Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
:værsågod:
Kari Traa får refs fra jordmor fordi hun hoppet i fallskjerm i 5. mnd. Hun blir bl. a beskyldt for å være egostisk? Er hun det, eller er fallskjermhopping en grei aktivitet for gravide?
Jeg klarer ikke helt å hisse meg opp kjenner jeg. :knegg:
Jeg tipper Kari Traa er ganske trygg på å hoppe i fallskjerm. Og det er jo ikke sånn at selv om hun gjør det så vil plutselig mange gravide gjøre det samme? :undrer:
Jeg synes det er galskap å utsette seg for en slik risiko (som det ALLTID er, uavhengig av hvor mange ganger man har hoppet før) i løpet av de stakkars 9 månedene man bærer på et nytt liv.
Jeg vil tro at selv om man er rutinert, skal det ikke så innmari mye til for at en ender opp med et beinbrudd eller noe.
Jeg ville ikke vært særlig glad for å måtte bli operert eller behandlet for sårinfeksjon i svangerskapet, dersom det kunne vært unngått. For ikke å snakke om å humpe rundt på krykker i 3. trimester. Men det er vel hver sin smak liksom...
Jeg synes det er Kari Traa sin fordømte sak hva hun foretar seg som gravid. Min personlige mening er ikke viktig, og jordmoren som her har uttalt seg er på jordet.
Pappalille: Du har ikke tenkt på hvilken effekt denne hoppingen hennes kan ha på fansen hennes hvor mange er kommende mødre? Dette var tross alt ikke en privat tur for å hoppe, men det skjedde på ekstremsportveko på Voss.
Jeg synes hun bør få gjøre som hun vil, selv om jeg personlig ville utsatt hoppingen til etter fødselen. Er ikke så veldig bekymret for signaleffekten heller, kjenner jeg. Har man aldri hoppet i fallskjerm før, er det vel lite sannsynlig at man gjør det for første gang som gravid.
Jeg synes det er uansvarlig og egoistisk. Min mening er at det er fornuftig og riktig å unngå å utsette seg for unødig risiko mens man er gravid. Og fallskjermhopping blir ikke risikofritt selv om man er erfaren.
Jeg er veldig usikker på hva risikoen er. Gitt at den er liten mener jeg at hun må få gjøre hva hun vil, signaleffekten bekymrer meg ikke så mye. Men jeg er litt skeptisk til om det er greit å utsette seg for risiko når man er gravid i og med at det kan gå utover et annet menneske mer enn det går utover en selv. Men så var det å vurdere denne risikoen, det er ikke helt enkelt.
Jeg er heller ikke særlig bekymret for signaleffekten, og syns godt dene jordmoren kunne holdt munn, men når det er sagt så syns jeg ikke fallskjermhopping er noe man burde drive med som gravid. Samme hvor mange hopp man har bak seg så kan man lande på et ugunstig sted, eller man kan tryne rett på magen når man lander. Erfarenhet utelukker ikke plutselige vindkast.
Jeg ville selv aldri gjort det. Jeg tok ikke engang karuseller i temaparker. Hvorfor utsette baby for unødvendig risiko? Ja for dette synes jeg er unødvendig.
Man MÅ ikke hoppe i fallskjerm når man er gravid.
Jeg synes - ja - det er uansvarlig og egoistisk ovenfor barnet og far til barnet.
Hvis faren syns det er greit, må vel dama få gjøre som hun vil! Barn skal ikke være en begrensning, men en berikelse, og vi har alle ulike behov. En mor som begrenser seg for barnet sitt, ender opp med å gi barnet dårlig samvittighet. Det er egoistisk, det!
Ja, jeg synes det er egoistisk og uansvarlig. De månedene man er gravid har man også ansvaret for et annet liv. I det ansvaret, så ligger det som en selvfølge å ikke utsette det mennesket for unødvendig risiko for skader.
Vissvass! For ansvarlige foreldre, vil barn alltid medføre mer eller mindre store begrensninger. Ikke dermed sagt at de ikke samtidig er en berikelse.
Selvsagt verken kan eller bør man fortsette å leve som om man ikke har barn på absolutt søle punkter når man først har fått barn. Personlig ofret jeg for eksempel vindrikking i graviditeten. Et opplagt eksempel på et område der barn har satt en begrensning på hva jeg kan gjøre. Jeg har også sluttet å sove til kl 14 i helgene. Ikke tror jeg de har dårlig samvittighet for st jeg begrenser meg heller. Kjipingene.
Det var ingn ting i innlegget hennes (utover det hinsinsides tåpelige innholdet) som skulle tilsi noe annet. Hvis man som blodfersk bruker på et forum prøver seg på ironi, bør den helst være knakende godt formulert eller fulgt opp av en forklarende smily. Hvis ikke risikerer man kjapt å at teksten blir tatt for akkurat det den er.
Piss. Begrensninger handler om å ta ansvar. Det gjør at barnet sitt føler seg viktig og verdsatt. Dessuten kan man fint balansere liv og barn, uten at en selv og barnet lider noen nød. De fleste foreldre er voksne og reflekterte nok at de både forstår og aksepterer dette. Det er selvsagt. Unntak som poengterer sitt offer vil det sikkert være, men de holder i alle fall ikke lenge her på FP.
Om en av Kari Traas fans er gravid og bestemmer seg for å hoppe ut av et fly for moro skyld uten å ta hensyn til egen tilstand synes jeg denne kommende moren har tatt et valg som Kari Traa ikke har noe ansvar for.
Hvor går grensene for hva mennesker i offentlighetens lys kan og ikke kan gjøre? Det finnes ingen lover som sier noe om hva en gravid kvinne kan gjøre. Hun kan for eksempel kjøre bil. Er det egoistisk?
Jeg vil ikke på noen måte at dette skal utarte til en diskusjon om det er tryggere å gå enn å kjøre bil og hvor farlig er det nå egentlig å spise Gilde Salami mens man er gravid. Jeg mener å komme med et poeng. =)
Pappalille: det å kjøre bil, er trolig det farligste folk flest gjør under graviditeten, så det er ikke en dårlig sammenligning. Det er derimot vanligvis en stor forskjell på fallskjermhopping og bilkjøring: for de fleste er bilkjøring en nødvendig aktivitet, eller i hvert fall noe som det vil bety stor ulempe å slutte med. Fallskjermhoppeng er, med mindre det er fra et brennende fly, totalt unyttig og noe det ikke byr på noen praktiske ulemper å avstå fra. Risiko er stort sett alltid et spørsmål om å sette sansynlighet for at noe skal gå galt, samt forventet konsekvens opp mot nytteverdien og ulempe ved å avstå.
Det er en viss risiko forbundet med fallskjermhopping, og det er svært lett å avstå fra og gjøre. Derfor vil det være fornuftig å la det være akkurat mens man har et annet menneske i magen. Bilkjøring kan være veldig farlig, men det går vanligvis bra. Det vil koste mye å avstå fra å gjøre det, og derfor velger folk flest å fortsette med det under graviditeten.
Jeg for min del skiller ikke mellom Kari Traa eller Kari Normann i denne saken. Jeg synes begge bør la det være.
Det er selvsagt en masse ting man kan gjøre mens man er gravid som ikke er forbudt, men som opplagt er både egoistisk og potensielt farlig. Man kan for eksempel både røyke og drikke; det er ikke forbudt, men jeg synes ikke man skal gjøre det likevel. (Egentlig synes jeg ikke det burde være lov heller, men det er nå en annen sak.)
Og nei, jeg mener ikke at det er like ille å hoppe i fallskjerm som å røyke 20 om dagen. Med mindre snora ryker, for da er det verre.
Jeg tror også at smitteeffekten i forhold til at Kari Traa sine fans plutselig begynner å hoppe i fallskjerm når de er gravide er forsvinnende liten. Men som gravid i 5 måned (eller gravid i det hele tatt), så synes jeg det er en tåpelig ting å gjøre. Rett og slett en unødvendig riskio å utsette seg selv og barnet i magen for.
:dulte:
Jeg er litt her. Litt på samme linje som at jeg synes det er unødvendig å renne ned slalombakkene når man er gravid. Tåplig det også, men hver og en sitt valg lizzom...
Alt jeg mener om saken er sagt allerede, av blant andre Agurk og Teofelia. Egoistisk og tåpelig, vil jeg si. En fullstendig unødvendig risiko å ta. For selvfølgelig er det risikabelt å hoppe ut av et fly, selv om man har gjort det før.
Jeg vil også gå så langt som å si at jeg ikke synes jordmoren begikk noe overtramp ved å snakke om dette i media. Et bilde av en vindrikkende, gravid Britney Spears ville skapt furore i aviser om uansvarlige gravide, og til sammenligning synes jeg at Kari Traa her har fått forbausende lite motbør. Kjendiser omtales i media, og da er det helt naturlig at dette blir kommentert.
I tillegg til at det å ta buss i Stavanger og omegn i dag er å leke med livet, omtrent, når man ser hvordan sjåførene kjører. I tillegg til at det ikke akkurat florerer av bilbelter i bussene.
Uten at jeg skal forsvare henne, så har hun jo gjort noe for å, eh, begrense skadene. Blant annet at hun ikke hopper fra så veldig store høyder (for gravide skal ikke over x ant. tusen fot), og at skjermen blir løst ut med en gang for å unngå rykket og dermed stort trykk på magen.
Sånn det til side: Jeg er nok preget av egne opplevelser og erfaringer, og jeg fatter bare ikke at hun tør!
Men så er jo jeg overbeskyttende og tildels gal, for jeg hverken står på ski eller farger håret når jeg er gravid. :vetikke:
Jeg husker jeg så Kari Traa på et program på tv fra ektremsportveko og tenkte "Jøss, er det en særlig forsvarlig aktivitet når man er gravid?" og fortsatte å tenke "henne om det".
På den annen side; jeg kjørte tømmerrenna da jeg var 7 måneder gravid med knerten. Jeg vet at det er plenty som synes det var uansvarlig også uten at jeg har giddet å tenke for mye på det.
Helt enig! :nemlig: Det er f.eks en kjent sak at dersom en gravid slutter å røyke, så er dette mye mer skadelig for fosteret enn om moren begrenser seg. Morens røykesluttstress går gjennom morkaka og over til fosteret. Sannsynligheten for at barnet ender opp som psykiatrisk pasient som følge av evige samvittighetskvaler er overhengende.
Åh! :rørt:
For øvrig synes jeg dette var en Litt Dum Ting™ å gjøre av Traa (ikke det første heller, etter min mening).
Sånn litt på siden: Jeg synes nesten det er mer egositisk å drive med ekstremsport som å kaste seg ut fra fjellknauser og slikt når man har barn, enn å hoppe i fallskjerm når barnet er i magen.
Jeg skjønner hva du mener, men om man sammenstiller å drepe seg selv sammen med barnet kontra kun seg selv så blir liksom ikke det første så rent lite egoistisk det heller. (Og jeg ser det absurde i at dette kommer fra meg, som er pro selvbestemt abort. Men det blir noe så håpløst "fordi det er GØY"-greie over det, som at den gravide tar lett på sitt barns liv, som provoserer meg noe inn i granskogen.)
Jeg ville ikke ha hoppet i fallskjerm nå. (5 mnd. på vei) Men jeg har aldri gjort det før. Ting jeg pleier å gjøre og var trygg på, ville jeg lett gjort om det ikke innebar støt eller slag eller brå rykk. Man skulle vel tro at fallskjermhopping innebærer nettopp støt og brå rykk, men den risikoen får hun ta selv.
Jeg har droppet hopping, løping og andre aktiviteter som jeg selv føler risikable. Men jeg har venninner som har løpt Holmenkollstafetten 4 mnd på vei eller jogget til rett før fødsel.
Sykling, dans og turgåing har jeg bedrevet like til fødsel.
Jeg har alltid oppfattet Kari Traa som litt barnslig, røff, tøff i trynet og med ganske stort markeringsbehov, så dette går rett inn i mitt inntrykk av henne.
Altså, det er Kari Traa vi snakker om her. Ikke en hvilken-som-helst vordende mor. :hehehe:
At jeg ikke ville hoppet ut av et fly 5 måneder på vei betyr ikke at det nødvendigvis er galskap og fullstendig uansvarlig at en rutinert hopper gjør det samme.
Vil tippe kroppen til Kari Traa er rimelig lite stresset i en sånn situasjon all den tid hun er ekstrem i mye hun gjør og veldig vant med sånne situasjoner.
Forøvrig var det ei jordmor som mente jeg var fullstendig gal og uansvarlig som reiste til Alcudia når jeg var omtrent like langt på vei. :rolleyes:
Nødvenig og nødvendig. De fleste kjører jo en god del mer enn bare til og fra jobben?
Jeg tror ikke jeg har hørt om noen som dropper den unødvendige bilkjøringa fordi de er gravide.
Nei, jeg sleiver. Skjønner – av alle kommentarene – at så dum er det ikke lov å være her inne. Så jeg skal forsøke å være mer saklig.
Det er selvsagt mange ting man ikke kan gjøre når man er gravid, og det er mange ting man ikke kan gjøre med barn. Det regner jeg ikke for en begrensning, det er å ta hensyn til barnets helse.
Men Kari Traa er toppidrettsutøver. Hun vet hva hun gjør. Jeg kunne åpenbart ikke ha hoppet i fallskjerm med barn i magen, men det kan hun.
Mitt viktigste poeng er bare at altfor mange mødre og fedre mener altfor mye om hva andre mødre og fedre kan og ikke kan gjøre med sine barn. Vi bør i de fleste tilfeller la folk ta sine valg selv.
Og poeng to: At vi ikke må være så redde for å gjøre det vi har lyst til, "av hensyn til barnet". Det refrenget kan fort bli en bomerang.
Jeg mener selvfølgelig ikke at Kari Traa – om hun hadde latt fallskjermen ligge – ville kommet til å beskylde sitt barn for å ha hindret henne i fri livsutfoldelse. Men generelt sett, kanskje vi skal slappe litt mere av? Barn kan ta skade av mye rart, vi kan ikke beskytte dem mot alt.
Selv om jeg foreløpig har beskyttet mine mot fallskjermhopping. ;)
Det er jo akkurat like langt ned til bakken uansett om man er toppidrettsutøver eller ikke?
I forhold til kontrollert landing, så er det jo selvsagt en fordel med erfaring, men er man uheldig med vind etc, så hjelper det kanskje ikke så mye annet enn at man vil kunne tenke mer rasjonelt i forhold til skadebegrensning ved landing?
Kanskje hun bare har en svimete og ignorant fastlege? En sånn en som oppfordrer til å kose seg med et glass rødvin i ny og ned, reise til Spania og spise Serranoskinke og Manchego hver dag en tre ukers tid samt spille fotball på toppnivå frem til fødsel? :btdt:
Det er klart hun får gjøre som hun vil, det er ingen som sier at hun skal fengsles. Men det må da vel være helt legitimt å ha et synspunkt på dette?
Jeg synes legen til min gravide venninne sa det veldig bra, da hun var gravid i andre trimester og skulle til Vietnam. Min venninne spurte om det var ok å dra, hvor legen svarte at "ja, det er ikke slik at jeg vil fraråde det på det sterkeste. Men er det nå nødvendig å reise akkurat nå, i den lille perioden av livet hvor du er gravid?" Slik tenker jeg om Kari Traa også. Jovisst er hun erfaren, men er det virkelig så viktig å gjøre slike stunts de få månedene dette er snakk om? Hun mener ja. Jeg mener det er egoisme.
For min del må hun både hoppe i fallskjerm og strikk og base, det er hennes kropp og hennes to liv å ta vare på. Mener hun at hun er trygg med det, er det ok for meg, jeg vet for lite om fallskjermhopping til å uttale meg. Men jeg skjønner ikke at det er så "kult" å stå frem og fortelle hvor riktig det er å hoppe i fallskjerm fem måneder på vei, for det er det faktisk ikke. Ja, det er riktig å være aktiv i svangerskapet, men gå deg heller en tur, Kari...
At jeg selv ikke hadde hoppet i fallskjerm verken gravid eller annet, ikke engang om det sto om livet, er nok helt sikker ikke viktig....! ;-)
Sånn tenker jeg og. Klart ingen kan stoppe henne i å hoppe og mest sannsynlig vil det gå bra. Men er det virkelig nødvendig å ta den risikoen de få månedene hun er gravid? Jeg mener nei.
Jeg synes det er dumt og egoistisk å ta slike risker når en er gravid. Akkurat som jeg synes det er dumt å røyke, drikke eller spise skikkelig usunt med baby i magen. En toppidrettsutøver vet mer om sin kropp og sine grenser enn de fleste andre når kroppen er i normaltilstand, men det å være gravid er ikke normaltilstanden for kroppen, og derfor mener jeg en bør ta helt andre hensyn, og lytte til mer enn sin egen erfaring rundt hva man kan gjøre og ikke gjøre fysisk under svangerskapet.
Jeg synes det er en tåpelig og egoistisk ting å gjøre. Etter hva jeg ble fortalt, kan selv et kraftig fall på isen være skummelt fordi man KAN risikere å ødelegge blodåreforbindelsen til morkaka (det den er festet i). Å gjøre et slikt hopp må da nødvendigvis kunne medføre langt hardere fall/støt. Når man bærer på et barn, utsetter man potensielt farlige og unødvendige ting som fallskjermhopping.
I følge min mann, som har hoppet i fallskjerm, er det vanlige å ha en myk landing. (Jeg trodde man fikk et rykk når skjermen løste seg ut og et støt når man landet) Men landingen er ikke alltid myk, da. Man kan være uheldig.
Jeg ville fremdeles ikke hoppet.
Eller ridd, syklet off road, raftet, jogget, løpt eller spilt tennins eller badminton for den del. Det er noen ganske få måneder av et helt liv man er gravid og hvertfall hvis man har mistet så er man gjerne på den forsiktige siden.
Jeg har ridd som gravid, men jeg hadde ikke stor mage da. Løpt også, faktisk. Barnet er vel mindre beskyttet jo større det og magen er, eller? Slik har iallfall jeg tenkt. Når magen står ut og er i veien, er det greit å ta det litt med ro.
Sånn badminton som jeg og min bror spilte er ganske så ufarlig, vi samarbeidet om å klare flest mulige treff før den traff bakken.... badminton som idrett er en helt annen sak... ja eller på hjemmebane med en mer konkurransepreget motspiller også. (Vi var/er MEDspillere vi, ikke motspillere)
Jeg synes at det er en smule uansvarlig, men dama må ta avgjørelsene selv.
Jeg husker at en eller annen sjef for fødeavdelingen her i byen hyllet ei som jogget over 1 mil hver dag helt frem til hun fødte via lokalavisen.
Jeg følte meg som ei mislykket gravid som var parkert pga. bekkenløsning og måtte fordele søpla i to poser for å fordele vekten slik at jeg kunne bære den ut, stoppe på veien dit (50 meter) for det gjorde så inni salaten vondt.
Misunnelig? Jeg? Ja selvfølgelig var jeg det, omgivelsene sier jo til deg hele tiden at du ikke er syk, "bare" gravid.
Gidder ikke lese hele tråden jeg, men jeg syns vel ikke det er egoistisk akkurat.
Men jeg syns absolutt det er en veldig unødvendig risiko å ta når man er gravid. Hvorfor i all verden skal man gidde å ta en slik sjanse når man bærer på den viktigste i livet?
Det syns jeg er ganske tullete.
Jeg syns personlig det var ganske lett å ikke spise spekemat mens jeg var gravid, hvor vanskelig er det da å unngå å kaste seg ut av et fly mens man bærer på et barn?
Og litt tullete tanke kanskje, men ville hun hoppet i fallskjerm med babyen sin etter den ble født? Ville ikke det blitt nesten det samme?
Jeg synes vel kanskje litt mange er vel komfotable med å kaste sten, tross at de later som de ikke gjør det.
Jeg har aldri hoppet i fallskjerm og for meg framstår det som det glade vannvidd, med eller uten barn i magen. Men for en med 700 hopp bak seg så antar jeg hun ser det noe annerledes. Flere her nevner at det er uansvarlig og egoistisk å ri. For meg som har ridd siden jeg var bitte liten virker det litt pussig kanskje? Å ri er ikke akkurat risikorsport om man tar litt hensyn. Da er jo sykling bortimot llike ille. For min del ville det vel nesten vært mer uansvarlig å la det være. Selv om det selvfølgelig skjer tragiske ulykker der barn omkommer i mors mage som følge av fall eller støt mot magen er vel ikke akkurat det daglig kost?
En viss risikovurdering synes jeg det er greit å ta når man er gravid, fallskjermhopping ser jeg vel ikke på som påtrengende nødvendig, og jeg kuttet også ridningen når barnet i magen ble større enn en liten reke som svømte rundt i masse fostervann. Sprangridning og denslags kuttet jeg immediately. (Og har jaggu aldri begynt igjen. Hmpf. )
Jeg synes generellt at all risikosport er uansvarlig og egoistisk, men at Kari Traa er mer egoistisk fordi hun er gravid? Nei. Hverken mer eller mindre.
Jeg synes egoistisk er feil ord å bruke, egentlig. Jeg vet ikke nok om risikoen (er det mange fallskjermhoppere som klasker i bakken?) til å kunne uttale meg om ansvarligheten heller. Jeg er nok litt pysete sånn generelt, så jeg ville nok ikke gjort det, gravid eller ei.
Hmm. Hvorfor det? I min verden er det mer egoistisk fordi hun utsetter ikke bare seg selv men også barnet sitt. Jeg blir også litt opprørt over "hennes kropp, hennes valg"- mentaliteten fordi det er faktisk også en annen kropp inni der som jeg mener har en verdi i seg selv og som helt og holden er i en annens makt.Det er ikke en ny kroppsdel som plutselig vokser ut, men et liv. Det har ikke engang et lovverk til å beskytte seg. Å utsette den for fare bare på gøy kjenner jeg plager meg. Akkurat som barnets verdi ikke er noe før barnet er født. Hvem ville funnet på å hoppet fallskjerm med barnet i bæresele på magen?
(For å hindre videre avsporing vil jeg fremheve at jeg også for selvbestemt abort, uten at det forandrer noe.)
Jeg ville ikke gjort det, men kan ikke si jeg reagerte sånn nevneverdig. Hun er vel relativt proff vil jeg tro, og det er jo få ulykker. Dog venter jeg imidlertid bare på intervjuer om "er ikke syk, kun gravid" osv osv.
Jeg ville dog aldri gjort det, etter å ha født prematurt en gang så gjør man liksom det man kan for å unngå en pramatur fødsel nr 2.
Jeg synes all ekstremsport er egoistisk fordi du spiller med livet til andre. All ekstremsport er forbundet med nettopp risikoen for at noe kan gå galt, og at konsekvensene er fatale DERSOM noe går galt. Jeg husker hun Hollekim som basehopper med ski. Det gikk galt. Hun endte i et tre og brakk vel omtrent det som var av bein i kroppen. I dokumentarfilmen om henne sitter hun nonchalant og ganske så barnslig og forteller om at hun bare MÅ hoppe for å leve... faren hennes fortalte om hvor redd han er for at hun skulle bli skadet osv. og hun bare omtrent himler med øynene som om å si "ja,ja deg om det, jeg må allikevel".... jja, og henger de fast i en fjellskrent så forventer de med største selvfølge at 330-skvadronen skal risikere egne liv for å komme og hente dem ned. Ekstremsport up my... Det burde egentlig ikke kalles sport.
Egoister med andre ord.
Enig med Elinblu, og jeg ville aldri hoppet i fallskjerm samme om jeg var gravid eller ikke.
Folk ser jo forskjellig på dette. Jeg har født på mykenhet to ganger, nå sist på en enhet lokalisert et annet sted enn sykehuset. Mange mener det er galskap også, men det har ikke jeg hatt noen problemer med. Spør du en annen, synes hun kanskje fallskjermhopping føles tryggere.
Er fallskjermhopping ekstremsport? Jeg har faktisk aldri hørt om noen som har dødd i Norge i et fallskjermhopp. Jeg har hørt om folk som har landet i trær og knekt anklene (ikke de samme altså), men ikke noe mer alvorlig.
Jeg har egentlig ingen formening om dette, men jeg kan ikke tenke meg at signaleffekten vil bli så voldsomt stor.
Håper fostrene ikke får alt for dårlig samvittighet, da. :humre:
Veldig bra lakmustest! Likte den. :)
Har ikke lest tråden, men syns det er uansvarlig ja. Hun har tross alt ansvaret for et annet liv. På lik linje med om babyen skulle vært født. Hva om Kari hadde hoppet med en fem mnd gammel baby? :sjåkk:
Det meste man driver med når man er gravid er en avveining mellom risiko (hvor farlig er det jeg tenker å gjøre) og nødvendighet (hvor ubehagelig/håpløst blir det å la være å gjøre dette).
For min del er fallskjermhopp veldig greit. Det ville vært farlig som bare det (jeg kan det ikke), og det ville vært helt unødvendig. For Kari Traa tror jeg nok at risikoprofilen er en helt annen, jeg vet ikke hva jeg kan sammenligne det med i min hverdag. Behovet for å hoppe er vel også litt økt i og med at det til en viss grad er jobbrelatert for hennes del, men jeg vil ikke tro det på noen måte er vanskelig å takke nei midtveis i svangerskapet.
Lignende avveininger gjør man når man velger om man vil sykle, ri, gå på glattisen, kjøre bil, gå på ski, spise blåmuggost, ta det ene vinglasset, spise kjøtt som ikke er helt gjennomstekt, spekemat, jobbe nattevakter, spise usunt, være på jobb i barnehage der noen av barna har hatt sykdom med utslett eller røyke. Det kan jo faktisk være at hun er så trygg på den hoppinga at hun glatt hadde hoppet tandem med baby i bæresele, hva vet jeg. Jeg kan likevel ikke fatte at hun valgte som hun gjorde i og med at det er en risiko involvert og det samtidig er så komplett unødvendig og det burde være rimelig enkelt å la være.
Jeg googlet og fant en dødsulykke fra 2007, i alle fall. Det var på ingen måte den første i Norge.
Ellers synes jeg dette var interessant, sånn ut fra alle argumentene om at Kari Traa er så erfaren:
Wikipedia sa:
De fleste ulykkene skjer overraskende blant erfarne hoppere, og skyldes sjelden feil på utstyret. Oftest skjer ulykker fordi fallskjermhopperen gjør usikre manøvre med fallskjermen i lav høyde når han/hun skal lande, og treffer bakken med for stor hastighet. Dette er gjerne kombinert med at hopperne har små, høyverdige skjermer (jo mindre skjerm, desto større fart). Den antatt farligste perioden for en fallskjermhopper er mellom 100 og 500 hopp, da hopperen ofte overvurderer egen kunnskap, men ikke har erfaring nok til å bedømme alle situasjoner korrekt.
Det er vel også slik at selv om det ikke er så stor sannsynlighet for at man dør i forbindelse med fallskjermhopping, så er det en relativt stor risiko for skader? Og det er vel også slik at selv en relativt "ufarlig" ulykke for Kari kan være farlig for babyen hennes? Fallulykker er vel noe gravide er redd for - og med god grunn?
Og selv om et ankelbrudd neppe vil plage fosteret i magen, så virker det særdeles lite fristende å skulle humpe rundt på krykker i seks uker med diger mage, og uten smertestillende. Ikke at akkurat det går ut over babyen, så klart, så kanskje det ikke er så nøye likevel.
Med mindre man gjør som en kamerat gjorde da, å pådra seg et brudd som var så komplisert at han måtte opereres. Operasjonen skjedde etter at han hadde ligget tre dager i morfinrus og trallet. Jeg vet ikke om de hadde vært like rause med dosen til en høygravid dame. Og hvis ikke: stakkars, stakkars henne. Og hvis de var det: stakkars baby!
Avsporing: hvordan gir man egentlig smertelindring til en gravid dame, når hun virkelig, virkelig, virkelig trenger det?
Man gir morfin. Så mye som hun trenger. Og så lenge som hun trenger. Man forsøker selvfølgelig å komme ned i doser, men hvis det ikke går, så går det ikke. Hvis dette skjer i god tid før fødsel slik at barnet får en rolig periode i mors liv før fødsel, blir det ingen problemer. Hvis det er kortvarig heftig morfinbruk rett før ungen tas ut, må man være forberedt på pusteproblemer hos barnet, men det går seg raskt til. Hvis det har vært langvarig morfinbruk på slutten av svangerskapet, legger man barnet inn på nyfødtavdelingen og gir det morfin i nedtrappende doser for å unngå abstinens. Senfølger har det ikke.
Det er greit å vise at man kan gjøre mye selvom man er gravid, men jeg syns det blir en egotripp å ta en risk med et ufødt barn. Hun MÅ ikke gjøre det, og da bør hun ikke utsette barnet sitt og seg selv for den risikoen.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.