Her i byen vår får man ikke time på legevakten.
Man må møte opp, og vente...
Hvor lenge syns du det er akseptabelt å vente?
Vet noe haster mer enn andre ting f.ex. mulig hjerteinfarkt etc., så det jeg mener er "vanlige" ting som langvarig feber, hoste som har satt seg i brystet o.l.
Det burde selvsagt være kortest mulig. Man er jo syk,og det er utrivelig å sitte på en pinnestol til allmenn beskuelse. Enda verre er det når det er unger som er syke.
Under en time. Her i byen er det håpløst. Om du er så heldig at de tar telefonen, så har de nesten alltid to standardsvar: ta en paracet til og se det an, eller det kan sikkert vente til i morgen tidlig og du kan ringe fastlegen.
Begge de to siste gangene har minsten blitt innlagt da vi kom på barneavdelingen......., så legevakten gir jeg ikke mye for.
Synes nok det burde være under en time, i allefall der det haster litt eller da det er barn. Men har ikke erfaring at det går så kjapt her, blir ofte sittende et par timer å vente selv om en har ringt og fått beskjed om å komme da og da.
Jeg synes ikke det er ok at det tar over 2 timer når man sitter i et glovarmt venterom med en på 6 måneder med falsk krupp for eksempel. Helt tatt fra luften :knegg: . Så jeg synes ikke den sykdomsprioriteringen funker så bra, og synes det virker som om de tar dem som har med seg hele familien først....
Det er ikke akseptabelt å vente over 1 time før en kommer inn. På legevakten her i byen får du en gradering (farge) når du kommer. Du får ikke time, men må komme og få denne graderingen. Har du rød er du prioritert og skal ikke vente, er du gul så går du foran alle de andre som er hvite. Hvite er ting som blir vurdert til av sykepleier at egentlig kan vente til legekontoret åpner igjen på dagtid, men de tar de innimellom ved ledig kapasitet. Synes dette egentlig er en grei ordning. Selv drar jeg kun på legevakta ved absolutt akutt og ting som ikke kan vente overhode, så jeg har aldri hatt problemer med å måtte vente lenge.
Synes det bør ta under en time, kan de ikke overholde det bør de be folk f.eks vente litt når de ringer. Med vente litt tenker jeg da på at de bør si fra at folk bør vente litt før de kommer.
Her hos oss er det ikke så ille på legevakta, som oftest tar det ikke så lang tid. Vi ringer alltid først og hører hvordan det ligger an også da (og spør om vi trenger å komme) Selvsagt kan det hende at legen blir kalt ut til noe akutt, men det er sjeldent. (kun en lege på vakt)
Det kan jeg skrive under på at den ikke gjør! :mumle:
Vi satt like lenge og ventet med en baby på 3 uker som holdt på å dø av sepsis (vi visste selvsagt ikke at han hadde det!), som da vi hadde en 2-åring med ørebetennelse. Det er jo horribelt! Noe svikter et sted.
Jeg har opplevd både lange og korte ventetider. De gangene jeg har måttet vente lenge så har jeg sett at folk som er langt sykere enn meg selv har blitt prioritert, og det synes jeg er helt greit.
Mamma har jobbet på legevakta. Hun forteller at det er MANGE gjengangere som virker som om de kommer dit i mangel på andre fritidssysler. Disse tar opp masse tid for de som jobber der.
Heldigvis har jeg aldri vært nødt til å dra på legevakta med snuppa, men hvis så skjedde ville nok toleransegrensen for hvor lenge jeg var villig til å vente være ganske kort.
Vi har vært litt "bortskjemt" med at de gangene vi har vært på legevakten, om det så har vært med lillegutt eller meg selv, har det vært såpass alvorlig at vi har gått rett inn. Da har vi ringt på forhånd så de visste vi kom.
Her har også legevakten kommet hjem til oss ved noen anledninger :nemlig:
Under en time.
Jeg har heldigvis aldri måttet oppsøke legevakt med T, men da jeg var høygravid, og føden trodde jeg hadde blodpropp, ble jeg sittende i to timer på venterommet på legevakten -og det var ikke ok. Samtidig som jeg satt der den gangen var det en mor med en baby som var skikkelig syk, og hun måtte vente like lenge som meg.
Jeg var med mamma på legevakten i fjor og hun ble tatt rett inn uten å måtte vente, men da var det snakk om uanstendige mengder med blod og sår som måtte syes med en gang (hun hadde trynt). De sendte henne forresten rett på akutten, som igjen sendte henne til plastiskkirurgisk. Dette gikk med kjempefart og jeg var imponert over hvor effektive de kan være.
Jeg tåler å vente noen timer om det gjelder meg selv, men er det ungene så vil jeg helst at det skal gå kjappere. 1-2 timer synes jeg igrunnen er akseptabelt.
Og jeg har ingen problemer med at de som er dårligere enn meg/mine kommer foran oss i køen.
Nå oppsøker vi sjeldent vanlig legevakt. De gangene vi har vært på barneklinikken med ungene, så synes jeg det har gått greit å vente litt. Det eneste rare som er der er at de åpner dørene kl 17 (og man vil jo gjerne være først), men legene kommer ikke før kl 18. Så der har man 1 time venting før man egentlig begynner å vente...
Noen må nok velge legevakta fordi man ikke får time hos fastlegen og kanskje må ha en sykemelding eller medisiner. Da må man jo ty til legevakta.
Her jeg bor er det endel som har en fastlege som ikke harkontortid hver dag også, selv om den andre legen er behjelpelig så er det ikek alltid de kan hjelpe på det legesentret heller, og da må man ty til legevakta.
Ellers tror jeg nok de fleste venter til de får time hos fastlegen og ikek bruker legevakta før de må.
Sist vi dro var vi usikker og ringte først. De ville ha oss inn basert på hva vi fortalte.
Mellomste gutten min hadde veldig vondt i magen. Han var likblek og klam på hele kroppen, samtidig som han var kald. Han så virkelig syk ut.
Da var de redd for at det var blindtarmen, men det viste seg å bare være omgangsyken da.
Er det noen her i tråden som sier de oppsøker legevakt for sånne ting?
Jeg har forresten oppsøkt legevakt for å få sykemelding da alle legene på legekontoret mitt hadde vinterferie.
Det er ikke alle legekontor som har kapasitet til å ta imot pasienter "på dagen".
Hos oss prioriterer vi etter medisinsk hastegrad, ikke etter når folk kommer. Ofte tar vi folk inn for prøver før vi setter hastegraden.
Det som ofte gir ventetid hos oss er uerfarne leger og ikke minst når det kommer mange ambulanser tett etter hverandre. Mennesker med psykiske problemer og psykisk sykdom er også noe som fort gir lang ventetid.
Dersom ventetiden går over 2 timer kaller vi inn en ekstra lege, men det hender jo han/hun må ut på uventede dødsfall eller hjemmebesøk og da kan køen bli laaang.
Da er det IKKE mye morsomt å sitte som sykepleier å ta imot all kjeften fra frustrerte pasienter :(
Jeg har selv sittet 3 timer med febersyk liten baby og vet godt for frustrerende det er....
ps. det er ganske så mange som bruker legevakten som fastlege dessverre, og det er mye av årsaken til ventetidene...
Og i sånne tilfeller kan jeg godt vente noen timer altså.
Siden terskelen min for å oppsøke legevekt egentlig er veldig høy, vil jeg ikke vente lengre enn en time når jeg kommer inn og er akutt syk eller har sykt barn.
Stort sett er det 1-2 timers ventetid her, noen ganger er det så lang kø at de ikke tar inn pasienter, men sender dem videre til sentrum.
Det er grense for hvor mye 1 lege rekker liksom.
Vi har pleid å ringe bort, og så får vi et tidspunkt å komme på. Vi bor bare 5 minutters gå-tur unna, så det er jo enkelt for oss.
Med en fastlege som er umulig å komme til hos, har jeg endt på legevakt med halsbetennelse og slike ting, men da tåler jeg også å vente. Med poden har vi alltid kommet relativt raskt til. Jeg stoler ikke på Barneklinikken i det hele tatt, og drar derfor heller til legevakten når det er noe.
Langvarig feber kan jo være skummelt nok det, og er den veldig høy lenge på ungene så kan jeg reise på legevakta selv om det er helg eller kveld, har ofte fått beskjed på dagtid om å ringe legevakta på kvelden hvis de ikke har hatt ledig time på dagen.
Søskenbarnet mitt fulgte sin 15 årige datter til legevakta fordi hun hadde høy feber og var veldig sløv, legen mente nok hun kunne ha ventet til over helgen. for det var nok bare vanlig influensa sa de uten å ta noen prøver av henne, dagen etter så var senga hennes våt av svette, de skulle skifte sengetøy for henne og hjelper henne opp i sittende stilling, og da dør hun i armene dems, hadde streptokokker, og de hadde blitt aggresive å angrepet hjertet.hva om legen hadde tatt noen prøver da hun var der seint kvelden før,
Er jeg usikker på noe, og spesielt da det gjelder ungene så reiser jeg på legevakta,
Vi har faktisk vært hos legevakten med øyekatarr. Men jeg ringte først for å høre hva de sa, om de hadde kapasitet, og de sa da at vi bare kunne komme innom. Dermed slapp vi sykedager fra jobb i påvente av fastlege og medisiner. (det var et av barna)
Vår legevakt har en strålende ordning. Det er faktisk timebestilling der. Vi ringer og får en time. Sjelden vi må vente mer enn 10 minutt. Må vi vente lenger har de som oftest fått inn akutt-tilfeller som må tas med en gang. Og da klarer man fint å vente tålmodig en stund til.
De gangene jeg selv har vært på legevakten, så har det vært med lungebetennelse og streptokokk halsbetennelse. Det gikk fort på meg, og da er det ganske lenge og vente hele helgen til legekontoret åpner.
Jeg syns også det er ganske "akutt" når barn har hatt feber i 2-3 dager, og feberen plutselig holder seg på 40 uten å reagere på paraseth.
Det er min vurdering av hva som kvalifiserer til legevaktbesøk.
Terskelen er høyere for meg selv enn ungene (de minste!). :nemlig:
:tilber: Så bra!! Akkurat dette sa jeg til mannen tidligere i kveld...at legevakten burde tatt prøver før de vurderer hastegraden.
Man føler seg sikkert like syk med influensa som med lungebetennelse, men en influensa får man liksom ikke gjort så mye med, og da kunne man kanskje heller bedt de dra til fast legen dagen etter OG heller fått prioritert de det vrikelig hastet med.
Her er det heldigvis timebestilling, så de få gangene vi har vært der har vi kommet til tomt venterom og har måttet vente kanskje fem-ti minutter. Så lenge det ikke er helt akutt er det mye bedre å vente tre timer hjemme før man drar.
Nettopp ! Har du lungebetennelse er du prioritert og skal ikke vente i 3 timer hos oss. De med influensa derimot er det jo fint lite vi kan hjelpe med dessverre. Å skille sånt er nesten umulig uten en CRP. Samme med magesmerter :alle skal ta urinprøve, crp og temp før vi vurderer hvor kjapt de må ha hjelp. Kan jo være alt fra gallestein til blærekatarr til akutt blindtarm !
Jeg husker jeg var på legevakten med nyrebekkenbetennelse en gang. I ettertd synes jeg godt de kunne ha sluppet ham med avkuttet finger som blødde som en sil og som holdt hånden over hodet inn foran meg i køen. :knegg:
Sånn vil det jo alltid være, men bare det at det tas rpøver før hastegraden vurderes, syns jeg er supert! :)
Hadde jeg vært veldig syk og usikker, og min crp var negativ, så hadde jeg antageligvis slått meg til ro med at det var virus og bestemt meg for å reise hjem.
Da hadde jeg spart legen for en pasient den dagen! Det er jo nesten umulig å vite om det er virus eller bakterielt uten å ta prøve på det.
Her i Oslo er jeg fornøyd hvis jeg kommer inn etter 1-2 timer. Dersom barnet mitt hadde vært svært syk, hadde jeg nok laget slik rabalder at vi fikk komme inn før. På legevakten i sentrum prioriteres de sykeste først.
Det er ok å vente så lenge de som er foran i køen virkelig trenger hjelp. Her i byen får vi time når vi ringer opp legevakten. Ofte kan vi vente nesten hele dagen ( hjemme) før vi trenger å dra inn til legevakten. Det som irriterer meg er at alltid kommer politiet inn med noen fylliker som har gjort et eller annet i fylla og går foran. Jeg skjønner jo at politiet trenger å få unna arbeidet, så de kan gjøre andre oppgaver. Men.....
Her varierer det veldig, det kommer an på om man drar på den lokale legevakten, eller den i sentrum.
På den lokale kommer det veldig an på når man kommer, og selvsagt om det er mye folk. De åpner kl 16, men man kan komme før og trekke kølapp.
Det er da kølapp til registreringen, ikke til å komme inn til legen.
De har åpent til kl 22.
I sentrum kan køene være uendelige. En gang satt jeg i kø i over seks timer, og da kom jeg tidlig på morgenen, og var mildt sagt dritt-lei :himle:
Vi kommer alltid rett inn på barn akutt mottaket på sykehuset, og er aldri på legevakta, det har jo med barnet mitt å gjøre.
Og det er jeg veldig glad for, kunne aldri tenke meg å sitte på legevakta i timesvis med et sykt barn, tenk på den smittefaren der da! Og barnet har det jo ikke bra da. Barn bør prioriteres, håper de gjør det de fleste steder.
En times tid synes jeg er greit. Men det kommer selvsagt også an på hvor alvorlig sykdommen eller skaden er.
Jeg kjenner en dame som har jobbet på legevakten i mange år, og hun sier at om folk kun kom dit da de hadde et reelt behov for det, ville køen være langt kortere. Mange kommer med småplager som man egentlig skal til fastlegen med.
Det er klart det ville vært det, men da kanskje sykefraværet hadde vært høyere enn det allerede er også, noen ganger så kan det være greit å få begynt på medisiner en fredagskveld for å klare å gå på jobb på mandag, selv om det egentlig ikke er veldig akkutt.
Jeg har vært på legevakt en fredagskveld for betennelse på ene øyet (det øyet jeg ser på) det var egentlig ikke akutt, men hvis jeg ikke hadde reist da så hadde jeg ikke kunne reist på jobb på mandagen, for jeg kunne ikke en gang kjøre bil fordi jeg ikke klarte å ha øyet oppe.
Sitter her med bronkitt nå, og hadde jeg vært i arbeid så hadde jeg sikkert reist til lege i kveld for å slippe sykefravær på jobb, men siden jeg er hjemmeværende så føler jeg at det ikke er nødvendig. Bare gjespe for fult det så får jeg nok luft,
Heldigvis bestiller vi time på legevakten hos oss, og sitter hjemme og venter på at det skal vi vår tur. Deilig med barn, man slipper å sitte på et kaldt venterom. Jeg elsker denne legevakten, mye bedre enn den dårlige legevakten i Stavanger!
De gangene jeg har reist inn på legevakten så har det vært pga at jeg har vurdert situasjonen til så alvorlig at behandling kreves umiddelbart. Da mener jeg at akseptabel ventetid er maks 1 time.
Jeg er veldig fornøyd med den lokale legevakten vi har her. Der har vi fått komme rett inn de gangene vi har vært der.
Legevakten i sentrum blir kun brukt som absolutt siste utvei, etter å ha måttet vente i 4 timer midt på natten med en liten baby med lungebetennelse.Ved en annen anledning så holdt jeg på å stryke med pga ventetiden, og kommentaren jeg fikk da jeg spurte om jeg kunne få en seng å ligge på var at alle her hadde vondt, men ikke alle var like flink til å vise det.
Jeg skjønner at det ikke alltid er så lett for de ansatte å vurdere hastegraden på pasienter som kommer inn, men de kan jo spare seg for slike kommentarer.
Dere burde jo hatt åpen inngang til barn akutt, i og med at han har vært dårlig flere ganger!
Jeg har vært på legevakten bare én gang i mitt liv - da gikk det faktisk veldig raskt. (Satt og ventet i 20 minutter) - Normalt sett vet jeg jo at det tar laaaang tid.
Jeg skal være veldig bekymret for å dra på legevakta med prinsen ja - venter heller på akuttime hos legen neste dag, for å sitte der å henge er ikke no gøy.
Her kan det bli opptil flere timers venting. Husker når eldstemann var kun 2 mnd. med 40 i feber, da ventet vi i fem timer før vi fikk komme inn.
Gubben hadde fått allergisprøyte i skinka for et par år siden, det satte seg verkebyll i stikksåret. Han var skikkelig syk, men måtte vente 5 timer han også. Han ble lagt inn og da han kom opp på avdelingen så svimte han av på gulvet. Ble opperert dagen etter. Det syns jeg er uutholdbart.
1 time er greit å vente, ikke 5 timer. "Heldigvis" så har vi nå kommet inn med en gang vi har måtte brukt legevakten, spesielt fredagskvelder pga. astmabarn. Når jeg vender nesa inn dit, så er gjerne mine barn så syke at de blir lagt rett inn.
Men hvordan skal folk - uten noen som helst medisinsk bakgrunn - kunne avgjøre hva som er et legevaktsbesøk verdig?
Jeg er mer for å trappe opp personellet på legevakten, kontra å la folk leke doktor og kanskje fatte avgjørelser som kan få fatale følger. Jeg mener ikke at man skal løpe til legevakta når man har flis i fingen eller snørrete nese, men er man usikker, så er det bedre med et besøk for mye enn et besøk for lite. Etter min mening!
I mitt yrke samarbeider vi mye med politiet, og tro meg, vi får overlevert folk med alt fra bittesmå kutt, til alvorlige hodeskader. Hvorfor? For politiet er ikke kvalifisert til å avgjøre hva som er alvorlig, og ikke. Publikken hyler ut når fulle mennesker dør i fyllearresten, naturlig nok, men blir irriterte når de kommer på legevakta med dem?
Jeg renner heller ned dørene på legevakta enn å gå hjemme å være bekymret, og om det betyr at køen vokser, so be it. Min datters helse går foran alt.
Politiet, som ambulansepersonellet, slipper å sitte på venterommet med pasientene sine. At noen blir irritert over det, forundrer meg veldig! Politiet tar seg av mye som har med helse å gjøre de også, spesielt i helgene. Ambulansepersonell har ikke lov å ta folk med makt, det er en politioppgave ettersom det går på ordensforstyrrelser, og det skulle bare mangle at politiet, som det sammarbeidende etatet politiet er, bare kan spasere rett inn på legevakten.
Jeg har aldri ventet under en time på legevakt på lillestrøm. Vanligvis to-tre (med syk unge under ett år) . De prioriterer visst ingenting, bare å stille seg i kø.
:knegg: her skyter jeg av arbeidsplassen min..og kommer på vakt i dag til villt kaos, 2,5t ventetid og hurramegrundt...jadda. Sånn er det med influensa + omgangsyke i byen gitt. Legg på akeulykker, folk som sklir på holka, skader seg, har blærekatarr eller er døde = lang ventetid !
Husker når jeg hadde galleblærebetennelse, og jeg måtte vente i det u-endelige det var mildt sagt j%¤##¤ fatter ikke at de ikke ga meg noe når jeg måtte vente så lenge, og de så at jeg hadde sinnsyke smerter.
Jeg ba til, og med om et rom jeg kunne være i fred på (fikk med en gang). Det endte med at jeg måtte mase for å bli hørt, (ang få legehjelp fort) Det burde våre helt unødvendig.
Takke meg til at snille doktormannen kjøndte hva det gjaldt når han omsider kom:rolleyes: Morfinsprøyten sendte meg rett til himmels å jeg trodde ikke lenger at jeg skulle dø :eek:
Det skal man egentlig være glad man ikke har.
For dersom man trenger det, så får man det, uten å spørre for å si det slik, og da har man virkelig en syk unge altså.
Jeg skulle vært den åpne døra vi har på barne mottaket foruten :sukk:
Jeg kom på en gang jeg måtte på legevakten. Utover dagen fikk jeg en skikkelig UVI, og fikk ikke komme til hos fastlegen. Måtte ha med meg Lille,
som da var baby, for sambo var på reis.
Da jeg kom fikk jeg grei beskjed om at det var lang ventetid, og at jeg ikke burde ta med meg min lille datter. Hun kunne jo bli smittet.
Jeg ble snakket til på en så utrolig nedlatende måte at jeg vurderte å drite i hele legevakten, og heller vente til dagen derpå.
Jeg syns det burde være slik at ventetiden på legevakten ikke er til stor belastning for den som er syk. Her om dagen satt vi og ventet i 2,5-3 timer, og da var det mange som var veldig syke i venterommet. Det var svært fullt der også, så folk satt på gulvet bortetter.
Skikkelig kjipt når vi kom inn og så at årsaken var at to sterkt rusede personer drev og sloss og blødde i korridoren bak der. To politimenn prøvde å holde dem fra hverandre, men de hylte og heiet og det var blod på gulvet. Det var i grunnen ganske dramatisk. Det er ikke så morsomt når man kommer med barn inn der.
Jeg har også opplevd å vente på legevakten med Vesla fra halv åtte om kvelden til halv ett om natten. Hun hadde alle symptomer på skarlagensfeber. Dette var søndagskveld og symptomene hadde bare seget på i løpet av helgen. Feberen hadde vært høy i flere dager. Jeg er fortsatt sint og opprørt over legen som sendte oss hjem med beskjed om at det bare var en forkjølelse siden hun ikke flasset i hendene. Vi prøvde å si vi hadde lest at flassingen kom senere i sykdomsforløpet og han bare himlet med øynene av oss. Flassingen kom nøyaktig en uke etter feberen hadde gitt seg, akkurat som det sto i alle legebøkene, på nettet og som fastlegen kunne opplyse oss om da vi fikk konstatert skarlagensfeber hos han dagen etter. Etter fem timers venting med en to-åring med 40 i feber så syns jeg vi kunne fått en skikkelig undersøkelse, han tok ikke strep-test engang. Da klaget vi høylytt i ettertid, og vi ble hørt og forstått av det øvrige personalet på legevakten.
Når det er sagt, så må jeg si at vi har fått god hjelp der de gangen det har vært ille ute med noen. Når det virkelig er alvorlig og bortimot livstruende så har det vært full aksjon så fort vi har satt bena innenfor døren. Så det er ikke bare negativt.
Falsk krupp er vel så vidt jeg vet ikke spesielt farlig, bare skummelt så jeg skjønner ikke at det skal prioriteres?
Nettopp, det har vi opplevd også. Det har også hendt at vi har ventet lenge fordi Ullevål har forlangt at en hel haug med prøver blir tatt før vi ble sendt videre dit.
Jeg syns legevakta i Oslo gjør en god jobb med de ressursene de har til rådighet. I tillegg kan man også ringe på forhånd og evt. dra til en basesatsjon med kortere ventetid.
;) Kan nok tenke meg hvilken lege du har vært hos dessverre.
Til dere alle : super, super viktig at dere klager til kommuneoverlegen eller helsesjefen dersom dere ikke blir bra behandlet på legevaktene. Vi som jobber der har fint lite vi skal ha sakt hvis ikke dere "hjelper" oss med å gi tilbakemeldinger på legene.
Her i kommunen har vi en legevakt som man ikke drar til hvis det er noe veldig alvorlig, dvs. ikke røntgen, småkirurgi osv., da drar man til nabokommunen. Og når man ringer får man time. Nå kommer jo selvfølgelig veldig akutte ting inn først, men vi har brukt legevakta en god del, og har aldri ventet mer enn en time. Og sykepleieren på telefonen der er fantastisk god å ha når man lurer på om man gjør ting riktig og vurderer riktig ifht. om man må til legen og sånt.
Det kommer veldig an på hvor alvorlig anfallet er, om barnet også har astma osv. Ulvejenta har hatt falsk krupp hver vinter siden hun var to, ett anfall var alvorlig (sånn at hun var blå, bare lå og klynket og ikke klarte å gråte engang og svært raskt fikk kortisonsprøyte på legevakta), de andre har vi taklet selv med kald luft osv.
Oki, jeg visste ikke at det kunne være såpass alvorlig.
Uansett, hvis man er på legevakta med et 6 m¨åneder gammelt barn som er blått i ansiktet vil man vel i de aller fleste tilfelle ikke måtte vente i et par timer. Jeg er fullstendig klar over at de gjør feil, men i bunn og grunn gjør de en god jobb med det de har. Og ofte er det ikke farlig å vente, men det kan selvfølgelig være ubehagelig. Nå snakker jeg generelt altså.
Problemet er jo for lite bemanning. Syns ikke "det de har" er godt nok! :niks:
Det siste halve året har vi hatt mye med lege/legevakt/sykehus og gjøre.
Og av de stedene vi har vært, så er det kun en avdeling jeg bare har godt å si om! Dessverre!
Det lengste vi har ventet er vel drøye timen.
Som regel slipper vi inn etter 0-20 minutter.
S har astma så det har blitt en del turer på legevakta de to siste årene.
Nå har hun vært helt fin i ca 8 uker. Bank i bordet.
I morgen går turen til 1 ukes opphold på Voksentoppen for utredning.
Tja, nei, det er sjelden dødelig for å si det sånn, men det går iallfall an å tilby et rom hvor det går an å puste. 2 timer i varm, tett luft er ikke ideelt med falsk krupp (vi måtte til slutt be om å få flytte, og måtte holde ham ut av vinduet mot Anker hotell...) og jeg synes vel i utgangspunktet at et barn som bare er 6 måneder og nesten ikke puster bør prioriteres. Det var iallfall sånn at de andre på venterommet så på oss og spurte "blir ikke dere prioritert?". Vi havnet på Ullevål også forøvrig. Jeg hadde ikke forventet en tilsvarende prioritering om han hadde fått det nå som 2-åring som forøvrig ikke har luftveisproblemer, sånn sett er jeg enig med deg.
Det er jeg enig med deg i, men det er jo ikke legevaktas feil. Jeg syns altfor ofte de som jobber på legevakta får skylda for politiske prioriteringer og dårlig ledelse.
Selvfølgelig er det dumt og jeg sier ikke at de ikke gjorde feil. Men det går jo an å f. eks. gå ut?
Vi har blitt sendt videre fra legevakta to ganger. Første gangen var vi på legevakta i over fire timer. Det var lang tid, det var skummelt, men mest sannsynlig aldri fare for liv. Andre gangen gikk litt fortere fordi alle visste hva det var, men allikevel ventet vi i godt over 2 timer. Det veldig få vet, er at ofte forlanger Ullevål svar på en hel haug prøver før legevakta "får lov" til å sende pasienter videre til dem, noe som gjør at legevakta får skylda for å være lite effektive.
Jeg skulle ønske vi hadde en mye bedre legevakt, men jeg syns ikke ventetiden nødvendigvis er det jeg syns de bør gjøre noe med først.
Husker selv da jeg fikk streptokokk-angrep i halsen så måtte jeg sitter i 4 timer og vente på legevakten, med 40 i feber... fikk to tabletter og ble sendt videre til en annen legevakt (Oslo Vest) hvor jeg måtte vente ytterligere 1 time før de tok prøver....
Legevakten er beregnet å skulle være et tilbud ved akutt alvorlig sykdom som IKKE KAN vente til neste arbeidsdag. At man ikke kommer til hos fastlegen er ikke noen god unnskyldning, for det er der man hører hjemme på dagtid. Da er det enten fordi fastlegen har vurdert at dette ikke er noe som han trenger se på samme dag, eller ikke kan gjøre noe med uansett, eller fordi han er en dårlig fastlege (dvs bytt!!!) som har for mange på listen sin evt. dårlig organisert praksis.
Legevakten er heller ikke et sted man bør forvente å få detaljert og grundig sykdomsopplæring eller inngående helselære - det er også en fastlegejobb. Jeg blir litt matt når folk har vært på legevakten for bagateller og etterpå klager over at de ikke ble "tatt alvorlig" eller ikke fikk grundig informasjon... Eller når en pasient plutselig finner ut at den murrende hodepinen som har vart til og fra i tre uker MÅ ses på av en lege kl. 0200 en søndagskveld. En gang kom en dame og ville ha vurdert en prikk på armen - kunne det være et flåttbitt tro? (Det var november). Og øyekatarrer er en klassiker - folk drar på legevakten med småbarn omtrent midt på natten for å få antibiotika. Hvorfor? Jo, for at de skal kunne sende barnet i barnehagen neste morgen og slippe jobbfravær... Ikke veldig imponerende akuttsituasjon akkurat.
Legevakten skal være et sikkerhetsnett. Mange misbruker det dessverre, og da blir pågangen altfor stor og køene lange og vurderingene (eventuelt prioriteringene) må gå raskt og kjapt. Så litt ventetid har vel egentlig litt hensikt også; nemlig å kanalisere pasientene til fastlegen som jo helst skal håndtere dem. Blir det for "bra" på legevakten vil flere velge å bruke den som fastlege (det er jo praktisk å kunne gå til legen utenom arbeidstid) men samfunnsøkonomisk vil det være (unødvendig) dyrt å skulle ha et gedigent gratis helsevesen tilgjengelig på dyre kvelds/nattlønninger.
Når jeg svarte tok jeg utgangspunkt i en for meg legevakt situasjon, altså akutt, som ikke kan vente til dagen derpå el.
Samme som det vi bruker barn mottak til.
Da er det i såtilfelle veldig dårlig vurdering fra fastlege her ja :nikker:
Vi har faktisk ringt legesentret her noen få ganger for både mannen og barna. hvor vi har fått beskjed om å ringe legevakten med en gang de starter på ettermiddagen, det har vært på fredager som regel, legesentret var fult og kunne ikke ta oss i mot, og da vi har kommet på legevakten så har det flere ganger endt med innleggelse på sykehus i over en uke,
Jeg for min del burde nok byttet fastlege. (barna har ikke samme lege som meg) for hun er ikke helt god. Da jeg var hos henne fordi jeg hadde migreneannfall 3 ganger i uka så sa hun at hun skulle sende meg på mr i tilfelle jeg hadde hjernesvulst, Jeg gikk og var unødvendig bekymret noen uker da, og mannen var veldig syk en periode, blandt annet da han ikke kom hos fastlegen men ble henvist til legevakten, (han spydde blod og besvimte flere ganger. hadde det vært i dag så hadde han ringt 113) da sa hun at hun trodde han hadde leverkreft før han ble grundig undersøkt, (hun hadde fått papirer fra sykehuset da om at han hadde over 70 i billirubin) da de kunne utelukke det så trodde hun det kunne være leukemi. en lege bør vel ikke si sånt før de har tatt flere prøver, Mannen til min bror fikk foresten vite av denne legen at jeg var gravid før jeg sa det selv, og jeg har også fått vite en del om mannens familie som jeg egentlig ikke burde vite, men her er det veldig utskiftning av leger hele tiden, så derfor har jeg beholdt henne,
Det som er problemet med jævlig mange fastleger rundt omkring, er at de er geriatriske eksperter, fordi de har horder med gamlinger som oversvømmer kontoret deres. Dette innebærer feildiagnostisering på feildiagnostisering av barn. Man tropper altså opp hos fastlegen, er ikke fornøyd med hvordan timen arter seg og ender opp på legevakt/barneklinikk. Det er faktisk sjeldent jeg FØRST drar på legevakten. Men når det er så bred inkompetanse rundt om når det gjelder å behandle barn, så er faktisk barneklinikk/legevakt det eneste reelle alternativet man har.
Min erfaring er at det er like store horder av mammaer med småbarn på venterommene også altså. Trust me. Småbarn blir OFTE syke, gamle er kronisk syke. Man blir rikelig drillet med begge deler i en vanlig allmennpraksis.
Var det ikke ansatte ved legevakten i Oslo som gikk ut i media og sa at de skulle ønske at folk kunne lære seg litt helt grunnleggende sykdomslære? Lete etter link. Jeg husker ikke ordrett hva som sto i artikkelen, men i alle fall var det noe med at de altfor ofte fikk inn småsyke småbarn med feber som hadde hatt det mye bedre på sofaen hjemme med ro og pleie.
Og nå kom jeg på den gangen tulla her i huset var liten. Hun hadde hostet så mye at hun mistet pusten og hadde høy feber over flere dager. Vi ringte til slutt legevakten, og de ba oss komme med henne så de fikk sjekket. Vi ventet nesten to timer før vi kom inn. Legen der ga oss den overraskende beskjeden om at hun hadde astma og skrev ut en hel haug med astma-medisiner som vi måtte hente på apoteket. Jeg beordret mannen min til å kjøre direkte til Volvat. Vi måtte kun vente i 10 min.før vi fikk komme inn og det var ikke en vanlig allmenpraktiserende lege men en barnelege som tok seg god tid og sjekket grundig, før han kunne fortelle oss at hun ikke hadde atsma. Det gikk en uke så var hun frisk igjen uten noen medisiner!
Etter denne hendelsen brukte vi kun Volvat når det gjaldt tulla vår, hvis det var noe som hastet veldig. Det meste vi har ventet er 15 min. Vi brukte kanskje en tusenlapp eller to mer i året til legeregninger, men det var verdt det. Vi slapp å bruke flere timer av tiden vår i venting og vi fikk mye bedre tid inne hos legen og ikke minst, riktig diagonose.
Fikk dessverre testet ut legevakta i oslo sentrum i dag.
Vesla hadde brent seg inni hånda på en kjele, og det ble blemmer i hånda.
På legevakta ventet vi 10 min før vi ble registrert. Så kom vi rett inn på en stue der jenta vår fikk sitte med hånda i vann til legen kom, ca 30 minutter etterpå. Synes det var en grei ventetid, og at vi fikk svært god behandling.
Ja virus eller psykisk,
jeg fikk beskjed om at det var psykisk da jeg fikk magesmerter så jeg trodde jeg skulle føde, legen min sa det var psykisk fordi vi ønsket oss barn, feber hadde jeg også veldig ofte, men det registrerte hun ikke i det hele tatt, jeg trodde nesten jeg skulle dø av smertene, da sa hun at hun skulle henvise meg til lege for ufrivillig barnløshet og da trodde hun problemmet ville være løst. da jeg kom på sykehuset så la legen hånden på magen min og sa han kjente noe der inne og trodde det var en cyste, og der var det, feberen kom av at egglederen var blitt betent, og smertene fordi cysten var tvinnet rundt egglederen, helt vanlig sa de på sykehuset, men fastlegen min hadde aldri hørt om det sa hun. så det var ikke mye psykisk, jeg kan si at de smertene jeg har hatt ved fødsel ikke var noe værre enn disse. og det var ganske frustrerende å bli avvist med at det var psykisk. jeg sa til legen gang på gang, at greit nok at en kunne få vondt i magen hvis det var psykisk, men en fikk vel ikke feber av det, det som var værst var at de på sykehuset sa at de ikke viste om det var ondartet eller godartet før operasjon, og der hadde jeg da blitt avist av legen med at det var psykisk, og måtte vente en god stund på time på sykehuset, ufrivillig barnløshet er jo ikke førstprioritert, Det var heldigvis en dermoid cyste, men det viste de ikke før etter operasjonen.
Det er greit nok at du mener det ikke er god nok unnskyldning, men det er nå realiteten for mange at fastlegen ikke har kapasitet til å ta imot uansett hvor akutt det er. Jada, man bør kanskje bytte fastlege, men man vet jo aldri om neste fastlege er bedre eller ikke.
Jeg går ikke på legevakt med mindre det er akutt, så langt har vi aldri vært på legevakten med T. heldigvis, og jeg håper virkelig vi ikke trenger å dra dit noen gang. Om T. er syk før helgen og jeg ser at han er på grensen for hvor lenge/alvorlig jeg "lar ham" være syk før vi oppsøker lege, så kontakter jeg fastlegen sånn at vi får en sjekk før helgen sånn at vi slipper legevaktbesøk. Dømmekraften min i disse tilfellene har vist seg å være riktig.
Jeg ser at Skremmeren har et poeng her. Jeg er på en måte opptatt av å ikke være til bry og å ikke oppsøke legevakten i utide, noe som kanskje kan få stygge konsekvenser. Jeg ser at jeg nok bør ta til meg Skremmerens ord, heller enn å høre på de som sier at man ikke skal oppsøke legevakt.
Terskelen min for å ringe legevakten er lav, men jeg stiller jo spørsmål på en sånn måte at sykepleier (?) i telefonen skjønner at jeg helst ikke vil komme inn, og kanskje h*n svarer meg litt ut ifra det ... Jeg opplevde en lei overdosereaksjon på en penicillinkur for en stund siden og ringte legevakten for å spørre om jeg kunne avbryte kuren, damen jeg snakket med da ville helst ha meg inn, men siden det var lørdagsnatt hadde jeg absolutt ikke lyst til det, så jeg greide å vri meg unna. På legekontoret på mandagen skjønte jeg at det ikke hadde vært særlig smart.
:blabla: Jeg babler. :flau:
Det jeg skulle frem til var iallfall at det ikke nødvendigvis er bra å være "flink" når det kommer til å oppsøke/ikke oppsøke legevakt.
Når jeg først oppsøker legevakten vil jeg vente kortest mulig. Timebestilling hadde vært knallbra! Systemet Susse snakker om høres veldig flott ut.
Syns det er greit å vente å vente, var på legevakta her om kvelden m eldste som hadde slått beinet noe veldig, legen så på det, og vurderte det som så alvorligt at jeg måtte komme tilbake 3,5 t seinere.
Vi kom tilbake og ventet 1 time (helt greit) for de måtte ta inn en baby som hadde hatt høy feber i 4 dager, og de fikk nesten ikke kontakt.
Syns legevakta gjør en flott jobb, og om jeg må vente er jeg hvertfall på ett trygt sted om det skulle skje noe akutt. (selvom det er kjedeligt å vente, så takler vi det).
Jeg ble sittende å tenke litt på jobb når det var jeg som hadde telefonvakta..
Klart det er en fordel av vi tar folk inn for prøver før de skal inn til legen slik at vi kan prioritere bla etter prøvesvarene og den sykes generelle tilstand, men samtidig hjelper det jo lite på den evige køen. Har vi fire som er like dårlige + ambulanser som kommer i ett sett, 14 stk. på venterommet med blærekatarr, øyekatarr og hoste er det allikevel lenge å vente. MEN de som venter skal det ikke haste med ! allikvel hender det jo at det er nettopp det det gjør....
Jeg har en liten regel sånn helt for meg selv jeg da : jeg har bestemt jeg for at jeg alltid skal ta mammenes magefølelse på alvor, for det viser seg gang på gang at de har rett !
Jeg opplyser forøvrig alltid de som ringer om at de bør kontakte fastlgene dersom det de ringer for ikke er øyeblikkelig hjelp. Vi kan ikke avvise noen, men vi blir veldig drillet i at vi skal opplyse om at det er medisinsk hastegrad om teller og at de f.eks med en ukomplisert øyekatarr må regne med at langt de fleste vil gå forbi den i køen pga mer alvorlig sykdom.
Erfaringen min er at folk takler dette kjempegreit så lenge de får sikkelig informasjon. F.eks må vi på jobb passe på å si ifra på venterommet når noe spesiselt skjer på innsiden og ventetida øker f.eks ved ulykker ol.
Liten digresjon dette her men...
Skulle ønsket meg 1 sykepler til som kunne ringes når det brygget opp til kaos og først og fremst en ekstra lege i helgene !!! Da hadde ventetiden vært en sagablott. :nikker:
Mitt hovedpoeng er egentlig at jeg har ikke noe imot å vente dersom de bare kunne gitt meg time eller indikert hvor lang tid ting tar. I Oslo gjør de ikke det i det hele tatt. Det er bare å vente på måfå liksom.
Ja, og det er greit nok for en selv, men det er relativt mange ikke-dødelige tilstander hos barn der jeg skulle ønske de kunne sagt et eller annet. Ref min egen skildring av baby med falsk krupp og pusteproblemer tidligere i tråden – ikke at dette er det mest alvorlige man kan oppleve, men det er jo noe av det jeg selv har erfaring fra. Jeg slenger bare ikke rundt på måfå utenfor legevakten i Oslo med en på 6 måneder i armene en kald oktoberkveld, og man blir derfor sittende på et rom som gjør situasjonen verre. Man må jo være i nærheten siden man ikke aner når man kommer inn, og dersom man er der alene med barnet kan man faktisk ikke gå ut i det hele tatt.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.