for siden:
For meg blir dette litt som å si at alle barn tar flaske. Det påsto jeg også da jeg hadde Hannah, men jeg måtte bite det i meg da jeg fikk Peder. :knegg:
Det samme gjelder restaurant. Hannah er en annen type enn Peder, og jeg har ikke stresset veldig om jeg skulle ha med meg henne på en restaurant der barna måtte være ved bordet. Men Peder? Ikke akkurat. Det hadde iallefall ikke blitt sælig koselig, hverken for oss, Peder eller de andre på restauranten.
Dixie Diner sa for siden:
Enkelte har fått det til med 1 barn men hadde kanskje ikke fått det like lett til med neste. Jeg kunne skrevet det samme som deg da jeg bare hadde eldste.
Bille sa for siden:
Nå har jeg vært mye ute og reist med barn, vi har vært på flere lange flyturer og mange restaurantbesøk. Og min erfaring er at de aller, aller fleste har forståelse for at småbarn ikke alltid kan "dikteres" til å sitte stille. Dette gjelder faktisk spesielt ansatte, både flyverter/vertinner og kelnere. At det skal være "slapp" oppdragelse om en 2-åring ikke kan fås til å sitte absolutt stille ved bordet i en gitt situasjon høres virkelig veldig naivt ut. Er det lenge siden du hadde småbarn selv?
tink sa for siden:
Jeg synes innimellom at ettbarnsforeldre uttaler seg om barneoppdragelse på samme måte som barnløse.
Se hva jeg har fått til med mitt barn, det er en skandale at ikke andre greier det samme. Og ja, jeg har venner med ett barn som jeg også reagerer på. At barn er forskjellige erfarer mange først når de får flere barn.
Storebror - som egentlig er rimelig aktiv - var særdeles restaurantrent fra han var baby. Han elsket å få masse oppmerksomhet og kunne sitte og prate/bable eller plukke med små leiker. Ved 3-årsalderen ble han storebror og måtte lage mer lyd for å få samme oppmerksomhet. Jeg sier ikke at vi ikke kunne gjort noe annerledes, men vi har rett og slett kuttet ned restauranttreninga fordi slike utflukter ofte blir mer stress enn kos. Vi har kuttet ned, og ikke ut. Kommer nok til å prøve oss igjen flere ganger i løpet av sommerferien.
Toffskij sa for siden:
Artig trådutvikling. :knegg:
007 sa for siden:
Det er stor forskjell på å ha med seg ett barn enn å ha flere, Elin. Man trenger ikke være rakettforsker for å skjønne det.
Det er også ofte forskjell på jenter og gutter.
Skremmern sa for siden:
Elin kaller meg tulling. :leppe:
Katta sa for siden:
Barn spiser da all mat om de bare blir tilbudt det fra de er små med en positiv tone rundt bordet. Min eldste spiser absolutt alt og er villig til å smake på det meste, og har spist pent med gaffel og kniv fra han var 2-3 år. Bare så synd samme taktikk og samme foreldre har feila fullstendig i forhold til toern.
Chablis sa for siden:
:dakars:
Skilpadda sa for siden:
Jeg tror dette har ganske mye å gjøre med barnet også; selv om det er klart tilvenning og opplæring og forklaring og planlegging er nødvendig for de fleste og tilstrekkelig for mange, så betyr ikke det at den eneste tenkelige grunnen til at et barn ikke er dydsmønster på restaurant er at foreldrene ikke har gjort de "riktige tingene". Det er så stor forskjell på hvor raskt barn kjeder seg, på hvor interessert de er i mat, på hvor greit de synes det er å sitte i ro, og hvor mottagelig de er for vennlige henstillinger om å ta hensyn til de andre gjestene, for å nevne noen få ting, at der bør man rett og slett være ydmyk nok til å si at man har vært heldig hvis man har et barn som er greit å ha med seg.
Når det er sagt, så har vi vært heldige. Poden kan sitte i ro nesten så lenge som helst bare han har med seg DS-en sin eller får låne en iPhone. Er det langvarig middag med flere retter og mange gjester, kan det hjelpe med en bok, noen nye leker eller lov til å låne et kamera. Han har minimal interesse for å vise hensyn overfor oss eller andre gjester, han er bare fra naturens side ganske bedagelig og innadvendt, så direkte bråk lager han sjelden uansett. Dessuten er han ikke så verst "flink" til å spise mat, og bruker gjerne lang tid på det. Og så elsker han dessert, så det hjelper også. (Det er nok det der med å få flere enn ett barn som er problemet, Toffen. Jeg kan levende forestille meg at han ville vært vesentlig vanskeligere å stagge med en "partner in crime". :knegg: )
Dixie Diner sa for siden:
Ja, dette kommer jo helt klart frem når man ser på hvor mange (de fleste?) som har 1 barn som er "dydsmønster" når det kommer til slike ting, men så får de et barn til som er helt motsatt, selv om barna har samme oppdragelse. Det forteller jo alt om hvor forskjellige barn er, uavhengig av foreldrenes innsats!
Og jeg blir ganske frustrert av tanken på at Elin og folk som henne himler med øynene over små barn (og foreldrene som tydeligvis har vært for slappe med oppdragelsen) som sitter litt urolig ved bordet eller ikke klarer å sitte helt rolig på et fly i 5 tmer, for hennes barn klarer jo det.
Nessie sa for siden:
:skeptisk:
Tviler litt på den altså. Mine barn spiser iallefall ikke all mat, til tross for positive toner og lystige foreldre. :knegg:
Dixie Diner sa for siden:
Hun mente det sarkastisk, les resten av innlegget. :knegg:
Katta sa for siden:
:nikker:
Nessie sa for siden:
:lol:
Gikk litt hastig her jeg! :sorry:
(Stussa litt, får nå "kjenner" jeg jo Katta litt og ;) )
SpetakkelRandi sa for siden:
snuppa er ganske flink. greit å ha med litt tegneting osv, men hun kan hvis hun vil. :knegg:
Småen er et herk å ha med seg.. han vil bare ned etter første bit.. så det gjelder egentlig bare å hive innpå maten og gå...
Malama sa for siden:
Om nr to blir vanskeligere har vi et problem...
Nr 1 sitter pent stille og spiser (og griser som toåringer oftest gjør) altså, men han er ikke sånn innmari glad i å prøve allverdens mat. Eller, joda, han PRØVER, men det er slett ikke alt som faller i smak. Vi vet av erfaring med ting han TRODDE han likte grunnet fargen (når man elsker tomat tror man i en alder av drøyt et år at man liker alle røde ting, og insisterer derfor selv på å smake paprika og tyttebærsyltetøy gang på gang, selv om man altså ikke liker det de første ørten gangene...) at det hjelperå prøve mange ganger, så han utsettes med ujevne mellomrom for mat han tidligere har avvist, men det er altså fortsatt mye som ikke går ned... Jeg lever sånn naivt i håpet at nr 2 skal muligens være litt lettere å venne til saker og ting... Det er altså heller trolig at storebroren skal bli vanskeligere, preget av en vanskeligere mikro? :grue seg:
Toffskij sa for siden:
Barna mine er ekstremt engleaktige på fly, busser og båter, da. Det skal de ha. De har nok aldri plaget Elin.
Dixie Diner sa for siden:
Neida, det er ikke sånn, slapp av. :knegg: Det som er vanlig, er at søsken er ganske ulike, selv om de får samme oppdragelse. Barn er jo individer, ikke roboter, så de oppfører seg jo forskjellig. Men nr. 2 kan like gjerne være "enklere" enn nr 1. Min yngste er mye villere enn eldste var, men når det gjelder mat er han MYE enklere. Hun var skeptisk til endel mat, han er overhodet ikke skeptisk (akkurat dette går litt i bølgedaler da, med begge to). Han er også enklere når det gjelder soving. Men ikke med å sitte i ro. stønn
Katta sa for siden:
Jeg håper ikke Elin skal være på flyet vi skal ta i sommer, jeg tror ikke jeg får flytrent plutten tilstrekkelig. Han er av typen som vil nednedned! Han lar seg distrahere, men han lar seg ikke forklare, og han lar seg slett ikke plukke på når han har bestemt seg. :knegg: Men ikke for det, vi har greid flyturer før uten bråk.
Malama sa for siden:
Vi er foreberedt på forskjellig.
Og håper sånn vagt på en litt enklere barselstid. Jeg har hørt om babyer som sover en del... som ikke sutrer og griner hele dagen, og griner og hyler hele kvelden... hvordan det blir etterpå får vi se.
Barn er ikke like, og å tro at det som funket med nr 1 funker med nr 2 kan fort vise seg å ikke stemme, det jeg i alle fall. Så at enbarnsforeldre (med en enkel nr 1) uttaler seg om barneoppdragelse som barnløse... ja, det er det gjerne noe i.
Kaprifol sa for siden:
Jeg ville også klart dette fint med min gutt, vel og merke om jeg hadde valgfri anestesi tilgjengelig. Det har jeg ikke, og vi fortsetter derfor å trene i offentlighet på å oppføre seg slik jeg selv synes er greit ute blant andre enn familien.
Blå sa for siden:
Vi spiser forholdsvis sjelden på restaurant, men mine to oppfører seg faktisk helt greit.
Jeg ville, som Ru, ikke gått på de aller fineste stedene med den aller dyreste maten med barn. Både fordi det er bortkastet, både for dem og meg, og fordi jeg må regne med at andre som er der også har lyst til å virkelig ha ro og fred rundt måltidet.
Første gang vi spiste stor middag på en formell restaurant med dem var de seks og fire. Det var en stor familieanledning, og det kom til å være mange der som så dem sjelden. Det var viktig både for oss og for besteforeldrene at de viste seg fra sin beste side. Vi snakket om det på forhånd og forklarte hvorfor det var viktig at de var "greie". De fikk med seg en liten bok hver og noen tegnesaker. Det var trerettersmiddag og mellom hver rett fikk de lov til å gå bort til et ubrukt hjørne rett ved bordet og sitte der og tegne. Når de satt ved bordet satt de helt fint, spiste, konverserte og oppførte seg som små engler. Jeg var superstolt. Med mine barn fungerer det å forklare at akkurat i dag, akkurat ved denne anledningen er det spesielt viktig for meg at dere oppfører dere fint, og da gjør de det alltid. Hvordan de av og til kan oppføre seg ellers skal jeg ikke si for mye om. :sparke:
Nå trenger vi ikke lenger underholdning ved bordet. De er 9 og 7. De får velge mat selv og holder seg som oftest til barnemenyen. De sitter pent og prater med dem som er tilstede.
polarjenta sa for siden:
Hvor mange barn har du? Jeg kunne sikkert lirt av meg noe lignende før vi fikk nr 2, men snakk om to forskjellige personligheter, og vi har sannelig ikke gjort veldig mye forskjellig når det gjelder oppdragelse.
.jpg)
GinaK sa for siden:
Det går greit. Her er det eldste som har vært mest urolig men han er så stor nå at det må forventes at han kan sitte litt i ro.
Og gi lilletassen DSèn sin og han kan sitte rolig så lenge du bare gidder.... :o:p
ming sa for siden:
Våre to store fungerer faktisk greit på restaurant. Ellers er de snare med å ty til småkjekling og terging som tidtrøyte, men jeg kan ikke huske at restaurantbesøk har gått skeis av den grunn. Nå er de jo såpass store at man burde forvente såpass, men også oppigjennom verste trass-perioder osv har de oppført seg ute blant folk. (En periode måtte vi ut hver eneste fridag, for hjemme var frøkna ikke bestandig så trivelig selskap. :fnise: ) De koser seg med å studere menyen selv, prater med hverandre og med oss og koser seg.
Skal vi på "fin" restaurant må vi nok repetere litt forventninger og regler, men jeg vil tro det går bra. De har tålmodig overvært timeslangt bryllupsmiddager, 50-årslag og denslags uten problem.
Triks hvis det mot formodning skulle røyne på? Lokke med is til eldste, og stikke til mellomste en DS. Oppigjennom åra har jeg hatt tegnesaker i veska, en liten legodings, et blad e.l.
Elin sa for siden:
En gang tulling, alltid tulling. Some things never change....
Elin sa for siden:
Har jeg sagt at jeg plages på fly? Jeg har 17 års trening på å sjonglere mellom, over, under, over og bak unger som løper, kryper og klatrer rundt beina mine på jobb. Plager meg like lite som de ungene som skriker uavbrutt i 6 timer, eller for den saks skyld de som klager over dårlig benplass i 6 timer. Men ja, at det kan være til sjenanse for medpassasjerer har jeg ikke noe problem med å forstå. Det er ikke akkurat sjelden man blir bedt om å snakke til foreldre av aktive barn av andre foreldre som føler det er slitsomt eller ubehagelig.
Her sier du det jo selv... "han lar seg slett ikke plukke på når HAN har bestemt seg". Hvem bestemmer da? Du eller han?
Fly-eller restaurant-trening kan man dessuten fint holde på med hjemme.
Elin sa for siden:
...ogn nei, vi som har kun 1 barn vet jo INGENTING om barneoppdragelse vi... og vi har selvsagt verdens letteste jobb med vårt ene barn :rolleyes:
Hvis det er teorien, så har jeg vel bare vært veldig heldig med mitt ene eksemplar av barn da, for barneoppdragelse har jeg tydeligvis ikke bedrevet når jeg bare har ett barn.
Var forresten på Friday's på Karl Johan i går med 3 barn. Min datter på 5 år og to brødre på 5 og 2 år. Gikk helt fint. Kanskje det er er fordi de er i familie? Søsken skal jo i følge tilbakemeldingene her oppføre seg HELT forskjellig i sosiale sammenhenger. Merkelig. Ikke dopet vi de engang... og ikke tuktet vi dem, eller truet vi dem heller. Rare greier.
safran sa for siden:
Elin, det er ingen som sier at du ikke vet noe om barneoppdragelse. Jeg mener dog at du er en smule kategorisk og ikke ser at lik oppdragelse ikke alltid fører til lik oppførsel hos barn? Jeg har vært heldig, og har to barn som oppfører seg bra. Vi har vært tydelige på hva som er lov og ikke i det offentlige rom, og de har aldri laget noe trøbbel utenfor husets fire vegger. Nå er de ganske store - ti og tretten - men jeg fikk for et par uker siden spørsmål fra en engelskmann på en konsert med middag: Om vi hadde "trained them to behave and sit properly"? :knegg:
Nå skal det sies at vi sjelden tok dem med på restaurant da de var små - vi orket ikke å stresse med det. Vi hadde lett tilgjengelig barnevakt og gikk helst ut uten barn. :glis:
Elin sa for siden:
Nettopp! Da er vi ganske enige da... Jeg tror nemlig ikke noe særlig på at du bare har vært heldig og har hatt flaks som fikk barn som oppfører seg. Du har vært tydelig (som du sier selv) og de har fått treningsmuligheter innenfor husets fire vegger med det resultat at de oppfører seg bra.
safran sa for siden:
Ja, de er "properly trained", og det har nok hatt mye å si. Men jeg vet også at barn er forskjellige og at ikke alle nødvendigvis reagerer likt på tilnærmet lik oppdragelse.
Og så skal det sies at tiåringen er svært streng på at vi voksne heller ikke har lov til å ha albuene på bordet når man er på restaurant. :knegg:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.