Jeg har nettopp blitt oppmerksom på at jeg har brukt et ord som ikke finnes. :dåne: I fjorårets julebrev (i limerickform, selvfølgelig) skrev jeg at mannen survet over at vi bodde trangt (skjønt jeg brukte substantivformen surving). Min kollega min fortalte nå at hun aldri hadde hørt det ordet før. Hun hadde spurt sin mor, som kunne fortelle at det var sånt de sa på landet. ( :snurt: ) I morges hadde kollegaen hørt ordet brukt av en barnehageassistent fra Brumunddal, så bondeteorien ble styrket. Selvsikkert slo jeg opp ordet i Bokmålsordboka på nett, men det står ikke der! :what: Ikke i Tanum heller. :skuffet:
Kjenner du til ordet, og bruker du det? Oppgi gjerne dialektbakgrunn.
Jeg kjenner det, og bruker det. Hvor det har klart å snike seg inn i mitt ordforråd, vet jeg ikke - jeg har bodd mange steder i landet. Men jeg mistenker at det kommer fra Trøndelag, type Nord.
Ja, jeg kjenner til det og jeg bruker det av og til. Jeg har en fullstendig ikke-dialekt som er en blanding av mye rart. Surve-uttrykket tror jeg at jeg plukket opp sørpå (som i sørvestlandet)? For jeg vet med sikkerhet at det ikke var i vokabularet mitt da jeg bodde her oppe før jeg fikk barn.
Det er ikke bare meg! :lettet: Jeg mener at det var et helt vanlig ord der jeg vokste opp, i en nordøstlig nabokommune til Oslo. Det kunne imidlertid også tenkes at det var en arv fra min hedmarksmor. (Og ja, det er praktisk talt synonymt med sutring.)
Trur ikkje eg har høyrt det (svarte "annet"), men eg oppfatta det som ein variant av "sutring" eller noko slikt, og ville nok ha forstått kva som var meint.
Jeg hadde aldri vært borti ordet før jeg begynte å frekventere nettforum. Er fra Nordland, vi sier sutre. Stemte ut fra situasjonen F.F. (før forum), at jeg aldri har hørt det.
Kjenner til ordet, men bruker det ikke. Hørte det ikke i barndom i Oslo og omegn, jeg tror ikke jeg har hørt det før i voksen alder og da egentlig bare på forum. Jeg har tenkt at det er et trøndersk eller nordnorsk utrykk for sutring.
Ja har hørt det. Bruker det ikke selv. Har forstått det som en "mildversjon" av sutre. Er fra Nordland, og tror jeg hørte det her på forum først, men tror faktisk også min mor har brukt det, selv om det for meg ikke var et kjent uttrykk.
Jeg stemte feil. Jeg er ikke usikker, jeg har hørt det men bruker det ikke. Har aldri hørt det live, bare lest det på forum.
Sutre sier vi i min dialekt, men det er veldig negativt ladet, så jeg prøver å ikke bruke det ofte.
Edit: Jeg har altså tolket surve til å bety sutre, men det kan hende det ikke er helt det samme?
Min bruk av ordet kan umulig skrive seg nordfra, i alle fall. :niks: Jeg er ellers enig i at det kanskje er litt mildere enn sutre. Det brukes gjerne om barn som smågnåler.
Jeg er fra Oslo øst. Men det er godt mulig jeg har plukket det opp fra mine venner fra landet. :dåne: Jeg påvirkes av alle dialekter jeg hører. Jeg kan finne på å si "mokk" til smokk når jeg snakker med guttungen, og det er ikke med vilje. :gal:
Jeg hadde inntrykk av at det var opplandsdialekt da jeg begynte å bruke det, og etter svarene her å dømme, kan det jo se ut til at det er mye brukt i Hedmark/Opplandstraktene.
Jeg bruker surve om den småskrikingen de har for seg når de er trøtt, slitne etc like før de sovner. Jeg bruker det bare om barn. Sutre bruker jeg ellers, det dekker all smågnåling og uttrykk for misnøye.
Kjenner det og bruker det ofte.
Østlending nord for Oslo som bestemt mener at hun ikke har det fra svigerfamilien som da i så fall vil styrke teoriene over her
Jeg snakker trønderdialekt ispedd ord fra vestlandet, og bruker surve. Men for meg er det ikke helt synonymt med å sutre. Sutring er mer på spesifikke ting, altså at man sutrer over noe konkret. Surving er mer generelt, typisk baby som småsurver hele dagen, eller sønnen min surver over alt og ingenting når han er sliten.
Enig med Esme i at surve og sutre er ikke det samme. Surve er en mellomting mellom sutre og klage og peker mer på en sinnstilstand enn å sutre over noe bestemt.
Jeg bruker det av og til, men er ikke sikker på hvor det kommer fra. Antakelig helsestasjonen eller lignende, for jeg bruker det bare om barn som er småsutrete og slitne.
Jeg bruker det ikke, men kjenner til det. Det er å sutre, sant?
Jeg er fra en middels stor by på østlandet, og har hørt det først fra ei venninne fra Asker (landet).
Åja, det hadde jeg glemt, men surke/surkat/surking brukte begge foreldrene mine og bestemora mi og i stedet for sutre/sutrete/sutring. Alle fra Vesterålen. Tror mamma bruker sutre nå; hun har ikke bodd i Vesterålen på over 40 år.
Elinblu og jeg pleier å være samkjørte i disse dialektkrumspringene våre. :knegg:
Jeg har hørt det, ofte og mye, men bruker det ikke selv.
Mannen hadde aldri hørt det før.
Vi er begge fra Finnmark, men jeg har bodd 7 år på indre østland i min ungdom.
Jeg bruker surving om babyer, Lillesøster surver feks ofte litt før hun sovner. Sutring bruker jeg om litt større barn, og er mye mer irriterende for mine ører.
Jeg har hørt ordet og bruker det mye. Jeg er oppvokst et par mil unna Oslo sentrum, og mener at jeg hørte ordet da jeg bodde hjemme. Nå bor jeg nord på Østlandet, og bruker ordet flittig.
Jeg bruker det, men ikke om voksne menneskers sutring/klaging. Jeg bruker det om småbarns eller egentlig babyers sutrelyder når de er overtrøtte og ikke helt finner roen, men ikke akkurat gråter og klager heller. Veldig spesifikt altså.