Zulu sa for 14år siden:

Esme sa for 14år siden:

Du har ikke noe særlig trua på at folk får med seg ting første gangen de leser? :knegg:

Zulu sa for 14år siden:

Esme sa for 14år siden:

:knegg:

mkj sa for 14år siden:

Jeg synes også Katta har et godt poeng. Men det gir en ikke lov til å kjøpe barn altså. Da må det ordnes på skikkelig vis, og heller innlemmes i loven.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Definitivt. Jeg tror ikke jeg hadde hatt de samme betenkelighetene dersom dette var en lovlig ting å gjøre og ikke eksperimentering med unger. Men foreløpig så er det jo det. Og det går ikke an å trekke "noen må gå foran" heller. Dette er unger - de skal ikke brukes som juridiske snøbrøyter.

Stompa sa for 14år siden:

Jeg mener at jeg leste da saken dukket opp første gang at Volden står som mor på fødselsattesten, og at planen egentlig var å si på ambassaden at hun hadde født barna, for det er visst ganske vanlig og hun hadde sannsynligvis fått pass til dem uten store problemer. Men så ville hun ikke lyve og valgte å si sannheten (vel, ikke hele da, viser det seg jo nå) fordi hun trodde det kom til å bra. Har prøvd å finne tilbake til en av de tidlige artiklene der jeg leste dette, men uten hell, så det kan hende jeg husker helt feil.

Esme sa for 14år siden:

Om hun hadde blitt kjent med barna under ferie og tatt dem til seg: Det hadde da ikke forandret noe i forhold til om hun kunne ta dem med seg til Norge og bli godkjent juridisk som forelder her i Norge?

shute sa for 14år siden:

I India er det jo innlemmet i loven, og fullt lovlig å "kjøpe barn" på det viset Volden har gjort.

Saken illustrerer definitivt et behov for internasjonale retningslinjer rundt dette med surrogati, statsborgerskap etc.

Katta sa for 14år siden:

Nei, man kan ikke ha det sånn. Likevel er dette etisk vanskelig farvann siden det eneste som skiller det hun har gjort fra de som faktisk får det godkjent en biologisk link i form av mannlig DNA. (gitt at vi nå ser bort fra den dusteoppførselen det er å ikke ta hensyn til gjeldende lovgivning når man velger hvordan man skal handle).

Milfrid sa for 14år siden:

Jeg mener det hun har gjort burde være ulovlig. På grunn av det jeg har uthevet i innlegget ditt - at det nærmer seg veldig handel med barn og adopsjon under bordet mot betaling.

Om datteren min var en enslig med Turners og barneønske, så tror jeg rett og slett at jeg ville foreslått at hun gikk for alternative måter å ha barn på - som å være fostermor. Det er ingen menneskerett å få barn, koste hva det koste vil.

Men altså, jeg har ikke de aller største kvalene med at en søster eller god venninne velger å føde et barn for sin gode venninne/kompis, uavhengig av om disse er enslige eller del av et par. Det folk gjør ut av det gode i sitt hjerte er en ting. Men når det blir satt i system og blir en industri ut av det, da sliter jeg mer enn litt.

Men nei, jeg synes verken det er enkelt eller sort/hvitt eller noe som helst annet enn forferdelig komplisert og litt av et minefelt mht såre følelser og det hele. Og hva jeg hadde gjort om jeg var den som stod der uten mulighet til å kunne føde egne barn og heller ikke med adopsjon som et alternativt er det jo jammen ikke godt å vite før man faktisk står i situasjonen selv. Hvor desperat kan man bli, liksom? :vetikke:

Men man må sette grensen et sted, og jeg synes det er viktig og riktig å sette den før barn blir en handelsvare. Hvor man kan bestemme seg for at man ikke ønsker å føde et barn selv, og så heller får noen til å gjøre det for en. Som ytterste konsekvens kan jo surrogati føre til at man får "rugemaskiner" som føder barn for dem som ikke har tid til å gjøre det selv (eller ikke ønsker å bruke kroppen sin på det). Hvis man da ikke skal få et tilsvarende system som for adopsjon - men da er det jo igjen flere som vil ramle utenfor det systemet, iom at jeg vil anta at en del av dem som velger surrogati, er mennesker som ikke blir godkjent for adopsjon (sykdom, alder, ekteskapslengde osv, osv).

Æsj. Vanskelig. :nemlig:

Men for meg så er det ganske viktig å tenke på barnet, som også skal leve med måten de ble til på.

Lille meg sa for 14år siden:

Så et barn som blir til fordi en mor/en far/et par ønsker seg barn så utrolig mye at de er villig til å betale noen for å få dette barnet - det barnet skal være traumatisert av måten det ble til på? Mer enn et barn som blir adoptert (og hvor det genetiske opphavet følgelig enten ikke ønsker eller ikke kan ta seg av barnet) og hvor foreldrene har hatt ganske store utgifter underveis?

Slettet bruker sa for 14år siden:

Men altså - om en kvinne har Turners så kan hun da få adoptere som andre? Eller ha "vanlig" surrogat med mannens sæd?

Katta sa for 14år siden:

Joda, gitt at hun har mann.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Om man ikke har en mann så kan man jo søke å adoptere likevel.

Lille meg sa for 14år siden:

Men er det i det hele tatt mulig å adoptere - altså i praksis, ikke i teorien - som enslig? Den tiden man må vente har jo blitt helt sinnssyk lang. 4-5 år er visst slett ikke uvanlig etter hva jeg forstår? Og det er for par. Er det noen land som adopterer bort til enslige?

Slettet bruker sa for 14år siden:

Men altså - et sted går vel grensen for når man rett og slett må innse at livet ikke ble slik at man fikk barn?

Om man nå mangler livmor, eggledere samt mann og ikke får tildeling - ja, da var det sånn livet ble. Man får ikke alltid alt man vil. Jeg skjønner at det kan være ufattelig vondt, men sånn er det.

Katta sa for 14år siden:

Men det får man ikke. Ikke fordi man ikke får, men fordi landene som adopterer bort barn ikke prioriterer enslige når de kan velge par. Stort sett. Altså kan hun fint havne i den situasjonen som hun i india var i før hun valgte å gå til ekstreme skritt for å få barn. Og kanskje er dette noe vi må godta, at det er noen som ikke har muligheter til å få barn uansett metode. Men det er noe med lovverket som bør moderniseres.

Mor er den som føder barnet.
Far er den som er gift med mor når barnet blir født. Eller har erkjent farskap. Eller som er biologisk far vist ved DNA-test.

Dette gjør at en enslig far kan levere sæd og kjøpt egg til en surrogatmor, betale henne en sum penger og ta med seg et barn hjem. En kvinne kan ikke gjøre det samme, hun kan aldri bli mor når hun ikke har født barnet uansett biolgisk slektskap. Med mindre hun har linken via barnets far som gjør at hun kan stebarnsadoptere sitt eget biologiske avkom. Dette blir feil i mine øyne. Det jeg er usikker på, er hvor grensa bør gå. Det er godt mulig det bør være en regel som sier ENTEN biologisk slektskap ELLER godkjenning via adopsjonslovgivningen. Og så må surrogati reguleres i tillegg.

Katta sa for 14år siden:

Nå er jeg djevelens advokat her. Men nøyaktig den argumentasjonen hørte man i forhold til ivf for ikke så veldig mange år siden. "Å få barn er ingen menneskerett". "Jeg skjønner det er kjipt, men av og til må man godta at livet ikke ble helt slik man tenkte, man bør heller jobbe med å finne gode sider ved det å være barnløs". Idag er det vel ikke mange som mener ivf burde være forbudt. Det er diskusjon rundt hvor mye staten skal finansiere av det, men det er ingen som ikke vil tilby det som behandling. Sæddonasjon har vært stuerent i mange år, eggdonasjon begynner å nærme seg samme status. Og surrogatmødre har fått økt oppmerksomhet. Jeg synes ikke det er helt innlysende nøyaktig hvor man skal sette grensa.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Jeg tenker at dersom man skal få kjøpe et barn så bør igrunnen alle vilkår for adopsjon være oppfylt. De vilkårene er der jo for å ivareta barns sikkerhet. Og joda - det er ingen slike vilkår når man får biologiske barn. Men skal man nå først produsere mennesker for penger så må man nesten prøve å gjøre etikken best mulig. Jeg ser bare for meg barnepornoindustrien den dagen man kan kjøpe barn på nett.

Milfrid sa for 14år siden:

Sa jeg det?

Det som er tilfeller er at man ikke vet hvilke barn som regagerer hvordan på ting. Noen barn synes det er fullstendig uproblematisk å være adoptert, andre reagerer med ekstensielle kriser i større eller mindre grad, sånn vil det være for barn som blir til via ulike varianter av surrogati også. Siden disse tankene man kan gjøre seg om hvordan og hvorfor og hvorfor ikke osv kan være ganske smertefulle for dem som går gjennom det så tenker jeg som så at man bør gjøre de ukjente faktorene færrest mulig.

Adopsjon er en nødvendighet for barnet, barnet er allerede født og trenger nye foreldre for å komme seg gjennom livet. Ved surrogati lager man et nytt barn for foreldre som trenger barn. Jada, det er jo akkurat det man gjør når man får barn på den vanlige måten også, jeg er klar over det. ;) Men jeg synes likevel det er en signifikant forskjell.

Men altså, jeg er sterkt preget av å ha en datter som er veldig opptatt av hvor hun kommer fra, fra hvem og hvorfor og alle disse spørsmålene som er vanskelige for en liten jente.