Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg leste denne (link i neste innlegg. Noen får redigere hvis det blir feil) i Dagbladet, om en sykepleier med dårlig råd, og kjenner at jeg ble litt sånn :what: Hun har utbetalt 23 000 kr i mnd som sykepleier, og hun er alenemor for tre (som vel betyr at hun har noen inntekter ut over lønn, i det minste barnetrygd). Og så må hun gå til Frelsearmen for å få mat. Det står ramset opp hvilke utgifter hun har, bla 13 000 til bolig og 6000(!) i studielån og andre lån.
Kan man virkelig kalle seg fattig når man har 23 000 utbetalt i lønn? Hun mener staten bør betale videreutdanning for henne, så hun kan få seg en bedre jobb og mer lønn. Og jeg blir :snill: for det betyr jo at staten skal dekke det hun tjener nå (eller rettere sagt mer, iom at hun ikke klarer seg på det...) mens hun studerer.
Er det virkelig dette vi snakker om, når vi snakker om at det er et fattigdomsproblem og et klassesamfunn i Norge? I så tilfelle er det ganske mange i Norge som bør ta seg en tur ut av bobla man bor i i Norge, og se hva som foregår i den Virkelige Verden.
Det betyr ikke at det ikke finnes fattige i Norge. Så jeg synes artikkelen er uheldig, siden mange muligens avskriver at det finnes fattigdom når det baserer seg på noen med såpass høy inntekt.
Utover det synes jeg fattigdom ikke bare er hva du tjener, men hva du har mulighet å tjene, fremover. Det finnes desverre nok av folk som har veldig lavlønnte yrker og ingen muligheter og ressurser til å komme et annet sted i livet.
En student som går på nudler og vann mens han studerer, og har oppegående familie rundt seg som kan hjelpe til når det virkelig er behov er f.eks. ikke fattig i min bok, uansett om han bare har 7000 kr å disponere per måned.
23000 kr i inntekt er ikke så mye når man er alene med 3 barn.. hvis hun får 4000 kr i bidrag og barnetrygd betyr det at hun ikke får særlig i bidrag? da barnetrygd for 3 barn når man er alene er 3800 kr.
Jeg ville ikke kalt henne fattig men vanskeligstilt kanksje. Jeg hadde virkelig gjort hva jeg kunne for å finne en annen billigere bolig hvis jeg var henne... men det er absolutt ikke luksus å være alene.
23.000,- i inntekt sier ikke så mye. Utgiftene, derimot ... Men må hun betale SÅ mye i lån? Kan ikke banken la henne betale over lengre tid, og lavere rater? Vi har huslån og billån og diverse men betaler langt ifra så mye som henne, banken har vært behjelpelige siden vi har levd på en inntekt i noen år nå. Det forandrer seg snart, da betaler vi litt mer. Det må da gå an å gå til en økonomisk rådgiver, feks?
Jeg tror hun overdriver en smule når hun sier hun må få mat hos Frelsesarmeen og sånt, det høres voldsomt ut. Min mor har levd under fattiggrensa i Norge i mange år, hun har aldri måttet ty til slikt, men så har hun vært en sinnsyk racer på budsjetter og det å strekke pengene så langt det lar seg gjøre, et naturtalent faktisk.
Jeg synes heller ikke 23000 i inntekt , kommer under kategorien fattig.
Om hun har lite penger så må hun stramme inn noen plasser, som feks bolig, mat eller andre ting.
Dette høres jo ut som en person som enten har gjort noen dumme økonomiske valg, eller fått dumme økonomiske valg gjort for seg av andre, siden hun har så høye bo- og låneutgifter. Og da kan man jo bli ganske fattig i praksis, selv om inntekten i utgangspunktet er ok.
Folk gjør teite valg. Det er i hvert fall ikke barnas skyld.
SR: Det stod at bidrag var utenom, så det er ikke med i regnestykket. Det passet vel ikke til artikkelen. Og serøst: 6000 i studielån og "andre lån" i måneden? Etter 4,5 års studier betaler jeg ca 5000 i studielån i kvartalet, dvs litt mer enn 1500 i måneden. Så det må ligge en del innunder "andre lån", som heller ikke passet å gå mer kritisk inn i artikkelen. Kanskje er det arvet kredittkortgjeld etter en idiotisk eks, kanskje er det gammel moro, kanskje er det ny moro, men 4000-4500 kroner i måneden i "andre lån" er ganske mye.
Misforstå meg rett, jeg vet at det finnes fattige mennesker i Norge, mange flere enn vi nok aner, og med 23000 kroner i måneden så seiler man ikke akkurat høyt opp på listen over velstående mennesker her i landet, men når Dagbladet først skal lage en artikkel om landets fattige, så kunne de kanskje funnet noen som belyste problemet litt bedre enn dette?
Jeg har utbetalt mindre en henne pr måned.
Er så heldig at jeg har leieinntekter da, men får ikke barnebidrag.
Jeg har også 3 barn, men har ikke studielån da.
Om hun har så store utgifter på lån så vil jeg tro man kan ta en prat med banken.
Jeg har litt over 1 million i gjeld og betaler 6000,- pr måned på lånet.
Kommunale avgifter har jeg, eiendomskatt også.
Har barn på SFO jeg også, men får jo dekket ganske mye av det.
Billån har jeg også.
Jeg føler meg langt fra fattig. Jeg har så jeg klarer meg og litt til.
Selvsagt må jeg prioritere, men det må vel de fleste uansett.
Jeg synes også det høres ut som om hun har tatt noen dumme valg. Og nei, det er ikke barna sin skyld. Men er det staten sitt ansvar å rydde opp? Bør hun få "stipend" (hun trenger jo tydeligvis ikke mer gjeld...) på 30 000 i mnd (eller hva det er hun trenger for å leve tilfredsstillende med de utgiftene hun har) for å ta mer utdannelse? Eller bør hun se om det er noen av de dumme valgene hun har gjort som kan gjøres om?
Feks flytte til et sted hvor 23 000 i lønn strekker til?
Og altså, jeg vet også at det finnes folk i Norge som lever på forsvinnende lite penger og kan kalles fattige. Mitt poeng var bare at Dagbladet hadde valgt et ekstremt dårlig eksempel når de trakk fram ei med 23 000 i inntekt (+ bidrag og barnetrygd).
Jeg regner også med at flere tusen i måneden går til nedbetaling av smålån (umulig at hun har studielån på 6000 i måneden, det blir vel sjelden mer enn 6000 maks i kvartalet)- hun burde se å få nedbetalt den først.
Hva med å selge boligen og leie et sted mens man gjør seg smågjeldfri? Det er ikke vanskelig å leie til under 10'000 i måneden, og de tusenlappene hun sparer der kan hun bruke til å nedbetale smålån.
Man kan ikke få alt- uansett om man er en eller to. Noen ganger må man gi slipp for å prioritiere viktigere ting. Heller bo i en mindre bolig enn å få mat fra frelsesarmeen. Ærlig talt.
Jeg liker i hvert fall tiltak som gir barn i sånne familier tilbud som er økonomisk utilgjengelige for dem. Fritidsaktiviteter, sommerferietilbud osv. Og økonomisk rådgivning/fornuftig gjeldsordning til mor.
Akkurat når det gjelder gratis fritidsaktiviteter virker det som om mange faller mellom to stoler. Jeg vet om mange som ikke har råd til å sende ungene på kulturskolen eller idrett, eller ferieturer. Rett og slett fordi de ikke har råd. Samtidig kvalifiserer de ikke for å få gratis ferie. Det må være ekstra vanskelig å forklare ungene det.
Men poenget mitt er nettopp at hvis man har 23 000 kr utbetalt (++) så er man ikke en sånn familie. Da er man en del av en familie hvor mor/far ikke har styring på økonomien. Og er det da samfunnets anvar å gi dem ferie og fritidsaktiviteter? Det blir jo en fin sovepute for foreldrene i så tilfelle - de kan bruke de pengene de tjener på tant og fjas (eller for dyr leilighet og andre ting) for staten kommer inn og hjelper de stakkars ungene som ikke har råd til fritidsaktiviteter og ferie?
Man har ikke råd til å bo til 13000 i mnd når man har den inntekten og de utgiftene (lån utover huslån på 6000 kr). Og 1500 kr mnd i strøm? Det er mer enn vi hadde på huset vårt på 300 m2!
Jeg blir sinnsykt provosert av den artikkelen. Det er nesten som jeg lurer på om Dagbladet har en skjult agenda og ønsker å latterliggjøre at det er et fattigdomsproblem i Norge.
Hun betaler mer enn oss i lån, og vi har 6 år gammelt hus...så hun bor nok greit.
10.000,- i låneutgifter tilsvarer vel en 1,5mill + (avhengig av nedbetalingstid)
Tror hun hadde hatt nytte av en økonomisk rådgiver. Fattig vil jeg ikke kalle henne ihvertfall, selv om hun kan ha satt seg/blitt satt i en økonomisk vanskelig situasjon.
Jeg kan være enig i at 25 000 i utgifter blir litt mye på ei inntekt på 27 000. Men da må man jo gjøre noe med minst en av delene. Og det burde ikke være umulig med så høye utgifter til lån og bolig. Strømutgiftene var heller ikke akkurat lave.
-flytt til et billigere hus
-flytt til en kommune som har billigere SFO
-spar strøm
-ta noen avbetalingsfrie måneder hos lånekassa og bruk de pengene til å betale vekk smågjelden
-hvis det er mulig: send ungene på ferie til besteforeldre og jobbe ræva av seg en kortere periode for å få ned gjeldsnivået.
Jeg kjenner at jeg har lyst til å si noe, men klarer ikke å formulere meg uten å tråkke på tær.
Men bor man i Oslo er det ikke rare boligen man får for 1.5 mill. Flytter man ut av Oslo, er SFO like dyrt i nabokommunene, og man får pendlerutgifter i tillegg. Dessuten er det en ond sirkel her - hun jobber antagelig for mye, og er for sliten til å ta på seg og barna ekstrabelastningen med å flytte.
Jeg har forøvrig mer enn 1500 kroner måneden i strøm, og jeg tror ikke jeg kan spare særlig mye mer uten at vi fryser mye.
Det er lett å gi råd når man selv sitter velberget og med to inntekter.
Forøvrig tjener jeg ikke mer enn henne, og klarer meg helt fint alene, men det skyldes mye annet også. Jeg er forbauset over den unisone fordømmelsen, selv om jeg også er i tvil om fattig er det rette ordet
Jeg hadde mye mindre inntekt når jeg var alene,men klarte meg fint allikevel. Om man har lite penger inn må man faktisk tenke over forbruket sitt.
Å jeg synes fortsatt ikke man kan snakke om å være fattig.
Å vøre fattig er for meg noe helt annet.
Det er barnetrygd og bidrag. Og barnetrygd for barn er 970 kr mnd per barn? Så da er det jammen ikke mye bidrag hun får...
Jeg får det bare ikke til å rime at et menneske med 27 000 utbetalt skal kunne være fattig, med mindre h*n har tatt noen fryktelig dumme og uøkonomiske valg.
Jeg har to mill i lån og betaler rett under ti k - har da ikke avdragsfrihet.
Jeg kan ikke fatte at hun skal ha så store gjeldsutgifter - her er det noe muffens. Man er ikke nødt til å bo så dyrt. Og man har ikke 6k per måned i "annen gjeld" sånn helt uten videre. Med mindre hun da sitter med et billån da - det kan hende.
13 k i boliglån betyr at hun bor meget dyrt.
Uansett. Et billig sted å bo vil hjeloe. Og uansett enda mer - hun har 23k per måned. Trekker vi fra gjelda så har hun igjen 4k. Pluss barnetrygden på 3,8 så er vi på 7,8 k per måned etter at utgiftene er dekket. Ihvertfall hvis vi sier at hun får et bidrag fra eksen som motregner litt strømregninger og sånn. Og det får hun sannsynligvis.
Min dom er da at damen ikke er styrtrik, men hun burde klare seg helt greit. Jeg er ikke det minste interessert i at staten skal bruke skattepengene mine på utdannelsen hennes.
Derimot er jeg klar for å bruke penger på slike tiltak Toffen beskriver til barna hennes for eksempel.
Vi har ei leilighet på ca 100 kvm i en mellomstor/ stor by. Vi betalte drøyt 2,1 mill for denne. Nå som renta er lav betaler vi 11 300 på renter og avdrag i mnd, og 4420 i husleie. Jeg synes derfor ikke at boutgiftene hennes er spesielt høye. 80- 100 kvm er vel heller ikke mye "å forlange" når man har 3 skolebarn.
Når jeg leser artikkelen tenker jeg først og fremst på at lønnsforskjellene her i landet er en skam.
Lavere inntekt. Tjener man over 6G får man ingenting. Under det er det ca. 600 kroner måneden pr.barn, ned til en inntekt de færreste har i heltidsjobb.
Bidragsforskudd skal sikre at barn får et visst beløp fra det offentlige hver måned dersom det ikke blir betalt bidrag, eller dersom bidraget er fastsatt til et lavere beløp enn det som kan gis i forskudd.
Jeg er mer klar for at staten bruker litt penger på å sette seg ned med denne dama og lære henne litt om økonomi og hjelpe henne til å finne en ordning som gjør at hun klarer seg på de 27 000 hun har utbetalt. Mye bedre bruk av statens penger. :nemlig: Jeg er veldig lite for at folk bare skal sløse bort pengene sine, sutre over at de er fattige, og så få penger til de stakkars barna som det ikke er noe igjen til fordi foreldrene bor for dyrt og har forbrukslån.
Bortsett fra å lure på hva de 6.000 i studielån og andre lån egentlig er, så stusser jeg mest på at løsningen fra myndighetene skulle være støtte til utdanning til et bedre betalt yrke, hvorfor ikke bedre lønn til sykepleieryrket? Det gir jo ikke mening i det hele tatt om staten skulle sponse at folk søkte seg vekk fra omsorgsyrker. :undrer seg over tanken:
Skulle vi ikke hatt lønnsforskjeller mener du? Burde alle tjent det samme og bodd i det samme huset og gått i de samme klærene og spist den samme maten?
Dere er to. For dere er ikke bokostnadene høye. Jeg er alene og kommer aldri til å få råd til å kjøpe noe til over 2 mill og i tillegg ha 4500 i husleie per måned. Ikke med mindre jeg vinner i Lotto.
Fattig vil jeg ikke kalle denne damen. Rik på dumme valg derimot.
Synes damen kan komme hit, så skal jeg hjelpe henne ut av den boblen hun tydligvis lever i :nikker:
Så kan hun få lære hvordan man lever bra med lav inntekt.
Vel, vi sitter godt i det, men har ikke alltid gjort det, gitt. Så jeg vet godt hvordan det er å leve fra krone til krone og måtte prioritere. Det handler jo ikke om at dama skal spare penger i banken, det handler om å se realitetene i øynene: Man er ikke fattig når man har 27 000 utbetalt i mnd. Man har ikke god råd, men man kan klare seg helt fint. Hvis ikke har det skjedd noe veldig rart i Norge på det halvannet året siden jeg flyttet, og jeg bør snarest ringe min stakkars venninne som lever på vesentlig mindre, for hvis denne dama er fattig og må spise hos frelsesarmeen, så regner jeg med at venninnen min og ungen hennes bor på gaten.
Seriøst. Det er en hån mot de som virkelig har dårlig råd å si at et menneske med 27 000 har dårlig råd. Hun har ikke dårlig råd fordi hun har for lav inntekt, hun har dårlig råd fordi hun har for høye utgifter i forhold til den inntekten hun har.
Seriøst, hvis man ikke kan klare seg på 27 000 kr i inntekt i Norge, da er det noe veldig, veldig, veldig galt med landet Norge. Og da er det det som må fikses, man må ikke øke lønningene ytterligere. Norge er et sinnsykt dyrt land, med vanvittig høye lønninger. Og noe sier meg at om lønninene stiger, vil bare ting bli dyrere. Og utlendinger vil bli enda mer :what: når de drar på ferie til Norge.
Så en dokumetar fra USA. Om en familie som levde på 500 dollar i mnd. De var virkelig definisjonen på White Trailertrash (ja, det er et begrep her borte, trist nok). Det snodige med reportasjen var at disse folkene, som var fattige drev på å sang pro-amerikanske sanger og var riktig så fornøyd med tilværelsen. :gal:
Og hvis du leser nøye ser du at bidragsforskuddet er behovsprøvd. Når hun tjener for mye til å få stønad til barnetilsyn (som det står i artikkelen), tjener hun også for mye til å få bidragsforskudd. Det betyr at hvis barnas far enten ikke har bidragsevne eller ikke betaler det fastsatte bidraget, får hun ikke noe.
Utover det synes jeg det er vanskelig å si noe om denne saken. Ja, det høres ut som hun har uvanlig høye gjeldsutgifter, men samtidig er vel Oslo en dyr by å bo i, og det er ikke alltid det er "bare" å flytte. Jeg kan f.eks. se for meg at hun kan være avhengig av hjelp fra familie til barnepass når hun jobber natt, og da er det ikke gitt at det blir noe lettere økonomisk å flytte vekk fra den muligheten.
Jeg tenker at med tre barn kommer det en del utgifter, pluss at man må ha en ganske stort sted å bo.
Hvis man vil bo et bestemt sted, pga venner, familie, barnas venner/nettverk, er det ikke sikkert det er så lett å få endene til å møtes. Tror jeg.
Og hvis man ikke har allverdens tid til å finne tilbud på klær.. og ønsker det beste for barna.
Jeg hadde slitt tror jeg, kanskje ikke med økonomien, men det å få tid til å gjøre smarte ting som gjør økonomien holdbar.
Det kan være dyrt å ha dårlig tid.
Og jeg fikk litt følelsen av at denne damen bodde i et slik miljø, og ville at ungene skulle ha det som vennene hadde. Og jeg kan forstå tanken, men samtidig blir det veldig feil for meg at en tar slike valg, og så står fram i avisen og sier at staten bør trå til så jeg klarer å gi barna mine det samme som mennesker med to inntekter og høyere lønn klarer.
Velferdsstaten Norge ville gått rimelig fort på trynet om den skulle sørge for at alle hadde det slik som de på beste vestkan hadde det. Og Velferdsstaten Norge hadde gått rimelig fort på trynet om man ikke skulle tillate at noen hadde inntekter slik at de kunne bo på beste vestkant...
Jo. Men det står også at om man tjener over seks G så får man ingenting - og det gjør man ikke heller. Det er MANGE som ikke mottar barnebidrag. Men dersom det hadde vært tilfelle her tipper jeg Dagbladet hadde slått det opp som et poeng - det er derfor jeg tipper hun får ett eller annet.
Uansett. Jeg synes ikke denne damen har særlig god ård. Men jeg tenker at hun har i det minste så mye inntekt at det er mulig å prioritere litt med pengene. Det er mange i dette landet som ikke har noen penger å prioritere med.
Og heller ikke hos denne damen er det mye penger igjen. Hvis man tenker at det gjerne trengs en bil oppi denne kabalen for eksempel så tynnes det fort i kronene. Men det er fremdeles ikke en fattig dame.
Jeg vil ikke betegne henne som fattig med inntekt på kroner 27000 pr mnd før skatt, mer at hun har tatt noen feil valg vedrørende økonomi.
Økonomisk rådgiving bør hun i allefall få. Jeg synes heller ikke staten skal gå inn og betale evt videreutdanningen hennes om hun ikke har økonomisk sans.
Enig. Jeg har ikke en eneste vanskelighet med å se at det er uendelig sårt å se barna ikke ha det vennene deres har. Men det er ikke noen menneskerett å bo i et dyrt strøk. Nesten uansett hvor man bor i Norge så kan man ha vesentlig lavere boutgifter og bo vesentlig mindre snobbete ved å flytte innen en radius så liten at man ikke trenger bytte jobb engang. Og om man velger åprioritere å bo dyrt - vel det er et valg. Man må ta ansvar for det selv.
Et svært godt poeng. Jeg er redd for at Moder Stat snart må forstå at dette landet har behov for sykepleiere. Ikke kun sykepleiere med spesialisering. I dag er behovet skrikende. Jeg tør hevde at det ikke blir midre i fremtiden. Det skremmer meg at det finnes liten vilje til å stikke fingeren i jorden og ta inn over seg faktum.
SFO utgifter får man jo dekket 64% av når man er enslig forsørger.
Dermed blir det ikke så mye igjen som man må betale selv.
Jeg må innrømme at jeg synes ikke det er så sårt at ungene mine ikke kan få alt som "alle" andre barn med to foreldre med inntekt kan få.
Men nå har ikke jeg så dårlig råd at de ikke kan få noe heller da, må ta med det.
Barna mine får pent finne seg i at de kan ikke få alt de ønsker seg, og er det noe ekstra så får de spare til det selv. Nå måtte de det når vi var to men inntekt også.
Jeg kjenner et eksempel som bodde i leid kjellerleilighet i mange år, fordi det var det hun hadde råd til. Da hun omsider fikk fast jobb (ikke i nærheten av høytlønnsyrke, vi snakker kun videregående utdannelse) kjøpte hun en toroms på 40 m2, hun sover på stua. Og er superlykkelig fordi leligheten har et digert vindu mot verden. Jeg hadde ikke reagert på om hun hadde kalt seg fattig, for hun har virkelig ikke mye penger igjen når lånet er betalt, men jeg har aldri hørt henne klage. Jeg er helt sikker på at hennes situasjon hadde gjort seg vesentlig bedre i avisen om de skulle vise "forskjells-Norge". :nemlig:
Det er ikke det at det ikke er folk som sitter med veldig liten inntekt i Norge og har problemer med å klare seg, for det er det jo. Men det er da snakk om mennesker som virkelig tjener lite, og som ikke får det til å gå rundt selv om de bor så billig de kan og ikke har masse lån og høyt forbruk. Da må gjerne staten trå til og hjelpe ungene med ferie og fritidsaktiviteter. :nemlig:
Men hvis man sitter med en inntekt som man burde klare seg med om man flyttet litt på seg og innså at man ikke kan konkurrere med dem som tjener vesentlig mer, ja da synes jeg heller at staten burde bruke litt penger på å forklare disse menneskene dette.
Ok, vi har oljepengene, så sånn sett hadde vi jo klart oss ganske bra. Men Norge har et veldig stort struktuelt underskudd, og hvis en ser bort fra oljen hadde vi faktisk ikke hatt det særlig bedre økonomisk enn Hellas.
Det man glemmer når man gjerne vil at alle burde tjene omtrent det samme er at de som tjener mer faktisk også skatter mer. Veldig mye mer. Jeg har ikke sett regnestykket for Norge, men her i USA er det sånn at de (må lete etter nøyaktig prosenttall, for jeg husker det ikke) 5% som tjener mest, betaler over 90% av all skatten. Og selv om det neppe er like ekstremt i Norge, siden vi ikke har like ekstreme lønninger her, så vil jeg anta at skatteinntektene, og dermed hva staten hadde å rutte med, hadde gått vesentlig ned om man feks skulle ha en grense på inntekt på 500 000 i året (som vi har en kompis som mener).
Hun får utbetalt 23 000 og jeg tviler på at hun som eneforsørger betaler så mye i skatt at hun kommer over inntekstgrensen som er får å så stønad til barnepass.
Om SFO ikke har søsken moderasjon så vil den komme på rundt 4000.-
Jeg betaler 2200 og det er inkl mat, men jeg får da stønad.
Men de fleste SFO har vel sskenmoderasjon?
Et kjapt søk på finn.no gir meg omtrent 100 leiligheter (å leie, vel å merke) som er over 60kvm og under 10'000 i månedsleie. Vips, tretusen spart i måneden.
Det ER mulig, man må bare begynne å tenke fra en annen vinkel enn det man har gjort hittil.
Jeg hadde i perioder 15000 utbetalt (inkl. barnetrygd), og vi var to voksne (hvorav en student uten inntekt eller studielån) pluss et barnehagebarn. Det gikk. Men man må forsake mye- helt klart. Men i en periode - for å få ned gjeld, omskolere seg eller gjøre andre inngrep- går det faktisk ganske så bra.
Jeg er alltid litt forbauset over hvor vanskelig det skal være å begynne å spare. Det går nemlig ikke av seg selv- man må begynne selv. Jeg kjenner at jeg har mest lyst å gi mennesket et ordentlig tupp i ræva.
åh? De har ikke svære bedrifter som sørger for at folk har arbeid heller da? Og sniker seg unna å betale arbeidsgiveravgift for de ansatte også? :snill: du får ta et skattesøk på en del av disse rikingene og se om de virkelig bidrar med null hele gjengen.
De 5 % som er rikest her i landet (og som kanskje har flytta formuen utenlads og ergo er nullskatteytere) er nok ikke de samme som de 5 % som har de høyeste lønningene.
Jeg trodde det var de færreste kommuner som hadde innført søskenmoderasjon på sfo. Her jeg bor er det ikke noe rabatt. Det er dyrere med to barn på sfo enn i bhg.
Denne personen høres ut som om hun hadde godt av å være med i lukusfellen eller noe.
Det er den posten "studielån og andre lån" på 6000 i måneden som skurrer mest her. Den burde det være mulig å få orden på, enten ved å bake den inn i boliglånet eller betale mindre i måneden en periode.
Jeg har ikke noe problem med å se at det er vanskelig å forsørge en trebarnsfamilie med 23.000 i måneden. Man bør ikke ha høye boutgifter, og det må være veldig lite spillerom på det meste.
Altså - om hun har 19000 i lånekostnader per måned så har hun et meget betydelig rentefradrag. Det er rimelig å anta at det hun har utbetalt ikke er beskattet med store beløpet. Dette betyr da automatisk at hun er under 6G. Da har hun bidragsforskudd og dekning av barnepass med 64 % også. Ergo stemmer ikke SFO utgiften, og vi kan legge til et barnebidrag.
Men hvis vi setter opp et fiktivt full-fart-budsjett med mindre låneutgifter da. F.eks. boliglån på 8000, og studielån på 2000 i måneden.
Og så for eksempel strøm 1500, SFO/barnehage 4500, telefon/avis 500, bilutgifter/bensin 2000, medisiner/lege/frisør/gaver og fritidsaktiviteter 1000, klær og sko 1000, forsikring 1000, kommunale avgifter 1000 .... Jeg syns dette høres ut som helt normale utgifter, og har helt sikkert glemt noe som bør med. Da er vi oppe i 22.500, og har 500 igjen til mat for fire personer i en måned.
Jeg syns ikke 1500 i strøm pr måned høres mye ut, og skulle gjerne likt å vite hvilket strømselskap hun som har hus på 300 kvm bruker når hun betaler så lite. I vinter hadde vi strømregninger pr. mnd på over 4000 en periode da strømprisene var på det verste, nå om sommeren er de vel nede i rundt 1100, men gjennomsnittspris for året er mer enn 1500 for et hus på halvparten av 300 kvm.
Ok, 27.000. Da kunne man jo fått mat også. ;)
Jeg syns det er litt uredelig bruk av tall i den artikkelen - om hun har 27.000 utbetalt i måneden med barnetrygd, bidrag osv. så er det jo det tallet som er interessant, ikke 23.000.
Dette var en rar artikkel. De har jo valgt et utrolig dårlig eksempel med denne damen. Jeg kan forstå at det er vanskelig å få endene til å møtes med hennes inntekt når utgiftene er så høye, men det er noe som skurrer her med tanke på "diverse lån" på 6000 kr i mnd og så høypris på SFO er det ikke?
Nei, hun er ikke fattig. Fattigdomsgrensen i Norge er pr. definisjon: "Ved relativ fattigdom, er fattigdomsgrensa hva som trengs for å leve et anstendig liv sammenligna med andre mennesker i samme samfunn, for eksempel relativt til de andre innbyggerne i et land. Relativ fattigdom er fattigdom sett i forhold til en gruppe. Det er altså ikke bare snakk om overlevelse og tilfredstillese av grunnlegende behov, men at levestandarden blir sett i forhold til det samfunnet man lever i. Fattigdomsgrensa i Norge er ca. 88 000 kroner i året (år 2005) etter OECD-normen (50% av medianinntekten). Det er denne normen som brukes i Norge. Etter EU-normen er fattigdomsgrensa i Norge 127.000 kroner i året (år 2005) (60% av medianinntekten).."
Mulig den er justert noe de siste 5 årene. Men det kan ikke være snakk om at den er juster over 150.000,-. (hennes nettoinntekt pr år er jo 324.000)
Hvordan hun prioriterer pengene sine er hennes ansvar og ikke statens, ikke kommunen, ikke hennes barn, ikke hennes exmann og ingen andre - det er en hard realtitet ene og alene henne. Har du 27.000,- i mnd må du faktisk justere kravene mht bolig, kortgjeld og forbruk etter din egen inntekt. Livets harde realtitet. nei, jeg jobber ikke i NAV eller statlig eller kommunal instans, men det er min barnelærdom fra mine foreldre Og med den studiegjelden hun har - så tyder det jo på at hun har litt mer enn vidergående skole.. så hun må faktisk ta konsekvensen av det valget hun tok når hun valgte utdannelse ---> staten betaler ikke for dine feil valg.
Skyter inn fra siden uten å ha lest annet enn HI. Hvem er det som betaler 6000 i MÅNEDEN i studielån?? Jeg har et ganske betydelig lånebeløp i studielån og betaler 4800 hver tredje måned.
Jeg mener at folk som gjør teite økonomiske valg som går ut over barn, (og for så vidt også andre) burde kunne gå et sted og få vettuge økonomiske råd. Gjerne tough love, men hjelp til å rydde opp skikkelig. Det er så innmari lett å kjøre seg dypt ned i en grøft, og da er man de facto blakk uansett hva man tjener.
Min nullskatteyter-uttalelse var totalt unyansert og bare en enkel (for simpel, jeg innser det) måte i illustrere at høy inntekt her i landet ofte ikke betyr 80% skatt i alle fall, slett ikke, de rikeste kommer jo ofte ut med null inntekt også, så de er jo ikke de som tjener mest, selvsagt, sånn på skattelistene i alle fall. Men jeg innser at jeg ikke klart nok formulerte at dette ikke var eksakt-nøyktig-superseriøst ment...
Det er mulig hun kommer over 6G.
Tatt fra artikkelen:
Hun forteller at hun kan gå fra nattevakter og rett til dagvakter flere døgn i strekk for å sikre seg nok inntekter.
I tillegg har hun skaffet seg en ekstrajobb.
I så tilfelle er vel kanskje vinklingen at hun ikke kan overleve på de 23 000 hun har i fast lønn? Hun sliter i alle fall med noe, men fattigdom er det ikke.
Nav har da økonomisk rådgiving, så vidt jeg vet. Men man må jo oppsøke det selv.
Selv føler jeg meg aldri så liten som når jeg har med Nav å gjøre. Om hun har tatt mange dårlige økonomiske valg er det kanskje vanskelig å søke hjelp, enten det nå er Nav, banken eller noen privat.
Jeg synes det er litt fascinerende å trekke så mange konklusjoner om denne damen basert på den artikkelen. Her kan det være mye dere ikke har forutsetninger for å vite noe om - som ikke kommer frem i artikkelen. Forøvrig er jeg enig at det ikke er en inntekt som jeg ville plassert i fattigkategorien, og at Dagbladet nok kunne funnet andre vinklinger. Fattigdomsproblematikk er viktig, og bør synliggjøres. Men å diskutere hvorfor denne ene personen har så og så mye i gjeld og "dømme" hvilke valg hun har tatt synes jeg blir litt spesielt, gitt. Det aner dere ingenting om.
Hun er ikke fattig per def., men jeg har ingen problemer med å forstå at hun har problemer med å få endene til å møtes. Syns oppsettet til Maximillia belyser det bra, det går en del tusen selv om man har nøkterne utgifter.
Men hun tjener ikke så verst egentlig da, og som sykepleier kan hun jo finne jobb ganske mange steder i landet som det er billigere å bo enn i Oslo, så hun burde kanskje vurdere å flytte på seg for å slippe å spise hos frelsesarmeen.
Men hun har selv valgt å stå frem i Dagbladet? Hun har selv lagt frem sine inntekter og utgifter, og når man da står frem i dagspressen og selv presenterer dette, mulig Dagbladet ikke har vært nyanserte nok, så blir det naturlig nok en diskusjon utfra de opplysningene som står der og ikke hva hun muligens kanskje eventuelt måtte ha og ikke ha..
Det er grunnlaget mitt for å diskutere akkurat dette som et konkretisert eksempel - hun har selv valgt å stå frem som et i avisen.
Men jo - jeg er enig i at man ikke vet hva disse seks tusen per måned til andre lån er. Det kan være billån. Det trenger ikke å være en spesielt dyr bil heller.
Men jeg mener det er lov å si at de fleste i Norge ikke trenger å bo så dyrt at de har 13k i låneutgifter per måned.
Ja, det er jo ikke at dere diskuterer saken jeg har noe mot, og jeg er enig i mye av det dere sier, men det var noen som lot til å vite veldig mye om hennes personlighet og feil hun hadde begått og allting, og det synes jeg blir søkt. Selvsagt har hun valgt å stå frem selv, men å lese så mye inn i den artikkelen ble litt voldsomt for meg.
Hovedpoenget er vel at Dagbladet har gjort noen dårlige valg når det kommer til de fattige menneskene de skal skrive om. De har også såvidt skrevet litt om en 22 år gammel alenemor som sliter økonomisk, men etter å ha lest litt i bloggen hennes var det lett å se at det ikke akkurat var noe sparsommelig liv hun levde.
Noe avproblemet med den artikkelen er at det er en del ting som skurrer litt.
Blant annet at hun ikke har krav på stønad til barnetilsyn.
Basert på inntekten som bli oppgitt har hun jo det.
Når det gjelder barnebidrag og barnetrygd blir det oppgitt til ca 4000,-
Det er jo det man får i barnetrygd omtrent når man er alene med 3 barn.
(man får jo da for 4 barn)
Det må rett og slett være noen opplysninger som er utelatt her.
Om de har en slik fordeling, vil jeg tro de har samme fordeling når det gjelder utgiftene til f.eks SFO også..
Kan ikke tenke meg at de deler "inntekten" og at hun betaler utgiftene.
Jeg tenker og at det der med å flytte til et rimeligere sted ikke nødvendigvis er det letteste. Hvis hun jobber i turnus er hun muligens avhengig av nær familie eller venner for å få hverdagen til å gå i hop. Og hvis hun har delt omsorg med mannen er det jo ikke bare å flytte med seg barna. Vi eier en 2-roms leilighet rimelig sentralt i Oslo (innenfor ring 3) på grensa mellom øst og vest. Boutgiftene der ligger på ca 12 000 kr i mnd.
