Joda, fårikål er godt, det samme er pinnekjøtt og biff..
Men jeg får så vondt av dyrene, bare tanken på slaktebiler og slaktehus får meg til å grøsse! :sukk:Jeg får vondt og ubehag i hele kroppen. Og denne følelsen blusser sterkest opp på denne tiden av året.
Stappfulle dyretransporter med sammenklemte og engstelige dyr... :leppe: og hva som skjer videre orker jeg ikke tenke på engang!
Lam og sauer som går igjen på innmarksbeitet, som leter etter- og breker hjerteskjærende etter mammaen eller avkommet sitt.....:neiognei:
:nedfor:
Jeg velger bevisst å tenke på all den fine tiden de har hatt ute på beite. I forhold til det er reiseveien til slakteriet relativt kort.
Jeg er en av de mange som skulle ønske slakteriene ikke behøvde å ligge så langt fra hverandre, slik at dyrene slipper å reise så langt. Men det er så lite jeg får gjort med det.
Uten fårikål ville jo ikke disse lammene eksistert. De ville ikke hatt en flott sommer med all verdens frihet på beite i fjellet. De ville ikke levd. Selvsagt skal transport og slakting foregå så humant som mulig, men det må da være bedre med et kort og godt liv enn ikke noe liv i hele tatt?
Tror du forresten at sauene opplever turen til slakteriet annerledes enn transporten fra gården til fjellet der de skal slippes på beite? Det tror ikke jeg.
Jeg har forøvrig bodd med sauer nært innpå meg mesteparten av livet mitt. Jeg har i skrivende stund 80-100 sauer gående på jordet 15 meter fra huset mitt. Jeg kan ikke si at jeg noen gang har opplevd å se sauer som leter etter verken mødre eller avkom. De spiser og driter og gjør ikke stort anna.
Jeg er for et humant dyrehold - det vil si at jeg vil at dyrene skal ha det så godt som overhodet mulig mens de lever.
Jeg er for kortreist mat. Det vil si jeg er for nærslakterier og gårdsslakterier, slik at dyrene slipper lang transport før de slaktes. Dette av hensyn til dyrets generelle velferd, ikke fordi jeg har noen som helst illusjoner om at dyrene står i bilen og vet de er på vei til slakteriet og dermed gruer seg til å dø.
Ut over det - kjøtt er godt, og jeg er for god mat, uansett hvor søte dyrene måtte være mens de ennå er i live. : Oppvokst på bondelandet:
Ikke spesielt. Men jeg er ganske opptatt av at de dyrene jeg spiser skal ha hatt et minimum av levestandard. Industrikylling er et godt eksempel på det motsatte, det er vel neppe noen dyr som har verre levekår enn dem. Jeg må tilstå at det er en type kjøtt jeg unngår å spise i størst mulig grad.
Jeg har ikke noe mer dårlig samvittighet i fårikålsesongen enn ellers i året - i ribbesesongen for eksempel. Jeg synes det er viktig at slaktedyra har det godt og at dyretransport og avlivining bli gjort på en god måte, men det er ingen sesong som gjør dette viktigere enn noen andre. I så fall burde muligens ribbesesongen vært verre i og med at griser er smartere og blir mer stressa i slaktesituasjonen enn sauer (mener jeg å ha hørt).
Jeg har i alle år, siden jeg var barn, hatt det forholdet til slakting. Og jeg ble vegetarianer også, da jeg var 17 år. Jeg var det i hele 6 år, frem til jeg ble gravid i 2003. Da MÅTTE jeg ha kjøtt, hele kroppen "skrek" etter kjøtt, jeg har aldri opplevd noe lignende. Så intenst var det, at jeg gikk fra å være hardbarka veggis til å spise kjøtt til alle måltider over natta, da er det ille altså. Jeg gikk opp 35 kg som vegetarianer og har aldri hatt dårligere helse (min egen feil da, mye raske karber). Jeg spiser kjøtt fremdeles, føler jeg må ha det, men jeg skulle ønske kjøtt vokste på trær. Jeg liker ikke tanken på slakterier, dyr på samlebånd som om de var varer osv. Nei, jeg liker det ikke.
Dyrene skal absolutt behandles humant. Pga dette er det en veldig ulempe at slakteriene legges ned rundtom. Dyrene vi leverer til slakt må reise over 4 timer til nærmeste slakteri. Dette er bare ren kjøring.
Men likevel har dyrene det greit. Jeg har heller ikke sett at sauene har virket preget av at lammet er levert til slakt.
Jeg syns vel kanskje du tillegger dyrene litt vel mye tanker og følelser her.
Jeg vil at de skal behandles humant og godt, men spiser med god samvittighet.
He,he dette bildet fikk jeg av min bror en stund før bryllupet til storesøs. "Nam,nam bryllupsmat".
Jeg visste når de ble befruktet, når de ble fødd etter 3 måneder og tre dager. Jeg liker ikke å spise dyr jeg "kjenner", men alt går ned til slutt.Desse har hatt et utrolig flott liv, det vet jeg. ;)
Sånt lar jeg være å tenke på. Hvis jeg skulle gått rundt og tenkt på alt som var fælt i verden ville jeg ligget i en krok og grått mesteparten av tiden.
Det er bare ett svar på dette. Alle sauer i verden må slippes ut i naturen og leve fritt der de hører hjemme og klarer seg selv. Samme gjelder for rev, mink og oppdrettslaks :jupp::riktig:
Nei, jeg må innrømme at jeg ikke har mer medynk med sauene enn med andre dyr vi trøkker i trynet. Lurer på om jeg ikke sågar var slem nok til å spøke overfor ungene med at vi spiste Sauen Shaun. :o
Nei, jeg får ikke noe mer medlidenhet med sau, enn med andre dyr som skal bli mat.
Fulle dyretransporter der dyrene utsettes for stress er jo ikke bra, men jeg kan ikke se at det er verre for sau enn for andre dyr.
Jeg får inntrykk av at du har medlidenhet med lam fordi de er søte? Har du like stor medlidenhet med styggere dyr?
Hvis du har sånn kvaler får du jobbe for dyrevelferd da, og være villig til å betale for kjøtt fra produsenter som driver etisk. Sånn sett er nok sauer noen av de dyra som har det best.
Nei.
Dyr transporteres dessuten mer enn kun til slakting, de avles gjerne for å tåle en del... og jeg liker god mat. Jeg kjøper dog norskprodusert nettopp fordi dyrehold i mange andre land er atskillig tøffere enn her hjemme.
Nei.
Dyr er mat, sånn er det bare. Jeg har ett ønske om at de skal behandles humant, og gjerne være løse på beite mest mulig. Utover det bruker jeg lite tid på å dvele over dette.
Og til TS,ta deg en tur innom nærmeste gård, vær med å lesse opp transporten og bli med dyra inn. Bildet du har laget deg i hodet stemmer ikke med virkeligheten og hadde hatt godt av en realtitets orientering.
Floksa, bonde som støtt og stadig gråter når dyrebilen reiser, men jeg vet i allefall at det dreier seg om følelser inni MITT hode, ikke kua sitt ;)
Ingen problemer. Jeg jobber med dyr, mest med gris, men har god kjennskap til ku og sau også. Har ingen problemer med å levere gris til slakt, det har ofte vært jeg som tar leveringa. Det er mat. Så lenge de blir behandlet godt mens de lever, og de blir tatt hensyn til under transport tenker jeg ikke på det engang. Bøndene er som regel overlykkelige over å levere dyr til slakt.;)
Nå er det en gang sånn at vi er rovdyr, sånn er bare naturen. Så nei, tenker ikke særlig på de stakkars dyra, men håper jo de blir slaktet på en human måte.
Jeg spiser ikke kjøtt.
Ikke på grunn av medlidenhet med dyr,
men jeg synes det er greit å vite at ingen må både leve og dø for at jeg skal bli mett.
Jeg er sikkert litt gammeldags i hodet som tenker at det er "koselig" med dyr som blir til fordi de er fine og nyttige mens de lever, og så kan man benytte anledningen og spise dem etterhvert.
I motsetning til masseproduksjon hvor alle blir til med ett formål: Mest mulig mat på minst mulig plass.
Men.. er jeg naiv når jeg tror at Norge er et bra land i forhold til dette?
Jeg blir forresten litt oppgitt når man først klager over hvor fælt det er å spise nusselige små lam og så sier at man ikke kan bli veggis fordi man ikke greier å spise riktig. Du kan ikke få i pose og sekk. Om du ikke greier å få i deg nok proteiner som veggis, så er det din egen feil.
:humre: Jeg vil ikke si at det er en spesielt gammeldags tanke, det er faktisk en relativt nymotens idé. Folk var ikke gladere i dyra sine før, eller hadde dem mer for kosens skyld.
Nja...
Landbruket i Norge er i ferd med å industrialiseres ganske kraftig. Det er ikke noen hemmelighet at dyra betaler prisen for økt produktivitet og et massivt krav pm lavere matpriser ( :gaah: vi har Europas billigste mat :gaah:)
Men Norge er bra, vi er langt framme på dyrevelferd og den nye Dyrevelferdsloven er en milepæl i så måte!
Jeg synes ikke det er spesielt stas med slakting av dyr, det er en soft spot. Jeg er aldri med å leverer dyr til slakt her hjemme, jeg er egentlig aldri med dyra på noe som helst. Bortsett fra de vi har for kosens skyld.
Skulle jeg gått i grisehuset ville nok sørgelig få dyr ha blitt levert gitt.
Jeg er absolutt klar over min egen dobbeltmoral i dette siden jeg jo spiser kjøtt, har ikke helt klart for meg hvorfor jeg er skrudd sammen på denne måten.
Jeg VET at de ikke bryr seg ;)
Et tips til de som tenker mye på dette er å ta seg en tur å SE transporten og slakteriet. Og se med egene øyne at dette funker.
Tja, så vidt jeg kan se så har Mani også kjennskap til dyr slik du har, og jeg tror ikke du har mer peil på dyras indre liv enn andre. Jeg syns ikke det er urimelig å gå ut i fra at dyr blir stressa at å kjøres hit og dit.
Selvfølgelig opplever de stress, men det utelukket negativt?
Svært mange hester opplever stress i forbinnelse med konkuranser, men de færreste omtaler det som noe negativt?
Hverken transport eller oppstalling er spesielt trang altså.
"man" har realtivt god koll på dyras reaksjonsmønster og adferd og dette er svært godt ivaretatt både under transport og slakting. Det er god butikk å ta hensyn til dyras følelser og de er ikke hemmelige eller uoppdaget grunn altså. Man vet mye om hvordan og hvorfor dyr reagerer som de gjør.
Det dreier seg altså ikke om hva jeg kan eller tror, men om hva man har forsket fram.
Det er bare å google stress og slaktedyr så ser du fort at negativt stress gir dårlig matkvalitet, og med det dårlig butikk.
Svært lite av det som gjøres på transport og på slakteriene gjøres tilfeldig.
Alt fra antall dyr pr m2, til rekkefølge, kjønnsfordeling på bilen, drivganger, farger osv. Alt gjøres for å tjene penger og dyr som er rolige er gode penger.
Har overhodet ikke noe i mot dette nei. Dyr er mat, og så lenge de behandles bra mens de lever, så er det helt greit.
Jeg tror heller ikke at dyrene lider noen stor nød, hverken på vei til, eller på slakteriet. Selvfølgelig er det litt stress for dem i bilen, vil jeg tro, men ikke verre enn at de takler det.
Det jeg er mest bekymret for når det gjelder transporten, er om bilen skulle komme ut for en ulykke. Da får jeg stor medfølelse for dyrene. Ser på adressa.no nå at en dyretransport har veltet i Nord-Trøndelag, og jeg håper for all del at det ikke var dyr ombord.
Floksa, eller andre som kanskje vet: Vi ønsker jo alle at dyr skal leve et godt liv, og vi reagerer kraftig når vi hører om tilfeller hvor dette ikke skjer, fordi vi synes synd på dyrene. Men om man ser på det levende dyret som mat; har levevillkårene betydning for hvordan kvaliteten på kjøttet blir?
Hmm? Har ikke sagt det. jeg klager ikke over at jeg spiser nusselige små lam. Og jeg strever ikke etter å bli vegetarianer heller.
Bare at jeg IKKE liker lange dyretransporter og store masse-slakteri.
Og jo: jeg har opplevd flere ganger at sauene står utenfor gårdsbygningen og skriker etter lammene sine, og lammen skriker like hjerteskjernedes inne! Tom en sau som hoppet over gjerdet engang da dyretransportbilen kom, og ville vere med lammet sitt..! (Det endte dog med at sauen fikk leve videre, lammet også....)
Når det er sagt så finst det dyr (søyer i dette tilfellet) som ikke bryr seg noe om at avkommet, forsvinner...Mens andre går og skriker 1 dag eller 2 før det stilner.... Det samme gjelder jo lammene, der man av og til leverer moren med dyretransporten... Dem skriker jo etter moren noen dager, før det blir stilt...Så at sauer er dumme og følelseløse dyr, er slettes ikke sant!
Jeg er av den oppfatning at dyrene lider under en dyretransport iallefall når den kan vare i opptil 8 timer! Og hva som av og til kan hende etterpå har jo media vist mange eksempel på mang en gang, - det gjelder liksågodt storfe... Heldigvis sjeldent i Norge ( håper jeg!).
Jeg er for lokale slakteri / gårdsslakteri, og jeg tenker at det er til det beste for dyrene! Ikke disse store masse-slakterien der alt går på samlebånd... og på å tene penger!
Hvorfor går du ut fra at dette er bedre? Med mange små slakterier blir det jo nesten umulig å følge opp hvordan de faktisk driver. Jeg tror større enheter gir mer profesjonelle internrutiner og bedre kontrollmuligheter for myndighetene. Det er en grunn til at det ikke er lov å drive med hjemmeslakting for hvem som helst lenger.
Jeg tror nok dessuten at det er like viktig for et gårdsslakteri å tjene penger som for et større slakteri. Dette er levebrødet til folk, ikke en hobby de driver med for at du skal kunne ha god samvittighet når du spiser fårikålen din.
OK, hvis det var du prøvde å få fram i hovedinnlegget ditt så foreslår jeg en litt annen approach. Det lønner seg nemlig å ha både overskrift og innhold som beskever det du vil snakke om,i ditt tilfelle tydeligvis dårlig dyretransport og ulempene ved store slakterier. Det er ikke så lett å skjønne når du linker det spesielt opp mot fårikålsesong og dyr som breker etter barna sine, spedd på med masse gråtesmileyer.
Tenker ikke på tilfeldige gårdslakteri, men profesjonelle gårdslakteri. Det er bedre fordi man slipper lange dyretransporter bla, og det blir ikke samme samlebåndopplegget...
Og glitter: Hvordan skal jeg vite hvordan diskusjonen utartet seg videre her inne? Det er det ingen som kan ane :humre: Jeg skrev det jeg tenkte der og da, ikke noe annet...Lurte på om det var andre som brydde seg om det...Og noen gjør det, mens andre gir blaffen.
At jeg nå nevner dyretransport og slaktingen, er vel bare et ledd videre...
Er det transport, slakting eller tilknytting du egentlig vil diskutere?
Har du samme mening om all dyreavl?
Kjærledyrunger tas også bort fra mora, med det stresset det innebærer.
Selvfølgelig bryr dyremora seg om avkommet (i langt større grad enn motsatt, som oftest) og det finnes mange grep som kan gjøres for å gjøre avvenningen minst mulig traumatisk. Men at det finnes noen generell betalingsvilje for å kjøpe kjøtt fra dyr som har hatt en myk avvenning :hehehe: vel, det vil jeg se først....
Å drive med produksjonsdyr er ikke noen hobby eller noe man gjør for å være snill. Det er et yrke og en næringsvei!
Nei, den betalingsviljen er det nok sikkert dårlig med Floksa.
Og for noen er produksjonsdyr både en hobby, yrke og næringsvei :nemlig: Og mange bønder er ikke altid like glade for å levere dyrene sine. Både pga det langvarige stresset som dyrene må gjennomgå før dem ender som mat, og pga at mange har så ufattelig lang transport framfor seg. Derfor ville dem helt sikkert foretrukket små lokale slakteri istede.
Så kommer vel nå sprørsmålet om hvorfor dem da driver med dyr? Men hva annet kan en bonde gjøre på bondelandet for å overleve...?
Når det gjelder kjæledyr, så gjør man vel ofte avvenningen minst mulig traumatisk vil jeg tro?
Enig.
Og nei dem vet neppe at dem skal dø, men dem blir stresset på slaktebilen...Og kjenner på frykten når dem lukter blod fra andre før slaktingen.. ( Det er bare å ta seg entur på slaktehuset så kan man se selv)
Ja jeg tenker mye på hvordan vi mennesker behandler dyr, både i og utenfor fårikålsesongen. (Og jeg lever forøvrig helt greit med å tenke på dyrevelferd uten og føle et behov for å være vegetarianer).
Dyr reagerer jo generelt sett veldig sterkt på lukt (i forhold til mennesker). Og det at byttedyr reagerer negativt på blodlukt, mens rovdyr reagerer positivt trodde jeg var helt opplest og vedtatt. Men det er klart at dyr kan trenes til å reagere anderledes.
Når det er sagt, så synes jeg du overdriver voldsomt i denne diskusjonen Veravera. Folk er forskjellige, men på meg virker argumentasjonen din faktisk stikk motsatt av hva jeg regner med du vil oppnå. Jeg synes den blir så overdrevet at jeg begynner å avfeie alle argumentene.
Det er ikke meg du spør, men jeg svarer likevel, jeg. :raus: Ja, jeg har vært på stort industrielt slakteri og jeg har vært med på hjemmeslakting (med profesjonell slakter). Dyrene var veldig mye mer stresset på siste enn på første, uten at jeg mener at erfaringsgrunnlaget mitt er stort nok til å si noe generelt. Utfallet var like uheldig for dyrene på begge steder, pussig nok.
Vilt er godt ja, men jeg kjenner jeg nærmest har større medfølelse med dyr som blir jaktet på, enn dyr som blir avlivet under mer ordnede former.
Jeg mener...en sau, eller husdyr generelt, blir fraktet og avlivet fort og greit, mens dyr som blir jaktet på blir først jaget av mennesker og i mange tilfeller hunder. Og så blir det skutt på tidvis langt hold, og man har slettes ingen garanti for at dyret dør på første forsøk. I verste fall så blir dyret gående skadeskutt på timesvis før jaktlaget greier å spore opp dyret igjen og gjøre slutt på lidelsene.
Jeg har ingenting i mot jakt heller, sånn alt i alt, men sånn ut fra dyrenes ve og vel de siste leveminuttene, så ser jeg forskjellen. (mulig jeg er litt farget av det faktum at jeg synes ville dyr er mye flottere enn ku, sau og gris også da...)
Jeg er helt for god dyretransport, og slakterier som gjør det mest mulig humant for dyra, men vi kan nok ikke unngå at de blir noe som helst redde i det hele tatt. Det kan man heller ikke unngå på et gårdslakteri.
For å være litt mer saklig i en rar diskusjon: Transport til slakteri kan være en utfordring i forhold til dyrevelferd, særlig når transport skal skje over store avstander. Jeg tror ikke altfor mange lokale slakterier er løsningen, men noe midt i mellom.
Hvis man virkelig har lyst til å bli opprørt, kan man lese litt om produksjon og transport av kylling. Forbrukere som vil ha å store, billige kyllingfileter er med på å lage slike systemer. Når det gjelder større dyr, er inntrykket mitt at kontrollen er bedre og regelverket strammere.
Kyllingene får ikke en gang møte moren sin. :hylgrine:
Ja, å være bonde og produsere mat bør være et kall og en national dugnad :rørt:
At noen også har det som hobby er irrelevant. Matproduksjon er en næringsvei og man er avhengig av holde kostnadene lavere enn inntektene.
Embs; jeg har da motsatt erfaring. At dyrene var mye mindre stresset på gårsdslakteriet. Men alt har vel med settingen å gjøre sant? Dersom dyrene står i en binge og det slaktes rett utenfor den, så selvf. blir dem like stresse der!
For plante-etende dyr er ikke lukten av blod, noen god lukt... Det er vel logisk? Heller en lukt som skremmer.. (dyrene blir oppkavet, urolige, feks. fnyser/blåser i nesen, tramper med foten , ruller med øynene bakover..enkelte kan også nesten skumme rundt munnen. Det er tegn på redsel ja). I en stresset situasjon vil lukten av blod dermed gjøre dyrene enda mer redde. Og jada, det finst ganske sikkert dyr som ikke bryr seg om det, akkurat som hos mennesker..
Nei, det er ikke logisk. Planteetere er bla. ikke redde for kalvingsbussuer.
Det er ingen logisk grunn til at en planteeter er redd lukten av blod. Lukten av løve derimot......
Kalvingsbussuer? Mener du blodet som kommer under kalvingen? er jo noe annet... Iblandet mange andre lukter og lyder/følelser. Jeg har alltid hørt ( av andre), og også sett, at blodlukten påvirker slaktedyrene enda mer negativt.
Og lukten av løve?tror ikke dem er mer redde for den enn lukten av et helt annet ukjent dyr. I såfall er dem "opplærte"/har instinkt som gir beskjed om å vere redde for akkurat den.
Tja, hørt og sett kan vel vere godt nok av og til også vil jeg tro. Men vil du eller noen andre vise til noe forskningsresultat om akkurat dette så gjerne: :værsågod: fritt fram.
Det er langt mer logisk at et byttedyr har en instinktiv frykt for lukten av løve/rovdyr, enn at de skal ha en instinktiv frykt for lukten av blod. Hvilken nytte har et byttedyr av å frykte lukten av blod?
Jeg mener at dette med blodlukt er en myte. Hadde dyr vært så redd for lukten av blod, ville hele konseptet med slakterier vært ubrukelige, fordi det ville vært umulig å håndere flokker med livredde dyr på mange hundre kilo.
Dyr lukter menneskers adrenalin på mange, mange meter. Adrenalin er ingen god lukt for et byttedyr.
Men dette er mine meninger, altså ikke noe jeg bygger på forskning. Derimot skulle det vært intressant å sett forskning som viser at byttedyr har en instingtiv frykt for blodlukt.
Så vidt jeg skjønner skjer det en del forskning på nettopp slakting, siden det er av interesse for alle (fra bonde til forbruker) at dyrene opplever minst mulig stress også rett før avliving. Derfor brukes det for eksempel gass for å bedøve dyrene: www.forskning.no/artikler/2006/mars/1141721530.4
Dette vil jeg tro kan være vanskelig å få til på en god måte i gårdsslakterier, siden det krever større investeringer.
Jeg vet ikke om noen har forsket på om husdyr reagerer på andre dyrs blod, men jeg tipper at dette går inn som ett moment i "stressforskningen".
Kommer an på om du regner forskningsrådet som en ok kilde eller ikke. :humre:
Jeg har alltid trodd at byttedyr ble redd for blodlukt, og jeg synes det er logisk også. Jeg tenker at hvis du er vill sau, så bør du for guds skyld holde deg unna kadaver (som trekker til seg rovdyr). Men da har jeg lært noe nytt i dag også.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
-Trevor-R.jpg)
.jpg)
