Både på Facebook og forum er det endel som skriver på dialekt, enten konsekvent eller sporadisk. Dere som gjør det; hvorfor begynte dere med det? Og skriver dere sånn i alle sammenhenger, f.eks. på jobb eller hvis dere skal sende en mail til skolen eller kommunen?
Jeg har ikke problemer med å skjønne noen norske dialekter, så det går greit, men jeg syns det er mer tungvint å lese, og ser ikke helt poenget.
Så da vil jeg gjerne vite hva som er hensikten. Bare nysgjerrig. :)
Jeg er nordnorsk, og ser at svært mange av vennene mine som fortsatt bor i hjembyen min, skriver status og kommentarer på dialekt. Selv gjør jeg ikke det, men det kan hende jeg svarer på dialekt i mitt eller deres statusfelt, dersom jeg blir tiltalt på dialekt først. Det er for meg en mer muntlig og uformell måte å snakke på. Jeg registrerer at mange skriver sms på dialekt også, det blir vel noe av det samme.
På facebook er det helt grusomt. Enkeltbokstaver som "d" i stedet for "det" og "r" i stedet for "er", orddeling, dialekt og dårlig grammatikk, er noe jeg ser hele tiden. Jeg prøver hvert fall å skrive så korrekt som mulig, og blir overrasket over at andre ser så lett på det. Skjønner de ikke hvordan andre oppfatter dem?
Jeg skriver på dialekt til vennene mine som skriver på dialekt, og så skriver jeg bokmål til de som skriver bokmål. Skikkelig konsekvent, med andre ord. :flau:
Jeg skriver aldri dialekt i statusfeltet eller i diskusjoner/samtaler med andre som ikke er fra Stavanger, det gjør jeg virkelig aldri. Men om jeg skriver noe og venner svarer på dialekt, kan jeg godt svare tilbake på dialekt. Det blir liksom mer "muntlig". Jeg og feks. Fibi skriver endel på dialekt sammen, men da er det jo en samtale mellom oss eller flere fra området, feks. Jeg skriver også på dialekt på msn eller sms med de som skriver på dialekt (mamma, venninner, min mann osv), fordi det føles litt kunstig å skrive på bokmål akkurat der. Har vel med vane å gjøre og det at slike ting føles som litt mer muntlig språk enn skriftsspråk. Hadde jeg snakket en dialekt mer nær bokmål hadde det nok vært annerledes.
SMS-språk ser dere meg aldri skrive! Noensinne! Jeg skjønner ikke vitsen med å skrive "cer", "d" og lignende, det er helt grusomt.
At folk skriver dialekt på Facebook er vel i og for seg greit nok. Selv kunne jeg ikke finne på å gjøre det, og jeg synes det virker fordummende når andre gjør det, men dem om det. Det er deres Facebook-status, og de må få gjøre som de vil.
Det som derimot irriterer meg grenseløst, er når jeg leser lokalavisa hjemmefra på nett, og alle leserinnleggene er på dialekt. Og her snakker vi om til dels seriøse temaer, altså, som bare blir en stor saus av bøgdatrøndersk toillprat.
Jeg svarer ikke på mailer som kommer på dialekt. Heller ikke andre forespørsler. Om folk ikke gidder å skrive forståelig så gidder jeg ikke å lese det.
Jeg fikk plutselig en mail fra mor hvor det var skrevet dialekt og da svarte jeg at jeg kom til å blokkere henne om hun fortsatte med det der. Hun svarte straks på korrekt bokmål (men jeg hadde godtatt nynorsk også) at det skulle hun ikke gjøre mer. :knegg:
Jeg mener bare at andre kan ha andre kriterier for hvordan man må være for å bli oppfattet bra, enn det at de bruker tid på å korrekturlese statuskommentarer. Og at de ser på det mer som en muntlig arena. Det er ikke sikkert folk sidestiller facebook-skriving og skriving i mer formelle sammenhenger. Akkurat som man ordlegger seg forskjellig etter hvilket nivå av formalitet man befinner seg på.
Så man må bruke tid, altså? Det tar ikke lange tiden å skrive "er" fremfor "r", så særlig tidkrevende er det ikke. Dialektskriving og dårlig grammatikk hører gjerne sammen, synes jeg. Det er hvert fall min observasjon. "ååå, korr sjønn han e!!!!!!!"
Tillegg: Dessuten er holdninger lik de du skisserer i innlegget ditt vanlig for de som frekventerer forum, og insisterer på å skrive "snakkende", også. Egentlig er det bare på jobb eller i formelle brev man trenger å ta seg sammen. Jeg er veldig uenig i det.
Nu tøtteæ at a kannina e ailltj fer greiføkjte, fælke kainnj da vel tållå tå ka dæm drivpå me utannj atte den som låsså ska slet sæ ut fer å skjønn kær dem sei? Dæm sei da bærre likejøldi...lekejøldeheit... småteng som "æ hi virri ein tur på dassen og dein va fast å fin i dag å, så no e de hælg"
:knegg: Nå er jo jeg bare late-trønder og ei heller glad i å danse, så jeg overlever nok. Jeg fikk sjokk da jeg begynte på lærerhøyskolen her og de danset polka, reinlender og den helt fremmede dansen pols på klassfæstan!
Ja, ikksant? Voffår skal de være så formelt? Å voffår ærde bare trøndere som skriver på dialekt, hæ? Vi østlenninger har da åsså dialekt. De ær urettfærdi, ass.
Jeg bruker et ord på dialekt, og det er dåke.
Jeg skriver og snakker vanligvis nynorsk, og det blir helt feil å bruke ordet dykk, og dere er bokmålsvarianten som heller ikke passer vår dialekt.
Jeg gjør det helst med søstrene mine på facebook. Vi har en salig blanding av dialekt og intern familiehumor :hjerter:
Men stort sett alle andre steder skriver jeg enten ordentlig nynorsk eller ordentlig bokmål. Jeg tar skriftspråket alvorlig, men facebook (og søstre) synes jeg må få lov til å behandles uformelt.
:knegg: Eg orka ikkje lese meir enn ei linje, men morsomt var det uansett.
Det å skrive dialekt har vel alltid vore gjort, men etter at desse muntleg/skriftlege arenaene kom, har det ekspoldert. Det hende jo før og, eg har nett lese gjennom masse brev frå 80-talet som plutseleg kom fram i lyset, men då var det jo gjerne skrive til ein spesiell mottakar, og ikkje ut i offentligheten, som på forum eller FB.
Så det at det kjem i offentligheten (Kva heiter det på nynorsk?), er vel det nye, og at mange puttar på smileys for å understreke humør, meining, gjer jo det heile endå meir til ei blanding av skriftleg/munnleg.
Som regel ikke på FB heller, men noen ganger er det litt mer futt over det om man skriver på dialekt. Jeg bruker det kanskje for å understreke noe, for å gjøre det mer tydelig kanskje, eller på en humoristisk måte.
Jeg må ærlig talt si at jeg overhodet ikke finner det fordummende så lenge det ikke er en dum person som skriver. Og så lenge jeg vet at vedkommende kan å skrive normalt så ser jeg ikke problemet med det.
Aviser og andre media burde holde seg for gode til å skrive på dialekt. Men leserinnlegg på dialekt er vel på en måte ikke avisens feil at blir sånn. SKal de da oversette til bokmål eller nynorsk fordi vedkommende som skrev innlegget ikke gjorde det selv?
På sms skriver jeg nesten alltid bokmål. Det er så stress å stave alle de trønderske ordene. ;)
Jeg tror jeg svarer på dialekt (på fjesboka) om noen svarer meg på dialekt. Men ellers skriver jeg på engelsk, siden jeg har rimelig mange engelskpråklige venner og som regel får en "det forstod jeg ingenting av" om jeg statusoppdaterer på norsk.
Men jeg innrømmer glatt at jeg sms-kommuniserer på dialekt med mannen. Med masse barnslige smilefjes og det som hører til. Gjerne iblandet litt broken english for sikkerhets skyld. We like. :nemlig:
Ellers har jeg få fordommer og gidder ikke engasjere meg i hvorvidt andre velger å skrive dialekt eller ei. Jeg overraskes stadig over alt det folk gidder å ha på "det irriterer meg"-listen sin. Livet er for kort, gitt. Eller. :knegg: Jeg kjenner at om jeg ikke irriterer meg, så undres jeg over ei venninne som konsekvent skriver på dansk til ei dansk venninne og på svensk til ei svensk venninne. Jeg forstår hun skriver engelsk til de engelske siden de ville slitt med norsken. Men dansken og svensken blir for meg bare sånn "se hva jeg kan!". Eventuelt "jeg skriver på ditt språk, siden du er for dum til å forstå norsk!".
... så jeg har vel strengt tatt teite ting på "det irriterer meg"-listen, jeg også....
Jeg innrømmer enkelte dialektsynder på Facebook, men jeg hadde aldri brukt dialekt på forum, i mailer, i bloggen osv. Jeg svarer på dialekt om jeg får SMS'er på dialekt.
Jeg ser veldig mange dårlige dialektinnlegg på Et Annet Forum, og det hender jeg gremmes. De mangler ofte tegnsetting også. Det er vanskelig å ta slike innlegg på alvor.
Jeg har en stygg uvane i å slenge in engelsk ord (gjerne skrevet på dustenorsk) her og der, så jeg kan i grunn ikke klage på dialekt og dårlig språk føler jeg. :flau:
Altså. Jeg har tenkt litt på det og kjenner at jeg blir rent fnisete av Esme som som har et anstrengt forhold til dialekt at hun ikke en gang kan svare på mail fra slike mennesker. Den dagen jeg begynner å sile mennesker fordi de skriver på dialekt eller oppdaterer statusen på fjesboka for ofte eller gjør andre ting som jeg kanskje ikke ville velge å gjøre selv, men som ikke er ulovlig av den grunn, den dagen har jeg nok for mange venner. :nemlig: For det første er livet alt for kort til å irritere seg over valg andre mennesker tar, selv om de ikke er i tråd med alt det jeg ville valgt å gjøre. For det andre så synes jeg i grunnen den evnen til å irritere seg over andre er vesentlig mindre sjarmerende enn det som folk ofte irriterer seg over.
Jeg skriver sms-er (og forsåvidt enkelte FB-meldinger) på dialekt til eksen, mamma og lillesøs. Det er bare fordi det er kunstig med bokmål oss imellom.
Eg prøver å skriva nynorsk overalt, men da hender da sniker seg inn eit og anna ord. Mykje fordi når eg skriv nynorsk, skriv eg omtrent slik eg snakker. Så forskjellen på mi dialekt og nynorsk er ikkje særleg stor.
Jeg skriver noen ganger på dialekt på Facebook. Jeg tviler dog på at det er uleselig, all den tid det stort sett står "æ" i stedet for "jeg" og har endel a-endinger. Ellers er det stort sett grei skuring.
Jeg skriver ikke dialekt på forum, det hender dog at jeg skriver dialekt på facebook eller når jeg skriver sms. Alt avhenger vel i grunn av den som skal lese.
En liten sjekk på veggen min avslørte særdeles lite dialekt i grunn. Jeg merker at jeg gjerne svarer folk som skriver dialeket, på dialekt. Noen ganger blir rett og slett bokmål litt unaturlig.
Jeg skriver ikke dialekt på forum, men jeg gjorde når jeg debuterte på forum.
På facebook og sms skriver jeg av og til bokmål og av og til dialekt. Jeg syns ikke det er det samme å skrive sms språk og dialekt.
Og så fniser jeg enda mer av at du kaller meg belærende. :knegg: Jeg synes fremdeles det er ganske morsomt at noen blir så irritert over mail og andre henvendelser på dialekt at de ikke besvares. Men beklager selvfølgelig at jeg forvekslet deg med de i tråden som har git uttrykk for at det virker fordummende å skrive dialekt. Hva var din årsak til å ikke svare på henvendelser på dialekt da?
Jæ syns fåLk æ sjå imma lite radikale nå rdi føsjt ska skrive dialekt, jæ. PingLer! Masse nårmering å teite konvensjone sjåm ikke ha rno såm helst me åssen di faktisk snakker. Næ, ji mæ sjikkli lydskrift!
Her leser jeg: "I denne representasjonen står L for kukk I ..." Dette er god grunn for meg til å være negativ til dialektskriving, jeg leser jo inn bare svinprat. :p
Og jeg ville ha sagt "faen ta", jeg kjenner jaggu meg jeg blir mer og mer negativ til at i alle fall jeg skal skrive eller lese dialekt etter denne tråden. :humre:
Jeg ser også på facebook som et muntlig fora og da kan man strengt tatt skrive i muntlig stil. Nå holder jeg meg stort sett til bokmål (noen ganger nynorsk hvis jeg vil virke litt mer sofistikert), men hvis venner skriver til meg på dialekt så svarer jeg dem gjerne på dialekt også, helt automatisk vel og merke.
Jeg er ikke glad i sms-språk. Altså at man skriver r i stedet "er" eller d i stedet "det" og sånn. Det synes jeg virker fordummende uansett hvor det brukes.
E-post er et skriftlig fora og da skriver man skikkelig. Dessuten hater jeg kjedepost og har informert de jeg kjenner om dette, så jeg får heldigvis svært få slike lenger.
Det er forsåvidt mange andre ting som folk gjør på facebook som irriterer meg mer enn ulike skrivemåter. For eksempel direkte skrivefeil eller enkeltes trang til å klage på været HELE tida. For å ikke snakke om de som oppdaterer stausen sin 12 ganger om dagen. Jeg er flittig bruker av funksjonen "Gøym". :nemlig:
Jeg har skrevet på dialekt én gang. Det var i sjuende eller åttende klasse, tvungen stilinnlevering som introduksjon til nynorsk. Jeg fikk den tilbake full av lærerneseblod, jeg hadde ikke dialekt nok. snurt
Faktisk er det bare ei jeg har litt problemer med på fjesboka (om man ser bort fra hun med svensk/dansk-syndromet :flau: ) og det er hun som støtt og stadig må skrive faen ditt og faen datt i oppdateringene. Som er på bokmål. :humre:
Jæ veeet! Dæ bare de at jæ hakke kjukk l (bortsett fra i "VåLenga"), å jæ hakke no sæli å si som blir no sæli radikalt nåjjæ skriverde om til dialekt. :sukk:
Det grelleste eksempelet er for øvrig da vi fikk utdelt brev fra barnehagen skrevet på dialekt. Ikke den barnehagen i har nå, men en barnehage Lillemor gikk i for noen år siden. "Ja de her har vorri ein fin måned i barnehagen. Ongan har kosa sæ i godværet". :skremt:
Jeg kan finne på å bruke dialekt på FB, ganske ofte i grunn. SMS er jeg enda verre med, der bruker jeg både tåpelig forkortelser og dialekt.
På forum er jeg mer disiplinert føler jeg, men er en idiot på skikkelig tegnsetting så det kan være at det er noen her som velger å ikke lese mine innlegg.
Brev fra skole, barnehage, eller andre offentlige brev hadde jeg nok også blitt litt :skremt: om ble skrevet på dialekt, ja. Men mail/sms fra familie og venner, samt skriblerier på fjesboka bryr jeg meg katta om. Jeg hadde nok fnist litt av innlegg på dialekt her på FP også. Men irritert meg hadde jeg ikke, og jeg hadde nok svart også om det var noe jeg kunne bidra med
Skriver aldri, aldri, aldri på dialekt, om det ikke er for å harselere eller tulle.
Og denne tråden minner meg på hvorfor jeg hater at folk skriver på dialekt.
Sko akkurat te å skriva de sama. Himla kjipt me allt de der mase om dialektar å greier, kan'kje me få låv te å dialekta åss i fre på fjesbogå jaffal.
Skjønt jeg kjenner at det vrenger seg godt i meg når jeg ser voksne folk skrive iche, ishe, 'kje fremfor å skrive ikke/ikkje. Iche liksom. :angst:
Ellers så skriver jeg gjerne dialekt på FB, dog ikke så overdrevet som over her. Det satt langt inne å skrive "åss". :knegg:
Åh ja,sjefen min skriver dialekt i smser til de ansatte, det er helt grusomt. "Kan du kåm innåm en time tiliar i dag så vi får prata litt åm næste uk?"
Skriver også en del dialekt på fb, og på sms. Men da bare til noen med samme dialekt som meg... Til venner fra andre steder i landet, holder jeg meg til bokmål. Får derimot totalt spade av "sms-språk"...
Samme her... ikke noe veldig vanskelig dialekt å følge.
...syns det er gøy å lese andres dialekter jeg... :sparke: Blir liksom litt mer uformell tone, og litt mer personlig føler jeg... Så forskjellig kan vi være...
Det er fint lite dialektspråk både her og på facebook - jeg kan bidra med "synes nu jej" i blant - selv om det er langt fra min sosiolekt, så er det vel i bunn og grunn min dialekt - sett at jeg var født i 1934 og oppvokst på singsaker, f.eks.
Jeg syns det er en uting å skrive på dialekt i sammenhenger som forum og offentlige brev osv. det er helt grusomt vanskelig å lese, spesielt for meg med dysleksi. Jeg hopper alltid over slike innlegg.
På facebook er det jo ofte litt mer personlig og da kan jeg skjønne at noen gjør det, men det er like vanskelig å lese det der og.
Endelig en konvensjon for tjukk L. Nå skal jeg skrive dialekt hele tiden heretter.
Også blir jeg så forelsket hver gang Toffen slenger sammen noe dialekt fordi det som regel ikke går an å buste henne på trykkfeil eller noe - det er rett og slett lekkert.
Da mangler jeg bare å få frem hvordan jeg legger trykket foran på absolutt alle ord unntatt konfirmasjon så er jeg klar til å røske litt opp i språkbruken her.
Det er aller mest et fenomen blant trøndere, mener jeg. :bastant, med litt for mange trøndervenner:
Men for å svare på spørsmålet ditt, så blir det vel mest "naturlig" for folk som mener at skriftspråket står langt unna deres muntlige språk. Jeg kvepper f.eks. litt når jeg ser eksen min, som alltid har skrevet nynorsk og har en dialekt som er temmelig sammenfallende med klassisk nynorsk, har begynt å skrive bokmål. Det er akkurat som om det er en annen som "snakker". Og for mange er dette nok nærmest en muntlig arena.
Jeg synes selvsagt dialektskrivning er helt grusomt. There are rules! Rules are fun! :trasser:
De involverer ikke engelskbruk midt i setninger, så klart. :flau: