Jeg har ikke grått her enda, men innser jo at årene går og at min mørke manke kommer til å bli grå til slutt. I forgårs så jeg en dame med mørkebrunt flott hår, men med 2-3 cm ettervekst som var helt grått. Det så ikke så veldig bra ut, og jeg tenker med skrekk og gru på hvor ofte man må farge ettervekstene for at håret skal se pent ut.
Er det muligens bedre for oss mørkhårede å satse på lyse striper eller bleking? Sånn at ikke skillet blir så synlig? Jeg vet ikke hvordan grått hår kjennes ut, tykkelse o.l., men min mor som opprinnelig var blond, striper håret en gang i måneden og det er umulig å se ettervekst der (og hun har grått hår).
Det går sikkert helt fint å ta striper vil jeg tro, men det kommer jo også litt an på "hvordan" man blir grå tenker jeg? Hvis det er noen striper her og der, ville jeg ha farget håret i den fargen som er mest lik opprinnelig hårfarge. :jupp: Da vises jo ikke etterveksten sånn voldsomt heller, men man får tatt de grå håra.
Jeg sliter litt med det der. Har en askegrå hårfarge i utgangspunktet som nå er spekket med ca. 30% grått, og jeg farger i en varm nøttefarge. Litt dumt, spør du meg, kontrasten er jo enorm. Siden jeg gjør det hos frisør så blir det ekstra dyrt også, så jeg har vurdert å ta en annen farge sånn at jeg slipper å farge ettervekst så ofte.
Min venninne som er tidligere frisør mener at det er en fordel å lysne håret og stripe det for å kamuflere de grå hårene. Jeg har desverre for mye rødt i håret mitt til at det er aktuelt, jeg må farge håret en gang i mnd nå og jeg er ikke 30 ennå:(
Eg har hatt ganske mørkt hår og det har krevd farging kvar fjerde uke sidan eg er såpass grå. I slutten av mai stripa eg håret og for en måned sidan tok eg en glansvask. No kan eg nok koste på meg ei runde til snart, men det er for glansen si skyld, ikkje for dekking av grå hår.
Så svaret på spørsmålet ditt er definitivt at det er lurere med striper.
Tilslutt etter mange år er en så dritlei ettervekst at en bryr seg ikke om det er 1 cm eller 2, jeg har hvertfall ikke ork eller energi til å farge håret hver 3-4 uke. Og jeg er i tillegg så "heldig" at håret vokser kjempefort, så det syns etter kun kort tid. :er så lei hår:
Min mor hadde en helt mørk venninne som nå striper og lysner året sitt. Hun er over 60, altså, men jeg antar det er fordi det ble lettere å holde når håret ble lysnet fremfor farget mørkt. Moren min sier det er derfor ihvertfall.
Jeg etterfarger bare i hodebunnen, cirka hver 6.uke. Lar det sitte i 5 min i resten av håret. Kjedelig, ja, men det tar bare 30 min. Gjør det selv, da. Vil tro at håret blir veldig tørt av mye stripebleking også.
Jeg har, enn så lenge, såpass få grå hår at det funker å ta etterveksten hver 6. uke. I følge frisøren vil det funke å gjøre det sånn i mange år ennå (håper hun har rett i det).
Jeg hadde ganske mørkt hår og farget i mange år. Etterhvert ble etterveksten veldig slitsom. Man må nesten farge ettervekst en gang i måneden, i allefall hver 6. uke. Det blir temmelig mye pes å holde håret pent i lengden, i tillegg til at det blir dyrt.
Jeg lot derfor det grå vokse ut, og pleier nå å stripe det med jevne mellomrom. Stripene gjør at det ikke ser fullt så grått ut, men det er klart ar selv om jeg striper er det ingen tvil om at jeg er grå. Men til gjengjeld trenger man ikke bekymre seg for ettervekst, det har ikke noen betydning når det er striper.
Men du er jo ikke mørk i utgangspunktet?
Jeg tenker at om man har mørkebrunt hår som sitt eget hår, så må de da først lysne det litt, før de tar striper da eller? :undrer:
Er det ikke også sånn at når man blir grå(ere) i håret så bør man ikke farge like mørk farge som man vanligvis har hatt? Mener at jeg har hørt at når man begynner å bli grå så mister man også pigmenter generelt og bør ha en mykere hårfarge enn man hadde før det grå satte inn?
Skremmeren sin vurdering er i allefall i samsvar med det min tidligere frisør foreslår.
Jeg er mørk blond med naturlige solstriper. De grå hårene kamufleres godt. Foreløpig. Jeg håper det blir lenge til, men tror jeg kommer til å satse på striper for å kamuflere med tiden.
Jeg har ganske så svart hår og ser at det blir mer og mer hvite hårstrå oppi der..
Før kunne jeg farge håret med svart farge men nå har jeg gått over til mellomblond for at det ikke skal bli for hardt i fargen.
Når de hvite blir altfor dominerende fremover så kommer jeg nok til å ha kort/kortere hår og stripe med brun og evt. rødtoner tenker jeg...
Nei, eg er kommunebrun i utgangspunktet. Men det var ingen problem å stripe direkte en 4.0 som eg gjorde i vår. En bruke berre hette og tar massemasse striper.
Jeg vet at dette er en gammel tråd men den dukket opp i et google-søk, så da :blånn: Også antar jeg den ikke har blitt mindre relevant med tiden.
Nei nemlig. Jeg har bestemt meg for å skippe farginga, jeg er SÅ lei - det koster masse penger og jeg må gjøre det relativt hyppig hos frisør og ettervekst hjemme - og masse kjemikalier oppi håret og greier, så nå blir jeg grå. :sjokk:
Dessuten ser jeg på det litt som rynkrer; sånn er jeg og sånn er det med den saken. Jeg er jo liksom så imot skjønnhetsoperasjoner og botox og slikt, spiser økologisk og den greia der, så hvorfor i all verden skal jeg drive å farge håret? Tenker jeg. Eller prøver jeg å tenke da, for det er en lettere panisk prosess det her.
Og jeg har såpass med grått at jeg blir grå, hvertfall foran, i følge frisøren min har jeg 70% grått oppå. Jeg har vel ca. 5 cm grått hår nå, og det synes veldig godt i etterveksten - de kaller det "skunk line" på engelsk og det kan jeg godt forstå. Jeg er der jeg antar folk tenker "har hun glemt å farge det, eller??". Det neste blir "men i all verden, driver hun å vokser ut grått hår?!" :himle: Og SÅ, langt om lenge kommer jeg forhåpentligvis til "så fantastisk flott hår hun har, men i alle dager, det er da grått?". :humre:
Men altså, det "de" sier er at all farge falmer, og den blir rødaktig og gulner. Så hvis man har tenkt å la det grå håret vokse ut så man skal bli gråhåret, vil striper og farge se stygt ut over tid ift det grå. Men det er jo i det tilfellet der man ikke fortsetter i det uendelige å farge over da, slik dere skriver om - da vil man jo hele tiden freshe opp fargen. Jeg har vurdert å stripe det med min egen farge som kommer sammen med det grå for å slippe denne "skunk-stripen" men vet jo at farge i mitt hår har en tendens til å bli rosa-oransj over tid, og da ender jeg opp med nok en farge jeg må ivareta og vokse ut av håret mitt, i tillegg til den fargede fargen og det grå jeg egentlig prøver å få lengre.
Jeg beundrer beslutningen din, men er ikke der selv, kommer nok til å fortsette å farge "til evig tid" :knegg:. Jeg ville virkelig følt meg veldig mye eldre med helt grått hår i en alder av 43.. Men det er jo helt individuelt da.
Når det er sagt, har tenkt litt på det med å bli blond for å slippe etterveksten, men da måtte jeg ha først farget av det mørke, så farge blond på det "naturlige", som er gråmelert i varierende grad, tipper jeg, når jeg ser på etterveksten. Og det å bli blond hadde nok vært et kjempesteg, det er jo heller ikke meg, like lite som grått hår føles som meg.
Jeg er så mørk at jg ikke kan lysne særlig fordi det ser da merkelig ut. Dessverre ligger det også i vår familie at vi mørke blir grå tidlig. Både jeg og min mormor er blitt grålig i slutten av 20 årene. :grine:
Jeg er nå 31 og får grå småhår ved tinningen hvis jeg ikke farger jevnlig. Synd, for det sliter jo veldig på året å farge..
Jeg "holder med deg", m^2. Jeg aksepterer at jeg blir grå. Jeg klippet håret kort pga. det fordi jeg synes man kan ha stilige korte grå frisyrer men det er vanskeligere med langt hår. Selv om jeg synes at f.eks. Gro Holm er en vakker kvinne. Jeg må innrømme at jeg i større grad "tenker mitt" om godt voksne kvinner som helt åpenbart er grå men farger håret enn kvinner i 30- 40-åra som tør å være som de er. :fyr løs:
Det gjenstår å se om et år for meg, da er jeg på 43 og all fargen vil være nesten helt utvokst :D/:skremt: Jeg tviler på om jeg får følt meg så veldig mye eldre enn jeg gjør, egentlig :knirk:
Det er tøft gjort. :o:)
En mamma i klassen til eldste har nok gitt opp for hun er helt grå, er like gammel som meg, 43 år. Hun har en stilig kort sveis med lang lugg og ser flott ut.
Jeg ser at jeg svarte her i 2010 og farger fortsatt hver 2.mnd med en mellomblond farge for det ser bedre ut på meg nå enn veldig mørk farge. Selv frisøren jeg var hos sist sa at det så naturlig ut så da så. :)
Jeg kommer IKKE til å droppe fargingen men burde kanskje høre på frisøren og heller begynne med minicolor/glansvask siden jeg allikevel farger så ofte..
Jeg klarer ikke helt se for meg at striper kommer til å dekke grått hår når jeg blir grå. Har ganske mørkebrunt hår og stripene måtte blitt såpass lyse for å dekke grå hår, at det neppe hadde sett bra ut. Tror jeg.
Lurer på om jeg blir grå egentlig? Er 35 år nå og har ikke noe grått hår.....Men det er vel uungåelig?
Kommer veldig an på hvordan man blir grå og hvilken frisyre man har. Jeg tror feks jeg ikke kommer til å farge håret eller få problemer med å bli grå. Jeg er relativt lys, og antar (ut fra min slekt) at jeg kommer til å få ett og annet grått hår og delvis bli gråere og gråere. De som "plutselig" blir grå (det er noen, pussig å se), har veldig mørkt og langt hår blir det litt anderledes med tenker jeg.
Mine grå hår kom forholdsvis sent. Jeg er 41 og har nå noen få, men merker at det blir stadig flere.
Jeg har bestemt meg for å ikke farge. Jeg ser kvinner i 60 årene som fremdeles farger voldsomt og synes at man ser eldre ut når man tydeligvis ikke aksepterer alderen enn når man gjør det. Det ser ut som om det er skrekkelig vanskelig å slutte å farge når man først har begynt, så jeg har bare tenkt å la være å begynne. :rema1000:
Jeg blir helt overrasket over at det er så vanlig å farge håret?
Jeg har aldri farget et hårstrå i hele mitt liv, det sprøeste jeg har gjort er en glansvask da jeg giftet meg :lol:
Jeg er i ferd med å gråne nå, men det går langsomt og dessuten har min mor verdens flotteste gråe hår, så det er ikke noe jeg gruer for.
Legger folk merke til at man har grått hår altså?
Det er da helt naturlig?
Jeg er snart femti og har ingen grå hår (som jeg har oppdaget), og hvis det går som med slekta, får jeg en langsom overgang til grått og nesten hvitt om ti-tjue år. Har blondt hår som har mørknet naturlig med alderen. Jeg farget håret rødt en gang bare for gøy, men da var det ingen som kjente meg igjen. :snurt:
Mannen min, som er ti år yngre enn meg, har allerede begynt å bli grå i tinningene, og han påstår at det er min og seksåringen sin skyld. :knegg: (Men han har mørkere hår og foreldre som ble tidlig grå, så det er nok heller arvelig.)
Etter noen tiår der jeg knapt har sett et eneste menneske under 60 med grått hår - alle har farget - så har jeg det siste året sett flere flotte, velstelte, moderne kvinner på 35-40 + med grått hår. Det er VELDIG uvant, faktisk. Men jeg tror det er en økende trend, sammen med økologi og naturlighet og hva-har-du.
Jeg vet ikke om jeg kommer dit med det første... Jeg holder foreløbig mine grå noenlunde i sjakk med pinsetten, men det øker på og det er HELT hvite hår! Det blir veldig annerledes å være hvithåret enn mørkebrunhåret, og jeg må nok jobbe mye med meg selv for å venne meg til at det er sånn jeg skal se ut.
Ellers så gapte jeg litt da jeg så skikkelig ettervekst hos en voksen mann jeg kjenner (rundt 45?) for en stund siden. Han er en veldig lite jålete fyr, veldig sånn hverdagslig it-type, så det var uventet. Jeg tenkte at han kanskje hadde blitt tidlig grå og begynt å farge det da, men nå hadde bestemt seg for å gå naturell, men neste gang jeg traff ham var håret nyfarget igjen. Jeg visste at det var vanligere at menn farget håret, men trodde det var enten finansgutta eller de metroseksuelle. Ikke it-ingeniører fra bygda. :knegg:
Jeg er også 43 år og har grått i etterveksten. Jeg farger håret selv i en blondfarge lik min egen. Hadde vært greit med litt grått om det var det eneste, men det er det ikke. For jeg har langt hår som solblekes hvert år og nå har jeg de fleste blonde nyanser, jeg trenger ikke en gråfarge på toppen.
Jeg fikk yngstejenta klippet på fredag og bestillte samtidig time til meg selv. "Vil du ikke også ha striper?" Hva for et spørsmål er det da, trenger jeg striper? Jeg har stripet håret mitt mye tidligere, men synes det er for dyrt, må gjøres for ofte og har varierende resultat.
Striper tror jeg en vinner altså. Jeg har fått grått hår :sjokk: i en alder av 32 og har hatt det i et par år, om enn bare noen steder (i tinningene bl.a, mer på den ene siden enn den andre) og det synes mye kjappere der ifht ettervekst enn noen andre steder. :nemlig: Jeg har ikke vært hos frisør på et år, så jeg har bare brukt color hjemme, men neste gang jeg skal/kan unne meg time hos frisøren blir det striper.
Jeg kommer ikke til å styre så mye med farging etterhvert når jeg får grå hår litt mer jevnt over altså, jeg synes det er ganske fint egentlig, kommunegrå som jeg har vært - det er en stor forbedring å bli grå :knegg: Evt. kommer jeg til å gå over mot mer kald blond. Men nå som det bare er "flekkvis", så er det ikke spesielt pent å la det være.
Jeg har en del grått i mitt brune hår, og falt for fristelsen til å permanentfarge det for noen måneder siden (i en nyanse ganske lik min egen). Jeg kom straks på hvorfor jeg ikke hadde gjort det før, for etter tre uker hadde jeg selvsagt tydelig ettervekst (har hår som vokser som ugress). Jeg gidder ikke bruke masse tid på å stirre på skillen min, så nå mildner jeg overgangen med glansvask og kommer ikke til å gjøre det igjen. Jeg kommer til å bruke glansvask til det ikke nytter lenger, tenker jeg, og deretter får jeg vel finne meg i at jeg har grått hår og finne en velfungerende frisyre til det.
Jeg er 40, skikkelig gråspettet og riktig så flott!
Jeg sluttet helt å farge håret for noen år siden og hver gang jeg klipper meg blir jeg litt lysere i håret. Jeg er i utgangspunktet ganske mørk, og har alltid farget håret i en eller annen variant av mørk brun. Da jeg sluttet var det litt av økonomiske årsaker, litt fordi jeg ikke kunne farge det lite mørkt lenger, og jeg tenkte at skal jeg skifte hårfarge nå, så kan det like gjerne bli til gråspettet. (Fargene i ansiktet mitt har forandret seg såpass at det vil se veldig rart ut om jeg er helt mørk.)
Jeg får utrolig mange komplimenter, faktisk. Dog er flest fra menn. :knegg: Jeg har kort, kort hår og trives godt med det grå, min unge alder til tross.
Jeg har også mange helt hvite hår. Og jeg har langt hår også. Uten at det bekymrer meg. Ble nettopp 40 og, mulig det burde bekymre meg mer.
Det er for mange til å nappe også, men frisøren jeg var hos sist sa at jeg ikke måtte finne på å farge håret, en hårkur for å friske opp litt var mer enn nok, så da stoler jeg på henne jeg.
Jeg prøvde fortvilt å kvitte meg med rødfargen på 80- og 90-tallet uten å lykkes for uansett hvilke fargetoner jeg prøvde var rødfargen der, men det har sikkert skjedd mye med hårprodukter siden den tid.
Min bestefar som hadde samme rødfarge som meg var litt hvit innimellom da han døde i en alder av 85, mens min farmor som også hadde rødt hår var helt kritthvit da hun var ca 60. Så jeg er spent på hvordan mitt utvikler seg og hva jeg evt kommer til å synes om det.
Jeg liker "naturlighet" best. Vanskelig å finne riktig ord. Men jeg synes ikke det ser pent ut med godt voksne kvinner (er vel de som er i flertall som farger håret) med mørkt, jevnt farget hår. Det ser veldig unaturlig ut når huden og resten av kroppen bærer preg av en naturlig aldringsprosess, med rynker, pigmentflekker, løsere hud og andre uunngåeligheter. Enda mindre pent er det når etterveksten synes. Derfor synes jeg striper for å skjule litt av gråfargen blir penest.
Dette gjelder vel og merke på andre mennesker jeg har sett. Jeg har vært heldig så langt, og har knapt ett grått hårstrå ennå, 38 år og brunt hår. Kan hende panikken tar meg når gråfargen hos meg selv kommer, og at jeg endrer synet på farging av håret da...:sparke:
Bildene er tatt hhv lørdag og søndag denne helgen. Så fargen i det lange håret er jo bare "smoke and mirrors"... Det hadde ikke gått opp for meg hvor mye grått som var i håret mitt før, vel, det plutselig gikk opp for meg. Lyset i det første bildet er veldig "flatt" da, så det synes ikke riktig så godt hele tiden :sparke: Det som ikke er helt hvitt er mellomgrått, ser det ut til.
Jeg håper jeg vil ha mot til å bli grå når den tid kommer. (Nå er jeg såpass askeblond i utgangspunktet at det kanskje ikke vil fortone seg så dramatisk.) Jeg har kun farget håret én gang i mitt liv, og det var gudsjammerlig kjedelig og et lite mareritt for den som frykter tørrprat med frisører og behandlere. :knegg: Og latterlig dyrt, selvsagt.
Mamma (som var relativt mørk i håret) ble grå tidlig, og jeg kan faktisk ikke huske å ha sett hennes naturlige hårfarge. Hun har farga det i over 30 år. Faren min, som er blond som meg, begynte å gråne først etter 60, så kanskje jeg er heldig.
Jeg har mørkt hår og fikk mine første grå hår i tjueårene. Har farget håret jevnlig etter det, og kommer ikke til å slutte med det første. Det ser jo på ingen måte unaturlig ut, og kommer ikke til å gjøre det i 50-60-åtene heller. Frisørene farger jo fint og legger inn felt som er litt lysnet så det ser naturlig ut.
Grått, velstelt hår er flott - noen gråfarger er finere enn andre, og noen kler det bedre enn andre.
Selv tenker jeg ikke Mitt om verken folk som farger eller lar det være grått, forlk som bruker sminke for å se freshere ut eller folk som ikke gjør det, folk som bruker mye penger på klær for å føle seg vel og folk som bare slenger på seg noe, fordi klær ikke er så viktig.
Jeg synes det er veldig viktig, og helt riktig, å velge et utseende og en stil som en selv føler seg komfortabel med, og det er en fremmed tanke for meg at folk skulle Tenke Sitt om meg fordi jeg farger håret eller gjør andre ting for å føle meg fin i hverdagen.
Jeg har ikke tenkt å bli grå med det første & venter heller spent på kosttilskuddet som gir oss den naturlige hårfargen tilbake. :jupp:
Jeg har samme erfaring som Zoe. Jeg farger håret jevnlig, men går for en litt lysere brunfarge enn det jeg hadde som 20 åring. Jeg hadde aldeles ikke vært komfortabel med et naturlig hår med masse grått i. Kanskje når jeg blir 70?
Jeg begynte å bli grå som 19-åring. :sint: Jeg hater å farge håret, men liker meg selv best som mørk, så jeg tvilholder på farging så lenge jeg kan altså. Jeg er kun 32. :mumle:
Jeg håndterer ikke grå hår, men er "heldigvis" ganske lys i håret, så jeg lystner det bare med striper enn så lenge.
Jeg tenker vel i hovedsak minicolor/toning om man skal beholde hårfargen.
Du har rett i at mange frisører er flinke med hårfarging. Det er sikkert mange jeg møter og ser som har farget håret sitt uten at jeg ser det. Jeg uttalte meg nok litt kategorisk i sted. Hadde et indre bilde av min svigermor med slitt permanent og alt for mørkt farget hår (synes hun ser eldre ut med den mørke fargen enn det grå, naturlige håret sitt).
Jeg glemmer aldri synet av min mor sin relativt gråhårede tante, som hadde fått sorte fargefelt i håret. Hun så rett og slett ut som en fotball! :grineler:
Jeg er for naturlighet altså, men jeg er rett og slett for ung til å ta på meg å være et forbilde innen naturlig hår.
Jeg har helt brunsort hår, og har en del "grått", dvs helt sølvhvite hår.
Det begynte da jeg var 27 år (er nå 35).
Man kan si hva man vil, men om man tar frem det sølvhvite håret når man er under 40, så blir man tatt for å være over 40 av de aller, aller fleste.
Det synes ikke jeg er så stas.
Mamma har naturlig hår, og har hatt det de siste 10-15 årene (husker ikke helt. Så jeg satser på å melde overgang når jeg blir en del eldre.
Det er mye kulere med en fresh kul sveis med grått hår, enn en kjip sveis med farget hår. Det er sikkert lett for meg å si som ikke har ett eneste grått hår og ikke ligger an til å få det heller, men jeg mener det.
Det kan jo umulig være sunt, min svigermor har farget i snart 40 år og hun er nær skallet.
Det er klesstil, hud, fysisk form og utstråling som gir alderssummen, ikke hår alene.
Jeg har gått fra å være lys blond i min ungdom, til mørk blond, og plutselig oppdaget jeg at jammen er det grått i det.
Om sommeren blir håret naturlig mye lysere, og de siste to årene har jeg tatt lyse striper for å friske det opp litt.
Fargen min er helt grei, og det ser naturlig ut, selv om jeg bare striper det en gang før sommeren. Da blir etterveksten bare naturlig.
Jeg gleder meg til jeg er helt grå. Det er nemlig ikke like pent i fasen når man begynner å bli går. I hvertfall ikke i ganske mørkt hår og det bare er noen hår her og der som er grå eller hvite. Håret blir ofte seende ustelt og uvasket ut. Dessverre. Det er først når det er mange nok hår som er grå det blir litt svung over det igjen.
Derfor heier jeg på M^2 som lar sitt vokse ut. Det kommer til å bli skikkelig fint. Nesten som det første bildet her.
Dette er ikke like fint, enda. Sånne grå hår har jeg også. Det er verken fugl eller fisk, men når det er flere av dem skal jeg la det være grått. Når det er helgrått blir det jo faktisk fint!
Jeg må finne meg en fin kaldblond farge snart. Jeg gikk fra å være lys til å bli kommunegrå, også beholdt jeg det blonde med striper etc. For ca 2 år siden var jeg blitt så mørk kommunegrå at jeg valgte å gå for mørkere hår. Nå som de grå gjør stadig mer fremtreden, kjenner jeg at det frister mer mot det lyse igjen, men det skal IKKE være gult!! :skremt:
Har Kathie grå hår altså? :cool:
De over der er det jo helt naturlig at har grå hår da.
Jeg kan like gjerne innrømme det. Mine hvite hårstrå er kjempetjukke og de synes veldig og det ser ille ut om jeg ikke følger opp. :(
Nå har jeg klippet meg kort-kort og mulig lettere å farge..
Enig i det, så når jeg bestemmer meg for å la de små grå vokse fritt-altså ved sekstiårsalderen, muligens 55 :knegg:-skal jeg gå for en kul, kort, grå frisyre. Enn så lenge har jeg ikke så mange, ikke mer enn at de holdes i sjakk med en glansvask hver sjette uke eller så. Hadde jeg hatt helt grått hår og måtte farge hele håret en gang i måneden, måtte jeg kanskje vurdert å gå for grått litt før fylte 55, men ikke slik som stoda er nå. Jeg synes ingen i trettiårene eller første halvdel av førtiårene "kler" helt grått hår. :sorry:
Det finnes "enkelte" som "kul sveis" bare funker på akkurat i de to minuttene man er på vei fra frisørstolen og bort til betalingsautomaten. Da er Toffskijs løsning et MUST. :jupp:
Jeg var kanskje litt vel bastant, men jeg tenkte faktisk at på samme måte som det ser "unaturlig" ut med masse rynker og knallsvart hår på en sekstiåring, vil det bli det samme med glatt hud, sprettrumpe og helgrått hår. Nå har jeg vel med høy sannsynlighet sett folk under 45 som faktisk har helt grått hår, men jeg kommer ikke på noen, så muligheten er der for at jeg har "latt det passere". :knegg:
Jeg er også enig i at stålgrått kan være fint, men det nytter liksom ikke å komme med kjendisdamer i 60-årene for å trøste en 35-40-åring. :knegg: Vi har 2 damer som, eh, trosser skjønnhetstyranniet her på jobb. De er nå godt over 50 og har begynt å få en fin grå hårfarge. Det har vært noen kjipe år, spør du meg.
Jeg har blitt blondish. Det er det eneste som funker hvis man ikke skal farge håret hver 3. uke - jeg har ikke så mye grått, men det vokser så fort at jeg må ha en hårfarge som ligner på den naturlige. Som nå er merkbart lysere. :knegg:
Det har du rett i. Jeg tenkte faktisk ikke over det, jeg synes de ser utrolig bra ut alle sammen. Bedre enn mange 40-åringer. Men det er sminke inne i bildet her og, ja. ;) Tanta mi ble helt grå i 40-årene og så kjempefin ut. Det eneste jeg synes ser dumt ut er når yngre folk farger håret grått fordi det er trendy. Antagelig fordi de aldri treffer på en fargetone som harmonerer med hudfargen, det ser unaturlig og merkelig ut. Litt sånn science fiction. :knegg:
Jeg skjønner at det kan være litt vanskelig i en periode når man begynner å få grått hår og har blanding av litt av hvert, skjønner at det er fristende å farge enten i den ene eller andre retningen så det blir mer ensartet. Jeg er kanskje heldig som har en ganske dus hårfarge, det som kommer av grå hår legger seg innimellom og gjør bare fargen gradvis mer dus. Sånn vil det vel fortsette til jeg er helt grå.
Jeg har en venninne som helst plutselig gikk fra brunette til platinablond. En helt nydelig, nesten sølvaktig farge. Det er veldig kledelig, men uvant. Det eneste som funket for det grå, sa hun.
Denne tråden ble skikkelig teit. Her sitter en rekke i utgangspunktet intelligente kvinner og kritiserer naturlig aldring og at det ikke "ser bra nok ut"?
Ellers kan man jo ha en fin og flott farget sveis også om man vil det. Frisører gir nok gode råd, og enhver må vel bare finne ut hva de er mest komfortable med.
Jeg har hatt mahognyfarget hår, rødt, blondt, mørkebrunt, svart, stripet, kort, halvlangt, langt og ikke minst krøllet (helt som mormor), og ser jo at det finnes mange muligheter, og at det gjerne handler om tilvenning. ;)
Jeg tror ikke jeg får grått hår. Jeg har mellomblondt som min mormor (jupp, det er idealdama), og hun har heller ikke grått hår. Men skulle det vise seg å ikke stemme, tror jeg ikke at jeg har veldig lyst til å legge det til rynkene som popper fram. Ikke enda. Jeg har heller ikke lyst på kort hår foreløpig, så da hadde det nok blitt å finne en løsning der man skjulte det på en lur måte uten at det krevde for mye.
For meg er det ikke at det ikke "ser bra nok ut", men at det ser GAMMELT ut. Jeg sliter big time med de aldringstegnene som er der allerede. Jeg er ikke klar for å eldes ytterligere med gråere hår enn det jeg syns jeg "passer til". :p
Dette vet du ikke noenting om, der du sitter der med porselenshuden din og store, vakre øyne uten antydling til hengende øyelokk. :nemlig:
Jeg tror, i et alvorlig øyeblikk, at du setter fingeren på noe som er viktig, nemlig helheten. At man kjenner at den synlige aldringen totalt sett er ok i forhold til hvordan man føler seg. Jeg har et ungt fjes og stram hud, og da gjør ikke kort, grått hår så mye. Det er henda og håret det syns på, liksom.
Etterveksten min er rimelig grå, og jeg har mange ganger lekt med tanken på å kutte ut farginga. Men hver gang det blir fremtredende, lander jeg på at jeg blir for blass, og farger det på nytt i en lys nyanse. Jeg bruker så og si ikke sminke i det daglige, så å farge håret en gang i blant er en liten innsats for at jeg skal føle meg litt mer fresh.
Jeg vet nok om latterlige krav til kvinners utseende som blir forsterket gjennom media, disse teite damebladene og forumtråder som dette til at jeg helt fint kan uttale meg.
.jpg)
