him sa for siden:
Det er alltid plass til en krise eller to. :dype sannheter om livet: (- Jåleforumet:
Forum for hudpleie, hår, sminke, kropp mm.
Et litt blondt spørsmål om grått hår og farging/bleking
Candy Darling sa for siden:
Jeg synes ærlig talt ikke at jeg skylder samfunnet noe mer å flashe de grå hårene mine enn å droppe foundation, smokey eyes, hold-in og push-ups og whatnot. Smoke and mirrors, som m^2 så bra sa det, alt sammen.
(Og heia deg, m^2, jeg gleder meg til å se deg med sølvstriper!)
Maverick sa for siden:
Alle gjør som de vil selv, men jeg hadde forventet at man droppet å omtale andres utseende, som dine to kollegaer, i negative ordelag. Og å erklære at noe er STYGT, som Tussa gjør?
Hjelpes.
Dronningen sa for siden:
Jeg synes det er helt legitimt å være litt interessert/opptatt av hvordan man framstår, og samtidig bedrive andre sysler her i verden. De siste kommentarene her fikk meg til å tenke på min mor og hennes kollegaer bl.a. som er godt voksne damer, som er særdeles virksomme på sine felt innen utdanning og forskning. Men de liker da også å pynte seg, ordne håret, begeistres over fine klær og sko, og flere av dem trener litt, og legger da ikke inn årene selv om de bikker 60. Jeg opplever dette milevis i fra operasjoner, botox, unaturlig utseendefokus og ungdomwannabe-tendenser. Det handler vel mer om å ta vare på seg selv og trives der man er, og gjøre det beste ut av det man har.
Røverdatter sa for siden:
Jeg tror nok "naturlig aldring" har vært et plagsomt issue for kvinner leeeheeenge før vi fikk massemedienes skjønnhetstyranni, ukeblader og forum, men det er jo fint at det går an å heve seg over det likevel. Og alle har vel noen områder de ikke bryr seg nok til å gjøre noe med, mens andre områder er mer vonde å forholde seg til. Greit nok at det er shallow å skrive om ting som grått hår, men det er nå en gang en ting mange vil være opptatt av når det kommer.
Maverick sa for siden:
Du misforstår, Dronningen. Det er ikke snakk om hva man gjør selv. Det er hvordan man omtaler andre. Big difference.
Røverdatter sa for siden:
Ja, ser den. :nikker:
Dronningen sa for siden:
Okei. Da misforstod jeg. Jeg svarte bare ut fra hvordan man ser seg selv. :nemlig:
Zulu sa for siden:
Jeg er med Maverick her. Gjør hva du vil med ditt eget hår, la være å kritisere andres.
Blå sa for siden:
En av grunnene til at jeg ikke vil farge vekk det grå er at jeg har noen i familien som har gjort det skrekkelig lenge. Og når du er 70 og fremdeles har helt mørkt hår, så får det deg ikke til å se yngre ut.
Og å ikke farge håret betyr ikke at jeg har latt meg selv og utseendet forfalle fullstendig altså.
Og jeg oppfatter faktisk det å farge håret som litt annerledes enn det å sminke seg, kle seg, holde seg i form ogsåvidere. Det ene er til en viss grad å fornekte alderen, det andre er eller kan være, å eldes med stil. Og jeg har mer sans for det.
Men, som sagt, jeg har bare så vidt begynt å få grå hår, i en alder av 41. Det kan nok være at jeg hadde følt det annerledes om jeg var mye yngre. Og så liker jeg å bli eldre. :rar:
Candy Darling sa for siden:
Jeg er enig i at jeg kunne droppet den kommentaren, Mavis. Det var den perky "kul og grå vs. stygg og farget" av HV som trigget litt forsvar hos meg.
Drømmedama sa for siden:
Jeg synes ærlig talt at andre kvinner er veldig fine med grått hår. Stiilige og mykt pene. Jeg ser bare sliten og utvasket ut som grå. Og rynker gjør ansiktet levende og spennende - på andre. Ikke på meg. Jeg kler allerbest å se ung og glatt ut, jeg. :nemlig:
Tussa sa for siden:
Quote meg rett da om ikkje anna.
rine sa for siden:
Det er ikke supervanlig (eller naturlig) å få grått hår tidlig i tjueårene, slik noen her har fortalt at de fikk, spørsmålet er vel hvor grensa går for når man bør/kan/må ønske de grå hårene velkommmen. Jeg er ikke spesielt forfengelig og kommer ikke til å nippe eller tucke på noe som helst, noen gang, men grått hår tidlig i førtiårene, det vil jeg ikke ha. :niks:
Men selvsagt, man burde gått for den diplomatiske "det er sikkert fint på andre, men ikke noe for meg" i stedet for å si at man rett og slett ikke synes det er noe pent. Selv om det er sannheten.
Pebbles sa for siden:
Å sminke seg for å forskjønne hud/få farge på lepper og kinn/få mørke og lengre vipper er selvfølgelig ikke noe helt annet enn å farge håret? Det er akkurat det samme.
Jeg synes ikke det er noe spesielt pes å farge håret. Jeg gjør det annenhver måned når jeg likevel er hos frisøren for å klippe det. I mellomtiden farger jeg det hjemme med root touch-up. Det må vel vere det skjønnhetsritualet som tar minst tid? Jeg bruker mye mer tid på sminking og føhning og hårfjerning. (Og nå hørtes det ut som om jeg bruker MYE tid på det siste, men det er fort gjort, det også. :humre: )
Jeg synes det er mange, mange varianter av flott og jeg er heller ikke så begeistret for å omtale andres valg og utseende på en negativ måte. Men det jeg synes er dumt og begrensende er allmenne oppfatninger av hva man må og bør ved enhver alder. (Jeg synes f.eks det er bare tøys at kvinner liksom må klippe seg kort etter en viss alder. Skal man klippe seg kort, skal man det fordi man har lyst til det eller kler det. Ikke fordi man har bikket 50, liksom.)
Maverick sa for siden:
Og hva er den store forskjellen på "IKKJE fint" og "STYGT"?
m^2 sa for siden:
For meg blir det å la håret gå til grått et slags symbol på levd liv også, det har jeg tenkt litt på. Jeg synes liksom jeg har livserfaring til å "bære" rynker og gråfarge i håret. Og det er jo ikke som om jeg har latt håret gå til hundene, det er vel mer hundene som har innhentet meg - håret mitt er jo grått.
Ja, jo forsåvidt men å gjøre det beste ut av det man har har jo mye med øyet som ser å gjøre også.
F.eks synes jeg det er helt greit å veie noen kilo for mye, ha rynker og ikke ta botox, eller ikke sminke meg noe særlig. Gjør jeg det beste ut av det jeg har? Nja...jeg ser ikke ut som Jennifer Aniston liksom. Men gjør jeg det jeg har tenkt å gjøre ut av det jeg har, og synes jeg det er bra nok? Ja.
Om noen da synes det er stygt at håret mitt er grått, at rompa mi er stor eller ørene mine henger ned (:humre: ) så er det jo dem om det :gladspøkels:
Jeg synes å farge håret er kjempekjedelig, det tar mye tid, og det er dyrt. Sammenlignet med den tiden jeg bruker på badet med sminke, som ikke er mange minuttene hver dag, så synes jeg det er tidkrevende ja. Og en av motivasjonsfaktorene mine blir jo at de pengene kan jeg bruke på noe som er virkelig nyttig og sunt og viktig, som trening eller sunn mat, istedetfor noe så egentlig ubetydelig som hårfarge.
Det er ikke dermed sagt at jeg er villig til å gi opp neglelakk i gilde farger, ordentlig bh, eller å barbere leggene om sommeren da :humre:
Pebbles sa for siden:
Jeg synes på ingen måte at det å la være å farge grått hår ikke er å ta vare på seg selv eller håret. Jeg synes ikke det å ikke sminke seg er å la være å ta vare på seg selv, heller.
Poenget må jo være å velge ut fra egne behov og ikke noen andres må og bør og skal.
konsulenten sa for siden:
... :)
rine sa for siden:
Er det forskjell på å si "folk med grått/rødt/rosa hår er ikke pene" og "jeg synes ikke det er pent med grått/rødt/rosa hår?" :undrer:
Milfrid sa for siden:
Jeg har et hvitt, tykt hår på øreflippen :skremt: Resten av meg er mørkeblondt så vidt jeg vet. Jeg kommer neppe til å bli grå med verdighet med det aller første, må jeg innrømme.
Dessuten er det ikke sånn at det som kler andre, nødvendigvis kler meg.
:overhode ikke klar for å eldes, 40 eller ei:
Men all ære til de som ikke er som meg. :nemlig:
Apple sa for siden:
Jeg synes for all del at folk som vil ha grått hår skal få slippe å farge. Men jeg blir litt lei av utsagn som "kul og grå vs farget og kjedelig". Jeg synes ofte slikt kommer opp i denne type debatt: " heller morsom og stygg enn humørløs og pen".
Jeg kommer nok til å farge håret alltid. Det betyr ikke at det skal være kullsort. Og jeg håper folk kan drite i Å Tenke Sitt likevel. Masse damer i 60-70- årene som farger håret i nyanser de kler og tror det blir mer og mer vanlig.
Tåtti sa for siden:
Jeg skal bli morsom og grå. :win-win:
Candy Darling sa for siden:
Jeg kjenner at jeg er litt snurt på Mavs fremdeles. :snurt: Selv om jeg innrømmer å ha servert mer sjarmerende utsagn i min fartstid på Internettet, synes jeg ikke det er helt realt å gjøre dette til en verdidebatt. Det synes jeg ikke det er. Det er et utseendevalg, som alt annet. Det er ikke noe mer høyverdig i å ikke gidde å farge håret enn å ikke gidde å sminke seg eller for den del mislike Beck-Søndergaard-skjerf. Å si at man ikke synes hår som er halvgrått er så pent, er ikke mer dramatisk enn å si at man ikke liker høyhælte joggesko, synes jeg. Kjipt for de som har det, men ikke akkurat noen katastrofe for de fleste.
Så pøsj selv. :sutrefurte:
Maverick sa for siden:
Igjen, poenget var at man gjør hva man vil, men det er altså ikke kult å trashtalke andres utseende. Det var det jeg reagerte på, ikke at folk farger håret.
Maverick sa for siden:
Verdidebatten er altså ikke om man farger hår eller ei, men hvordan man omtaler andre. Og det gjelder da for både de som farger hår og de som ikke farger hår.
Jeg skjønner ikke at det skal være så provoserende.
Candy Darling sa for siden:
Nei, det er ikke pent å snakke stygt om noen, men å dra det til en debatt om press og kvinnefelleskap og naturlig aldring synes altså var litt spurv med kanon.
Jeg kunne droppet å snakke om spesifikt personer (som ingen kjenner), men jeg har ikke noe problem med å si at jeg synes stålgrått er fint, mens halvt om halvt ikke er så pent - mer enn at jeg ikke liker platinablondt eller asymmetriske hårfrisyrer.
Er man riktig diplomatisk, sier man aldri at man ikke liker noe, så klart.
Maverick sa for siden:
Vel, jeg ble vel en smule provosert av "dette skjønner du når du blir gammel nok, vennen min"-argumentasjonen til Polyanna.
Og det er altså et hav av forskjell på hvordan budskapet blir oppfattet hvis man ordlegger seg slik: "jeg foretrekker å farge håret mitt" enn slik: "de jeg kjenner som ikke farget håret sitt da det begynte å se grått ut så skikkelig kjipe ut".
Ellers hadde vel ikke verden hatt vondt av om det hadde blitt gitt litt mer slack ifht utseende, men jeg skjønner at jeg er fryktelig kjedelig og overdiplomatisk som mener noe slikt.
m^2 sa for siden:
Søren, også jeg som følte meg SÅ superior her :knegg:
Apple sa for siden:
Men jeg synes, som Candy, at dette bærer preg av en verdidebatt. Begrep som "all ære til" er også et eksempel på dette. Jeg synes heller ikke det er så ille å ikke like grått hår. Jeg synes ikke hår under armene er pent, selv om det er aldri så naturlig. Men om noen velge det, så synes jeg det er verken ærefullt eller noe annet. Bare noen som velger noe annet enn meg.
Nessie sa for siden:
Det er ganske mye jeg sikkert synes er mindre pent - som andre synes er veldig pent. Sånn vil det alltid være. Ikke at man trenger å flashe det i trynet deres, men å si at man synes de fleste kvinner mellom 30-40 er finere uten grått hår, er ikke helt å slenge det i trynet. Jeg for min del synes det er en ok mening for noen å ha. :vetikke: Jeg får ikke veldig høyt blodtrykk av det iallefall, selv om jeg ser poengene. :nemlig:
Forøvrig farger jeg hår, dog ikke pga grått hår. Meg bekjent blir vi med rødt i håret sent gråhåra :gruble:
Nessie sa for siden:
Jeg synes heller ikke at hår under armene eller på leggene er veldig pent. Og jeg synes det er greit å mene det også. Jeg har ingen planer om å :pekele: på noen som har det. Men det går an å mene noe uten å være stygg.
m^2 sa for siden:
Tja, det er jo ikke akkurat veldig pakket inn heller.
Hadde jeg f.eks sagt at "de fleste kvinner mellom 30-40 år er finere uten rødt hår" hadde jo ikke det vært en veldig hyggelig ting å si.
Nå har det seg jo sånn at mitt hår er grått, og ditt hår er rødt. Det er ikke engang noe noen av oss har valgt (sånn utover at vi har valgt å farge over det).
Det blir litt som å si at "de fleste kvinner mellom 30-40 er finere med mindre rompe/større pupper/mindre utstående ører/penere hud", det går litt på hvordan vi er skapt og ikke så mye på de tingene vi velger å gjøre.
løve70 sa for siden:
Dette er jeg veldig enig i :nemlig:
Er det mer ærefullt å ikke farge håret enn å la skjegget gro både her og der?
007 sa for siden:
I følge frisøren(e) mine stemmer dette. Jeg er 41 og har ikke fått grått hår, men rødfargen har blitt blassere. Den dyprøde fargen går nå mer mot blondrød, men de røde pigmentene lever i beste velgående. Jeg har tidligere "frisket opp" rødfagen med kobberfarge, men nå får jeg veldig lys ettervekst om jeg velger mørke rødfager. Altså ikke grå ettervekst, men lysere rød/orange. Jeg har lyse striper for å få en forandring og for å ton ned gammel mørk farge.him sa for siden:
Synes den engelske betegnelsen jeg hørte på den fargen var så fin: Strawberry blonde. :hjerter:Tussa sa for siden:
Poenget mitt er at eg virkelig ikkje ser kvifor det skal vere så høgverdig å ikkje farge hår, la vere barbere leggar, ikkje nappe bryn og la mannen klippe seg med kjøkkensaksa kvart tredje år. Kvifor skal det å gjere det beste ut av det en har føles som en er grunn, overfladisk og teit? Og kvifor kan ein ikkje meine at å gjere det beste ut av det en har faktisk gjer en flottere?
Polyanna sa for siden:
"Bare vent til du blir eldre" var flåsete og sikkert dønn irriterende. Samtidig vet jeg at det var utrolig mye lettere å være prinsipiell rundt elding, å "eldes med verdighet", "smilerynker som viser at du har levd" og hva har du, før jeg plutselig en dag stod og så en mye eldre person i speilet enn det jeg følte var "meg". Smilerynker er flottesen. Sægging og hengende øyelokk? Ikke like forberedt på det, nei. At du selv lever fornøyd med grått i det mørke antyder dog kanskje at du muligens vil møte den opplevelsen mindre angstfullt enn meg, og det er i så fall strålende.
m^2 sa for siden:
Jeg må innrømme at jeg er litt overrasket over hvor mange som mener at det å velge sin naturlige hårfarge - som i mitt tilfelle er grått - framfor en farge fra en flaske, er mindre pent, at det er å ikke gjøre det beste ut av det, at det er regelrett stygt (var det vel noen som sa her), at det er noe folk på min alder ikke kler.
Det er en hårfarge, liksom.
Det er også et aldringstegn, joda. Men der bikker vi kanskje litt over i verdidebatt; hvorfor regnes det som stygt å bli eldre? Eller ikke å bli eldre, for det blir man jo uansett - men å vise aldringstegn. :gruble:
Pelen sa for siden:
Jeg syns grått er flott! Jeg tror at jeg i overgangsfasen skulle velge. Å stripe håret så t utveksten ikke ble så markant.
mamaria sa for siden:
Moren min farger håret i en rødaktig bruntone. Hun er 66. For meg så har hun alltid vært slik, så jeg tenker ikke umiddelbart over at det ser kunstig ut. For andre gjør det kanskje det? Min stemor er et år eldre, og hun har sølvgrått hår, helt nydelig, og det passer henne. Jeg tror hun farget det en stund, før hun lot det forbli grått.
Jeg tenker at man får gjøre som det passer en. Men jeg er nok veldig enig i at kullsvart ( eller ulike varianter av blått, lilla og rosa :eek:) farget hår på en gammel dame kan være lite pent og absolutt ikke naturlig. Samtidig tror jeg at jeg ville farget det dersom jeg ble grå veldig tidlig. Jeg er 32, og jeg håper det grå holder seg borte en ti års tid til. Ser jeg på søstrene mine tror jeg det vil bli slik. Og så er jeg blond, så det grå kommer antakelig til å blende inn en stund før det synes.
Floksa sa for siden:
Fordi det er en hårfin balanse der og det er en en fare for at man i samme slengen kaller de som eldes uten konserveringsmidler mindre flotte.....
Apple sa for siden:
Jeg har ikke grått år, men jeg synes jeg kler farget hår bedre. JEG føler meg penere med en dypere, varmere farge. Jeg ser fort litt gusten ut med min naturlige farge. Grått er jo også en kald farge, og mange kler varmere farger bedre.
Men hva andre velger er ingen kampsak for meg. Jeg vil bare ikke bli sett på som et dårligere menneske fordi jeg liker å pynte meg liksom.
Pebbles sa for siden:
Dette er jo den interessante og viktige debatten. Ingen hadde syntes det var stygt med grått hår om det ikke ble regnet som stygt med aldringstegn. Det er kulturelt betinget og ingen objektiv sannhet.
rine sa for siden:
Og nå er vi tilbake der igjen. Spiller det noen rolle hva andre mener er pent/stygt så lenge man er fornøyd selv? Hvorfor bryr folk seg så mye om hva andre synes. :fatter det fremdeles ikke:
Éowyn sa for siden:
Den dagen alt håret mitt er grått kan jeg endelig farge håret i den fargen jeg skulle ønske jeg opprinnelig hadde uten å måtte styre med bleking først. : silverlining osv.:
Filifjonka sa for siden:
Jeg har en venninne som hadde mye grått hår før hun var 30, og helt grått da hun var noen få og tredve. Hun prøvde å slutte å farge det en gang, men syntes ikke det var så stas å alltid bli tatt for å være veldig mye eldre. For det ble hun jo. Nå er hun i slutten av førtiåra og har sluttet å farge, og har nesten hvitt hår. Jeg skjønner at det kan være stor forskjell på å kunne trives med total gråhårethet når man er 35 og når man er 55, altså.
Frisøren klarte å lete fram et par grå hår på meg sist, men de er svært få og syns ikke i det hele tatt. Siden jeg er i slutten av førtiåra nå, regner jeg med at når jeg begynner å få grått hår så kommer jeg til å være så gammel at det ikke føles problematisk.
Floksa sa for siden:
Er det greit å mene at andre er stygge altså?
:skeptisk:
Tallulah sa for siden:
Jeg tenker at kjipe hårsveiser er kjipe uansett farge. Jeg fikk mine første grå hår da jeg var 22, da jeg var 30 hadde jeg masse, og nå som jeg er 38 er nok 60-70 % av håret mitt hvitt. Og kg er opprinnelig strawberry blonde, så det er ingen garanti, gitt.
Jeg kjenner noen damer tidlig i tredveåra med grått hår som virkelig er nydelige. Jeg er ikke helt klar for det selv ennå, men tenker at en sveis som dette vil bli ganske lekker og effektfullt med ulike grader av hvitt og grått:
Tussa sa for siden:
Eg forstår ikkje greia eg. Korfor skal det vere så fy-fy å tenke at nokon er flottere enn andre?
Tussa sa for siden:
Ser ikkje bildet ditt, Tally. Ellers er eg enig i det du skriv, kjipt er kjipt uansett hårfarge. Damene som blei vist i nokre innlegg lengre bak her har kule sveisar, flott sminke, super holdning osv.
rine sa for siden:
Ja, skulle det ikke være det? :undrer: Nå kjenner jeg veldig få stygge personer, men jeg kjenner mange som har hårfarger, klær og sko jeg ikke synes noe særlig om, som ikke er min smak, rett og slett.
Når det er sagt, det er ikke særlig høflig eller pent å si at andre er stygge, men jeg tror det er innenfor det akseptable å skrive hva man synes er stygt og pent eller liker/ikke liker i en diskusjon på internettet som handler om hårfarger.
Milfrid sa for siden:
Forsåvidt. Gjelder jo også hår under armene. Som er stygt på damer, men akseptert hos menn. Jeg innrømmer glad at jeg blir :sjokk: av å se damer med hår under armene. Jeg synes det er urstygt. Jeg synes ikke at grått hår er det.. Ikke grått hår som er delvis utvist heller. Jeg synes kanskje det der litt ustelt ut? Altså ikke sånn "det begynner å komme noen grå hår her og der", men sånn helt grått fem cm på toppen på resten brunt-opplegg.
I USA selger de forresten grå striper til menn. For dem som vil se distingverte ut. :knegg:
Jeg synes forøvrig ikke det er negativt å gjøre det beste ut av det man har. Det være seg med sminke, hårfarge eller klær. Og det er selvfølgelig lov til å gi en blank F også, om man ønsker det..
007 sa for siden:
Jeg synes ikke det er verdidebatt, men smak og behag. Det trenger ikke ha noe med at man synes aldringstegn er "stygt", men at man rett og slett synes noe er penere enn noe annet. Jeg synes kvinner er penest med mascara, fordi det rammer inn øynene og jeg synes fargede vipper er pent. Og jeg synes en rynket panne er penere enn en botox-panne. Smak og behag og hva en selv ser på som pent/skjønnhet. Og det Milfen sa. :nemlig:konsulenten sa for siden:
Nei da! Hvis du begynner å granske dem som har naturlig grått hår så vil du se at det finnes myriader av ulike nyanser. Noen har gylden varme, andre er isende kalde og så finnes det alt mulig i mellom der. Det er også stor forskjell på hvor lys eller mørk gråfargen kan være.
m^2 sa for siden:
Det var håret mitt du refererte til som ustelt nå eller, Milfrid? :gruble:
Eller misforsto jeg hva du henviste til?
Nessie sa for siden:
Jeg har litt sånn ettervekstnoia, og det er jo ofte sånn det ser ut om man er "litt" grå. Da blir jeg personlig bare litt stressa. Det er ikke det sanne som at alle som har litt grått hår = stygge. Det er MYE mer enn noen hårstrå som spiller inn på om jeg blir fascinert av ei dame og synes hun er fin. :nikker:
De bildene tidligere her er jo bare lekkert.
Mener jeg.
Jeg synes de fleste harembukser er stygge og, men innimellom ser jeg likevel folk som er smashing i det. :jupp:
Pebbles sa for siden:
Vi har individuelle, uavengige pereferanser - men det er klart oppfatninger om hva som er pent og stygt i stor grad er kulturskapt. Bare se på barbering derforneden - for noen tiårsiden var det fullstendig viltvoksende hos alle, og ingen syntes det var rart eller stygt eller ustelt eller noe - det var bare sånn det skulle være, liksom. Nå får folk nervøse rykninger i øyenbrynet om det forviller seg et hårstrå utenfor trusekanten. :knegg:
Om eldre mennesker igjen får høyere generell status i samfunnet, vil folk forbinde grått hår med andre ting enn de gjør i dag, og så kan det plutselig bli kjempefint. Noe alle synes er stas, fordi det er et tegn på klokhet, eller noe. :humre: Det er jo sånn det er. Så klart dette også er en verdidebatt, i tillegg til andre ting. Vi har jo en ungdomsglorifiserende kultur nå som er relativt ny, historisk sett. Vi opphøyer de helt unge på en måte som ville vært helt utenkelig tidligere. da var det gjerne omvent, dog - at de godt voksne hadde for mye makt på bekostning av unges integritet og selvverd.
Og hva som er pent og moteriktig og flott henger selvfølgelig sammen med hva/hvem som har status i samfunnet.
Milfrid sa for siden:
Ditt? Nei. Ikke ut fra de bildene du la ut her i alle fall. Da kom du i den andre kategorien. Jeg tenker på mennesker med halve håret en farge og hele en annen. Og da uavhengig av fargen på det håret som vokser ut igjen. Det ser like usselt ut på en blondine på 20 som vokser ut svart-fargen.
Det jeg så hos deg var at du begynner å få grått hår. Det er ikke styggere på en dame enn på en mann. I mine øyne.
m^2 sa for siden:
åh, ok :gladspøkels:
Milfrid sa for siden:
:fnis:
(Helt ærlig? Jeg forstod ikke helt problemet da jeg så bildene av deg. Det ene viste at du hadde begynnende grå hår? 70% kan umulig stemme?? Det andre viste en flott, brun manke.
Forøvrig er det (i mine øyne...) smarteste å spare til grått hår mens man enda har den fargen man har. Men det følger vel logisk av at jeg synes "nei nå farger jeg ikke håret mitt lengre gitt"-frisyrer ser morsomme ut når man har to veldig ulike farger på hele håret). )
Lille meg sa for siden:
Jeg må innrømme at jeg blir litt sjokka over at noen syns hår under armene er stygt. Wow. Det er jo, som Zoë er innom, kulturelt betinget. For ikke å snakke om hår på beina.
Jeg syns vi har blitt lurt om vi har havnet der at jenter må barbere armhuler og bein for å ikke bli ansett som "stygg".
Har vi havnet der, altså?
Cuyahoga sa for siden:
Nå mener jeg ikke at det er mer høyverdig og kult med grått hår enn med farget, eller med ubarberte armhuler for den del, men det koster jo unektelig de aller fleste noen kalorier ekstra og gå rundt med noe som er i mot de gjeldende skjønnhetsidealene. Og jeg synes det er fint at ikke alle farger bort de grå hårene og i ett og alt etterstreber å "gjøre det beste ut av det man har".
007 sa for siden:
Vi har da havnet der for lenge siden? Jeg ha, som de fleste andre jeg kjenner, barbert armhuler og legger i mer enn 20 år og synes det er veldig rart at du blir sjokket over at hår under armene blir sett på som stygt.Polyanna sa for siden:
Jeg husker levende hvor grøssende fascinerende og frastøtende jeg syntest det var første gang jeg ble eksponert for en dame med MASSE mørkt hår under armene. Jeg var 10, hun var lærervikar og hadde på seg en gul bikinitopp i frotte og shorts på skogstur. Jeg har ofte tenkt på reaksjonen min og lurt på hvor den avskyen kom fra? Jeg var veldig lite sofistikert 10-åring i et veldig lite sofistikert miljø. Og det var 1981! Det var jo ikke sånn at man så glattbarberte halvnakne damer hver gang man åpnet en avis, just, og det fantest ikke andre glansede magasiner enn Hjemmet og Allers der jeg vanket. Kvinnene på min mors side av familien har omtrent ikke kroppshårvekst, og jeg tror stort sett bare det var mor og hennes søster og kusiner jeg hadde sett i bikini sånn på nært hold? :vetikke: Jeg vet bare at jeg når som helst kan kalle frem bildet av den gule bikinien og de mørkebrune buskene. :knegg:
Lille meg sa for siden:
Jeg syns det er ubeskrivelig trist om det faktisk er slik at "alle" mener hår under armene og på beina er stygt - hos kvinner. Da mener jeg oppriktig at vi har blitt lurt!
Ikke fordi jeg syns hår verken under armene eller på beina i seg selv er pent, men fordi jeg syns det legger skrekkelige føringer på hva kvinner skal bruke tiden sin til.
Forøvrig er det mulig du har barbert deg de siste 20 år, men jeg syns dette har kommet mer de siste - tja - 10 årene?
Ingen kvinner har fra naturens side hårløse armhuler og hårløse ben. Vi har altså et ideal som ingen fra naturens side oppnår men som man likevel sier er stygt. Jeg syns det er trist!
Lille meg sa for siden:
Og ellers så er jeg 100% enig med Cuyahoga.
m^2 sa for siden:
Jeg ble mobbet da jeg flyttet til Canada som 12-åring husker jeg, fordi jeg hadde (litt) hår under armene, og på underarmene. Det er 30 (!) år siden. :vetikke:
Pebbles sa for siden:
Jeg husker at en klassevenninne på vgs kunne fortelle at da hun bodde i USA et par år (slutten av 80-tallet), hadde hun besøk av kjæresten sin fra Norge og han var med på skolen. Der ble han quizet av klassevenninnene hennes, og det de var veldig opptatt av , var at hun hadde fortalt dem at hun først begynte å barbere leggene da hun flyttet til USA, hun hadde ikke gjort det hjemme i Norge - så storøyde spurte de da kjæresten hennes "Do you love "Charlotte" more now that she's shaving her legs?" Som vi lo av den historien! det har blitt mye mer hårfjerningshysteri her i Norge bare de siste tiårene. Jeg begynte først å barbere leggene sent i tenårene og brynene tenkte jeg ikke på at jeg skulle nappe før jeg var nærmere 30 (alts for drøye ti år siden).
Jeg er todelt når det gjelder dette. Alle har pyntet seg på sitt vis til alle tider og i alle kulturer. Det er helt sikkert et behov vi har. Men nå synes jeg det er ganske ekstremt, og kan ikke les emeg til at det har vært så omfattende tidligere? Opplys meg gjeren om jeg tar feil. Men om jeg bare sammenligner med egen ungdomstid, så har altså dagens tenåringer en langt større skjønnhetsjobb enn det vi hadde. det skal være så utrolig perfekt. de kan ikke vise fram leggene før de er brune (altså må solarium til), tenåringer bleker tenner (for de kan jo bli enda hvitere), det må mer omfattende hårfherning til, klærne tillater ikke like mye slingringsmonn (ingen så hvem som var tynne og litt lubne under en enorm angoragenser og for store levis 501-bukser) etc.
Kanskje er jeg bare gamlis? Kanskje har det alltid vært like ille? det jeg merker meg, er dog at det overflatiske kravet til perfeksjon som vi tidligere lo godt av at amerikanerne hadde, sånn her vi det her nå. Ihvertfall blant de unge. Jeg synes det er skikkelig leit.
Xian sa for siden:
Mens jeg husker at jeg fra ganske tidlig syntes det var helt skrekkelig at min mor, nyfeministen, ikke barberte vekk håret under armene. Dette var omtrent på samme tid, jeg fylte ni år i 1981. Så hvor hadde jeg det fra? Jeg kunne ligge våken om kvelden og grue meg til å få hår under armene, for jeg ante ikke hva jeg skulle foreta meg med det. Lettelsen var stor da jeg begynte å lese Det Nye, og så annonser for en femkantet barberhøvel som het Flicker. (Den måtte vel være noe for A-magasinets spalte "Dinosauren"! )
Det pussige er at jeg nå, i en alder av 40, synes det er befriende og kult med hår under armene. Men helst mørkt, ikke lyst, som jeg har. Så jeg og en venninne har en spøk gående, om at jeg skal spare ut og farge det. Grønt, for å tilfredsstille min indre punker. :knegg:
Benzo sa for siden:
Jeg er født i 1971 og har barbert armhuler, bikinijen og legger siden 13-14 års alder. Det var ingen nåde på den tiden heller, altså. Når det er sagt så tenker du kanskje på trenden med brazilian wax?
Jeg reagerer mindre og mindre når jeg ser hårete legger og armhuler, men det har kanskje noe med alderen å gjøre. Man har liksom sett det meste. :knirk:
Polyanna sa for siden:
Ja, jeg tror de fleste utvekslingsstudenter på 80-tallet fikk skikkelig kultursjokk - og sjokkerte amerikanerne tilsvarende. :hehehe:
Men det var jo ikke så "strikt" her før mye senere, så jeg syns det er veldig rart at jeg reagerte veldig på det.
Cuyahoga sa for siden:
Jeg mener at en av de store forskjellene i forhold til kroppspress og idealer for unge i dag i forhold til da jeg var ung er at nå er store deler av mødregenerasjonen på samme kjøret.
Lille meg sa for siden:
Eh, nei, jeg tenker ikke på brazilian wax (som jeg ikke fatter og begriper at folk utsetter seg for). I '91 hadde vi en utvekslingsstudent fra USA i klassen. For henne var det helt naturlig å barbere seg under armene og på beina. For oss var det ikke det. (Det var forøvrig litt det samme med BH-er. Hun brukte BH, og det gjorde "alle" i USA, helt uavhengig av om man hadde behov for det eller ei. Hos oss var det en blanding av at man brukte "topper" og BH-er.)
Kan dette være avhengig av hvor man bor, kanskje?
Polyanna sa for siden:
:haha:
Min mor barberte ingenting og snakket foraktfullt om hvor dustete det var å barbere. "Det blir bare mer hår av det. Se på meg! Aldri barbert, nesten ikke hår! :kry:" Lett for henne å si, med fem lyse hårstrå under hver arm. :snurt:
Lille meg sa for siden:
Nettopp! Dropp barbering, og man får bare fem hår under armene. Hvis du har massevis av mørke hår, så er det sikkert fordi du har barbert deg for mye. Det er din egen feil. :nemlig:
Polyanna sa for siden:
Ja, min fars mørke, mørkhudede sjømannsgener har nok ingenting med saken å gjøre. :knegg:
Skremmern sa for siden:
Jeg tenker at hår henger sammen med hygiene i manges hode? Hår=uhygienisk. Jeg tenker også at barberte legger, armhuler og bikinilinje er mer "stelt" og "ordentlig". Og alle disse godordene gjør jo noe med hvordan vi betrakter ting. 4-5 cm med ettervekst av grå hår tenker jeg også på som ustelt, og da får det en negativ klang i hodet mitt. :grubler:
Lille meg sa for siden:
Det er jo veldig synd at det blir slik. Samtidig er det jo et faktum at vi forbinder svettelukt med at man ikke har god hygiene. Og er det ikke slik at hårene under armene har fungert som duftspredere? I så tilfelle er det forsåvidt naturlig å fjerne slike hår for å hindre slikt.
Filifjonka sa for siden:
Er det fortsatt sånn at masse helt vanlige damer syns brasiliansk voksing og null hår er det eneste saliggjørende, forresten? Forundret meg litt over det på forumet her for noen år siden, og lurer på om den trenden fortsatt gjelder.
Skremmern sa for siden:
Og det kunne strengt tatt menn vurdert også. Jeg liker at menn trimmer og fjerner hår, også.
007 sa for siden:
Jeg tror de fleste skiller armhuler og legger fra kjønnshår. Men at bikinilinje, legger og armhuler barberes og kjønnshår "stusses" (eller evt vokses.)ItsOnlyMe sa for siden:
Hvor ofte må man stripe for å "friskeopp" ettervekst?
ItsOnlyMe sa for siden:
Eh...og nå ser jeg at tråden seff har sporet av..:knegg:
Filifjonka sa for siden:
Jeg tenkte på den typen voksing som fjerner absolutt alt hår.
007 sa for siden:
Jeg har ikke inntrykk av at voksing av alt blir sett på som det eneste saliggjørende, men det ligger sikkert en spørris om temaet her et sted. Jeg har dog inntrykk av at de fleste tar bikinilinjen og at mange stusser under.Bokormen sa for siden:
Jeg tenker ikke så mye over sånt stort sett, det kan være litt pinlig da folk har slanket seg eller vært hos frisøren og jeg ikke legger merke til det. :o Men en ting har selv jeg fått med meg, og det er at mange stylede, vakre, velstelte motebloggere/fashionistaer har tydelig ettervekst i det platinablonde håret. Skal det være slik?
Maverick sa for siden:
Nå var nå en gang det jeg reagerte på i denne tråden de holdningene som ble demonstrert ovenfor andres valg om å ikke farge hår, ikke noe negativt om de som da farger håret sitt.
Og ja, jeg håper virkelig at jeg ikke får panikk for å bli eldre, og fniser samtidig av at det åpenbart er et stort ønske om å se så ung som mulig ut her, men at meningene til de som se unge ut er uinteressante fordi de, eh, ser unge ut. :gruble:
Jeg synes det er fascinerende at det er på dette forumet, av alle steder, jeg oftest blir møtt med "dette skjønner du ikke noe av, du som er ung og vakker". Hvor overfladisk er ikke det?
007 sa for siden:
:jupp: Jaffal i følge Kongsvik-trenden.Mirasol sa for siden:
Lurer på hvor du vokste opp? Jeg vokste opp på tettsted på Østlandet og jeg fikk ikke kultursjokk ved å reise til USA i 1992 hvertfall. Brukte både BH og barberte armhuler og legger, samt bikinilinje, og det var det vanlige i min klasse hvertfall.
Min mor derimot har ikke drevet med slike sysler (barbering) før etter at hun fylte...tja, femti omtrent, altså de siste 8-10 årene.
Madicken sa for siden:
Det skal visst det. "La oss være litt ville og gale og vise ettervekst, dere!"
Jeg velger forresten å stripe fremfor å farge håret for å skjule de første få grå, for å vende litt tilbake til hovedtemaet.
Lille meg sa for siden:
Jeg vokste opp "nordpå". Jeg mente forøvrig ikke at ingen barberte seg, men at du ikke ble sett rart på om du lot være.
Pelen sa for siden:
Å ha synlig ettervekst var vel moderne for noen år siden, det var jo folk som farvet håret slik hos frisøren.
Candy Darling sa for siden:
Jeg gjør i hvert fall mitt for å øke alderssensitiviteten, ser jeg. :mumle: Den lille etterveksten som så helt tilforlatelig ut på badet hjemme, ser grusom ut på det lyssterke hotellbadet.
(Nå brenner jeg inne med en morsom kommentar om at jeg heldigvis er i Polen, men jeg har vel brukt opp min kvote med Slem-på-Internettet i denne tråden. )
Bomull sa for siden:
En skal vel ikke lenger tilbake enn i fjor sommer/høst. Særlig etter den nye versjonen av 90210 eksploderte den trenden, Annie gikk foran i stor stil. Det henger nok fortsatt litt igjen.
[img]http://t3.gstatic.com/images?q=tbn:ANd9GcSqBag0jQZNTkAIZasqAxmPLX4v7bzgcDLFr96QUio2hYL8DO96gw[/img]
Lille meg sa for siden:
Jeg mener i utgangspunktet at man kan diskutere det meste, ganske så uavhengig av hvilke erfaringer man har. Når det nå er sagt, så ble jeg litt overrasket over at du reagerte på Polyannas innlegg. Jeg oppfattet det ikke som noe mer enn en kompliment og en litt sleivete bemerkning. Noe jo Polyanna også antydet ved å skrive :dukker og løper:.
Og forresten. Hvorfor er det veldig overfladisk å påstå at noen som ikke har opplevd rynker og hengende øyelokk ikke vet så veldig mye om hvordan det er å ha det slik? (Hvis det altså er slik at du ikke har opplevd dette - det vet jeg jo ikke.) Rent personlig har jeg funnet det overraskende vanskelig å akseptere at jeg utseendemessig blir eldre og at ting "siger".
Avatar sa for siden:
Jeg er fra Østlandet og det at nordpå jeg barberte meg for første gang. :P Jeg hadde ikke tenkt tanken en gang før jeg kom dit.
Avatar sa for siden:
:humre:
him sa for siden:
Jeg tviler ikke på at Polyanna mente det på en hyggelig måte, selv hadde jeg blitt eitrende forbannet over å oppleve at jeg hadde blitt "kneblet" i en diskusjon, uansett hvor godt ment det hadde vært. Jeg tror nok at enkelte mennesker er rene vindmøllene i meninger - så snart de eller omgivelsene endrer seg, så endres meningene. Mens andre igjen er temmelig stabile i den forstand at de faktisk mener det de sier uavhengig av deres eget ståsted. Jeg er feks helt stabil på min mening om dødsstraff. Det er galt. Jeg innser også at hvis mine barn hadde blitt drept så hadde kanskje jeg også ønsket dødsstraff, og derfor blir jo systemet forvaltet av folk som ikke er personlig involvert.Denne sterke meningen har jeg rett og slett ikke om utseendeting, her svinger jeg alt ettersom. Jeg tror ikke jeg noensinne blir å bry meg om grå hår (jeg tror jeg er såpass lys at dette vil gå ganske upåaktet hen), men hvis jeg endrer mening så er det også OK. Hadde jeg hatt dette som fanesak, hadde jeg ikke skiftet mening, da hadde jeg nok ment det samme uavhengig av mitt eget utseende.
løve70 sa for siden:
Da tror jeg du husker litt feil. Jeg kan nemlig også erindre at det var ei i klassen min på gymnaset som ikke barberte seg under armene, noe jeg syntes var meget merkelig. Dette er mer enn 20 år siden, så mitt inntrykk er at dette har vært helt vanlig siden 80 tallet.