Masse hår under armene husker jeg at jeg syntes var merkelig i 1984. Det var temmelig vanlig å fjerne det da ihvertfall, samme med hår på leggene. Selv fikk jeg ikke mer enn tre hår under armene før jeg var over 30, så det har ikke vært så mye jobb med akkurat det.
Jeg barberer meg under armene en gang i mnd og leggene tas bare i sommerhalvåret (to-tre ganger)-det holder.
Jeg synes ikke det er spesielt pent med hårete busker under armene på damer, men jeg er jo selvsagt klar over at meningene mine om den saken er kulturelt betinget.
Det første først: Jeg tror ikke det er overfladisk å tenke at at andre vil tenke annerledes om aldring når de eldes selv. Jeg ser at det kan være undervurderende, det gjør jeg. Som him skriver så er det jo folk som er langt mer prinsippielle enn det jeg er, og Mave har jo beviselig mer ryggrad enn snittet, og som jeg nevnte i innlegg to så kan det jo godt hende at hun slett ikke vil få den samme nedsmeltingen av opprinnelige "eldes med verdighet"-prinsipper som det jeg fikk i møte med egen aldring.
Så til knebling:
Da jeg leste, og svarte på, dette innlegget, så leste jeg mer en kritikk av farging enn av det du har presisert senere, en kritikk av dissing av andres utseende.
Så når jeg skriver "dette vet du ikke noenting om" så henviser jeg ikke til dette temaet men til det å se gammel ut. Så jeg nekter å ha på meg at jeg prøvde å kneble deg.
Jeg ser jo nå etterpå at du kritiserer noe annet enn jeg trodde du kritiserte, og det syns jeg var en helt ok påpekning. Og diskusjonen om hva det er greit å mene, og ikke minst SI at man mener, om andres utseende, var fin.
Denne ble jeg pisse sur av. Ærlig talt, du tror ikke jeg hverken har sagt eller ment at meningene dine er uinteressante fordi du ser ung ut?? Jeg spøkte med at du ikke vet hvordan det er å se gammel ut, fordi, vel, det gjør du ikke, fordi du ikke ser gammel ut. Du (og jeg) vet ikke hvordan det er å være svart, kortvokst eller italiensk heller, selv om vi kan prøve å tenke oss det.
Jeg leste det også som deg, Polyanna, og hadde i tillegg den "leg på polet"-kommentaren inne i konteksten. Jeg ble nemlig også spurt om leg på polet veldig lenge. Sist gang for to år siden da jeg var sliten, søvndeprivert og så alt annet enn fresh ut. Jeg ville ikke blitt spurt om det i dag, for her kom rynker, sægging og alderstegn ganske plutselig og nå ser jeg ut som jeg er den alderen jeg er. Det er MYE tøffere enn jeg trodde å få de fysiske aldringstegnene, og jeg er ikke akkurat krampaktig opptatt av utseende, bruker ikke sminke, går ikke jevnlig til frisør, og gjør stort sett ikke så mye for å gjøre det beste ut av det jeg har ( :knegg: ). Likevel er det en uvelkomment kjip følelse å bli gammel, og den følelsen kom omtrent over natten for meg.
Ja, den kom litt kastet på, den følelsen, og den sammefalt (tilfeldigvis?) med at jeg fant mitt første grå hår. Og fylte 40. Og skiftet jobb til et sted der alle var 17 år, sånn omtrent.
Som Røverdatter var heller ikkje eg forberedt. Og eg kan faktisk kjenne meg litt lei meg når eg sammenligne bilder frå to år tilbake med i dag. For det skjedde så veldig plutselig og det er en kjip følelse. Den følelsen vil eg ikkje ha så da kjempe eg i mot med det eg gidd; frisørbesøk, hudpleie, make-up og klær. Så kan en sjølvsagt dra det opp til en verdidebatt om "elsk deg sjøl uansett" men for oss som ikkje har det sånn så hjelpe det litt med antirynkekremar og striper som dekke dei grå håra.
Eg får det fysiske beviset forøvrig kvar gong eg er sammen med søstera mi ute blant folk. Ho er ni år eldre enn meg og tidligare var alltid låten "Dokke er veldig like for å vere så ulik i alder" mens det no er "Er dokke enegga eller toegga tvillingar?" :mumle:
Jeg synes vel rett og slett vi kan ha litt takhøyde for å kunne diskutere og komme med råd og tips uten at det med en gang er en verdidebatt.
Jeg viste bilder av grått har JEG synes er vakkert og jeg viste et bilde som illustrerte veldig godt hvordan mitt hår ser ut nå, noen få grå hår som synes godt. Det synes jeg ikke er vakkert. Jeg har derimot ikke sagt at kvinner som ikke farger bort de få grå hårene som synes godt ikke er vakre (jeg illustrerte jo med et bilde av Katie Holmes).
Det er enkelt å farge håret. Omtrent like enkelt som å kjøpe seg et par nye sko. Det går på smak og behag.
Jeg har også fått en "oops, jeg er ikke ung lenger"-følelse. Helt plutselig var jeg litt eldre i ansiktet og hadde noen grå hår på hodet. Selvfølelsen og selvtilliten er derimot like god som før. Jeg er veldig fornøyd med den jeg er. At jeg velger å farge bort de grå hårene (når jeg husker det) har ingenting å gjøre med et ønske om å ikke eldes. Det går rett og slett på at jeg ikke synes mørkt hår med noen få sølvstrå ikke er så pent. På samme måte som jeg velger de klærne jeg synes er penest (på meg).
Jeg har vært inderlig lei av å se ung ut, men nå - i en alder av 39,6 - var det plutselig veldig moro å bli spurt om leg på polet. :knegg: Kjenner ellers igjen noe av den forfallsfølelsen dere beskriver, men opplever nok ingen dramatikk i det så langt (selv om det er dager da jeg føler jeg har gått rett fra 17 til 50 nærmest over natta).
Jeg så også yngre ut enn jeg var lenge, og har ikke heller følt alderstegnene tynge så veldig ennå, selv om jeg kjenner meg igjen i Bluens beskrivelse om å gå fra 17 til 50 over natta. :) Det føles sånn noen dager. Men jeg ER jo snart 50 også da, så kanskje jeg heller skal si 60.
"Oops-jeg er ikke så ung lenger", følelsen kom rundt 40 for min del. Jeg ser, objektivt, håper jeg, at det er mange på min alder som ser eldre ut, gjerne da pga. av hårfarge og mer rynker, men jeg merker at at jeg bruker langt mer tid på badet med kremer og sminke enn jeg gjorde for bare noen år siden. Jeg har alltid sett ung ut for alderen, men nå ser jeg ut som den alderen jeg er, og det er bittelitt kjipt å innse, og ganske mye forfengelig å bry seg med, selvsagt.
Utseendemessig suger det å bli førti, men ellers er det pinadø deilig å være godt voksen! Jeg er f.eks gammel nok til å drite i hva folk mener om både grått og farget hår, både på nett og RL. :filer:
Det kan ikke være sånn at man ikke kan mene noe om ting man ikke har opplevd selv, men for meg så er det et poeng å ha en viss ydmykhet når jeg uttaler meg om ting jeg ikke har følt på kroppen, og det gjelder alt mulig. Jeg kan godt gå inn i en tråd som handler om problematikk rundt tenåringsbarn og servere noen prinsippielle meninger, men jeg er veldig bevisst at det jeg serverer kan være det reneste sprøyt (mine to er enda i barnesolealder og eheeelsker mamma) OG at det kan hende jeg vil mene noe helt annet når mine blir tenåringer. Ting er som regel langt enklere på det prinsippielle planet.
Jeg trodde tynker og sånn skulle bli easypeasy. Rett og slett fordi jeg baserer selvfølelsen min på så mye mer enn utseende. Men nå oppdager jeg at en viktig del av identiteten min henger sammen med utseende, og det gjør rett og slett noe med hele oppfatningen av meg selv å ikke kunne passere som ungpike lenger. Det er elementer av det jeg liker (kanskje spesielt i jobbsammenheng) og det er elementer ved det jeg jeg misliker. Det er en omstillingsprosess, og jeg har god tro på at jeg skal finne meg til rette i rollen som "ordentlig voksen" også, men det hadde vært lettere i en kultur som ikke er så ungdomsforherligende og det er også viktig å anerkjenne det som en prosess - ikke en overflatisk greie.
Jeg har akkurat den samme opplevelsen som Java, og kjenner meg også igjen i det Zoë skriver. Omtrent på dagen da jeg fylte 40, syntes jeg plutselig at jeg fikk lagt ti år til min alder. Jeg har alltid fått høre at jeg ser yngre ut enn jeg er - det vil si frem til sist høst. :knegg:
Og i vår da jeg var hos frisøren (som jeg har gått til i over ti år), oppdaget hun plutselig en del grått i håret mitt. Hun var like overrasket som meg; de hadde kommet helt brått i løpet av de tre månedene siden sist jeg var der. (Akkurat i den perioden mistet jeg en av mine beste venninner i kreft, og jeg har lurt på om det er en sammenheng.)
Jeg er, om ikke jålete, så ganske forfengelig, og jeg synes ikke det er noe kult med disse aldringstegnene. Så jeg har kjøpt øyenkrem og nattolje og ansiktsmaske - håret har jeg farget "bestandig" - og venter på at min indre og min ytre Xian skal sammenfalle bedre. (Ikke at jeg tror på mirakeler fra kosmetikkproduktene, det er vel mer snakk om tilvenning og aksept. :knegg: )
Jeg må fortsatt vise leg på polet og lever godt med det. Men det er vel et halvt års tid siden jentungen så fint sa: "Mamma, du har mange bølger i panna du!" :dåne: ...og vips så har jeg blitt helt på trynet fiksert på alle rynkene mine. De formerer seg stadig og jeg liker det ikke! Moren min er over 60 og har babyhud fortsatt, jeg hadde liksom håpet jeg slektet på henne der. :snurt: Fra den ene dagen til den andre ble jeg virkelig veldig mye eldre altså, både inni og utapå tror jeg.
Jeg merker også godt det med alder i jobbsammenheng. Jeg har gjennom årene måttet jobbe mye hardere enn mine mannlige og eldre kolleger (av begge kjønn) for å bli en autoritet i klasserommet, det er jeg helt sikker på. Men noe har skjedd de siste årene, ingen av elevene tar meg for å være en ungsau de kan teste grenser på lenger, og det hjelper godt på. :knegg:
Jeg blir like fullt fremdeles forbauset når trettiåringene på jobb spør meg om både dette og hitt ( why me, liksom?) men så skjønner jeg jo at de rett og slett bare ser meg som den gamle røya jeg tross alt er. :knegg:
Det handler jo om å føles seg vel, som så mye annet. Det er ikke nøvendigvis det at man er desperat, og skal se ut som en 20 åring (selv om noen prøver litt vel hardt på det og... ). Men på samme måte at jeg føler meg mer vel 5 kg lettere enn jeg er nå, så føler jeg meg også mer vel når håret ikke har ettervekst, når jeg har en frisyre jeg er fornøyd med, når jeg har klær som jeg føler meg fin i osv. Og jeg synes det må være helt greit å ønske være der også, der man føler seg vel altså. Det betyr ikke at jeg føler meg dritstygg når jeg er 5 kg +, har litt ettervekst osv.
Jeg lot meg inspirere av denne tråden og gikk til verks med Casting i går. Vips, i løpet av 30 minutt, var alle tegn på gråe og falma hår borte og jeg så 5 år yngre ut;) (I wish...)
Veldig mye av det dere snakker om her er ting jeg ikke prioriterer å bruke tid eller penger på. Jeg holder meg ren og kler meg så pent som jeg klarer. Ingen sminke, lite hårfjerning, og ingen hårfarge. Husbonden stusser håret mitt med kjøkkensaksa omtrent en gang i året. Begynner å bli ganske så grå, og ser det mer som genetisk enn et alderstrekk (er i 30-åra).
Skal fint klare å leve med at enkelte på internett plasserer meg i en gruppe med ustelte og lite pene mennesker på grunn av dette. Har ikke fått noen klager på jobben (har en del representasjon, og håper da at sjefen hadde sagt fra om det ble alt for ille), men det er vel det som kommer ut av munnen som får dem til å glemme alt annet. :knegg:
Jeg er 43 år, og jeg farger håret, barberer meg og går i klær som tenåringen faktisk er misunnelig på. Desperat? Nei, langt i fra. Det handler om mitt velvære, og om hvem jeg er.
Barbering begynte jeg tidlig med. Tok leggene første gangen etter å ha gått 3 mnd med foten i gips. Urskog kan man vel si, og jeg har fortsatt etter det. Tar legger, under armer og bikinikanten ++ jevnlig. Jeg synes at damer med busk under armene er mindre pent, og busk som stikker utom bikinien er direkte tragisk.
Håret begynte jeg tidlig å farge. Først pga moroa med å farge, og da de grå begynte å bli godt synlige i en alder av 28, så ble farging et must. Har ingen ting i mot grå hår, men vil helst ikke bli grå ennå selv.
Jeg er 43 år som sagt, men ser ingen grunn til å bli ei gammel og grå kjærring av den grunn. Men prøver jo også å ikke virke desperat da, noen jeg tror jeg har unngått hittil.
Jeg har ganske mørkt hår, og får helt grått ved sidene og spredte grå hårstrå på toppen når det vokser ut. Sist gang ventet jeg nesten fire måneder med å farge det igjen (min egen hårfarge). Ikke pent. Det blir ikke ettervekst, men de grå hårene er ganske synlige på toppen. Striping er uaktuelt. Håret mitt er tørt nok i utgangspunktet. Sukk.
Går det an å mene at grått, ustelt hår ikke er det peneste man ser (det er forsåvidt ikke blondt, mørkt eller rødt ustelt hår heller) uten at man dermed har kalt hele mennesket for "mindre pent" og "ustelt"? :undrer:
Ja. Men det er som med alt annet man uttaler seg om som går på utseende, man må velge ord med omhu. Og så er det forskjellen fra "jeg synes .... er pent/mindre pent" og "alle bør sørge for å xxxx av hensyn til omgivelsene, det er jo så stygt" om du skjønner. Det må være greit å synes at mørkt hår er penere enn lyst hår eller at blondt hår ser bedre ut enn grått. Men man skal passe seg litt for å si at ingen under 45 bør vise frem at de har grå hår, for da ser de så gamle ut og det er stygt. Og så er det Litt ugreit å sette likhetstegn mellom noe man er født med og ustelt/uhygienisk.
Jeg synes egentlig det er litt synd at kvinner skal tilstrebe hårløs babyhud og nyfrisert hår hver dag. Man kunne i det minste hatt tilsvarende krav til mannfolka. :knegg:
Selvfølgelig går det an må mene det, og å si det også. Men det som ble sagt tidligere her var vel at det å ikke farge det grå håret i seg selv betydde at håret ikke var stelt eller at man fremsto som en som ikke brød seg om utseendet og som hadde "gitt opp". Og det er det jeg er uenig i. Det går an å ha pent og velstelt hår og til og med være opptatt av utseendet sitt selv om man velger å ikke farge over det grå.
Jeg var forresten på seminar her forleden med en fantastisk vakker kvinne i femtiårene. Veldig velstelt hår og hud, ikke en antydning til sminke og blondt hår med klare grå striper. Og utrolig flott. Jeg innrømmer at jeg nok ikke selv fremstår som fullt så flott, men det var fint å se på henne.
Jeg er blond og begynner å få noe grått innimellom. Er 40 og tenker ikke gi slipp på å være blond ennå. ;)
Striper håret eller tar hele etterveksten. Sjelden jeg gjør det selv for det er fort gjort å bomme på fargene.
Nå har jeg ikke sagt noe om ustelt og ikke, men det jeg i hvert fall merker selv, er at det krever mer av meg å fremstå som velstelt når jeg har ettervekst eller i den perioden jeg prøvde å tone det selv i stedet for å frisørfarge. Det er noe med en konsistensen til mine grå hår som gjør at håret trenger mye mer fukt og stell for ikke å se ut som hun her.
Noen har jo helt andre hårkvaliteter, og vil sikkert ikke få de samme problemene som jeg har med mine grå.
Jeg har klippet håret ganske så kort og kan melde om at jeg allerede har fått utvekst av grå/hvite hår i tinningen. Farget håret sist 10 mai. :sukk:
Lurer på å kjøpe Hennafarge i bruntoner.
Tror Nessie la ut en link et sted herinne på hvor hun kjøper sin farge.
Er den holdbar, tro? Må man kun bruke den på hver vask da for å holde fargen vedlike? Noen som vet? :confused:
Jeg skrev grått, (komma) ustelt, ikke grått og ustelt. Ustelt hår er ikke så pent uansett, men det blir ofte ekstra tydelig at det er ustelt når det er grått i tillegg, synes jeg.
Den ferdigblanda kremen som jeg kjøper (krukke) holder noen uker, den er ikke permanent. De boksene du blander selv er permanent, og holder lenger. Men er mye mer styr :gal:
Så jeg kjøper de krukkene, og farger ca hver 6. uke.
Lurer på hva som skjer hvis det regner :gruble: Er det vannfast?
(jeg skal ikke prøve altså, jeg driver jo og vokser ut det grå, foreldende, ustelte osv)
Takk for svar, Nessie. :)
Åja. Trodde du brukte noe ved hver vask, jeg. For å opprettholde fargen din.
Funker det sånn at du har det i i en halv time og skyller ut da, hver 6. uke?
Hvor kjøpte du det igjen, Nessie? Husker jeg tittet inn på siden der men det var så mange valg... kan du skrive hvilken type du bruker så klarer jeg nok å finne ut hvilken som gir brun farge... :o
Jeg har forresten tidligere kjøpt Grey Away. På Vita.
Vet ikke helt om det funker for jeg prøvde ikke lenge nok. Skulle visst spraye i tinningen hver eller annenhver dag. Men det glemte jeg jo å gjøre så det ble veldig rykk og napp.... :cool:
Jeg så artikkelen mens jeg tilfeldigvis (hehe er jo bare sånn hvert 10. år) i Usa! Og hadde sett en Sephorabutikk på det lokale kjøpesenteret.
Så langt virker den bra. Veldig bra på ettervekst i skillen oppå hodet, men ikke så bra på "skinnskjegget" for jeg treffer huden mens jeg sprayer. Holder fint i regn men ikke i dusj, overhodet ikke rennete. Farger ikke av. MInus: litt stivt hår, men ikke verre enn annen spray vil jeg anta. Butikkdama sa den ville holde omtrent 3 mnd med daglig bruk. Kjøpte to.
Jeg vil også ha! (Men orker ikke å styre med egen bankboks i USA og hva de nå foreslår i artikkelen). Norske butikker burde begynne å forhandle dette produktet, altså!
Jeg skal endelig til frisøren, en snau måned igjen, men da - da skal jeg få ordna litt opp i ugresset! Finally. Det blir striper, lysere, kaldblond. :nemlig:
Den ettervekstsaken var jo genial hvis den funker. Se etter det på ferie. :noterer:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.